Hopp til hovedinnhold
Tilsynsrapport

Rapport fra tilsyn med Nord-Aurdal kommune - Interkommunal barnevernstjenesten i Valdres sitt arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem 2023

Tidsrom for tilsynsbesøket:

25.09.23 - 29.09.23

Statsforvalteren i Innlandet

Statsforvalteren i Innlandet gjennomførte tilsyn med Nord-Aurdal kommune, Interkommunal barnevernstjeneste i Valdres fra 25.09. til 29.09.2023.

Intervjusamtalene, informasjons- og oppsummeringsmøtene ble gjennomført i kommunens lokaler. Vi undersøkte om Nord-Aurdal kommune, Interkommunal barnevernstjeneste i Valdres, sørger for at barneverntjenestens oppfølging av barn i fosterhjem blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav, slik at barna får trygge og gode tjenester. Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens Helsetilsyn.

Statsforvalteren sendte utkast til rapporten til kommunen for gjennomlesning 10.10.23. Vi mottok tilbakemelding 11.10.23. Kommunen hadde to kommentarer til rapporten, som er tatt inn.

Statsforvalterens oppsummering:

Statsforvalteren vurderer at det gjøres mye godt arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem i Interkommunal barnevernstjeneste i Valdres. De har hyppig kontakt med fosterhjemmene, og har god kjennskap til barna og familiene. Det er også etablert styring for tjenesten som ivaretar mye god praksis, og de ansatte opplevde stor grad av lederstøtte.

Tilsynet har samtidig avdekket noen mangler i styringen og i arbeidsprosessene i barnevernstjenestens oppfølgingsarbeid. At arbeidsprosessene har tydelig systematikk og styring, er vesentlig for at barna skal sikres god nok oppfølging. Når et behov er til stede hos barnet eller i fosterhjemmet, skal barnevernstjenesten være informert, gjøre faglige vurderinger, iverksette målrettede tiltak til rett tid, dokumentere og evaluere arbeidet. Gjennomgående i dette arbeidet er barnets medvirkning.

Statsforvalterens konklusjon:

Statsforvalteren har konkludert med ett lovbrudd.

Nord-Aurdal kommunes styring med barnevernstjenesten sikrer ikke alle lovkrav til oppfølging av barn i fosterhjem. Oppfølgingsarbeidet, herunder hvordan det planlegges, gjennomføres og følges opp med vurderinger og beslutninger, mangler tilstrekkelig systematikk og kvalitetssikring.

Dette er brudd på kommuneloven§ 25-1, jf. barnevernsloven§ 15-2 fjerde ledd, og barnevernsloven §§ 1-3, 1-4, 12-4, 9-6 og fosterhjemsforskriften § 7.

Tilbakemelding til fra kommunen til Statsforvalteren:

Vi ber om at eventuelle kommentarer/innsigelser til faktagrunnlaget i tilsynsrapporten sendes Statsforvalteren innen 15.11.23.

1. Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om kommunen sikrer at barnevernstjenestens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem er forsvarlig. Tilsynet med forsvarlig oppfølging av barn i fosterhjem innebærer en undersøkelse og vurdering av om:

  • Barnevernstjenesten tilrettelegger for og gir barnet mulighet til å medvirke i oppfølgingen, og medvirkningen er dokumentert
  • Barnevernstjenesten planlegger oppfølgingen av barnet
  • Barnevernstjenesten tilegner seg tilstrekkelig informasjon om barnets utvikling, omsorgssituasjon og behov for endringer eller ytterligere tiltak
  • Barnevernstjenestens oppfølging av fosterhjemmet er helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie
  • Barnevernstjenesten besøker fosterhjemmet så ofte som nødvendig for å gi barnet forsvarlig oppfølging
  • Barnevernstjenesten gjør en forsvarlig vurdering av barnets utvikling og omsorgssituasjon og konkluderer på om det er behov for endringer eller ytterligere tiltak
  • Barnevernstjenesten iverksetter nødvendige beslutninger om behov for endringer eller ytterligere tiltak
  • Kommunen sikrer systematisk og tilpasset internkontroll i oppfølgingsarbeidet

Statsforvalterens tilsyn er gjennomført som en systemrevisjon. Det innebærer at Statsforvalteren har ført tilsyn med om kommunen utfører, styrer og leder arbeidet slik at de oppfyller aktuelle lov­ og forskriftskrav. Statsforvalteren skal ikke overprøve enkeltsaker, men se på om tjenesten systematisk følger opp barn i fosterhjem i tråd med regelverket.

Kravene i tilsynet er utformet som overordnede krav knyttet til arbeidsprosesser i barnevernstjenesten og gjenspeiler det viktigste som må skje hos tjenesten for at oppfølgingen av barnet skal bli av god og forsvarlig kvalitet.

Det er omsorgskommunens, jf. barnevernsloven § 9-6 første ledd og forskrift om fosterhjem § 1 annet ledd, ansvar for oppfølging og kontroll av hvert enkelt barns situasjon i fosterhjem som har vært gjenstand for dette tilsynet. Tilsynet har omfattet barnevernstjenestens oppfølging av barn som bor i kommunale fosterhjem der det er snakk om omsorgsovertakelse og plasseringen har skjedd ved tvang jf. barnevernsloven § 5-1. Med dette forstås fosterhjem i barnets familie eller nære nettverk eller et fosterhjem som er rekruttert på generelt grunnlag. Barnevernstjenestens ansvar for å følge opp biologiske foreldre har ikke vært en del av dette tilsynet.

Barn og fosterforeldres meninger om, og erfaringer med barnevernstjenestens arbeid med oppfølging, er viktig informasjon for å vurdere både kvaliteten på tjenestene og kommunens praksis når det gjelder brukermedvirkning. Et utvalg fosterforeldre og barn som bor eller nylig har bodd i fosterhjem har derfor blitt intervjuet i dette tilsynet.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal barnevernstjeneste etter barnevernsloven § 17-3 første ledd. Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov­ og forskriftsbestemmelser. Nedenfor gis det en beskrivelse av lovkrav som ble lagt til grunn i tilsynet.

Overordnede rettslige prinsipper

Det sentrale lovgrunnlaget for tilsynet med kommunenes barnevernstjenester i 2023 er lov om barnevern (barnevernsloven) av 18. juni 2021 med tilhørende forskrifter. På dette området er lovkravene i praksis de samme som etter den gamle barnevernloven av 1992.

Sammen med Norges menneskerettslige forpliktelser oppstiller barnevernsloven noen helt grunnleggende prinsipper som er førende for barnevernsområdet generelt og derfor også for barnevernstjenestens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem. Også forvaltningsloven (fvl.) inneholder regler som blir førende for dette tilsynet på et grunnleggende og overordnet nivå.

  • Barns rett til omsorg og beskyttelse kan utledes av både Grunnloven (Grl.)§ 104 og FNs barnekonvensjon (barnekonvensjonen) artikkel 3 og Barns behov for omsorg og beskyttelse er også understreket av Den europeiske menneskerettsdomstol i mange saker, og er anerkjent som et legitimt inngrepsformål ved inngrep i retten til familieliv etter den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8. Hvis myndighetene overtar omsorgen for et barn, påligger det dem likevel en positiv plikt til å sette inn tiltak for å tilrettelegge for gjenforening mellom barn og foreldre så snart det med rimelighet lar seg gjøre jf. Grl. § 102 og EMK art. 8 nr. 2. I barnevernsloven har barns rett til omsorg og rett til familieliv fått en felles bestemmelse i § 1-5.

  • Prinsippet om barnets beste er barnevernsområdets mest sentrale hensyn. Prinsippet fremgår av Barnekonvensjonen artikkel 3, Grunnloven§ 104 og barnevernsloven§ 1-3, og sier at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn. Barnevernsloven§ 1-3 presiserer også at barnevernets tiltak skal være til barnets beste og at hva som er til barnets beste må avgjøres etter en konkret vurdering. Det går også tydelig frem av bestemmelsen at barnets mening er et sentralt moment i vurderingen av barnets beste.
    Prinsippet om barnets beste utgjør en selvstendig rettighet for hvert barn, men det skal også vektlegges når andre lovbestemmelser skal fortolkes og virke som en retningslinje for saksbehandlingen i saker som berører barn.
  • Barnets rett til medvirkning er et særlig viktig krav som har vært undersøkt i dette tilsynet. Barnets rett til å bli hørt følger av både Grunnloven § 104 og FNs Barnekonvensjon 12. I barnevernsloven er prinsippet nedfelt i§ 1-4 om retten til medvirkning. Bestemmelsen gir barnet en ubetinget og selvstendig rett til å medvirke, men ingen plikt. Retten gjelder i hele beslutningsprosessen og i alle forhold som berører barnet, ikke bare når det skal tas rettslige eller administrative avgjørelser. Barnets synspunkter skal i samsvar med barnets alder og modenhet, alltid tas med i vurderinger og bidra til at avgjørelser som fattes er til barnets beste. Forskrift om barns medvirkning i barnevernet gjelder for alle deler av barnevernets arbeid og utdyper hvordan barnevernstjenesten skal sikre barnets medvirkning.

  • Forsvarlighetskravet i barnevernsloven§ 1-7 innebærer at tjenestene må holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i et tilstrekkelig Barnevernslovens regel om forsvarlighet har et helhetlig utgangspunkt. Innholdet i kravet må tolkes i sammenheng med de øvrige bestemmelsene i barnevernsloven, der særlig barnevernslovens formålsbestemmelse, prinsippet om barnets beste og barnets rett til å medvirke er viktige tolkningsfaktorer.

  • Dokumentasjon. Barnevernstjenesten har plikt til å føre journal for det enkelte barn jf. barnevernsloven § 12-4. Journalen skal inneholde alle vesentlige faktiske opplysninger og barnevernsfaglige vurderinger som barnevernet bygger sin saksbehandling på og som kan ha betydning for de beslutninger og vedtak som treffes. Barnevernstjenesten har en generell plikt til å dokumentere barnets medvirkning i saksbehandlingen jf. forskrift om barns medvirkning i barnevernet. Forvaltningsloven gjelder for barnevernets saksbehandling med de særregler som er fastsatt i barnevernsloven, jf. barnevernsloven§ 12-1. Dette innebærer at sentrale forvaltningsrettslige krav som for eksempel begrunnelse av vedtak (jf. fvl. § 25) gjelder for saksbehandlingen. I barnevernsloven § 12-5 er det også inntatt et særskilt krav til begrunnelse av barnevernets vedtak.

Barnevernstjenestens plikt til å følge opp barn i fosterhjem

Barnevernstjenestens plikt til å følge opp barn og foreldre etter vedtak om omsorgsovertakelse er regulert i barnevernsloven § 8-3. Barnevernstjenesten skal etter§ 8-3 følge opp barnet etter at vedtak om omsorgsovertakelse er iverksatt. Barnevernstjenesten skal følge med på hvordan barnet utvikler seg, og om det får forsvarlig omsorg. Barnevernstjenesten må derfor sørge for å ha tilstrekkelig kunnskap om hvordan barnet har det under plasseringen, gjennom blant annet samtaler med barnet og fosterhjemmet der barnet bor. Barnevernstjenesten må ha tett kontakt med fosterhjemmet for å kunne følge opp barnet. For å ivareta barnets behov under plasseringen, må også barnevernstjenesten samarbeide med andre instanser og aktører som for eksempel skole og helsemyndigheter.

En del av ansvaret innebærer også arbeidet med gjenforening, samt å legge til rette for samvær med søsken og andre nærstående der hensyn til barnet ikke taler mot det. Barnevernstjenesten skal i oppfølgingen på en systematisk og regelmessig måte vurdere tiltaket og barnets behov. Det handler om å planlegge oppfølgingen, innhente informasjon og følge opp fosterhjemmet, vurdere, konkludere og iverksette beslutninger slik at barnet får den omsorgen og hjelpen det har behov for. Gjennomgående skal barnet medvirke og arbeidsprosessene understøttes av en systematisk internkontroll.

Forskrift om fosterhjem § 7 gir en nærmere utdyping av hva som ligger i barnevernstjenestens plikt til kontroll og oppfølging av det enkelte barns situasjon i fosterhjemmet.

Barnevernstjenestens oppfølging av fosterhjemmet skal være helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie jf. forskrift om fosterhjem § 7 annet ledd. Oppfølgingsansvaret inkluderer nødvendig råd, veiledning og støtte til fosterforeldrene og gjelder så lenge barnet er i fosterhjemmet.

Fosterforeldrenes egne biologiske barn er også en del av fosterfamilien og må inkluderes i barnevernstjenestens oppfølging av hvilke behov fosterhjemmet har.

Barnevernstjenesten skal besøke fosterhjemmet så ofte som nødvendig, men minst fire ganger i året jf. fosterhjemsforskriften § 7 tredje ledd. For barn som har vært plassert i fosterhjemmet i mer enn to år, kan barnevernstjenesten vedta at antall besøk skal reduseres til minimum to ganger i året.

Den delen av fosterhjemsarbeidet som handler om veiledning, oppfølging og kontroll av det enkelte barns situasjon i fosterhjemmet, er kanskje den delen av fosterhjemsarbeidet som er aller viktigst for å få fosterhjemsplasseringen til å fungere etter sitt formål. Ansvaret for kontroll av barnets situasjon i fosterhjemmet innebærer et ansvar for å foreta en jevnlig kontroll med at barnet får den omsorg det trenger og at fosterhjemsplasseringen for øvrig fungerer etter sitt formål. Det vil hele tiden være barnevernstjenesten som har ansvaret for å vurdere hva som er nødvendig og forsvarlig oppfølging av det enkelte barn, om vilkårene for omsorgsovertakelse fortsatt er til stede og om det konkrete fosterhjemmet er et egnet tiltak for barnet. Barnevernstjenesten vil også ha et ansvar for å foreta endringer i barnets omsorgssituasjon som viser seg å være nødvendige.

Barn som er under barnevernets omsorg, vil ofte ha særlige behov som må imøtekommes gjennom systematisk innsats. A utarbeide planer er en skriftliggjøring av en systematisk arbeidsform.

Barnevernstjenesten har ansvar for å utarbeide ulike planer som for eksempel plan for barnets omsorgssituasjon og oppfølgingen av barnet og foreldrene (barnevernsloven 8-3 fjerde ledd) fosterhjemsavtale (fosterhjemsforskriften § 6), samværsavtaler/ samværsplaner (barnevernsloven §§ 7-2 og 7-3) og individuell plan for barn som har behov for langvarige og koordinerte tiltak eller tjenester (barnevernsloven § 15-9). Ved all oppfølging og utarbeidelse av planverk er det viktig at barnevernstjenesten involverer og samarbeider både med barn og foreldre, jf. barnevernsloven§ 1- 4 og § 1-9, på en systematisk måte.

Internkontroll

Det er nær sammenheng mellom styring av tjenesten og at tjenestene er forsvarlige. Kommuneloven § 25-1 jf. barnevernsloven § 15-2 fjerde ledd regulerer de krav som stilles til kommunene når det gjelder internkontroll. Internkontrollen skal være systematisk, og den må ha et omfang og innhold som er tilpasset barnevernstjenestens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Det er kommunedirektøren i kommunen som er ansvarlig for internkontrollen.

Bestemmelsens tredje ledd bokstav a til e stiller videre krav til innholdet i internkontrollen. Kommunen skal skaffe seg oversikt over, og følge med på, områder hvor det er fare for svikt i tjenesteenhetene eller at tjenestene ikke følger lov- og forskriftskravene. Hvilke styringsaktiviteter som er nødvendige for å få oversikt vil variere avhengig av blant annet organisering og størrelse på tjenestene. Styringen må imidlertid være satt i system, være dokumentert og tilstrekkelig.

God internkontroll kan bidra til at oppfølgingen av barn og fosterhjem foregår på en forsvarlig og kvalitativt god måte. Noen sentrale forutsetninger er imidlertid at den er risikobasert, tilstrekkelig formalisert og innbefatter ulike kontroll- og forbedringstiltak.

På barnevernsområdet må kravene til internkontroll ses i sammenheng med såkalte pliktbestemmelser i barnevernsloven som har betydning for hvordan tjenesten skal sikre forsvarlige tjenester. I henhold til barnevernsloven § 15-2 annet ledd skal kommunens ledelse sørge for at de ansatte i barnevernstjenesten får nødvendig opplæring og veiledning. Ansvaret innebærer blant annet at ansatte må følges opp og få nødvendig støtte i arbeidet.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Bakgrunnsopplysninger

Interkommunal barnevernstjeneste i Valdres er et interkommunalt vertskommunesamarbeid mellom Etnedal, Sør-Aurdal, Øystre Slidre og Nord-Aurdal kommuner i Innlandet fylke. Nord-Aurdal kommune er vertskommune.

Kommunene hadde til sammen 13 715 innbyggere ved utgangen av 2022, og det bodde til sammen 2883 barn i alderen O til 17 år på samme tidspunkt i kommunene.

Det foreligger en samarbeidsavtale for Interkommunal barnevernstjenesten i Valdres av 13.10.22. Avtalen bygger på kommunelovens regler om vertskommunesamarbeid i kapittel 20.

Ifølge kommunemonitoren har hver kontaktperson i barnevernstjenesten 11 saker pr. årsverk mot 13 saker pr. årsverk i snitt i fylket.

Kommunene har overtatt omsorgen for 24 barn som bor i fosterhjem og omfattes av tilsynet. De følger også opp barn som er frivillig plassert, men de omfattes ikke av tilsynet.

Organisering, styring og ledelse

Organisering

Den administrative ledelsen i Nord-Aurdal kommune er beskrevet i et organisasjonskart, som består av kommunedirektør og tre kommunalsjefer. Barnevernstjenesten er organisert under kommunalsjef for helse og omsorg.

Barnevernstjenesten består av barnevernleder, tre teamledere, kontaktpersoner, tiltaksansvarlige og kontorfaglig. I barnevernstjenesten er det 18,58 årsverk, med en stilling til i overbelegg.

Omsorgsteam har ansvar for oppfølging av barn i fosterhjem og består av teamleder og 4 kontaktpersoner.

Kommunedirektøren har delegert sine fullmakter over barnevernsloven til kommunalsjef for helse og omsorg, som har videredelegert sine fullmakter til barnevernsleder. Delegasjonen er skriftliggjort. Barnevernsleder har ansvar for fag, rapportering og personal, og har vedtaksmyndighet.

Økonomiansvaret for barnevernstjenesten er lagt til kommunalsjef. Barnevernsleder har igjen delegert skriftlig sin myndighet til å fatte vedtak etter barnevernsloven til teamlederne 18.01.23.

Det er utarbeidet et myndighetskart av 17.04.23 for kommunalsjef og barnevernstjenesten. Myndighetskartet beskriver ansvar og forventninger til de ulike stillingene. Kartet erstatter tidligere rollebeskrivelser/avtaler i tjenesten. Vi fikk opplyst av ledere og ansatte at kartet er lett tilgjengelig og at det er et nyttig verktøy.

Møtestruktur og rapporteringsrutiner

Kommunedirektøren har ukentlige ledermøter med sine kommunalsjefer (lederteamet). Kommunalsjef helse og omsorg rapporterer fast på barnevernsområdet ved tertialrapport, årsrapport og tilstandsrapport.

Kommunalsjefen har månedlige statusmøter med barnevernsleder. Tema for møtene er kapasitet, økonomi, status saker/enkeltsaker, forberedelse og oppfølging av Barne- ungdoms- og familiedirektorat (Bufdir) sin kompetansesatsning/veiledningsteam. Det er fast agenda for møtene, og det skrives referat. Kommunalsjefen er også tilgjengelig for drøftinger utenom den faste møtestrukturen.

Barnevernsleder har møter en gang i uken med sine teamledere, hvor temaene blant annet er status for nøkkeltall, utviklingsarbeid, rutinegjennomgang, kompetanseplanlegging og personal. Det gjennomføres også ukentlige beslutningsmøter og månedlige personal- og fagmøter. Intern veiledning for kontaktpersonene gjennomføres en gang i måneden med teamleder.

Kontaktpersonene kan også melde inn saker til drøft en gang i uken med teamleder. Teamvise drøftinger annenhver uke er nå igangsatt.

Barnevernstjenesten har også faste samarbeidsmøter med blant annet Kriseteam NAK, Tverrfaglig team, politi og NAV.

Samarbeidskommunene har kvartalsvise møter. Det er fast agenda på møtene, og det skrives referat. Tertialrapportering, årsrapport og tilstandsrapport gjennomgås. Fra vertskommunen deltar kommunalsjef og barnevernsleder. Barnevernsleder har en årlig gjennomgang av tilstandsrapporten i alle kommunestyrene i samarbeidskommunene, og har i tillegg hatt informasjonsmøter.

Kommunedirektøren har en årlig gjennomgang av interkommunale tjenester etter kommunelovens kapittel 20 med kommunedirektørene i samarbeidskommunene, og månedlige møter der tertialrapport og årsrapport også er tema.

Kvalitetssystem

Det er utarbeidet en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) av 19.09.22 av tjenestens risikoområder knyttet til tjenesteproduksjon. Det er ikke laget en ROS-analyse spesifikt på temaet for tilsynet.

Kommunen benytter kvalitetssystemet Compilo. Systemet inneholder et avvikssystem og dokumentstyring. De ansatte har fått informasjon om kvalitetssystemet, og har fått noe opplæring i hva som regnes som et avvik. Det ble imidlertid uttrykt noe usikkerhet rundt hva som regnes som et faglig avvik. Avvik blir ikke regelmessig etterspurt fra ledelsen.

Det er registrert 5 avvik på temaet for tilsynet i 2022, som omhandler manglende antall gjennomførte oppfølgingsbesøk for barn i fosterhjem. Avvikene er registrert som et samleavvik. Under intervjuene og i oppsummeringsmøtet kom det frem at barneverntjenesten har satt inn tiltak for å sikre at minimumskravet til oppfølgingsbesøk gjennomføres, ved at det settes opp en plan med datoer i begynnelsen av året. I 2023 er det ikke registrert avvik på temaet for tilsynet.

For omsorgsteam er det blant annet utarbeidet rutiner for oppfølging av barn i fosterhjem. Rutinen var ikke oppdatert etter ny barnevernslov. Det er også utarbeidet maler for plan for barnets omsorgssituasjon, referat fra oppfølgingsbesøk og skjemaet «Gjennomgang og vurdering».

Rutinene/malene var kjent for de ansatte. De fleste rutinene gjennomgås og evalueres årlig.

Opplæring

Kontaktpersonene har relevant bachelorutdanning, to har mastergrad, og flere har/tar videreutdanninger. Det ble opplyst at det gis opplæring til nytilsatte fra en opplæringsrutine.

Det foreligger en kompetanseplan for 2023, som inneholder en beskrivelse av kompetansebeholdning og planlagte kompetansemål.

De ansatte opplyste at de blir fulgt godt opp av teamleder og barnevernsleder, og både ansatte og ledere vurderte at det blir gitt tilstrekkelig opplæring og veiledning. Enkelte ansatte ønsket imidlertid hyppigere internveiledning/møtepunkter for drøft av faglige spørsmål, og i tillegg prosessveilending.

Kommunen mottar veiledning/oppfølging fra Bufdir sitt veiledningsteam.

Arbeidsprosessen - praksis for oppfølging av barn i fosterhjem

Funn fra samtaler med barn og fosterforeldre

Statsforvalteren hadde samtaler med fire barn og fire fosterforeldre om deres erfaring med barnevernstjenestens oppfølging. Barna og fosterforeldrene fortalte at barnevernstjenesten var tilgjengelige, og at de var fornøyde med oppfølgingen. De fikk god veiledning, oppfølging, støtte og de fikk svar på sine spørsmål.

Barnevernstjenesten tilrettelegger for og gir barnet mulighet til å medvirke i oppfølgingen, og medvirkningen er dokumentert

Hovedinntrykket er at barnevernstjenesten responderte på, og fulgte opp det barna tok opp i de aller fleste sakene. Vi så eksempler på at samme tema ble fulgt opp under flere oppfølgingsbesøk.

I 10 av 10 gjennomgåtte saksmapper hadde barnevernstjenesten snakket med barna, og de tilrettela for alenesamtaler dersom barna ønsket det. Det er dokumentert at barna ble informert om muligheten til å ha med seg en tillitsperson i de fleste sakene. Barna vi snakket med i forbindelse med tilsynet bekreftet at de var blitt informert om dette.

Det er ikke dokumentert at samtalene med barna ble planlagt utover malen for referat fra oppfølgingsbesøk. Det er lite dokumentasjon på at barna ble spurt om hvordan de ønsket å medvirke i oppfølgingen, og hvordan de ønsket å bli fulgt opp utover oppfølgingsbesøkene.

Det ble gitt ulik informasjon om hvorvidt barna fikk tilbud om å se referat fra samtalene under oppfølgingsbesøkene, og om barna ble fortalt hvordan informasjonen de ga ble benyttet.

Det ble opplyst at informasjon om barnevernstjenestens rolle, og eksempelvis bakgrunnene for plasseringen, ble tatt opp med barna. Spørsmål om samvær med familie ble regelmessig dokumentert fulgt opp i alle saker, med unntak av en av sakene Statsforvalteren gikk gjennom.

I 2 av 10 gjennomgåtte saksmapper var ikke minimumskravet til antall oppfølgingsbesøk oppfylt. Det er ikke gjennomført brukerundersøkelser i 2021 og 2022.

Barnevernstjenestens planlegging av oppfølgingen av barnet

Kommunene har overtatt omsorgen for 24 barn som omfattes av tilsynet, og hver kontaktperson har i snitt ansvaret for å følge opp 6 til 9 saker hver.

Rutinen for barnevernstjenestens oppfølging av barn i fosterhjem er ikke oppdatert etter ny barnevernslov. Rutinene beskriver i liten grad planlegging, innhold og gjennomføring av oppfølgingsarbeidet, den henviser kun til malen for oppfølgingsbesøkene.

Under samtalene med kontaktpersonene kom det frem at det var noe ulik praksis for hvordan de forberedte/planla oppfølgingsbesøkene og gjennomføring av det øvrige oppfølgingsarbeidet. Det settes ikke mål for oppfølgingen, og det evalueres derfor ikke om målene er nådd. Det er få spor av planlegging av innholdet i samtalene med barna.

Det var utarbeidet omsorgsplaner i alle gjennomgåtte saker, men i liten grad dokumentert at planene var i aktiv bruk eller at de ble endret I takt med behov.

Det er ingen egen rutine for planlegging av oppfølgingen. I de gjennomgåtte sakene var det satt opp datoer for når oppfølgingsbesøkene skulle gjennomføres. Det var ikke utarbeidet eksempelvis årshjul, fremdriftsplan eller annet system for å sikre systematisk planlegging av oppfølgingen.

Barnevernstjenestens tilegner seg tilstrekkelig informasjon om barnets utvikling, omsorgssituasjon og behov for endringer eller ytterligere tiltak

Under intervjuene og i saksgjennomgangen kom det fram at barnevernstjenesten tilegner seg informasjon om barnets fungering i skole/barnehage, og om helse og samvær med foreldrene. Informasjon ble innhentet under oppfølgingsbesøkene, ved telefonkontakt og i samarbeidsmøter. Det fremkom tett kontakt mellom barnevernstjenesten og fosterhjemmene.

Informasjonsinnhentingen blir ikke alltid fulgt opp regelmessig, da blant annet minimumskravet til oppfølgingsbesøk ikke er oppfylt i 2 av 10 gjennomgåtte saker. Bekymringsfull informasjon om barnet var ikke fulgt opp i 3 av de 10 gjennomgåtte saksmappene, og i 1 sak var det alvorlig bekymring.

Vurdering av barnets omsorgssituasjon i fosterhjemmene blir dokumentert i referat fra oppfølgingsbesøkene og i skjemaet «Gjennomgang og vurdering». Det skrives mye faktainformasjon i saksdokumentene, på en slik måte at vurderingene ikke alltid skilles ut og tydeliggjøres. Ulike relevante hensyn blir ikke alltid omtalt og vektet, og bekymringsfull informasjon blir ikke alltid vurdert. Videre er det ikke alltid dokumentert hvilken vekting barnets mening er tillagt.

Det var ikke sporbart i alle gjennomgåtte saker at innholdet i tilsynsrapportene var gått gjennom og fulgt opp, men det ble opplyst at dette ble gjort av teamleder og kontaktpersonene.

Barnevernstjenestens oppfølging av fosterhjemmene er helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie

Fosterforeldrene vi snakket med fortalte at barnevernstjenesten var tilgjengelig og at de var godt fornøyde med oppfølgingen.

Det kom frem under samtalene med fosterhjemmene, under intervjuene og i saksgjennomgangen at barnevernstjenesten følger opp fosterhjemmene under oppfølgingsbesøk, ved telefonkontakt og i samarbeidsmøter. Det kom også frem at kontaktpersonene var særlig oppmerksomme og hadde telefonkontakt med fosterhjemmene i kritiske overganger i barnas liv, som ved skifte av skole og i

forbindelse med høytider og samvær. Videre dersom det oppsto hendelser eller utfordringer i fosterhjemmene.

Barnevernstjenestens besøker fosterhjemmet så ofte som nødvendig for å gi barnet forsvarlig oppfølging

Barnevernstjenesten har tett kontakt med fosterhjemmene, og kontaktpersonene kjenner barna og fosterforeldrene godt. For å sikre tett nok oppfølging, skal barnevernstjenesten utføre minst fire besøk i hvert fosterhjem årlig.

I 2 av 10 gjennomgåtte saksmapper var imidlertid ikke minimumskravet til antall oppfølgingsbesøk oppfylt. Kommunen har selv registrert avvik i 5 saker for 2022. Minimumskravet til antall oppfølgingsbesøk var derfor ikke oppfylt i disse sakene.

Ifølge kommunens rapportering for første halvår 2023 fikk ikke 9 av 24 barn oppfylt minimumskravet til antall oppfølgingsbesøk. Barnevernsleder opplyste at det manglet ett oppfølgingsbesøk i første halvår 2023, da de andre besøkene var gjennomført, men at det var ikke skrevet referat på rapporteringstidspunktet.

Det var samtidig eksempler på at det ble vurdert og gjennomført flere oppfølgingsbesøk enn minimumskravet i enkelte saker. Det ble imidlertid ikke dokumentert konkrete begrunnelser for hvor mange oppfølgingsbesøk hvert enkelt fosterhjem skulle ha.

Barnevernstjenesten gjør en forsvarlig vurdering av barnets utvikling og omsorgssituasjon, og konkluderer på om det er behov for endringer eller ytterligere tiltak

Det ble gjort noen vurderinger i referatene fra oppfølgingsbesøkene om barna fikk den omsorgen de trengte. I tre av de gjennomgåtte sakene fremkom det bekymringsfull informasjon som ikke var fulgt opp eller fulgt opp raskt nok.

Det dokumenteres ikke at barnevernstjenesten foretar jevnlig og systematisk vurdering av om barna får den omsorgen de trenger, og om plasseringen fungerer etter sitt formål i alle saker. Det kom imidlertid fram under intervjuene at det ble fortatt vurderinger som ikke alltid ble dokumentert.

Barnevernstjenesten iverksetter nødvendige beslutninger om behov for endringer eller ytterligere tiltak

I referat fra oppfølgingsbesøkene fremkom det at barnevernstjenesten vurderte om det var behov for ytterligere tiltak. Vi så eksempler på at det ble sendt inn henvisninger til, og samarbeidet med andre relevante instanser som BUP, PPT og skole.

Kommunen sikrer systematisk og tilpasset Internkontroll i oppfølgingsarbeidet

Det er utarbeidet en ROS- analyse på overordnede risikoområder knyttet til tjenesteproduksjon. Det er ikke utarbeidet ROS- analyse spesifikt på temaet for tilsynet. Barnevernstjenesten har ikke en systematisk oversikt over ulike risikofaktorer og risikoområder i oppfølgingsarbeidet.

Barnevernstjenesten har rutine for oppfølging av barn i fosterhjem og mal for referat fra oppfølgingsbesøk, men ingen for planlegging av oppfølgingen og samtaler med barna.

Teamleder har jevnlig gjennomgang av sakene med kontaktpersonene, men det er ikke et system som sikrer at alle sakene blir regelmessig gjennomgått og vurdert. Sentral dokumentasjon som referat fra oppfølgingsbesøk, vurderinger og konklusjoner som blir nedtegnet, blir ikke systematisk kvalitetssikret og gjennomgått av lederne. Det er videre ikke noe system som sikrer at det blir foretatt tilfredsstillende barnevernsfaglige vurderinger og at disse dokumenteres, herunder barnets beste-vurderinger.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Organisering, styring og ledelse

Det er nær sammenheng mellom styring av tjenesten og at tjenesten er forsvarlig. Noen sentrale forutsetninger er at den er risikobasert, tilstrekkelig formalisert og innbefatter ulike kontroll- og forbedringstiltak.

Nord-Aurdal kommune har en styring med barnevernstjenesten gjennom organisering og delegering som er beskrevet og kjent. Det er utarbeidet et myndighetskart som beskriver ansvar og forventninger til de ulike stillingene i barnevernstjenesten, som gjør at ansvar og oppgave er klart for ledere og ansatte. Videre har alle ansatte fått informasjon om hvordan kvalitetssystemet Compilo skal brukes. Kommune har laget en kompetanseplan som følges, og det er et system for veiledning og erfaringsdeling for de ansatte i barnevernstjenesten.

Det ble samtidig avdekket mangler i styringssystemet som hadde medført svikt. Fordi det manglet noe opplæring i hva som utgjør et faglig avvik og rutiner for å etterspørre avvik, ble ikke alle avvik meldt. Avvik ble dermed heller ikke brukt til å utarbeide risiko- og sårbarhetsanalyser, som skal forebygge og forbedre rutinene for oppfølgingen av barn i fosterhjem. Enkelte rutiner var også mangelfulle, herunder rutiner for å gjøre vurderinger og sikre oppfølgingen, samt for å dokumentere dette. Det manglet også opplæring i å foreta og dokumentere barnevernsfaglige og juridiske vurderinger. Dette hadde medført sviktende oppfølging i noen saker. Svikten var ikke fanget opp, fordi ledelsen ikke hadde et tilstrekkelig system for å systematisk kontrollere kvaliteten på oppfølgingen av barn i fosterhjem.

Arbeidsprosessen - praksis for oppfølging av barn i fosterhjem

Det fremkom at barnevernstjenesten er tilgjengelige og sikrer tett og tilpasset oppfølging av fosterhjemmene. Det legges til rette for samtaler med barna og de blir informert om forhold som vedrører dem, herunder om sin rett til å ha tillitsperson. Barnevernstjenesten følger også med på barnas utvikling og innhenter jevnlig informasjon om deres utviklings- og omsorgsbehov.

Det mangler samtidig rutiner og systematikk i oppfølgingen på en slik måte at de gir fare for svikt. Barnevernstjenesten har ikke en egen rutine for planlegging av oppfølging av barn i fosterhjem.

Dette gjør at omsorgsplaner og tilsynsførerrapporter ikke blir regelmessig fulgt opp. Det mangler derfor også rutiner for å vurdere hvilken informasjon barnet til enhver tid skal få og hvordan informasjon fra barnet skal vektes og følge opp. Manglende rutiner for å sikre vurderinger, dokumentasjon og avviksrapportering, ga sårbarhet for at barnas medvirkning ikke ble tilstrekkelig ivaretatt og at fosterhjemmene ikke alltid ble besøkt og fulgt opp til rett tid. Den manglende styringen hadde medført at det ikke var utført nok oppfølgingsbesøk i to fosterhjem i de gjennomgåtte saksmappene, og svikt i oppfølgingen av tre barn.

Oppsummering

Statsforvalteren vurderer at det gjøres mye godt arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem i Interkommunal barnevernstjeneste i Valdres. De har hyppig kontakt med fosterhjemmene, og har god kjennskap til barna og familiene. Det er også etablert styring for tjenesten som ivaretar mye god praksis, og de ansatte opplevde stor grad av lederstøtte.

Tilsynet har samtidig avdekket noen mangler i styringen og arbeidsprosessene i barnevernstjenestens oppfølgingsarbeid. At arbeidsprosessene har tydelig systematikk og styring, er vesentlig for at barna skal sikres god nok oppfølging. Når et behov er til stede hos barnet eller i fosterhjemmet, skal barnevernstjenesten være informert, gjøre faglige vurderinger, iverksette målrettede tiltak til rett tid, dokumentere og evaluere arbeidet. Gjennomgående i dette arbeidet er barnets medvirkning.

Nord-Aurdal kommune har påtatt seg ansvaret for å tilby gode og trygge barneverntjenester for barna også i kommunene Etnedal, Sør-Aurdal og Øystre Slidre. Dette tilsynet viser at det er behov for forbedret styring med at barnevernstjenesten sikrer alle forhold i oppfølgingsarbeidet. Det gjelder særlig styring med planleggingen, og med vurderinger og beslutninger i oppfølgingen.

5. Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4. Statsforvalteren har konkludert med ett lovbrudd:

Nord-Aurdal kommunes styring med barnevernstjenesten sikrer ikke alle lovkrav til oppfølging av barn i fosterhjem. Oppfølgingsarbeidet, herunder hvordan det planlegges, gjennomføres og følges opp med vurderinger og beslutninger, mangler tilstrekkelig systematikk og kvalitetssikring.

Dette er brudd på kommuneloven § 25-1, jf. barnevernsloven § 15-2 fjerde ledd, og barnevernsloven §§ 1-3, 1-4, 12-4, 9-6 og fosterhjemsforskriften § 7.

6. Oppfølging av lovbrudd

I dette kapittelet redegjør vi for hva Statsforvalteren forventer at kommunen skal gjøre for å rette påpekte lovbrudd.

Vi ber kommunen utarbeide en plan med nødvendige tiltak for å rette lovbruddet, og sende den til Statsforvalteren innen 02.01.24. Planen bør inneholde følgende:

  • Konkrete målformuleringer for hva som skal forbedres
  • Tiltak som skal gjennomføres for å skape forbedring
  • Frister for iverksetting og evaluering av om tiltakene har virket som planlagt
  • Beskrivelse av hvordan ledelsen vil følge med på og kontrollere at tiltakene blir iverksatt og gjennomført
  • Beskrivelse av hvordan ledelsen vil følge med på og kontrollere at tiltakene har virket som planlagt

Kort tid etter at planen er mottatt, vil Statsforvalteren ta kontakt med kommunen for å avtale tidspunkt for dialogmøte. Det er kommunens plan som vil være tema på møtet, i tillegg til at det planlegges for videre dialog. Antall dialogmøter vil avhenge av omfang og alvorlighet av lovbrudd. For å undersøke om tiltakene har ført til forsvarlig praksis, vil kommunen bli bedt om å utføre en egenkontroll. I egenkontrollen skal kommunen gjennomgå saker ved å fylle ut et skjema med spørsmål. Tidspunkt for gjennomføring av egenkontroll avtales i dialogmøte.

Statsforvalteren kan i tillegg utføre en stikkprøvekontroll dersom det er nødvendig.

 Med hilsen

Ida Kjerschow Harstad (e.f.)
avdelingsdirektør

Inger Berg
seniorrådgiver

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok. Varsel om tilsynet ble sendt 23.05.23.

Forberedende møte med virksomheten ble gjennomført 19.06.23.

Det ble forut for tilsynet gjennomført telefonsamtaler med 4 barn og 6 fosterforeldre.

Tilsynet ble gjennomført 25. og 26.09.23, og innledet med et informasjonsmøte 25.09.23. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 29.09.23.

Følgende dokumenter ble vurdert og gjennomgått i forbindelse med tilsynet:

  • Kommunens egenrapportering
  • Samarbeidsavtale
  • Avtale med Bufdir
  • Organisasjonskart
  • Myndighetskart
  • Tilstandsrapport for 2022
  • Oversikt over ansatte i barnevernstjenesten
  • Oversikt over møtestruktur
  • Aktuelle rutiner/maler for temaet på tilsynet
  • ROS-analyse
  • Kompetanseplan
  • Avvik

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

Fem ledere og fire ansatte ble intervjuet i forbindelse med tilsynet.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

Seniorrådgiver Iren W. Skurdal, Statsforvalteren i Innlandet, revisor Seniorrådgiver Ingvild Bilstad Neraasen, Statsforvalteren i Innlandet, revisor Seniorrådgiver Marit Andrine K. Tunheim, Statsforvalteren i Innlandet, revisor Seniorrådgiver Inger Berg, Statsforvalteren i Innlandet, revisjonsleder

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2022–23 Barneverntjenestens ansvar for oppfølging av barn plassert i fosterhjem

Søk etter tilsynsrapporter

Søk