Tilsynsrapport - Eidskog kommune - elektronisk medisineringsstøtte hos hjemmeboende eldre 2024

Statsforvalteren gjennomførte tilsyn med Eidskog kommune og besøkte i den forbindelse hjemmetjenesten i Eidskog kommune fra 07.02.2024 til 08.02.2024. Vi undersøkte om kommunen sørger for at bruken av elektronisk medisineringsstøtte hos hjemmeboende eldre blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at pasientene får trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn. Statsforvalterens konklusjon:

Kommunen har lagt til rette for en forsvarlig tildelingspraksis av medisindispensere til eldre hjemmeboende pasienter. Kommunen følger med på og evaluerer om tiltaket er egnet for den enkelte pasient.

1.   Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Temaet for det landsomfattende tilsynet med kommunale helse- og omsorgstjenester er om pasienter får forsvarlig administrasjon av legemidler med bruk av medisindispenser. Tilsynet er rettet mot kommunens ansvar for å legge til rette for og følge med på slik helsehjelp.

Statsforvalteren skal undersøke om:

• valg av medisindispenser skjer ut ifra egnethetsvurdering
• pasienten får opplæring i bruk av medisindispenser
• helsetjenesten følger med på medisindispenser som tiltak

Antall eldre i samfunnet vil øke de nærmeste tiårene, og med dette vil behovet for helsetjenester øke. Det er også forventet en personellmangel, og nye teknologiske virkemidler er sett på som en del av løsningen for å bøte på dette. Mange norske kommuner har tatt i bruk velferdsteknologi, for at eldre pasienter kan bo lenger hjemme, og motta helsehjelp der.

Elektronisk medisineringsstøtte er en type velferdsteknologi som brukes mye hos hjemmeboende pasienter. Teknologien inngår som en del av satsningsområdene i Nasjonal e-helseplan, «Hjelp på nye måter». I tilsynet omtaler vi dette som medisindispenser. Medisindispenser som tiltak er et typisk virkemiddel kommuner tar i bruk for å støtte administreringen av legemidler til sin eldrebefolkning. Dette tilsynet er en del av Helsetilsynets tilsynssatsing rettet mot helse- og omsorgstjenester til eldre, «eldresatsingen».

Avgrensing

Tilsynet omfatter hjemmeboende pasienter over 65 år.

Tilsynet er avgrenset til utdeling og administrering av legemidler med bruk av medisindispenser. Tilsynet er ellers avgrenset mot:

• legemiddelsamstemming, legemiddelgjennomgang eller prosesser knyttet til rekvirering av multidose, oppbevaring, istandgjøring og tilberedning av legemidler
• anskaffelse og innkjøp av medisindispenser
• bruk av medisindispenser opp mot regelverket for personvern og informasjonssikkerhet
• forskrift om håndtering av medisinsk utstyr

Elektronisk medisineringsstøtte

Medisindispensere kan ha ulik funksjonalitet og bruksområde. Felles for dem er at de skal varsle pasienten om at medisiner skal tas ved forhåndsinnstilte tidspunkt. Enkle medisindispensere fungerer i hovedsak som en tradisjonell dosett, men har tilleggsfunksjon ved at medisinene som skal tas på et gitt tidspunkt er samlet i et låst kammer. Det gis et varselsignal når medisinene skal tas, og kammeret låses opp. En slik løsning krever at helsepersonell kontrollerer og legger medisinene manuelt i dosetten. Medisindispensere gir et varsel når det er tid for å ta medisinen, og pasienten aktiverer medisindispenseren for å ta den aktuelle dosen. Dispenseren veileder pasienten i hvordan medisinen skal tas. Veiledningen gis i form av lyd, lys og tekst på skjermen, og eventuelt taleinstruksjoner. Medisindispensere har også mulighet for andre meldinger fra helsetjenesten til pasienten.

Enkelte medisindispensere har en innebygd funksjon for å trekke medisinen inn i et låst kammer i medisindispenseren, dersom pasienten ikke tar medisinene i løpet av et forhåndsbestemt tidsvindu. Utover dette tidsvinduet har kun helsepersonell tilgang til de medisinene som pasienten ikke har tatt.

Medisindispenserne inneholder programvare som gjør at informasjon overføres til leverandørenes elektroniske systemer, som helsepersonell i kommunen har tilgang til. Disse systemene omtales ofte som fjernpleiesystemer. Dersom medisiner ikke blir tatt ut av medisindispenseren i rett tid, skal helsepersonell bli varslet. Alle hendelser ved bruk av medisindispensere skal registreres og lagres elektronisk.

2.   Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal helse- og omsorgstjeneste, etter helse- og omsorgstjenesteloven § 12-3 og helsetilsynsloven § 4.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Lover

• Helsetilsynsloven
• Helse- og omsorgstjenesteloven (hol)
• Pasient- og brukerrettighetsloven (pbrl)
• Helsepersonelloven (hpl)
• Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten
• Forskrift om pasientjournal

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal helse- og omsorgstjeneste, etter helse- og omsorgstjenesteloven § 12-3 og helsetilsynsloven § 4.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser.

Kommunens plikt til systematisk ledelse og kvalitetsforbedring

Kommunen har en generell plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten slik at tjenestens omfang og innhold er i samsvar med lov og forskrift, jf. hol. § 3-1 tredje ledd.

Innholdet i denne plikten er nærmere regulert i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Internkontroll omtales i forskriften som styringssystem. Styringssystemet er summen av de aktiviteter, systemer og prosesser som kommunen tar i bruk for å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere tjenestene, jf. forskriftens §§ 6–9. Styringssystemet skal være tilpasset kommunens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og ha det omfang som er nødvendig, jf. forskriftens § 5. Tilsvarende gjelder for om kommunen skal dokumentere styringsaktivitetene.

Kravene til ledelse og kvalitetsforbedring må videre ses i sammenheng med ansvaret for å tilby og yte forsvarlige helse- og omsorgtjenester og med plikten til å arbeide systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, jf. hol. §§ 4-1 og 4-2.

Kommunen tildeler bistand til å administrere legemidler til hjemmeboende pasienter gjennom vedtak hjemlet i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd, nr. 6 bokstav a, som omhandler helsehjelp i hjemmet. Bruk av medisindispenser er et tiltak for å gjennomføre denne bistanden, men er ikke i seg selv en helsetjeneste.

Kommunen har et ansvar for at tjenestene de tilbyr er forsvarlige, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1.

Dokumentasjon

Kommune skal sørge for forsvarlige dokumentasjons- og informasjonssystemer jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 5-10. Videre følger det av helsepersonelloven § 39 at helsepersonell har plikt til å dokumentere helsehjelpen. Journalen skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger.

Journalforskriften gir utdypende opplysninger om kravet til innholdet i journalen, blant annet at nedtegning skal skje uten ugrunnet opphold, og gi en oppdatert oversikt over observasjoner, vurderinger og tiltak. Videre om tiltaksplan, det er et krav at pasienter mottar nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen at blant annet av pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 a.

Tjenestene skal være tilpasset den enkelte. Tiltaksplaner er et hjelpemiddel som skal bidra til forutsigbarhet for tjenestemottakerne, bidra til å sikre at tjenesten blir gjennomført slik den er planlagt og at pasienten får den nødvendige oppfølgningen. Planene er også viktige for å sikre at tjenestene utføres mest mulig likt av alle tjenesteyterne. Ved utarbeiding eller oppdatering av tiltaksplanen skal pasientens funksjonsnivå kartlegges. For at planene skal fungere etter hensikten er det avgjørende at planene holdes oppdatert til enhver tid.

Forsvarlighet

Med utgangspunkt i kravene over forventes følgende av tjenestene for at de skal være forsvarlige:

• ledelsen sørger for at ansvar, oppgaver og myndighet er avklart, og at ansatte har nødvendigkompetanse
• ledelsen sørger for å implementere rutiner innen legemiddelhåndtering
• ledelsen følger med på om rutiner blir fulgt, og setter i verk tiltak dersom det bli meldt om feil, mangler eller uønskede hendelser
• ledelsen har oversikt over områdene i virksomheten hvor det er risiko for svikt,
• ledelsen følger med på og behandler avvik, og arbeider systematisk med kvalitetsforbedring

Pasient- og brukerrettighetsloven

Etter pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 har pasienten rett til å medvirke ved gjennomføring av helsehjelp, og tjenestetilbudet skal utformes i samarbeid med pasienten. Retten til medvirkning må ses i sammenheng med pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2 om rett til informasjon. Dersom pasienten samtykker til det, skal også pasientens nærmeste pårørende ha informasjon om helsetilstand og den helsehjelpen som ytes, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-3. Både medvirkningens- og informasjonens form skal være tilpasset pasienten, jf. pasient- og brukerrettighetsloven §§ 3-1 første ledd og 3-5. Sistnevnte bestemmelse stiller også krav om at opplysninger om den informasjon som er gitt, skal nedtegnes i pasientens journal

3.   Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Eidskog er en kommune i Innlandet fylke, den sørligste av fylkets kommuner. Den grenses i sørøst til Värmland i Sverige, i sørvest til Akershus fylke og i nord til Sør-Odal og Kongsvinger. Midt gjennom kommunen renner Vrangselva mot sør inn i Sverige. Kommunen har per 2022, 6032 innbyggere.

Eidskog har en eldre befolkning enn landsgjennomsnittet. Kommunens mest tallrike aldersgruppe er i dag personer mellom 55-59 år. Kommunens befolkningssammensetning tilsier at en vesentlig større andel av innbyggerne vil utgjøre de eldste befolkningsgruppene enn i dag, i årene som kommer. Eidskog kommune har de siste tiårene hatt negativ befolkningsvekst (ifølge SSBs kommunedata).

Organisering av helse og omsorgstjeneste

Virksomhetsleder for helse har ansvaret for tildelingskontoret, samfunnsmedisin, teknologi, rus og psykiske helse, legetjenester og fysioterapi, Eidskog helsehus, hjemmebaserte tjenester og boligtjenesten. Ambulerende team (hjemmesykepleie ute), Skotterudtunet, Praktisk bistand BPA/avlastning og koordinator for velferdsteknologi.

Hjemmesykepleien består av to avdelinger; Skotterudtunet og Koppangtunet. Koppangtunet har 22 leiligheter. Skotterudtunet har 26 leiligheter og er tilrettelagt for personer med demens og alderspsykiatri. Begge tunene er døgnbemannet av helsepersonell der helsetjenester blir gitt etter fastsatte vedtak. Her leier beboer egen leilighet, og hjemmetjenesten utfører helsetjenester i henhold til vedtak.

Eidskog kommune jobber etter det såkalte LEON-prinsippet; laveste effektive omsorgsnivå. Dette innebærer tidlig innsats for å bidra til at hver enkelt bruker får bruke egne ressurser og opprettholder egen selvstendighet så lenge som mulig, for eksempel gjennom å bo hjemme i egen bolig. Den enkelte innbygger vurderes individuelt og tjenestetilbudet tilpasses den enkeltes behov. Eidskog kommune har et overordnet mål om at alle skal kunne bo hjemme så lenge som mulig. Et slikt mål forutsetter trygge rammer i egen bolig og at innbyggerne får den hjelpen som trengs for å være selvstendige og mestre hverdagslige gjøremål. Den tradisjonelle tankegangen om passive mottakere av tjenester når behovet oppstår, må endres til aktive deltakere i egen alderdom.

Tjenestene må da bli mer helsefremmende, forebyggende og rehabiliterende.

Når kommunen får flere eldre, må hver enkelt også selv bidra til god helse og en trygg hverdag hjemme. Eidskog kommune skal bistå med veiledning og tiltak som øker tryggheten i egen bolig. Det kan være alt fra råd til brannsikring, treningsveiledning, enkle hjelpemidler og teknologi.

Forebyggende hjemmebesøk kan være et tiltak som bidrar til at eldre gis mulighet til å leve et aktivt og selvstendig liv også når helsen blir redusert. Dagens brukere av hjemmetjenesten har ofte flere sykdommer og sammensatt tjenestebehov. Sykehusoppholdene blir i tillegg stadig kortere og flere behandles ved dagkirurgi. En stadig større del av behandlingen startes og videreføres i kommunen. Medarbeiderne må både håndtere komplekse sykdomsbilder og bidra til at brukerne får muligheten til å fungere i hverdagen.

I Eidskog kommune skal det ved behov for helsetjenester tenkes teknologiske og digitale løsninger, hjelpemidler, tilrettelegging i egen bolig, egenmestring, selvstendighet og rehabiliteringspotensiale. Tjenestetilbud skal evalueres kontinuerlig. Hjelp til selvhjelp skal prioriteres. Det skal opprettes tilbud om ulike e-læringskurs og opplæring på hjemmesiden. Antall korttidsplasser tilpasses etter behov. Fokuset skal alltid være at bruker skal tilbake til egen bolig etter endt opphold.

Koordinerende funksjoner skal styrkes. Elektroniske verktøy skal benyttes til IP (individuell plan). Tjenester i andre sektorer må påregne å være koordinatorer. Det skal utvikles team på tvers av tjenesteområder og jobbes systematisk med strukturer og rutiner for samarbeid mellom tjenesteområder/sektorer i kommunen og samhandling med spesialisthelsetjenesten. Digitale og teknologiske løsninger benyttes i størst mulig grad. Brukere skal inkluderes i beslutninger som omhandler egen helse. Pårørende skal involveres hvis bruker ønsker. Det skal legges til rette for tett samarbeid om felles oppgaver mellom bruker og ansatte.

Digitalisering handler om å bruke teknologi til å fornye, forenkle og forbedre. Dette vil bidra til at man kan tilby nye og bedre tjenester som er enkle å bruke, effektive og pålitelige. Digitalisering er nødvendig for at virksomheter skal kunne forenkle og forbedre sine arbeidsprosesser. Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet. Velferdsteknologi skal bidra til å styrke den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne.

I 2015 fikk kommunen henvendelse fra Kongsvinger kommune om å jobbe sammen om velferdsteknologi for Glomdalskommunene og så implementere dette i tjenestene. Etter hvert

ansatte kommunen en prosjektleder. Det ble ansatt en kvalitetsrådgiver som deltok i prosjektet. I oppstarten var det kun noen få pasienter som fikk tilbud om tjenesten, og antallet har etter hvert økt. Kommunen utnevnte også såkalte superbrukere blant de ansatte. Per i dag er ansvaret for og oppfølging av medisindispensere tydelig fordelt til navngitte superbrukere, som igjen har ansvar for opplæring av nye ansatte og vikarer.

Medisindispenser

Kommunen bruker Evondos medisindispenser til medisinhåndtering. Systemet innebærer behandling av personopplysninger som nærmere beskrevet under. I henhold til GDPR artikkel 35 skal det vurderes hvilke konsekvenser behandlingen i systemet vil ha for personopplysningsvernet for de registrerte.

Medisindispenseren sender varsel til aktuell helsetjeneste når medisiner ikke blir tatt, ved feil og behov for etterfylling av medisiner eller ved strømbrudd på dispenser. Hjemmetjenesten kan deretter ta kontakt med tjenestemottaker per telefon eller reiser ut. Fjernpleiesystemet viser også når bruker har tatt medisinene. Formålet er å sikre riktig medisin til rett tid og unngå avvik. Videre er formålet å bidra til økt mestring, selvstendighet og trygghet for tjenestemottakere som har behov for bistand til medisinhåndtering.

Medisindispenseren generer varsler når medisiner ikke blir tatt og ved tekniske feil. Personopplysninger lagres i leverandørens system. Kommunen har tilgang til informasjon om sine respektive tjenestemottakere i aktuelle systemer hos Evondos.

Medisindispenseren leser/kontrollerer navn og personnummer på multidoserull opp mot personnummer på dispenseren, slik at det ikke skal være mulig å legge feil. Den som legger rullen, må være registrert som ansatt med tilgang til fjernpleiesystemet. To-faktorautentisering skal implementeres for å øke sikkerheten.

Alle faste ansatte (og noen faste vikarer) får tilgang/innlogging via adgangskortet sitt. Kommunen skal sørge for at alle som har tilgang får god og riktig opplæring.

Hjemmetjenesten har rutine for utlevering medisindispenser hvor det gis opplæring til ansatte i bruk av dispensere. Det er mye formell og uformell kompetanse hos de ansatte og mye uformell kunnskapsoverføring mellom helsepersonell. Det er lav terskel for å kontakte hverandre og utveksle kompetanse i den kliniske hverdagen. Ansvaret for å gi opplæring og veiledning for pasientene er tydelige plassert hos superbrukere. Superbrukere har ansvaret for opplæring og informasjon til nye pasienter. Det er sjekklister implementert i arbeidslisten som forklarer hvordan hjemmetjenesten skal evaluere tiltaket hver 6 mnd. Det er opprettet et eget tiltaksområde som heter

«velferdsteknologi» i journal. Det foreligger rutiner for oppfølging av varsler fra medisindispenseren, og disse følges i praksis.

Det er ofte superbrukere som setter opp dispenserne, men de andre helsepersonell legger også inn multidoserull som kommer fra apoteket ferdig kontrollert, og sjekker at det ikke er noen hull i posene. Ved tekniske utfordringer ringer ansatte til servicetelefonen fra leverandøren. Leverandøren kan se med kamera inne i dispensere.

Det blir gitt opplæring til pasienten i bruk av dispenseren. Brukeren kan bestemme dialekten til stemmer som kommer fra dispenseren og volum. Dersom det er aktuelt, involveres pårørende og disse får også informasjon om hvordan dispenseren fungerer. Det finnes en sjekkliste med fem punkt som ligger i arbeidslisten.

Ved feilmeldinger kommer disse til vakttelefonen. Dette kan for eksempel være at medisinen ikke er tatt eller at det er strømbrudd. Hovedregelen er da at pasienten ringes med en gang. Dersom de ikke kan svare for seg, så drar personalet for å gi bistand til pasienten.

Alle sommervikarer gjennomgår et opplæringsprogram som de signerer på at de har gjennomgått. Dersom vikaren som er på vakt ikke har nødvendig kompetanse til å utføre oppgaver knyttet til medisindispensere, gis oppgaven videre til andre som er på vakt. Det er ikke alle som har delegasjon til å skifte medisinrull i dispensere.

Ansatte benytter en mobilapp med opplæringsvideoer for Evondos sine dispensere. Denne ble tatt i bruk i 2022 og alle ansatte har tilgang til appen. Kommunen arbeider fortsatt med opplæring via appen.

Kommunen har lagt om avvikssystemet og avviket for medisindispensere blir sendt rett til fagsykepleier.

Informasjonshefte til pasient og pårørende

Ved utdeling av medisindispensere Evondos får pasientene et informasjonshefte som inneholder kontaktinformasjon til hjemmetjenesten og info om dispenseren, samt info om andre velferdsteknologiske tjenester kommunen tilbyr. Heftet er gjengitt under:

4.   Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Tilsynsteamet opplever en stor grad av åpenhet og endringsvilje hos både ledelsen og ansatte, samt engasjerte medarbeidere som ønsker å gjøre en god jobb. Det foreligger beskrivelser for personellet som skal skifte multidoserull om hvordan pasienten skal følges opp (bruksanvisning bak maskinen og i appen SkillAid). Det foreligger også en opplæringsapp med kursing i bruk av medisindispenser, og det fremkommer om den enkelte ansatte har gjennomført kurset.

Superbrukere følger med på alle som har gjennomgått opplæringen i SkillAid. Det er leders ansvar å følge med på at alle har gjennomgått opplæringen og superbrukere gjennomgår statistikken.

Pasientene uttrykker at de er fornøyde med sine medisindispensere og hjelpen de får av hjemmetjenesten, samt at dispenseren øker deres trygghet og selvstendighet. Når pasienter uttrykker behov for endringer på dispenseren (reisemodus mm.), blir dette fulgt opp raskt. Pasienten gir uttrykk for god tilgjengelighet på telefon og rask respons fra hjemmetjenesten. Varslene fra medisindispensere blir fulgt opp, og helsepersonell tar kontakt med pasienten hvor Informasjon fra slike pasientkontakter blir dokumentert i pasientens journal. Tilsynsteamet har opplysninger fra intervjuer og samtaler med pasientene og ansatte ved hjemmetjenesten som viser at kommunen praktiserer en egnethetsvurdering av den enkelte pasienten ved tildeling av medisindispensere. Ansatte har god kjennskap til pasientene og de har samtaler med pasientene når det gjelder bruken av medisindispensere i sin daglige pasientkontakt.

Når det gjelder dokumentasjon i elektronisk pasient journal EPJ, foreligger det ikke en enhetlig journalføringsmåte med tanke på medisindispensere i journal. Journal føres i ulike faner i Profil:

• «Legemiddelhåndtering – Administrasjon og observasjon»
• «Legemiddelhåndtering – Multidose og dosett»
• «Velferdsteknologi»
• «Plan/rapport – sykepleiersammenfatning»

Dette gjør at viktig informasjon om medisindispensere blir uoversiktlig og det er utfordrende å finne frem til viktig opplysninger om pasientens medisinbruk. Helsepersonellets vurderinger blir dermed ikke tilgengelig for alle involverte helsepersonell.

Det meldes avvik. Disse blir fulgt opp og tiltak blir iverksatt. Ledelsen har nylig endret praksis slik at avviksmeldinger kommer til øverste leder som viderefordeler ansvar. Avvik er ikke et fast tema på ledermøter. Ansvaret for opplæring av nye ansatte og vikarer er tydelig plassert hos superbrukerne og ledelsen har ikke praksis for kontroll av gjennomført sjekkliste for opplæring, noe som avviker fra kommunens egne rutine. Det er ikke gjennomført risikovurdering for bruk av medisindispensere. På området legemiddelhåndtering, er det i utgangspunktet virksomhetsleder som har ansvaret for å skaffe seg kunnskap om risikofaktorer og om risikonivået i sin virksomhet. Risikovurderinger med relevant informasjon om medisindispensere kan bli utarbeidet på ulike nivåer og ansvarsområder i kommunens organisasjon.

Ansatte har en oversiktlig elektronisk arbeidsliste hvor det er beskrevet hva den enkelte pasienten trenger bistand til og når. Oppgaven er tydelig for den som skal utføre den, og dette er også kjent for annet personell som inngår i tildeling, iverksetting og oppfølging av elektronisk medisineringsstøtte. Superbrukere har tilgang til fjernpleiesystemet som brukes til å bistå ved feil eller ved behov for endring i medisindispensere. Dispenserleverandøren (Evondos) er tilgjengelig døgnet rundt og bistår ved feil eller behov for support.

I 10 av 11 gjennomgåtte tjenestetildelingsvedtak mangler «medisindispenser» som et tiltak. Det skrives endringsvedtak ved endring av tjenestebehovet. Det bør fremkomme tydelig i vedtakene om pasientene er tildelt medisindispenser, samt en beskrivelse av pasientens funksjon og tjenestebehov.

Brukermedvirkning og opplæring ved tildeling av medisindispenser bør dokumenteres i EPJ under samme tiltak i tiltaksplanen. Begrunnelse for tildelingen og pasientens funksjonsnivå bør komme tydelig frem i situasjonsbeskrivelsen i tiltaksplanen og det bør komme tydelig frem på tildelingsvedtaket.

Vi ser positivt på den påbegynte rutinen «Kartlegging av behov for medisineringsstøtte» og forventer og har tillitt til at ledelsen jobber systematisk med implementering av denne.

Ovennevnte opplysninger om dokumentasjon utgjør ikke fare for svikt, men ansatte som skal gi helsehjelpen og vurdere helsebehovet samt evaluere tiltakene vil være avhengig av å innhente informasjon om observasjoner som ble gjort hos den enkelte pasienten utfra EPJ (elektronisk pasientjournal). En pasientjournal har flere ulike funksjoner. Å føre journal er en individuell plikt for helsepersonellet. Journalføringsplikten er i hovedsak begrunnet i hensynet til kvalitet og kontinuitet i behandlingen, slik at pasienten mottar forsvarlig hjelp. Journalen fungerer også som et kommunikasjonsmiddel mellom forskjellige helsepersonell som er involvert i pasientbehandlingen. Journalen skal inneholde relevante opplysninger, og være lett å forstå for annet kvalifisert helsepersonell. Etter at det er fattet vedtak om tjenester i hjemmet, er det god praksis å utarbeide en detaljert tiltaksplan eller pleieplan i samarbeid med pasienten/brukeren og eventuelt pårørende. Planen bør angi hvilke og hvordan tiltak skal utføres, hvordan tiltak skal evalueres og hvordan det skal samarbeides med pasienten og pårørende. Dette bør dokumenteres i EPJ. Det bør også sikres at journalføring foregår på en enhetlig måte og at det er felles forståelse mellom ansatte hvordan og hvor ulik info i journal skal føres. Ledelsen bør følge opp at journal føres i tråd med journalføringsrutinene. Dette kan gjøre ved for eksempel å ta stikkprøver i journal og eventuelt iverksette nødvendige tiltak ved behov. Det var utfordrende og tidskrevende for tilsynsteamet å granske journalene for å finne relevante opplysninger som kunne vise kommunens praksis med tanke på oppfølging av pasientens bruk av medisindispensere. Dette kan skyldes at det er ulik journalføringspraksis blant de ansatte.

Veien videre – forslag til forbedringspunkter

Vedrørende journalføring: Ansatte som har som oppgave å følge med på gjennomføringen av tiltak, må vite hva de skal observere og følge med på. Det må også være tydelig hva som skal rapporteres og dokumenters i pasientens journal.

Vi oppfordrer kommunen til å sørge for at:

• det skapes en felles forståelse for hvor og hvordan det skal dokumenteres, slik at dokumentasjonen blir etterprøvbar og oversiktlig.
• ledelsen følger opp med stikkprøver i journalen og gir eventuell veiledning og nødvendig kompetanseheving til ansatte.

5.   Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Kommunen har lagt til rette for en forsvarlig tildelingspraksis av medisindispensere til eldre hjemmeboende pasienter. Kommunen følger med på og evaluerer om tiltaket er egnet for den enkelte pasient.

Med hilsen

Harald Vallgårda
(e.f.) fylkeslege

Hosein Behsodi
seniorrådgiver

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok. Varsel om tilsynet ble sendt 18.12.2023.

Forberedende møte med virksomheten ble gjennomført 02.02.2024.

Befaring ble gjennomført 08.02.2024. Tema for befaringen: bruken av medisindispenser.

Tilsynsbesøket ble gjennomført ved hjemmetjenesten i Eidskog kommune, og innledet med et kort informasjonsmøte 07.02.2024. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 08.02.2024.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

• Helse og omsorgsplan 2023- 2027
• Helse og omsorgsplan 2023- 2033
• Kartlegging og risikovurdering hjemmebasert omsorg Eidskog kommune
• Handlingsplan medisindispenser
• Tjeneste beskrivelser helse – og omsorgstjenesten
• Organisasjonskart helse og hjemmebasert
• Oversikt over antall medisindispenser
• Evondos Informasjonshefte til pasienter
• Avviksmeldinger

Det ble valgt 11 etter følgende kriterier:

–   Pasienter som har medisindispenser og vedtak på legemiddelhåndtering i hjemmetjenesten.

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

4 pasienter ble intervjuet i forbindelse med tilsynet.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

• seniorrådgiver, Ellen Baukhol Klidonas, Statsforvalteren i Innlandet, revisor
• seniorrådgiver, Åse Kongsvold, Statsforvalteren i Innlandet, revisor
• fylkeslege, Ragne Stauri, Statsforvalteren i Innlandet, revisor
• seniorrådgiver, Hosien Behsodi, Statsforvalteren i Innlandet, revisjonsleder

Med hilsen

Harald Vallgårda
(e.f.) fylkeslege

Hosein Behsodi
seniorrådgiver

 

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2024 Medisindispenser hos hjemmeboende eldre

Søk etter tilsynsrapporter

Søk