Hopp til hovedinnhold
Tilsynsrapport

Rapport fra tilsyn med barneverntjenestens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem i Vestre Toten kommune 2022

Tidsrom for tilsynsbesøket:

19.9.–23.9.2022

Statsforvalteren i Innlandet

Statsforvalteren i Innlandet gjennomførte tilsyn med Vestre Toten kommune fra 19.09.22 til 23.09.22. Intervjusamtalene, informasjons- og oppsummeringsmøtene ble gjennomført i kommunens lokaler.

Vi undersøkte om Vestre Toten kommune sørger for at barneverntjenestens oppfølging av barn i fosterhjem blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav, slik at barna får trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens Helsetilsyn.

Statsforvalteren sendte utkast til rapport til kommunen for gjennomlesning 10.10.22, med first for tilbakemelding 01.11.22. Vi har mottatt tilbakemelding fra kommunen, og de opplyser at de ikke har kommentarer til innholdet i rapporten.

Statsforvalterens konklusjon:

Vestre Toten kommunes styringssystem sikrer ikke barneverntjenestens oppfølging av barn i fosterhjem. Mangelfull planlegging av oppfølgingen, gjennomføringen, dokumentasjon av barnevernfaglige vurderinger og beslutninger, medvirkning og internkontroll, utgjør samlet sett en risiko for svikt i oppfølgingsarbeidet.

Dette er brudd på barnevernloven §§ 1-6, 4-16 og 4-22, forskrift om medvirkning og tillitsperson §§ 4-7, fosterhjemsforskriften § 7 og kommuneloven § 25-1, jf. barnevernloven § 2-1

1.    Tilsynets tema og omfang

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om kommunen sikrer at barneverntjenestens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem er forsvarlig. Tilsynet med forsvarlig oppfølging av barn i fosterhjem innebærer en undersøkelse og vurdering av om:

  • Barneverntjenesten tilrettelegger for og gir barnet mulighet til å medvirke i oppfølgingen, og at medvirkningen er dokumentert
  • Barneverntjenesten planlegger oppfølgingen av barnet
  • Barneverntjenesten tilegner seg tilstrekkelig informasjon om barnets utvikling, omsorgssituasjon og behov for endringer eller ytterligere tiltak
  • Barneverntjenestens oppfølging av fosterhjemmet er helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie
  • Barneverntjenesten besøker fosterhjemmet så ofte som nødvendig for å gi barnet forsvarlig oppfølging
  • Barneverntjenesten gjør en forsvarlig vurdering av barnets utvikling og omsorgssituasjon og konkluderer på om det er behov for endringer eller ytterligere tiltak
  • Barneverntjenesten iverksetter nødvendige beslutninger om behov for endringer eller ytterligere tiltak
  • Kommunen sikrer systematisk og tilpasset internkontroll i oppfølgingen

Statsforvalterens tilsyn er gjennomført som en systemrevisjon. Det innebærer at Statsforvalteren har ført tilsyn med om kommunen utfører, styrer og leder arbeidet slik at de oppfyller aktuelle lov- og forskriftskrav. Statsforvalteren skal ikke overprøve enkeltsaker, men se på om tjenesten systematisk følger opp barn i fosterhjem i tråd med regelverket.

Kravene i tilsynet er utformet som overordnede krav knyttet til arbeidsprosesser i barneverntjenestens, og gjenspeiler det viktigste som må skje hos tjenesten for at oppfølgingen av barnet skal bli av god og forsvarlig kvalitet.

Det er omsorgskommunens (jf. barnevernloven § 8-4 tredje ledd og forskrift om fosterhjem § 1 annet ledd) ansvar for oppfølging og kontroll av hvert enkeltes barn situasjon i fosterhjem som har vært gjenstand for dette tilsynet. Tilsynet har omfattet barneverntjenestens oppfølging av barn som bor i kommunale fosterhjem, der det er snakk om omsorgsovertakelse og plasseringen har skjedd ved tvang jf. barnevernloven §§ 4-12 og 4-8 annet og tredje ledd. Med dette forstås hjem i barnets familie eller nære nettverk eller et fosterhjem som er rekruttert på generelt grunnlag.

Barneverntjenestens ansvar for oppfølging av biologiske foreldre har ikke vært en del av dette tilsynet.

Barn og fosterforeldres mening om og erfaring med barneverntjenestens arbeid med oppfølging, er viktig informasjon for å vurdere både kvaliteten på tjenestene og kommunens praksis når det gjelder brukermedvirkning. Et utvalg fosterforeldre og barn som bor eller nylig har bodd i fosterhjem, har derfor blitt intervjuet i dette tilsynet.

2.     Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal barneverntjeneste, etter barnevernloven § 2-3 b. Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Nedenfor gis det en beskrivelse av lovkrav som ble lagt til grunn i tilsynet.

Overordnede rettslige prinsipper

Det sentrale lovgrunnlaget for tilsynet med kommunenes barneverntjenester i 2022 er Lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 (bvl.) med tilhørende forskrifter.

Sammen med Norges menneskerettslige forpliktelser oppstiller barnevernloven noen helt grunnleggende prinsipper som er førende for barnevernsområdet generelt og derfor også for barneverntjenestens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem. Også forvaltningsloven (fvl.) inneholder regler som blir førende for dette tilsynet på et grunnleggende og overordnet nivå.

  • Barns rett til omsorg og beskyttelse kan utledes av både Grunnloven (Grl.) § 104 og FNs barnekonvensjon (Barnekonvensjonen) artikkel 3 og 19. Barns behov for omsorg og beskyttelse er også understreket av Den europeiske menneskerettsdomstol i mange saker, og er anerkjent som et legitimt inngrepsformål ved inngrep i retten til familieliv etter den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8. Hvis myndighetene overtar omsorgen for et barn, påligger det dem likevel en positiv plikt til å sette inn tiltak for å tilrettelegge for gjenforening mellom barn og foreldre så snart det med rimelighet lar seg gjøre jf. Grl. § 102 og EMK art. 8 nr. 2.
  • Prinsippet om barnets beste er barnevernområdets mest sentrale hensyn. Prinsippet fremgår av Barnekonvensjonen artikkel 3 og Grunnloven § 104 og skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn. I barnevernloven er prinsippet nedfelt i § 4-1, som sier at det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til det beste for barnet. Bestemmelsen slår også fast at det i vurderingen skal legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen. Prinsippet om barnets beste utgjør en selvstendig rettighet for hvert barn, men det skal også vektlegges når andre lovbestemmelser skal fortolkes og virke som en retningslinje for saksbehandlingen i saker som berører barn. Barnets mening er et helt sentralt moment i vurderingen av barnets beste.
  • Barnets rett til medvirkning er et særlig viktig krav som har vært undersøkt i dette tilsynet. Barnets rett til å bli hørt følger av både Grunnloven § 104 og FNs Barnekonvensjon art. 12. I barnevernloven er prinsippet nedfelt i § 1-6 om retten til medvirkning. Bestemmelsen gir barnet en ubetinget og selvstendig rett til å medvirke, men ingen plikt. Retten gjelder i hele beslutningsprosessen og i alle forhold som berører barnet, ikke bare når det skal tas rettslige eller administrative avgjørelser. Barnets synspunkter skal i samsvar med barnets alder og modenhet, alltid tas med i vurderinger og bidra til at avgjørelser som fattes er til barnets beste. Forskrift om medvirkning og tillitsperson gjelder for alle deler av barnevernets arbeid og utdyper hvordan barneverntjenesten skal sikre barnets medvirkning.
  • Forsvarlighetskravet i barnevernloven § 1-4 innebærer at tjenestene må holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i et tilstrekkelig omfang. Barnevernlovens regel om forsvarlighet har et helhetlig utgangspunkt. Innholdet i kravet må tolkes i sammenheng med de øvrige bestemmelsene i barnevernloven, der særlig barnevernlovens formålsbestemmelse, prinsippet om barnets beste og barnets rett til å medvirke er viktige tolkningsfaktorer.
  • Dokumentasjon. Som en følge av forsvarlighetskravet i bvl. § 1-4, god forvaltningsskikk og plikten til internkontroll, har barneverntjenesten plikt til å dokumentere både barnevernfaglige vurderinger og de faktiske forhold som ligger til grunn for de beslutninger og vedtak som fattes. Barneverntjenesten har en generell plikt til å dokumentere barnets medvirkning i saksbehandlingen jf. Forskrift om medvirkning og tillitsperson § 7. Avgjørelser som gjelder ytelser og tjenester etter barnevernloven regnes som enkeltvedtak, jf. bvl. § 6-1 annet ledd. Dette innebærer at vedtaket skal begrunnes etter reglene i forvaltningsloven §§ 24 og 25.

Barneverntjenestens plikt til å følge opp barn i fosterhjem

Barnevernstjenestens plikt til å følge opp barn og foreldre etter vedtak om omsorgsovertakelse er overordnet regulert i barnevernloven § 4-16. Barneverntjenesten har etter § 4-16 et løpende og helhetlig ansvar for oppfølgingen for barnet, herunder å følge barnets utvikling og vurdere om det er nødvendig med endringer eller ytterligere tiltak for barnet slik at barnet får best mulig omsorg. En del av ansvaret innebærer også arbeidet med gjenforening, samt å legge til rette for samvær med søsken der hensyn til barnet ikke taler mot det. At barneverntjenesten har et løpende og helhetlig ansvar for oppfølgingen av barnet, innebærer at tjenesten på en systematisk og regelmessig måte må vurdere barnets behov. Det handler om å planlegge oppfølgingen, innhente informasjon og følge opp fosterhjemmet, vurdere, konkludere og iverksette beslutninger, slik at barnet får den omsorgen og hjelpen det har behov for. Gjennomgående skal barnet medvirke og arbeidsprosessene understøttes av en systematisk internkontroll.

Forskrift om fosterhjem § 7 gir en nærmere utdyping av hva som ligger i barneverntjenestens plikt til kontroll og oppfølging av det enkelte barns situasjon i fosterhjemmet. Barnevernstjenestens oppfølging av fosterhjemmet skal være helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie jf. Forskrift om fosterhjem § 7 annet ledd. Oppfølgingsansvaret inkluderer nødvendig råd, veiledning og støtte til fosterforeldrene, og gjelder så lenge barnet er i fosterhjemmet. Fosterforeldrenes egne biologiske barn er også en del av fosterfamilien, og må inkluderes i barneverntjenestens oppfølging av hvilke behov fosterhjemmet har.

Barneverntjenesten skal besøke fosterhjemmet så ofte som nødvendig, men minst fire ganger i året jf. fosterhjemsforskriften § 7 tredje ledd. For barn som har vært plassert i fosterhjemmet i mer enn to år, kan barneverntjenesten vedta at antall besøk skal reduseres til minimum to ganger i året.

Den delen av fosterhjemsarbeidet som handler om veiledning, oppfølging og kontroll av det enkelte barns situasjon i fosterhjemmet, er kanskje den delen av fosterhjemsarbeidet som er aller viktigst for å få fosterhjemsplasseringen til å fungere etter sitt formål. Ansvaret for kontroll av barnets situasjon i fosterhjemmet innebærer et ansvar for å foreta en jevnlig kontroll med at barnet får den omsorg det trenger og at fosterhjemsplasseringen for øvrig fungerer etter sitt formål. Det vil hele tiden være barneverntjenesten som har ansvaret for å vurdere hva som er nødvendig og forsvarlig oppfølging av det enkelte barn, om vilkårene for omsorgsovertakelse fortsatt er til stede og om det konkrete fosterhjemmet er et egnet tiltak for barnet. Barneverntjenesten vil også ha et ansvar for å foreta endringer i barnets omsorgssituasjon som viser seg å være nødvendige.

Barn som er under barnevernets omsorg, vil ofte ha særlige behov som må imøtekommes gjennom systematisk innsats. Å utarbeide planer er en skriftliggjøring av en systematisk arbeidsform.

Barneverntjenesten har ansvar for å utarbeide ulike planer som for eksempel omsorgsplan (bvl.

  • 4-15 tredje ledd, fosterhjemsavtale (Forskrift om fosterhjem § 6), samværsavtaler/samværsplaner (bvl. § 4-19), tiltaksplaner for barn som mottar hjelpetiltak (bvl. § 4-5) og individuell plan for barn som har behov for langvarige og koordinerte tiltak eller tjenester (bvl. § 3-2 a). Ved all oppfølging og utarbeidelse av planverk er det viktig at barneverntjenesten involverer og samarbeider både med barn og foreldre, jf. bvl. § 1-6 og § 1-7 på en systematisk måte.

Internkontroll

Det er nær sammenheng mellom styring av tjenesten og at tjenestene er forsvarlige. Kommuneloven § 25-1 jf. bvl. § 2-1 regulerer de krav som stilles til kommunene når det gjelder internkontroll. Internkontrollen skal være systematisk, og at den må ha et omfang og innhold som er tilpasset barnevernstjenestens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Det er kommunedirektøren i kommunen som er ansvarlig for internkontrollen. Bestemmelsens tredje ledd bokstav a til e stiller videre krav til innholdet i internkontrollen. Kommunen skal skaffe seg oversikt over, og følge med på, områder hvor det er fare for svikt i tjenesteenhetene eller at tjenestene ikke følger lov- og forskriftskravene. Hvilke styringsaktiviteter som er nødvendige for å få oversikt vil variere avhengig av blant annet organisering og størrelse på tjenestene.

God internkontroll kan bidra til at oppfølgingen av barn og fosterhjem foregår på en forsvarlig og kvalitativt god måte. Noen sentrale forutsetninger er imidlertid at den er risikobasert, tilstrekkelig formalisert og innbefatter ulike kontroll- og forbedringstiltak.

På barnevernsområdet må kravene til internkontroll ses i sammenheng med såkalte pliktbestemmelser i barnevernloven, som har betydning for hvordan tjenesten skal sikre forsvarlige tjenester. I henhold til bvl. § 2-1 syvende ledd, skal kommunen sørge for at de ansatte i barneverntjenesten får nødvendig opplæring og veiledning. Ansvaret omfatter blant at ansatte må følges opp og få nødvendig støtte i arbeidet.

3.     Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Bakgrunnsopplysninger

Vestre Toten kommune ligger i Innlandet fylke. Per 4. kvartal 2021 hadde Vestre Toten kommune 13 572 innbyggere. Litt over halvparten av befolkningen er bosatt i kommunesenteret Raufoss.

Kommunen har en variert næringsstruktur med industri, jordbruk og offentlig tjenesteyting. Industriparken på Raufoss er en av landets største industriområder. Kommunen har flere barneskoler, en ungdomsskole og en videregående skole.

Ifølge tall fra SSB for 2021 ligger antall stillinger i barneverntjenesten med fagutdanning pr. 1000 barn i alderen 0-17 år på 8,1 stillinger. I resten av fylket ligger antall stillinger i snitt på 6,2 stillinger.

Kommunen har omsorgen for 32 barn i fosterhjem som omfattes av tilsynet. De har inngått et samarbeid om, og delegert ansvar for tilsynet med barn i fosterhjem til kommunedirektøren i Gjøvik kommune.

Organisering, styring og ledelse

Den administrative ledelsen i Vestre Toten kommune er beskrevet i et organisasjonskart og består av kommunedirektør, assisterende kommunedirektør, stab og 12 tjenesteområdeledere.

Barneverntjenesten er organisert under tjenesteområdeleder barn og familie.

Kommunedirektøren har delegert sine fullmakter over barnevernloven til tjenesteområdeleder. Tjenesteområdeleder har videredelegert myndighet over barnevernloven til barnevernleder, som har et overordnet fag- og personalansvar og vedtaksmyndighet. Assisterende barnevernleder har delegert stedfortrederansvar, og er i barnevernleders fravær delegert vedtaksmyndighet. De to avdelingslederne har fått delegert personal- og fagansvar for sine avdelinger fra barnevernleder.

Det foreligger en prosedyre for vedtaksmyndighet og rollefordeling, som beskriver ansvar og forventninger til de ulike stillingene i barneverntjenesten. Det er også utarbeidet stillingsbeskrivelser.

Kommunedirektøren har møter med ledergruppen en gang i måneden, hvor tjenesteområdeleder er barneverntjenestens representant inn i møtene. Tjenesteområdeleder rapporterer til kommunedirektøren ved månedsrapporter, tertialrapporter og årsrapport.

Tjenesteområdeleder har ukentlige møter med leder for helsestasjon og barnevernleder, med fast agenda. Andre aktuelle saker tas opp ved behov.

Barneverntjenesten er organisert med barnevernleder, assisterende barnevernleder, to avdelingsledere, veiledere og saksbehandlere. Ifølge tall fra KOSTRA for første halvår 2022 har barneverntjenesten totalt 15 fagstillinger, hvorav 12 er besatt. Tjenesten har videre fem merkantile stillinger som alle er besatt. Avdeling veileder- og omsorgsteam har ansvar for oppfølging av barn i fosterhjem, og består av avdelingsleder, tre saksbehandlere og seks veiledningsstillinger.

Barnevernleder og assisterende barnevernleder har ukentlige møter med avdelingslederne, hvor tjenesteområdeleder deltar en gang i måneden. Tema er blant annet utviklingsarbeid.

Det gjennomføres også ukentlige møter til interne drøftinger av saker, hvor ledergruppen i barneverntjenesten og den enkelte saksbehandler som har meldt behov deltar.

Avdelingsleder veileder- og omsorgsteam gjennomfører ukentlige avdelingsmøter hvor alle avdelingens ansatte deltar. På møtene gis det informasjon fra ledergruppen, og det gjennomføres fag- og saksdrøftinger. Barneverntjenesten har også en fast representant inn i drøftingsteam, som er et tverrfaglig sammensatt team med ukentlige møter.

Den enkelte ansatte i veileder- og omsorgsteam har også månedlige møter med avdelingsleder. Avdelingsleder sjekker blant annet om det foreligger omsorgsplaner, tiltaksplaner og antall gjennomførte oppfølgingsbesøk. Det er opp til saksbehandler å vurdere hvilke saker som skal drøftes.

LEAN- som virksomhetsstrategi er innført i barneverntjenesten. Lean- tavlemøter er implementert i deler av barneverntjenesten, og skal implementeres i veileder- og omsorgsteam.

Barneverntjenesten har et årshjul for 2022, hvor det er tidfestet for når ulike aktiviteter skal gjennomføres.

Det er utarbeidet en kompetanseplan for 2022 for ledere og ansatte. Planen inneholder mål, opplæringstiltak, målgruppe og dato for gjennomføring. Ledere og ansatte opplyste under intervjuene at planen følges.

Saksbehandlerne har ulike høyere utdanninger og videreutdanninger. De gis ekstern veiledning hver 8. uke, juridisk opplæring på fagdager, og ellers ulike tilbud om kompetanseheving. E-læring via Visma ble trukket frem som nyttig. Det føres oversikt over hvem som har gjennomført opplæringene, som avdelingsleder følger med på. Opplæring til nytilsatte gis etter en intern rutine.

Ledelsen og de ansatte vurderte at det ble gitt målrettet og tilstrekkelig opplæring og veiledning.

Det er utarbeidet rutiner for oppfølging av barn i fosterhjem, dokumentasjon, omsorgsplaner og arbeidsplaner, rekruttering av fosterhjem, godkjenning av fosterhjem, veiledning av nyetablerte fosterhjem, avslutning av fosterhjem, og vedtaksmyndighet og rollefordeling. Det ble opplyst at rutinene revideres hvert år. De ansatte opplyste at de i hovedsak var kjent med rutinene, og at de visste hvor de kunne finne dem.

Kommunen benytter kvalitetssystemet Compilo. Systemet inneholder et avvikssystem og dokumentstyring. Det er en rutine for avviksbehandling for kommunen, og en ny for barneverntjenesten som ikke er implementert. Avvik i barneverntjenesten sendes barnevernleder som vurderer videre tiltak. Avvik som gjelder fagrutiner, skal meldes til assisterende barnevernleder. Under intervjuene kom det fram at alle ansatte hadde fått opplæring i avvikssystemet, men alle hadde ikke fått opplæring i hva som var et faglig avvik. Ansatte opplyste at avvik ikke ble regelmessig etterspurt av ledelsen. Ledelsen opplyste under intervjuene at de kunne hatt mer fokus på avvikssystemet.

Det er utarbeidet risikovurdering for barneverntjenesten for 2022, med en handlingsplan for å minimere risiko for avvik. Dokumentasjon av barnevernfaglige vurderinger er blant annet beskrevet som et risikoområde, uten at det er satt inn konkrete tiltak.

Det er ikke registrert avvik på oppfølging av barn i fosterhjem i 2021 og 2022.

Praksis for oppfølging av barn i fosterhjem

Barneverntjenestens tilrettelegging for barnets rett til medvirkning i oppfølgingen

I 10 av 10 gjennomgåtte saksmapper hadde barneverntjenesten snakket med eller observerte barna. De tilrettela også for samtaler alene med barna dersom de ønsket det. Det er ikke dokumentert at samtalene ble planlagt, utover mal for referat fra oppfølgingsbesøk.

Barna ble ikke spurt om hvordan de ønsket å medvirke i oppfølgingen, og hvordan de ønsket å bli fulgt opp. De ble ikke informert om at de kunne ha med seg en tillitsperson i samtalene med barneverntjenesten. I enkelte saker fremkom det allikevel at barna hadde med seg støttepersoner.

Ifølge intern rutine skal barneverntjenesten i samtalene med barna bidra til å etablere god forståelse av hva som skjer og hvorfor. Barna ble ikke gjentagende informert om barneverntjenestens rolle, og eksempelvis bakgrunnen for plasseringen.

I samtalene med barna og i saksgjennomgangen, kom det frem at barneverntjenesten responderte på, og fulgte opp det barna tok opp. Enkelte tema ble fulgt opp ved flere oppfølgingsbesøk.

Barneverntjenesten informerte ikke barna om hvordan informasjonen de ga ble benyttet, og om deres rett til innsyn i opplysningene.

Barneverntjenestens planlegging av oppfølgingen av barnet

Avdelingsleder fordeler saker, og hver saksbehandler har i snitt 15 saker.

Rutinen for oppfølging av barn i fosterhjem beskriver hvordan barneverntjenesten skal planlegge arbeidet. Saksbehandlerne skal blant annet utarbeide et årshjul, og en plan for oppfølgingen av fosterhjemmet som skal lages i egen mal i postjournal. Det skal gjennomføres minimum 4 besøk i året, med minimum 4 samtaler med barna. Det er også beskrevet hva innholdet i samtalene bør være, og at kontaktpersonen skal snakke med fosterforeldrene om støttetiltak. Saksbehandlerne blir anbefalt å starte planleggingen for neste års oppfølging i løpet av 4. kvartal.

Under intervjuene og i dokumentasjonen kom det frem at det ikke utarbeides årshjul og plan for oppfølgingen. Oppfølgingsbesøkene planlegges i stor grad fra gang til gang i samarbeid med fosterforeldrene. Det er ikke dokumentert at oppfølgingsarbeidet skjer i samarbeid med barna. Det settes ikke mål for oppfølgingen, og det evalueres derfor ikke om målene er nådd. Det er få spor av planlegging av innholdet i samtalene med barna i dokumentasjonen.

Det er utarbeidet omsorgsplaner i alle gjennomgåtte saker. Det er ikke utarbeidet arbeidsplaner. Ledelsen opplyste at de ville ha fokus fremover på å vurdere om det er behov for å utarbeide arbeidsplaner.

Barneverntjenestens informasjonsinnhenting om barnets utvikling og omsorgssituasjon

Under intervjuene og fra saksgjennomgangen kom det frem at barneverntjenesten etterspør og tilegner seg informasjon om barnets utvikling og fungering i skole/barnehage, om helse, sosial utvikling og kontakt og samvær med biologisk familie. Dette skjer under oppfølgingsbesøk, ved telefonkontakt og deltakelse i samarbeidsmøter.

Vurderinger av barnets omsorgssituasjon i fosterhjemmet blir dokumentert i referat fra oppfølgingsbesøkene. Vurderinger og konklusjoner av om det er behov for endringer eller ytterligere tiltak er i varierende grad dokumentert.

Det er ikke dokumentert i alle gjennomgåtte saker at innholdet i tilsynsrapportene og måten tilsynene er gjennomført på, er fanget opp. I flere gjennomgåtte saker sto det at fosterhjemskommunen ikke hadde mottatt barnas omsorgsplan. Likevel var det ikke spor av at dette var fulgt opp. Det fremkom at det heller ikke alltid gis tilbakemelding til fosterhjemskommunen om at tilsynsrapportene er mottatt.

Det ble opplyst at barneverntjenesten ikke har et system for å informere barna om deres partsrettigheter.

Barneverntjenestens oppfølging av fosterhjemmene

Barneverntjenesten har kontakt med fosterhjemmene ved oppfølgingsbesøk, telefonkontakt og i samarbeidsmøter. Dette kom frem under samtalene med fosterforeldrene, under intervjuene og i saksgjennomgangen. Det kom også frem av saksgjennomgangen at saksbehandlerne var særlig oppmerksomme, og hadde telefonkontakt med fosterhjemmene i kritiske overganger i barnas liv som ved skifte av skole, etter høytider og samvær.

Fosterforeldrene vi snakket med fortalte at de generelt sett var fornøyde med oppfølgingen, de fikk svar på spørsmål og saksbehandlerne var tilgjengelige.

Fosterhjemmene mottar veiledning fra saksbehandlerne og veiledere. Veilederne får en henvisning fra saksbehandler med informasjon om fosterfamiliens veiledningsbehov. Saksbehandler og veileder gjennomfører jevnlige drøftinger om veiledningen er hensiktsmessig og om den fører frem.

Nyrekrutterte fosterhjem tilbys deltakelse i Trygg base gruppen. Det gjennomføres årlig minimum ett TBOF kurs (traumebevisst omsorg for fosterforeldre).

Barneverntjenestens vurdering av antall oppfølgingsbesøk

I 9 av 10 gjennomgåtte saker besøkte barneverntjenesten fosterhjemmet fire ganger i året. I en av sakene var det vedtatt at oppfølgingsbesøkene skulle reduseres til to ganger i året. Det forelå en skriftlig beslutning, men det var ikke foretatt en fullstendig barnets beste vurdering i forbindelse med beslutningen.

Det ble ikke foretatt og dokumentert konkrete vurderinger av hvor mange oppfølgingsbesøk hvert enkelt fosterhjem skulle ha. Ved særlige behov var det eksempler på at fosterhjemmene ble fulgt opp med telefonkontakt. I saksgjennomgangen og under intervjuene fremkom det ikke eksempler på at det var vurdert økning i antall oppfølgingsbesøk i fosterhjemmene.

Barneverntjenestens vurdering og oppfølging av barnets utvikling og omsorgssituasjon

Det ble gjort vurderinger i referatene fra oppfølgingsbesøkene om barna fikk den omsorgen de trengte. I 9 av 10 gjennomgåtte saker fremkom det i ikke bekymringsfull informasjon som ikke ble fulgt opp innen rimelig tid.

Det er ikke dokumentert at barneverntjenesten har foretatt en jevnlig og systematisk vurdering av om barna får den omsorgen de trenger, og at plasseringen fungerer etter sitt formål.

Barneverntjenestens iverksetting av nødvendige beslutninger

I rapporter fra oppfølgingsbesøk fremkom det at barneverntjenesten vurderte om det var behov for ytterligere tiltak. Ved behov ble det sendt henvisninger til instanser som BUP, PPT og barneverntjenestens veiledere. Det er i liten grad dokumentert hvordan beslutningene er kommunisert til barna.

Internkontroll i oppfølgingsarbeidet

Barneverntjenesten har flere rutiner for oppfølgingsarbeidet som i hovedsak var kjent for de ansatte. Ledelsen vurderte at det fortsatt var behov for å utvikle og implementere flere rutiner for barneverntjenestens arbeid.

Det er utarbeidet en sjekkliste som avdelingsleder benytter. Sjekklisten går på kvantitative forhold som antall oppfølgingsbesøk, om det foreligger omsorgsplaner, tiltaksplaner og gjennomførte oppfølgingsbesøk. Avdelingsleder etterspør ikke, og kvalitetssikrer ikke, om rutiner følges. Heller ikke hvorvidt vurderinger og beslutninger dokumenteres. Referat fra oppfølgingsbesøkene gås eksempelvis ikke gjennom av leder. Det er opp til hver enkelt saksbehandler å vurdere hvilke saker som skal drøftes. Det er ikke noe system som sikrer at alle saker gås gjennom regelmessig. Det er videre ikke system for å sikre at det foretas barnevernfaglige vurderinger og at disse dokumenteres, herunder barnets beste vurderinger.

Dette er identifisert av ledelsen, og det er besluttet i ny rutine for internkontroll at en sak fra alle saksbehandlerne skal ha en full gjennomgang en gang i året. Det er videre bestemt at en del av de månedlige oppfølgingssamtalene med avdelingsleder skal være en systematisk og strukturert gjennomgang av alle sakene. Avdelingsleder skal i henhold til rutinen påse at saksbehandlingen er i henhold til lovens forsvarlighetskrav.

Funn fra samtaler med barn og fosterforeldre

Statsforvalteren hadde samtaler med 3 barn og 4 fosterforeldre om deres erfaring med barneverntjenestens oppfølgingsarbeid. Barna og fosterforeldrene ga i hovedsak uttrykk for at de var fornøyde med barneverntjenesten oppfølging, de fikk svar på spørsmål og barneverntjenesten var tilgjengelige.

Det er ikke gjennomført brukerundersøkelser i barneverntjenesten i 2021 og 2022.

4.     Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Organisering, styring og ledelse

Vestre-Toten kommunen har en organisering og delegering som er beskrevet og kjent. Det er utarbeidet en prosedyre for vedtaksmyndighet og rollefordeling som beskriver ansvar og forventinger til de ulike stillingene i barneverntjenesten. Dette medfører at ansvar, oppgaver og myndighet er klart for ledere og ansatte.

Alle ansatte hadde fått opplæring i kvalitetssystemet Compilo. Det var ikke sikret at alle ansatte hadde fått opplæring i hva som er et faglig avvik, og avvik blir ikke regelmessig etterspurt av ledelsen. Det er utarbeidet en risikovurdering, men identifisert risiko, som mangelfull dokumentasjon, er likevel ikke fulgt opp med tiltak. Vi vurderer derfor at kommunen ikke har en tilstrekkelig oversikt over ulike risikofaktorer og risikoområder i oppfølgingsarbeidet. Feil blir ikke avdekket, og det blir ikke gjennomført tilstrekkelig forbedringsarbeid.

Det er laget en kompetanseplan som følges. De ansatte mottar opplæring, veiledning, ulik kompetanseheving og videreutdanninger. Det er også lagt til rette for samhandling og erfaringsutveksling i møtestrukturen. Kommunen har etter Statsforvalterens oppfatning identifisert behovet for, og iverksatt nødvendige kompetansehevende tiltak og møtearenaer for de ansatte.

Statsforvalteren vurderer at det er mangelfull gjennomføring og dokumentasjon av barnevernfaglige vurderinger i flere saker. Det gjøres vurderinger i flere referat etter oppfølgingsbesøk, men de blir ikke nedtegnet systematisk og tilstrekkelig. Mangelfull dokumentasjon medfører en risiko for at barneverntjenestens vurderinger ikke blir fulgt opp. Vi vurderer at barneverntjenesten ikke har et system som sikrer at sentrale forhold i oppfølgingsarbeidet som beslutninger, vurderinger og dokumentasjon etterspørres og kvalitetssikres av ledelsen.

Kommuneledelsen følger ikke godt nok med på om barneverntjenestens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem er i tråd med barnevernloven, og om de har tiltak som er tilstrekkelige/egnet til å ivareta styringen. Vi vurderer at det på tilsynstidspunktet ikke forelå tilstrekkelige systematiske kontrolltiltak for å sikre at oppfølgingen av barn i fosterhjem ble gjennomført i henhold til interne rutiner og gjeldende lovverk.

Praksis for oppfølging av barn i fosterhjem

Statsforvalteren ser at barneverntjenesten legger til rette for samtaler med barna under oppfølingsbesøkene. Barneverntjenesten dokumenterer ikke at samtalene blir planlagt, de vurderer ikke i på hvilken måte medvirkningen best kan tilrettelegges, og de sørger ikke for at barna får informasjon om medvirkning. De blir heller ikke systematisk informert om forhold som har betydning for dem. På denne bakgrunn vurderer vi barnas rett til medvirkning ikke er tilstrekkelig ivaretatt.

Barneverntjenesten har rutiner for hvordan de skal planlegge oppfølgingen av barn i fosterhjem, men rutinen følges ikke når det gjelder blant annet utarbeidelse av årshjul og plan for oppfølgingen. Det er utarbeidet omsorgsplaner, men det er ikke vurdert om det skal utarbeides flere planer i de enkelte sakene. Omsorgsplanens innhold er ikke i aktiv bruk, og barna medvirker ikke i utformingen. Statsforvalteren vurderer at barneverntjenesten ikke planlegger, bruker og utarbeider relevant planverk i oppfølgingsarbeidet.

Statsforvalteren ser at barneverntjenesten innhenter informasjon om barnas utvikling og omsorgsbehov. Barneverntjenesten har en rutine, men ikke et system som sikrer at aktuell informasjon blir gjennomgått og etterspurt.

Saksbehandlerne og veilederne er tilgjengelige for fosterforeldrene for råd, veiledning og støtte under oppfølgingsbesøkene og ellers ved behov. Vi vurderer at oppfølgingen av fosterhjemmene blir tilpasset den enkelte familie, og støtter de områdene fosterhjemmene trenger for å gi barna god omsorg.

Det gjennomføres fire/to oppfølgingsbesøk i året i alle gjennomgåtte saker. Barneverntjenesten dokumenterte ikke at de vurderte om de besøkte fosterhjemmene så ofte som nødvendig, for å sikre at barna fikk den omsorgen de trengte og at plasseringene fungerte etter sitt formål.

Det gjøres vurderinger i om barna får den omsorgen de trenger, men det er ikke sikret at barneverntjenesten gjør vurderinger systematisk og dokumenterer disse. I en av de gjennomgåtte sakene tok det noe tid før bekymringsfulle forhold ble fulgt opp.

På bakgrunn av saksgjennomgangen og intervjuene, vurderer Statsforvalteren at barneverntjenesten iverksetter nødvendige beslutninger ut fra den informasjonen de har om barna i sakene. Dette ut fra barnas behov for hjelp og alvorlighetsgraden i barnas situasjon. Det dokumenteres ikke at beslutningene blir kommunisert til barna.

Oppsummering

Statsforvalteren ser at det gjøres mye godt arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem. Ansvars- og oppgavefordeling er klar og kjent. De ansatte mottar opplæring og veiledning, og det er lagt til rette for gode arbeidsprosesser med hensiktsmessig møtestruktur og rutiner for arbeidet. Ytterligere rutinemateriell er under utvikling/implementering.

Mangler ved oppfølgingen på flere området, utgjør likevel samlet sett en så stor risiko for svikt at lovkravene til oppfølging av barn i fosterhjem ikke kan anses sikret.

5.     Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Statsforvalterens konklusjon:

Vestre Toten kommunes styringssystem sikrer ikke barneverntjenestens oppfølging av barn i fosterhjem. Mangelfull planlegging av oppfølgingen, gjennomføringen, dokumentasjon av barnevernfaglige vurderinger og beslutninger, medvirkning og internkontroll, utgjør samlet sett en risiko for svikt i oppfølgingsarbeidet.

Dette er brudd på barnevernloven §§ 1-6, 4-16 og 4-22, forskrift om medvirkning og tillitsperson §§ 4-7, fosterhjemsforskriften § 7 og kommuneloven § 25-1, jf. barnevernloven § 2-1

6.    Oppfølging av lovbrudd

I dette kapittelet redegjør vi for hva Statsforvalteren forventer at kommunen skal gjøre for å rette påpekte lovbrudd.

Vi ber kommunen utarbeide en plan med nødvendige tiltak for å rette lovbruddet, og sende den til Statsforvalteren i Innlandet innen 02.01.23. Dersom det er behov for å utvide fristen ber vi om at kommunen tar kontakt.

Planen bør inneholde følgende:

  • Konkrete målformuleringer for hva som skal forbedres
  • Tiltak som skal gjennomføres for å skape forbedring
  • Frister for iverksetting og evaluering av om tiltakene har virket som planlagt
  • Beskrivelse av hvordan ledelsen vil følge med på og kontrollere at tiltakene blir iverksatt og gjennomført
  • Beskrivelse av hvordan ledelsen vil følge med på og kontrollere at tiltakene har virket som planlagt

Kort tid etter at planen er mottatt, vil Statsforvalteren ta kontakt med kommunen for å avtale tidspunkt for dialogmøte. Det er kommunens plan som vil være tema på møtet, i tillegg til at det planlegges for videre dialog. Antall dialogmøter vil avhenge av omfang og alvorlighet av lovbrudd.

For å undersøke om tiltakene har ført til forsvarlig praksis, vil kommunen bli bedt om å utføre en egenkontroll. I egenkontrollen skal kommunen gjennomgå saker ved å fylle ut et skjema med spørsmål. Tidspunkt for gjennomføring av egenkontroll avtales i dialogmøte.

Statsforvalteren kan i tillegg utføre en stikkprøvekontroll dersom det er nødvendig.

Endelig rapport oversendes Statens Helsetilsyn for publisering på www.helsetilsynet.no

 

Med hilsen

Ida Kjerschow Harstad (e.f.)
avdelingsdirektør

Inger Berg
seniorrådgiver

 

 

Dokumentet er elektronisk godkjent

 

Kopi til:

Statens Helsetilsyn Postboks 231 Skøyen 0213 Oslo

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

 

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført og hvem som deltok.

Varsel om tilsynet ble sendt 16.06.22. Forberedende digitalt møte med kontaktperson ble gjennomført 29.06.22. Kontaktperson for tilsynet var avdelingsleder Randi-Irene Håkenstad.

Det ble gjennomført samtaler med 3 barn og 4 fosterforeldre som hadde hatt oppfølging fra barneverntjenesten i Vestre Toten kommune de to siste årene.

Intervjusamtalene og Informasjons- og oppsummeringsmøtene ble gjennomført i Vestre Toten kommunes lokaler.

Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert i forbindelse med tilsynet:

  • Egenrapportering
  • Organisasjonskart
  • Oversikt over ansatte i barneverntjenesten
  • Tilstandsrapport fra barneverntjenesten 2021
  • Årsmelding for barneverntjenesten
  • Internkontroll 2022
  • Prosedyre for avviksbehandling
  • Lean som virksomhetsstrategi 2018 - 2023
  • Risiko og sårbarhetsanalyse med handlingsplan 2022
  • Oversikt over møtestruktur
  • Kompetanseplan 2022
  • Opplæringsplan
  • Årshjul for 2022
  • Rutine for avvikshåndtering
  • Barneverntjenestens rutine for oppfølging av barn i fosterhjem
  • Barneverntjenestens rutine for dokumentasjon
  • Barneverntjenestens rutine for omsorgsplaner og arbeidsplaner
  • Barneverntjenestens rutine for rekruttering av fosterhjem
  • Barneverntjenestens rutine for godkjenning av fosterhjem
  • Barneverntjenestens rutine for veiledning av nyetablerte fosterhjem
  • Barneverntjenestens rutine for avslutning av fosterhjemsplasseringer
  • Barneverntjenestens rutine for økonomiske ytelser
  • Barneverntjenestens rutine for behandling av klagesaker
  • Barneverntjenestens prosedyre for vedtaksmyndighet og rollefordeling
  • Barneverntjenestens prosedyre for internkontroll
  • Stillingsbeskrivelser

Det ble valgt 10 mapper etter følgende kriterier:

  • Barn som var under omsorg, og hadde bodd i fosterhjem de to siste årene.

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynet.

Ikke publisert her.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

  • Seniorrådgiver Inger Berg, Statsforvalteren i Innlandet, revisjonsleder
  • Seniorrådgiver Marit Andrine Tunheim, Statsforvalteren i Innlandet, revisor
  • Seniorrådgiver Linn Kristin Myren, Statsforvalteren i Innlandet, revisor
  • Rådgiver Kristin Grønvold, Statsforvalteren i Innlandet, revisor

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2022–23 Barneverntjenestens ansvar for oppfølging av barn plassert i fosterhjem

Søk etter tilsynsrapporter

Søk