Hopp til hovedinnhold
Tilsynsrapport

Rapport fra tilsyn med Vennesla kommune/Nav Midt-Agder. Tema for tilsynet var Nav-kontorets ansvar for å ivareta barns behov når familien søker økonomisk stønad 2023

Tidsrom for tilsynsbesøket:

09.02.23 - 06.03.23

Statsforvalteren i Agder

Statsforvalteren gjennomførte tilsyn med Vennesla kommune og besøkte i den forbindelse Nav Midt-Agder fra 09.02.2023 til 06.03.2023. Vi undersøkte om Vennesla kommune/Nav Midt-Agder sørger for å ivareta barns behov når familien søker økonomisk stønad.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Statsforvalterens konklusjon:

Vennesla kommune/Nav Midt-Agder sikrer ikke systematisk kartlegging av barns behov når familier søker om økonomisk stønad. Det mangler individuell vurdering om barns behov i flere av de stønadsvedtak vi har gjennomgått.

Ledelsen må sikre at barns behov systematisk kartlegges og vurderes i forbindelse med en families søknad om økonomisk stønad.

Dette er brudd på:

  • Forvaltningsloven § 17
  • Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § § 18,19, jf § 4.
  • Kommuneloven § 25-1 (om internkontroll)

Kommunens styringstiltak sikrer ikke at barns behov blir kartlagt, og at utmåling av stønad er konkret og individuelt begrunnet. Tilsynet viser behov for at ledelsen må sikre at barns behov systematisk kartlegges og vurderes i forbindelse med en families søknad om økonomisk stønad. Også at opplysninger fra kartleggingen skrives ned. Svikt på dette området kan få konsekvenser for den enkelte familie.

Kommunen har selv avdekket de samme feil ved egen praksis og ser at det er behov for å innarbeide et system slik at det gjennomføres systematisk kartlegging av barns behov.

Brukerne vi snakket med bekrefter at Nav ansatte spør om barnas situasjon, og at de opplever at det de sier til Nav blir lagt til grunn.

Vi ber om at eventuelle kommentarer/innsigelser til faktagrunnlaget sendes Statsforvalteren innen 06.06.2023.

1.  Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om kommunen ivaretar barns behov i saker om økonomisk stønad.

Statsforvalteren har undersøkt om:

  • Nav-kontoret foretar en tilstrekkelig kartlegging av barns behov ved søknad om økonomisk stønad.
  • Nav-kontoret foretar en forsvarlig vurdering og beslutning ved søknad om økonomisk stønad til familier.
  • Familier som mottar økonomisk stønad, får oppfølging ved behov.

Statsforvalterens tilsyn er gjennomført som en systemrevisjon. Det innebærer at Statsforvalteren har ført tilsyn med hvordan kommunen gjennom styring og ledelse oppfyller kravene til forsvarlige sosiale tjenester til familiene.

Brukernes meninger og erfaringer med tjenestetilbudet i kommunen er viktig informasjon for tilsynsmyndighetene. Et utvalg brukere er derfor blitt intervjuet i dette tilsynet.

2.  Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven), jf, sosialtjenesteloven § 9. Etter bestemmelsen kan det også føres tilsyn med kommunens internkontroll med plikter etter kapittel 4, jf. lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 25-1.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Krav til kartlegging

Nav-kontoret skal foreta en helhetlig kartlegging av familiens situasjon, hvor behovene til hvert enkelt familiemedlem må undersøkes. Målsettingen er å fange opp, avverge og avhjelpe vanskelige livssituasjoner for barn og unge som lever i utsatte familier. Nav-kontoret skal kartlegge familiens behov med tanke på at barna skal ha mulighet til å delta på de samme sosiale arenaene som jevnaldrende barn der de bor.

Kommunen har en plikt til å innhente tilstrekkelige opplysninger før vedtak fattes, jf. forvaltningsloven §17. Sosialtjenesteloven §§ 18 og 19 sammenholdt med § 1 danner utgangspunkt for hvilke opplysninger som er nødvendige for å avgjøre en søknad om økonomisk stønad.

Det kommer ikke alltid tydelig frem hva familien har behov for. En del av kartleggingen blir å avdekke behov for stønad og hvordan familien bør følges opp for å oppnå lovens formål. Særlig nye brukere av sosiale tjenester er ikke alltid klar over at det kan søkes om stønad til andre utgifter utover livsopphold, husleie og strøm.

Hva som skal kartlegges vil avhenge av familiens situasjon og omfanget av hjelpebehovet. Opplysningene som innhentes kan være både muntlige og skriftlige. Muntlige opplysninger skal nedtegnes, jf. forvaltningsloven 11 d.

For førstegangssøkere vil det som hovedregel være behov for en grundig kartleggingssamtale. Ved løpende søknader er det viktig med jevnlige samtaler for at opplysningene blir oppdatert og eventuelle nye behov blir avdekket.

Brukermedvirkning skal være sentralt i kartleggingen, og tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med familiene. Det er viktig at Nav-kontoret innhenter barnas synspunkter, direkte eller gjennom foreldrene. Det er opp til avtale mellom Nav-kontoret og familien om kartleggingssamtalene skjer på Nav-kontoret, ved hjemmebesøk eller på andre arenaer.

I samtale eller ved hjemmebesøk hvor det er språkutfordringer, er det viktig at Nav-kontoret bruker tolk slik at bruker får mulighet til å beskrive situasjonen. Manglende tolk kan medføre at Nav-kontoret får uriktige eller mangelfulle opplysninger slik at kartleggingen ikke blir tilstrekkelig.

Krav til vurdering og beslutning

Etter at Nav-kontoret har foretatt en tilstrekkelig kartlegging, skal Nav-kontoret gjøre en vurdering og fatte en beslutning om hvorvidt økonomisk stønad skal innvilges og eventuelt hva som innvilges. Har ikke Nav-kontoret foretatt en tilstrekkelig kartlegging, er det fare for at det kan oppstå følgefeil når søknaden skal vurderes og det skal fattes en beslutning.

Nav-kontoret skal foreta en individuell vurdering, basert på opplysningene som har kommet frem i kartleggingen. Nav-kontoret må også synliggjøre hvordan barnets beste er vurdert ut fra situasjon og behov, og hvordan hensynet til barnet er vektet opp mot andre hensyn.

I vurderingen etter § 18 skal familiens faktiske inntekter og utgifter legges til grunn. Fra 1. september 2022 fikk sosialtjenesteloven § 18 et nytt tredje ledd, hvor det fremgår at barnetrygd skal holdes utenfor beregningen av økonomisk stønad.

I vurderingen av hjelpebehovet skal Nav-kontoret legge til grunn familiens utgifter til et forsvarlig livsopphold. Det er ikke spesifisert i bestemmelsen hvilke utgifter som inngår i livsoppholdet, men formålsbestemmelsen og kravet om forsvarlig livsopphold gir anvisning om stønadsnivået.

Statlige og kommunale satser gir kun et utgangspunkt for vurdering av stønadsnivået. Nav-kontoret må alltid foreta en individuell vurdering, hvor det blant annet tas hensyn til hvert enkelt barn. Dersom Nav-kontoret avslår etter § 18, skal det vurderes om stønad i særlige tilfeller kan innvilges etter § 19. I likhet med § 18 må det foretas en konkret vurdering.

Stønad i særlige tilfeller er ikke en pliktmessig ytelse, men kan innvilges etter en konkret og individuell vurdering for å fange opp ulike behov for økonomisk hjelp som ikke dekkes gjennom § 18.

Krav til oppfølging

Familier som mottar økonomisk stønad, vil i mange tilfeller ha behov for tett oppfølging for at lovens formål skal nås. Hensikten med oppfølgingen er å løse eksisterende sosial problemer, og å forebygge at slike problemer oppstår. Oppfølgingen skal støtte opp under familienes mulighet til å bli selvhjulpen.

Kommunene har stor grad av frihet til å velge hvordan oppfølging av familier skal gjennomføres og organiseres. Det fremgår av veilederen til § 17 at oppfølgingen kan omfatte alt fra enklere veiledning for å kunne håndtere hverdagen, til faglig kvalifiserte råd og familieoppfølging.

Ifølge rundskrivet skal Nav-kontoret gjennom motivasjons- og endringsarbeid styrke familiens mulighet til å mestre sin livssituasjon på ulike områder. Dette innebærer at Nav-kontoret skal tilby familien samtaler, og at samtaler er det viktigste elementet i oppfølgingen. Som utgangspunkt skal Nav-kontoret tilby oppfølgingssamtaler i alle saker hvor familier mottar økonomisk stønad. Imidlertid kan det være faglige årsaker til at det ikke er gjennomførbart samtaler i enkelte saker.

Nav-kontorets oppfølgingsansvar inneholder ikke mer enn det Nav-kontoret har ansvaret for etter sosialtjenesteloven, og gjelder ikke utføring av tjenester og oppgaver som ligger til andre instanser. Samtidig er forsvarlig oppfølging ofte betinget av at Nav-kontoret samarbeider med andre tjenester.

Nav-kontorene skal ivareta sin oppfølgingsplikt ved at de fatter vedtak om opplysning, råd og veiledning etter § 17. At en avgjørelse er et enkeltvedtak har betydning for hele søknadsprosessen; fra informasjon, søknad og utredning, til avgjørelsens innhold og form og muligheten til å klage. Det kan enten fattes eget vedtak etter § 17, eller det kan fattes sammen med vedtak om økonomisk stønad.

Krav til styring og ledelse

Krav til ledelsen, organisering og styring er viktige elementer i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. God styring og ledelse bidrar til at brukerne får oppfylt sine rettigheter. Det kan derfor være stor risiko for svikt i tjenesteytingen hvis kommunen ikke har tilstrekkelig styring med kvaliteten på tjenestene. Svikten kan få store konsekvenser for den enkelte bruker.

I sosialtjenesteloven § 5 vises det til at kommunen skal ha internkontroll etter reglene i kommuneloven § 25-1. Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og ha det omfang som er nødvendig.

3.  Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

KOSTRA tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) for 2022 viser at det var totalt 545 sosialhjelpsmottakere i Nav Midt-Agder, av disse var 108 i aldersgruppa 18-24 år. Det var 211 mottakere som hadde sosialhjelp som hovedinntekt. Det var 348 barn i familier som mottok økonomisk sosialhjelp.

Beskrivelse av virksomhetens organisering

Nav Midt-Agder ble etablert med virkning fra 01.01.2020, og Vennesla ble vertskommune for fem andre kommuner (Bykle, Valle, Bygland, Iveland, Åseral). All myndighet på sosialtjenesteområdet er delegert fra disse fem kommunene til kommunedirektøren i Vennesla, og myndigheten er videredelegert til Nav leder. Det er egne lokasjoner (Nav kontor) i hver kommune i vertskommunesamarbeidet. Det var totalt 20.822 innbyggere i disse seks kommunene per 3. kvartal 2022 (SSB).

Bykle kommune er med i prosjektet «Nye mønstre – trygg oppvekst». Dette er et prosjekt rettet inn mot barnefamilier med vedvarende lavinntekt, og de får tilbud om en kontaktperson.

Nav Midt-Agder er organisert med en Nav leder, og følgende avdelinger med hver sin avdelingsleder:

Markeds- og oppfølgingsavdeling, Ungdoms- og inkluderingsavdeling, Flyktningavdeling, Økonomi- og veiledningsavdeling. Søknader om økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven behandles av Økonomi- og veiledningsavdelingen.

Det er egen kartleggingsmal for:

  • Ungdom/unge voksne
  • Barnefamilier

Det er eget kartleggingsskjema om:

  • Enkel økonomisk rådgivning nivå 1
  • Midlertidig botilbud

Nav Midt-Agder har rutinebeskrivelse for tjenester etter sosialtjenesteloven. Eksempler på det er:

  • Akutte situasjoner/midlertidig botilbud
  • Organisering av opplysning, råd og veiledning etter § 17 på nivå 2
  • Rutiner mellom saksbehandlere sosial og andre team ved kontoret

Veiledere i Økonomi- og veiledningsavdelingen har ansvar for å kartlegge, vurdere og avgjøre søknader om økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven. Det er denne avdelingen som koordinerer oppfølging av familier.

Nav kontoret har en møtestruktur for interne og eksterne møter. Eksempler på møter: fagmøte en gang i uka for alle som arbeider med sosiale tjenester, annet fagmøte en gang i uka med tema økonomisk råd og veiledning. På disse møtene kan veiledere ta opp saker til drøfting, i tillegg til at saker drøftes ved behov. Vennesla kommune har nylig opprettet «Diamanten», som skal være et samarbeid der kommunalsjef oppvekst er leder og der samtlige tjenester som jobber med barn og familier skal ha felles møtepunkter. Dette er under etablering, og foreløpig er alle ledere med aktuelle tjenester i månedlige møter for å finne strukturen på dette. 

Nav kontoret er i gang med å få en oversikt over de ulike kommunale tjenestene med kontaktpersoner i alle kommunene som inngår i vertskommunesamarbeidet.

Ved Nav Midt-Agder er det kjent hvem som har myndighet til å fatte vedtak om økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven og hvem som har ansvar for å godkjenne vedtakene.

Kartlegging

Nav Midt-Agder planlegger å ta i bruk nytt kartleggingsverktøy i saksbehandlingen av enkeltsaker. De har ved egen gjennomgang sett at det er behov for dette. Ved intervju av ansatte fikk vi informasjon om at mange er godt kjent med brukerne og deres livssituasjon. Videre at det ved behov var samarbeid mellom de ulike avdelingene, for å avklare hjelpebehovet til en familie. De har sett behovet for å kartlegge barns behov bedre og mer systematisk når familier søker om sosiale tjenester. Også oppdatere kartlegging av livssituasjonen for familier som har kontakt med Nav over tid.

Ved gjennomgang av 25 vedtak herav 20 saksmapper fant vi: 

  • Individuelt hva veileder kartlegger om barnas situasjon når familien søker økonomisk stønad, og om det journalføres. Det er ingen spor av systematisk kartlegging i saksmappene/journalnotat. Saksbehandler innhenter informasjon (muntlig), men vi finner ikke noe skriftlig om dette.

I saksmappene fant vi informasjon om antall barn i familien, kjønn og alder. Det var informasjon om omfang av samvær for barn der det var aktuelt. Videre om familien leide/eide bolig. En familie var med i prosjektet «Nye mønstre – trygg oppvekst og får tilbud om egen kartlegging, men kartlegging i regi av prosjektet er ikke tilgjengelig i Nav sine fagsystemer. Veileder kan ta kontakt med familiens kontaktperson i «Nye mønstre – trygg oppvekst» dersom behov for informasjon om barna i familien.  Prosjektet er organisatorisk plassert i Bykle kommune, og det er et samarbeid mellom prosjektet i kommunen og NAV Midt-Agder når det er aktuelt. I fem saker var det informasjon om at barneverntjenesten var i kontakt med familien, og i to saker at flyktningetjenesten var i kontakt med familien. Vi så to eksempler på samarbeid med skole. Ellers eksempler på samarbeid internt i Nav slik som: samarbeid med jobbspesialist og samarbeid knyttet til kvalifiseringsprogram i Nav.

Nav har: «Rutine for å godkjenne vedtak og mottak av nye søknader». Der står det bla:

 «… Ved vedtak for personer som har ansvar for barn, sjekk at det er foretatt kartlegging/innkalt til kartlegging/eventuelt vurdering i notat i Velferd om hvorfor ikke kartlegging er hensiktsmessig. For personer som har sosialhjelp over lengre tid, sjekk at det er foretatt nye kartlegginger av endret behov underveis …».

Ved intervju med ansatte fikk vi informasjon om at de har mye muntlig informasjon om barna/familien, men vi fant ikke noe skriftlig om dette. Ansatte er selv klar over at det er behov for systematikk for å skrive ned slik informasjon i saksmappene/journalnotat. Brukere forteller at veiledere i sosialtjenesten «tror på det jeg sier». De bekrefter at Nav spør om barnas situasjon.

Kartlegging fremgår ikke av stønadsvedtakene, der opplysninger om fakta i saken hovedsakelig er fokusert rundt dokumenterte inntekter/utgifter. Barnas livssituasjon som f eks sosial- og helsesituasjon, fritidsaktiviteter, barnas skolesituasjon og behov for utstyr, er ikke regelmessig oppdatert i sakens dokumenter.

Vurdering/beslutning

Nav har: «Rutine for å sende penger i Velferd». Den viser til delegasjon og tekniske registreringer for å få gjennomført utbetaling av økonomisk stønad.

Barnetrygden holdes utenfor ved beregning av økonomisk sosialhjelp.

Ved gjennomgang av 25 vedtak og herav 20 saksmapper fant vi:

  • Når det søkes om spesifikke utgifter som er viktige for barna, kommer det frem at barns behov blir vurdert, eksempelvis stønad til barnehage eller for å unngå stengning av strøm.
  • I de vedtakene vi har gjennomgått kommer det ellers ikke frem hvordan vurderingene er gjort, og det er uavklart om familiene også har andre hjelpebehov.
  • I vedtak som gjelder matpenger/nødhjelp og når livsopphold innvilges med redusert sats, finner vi ikke begrunnelse for utmåling av stønad.
  • I de vedtakene vi har gjennomgått finner vi ikke reell vurdering etter sosialtjenesteloven § 19 når det er gitt avslag etter lovens § 18. Det er kun en standardsetning.

Intervju med ansatte bekrefter at det er faste møter for drøfting av saker, i tillegg til drøfting ved behov. Ansatte forteller at barns situasjon ofte er tema på fagmøtene. Det kan for eksempel være om barna har det de trenger av klær og utstyr.

Oppfølging

Ved gjennomgang av 20 saksmapper fant vi tre vedtak etter lovens § 17 (opplysning, råd og veiledning). I en saksmappe var det informasjon om at oppfølging ikke var aktuelt, mens det i de øvrige saksmappene enten var et samarbeid med andre tjenester, eller informasjon om at familien kunne få slikt tilbud om de ønsket det.

Nav kontoret skriver journalnotat etter møter/kontakt med familiene. Det er både planlagte møter, dialogmøter med flere aktører og telefonsamtaler. Intervju med ansatte og brukere bekrefter at det gis tilbud om oppfølging til familier med barn.

Brukernes tilbakemeldinger

Vi snakket med fem brukere hver for seg i ca 30 minutter. En sjette bruker tok ikke telefonen da vi ringte. Alle brukerne vi snakket med hadde gode erfaringer med sosialtjenesten i Nav. De fremhevet at ansatte i sosialtjenesten brydde seg, stilte gode spørsmål, forstod hva brukerne mente og viste interesse for den enkeltes livssituasjon, også om barnas situasjon. En av brukerne mente at Nav ikke vurderte søknader om økonomisk stønad individuelt, men brukte standardsatser. Det ble også nevnt at barneverntjenesten ble brukt for å bedre kommunikasjonen/kontakten med Nav kontoret.

4.  Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Kartlegging

Når Nav ikke dokumenterer kartlegging av hjelpebehovet til hvert enkelt medlem i familien, kan det tilsi at evt hjelpebehov ikke systematisk blir avklart. Kartlegging av hjelpebehov er nødvendig både når Nav skal behandle søknad om økonomisk stønad og avklare om familien har andre hjelpebehov og evt behov for oppfølging.

Nødvendige opplysninger skal være tilgjengelige for å sikre en forsvarlig saksbehandling. Nav skal ikke innhente flere opplysninger enn det som er nødvendig for å yte tjenester.

Muntlige opplysninger som er relevante for saken, må nedtegnes skriftlig. Dette kan eksempelvis være opplysninger om behov for klær og utstyr til barna, opplysninger om boligstandard, helseutfordringer, nettverk eller sosiale forhold. Det er avgjørende at Nav kontoret aktivt etterspør og innhenter opplysninger om barnas behov gjennom samtaler med foreldre, for å ha tilstrekkelige opplysninger for å vurdere stønadsbehovet.

Når kartlegging ikke blir gjennomført systematisk og dokumentert, kan dette gi et mangelfullt grunnlag for vurdering og beslutning.

Vurdering/beslutning

Vurdering basert på kartlegging av hvert enkelt familiemedlems hjelpebehov er grunnleggende for å vurdere og avgjøre en søknad om økonomisk stønad fra en familie. Når det ikke er informasjon om   for eksempel barns livssituasjon i en familie, fremkommer det ikke at barns behov er vurdert. Siden kartlegging ikke er synlig i alle saker, er det ikke mulig å si om vurdering/beslutning tar hensyn til barnas livssituasjon.

Det er viktig at bruker forstår vedtak Nav skriver, og hvordan de har kommet fram til stønadsutmålingen. I flere saker går det ikke frem hvilke fakta og momenter vurderingen bygger på av opplysninger som er innhentet i kartleggingen. Begrunnelsen består hovedsakelig av en økonomisk beregning knyttet til inntekter, utgifter og faste satser til livsopphold. Det er derfor uklart hva som ligger til grunn for beslutningen, og om det er foretatt en individuell vurdering i den enkelte sak.

Oppfølging

Familier som har behov for oppfølging har rett på et vedtak om opplysning, råd og veiledning (lov om sosiale tjenester i Nav § 17). Et slik vedtak gir familien rett til å klage dersom de ikke får tjenesten, eller vil klage på tjenesten. Statsforvalteren ser at det er skrevet journalnotat etter samtaler/kontakt med bruker, men vi har utover dette ikke vurdert kvaliteten på oppfølgingen. Nav Midt-Agder gir tilbud om oppfølging til familier og de som selv ber om det.

5.  Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Statsforvalterens konklusjon:

  • Vennesla kommune/Nav Midt-Agder synliggjør ikke at de gjennomfører en systematisk kartlegging av barns behov når familier søker om økonomisk stønad. Det mangler individuell vurdering om barns behov i flere stønadsvedtak som gjelder familien.

Dette er brudd på:

  • Forvaltningsloven §17
  • Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen § §18,19, jf § 4.
  • Kommuneloven § 25-1 (om internkontroll)

Nav Midt-Agder skriver i egenrapporteringen at det er behov for å systematisere kartlegging av familiens behov bedre enn i dag. De vil ha bedre rutiner for å sikre at dette blir gjort i alle saker og at det blir fulgt bedre opp. De vil også innføre bedre rutiner for å sikre at opplysninger blir skrevet inn i journal. Kommunalsjef for dette fagområdet er opptatt av at kommunen skal fange opp og hjelpe utsatte barnefamilier, og dette er også et tema politikerne i kommunen er opptatt av.

Tilsynet viser behov for at ledelsen må sikre at barns behov systematisk kartlegges og

vurderes i forbindelse med en families søknad om økonomisk stønad. Også at opplysninger fra kartleggingen skrives ned. Svikt på dette området kan få konsekvenser for den enkelte familie.

6.  Oppfølging av påpekte lovbrudd

I dette kapittelet redegjør vi for hva Statsforvalteren forventer at kommunen skal gjøre for å rette påpekte lovbrudd.

Vi ber kommunen/Nav Midt-Agder redegjøre for hvordan de vil endre egen praksis, for å ivareta:

  • At det gjennomføres en kartlegging av barns behov, og at dette er tilgjengelig informasjon i saken før det fattes vedtak om økonomisk stønad.
  • At barns behov kommer tydelig frem i vurdering og avgjørelse av søknad om økonomisk stønad. I praksis betyr det at Nav må gjøre en individuell vurdering i alle saker, og det må fremgå hvordan barnas situasjon er tatt hensyn til ved utmåling av stønad.

Kommunens tilbakemelding vil bli lagt til grunn for den videre dialogen med Statsforvalteren. Antall dialogmøter vil avhenge av omfanget og alvorligheten av lovbrudd.

For å undersøke om tiltakene har resultert i forsvarlig praksis, vil kommunen bli bedt om å utføre en egenkontroll. I egenkontrollen skal kommunen gjennomgå saker ved å fylle ut et skjema med spørsmål. Tidspunkt for gjennomføring av egenkontrollen avtales i dialogmøte.

Statsforvalteren kan i tillegg utføre en stikkprøvekontroll dersom det er nødvendig.

Med hilsen

Aase Aamland (e.f.)
fylkeslege

Birthe Guttormsen
seniorrådgiver

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

Varsel om tilsynet ble sendt 22.12.2022.

Tilsynsbesøket ble gjennomført ved Nav Midt-Agder, og innledet med et kort informasjonsmøte 09.02.2023. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 06.03.2023.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

  • Skjema for egenrapportering fra Nav Midt-Agder i forbindelse med tilsynet
  • Anonymisert liste over 25 brukere som har hatt kontakt med Nav Midt-Agder siste 12 måneder forut for 22.12.2022.
  • Organisasjonskart kommunen
  • Organisasjonskart Nav Midt-Agder
  • Oversikt ansatte i Nav Midt-Agder
  • Nav Midt-Agder årsrapport for 2021
  • Virksomhetsplan 2023 for Nav Midt-Agder
  • Referat fra Partnerskapsmøte 26.10.2020, 07.06.2021, 11.05.2022 og 28.10.2022
  • Møtestruktur i Nav Midt-Agder og kommunene i vertskommunesamarbeidet der sosiale tjenester er tema
  • Oversikt over risiko områder ved Nav Midt-Agder, og forslag til tiltaksplan
  • Delegasjon av myndighet ved Nav Midt-Agder
  • Vertskommuneavtale datert august 2019 mellom Vennesla og kommunene Iveland, Bygland, Valle, Åseral
  • Vertskommuneavtale – tillegg til inngått samarbeidsavtale. Avtale mellom Vennesla og Bykle kommune, datert oktober 2019
  • Rutine for å godkjenne vedtak og mottak av nye søknader
  • Rutine for å sende penger i fagsystemet Velferd
  • Oversikt over fagsystem som brukes
  • Rutine akutte situasjoner/midlertidig botilbud
  • Kartleggingsskjema - Midlertidig botilbud Nav
  • Økonomiteamet, Rutine for hvordan Nav Midt-Agder organiserer opplysning, råd og veiledning
  • Rutine mellom saksbehandlere sosial og andre team ved kontoret
  • Spørsmål fra Levekårsutvalget til Nav Midt-Agder 21.10.2021
  • Skjema: Kartlegging og enkel økonomisk rådgivning nivå 1
  • Kartleggingsmal for ungdom/unge voksne
  • Kartlegging barnefamilier Nav Midt-Agder
  • Kompetanseplan for Nav Midt-Agder for 2022 - 2024
  • Oversikt over fagsystem som brukes

Det ble valgt 20 saker etter følgende kriterier:

  • Nye familier
  • Langtidsmottakere (mer enn seks måneder)
  • Familier med mer enn tre barn
  • Samvær
  • Akuttsaker

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket. Noen ansatte fulgte oppsummerende møte via Teams.

Ikke publisert her

Fem brukere ble intervjuet i forbindelse med tilsynet, mens en sjette bruker ikke svarte da vi ringte. Flere enn de seks fikk tilbud om å snakke med tilsynet, men ønsket ikke det.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

  • seniorrådgiver, Johan Inge Misund, Statsforvalteren i Agder, revisor
  • seniorrådgiver, Heidi Svindland Sandtveit, Statsforvalteren i Agder , revisor
  • seniorrådgiver, Birthe Guttormsen, Statsforvalteren i Agder, revisjonsleder

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2022–23 Nav-kontorenes ansvar for å ivareta barns behov ved tildeling av sosiale tjenester

Søk etter tilsynsrapporter

Søk