Helsetilsynet

Fylkesmannen gjennomførte tilsyn med Trysil kommune og besøkte i den forbindelse de to avlastningsenhetene Hagebæk og Bergetunet den 22.11., 25.11. og 26.11.2019.

Vi undersøkte om kommunen sørger for at tildeling og gjennomføring av tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6 nr. 2 blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav, slik at brukerne får trygge og gode tjenester. Vi undersøkte videre om tjenesten blir sikret gjennomført uten bruk av ulovlig tvang og makt.

Tilsynet ble gjennomført som del av årets planlagte tilsyn initiert av Fylkesmannen.

Fylkesmannen mottok den 28.02.2020 kommentarer til faktagrunnlaget fra Trysil kommune. Rapporten er endret i samsvar med kommentarene.

Fylkesmannens konklusjon:

Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet. Tilsynet er derfor avsluttet.

1. Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Fylkesmannen undersøkte under dette tilsynet hvordan tjenestene blir tildelt og gjennomført. Vi undersøkte saksbehandlingsprosessen fra søknad til vedtak. Videre hadde vi et særlig fokus på hvordan brukernes sosiale behov og aktivitetsbehov blir ivaretatt. Tilsynet undersøkte om tjenestene journalføres i et slikt omfang og på en slik måte at det er klart hvilke tjenester som skal gis og er gitt.

Fylkesmannen undersøkte også om tjenestene blir utført uten bruk av ulovlig tvang og makt.

Det var en vesentlig del av tilsynet å undersøke om kommunen legger til rette for at de ansatte har den kompetanse som er nødvendig for å yte forsvarlige tjenester. Det blir gjort nærmere rede for hva som er å anse som god praksis i kapitlene 3 og 4 i rapporten.

Vi varslet tilsynet med tre tema:

  1. Om kommunen sikrer forsvarlig tildeling, iverksetting, evaluering av tjenester etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-6 nr. 2 om avlastning.
  2. Om kommunen sikrer forsvarlig gjennomføring av tjenesten til brukerne.
  3. Om kommunen sikrer tjenesteutøvelse av kommunale helse- og omsorgstjenester overfor personer med utviklingshemming uten bruk av ulovlig tvang eller makt.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal helse- og omsorgstjeneste, etter helse- og omsorgstjenesteloven § 12-3 og helsetilsynsloven § 4.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomhetens handlinger er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Ved dette tilsynet er det undersøkt om kommunen oppfyller de krav som følger av forvaltningsloven (fvl.), pasient- og brukerrettighetsloven (pbrl.) og helse- og omsorgstjenesteloven (hol.) ved tildeling og gjennomføring av tjenesten avlastning etter hol. § 3-6 nr. 2.

Kommunen skal etter hol. § 3-1 sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester til personer som oppholder seg i kommunen. Dette inkluderer en rekke ulike tjenester, herunder avlastning etter hol. § 3-6 nr. 2.

Fylkesmannen undersøkte om det foreligger et samarbeid mellom saksbehandlerne og tjenesteyterne. Det følger av forvaltningsloven § 17 at kommunen har plikt til å påse at saken er så godt opplyst som mulig før enkeltvedtak treffes. Saksbehandler utreder saken, og sørger for at alle relevante forhold er belyst. Tilsynet undersøkte om kommunen sikrer at det foreligger tilstrekkelige opplysninger til at saken kan vurderes og avgjøres på en faglig forsvarlig måte.

Pasienter og brukere har rett til å medvirke ved utforming og gjennomføring av helse- og omsorgstjenester, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1, og tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med pasienten/brukeren. Vi så etter dokumentasjon på at kommunen går aktivt inn for å få med brukerens synspunkter når tjenestetilbudet utformes.

Videre undersøkte vi om det fattes enkeltvedtak på tjenestene som ytes ved tjenestestedet, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-7, ved tildeling, endring eller avslag etter helse- og omsorgstjenesteloven som er ment å vare lengre enn to uker. Vi undersøkte om enkeltvedtaket var skriftlig og begrunnet, inneholdt en redegjørelse for hvilke regler som er anvendt, beskrivelse av hvilket faktum som er lagt til grunn for avgjørelsen og redegjørelse for hvilke hovedhensyn som har vært avgjørende i skjønnsutøvelsen. Videre om det fremgikk av vedtaket at det er klageadgang, hva klagefristen er, hva som er riktig klageinstans og nærmere fremgangsmåte ved klage. Vi så også etter om kommunen opplyser om innsynsretten og adgangen til å be om utsatt iverksettelse.

Når et vedtak skal omgjøres (endres eller avsluttes), skal dette skje i samsvar med forvaltningslovens alminnelige regler og reglene om enkeltvedtak. Vi undersøkte om plikten til forhåndsvarsling og retten til å uttale seg (forvaltningsloven §§ 16 og 17) ivaretas ved omgjøring av tidligere vedtak.

Hol. § 4-1, jf. § 4-2 slår videre fast at tjenestene skal være forsvarlige. Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at den enkelte bruker får helhetlige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, et verdig tjenestetilbud og de ansatte som utfører tjenestene skal settes i stand til å overholde pliktene. Det skal sikres tilstrekkelig fagkompetanse i tjenesten.

Forsvarlighetskravet som rettslig standard bestemmes av normer som ligger utenfor loven, blant annet anerkjent fagkunnskap og faglige retningslinjer. Kravet om at tjenesten skal være faglig forsvarlig er en rettesnor for kommunen for hvordan tjenesten skal være, samtidig som det har en grense mot det uforsvarlige.

Avlastning gis som en tjeneste til personer med særlig tyngende omsorgsoppgaver, i dette tilfellet til foreldre/foresatte til barn med utviklingshemming. Avlastning skal hindre overbelastning for pårørende og sikre dem nødvendig fritid og ferie, samt mulighet til å delta i vanlige samfunns- aktiviteter. For at avlastningen skal ha ønsket effekt må det legges til rette for at familiene er trygge på at barna blir ivaretatt på en god og omsorgsfull måte, med aktiviteter tilrettelagt for det enkelte barn.

Avlastningen i den tjenesten som er kontrollert medfører at de ansatte i tjenesten har fullt ansvar for barna mens de er ved tjenestestedet. Dette omfatter den daglige omsorgen for barnet, herunder tilrettelegging av meningsfulle aktiviteter, i varetakelse av eventuelle spesielle helse- og omsorgsbehov eller spesialiserte helsetjenester. For å sikre disse tjenestene er det viktig at det foretas en grundig kartlegging av hvilke behov tjenesten skal dekke. Dette inkluderer foreldre og foresattes behov for avlastning, men også hvilke behov barnet har for tjenester og oppfølging når det er i avlastningsboligen. Med tanke på hvilke behov avlastningen skal dekke er det særlig viktig at brukermedvirkningen blir ivaretatt på en god måte.

For å sikre at brukerne får forsvarlige tjenester må kommunen legge til rette for at de ansatte er i stand til å gjennomføre tiltakene. Kommunen må sørge for gode nok rutiner og systemer som fanger opp en eventuell risiko for svikt i tjenesten. Videre må kommunen sikre at det til enhver tid er tilstrekkelig bemanning til å kunne gjennomføre de innvilgede tjenestene. Kommunen må videre sikre at de ansatte har tilstrekkelig kunnskap om hvordan tjenesten skal ytes.

Tjenestene må journalføres og dokumenteres slik at det ikke er tvil om hvilke tjenester som er gitt. I tilfeller der det ytes helsehjelp følger dokumentasjonsplikten av journalforskriften. Er det snakk om omsorgstjenester må dokumentasjonen være av en slik art og hyppighet at tjenesten kan evalueres og eventuelt endres ved behov.

Det å gi tjenester til utviklingshemmede krever kompetanse om utviklingshemming generelt og kunnskap om hva den kognitive funksjonsnedsettelsen medfører av mulige utfordringer og særlige behov for den enkelte. Det forventes også kunnskap på fagområder som etikk, psykologi og helse. Det er derfor avgjørende at kommunen sikrer opplæring av de ansatte, slik at alle ansatte har den nødvendige kompetanse for å kunne yte forsvarlige tjenester. Dette er spesielt viktig ved tjenester til utviklingshemmede fordi de utgjør en sårbar gruppe som er avhengig av omfattende tjenester og som ikke alltid kan ivareta sine egne interesser og rettssikkerhet. Det er også en brukergruppe som kan underlegges bruk av tvang og makt etter hol. kapittel 9. Det er da viktig at samtlige ansatte har tilstrekkelig kunnskap om regelverket slik at krav til faglige vurderinger, saksbehandling og gjennomføring av tvang og makt kan etterleves.

Når det gjelder hol. kapittel 9, har kommunen en plikt til å forebygge, veilede og legge til rette for minst mulig bruk av tvang og makt, jf. § 9-4. Dette må skje gjennom systematisk arbeid og oppfølging av enkeltansatte. Kommunen må sikre at ansatte har tilstrekkelig kunnskap til å kunne avdekke tiltak som er å anse som tvang og vurdere dette opp mot vilkår for å kunne bruke tvang etter hol § 9-5.

Kommunen skal også fatte vedtak om bruk av tvang der dette er nødvendig for å hindre vesentlig skade jf. § 9-5 tredje ledd bokstav b og c. Videre skal kommunen sikre at ansatte sender rapporteringer til Fylkesmannen i form av skadeavvergende meldinger i nødsituasjoner etter hol § 9-5 tredje ledd bokstav a, i enkeltsituasjon der det har vært nødvendig å benytte tvangstiltak. For brukere med sammensatte og omfattende behov kan det være nødvendig å henvise til habiliteringstjenesten for å sikre forsvarlighet og kvalitet i tjenesten.

For å kunne sørge for at tjenesteytingen etter helse- og omsorgstjenesteloven skjer på en forsvarlig måte, må kommunen sette i verk systematiske tiltak, jf. hol. § 3-1 tredje ledd hvor kommunen plikter å: planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten slik at tjenestens omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift. Kommunens styringsplikt etter denne bestemmelsen samsvarer med plikten til internkontroll etter helsetilsynsloven § 3. Kravene til styring og kvalitetsforbedringsarbeid (internkontroll) er nærmere beskrevet i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten særlig §§ 6-9. Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktivitet og risikoforhold og ha det omfang som er nødvendig jf. § 5.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Tjenestekontoret i Trysil kommune ble opprettet i 2009, da kalt tildelerenheten. Enheten er lagt i stab til kommunalsjef for helse-, omsorg- og sosialtjenesten og er bemannet med 3,5 årsverk i 4 stillinger, hvorav den ene innehar lederfunksjon i 25 % stillingsandel. Enhetens primære oppgave er å motta og behandle henvendelser og søknader, herunder fatte beslutninger og enkeltvedtak om tildeling av tjenester og beregning av vederlag som omfattes av lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. §§ 3-2 nr. 6, 3-6, 3-7 og 3-8 og § 11-2, jf. pasient og brukerrettighetsloven § 2-1 a, annet ledd og § 2-8. Tildelerenheten er også tillagt rollen som kommunens koordinerende enhet for helhetlige tjenester.

Avlastningstjenester ytes ved to ulike avdelinger, Hagebæk og Bergetunet. Begge avdelinger ligger i Innbygda, sentralt i Trysil kommune.

Det er 13 leiligheter tilknyttet Hagebæk, hvorav en er definert som avlastningsleilighet. I avdelingen er det 39 ansatte fordelt på 28,3 årsverk. Det er to brukere under 18 år som pr. i dag mottar avlastningstjenester ved Hagebæk og tilsynet omfattet disse to brukerne.

Det er 10 leiligheter tilknyttet Bergetunet, hvorav en leilighet er definert som avlastningsleilighet. I tillegg ytes det tjenester til tre brukere som bor i selveide leiligheter. I avdelingen er det 44 ansatte fordelt på 31,9 årsverk. Det er en bruker under 18 år med diagnosen utviklingshemming som mottar avlastning ved Bergetunet og som dermed er omfattet av tilsynet.

Totalt omfattet tilsynet tre brukere under 18 år med diagnosen utviklingshemming.

Tilsynet var på befaring i boligene. Vi hadde samtale med pårørende til to av brukerne. Det ble i tillegg gjennomført samtaler med 14 ansatte fra ulike nivå i kommunen.

3.1 Organisering, ansvar og myndighet

Rådmannen er kommunens øverste administrative leder og har tre kommunalsjefer under seg. De tre kommunalsjefene leder henholdsvis enhet for helse, omsorg og sosial, oppvekst og kultur og forvaltning og teknisk drift. Kommunalsjef for helse, omsorg og sosial er ansvarlig for ni enheter. Hagebæk og Bergetunet avlastningstjenester er organisert under en av disse enhetene, enhet for funksjonshemmede, og enhetsleder rapporterer til kommunalsjef.

Tjenestekontoret har ingen faste møter med tjenesten, men begge parter opplever god dialog og god tilgjengelighet. Det er planlagt møtestruktur for tjenestestedene. Enhetsleder har ukentlige møter med avdelingslederne og avholder i tillegg møter for ansatte med høgskoleutdanning hver 12. uke. Alle høgskoleutdannede har en kontordag i uka. Ved Hagebæk gjennomføres det boligmøter hver 6. uke og daglige tavlemøter. Ved Bergetunet gjennomføres det boligmøter hver 6. uke, avlastningsmøter hver 6. uke, nattevaktmøte hver 6. uke.

3.2 Tildeling og iverksetting av tjenesten

Det foreligger et grunnlagsdokument for tildelerenheten som beskriver ansvar, oppgaver og organisering. Det foreligger ingen egen prosedyre for saksbehandling, men de ansatte har lang erfaring innenfor feltet og har jobbet sammen i over 10 år.

Fylkesmannen gikk igjennom tjenestevedtakene for de tre brukerne tilsynet omfattet. Det fremgår av vedtakene hvilket omfang avlastning det er søkt om. Brukermedvirkning sikres og dokumenteres i utforming og evaluering av vedtak. Videre gjøres det grundige kartlegginger gjennom hjemmebesøk ved nye søknader og kontakt med part i saken ved evalueringer. Vedtakene oppfyller videre forvaltningslovens krav til innhold, med tilstrekkelige opplysninger og begrunnelse med henvisning til hjemmelsgrunnlaget, hvilke faktiske forhold som er lagt til grunn og hvilket skjønn som er anvendt. Det er dermed dokumentert at det er gjort individuelle vurderinger. Vedtakene opplyser om innsynsrett, klagerett og at avlastning er en vederlagsfri tjeneste. Reglene om forhåndsvarsling er kjent og benyttes ved behov.

Ved gjennomgang av vedtak fant vi at kommunen fatter vedtak om avlastning for den tiden pårørende er på jobb, uten å vurdere om dette er å anse som personlig assistanse.

Opplysningene tilsynet fikk om kommunens praksis når det gjelder samarbeid mellom tjenestestedene og tildelerenheten ved tildeling av avlastningstjenester, er sammenfallende. Begge parter opplever god dialog og god tilgjengelighet. Pårørendes oppfatning av kontakt og samarbeid med tildelerenheten er udelt positiv. Vi finner det sannsynliggjort at tildeling av tjenesten er basert på gode saksbehandlingsrutiner som er i henhold til forvaltningsloven og aktuelt lovverk innen helselovgivningen.

3.3 Gjennomføring av tjenesten

Hagebæk: Tjenestene dokumenteres i kommunens journalsystem, Profil. Generelt beskriver dokumentasjonen i stor grad gjøremål og noe adferd. Journalen har få faglige vurderinger eller opplysninger om eventuelle tiltak som er iverksatt. Det er ikke etablert systematiske kontrollaktiviteter for å fange opp manglende dokumentasjon. Ansatte finner mye av informasjonen rundt brukeren i en brukerperm. Denne informasjonen finnes ikke alltid i Profil. Vi fikk opplysninger om at pårørende til en bruker var i gang med å utarbeide informasjonsmateriell til brukerpermen. Brukerpermene fremsto som uoversiktlige og var ikke oppdaterte.

Nytilsatte får tre opplæringsvakter. Det er de som kjenner brukeren best som gir opplæringen, uavhengig av utdanning. Det finnes et skjema for opplæringen som ikke er tatt i bruk. Opplæring av nytilsatte kan ikke dokumenteres. Det foregår ikke systematisk oppfølging av nytilsatte etter en tid. Personalet ved Hagebæk er imidlertid godt kjent med de to brukerne som tilsynet omfattet, og det er en liten del av personalgruppen som jobber på avlastningen. Pårørende uttrykker at de er svært fornøyd med tjenesteutføringen og er trygge på at brukerne har det godt, trives og får et variert og meningsfullt tilbud ved tjenestestedet. Til tross for manglende system, kan tilsynet dermed ikke konkludere med at tjenesten som ytes ikke er forsvarlig.

Opplysningene om kommunens praksis ved gjennomføring av tjenesten er sammenfallende. Vi finner det sannsynliggjort at gjennomføring av tjenesten er basert på faglig begrunnede og konkrete vedtak. Vi finner det også sannsynliggjort at tjenesten gjennomføres i samsvar med de vurderinger som lå til grunn for tildeling av tjenesten.

Det kan på bakgrunn av dette heller ikke konkluderes med at kommunens praksis for å dokumentere gjennomførte tjenester, og videre kommunens praksis for å gjennomgå dokumentasjon med hensikt å kontrollere at tjenesten utføres er god nok, har betydning for forsvarligheten av tjenestene som ytes til de to brukerne.

Det er etablert et avvikssystem for å fange opp svikt i tjenesteutøvelsen. Avvikssystemet er kjent for de ansatte. Ledelsen har ikke etablert et system for å bruke avvikene i arbeidet med kvalitetsforbedring.

Bergetunet: Tjenestene dokumenteres under tiltak i kommunens journalsystem, Profil. Det benyttes FAS permer (fagadministrativt system) som oppdateres jevnlig. Permen fremsto ryddig, oversiktlig og oppdatert. Fagansvarlig gjennomgår journalføringen systematisk og gir tilbakemelding til ansatte ved behov. Ansatte er kjent med at fagansvarlig kontrollerer journalføringen. Avvik på journalføringen blir tatt opp i møter eller med den enkelte ansatte.

Det er utarbeidet en sjekkliste for nytilsatte som gjelder for enhet for funksjonshemmede. Denne er i bruk og følger den nytilsatte gjennom opplæringsløpet. Oppfølging av nytilsatt etter to måneder ligger som eget punkt i skjemaet og blir gjennomført. Opplæringen og oppfølgingen av nytilsatte kan dokumenteres.

Det legges vekt på å sikre at brukeren kommer seg ut på aktiviteter og det legges til rette for en god balanse mellom aktivitet og hvile.

Avvikssystemet er kjent for de ansatte og avvik meldes og gjennomgås av ledelsen. Avvik meldes skriftlig og leder legger dem inn i en avviksrapport for kommunen. Avvik tas opp som tema på fagdager og de ansatte som ønsker tilbakemelding får det.

Etter å ha sammenholdt opplysningene fra dokumenter mottatt på forhånd, intervjuer og journaler, legger vi til grunn at tjenestestedet har iverksatt ordninger for systematisk evaluering og korrigering av praksis ved behov.

3.4 Tvang og makt

Hol kapittel 9 skal forhindre unødig bruk av tvang og makt, og det skal sikres at all tvang og makt gjennomføres i henhold til regelverket og dokumenteres på riktig måte. Gjennom regelverket er det også lagt opp til at man gjennom systematisk jobbing og andre metoder skal unngå bruk av tvang og makt så langt det lar seg gjøre. Dersom man skal sikre at tjenesten ytes uten bruk av uhjemlet tvang eller makt, er det avgjørende at samtlige ansatte har kjennskap til regelverket på et minimumsnivå.

Ved Bergetunet fant vi at det var fokus på forebygging og posisjonering overfor bruker med adferd som kan utløse bruk av tvang og makt. Ved Hagebæk legges det opp til alternative, meningsfulle aktiviteter for å forebygge bruk av tvang og makt. Det var for øvrig ingen ytterligere beskrivelser av situasjoner der det er brukt tvang og makt i tjenesteytingen i journalen. Alle ansatte er kjent med når og hvordan meldinger om skadeavvergende tiltak i nødsituasjoner skal skrives.

Etter å ha sammenholdt opplysningene fra dokumenter mottatt på forhånd, informasjon vi fikk gjennom intervjuer og journalgjennomgang, legger vi til grunn at kommunen har iverksatt tiltak for å sikre at avlastningstjenesten gjennomføres uten bruk av uhjemlet tvang og makt. Vi finner det videre på samme grunnlag sannsynliggjort at det er ikke er brukt uhjemlet tvang overfor noen av brukerne.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Styringssystemet i en virksomhet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og ha det omfang som er nødvendig, jf. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenestene § 5.

Fylkesmannen avdekket at det er forskjell på hvordan Trysil kommune sikrer forsvarlig tjenesteutøvelse i de to avdelingene vi undersøkte. Dette var ikke fanget opp av overordnet ledelse. Fylkesmannen mener videre at det er svikt i styringssystemet ved Hagebæk. Faren for svikt vurderes midlertid lav innenfor de undersøkte områdene, da avlastningsenheten Hagebæk pr. i dag yter tjenester til to brukere, og personalsituasjonen er stabil. Vi finner videre at det ikke er svikt i styring og ledelse ved Bergetunet.

4.1 Om kommunen sikrer forsvarlig tildeling, iverksetting, evaluering av tjenester etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 3-6 nr. 2 om avlastning

Under tilsynet kom det frem at kommunens praksis ved tildeling, iverksetting og evaluering av tjenesten avlastning sikrer at saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven blir fulgt. Fylkesmannen har avdekket at tildelerenheten i Trysil kommune har en praksis sikrer forsvarlig tildeling og evaluering av tjenester.

Ved gjennomgang av vedtak fant vi at kommunen fatter vedtak om avlastning for den tiden som pårørende er på jobb, uten å vurdere om dette er å anse som personlig assistanse. Dette har ingen praktisk betydning, men det kan gi et inntrykk av at det gis mer avlastning til omsorgsyter enn det som er tilfelle. Tilsynet ber kommunen om å være oppmerksom på dette i sitt videre arbeid.

4.2 Om kommunen sikrer forsvarlig gjennomføring av tjenesten til brukerne

Fylkesmannen har avdekket mangler ved den systematiske sikringen av tjenesten ved tjenestestedet Hagebæk. Vi har imidlertid ikke funnet grunnlag for å konkludere med lovbrudd. I denne vurderingen har vi sett hen til og lagt avgjørende vekt på at styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse. På tilsynstidspunktet var det to brukere av avlastningsboligen.

Journalføringen skal blant annet være et redskap for å kunne evaluere tjenesten og for å kunne korrigere tiltak når det er behov for det. Ledelsen ved Hagebæk må etablere et system med kontrollaktiviteter for å sikre at journalføringen blir kontrollert og fulgt opp. Videre må det sikres at håndtering av avvik blir et redskap for kvalitetsforbedring i enheten.

Tilsynet avdekket at kommunen sørger for at alle ansatte får opplæring, men ved Hagebæk var opplæringen tilfeldig og kan ikke dokumenteres. Når opplæringen er tilfeldig og står i fare for å være mangelfull, er det fare for at det skjer svikt i tjenesteytingen. Tilsynet er imidlertid av den oppfatning at tjenesteområdet er så oversiktlig at faren for svikt pr. i dag er for liten til å konkludere med at tjenesten drives uforsvarlig. Vi vil imidlertid presisere at systemet må forbedres slik at tjenesten er bedre sikret for fremtiden.

Fylkesmannen har merket seg at gjennomføringen av tjenesten ved Bergetunet skiller seg ut positivt ved at:

  • Opplæringen og oppfølgingen overfor nytilsatte kan dokumenteres
  • Fagpermene er fullstendige og oppdaterte
  • Det er etablert et system for kontroll av journalføringen
  • Det er etablert egne møter for ansatte i avlastningen

De ovenstående punktene er ikke på plass ved Hagebæk. Fylkesmannen ble imidlertid under tilsynet kjent med at det nylig er etablert samarbeidsmøter mellom de to bofellesskapene, med målsetting å dra nytte av hverandre. Dette er et tiltak som vil bidra til samarbeid og er etter Fylkesmannens vurdering et godt redskap til bedre styring og ledelse for avlastningstjenesten i sin helhet.

4.3 Om kommunen sikrer tjenesteutøvelse av kommunale helse- og omsorgstjenester overfor personer med utviklingshemming uten bruk av ulovlig tvang eller makt

Tilsynet avdekket ikke at det forekommer bruk av uhjemlet tvang og makt ved tjenesteutøvelsen ved avlastningstjenesten. Saksbehandlingsreglene for bruk av tvang og makt i nødsituasjoner er kjent.

5. Fylkesmannens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4. Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet. Tilsynet er derfor avsluttet.

Med hilsen

Harald Vallgårda (e.f.)
fylkeslege

Elisabeth Hagen
seniorrådgiver

Dokumentet er elektronisk godkjent

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok. Varsel om tilsynet ble sendt 11.09.2019.

Forberedende møte med virksomheten ble ikke gjennomført.

Vi hadde samtaler med to pårørende til to brukere den 22.11.2019.

Befaring ble gjennomført 22.11.2019. Tema for befaringen var å se på de fysiske rammene ved avlastningsleilighetene i de to bofellesskapene.

Tilsynsbesøket ble gjennomført ved Hagebæk bofellesskap og innledet med et kort informasjonsmøte 25.11.2019. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 26.11.2019.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

  • Grunnlagsdokument for tildelerenheten inkl. koordinerende enhet
  • Søknadsskjema for helse- og omsorgstjenester
  • Kartleggingsskjema for IPLOS
  • Skjema for døgnklokke (døgn/uke)
  • Tjenestevedtak og individuelle planer
  • Organisasjonskart sektor helse, omsorg og sosial
  • Stillingsbeskrivelse for avdelingsleder i hjemmetjenesten
  • Kompetanseplan for helse og omsorg 2013-2016
  • Oversikt over opplæringstilbud våren 2019
  • Plan over opplæring i tvang, makt og fysisk konflikthåndtering 2019
  • Plan for kurs til sommervikarer
  • Invitasjon til kurs i mitt livs ABC
  • Retningslinjer for drift av avlastningsenheten
  • Informasjon om avlastning ved Hagebæk og Bergetunet
  • Turnus og oversikt over ansatte ved Hagebæk og Bergetunet
  • Ukelogger fra 01.10 -31.10.2019
  • Arbeidslister fra 01.10 -31.10.2019
  • Møtereferater

Det ble valgt 3 journaler etter følgende kriterier:

  • Alle brukere i Trysil kommune under 18 år med diagnosen utviklingshemming som mottar tjenesten

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

To pårørende ble intervjuet i forbindelse med tilsynet.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

  • seniorrådgiver, Jørn Kroken, Fylkesmannen i Innlandet, revisor
  • seniorrådgiver, Randi Marthe Graedler, Fylkesmannen i Innlandet, revisor
  • seniorrådgiver, Elisabeth Hagen, Fylkesmannen i Innlandet, revisjonsleder