Hopp til hovedinnhold
Tilsynsrapport

Rapport etter tilsyn med Evje legekontor. Rusmiddeltesting av omsorgspersoner med barneverntjenesten som rekvirent 2021

Statsforvalteren i Agder

Statsforvalteren i Agder har i 2021 gjennomført tilsyn med flere fastlegekontor og barneverntjenester i Agder som dreier seg om rusmiddeltesting i regi av barneverntjenesten.

Tilsynene er et samarbeid mellom helse- og sosialavdelingen og utdanning- og barnevernsavdelingen hos Statsforvalteren i Agder. De er en del av årets planlagte tilsyn initiert av Statsforvalteren.

Evje legekontor er ett av legekontorene vi fulgte opp tilsynsmessig i regionen til Midt-Agder Barneverntjeneste. Vi undersøkte om legekontoret sikrer at rusmiddeltesting blir utført på en forsvarlig og omsorgsfull måte, med særlig fokus på samhandlingen mellom legekontoret og barneverntjenesten. Videre har vi undersøkt om legekontoret sikrer god styring oppimot tilsynstemaet.

Statsforvalterens konklusjon

Evje legekontor sikrer at rusmiddeltesting ved urinprøvetaking skjer på en tilstrekkelig omsorgsfull måte overfor prøvegiver.

Tilsynet har imidlertid avdekket brudd på helselovgivningens krav til forsvarlig gjennomføring, samhandling med barneverntjenesten og internkontroll.

Bakgrunn

Tilsynets tema

Statsforvalteren i Agder har gjennom klagesaker og henvendelser fra privatpersoner fått kjennskap til at gjennomføring og oppfølging av rusmiddeltesting ved urinprøvetaking av barn/unge og omsorgspersoner i flere tilfeller ikke har vært i tråd med god praksis i våre kommuner. Tilsynslaget har også egne erfaringer med dette som tidligere fastlege og sosionom i kommunal rus- og psykisk helsetjeneste.

Statsforvalteren har derfor i 2021 gjennomført et risikobasert tilsyn med barneverntjenester og fastlegekontorer som rekvirerer og gjennomfører slik rusmiddeltesting av personer som er under oppfølging av barnevernstjenesten. Disse personene er sårbare unge og voksne som også ofte har omsorgsansvar for barn i sårbare situasjoner.

Rusmiddeltesting ved bruk av urinprøver er en vanlig oppgave ved ethvert fastlegekontor. Av og til rekvirerer fastlegene selv slike prøver som ledd i en behandlingsoppfølging, mens andre ganger er det eksterne rekvirenter som anmoder fastlegen om å bistå med prøvetaking. Foruten barneverntjenestene, rekvirerer også sykehus (f. eks legemiddelassistert rehabilitering), kriminalomsorgen og kommunale oppfølgingstjenester slik rusmiddeltesting. Når andre aktører rekvirerer rusmiddeltesting, har fastlegene en rolle som sakkyndig ettersom den aktuelle prøvegiver står på fastlegens pasientliste.

Det knytter seg mange rettslige, etiske, faglige og økonomiske problemstillinger til rusmiddeltesting ved urinprøvetaking. Slik testing er et særlig inngripende tiltak og det er viktig at gjennomføringen har trygge rammer og fyller lovpålagte krav. Det stilles flere krav til gjennomføringen, herunder krav til:

  • vilkår for rusmiddeltesting/indikasjon 1
  • frivillig og informert samtykke 2
  • vedtak fra barneverntjenesten
  • praktisk gjennomføring, herunder samhandling med ulike tjenester og ivaretakelse av prøvegivers integritet og personvern, samt
  • utgiftsdekning.

Tilsynsmessig oppfølgingsmetode

Statsforvalteren har gjennomført tilsynene som systemrevisjoner. En systemrevisjon gjennomføres ved gjennomgang av dokumenter, intervjuer og andre undersøkelser, som eksempelvis befaring av lokaler/utstyr mv. Som regel gjennomfører statsforvalterne slike systemrevisjoner gjennom stedlig tilsyn. Disse tilsynene har vi imidlertid gjennomført ved gjennomgang av oversendt styringsdokumentasjon, plantegninger og prøvegiveres journaler. Dokumentasjonen er innhentet i flere omganger. Videre har vi intervjuet ledere av barneverntjenestene, ledere av legetjenestene i kommunen, fastleger, sykepleiere, helsesekretærer og prøvegivere over hhv. Microsoft Teams eller telefon. En slik gjennomføring er etter vår vurdering både mer tidseffektivt for de vi fører tilsyn med og oss selv. Dessuten har vi med dette unngått kjøring over lengre geografiske avstander og dermed bidratt til mer klimanøytrale tilsyn.

Vi hadde innledningsvis ønske om at tilsynene skulle omfatte rusmiddeltesting av både barn/unge samt omsorgspersoner. På tilsynstidspunktet viste det seg imidlertid at de aktuelle barna/ungdommene bodde i fosterhjem eller institusjon utenfor Agder og derfor gjennomfører rusmiddeltesting andre steder. Ettersom den lokale samhandlingen rundt rusmiddeltestingen er sentral i tilsynene våre har vi derfor kun vurdert rusmiddeltesting av omsorgspersoner i regi av barneverntjenesten. Rusmiddeltestingen skjedde både gjennom observert urinprøvetaking, samt blodprøvetaking for måling av alkoholmarkøren fosfatidyletanol (forkortet PEth).

Begrepsbruk i tilsynet

  • Rekvirent = den som beslutter hvorvidt vilkårene for å iverksette rusmiddeltesting er oppfylt/om det foreligger indikasjon, i vårt tilsyn er det barneverntjenestene som er rekvirent
  • Prøvegiver = personen som det tas prøver av, i vårt tilsyn omsorgspersoner
  • Prøvetaker = virksomheten som er ansvarlig for selve prøvetakingen.

Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren har med hjemmel i helsetilsynsloven § 4 myndighet til å føre tilsyn med et fastlegekontor, uavhengig av om det er kommunalt drevet eller drevet av selvstendig næringsdrivende fastleger med kommunal driftsavtale. Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser.

Vi gir her en oversikt over lovkravene som ble lagt til grunn i tilsynet: forsvarlighet, samhandling, ressursbruk og styring.

Forsvarlig og omsorgsfull hjelp

Kommunen har ansvar for at alle personer som oppholder seg i kommunen tilbys nødvendige allmennlegetjenester, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 jf. § 3-2 første ledd nr. 4. Ansvaret er presisert og utdypet i forskrift om fastlegeordning i kommunen (fastlegeforskriften).

Det er et grunnleggende krav at tjenestene som gis av helse- og omsorgstjenesten er faglig forsvarlig. Kommunens ansvar for forsvarlige tjenester fremgår av helse og omsorgstjenesteloven § 4-1 jf. § 3-1.

Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter loven her skal være forsvarlige. Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at:
a) den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud,
b) den enkelte pasient eller bruker gis et verdig tjenestetilbud,
c) helse- og omsorgstjenesten og personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter og 
d) tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene 

Når det gjelder kvalitet i den kommunale allmennlegetjenesten er dette presisert i fastlegeforskriften § 7 første ledd. Kommunen må sørge for at tjenester er tilrettelagt på en slik måte at det enkelte helsepersonell kan utføre sine oppgaver på forsvarlig måte, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 første ledd bokstav c og helsepersonelloven § 16. Kommunens ansvar gjelder uavhengig av om tjenesten ytes av ansatte leger eller det inngås avtale med selvstendig næringsdrivende leger om å yte tjenestene. Dette følger også av helse- og omsorgstjenesten § 3-1 femte ledd.

Helsepersonellets plikter fremgår av helsepersonelloven. Uavhengig av kommunens ansvar, har den enkelte lege et selvstendig ansvar for å gi faglig forsvarlig og omsorgsfull hjelp, jf. helsepersonelloven § 4, første og annet ledd:

Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig. 
Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. 

Kravet om at fastlegen skal drive sin virksomhet i tråd med lov, forskrift, oppdatert kunnskap og nasjonale faglige retningslinjer, er presisert i fastlegeforskriften § 16.

Det er flere såkalte normerende produkter som kan bidra til å gi kravene i helselovgivningen et innhold, eksempelvis faglige retningslinjer og veiledere. Anbefalinger i slike normerende produkter er ikke rettslig bindende, men retningsgivende og et uttrykk for hva som kan kalles god praksis.

Kjernen i forsvarlighetskravet er at det handles i samsvar med det som er faglig godt, og i noen situasjoner opp mot det som er optimalt. Det er rom for avvik fra «god praksis» og optimal behandling før en tjeneste anses som uforsvarlig. I dette tilsynet vurderer vi at følgende normerende produkter er særlig aktuelle i vår vurdering av forsvarlighet:

Kravene om samarbeid etter helselovgivningen

Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-4 inneholder en generell bestemmelse om kommunens plikt til samhandling og samarbeid. Denne innebærer en plikt til å legge til rette for samhandling mellom ulike deltjenester innad i kommune, eksempelvis den kommunale barneverntjenesten.

Det er i tillegg gitt en bestemmelse i fastlegeforskriften § 8 som pålegger kommunene et ansvar for å tilrettelegge for samarbeid mellom fastlegene og andre tjenesteytere, og sikre en hensiktsmessig og god integrering av fastlegeordningen i kommunens øvrige helse- og omsorgstjenestetilbud.

Fastlegenes krav til koordinering og samarbeid med andre relevante tjenesteytere om egne listeinnbyggere fremgår av fastlegeforskriften § 19.

Ressursbruk

Det følger av barnevernloven § 8-1 og ovennevnte rundskriv fra KMD at barneverntjenesten har det økonomiske ansvaret for hjelpetiltak, eksempelvis rusmiddeltesting. Av helsepersonelloven § 6 om ressursbruk fremgår det videre at:

Helsepersonell skal sørge for at helsehjelpen ikke påfører pasient, helseinstitusjon, trygden eller andre unødvendig tidstap eller utgift. 

Styring: kvalitetsforbedring og pasientsikkerhetsarbeid

Av helse- og omsorgstjenesteloven § 4-2 første ledd fremgår det at:

Enhver som yter helse- og omsorgstjeneste etter loven her skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet. 

Kravet til ledelse, organisering og styring er et viktig element for å tilby og yte forsvarlige tjenester. Kommunen har gjennom avtalelinjen også et ansvar for kvaliteten i fastlegekontor bestående av selvstendig næringsdrivende fastleger. Dernest har fastlegekontoret også selv et ansvar til å sørge for at kontoret leverer gode tjenester i tråd med allmenne standarder for god praksis og regulatoriske krav til internkontroll.

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse – og omsorgstjenesten kom i 2017 og gjelder både for kommunalt drevne fastlegekontorer og fastlegekontorer som driftes av selvstendig næringsdrivende fastleger. I forskriftens §§ 6- 9 beskrives pliktene til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestenes omfang og innhold er i tråd med lov og forskrift.

Forskriften er ytterligere utdypet i Veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse – og omsorgstjenesten.

Beskrivelse av faktagrunnlaget

Kort beskrivelse av kommunen, allmennlegetjenesten og barnevernstjenesten

Evje og Hornnes kommune ligger i indre Agder og har 3 619 innbyggere 3.

Legekontoret er organisert under Enheten Helse og familie som ledes av enhetsleder Sigmund Olav Syrtveit. Legekontoret ligger på Evjeheimen. Det er kommunen som eier og drifter legekontoret og fastlegene er kommunalt ansatt.

Kommunen har fire fastlegehjemler som alle har en listelengde på 1000 pasienter, samt LIS-1-lege. Ifølge oversikt på helsenorge.no er det en av fastlegehjemlene som per dags dato er ubesatt (vikar) og det er 632 ledige listeplasser ved Evje legekontor 4. Det er ansatt to sykepleiere og to helsesekretærer ved legekontoret, i til sammen 3,8 årsverk. Kommuneoverlegefunksjonen ivaretas gjennom et interkommunalt samarbeid med Bygland kommune.

Kommunens barnevernstjenester er en del av den interkommunale Midt-Agder barnevernstjeneste for kommunene Vennesla, Iveland, Evje og Hornnes og Åseral. Barnevernstjenestens vertskommune er Vennesla.

Fysisk utforming av legekontoret og gjennomføring av rusmiddeltesting

Legekontorets lokaler ble bygget om høsten 2020.

Prøvetakingstoalettet er lokalisert inne på et akuttrom, løsrevet fra laboratoriet og venterom. Det vil si at ingen på eksempelvis venterommet kan se at en pasient går inn på dette toalettet. Det er både et vindu og speil som sikrer overvåking av urinprøvetaking. Det er ingen luke fra prøvetakingstoalettet og rommet der helsesekretær/sykepleier står og observerer. Det betyr at når prøvegiver har avlevert prøven, så er de uten oppsyn et kort øyeblikk når helsesekretær/sykepleier går ut og får overlevert urinprøveglasset fra prøvegivers hånd.

Stikkprøvepasienten som vi intervjuet, hadde tatt rusmiddeltesting ved urinprøvetaking kun ved ett tilfelle. For det meste hadde hun tatt rusmiddeltesting ved blodprøvetaking. Da hun 5 avla urinprøve ved legekontoret skjedde dette på et toalett som lå unna venterommet, slik at ingen andre kunne forstå hva hennes ærend var. Hun beskrev ingen negativ erfaring rundt denne prøvetakingen.

Det foreligger en avtale om rusmiddelkontroll mellom barnevernstjenesten og kommunen. I denne avtalen står det også noe om hvordan prøvetakingen faktisk gjennomføres ved legekontoret, under  «Aktivitet /skildring» står dette:

Praktisk gjennomføring:

* Barnevern informerer Evje Legesenter når det er aktuelt å inngå ny avtale.
* Avtale arkiveres i pasientjournalen.
* Legekontoret sender ut SMS-varsel på prøvetakingstidspunkt til aktuell barn/ungdom/omsorgsperson.
* Urinprøven avlegges under tilsyn av ansatt ved legekontoret.
* Urinprøven testes på alle ulovlige rusmidler.
* Det føres journalnotater på hver enkelt misbrukers analyse.
* Dersom uteblivelse fra avtale, eller ved positivt prøveresultat, skal kommunen kontakte barnevernet umiddelbart.
Dette gjøres av hjelpepersonell på telefonnummer som er oppgitt på avtalen.
* Ved avslutning av avtale, skal samlet journalnotater sendes til lokal barnevernet.
MERK: Dette gjelder kun journalnotater rundt aktuelle urinprøver. Ikke komplett pasientjournal.

Økonomi:

Det er barnevernet som har ansvar for å betale for både urinprøve og de administrative kostnadene rundt dette.

Det er enten helsesekretæren eller sykepleieren som er ansvarlig for selve prøvetakingen. Kommunen skriver at de som er ansvarlige for gjennomføringen er helsepersonell som gjerne har «tema som rus og misbruksanalyser i grunnutdanningen sin». Det gis ikke noen form for strukturert opplæring i rusmiddeltesting ved urinprøvetaking. Sykepleieren vi intervjuet sa imidlertid at hun var med en annen ansatt første gangen hun skulle gjennomføre slik testing etter at hun var tilsatt.

Det er ingen faste kontrollrutiner utover at urinprøvetakingen blir observert. Sykepleieren vi intervjuet sa hun ikke hadde noen erfaring med forsøk på manipulasjon. Kommunen uttaler at de ikke har mottatt noen prøvetakingsinstruks fra analyselaboratoriet.

Samhandling med barnevernstjenesten

Det foreligger to samarbeidsavtaler mellom Midt-Agder barnevernstjeneste og Evje legekontor. Den ene er den vi har fått oversendt fra kommunen som heter «Avtalen rusmiddelkontroll – barnevern og kommune» (1). Den andre vi har fått oversendt fra Midt-Agder barnevernstjeneste heter: «Avtale om rusmiddelkontroll – barnevernstjenesten og Evje og Hornnes kommune» (2). Ingen av disse avtalene er daterte. Det er flere punkter som ikke korresponderer med hverandre i disse to avtalene, herunder:

  • I 1 står det at «Kontakten mellom barnevern og kommune går via henvisning til Evje legesenter fra barnevernet», mens det i 2 står at «samtykkeerklæringen sendes til legesentret som oppbevarer samtykket i deres journal»
  • I 1 står det at «Ved avslutning av avtale, skal samlet journalnotater sendes til lokal barnevernet», mens det i 2 står at «Barnevernstjenesten har selv ansvar for å innhente prøvesvar fra legesenteret i perioden som er omtalt i vedtaket».
  • I 1 står det at det skal «testes på alle ulovlige rusmidler» Mens det i 2 står at det «i samtykkeerklæringen skal oppføres hvilken type rustest som skal gjennomføres».

I intervjuet med enhetsleder kom det frem at ovennevnte diskrepanser blant annet skyldes «historie» med etablering av interkommunalt barnevern og etablering av kommunalt drevent legesenter. Han så et behov for en bedre harmonisering av rutinene.

Stikkprøvepasienten regnet med at prøvesvarene ble sendt til barneverntjenesten. Hun fikk ikke noe informasjon om prøvesvarene dersom hun ikke aktivt bad om dette fra legekontoret. I vår gjennomgang av denne pasientens journal, både fra legekontoret og barnevernstjenesten, fremgikk det noen få eksempler på at legekontoret hadde tatt kontakt med barnevernstjenesten for å orientere om at pasienten hadde møtt og/eller opplyst om prøveresultat. Sykepleieren vi intervjuet sa at hennes erfaring er at barnevernstjenesten etterspør prøveresultatene litt i «rykk og napp». De ringer og får muntlig overlevert prøveresultat fra de ansatte, hun er ikke kjent med at legene sender noe skriftlig til barnevernet om prøvesvar.

Av pasientjournal fremgår det at barnevernstjenesten med uregelmessige tidspunkt hadde ringt legekontoret og fikk opplyst hva prøvesvarene var. Vi fant ingen kopi av noen avtale/samtykkeerklæring i pasientjournalen, heller ikke samtykkeerklæringen som var underskrevet nylig. Dette ble også bekreftet gjennom oppslag i journalen under intervjuet med kommunen. Det forelå heller ingen dokumentasjon på noen skriftlig tilbakemelding fra legekontoret til barnevernstjenesten om prøveresultat. Det var også en perioder over flere måneder i 2018/2019 hvor pasienten ikke kom på legekontoret for å ta prøver uten at det ble opplyst noe om det til barnevernstjenesten. Fra mai 2020 fremgår det imidlertid at det er tatt regelmessig månedlige prøver.

Ressursbruk

I den skriftlige dokumentasjonen fremgår det at det er barnevernstjenesten som skal betale for utgifter. De vi intervjuet var kjent med at pasientene ikke skal ha utgifter knyttet til slik prøvetaking.

Stikkprøvepasienten bekreftet at hun ikke selv betalte noe på legesenteret når hun hadde tatt prøver etter avtale med barneverntjenesten.

Ingen av de vi intervjuet kjente til at også analyselaboratoriets utgifter skal dekkes av barneverntjenesten.

Styring

I intervjuene kom det frem at alle ansatte ved legekontoret har tilgang til Compilo, kommunens system hvor rutiner/prosedyrer ligger og avvik meldes. Enhetsleder opplyste om at legene generelt melder få avvik. Sykepleieren vi intervjuet kan ikke selv huske å ha meldt avvik.

På legekontoret er det personalmøte hver 14. dag som ledes av kontorleder (en av sykepleierne) og referatføres. På disse møtene kan uønskede hendelser eller forslag til kvalitetsforbedring tas opp.

Det er ukjent hvordan den interne rutinen om rusmiddeltesting er gjort kjent for legekontorets ansatte. Vi har heller ikke mottatt noen informasjon om hvordan det skal sikres at rutinen etterleves i praksis.

Det er ikke skrevet noen avvik i forbindelse med gjennomføring av rusmiddeltesting. Ingen av de vi intervjuet kjente til Prosedyrer for rusmiddeltesting (IS-2231) eller at analyselaboratoriet har egen prøvetakingsinstruks.

Statsforvalterens vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I det følgende vil vi vurdere faktagrunnlaget opp mot kravene til forsvarlighet, samhandling, ressursbruk og styring som følger av helselovgivningen, hver for seg presentert i spørsmålsform.

Sikrer Evje legekontor at rusmiddeltesting gjennomføres på en omsorgsfull og forsvarlig måte?

Evje legekontor har en fysisk utforming som sikrer prøvegivers anonymitet. Videre har legekontoret en fysisk utforming som sikrer prøvegivers integritet gjennom at den som observerer ikke står i samme rom/tett opptil prøvegiver, men i et tilstøtende rom med vindu mellom.

Statsforvalteren vurderer derfor at kommunen sikrer at rusmiddeltesting skjer på en omsorgsfull måte ved Evje legekontor, jf. krav om tilrettelegging som følger av helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 første ledd bokstav c og helsepersonelloven § 16.

Når det gjelder selve gjennomføringen ellers vurderer vi at det foreligger flere mangler som ikke sikrer en forsvarlig gjennomføring av rusmiddeltesting ved Evje legekontor.

Det er en svakhet at det ikke sikres at det er en kontinuerlig observasjon av prøvegiver/urinprøveglasset. Dette kunne blant annet ha vært sikret gjennom en luke, et vindu eller at annet personell observerer det øyeblikket prøvetaker går ut for å hente glasset. Selv om dette uobserverte øyeblikket dreier seg om et svært kort tidsrom, kan det være nok til at prøvegiver kan lykkes med å manipulere prøven. Det vil alltid være en mulighet for manipulasjon. Selv om prøvetaker aldri kan eliminere risikoen for dette helt, bør risikoen for dette minimeres så godt som mulig.

Prosedyrer som helsepersonell utfører sjelden og som i tillegg krever en nøyaktig fremgangsmåte for å sikre kvalitet, bør etter vår vurdering være nedfelt i en intern prosedyre/rutine som er lett tilgjengelig og godt kjent for de ansatte. Legekontoret bør også ha kjennskap til Prosedyrer for rusmiddeltesting (IS-2231) og innhente prøvetakingsinstruks fra analyselaboratoriet prøvene sendes til. Manglende kontrolltiltak som sjekk av prøvegivers identitet og måling av urinens temperatur er ikke i tråd med god praksis.

Statsforvalteren vurderer at Evje legekontor ikke har sikret at rusmiddeltesting skjer på en forsvarlig måte, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1, jf. helsepersonelloven § 4 og fastlegeforskriften § 16.

Sikrer Evje legekontor forsvarlig samhandling med barnevernstjenesten?

En god samhandling mellom barnevernstjenesten og legekontoret fordrer at tjenestene er kjent for hverandre og at det er mulig å oppnå kontakt med hverandre, eksempelvis gjennom digital kommunikasjon og/eller telefon.

Når barnevernstjenesten rekvirerer rusmiddeltesting, er det avgjørende at fastlegen som ansvarlig prøvetaker sikres nødvendig skriftlig informasjon. De to foreliggende avtalene fra tjenestene er ikke harmonisert med tanke på hvordan «bestillingen» fra barnevernstjenesten skal foregå.

Stikkprøvepasientens journal inneholder ingen skriftlig dokumentasjon fra barnevernstjenesten om rusmiddeltestingen siden 2016, noe vi vurderer som et konkret eksempel på samhandlingssvikt.

Videre fremgår det at legekontoret ikke har gitt opplysninger til barnevernstjenesten når stikkprøvepasienten ikke har møtt til rusmiddeltesting, noe som representerer et annet konkret eksempel på samhandlingssvikt. Oppsummert vurderer vi at overføring av prøvesvar fra legekontoret har vært usystematisk og tilfeldig.

Det er i tråd med god samhandlingspraksis at prøvesvar til barneverntjenesten sendes skriftlig fra prøvegivers fastlege. Det at barneverntjenesten ringer og får oppgitt svar via legesenterets helsesekretærer kan føre til unødig belastning på en allerede presset tjeneste og kan føre til misforståelser/kommunikasjonssvikt. Samtidig kan en telefon (i tillegg til skriftlig oversendelse) være nyttig i de tilfellene hvor det haster å få kjennskap til prøvesvaret. Uansett er det viktig å understreke at det er barneverntjenesten som har hovedansvaret med å følge opp tiltakene som de har iverksatt, herunder å følge med på at legekontorene faktisk oversender prøvesvar og etterspørre når det ikke blir sendt over.

En harmonisert samarbeidsavtale mellom barnevernstjenesten og legekontoret ville kunne medvirke til klarere rammer og forhindre unødvendig usikkerhet og unøyaktigheter i oppstart, gjennomføring og oppfølging av rusmiddeltesting ved urinprøvetaking.

Oppsummert er vår vurdering er at Evje legekontor ikke sikrer at samhandlingen med barnevernstjenesten er i tråd med helselovgivningens krav. Kommunen har det overordnete ansvaret for å sikre at kommunens deltjenester samhandler, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3- 4, jf. fastlegeforskriften § 8.

Sikrer Evje legekontor en riktig ressursbruk i forbindelse med rusmiddeltestingen?

De ansatte vi intervjuet var stort sett kjent med at når barnevernstjenesten er rekvirent, så er det også de som skal dekke utgiftene til rusmiddeltestingen, herunder egenandel og takster som HELFO vanligvis dekker. Dette står også beskrevet i legekontorets interne rutine.

Legekontoret kjenner ikke til og har derfor heller ingen rutine for å sikre at også selve analysekostnadene dekkes av barneverntjenesten. Det fører til at trygden påføres unødvendige utgifter. Dette er et forbedringsområde som krever at analyselaboratoriet gjøres kjent med at barneverntjenesten også skal dekke disse kostnadene.

Til tross for ovennevnte avvik fra god praksis, vurderer Statsforvalteren at Evje legekontor sin praksis ikke representerer brudd på helsepersonelloven § 6.

Sikrer Evje legekontor god styring med tanke på kvalitet og pasientsikkerhet oppimot tilsynstema?

Det er opp til hver enkelt virksomhet hvordan internkontrollsystemet utformes. Det er videre opp til hver enkelt virksomhet hvordan arbeid med uheldige hendelser gjennomføres, men det er avgjørende at det er en åpenhetskultur omkring at alle både gjør feil og kan lære av feil.

De to foreliggende samarbeidsavtale mellom barnevernstjenesten og legekontoret er ikke i tilstrekkelig grad harmonisert, noe enhetsleder er gjort kjent med i forbindelse med tilsynet. Dette fører til uklarheter og ulik praksis hva gjelder oppstart, gjennomføring og oppfølging av rusmiddeltestingen.

Legekontoret har ingen fullgod intern rutine for hvordan selve gjennomføringen av rusmiddeltesting bør finne sted, eksempelvis med beskrivelse av kontrolltiltak for å forhindre manipulasjon og henvisning til «Prosedyrer for rusmiddeltesting (IS-2231)» eller at analyselaboratoriet har utformet egne prøvetakingsinstrukser.

Dersom det ikke er tilstrekkelig kunnskap om forsvarlig gjennomføring av rusmiddeltesting er det også lite sannsynlig at det meldes inn avvik på dette området. Vi legger imidlertid positivt merke til at legekontoret synes å ha en etablert arena for gjennomgang av uheldige hendelser på de faste personalmøtene.

Vår vurdering er at Evje legekontor ikke sikrer en forsvarlig styring med rusmiddeltesting, noe som representerer brudd på helse- og omsorgstjenesteloven § 4-2 første ledd samt forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse – og omsorgstjenesten §§ 6- 9 om planlegging, gjennomføring, evaluering og korrigering.

Statsforvalterens konklusjon

Evje legekontor sikrer at gjennomføring av rusmiddeltesting ved urinprøvetaking skjer på en omsorgsfull måte, jf. krav om tilrettelegging som følger av helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 første ledd bokstav c og helsepersonelloven § 16.

Evje legekontor sikrer ikke at gjennomføring av rusmiddeltesting ved urinprøvetaking skjer på en forsvarlig måte, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1, jf. helsepersonelloven § 4, jf. fastlegeforskriften § 16.

Evje legekontor sikrer ikke at samhandlingen med barneverntjenesten er i tråd med helselovgivningens krav, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-4, jf. fastlegeforskriften §§ 8 og 19.

Det er ikke avdekket brudd på kravet til ressursbruk som følger av helsepersonelloven § 6, men Evje legekontor bør sikre at også selve analysekostnadene ved laboratoriet sendes til barneverntjenesten fremfor at HELFO belastes med dette.

Evje legekontor sikrer ikke tilstrekkelig god ledelse og styring av rusmiddeltesting ved urinprøvetaking, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-2, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring §§ 6 – 9.

Oppfølging av påpekte lovbrudd

I videre arbeid med å rette lovbruddet, ber vi kommunen:

  • gjøre sin egen vurdering av hvilke forhold som påvirker og bidrar til lovbruddene,
  • utarbeide en plan med tiltak for å rette lovbruddene, samt
  • utarbeide plan for å følge med på om tiltakene etterleves i praksis og virker som

Planene bør inneholde kommunens egne frister for å sikre fremdrift. Statsforvalteren ber om tilbakemelding på ovennevnte innen 06.11.2021.

Beskrivelse av gjennomføring av tilsynet

Tilsynsteamet fra Statsforvalteren

  • fylkeslege, Aase Aamland, helse- og sosialavdelingen, revisjonsleder
  • rådgiver/sosionom, Elisabeth Fevik, helse- og sosialavdelingen, revisor
  • seniorrådgiver/jurist Gro Lislegard-Bækken, utdanning og barnevernsavdelingen, revisor

Varsel om tilsynet ble sendt 1101.2021.

Følgende dokumenter er innhentet og vurdert som relevante for tilsynet

  • Beskrivelse av Evje legekontor
  • Plantegning over legesenteret
  • Rutine rusmiddeltesting barnevern: «Avtale om rusmiddelkontroll barnevern og kommune»
  • Egenvurdering av rutiner for rusmiddeltesting ved urinprøvetaking
  • Kopi av en pasientjournal for en pasient som tar rusmiddeltesting ved legesenteret i regi av Midt-Agder barneverntjeneste

Gjennomførte intervjuer

  • Pasient NN som tar rusmiddeltesting ved Evje Gjennomført av Aase Aamland og Elisabeth Fevik over telefon den 04.06.2021
  • Den 07.06.2021 fra kl. 13.30 til 15.30 ble følgende personer intervjuet hver for seg via Teams av Aase Aamland og Elisabeth Fevik:
    • Enhetsleder Sigmund Olav Syrtveit
    • Sykepleier Inger Anne Moi

Oversikt over saksdokumenter

  1. Varsel om tilsyn, datert 11.01.2021
  2. Mottatt dokumentasjon, datert 09.02.2021
  3. Brev med anmodning om ytterligere dokumentasjon, datert 17.03.2021
  4. Mottatt ytterligere dokumentasjon, datert 06.04.2021

1 Tilsynene er avgrenset mot hvorvidt vilkårene for å iverksette rusmiddeltesting var oppfylt

2 Tilsynene er avgrenset mot de tilfellene hvor fylkesnemnda har pålagt rusmiddeltesting

3  https://www.ssb.no/statbank/table/06913/tableViewLayout1/

4  https://tjenester.helsenorge.no/bytte-fastlege?fylke=42&kommuner=4219

5 For leservennlighet har vi i rapporten brukt personlig pronomen (han/hun) i beskrivelsen av opplysninger fra prøvegivere. For å sikre anonymitet har vi gjort et tilfeldig valg om vi skulle bruke «han» eller «hun».

Midt-Agder Barneverntjeneste. Rusmiddeltesting av omsorgspersoner med barneverntjenesten som rekvirent 2021