Rapport etter tilsyn med kommunal beredskap og helseberedskap i Lillehammer kommune 21. og 28. februar 2024, 16. mai 2025

Tidsrom for tilsynet:  21. og 28. februar 2024 og 16. mai 2025.

Tilsynssted:  Lillehammer kommune, Storgata 51, 2609 Lillehammer

Kontaktperson i kommunen:  Beredskapskoordinator Pål Fløtre

Statsforvalterens tilsynsgruppe:  Revisjonsleder Stig Skjeflo, revisor Bente Westrum, revisor Aleksander Aamodt Almås og observatør Aslak Nordstoga Lilleland

Dato for endelig rapport:  27. august 2025

 

Sammendrag

Tilsynet er gjennomført med hjemmel i lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) (2010) § 29, forskrift om kommunal beredskapsplikt (2011) § 10 og lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m. (helsetilsynsloven) (2017) § 4.

Målet med tilsynet er å undersøke om Lillehammer kommunes arbeid med kommunal beredskap og helseberedskap er i samsvar med kravene til kommunal beredskapsplikt og kommunal helseberedskap.

Statsforvalteren avdekket 2 avvik under tilsynet i Lillehammer kommune:

Avvik 1

Lillehammer kommune har ikke gjennom risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for helse- og omsorgstjenestene skaffet seg oversikt over hendelser som kan føre til ekstraordinær belastning for virksomheten, virksomhetens ansvarsområde og lokale forhold som innvirker på virksomhetens sårbarhet. Kommunens helseberedskapsplan bygger ikke på ROS.

Avvik 2

Lillehammer kommune har ikke en ROS-analyse av faktorer i miljøet (unntatt for biologiske hendelser) som kan ha negativ innvirkning på befolkningens helse, som grunnlag for beredskapsplanleggingen. Planer for nødvendige tiltak for å forebygge, håndtere og begrense helsekonsekvenser ved en miljøhendelse, inkludert biologiske hendelser, har ikke lagt en ROS-analyse til grunn.

1.  Bakgrunn for tilsynet

Tilsynet ble gjennomført med hjemmel i lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) (2010) § 29, forskrift om kommunal beredskapsplikt (2011) § 10 og lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m. (helsetilsynsloven) (2017) § 4. I tillegg finnes tilsynshjemler i ulike særlover på helseberedskapsområdet.

Tilsynet skal følge bestemmelsene i kapittel 30 i lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) (2019).

Målet med tilsynet var å undersøke om Lillehammer kommunes arbeid med kommunal beredskap og helseberedskap er i samsvar med kravene i:

• sivilbeskyttelsesloven (2010) §§ 14 og 15
• forskrift om kommunal beredskapsplikt (2011)
• helseberedskapsloven (2000)
• forskrift om krav til beredskapsplanlegging (2001), helse- og omsorgstjenesteloven (2011)
• smittevernloven (1994)
• folkehelseloven (2011)
• forskrift om miljørettet helsevern (2003)
• forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (2016)

Statsforvalteren ville undersøke om kommunen i tråd med kravene i lov og forskrift har:

• Beredskapsplanverk som etterlever krav i lov og Dette er avgrenset til:
  • helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse)
  • plan for oppfølging av helhetlig ROS-analyse
  • overordnet beredskapsplan
  • ROS-analyser for helse- og omsorgstjenestene, miljørettet helsevern og smittevern
  • en plan for helse- og omsorgstjenestene, miljørettet helsevern og smittevern
• Et system for å sikre håndteringsevne, kvalitet og læring i Dette er avgrenset til:
  • et system for opplæring av ansatte som har en rolle i kommunens krisehåndtering
  • gjennomført øvelser
  • evaluert øvelser og uønskede hendelser

2.  Rammer for tilsynet

Tilsynet er gjennomført etter prinsippene for systemrettet tilsyn. Skriftlig revisjonsvarsel ble sendt 15. desember 2023, og relevant dokumentasjon ble gjennomgått før tilsynet. Den 21 februar 2024 var det åpningsmøte og intervju med relevante personer i kommunen. Det ble avholdt et møte med kommunen 28. februar 2024 på Teams. Sluttmøte ble holdt i kommunens lokaler 16. mai 2025.

Denne rapporten omhandler avvik og andre inntrykk som er avdekket under revisjonen. Avvik er manglende etterlevelse av krav i lov og forskrifter som kommunen har plikt til å etterleve innenfor kommunal beredskapsplikt og kommunal helseberedskap.

Vi gjør oppmerksom på at Statsforvalteren kun undersøker om kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, samt helseberedskap, er i tråd med lov og forskrift. Tilsynet gir derfor ikke en fullstendig vurdering av kommunens arbeid med dette.

3.  Hovedinntrykk og funn

Kommunal beredskapsplikt

Statsforvalteren ønsker å påpeke at kriteriene kommunens planverk vurderes etter nok er noe strengere i dag enn ved forrige tilsyn. Det har vært en generell utvikling på området som tilsier en strengere fortolkning, selv om regelverket ikke formelt er endret. I tillegg vil dagens trusselbilde i seg selv kreve mer av kommunene enn for bare noen få år siden.

Lillehammer kommune har godt fokus på samfunnssikkerhet og beredskap i ledelsen, og har en kriseledelse/kriseorganisasjon som er godt rustet til å håndtere uønskede hendelser.

Kommunens planverk på området, som for mange andre kommuner, bærer preg av de siste års hendelser, og trenger på noen områder en revisjon. Forrige tilsyn ble gjennomført i 2017 med tre avvik på overordnet ROS, helseberedskapsplan og smittevernplan. Alle disse dokumentene er oppdaterte siden forrige tilsyn, og får ikke betydning for dette tilsynet. Lillehammer kommune samarbeider tett med nabokommunene Gausdal og Øyer, også innen samfunnssikkerhet og beredskap.

Lillehammer har utarbeidet ny helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (H-ROS) sammen med Gausdal og Øyer. Kommunene har til dels sammenfallende risikobilde på grunn av beliggenhet, men det vil også være noen forskjeller grunnet geografi, befolkning m.m. ROS-analysen er grundig og tar for seg de sentrale risikoområdene for kommunen, analysen viser også til gjensidig påvirkning mellom ulike hendelser og risiko vedrørende kritisk infrastruktur og kritiske samfunnsfunksjoner. Selv om risikobildet i de tre kommunene er til dels sammenfallende, vil det være forskjell i hvor aktuelle de enkelte hendelsene er i hver enkelt av kommunene, og vektingen av konsekvens og sannsynlighet i de ulike scenarioene kan ha betydning for hvilken risiko hvert scenario har for Lillehammer kommune. Dette vil ha betydning for prioritering av hendelser med tanke på tiltak og oppfølging av H-ROS. H-ROS er i stor grad utarbeidet av de tre kommunenes beredskapskoordinatorer, men det er lite spor etter en bred invitasjon til andre aktører til å delta i arbeidet, som beredskapsråd, andre beredskapsaktører, frivillige og næringsliv. Kommunen har tatt felles ROS-analyse og tilpasset denne til risiko- og sårbarheter i egen kommune, slik at de har en egen helhetlig ROS i samsvar med Forskrift om kommunal beredskapsplikt § 5.

Lillehammer kommune har utarbeidet mål og tiltak på bakgrunn av H-ROS, dette er samlet i en egen plan for oppfølging av helhetlig ROS, og inneholder tiltak med frister, ansvarlig og økonomi knyttet til tiltakene.

Kommunens overordnede beredskapsplan bygger på H-ROS og fikk en språklig revisjon i desember 2023. Noe av innholdet virker utdatert, spesielt i vedlegg til planen, bl.a. utdatert kontaktinfo m.m. Beredskapsplanen inneholder plan for evakuering og innkvartering, samt regional plan for EPS og en krisekommunikasjonsplan. Overordnet beredskapsplan nevner deler av øvrig beredskapsplanverk, men kan bli bedre på samordning av kommunens beredskapsplaner, jf. Forskrift om kommunal beredskapsplikt § 4 første ledd. Overordnet beredskapsplan brukes av kriseledelsen under uønskede hendelser, men trenger en revidering for å være et fullgodt verktøy for kriseledelsen.

Med en erfaren kriseorganisasjon, er det naturlig at man ikke sjekker alle detaljer i beredskapsplanen for hver hendelse. For å sikre kontinuitet og god videreformidling av kunnskap, er det likevel viktig at det er mulig å drive god kriseledelse også for mindre erfarne medarbeidere. Dette gjelder også opplæring av ansatte som er tiltenkt en rolle i kommunens kriseorganisasjon. Tilsynet oppfatter det slik at det gis opplæring, men det kan bli tydeligere dokumentasjon på gjennomført opplæring knyttet til de ulike rollene i kriseledelsen.

Helseberedskap

Sektor helse og velferd i Lillehammer kommune har ca. 1800 ansatte. Sektoren er organisert i 8 tjenesteområder; tilrettelagte tjenester, hjemmetjenesten, legehelsetjenester, tildelingsenheten, Lillehammer rehabiliteringssenter, Lillehammer helsehus, psykisk helse og rus og aktiv aldring. Lillehammer helsestasjon er eget tjenesteområde organisert under sektor for oppvekst, utdanning og kultur.

Kommunen har ny kommuneoverlege fra 01.02.2024.

ROS-analyser

Helhetlig ROS fra 2018 er referert til i helseberedskapsplanen. Kommunen har ikke lagt fram en egen risiko- og sårbarhetsanalyse for helse- og omsorgstjenestene. Det går ikke fram av helseberedskapsplanen hvordan hendelsene i helhetlig ROS er analysert med hensyn til sårbarhet, sannsynlighet, konsekvenser og usikkerhet i forhold til evnen til å yte de helse- og omsorgstjenester kommunen skal sørge for et tilbud av eller er ansvarlig for. Ifølge gjeldende plan skal hvert tjenesteområde og virksomhet, med utgangspunkt i overordnet ROS-analyse, utarbeide egne ROS-analyser med tiltakskort og varslingslister.

Lillehammer helsehus har referert til helhetlig ROS fra 2018 i sin beredskapsplan, uten videre analyse. I operativ del av planen finnes 8 beredskapsscenarioer «avdekket i tidligere ROS», der 4 av 8 hendelser ser ut til å være spesifikke for tjenesteområdet. Meierigården (aktiv aldring) har satt opp to uønskede hendelser på risikoområdene ansatte og brukere i sin plan.

Ellers er det ikke dokumentert noen vurderinger av risiko i beredskapsplanverket som er fremlagt for helse- og omsorgstjenestene.

Hjemmetjenesten er organisert i hjemmesykepleie med 5 avdelinger, institusjon/heldøgns omsorg med 4 avdelinger og en fellesavdeling. Hjemmetjenesten har ca. 400 ansatte. I intervjuer beskrives at tjenesten har gjennomgått helhetlig ROS og vurdert hvilke hendelser som er relevante for hjemmetjenesten. De har ikke dokumentert denne gjennomgangen.

Pr. 16. mai 2025 er kommunen i gang med revisjon av helseberedskapen med sluttføring i løpet av 2025, som en del av dette arbeidet vil ROS analyser av helsetjenesten bli gjennomført.

Miljørettet helsevern Sør-Gudbrandsdal har laget en beredskapsplan for miljørettet helsevern, der 9 hendelser er listet opp under overskriften «hva kan skje av alvorlige hendelser med akutt påvirkning av human helse på dette feltet i våre kommuner». Det går ikke fram hvordan miljøhendelsene er identifisert og analysert med hensyn til sårbarhet, sannsynlighet, konsekvenser og usikkerhet i forhold til negativ påvirkning på befolkningens helse i Lillehammer kommune.

Kommunen er i mai 2025 godt i gang med ROS-analyse innen miljørettet helsevern i Sør-Gudbrandsdal 2025-2029. Analysen utarbeides av rådgiver i miljørettet helsevern og kommuneoverlegene i regionen. 5 av 11 utvalgte hendelser er analysert etter DSB sitt analyseskjema. Hendelsene er valgt ut fra kjennskap til kommunene, annet ROS-arbeid i kommunene og erfaring med miljørettet helsevern. Det er sett til FylkesROS Innlandet 2022-2026 og Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse 2023-2026 for kommunene. Særegenheter for de enkelte kommunene skal beskrives.

Det ble 16.05.2025 fremlagt ROS-analyse innen smittevern for Lillehammer kommune 2025-2029, utarbeidet av kommunens smitteverngruppe 2024-2025. Gruppen har sett til FylkesROS Innlandet 2022-2026 og Helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse 2023-2026 for kommunene Gausdal – Lillehammer – Øyer. Relevante sektorer er kontaktet for innspill. DSB sitt analyseskjema er gjennomgått for 13 hendelser/tema. Oppsummeringen viser at følgende hendelser har svært høy sannsynlighet og høy eller svært høy konsekvens: CBRNE-hendelse (B), pandemi og mangel på vaksiner, medikamenter og smittevernutstyr. Her er det også høy sårbarhet.

Helseberedskapsplaner

Helseberedskapsplanen er datert i mai 2019. Kommuneoverlegen er ansvarlig for helhetlig revisjon av planen hvert 4. år. Det fremgår ikke om kommunestyret har sørget for fastsettelse av planen. Planen er delt i en administrativ, praktisk og operativ del, og inneholder relevante temaer, bl.a. samordning, forsyningssikkerhet, opplæring og øvelser, varsling, ressursoversikt, informasjon mv. Planen nevner enkelte tiltak ved eksempler på situasjoner som kan kreve ressursdisponering og omlegging av drift. Den beskriver at tjenesteområdene og virksomhetene skal utarbeide egne planer og tiltakskort. Planen henviser til overordnet beredskapsplan, smittevernplan, tiltaksplan for massevaksinasjon, beredskapsplan Lillehammer helsehus, beredskapsplan Lillehammer interkommunale legevakt (ingen referanse), beredskapsplan for hjemmetjenesten, jodtabletter ved atomhendelse, psykososialt kriseteam, etablering av EPS (overordnet beredskapsplan), de fleste med referanse til kvalitetssystemet TQM.

Tilsynet har mottatt beredskapsplaner for alle tjenesteområder innen helse og velferd, unntatt legehelsetjenesten. Det foreligger tiltakskort for Lillehammer interkommunale legevakt. Det er ikke framlagt beredskapsplan for Lillehammer helsestasjon.

Planene inneholder bl.a. nødnummer, varslingslister, organisering, bemanning, prioritering av oppgaver og evakueringsplaner. Planene ser ut til å være bygd opp etter 3-4 ulike maler. Flere har et tillegg for større virusutbrudd/pandemi/smittevern. De fleste planene for tjenesteområder refererer til hjemmel i sivilbeskyttelsesloven, samt helhetlig ROS og overordnet beredskapsplan. Få av planene refererer til helseberedskapsloven og Lillehammer kommunes helseberedskapsplan.

I planen for hjemmetjenesten beskrives omfordeling av pasienter mellom tjenesteområder og andre aktører ved katastrofe/krig. Vi kan ikke gjenfinne tilsvarende i sektorens øvrige planverk. Tjenesten har gjennomført evakuering ved redusert framkommelighet. De har ikke vurdert tiltak ved f.eks. innemelding etter atomhendelser.

Hjemmetjenesten har nødrutine for «nedetid Gerica, datanettverk, LMP-telefon», sist revidert 06.11.2023. Målet for rutinen er å sørge for at alle brukere i pleie og omsorgstjenestene får nødvendig og forsvarlig helsehjelp når personellet ikke har tilgang til elektroniske data. Rutinen gjelder for helseregion Sør-Gudbrandsdal, med lokale tilpasninger for Lillehammer kommune. Både beredskapsplan og nødrutine virker å være kjent og iverksatt i hjemmetjenesten.

Helseberedskapsplanen er pr. mai 2025 under revisjon, se over.

Beredskapsplan for miljørettet helsevern 05.01.2024 for Sør-Gudbrandsdal inneholder generell informasjon om kommunenes og kommuneoverlegenes rolle og myndighet ved hendelser. Flere rådgivende fagmiljøer er listet opp. Tiltak er generelle og henviser til «overordnet plan med tiltakskort».

Utdeling av jod-tabletter er omtalt i overordnet beredskapsplan for Lillehammer kommune.

Kommunen har en smittevernplan godkjent av kommuneoverlegen 02.04.2019. Den består av en rekke vedlegg som blant annet beskriver stedfortrederfunksjon for smittevernlege, tuberkuloseplan og planer for utbrudd av næringsmiddelbåren smitte, utbrudd med allmennfarlig smittsom sykdom, pandemisk influensa og legionellasmitte. Det er maler for informasjonsskriv fra smittevernet til innbyggere. Planen referer til infeksjonskontrollprogram for helsetjenesten. Egen tiltaksplan for massevaksinasjon ved pandemisk influensa fra 2019 foreligger og er referert til i smittevernplanen. Vi har også mottatt plan for koronavaksinasjon i Lillehammer kommune, versjon 18.12.2020.

Av intervjuene kom det fram at kommunen har avtale med Sykehuset Innlandet HF om infeksjonskontrollprogram.

I mai 2025 er det under utarbeidelse ny smittevernplan 2025-2029. Planen skal bygge på ROS-analyse 2025 – 2029 for smittevern.

Kompetanse, opplæring og øvelser

Helseberedskapsplanen for Lillehammer sier at det er virksomhetsleder som har ansvar for å sikre at planer og prosedyrer gjøres kjent for de ansatte. Den med personalansvar har ansvar for at opplæring er gitt til den enkelte. Nærmeste leder skal ha dokumentasjon på at de ansatte har gjennomgått nødvendig opplæring. Dette samsvarer med beredskapsplanene for tjenesteområdene.

Kommunen bruker plattformen Dossier for oversikt over kompetanse og opplæring, og de enkelte ansatte blir fulgt opp i dette systemet.

Helseberedskapsplanen sier at mange av øvelsene som arrangeres regionalt av Fylkesmannen [Statsforvalteren] vil berøre helse- og omsorgssektoren. Det er ingen plan for helseberedskapsøvelser utover dette i dokumentasjonen, eller evalueringer av gjennomførte øvelser.

Kommunen opplevde seg godt øvd på helseberedskap i forbindelse med Covid-19 pandemien. De var i februar 2024 i sluttfasen av evalueringen.

Vi ble under sluttmøtet 16. mai 2025 informert om at arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalyser og revisjon av helseberedskapsplanen er i gang, med mål om å sluttføre arbeidet innen utgangen av året.

Vurdering (helseberedskap)

Tilsynet finner at Lillehammer kommune ved tilsynet ikke har gjennomført ROS-analyse for helse-og omsorgstjenestene. ROS for helseberedskap skal identifisere og analysere hendelser som kan føre til ekstraordinære belastinger for evnen til å yte de helse- og omsorgstjenester kommunen skal sørge for et tilbud av eller er ansvarlig for. Helhetlig ROS og ROS for helseberedskapen har tette koblinger, men ulike formål. Den helhetlige ROS-analysen i kommunen er viktig som grunnlag for vurderinger av ROS for helseberedskapen, samtidig som resultater av ROS for helseberedskapen er en viktig informasjonskilde for helhetlig ROS. Analysen for helseberedskapen skal omfatte selve virksomheten, virksomhetens ansvarsområde og lokale forhold som påvirker virksomhetens sårbarhet. Helsedirektoratet har i publikasjonen «Tips ved risikovurdering som grunnlag for arbeidet med helse- og omsorgsberedskap i kommunene» utdypet dette (Helsedirektoratet, IS-3001, juni 2021).

Avdekket risiko og sårbarhet i analysene skal gi grunnlaget for helseberedskapsplanene, jf. forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. Den framlagte helseberedskapsplanen og områdenes planer har tiltak, men de bygger ikke på ROS for helse og omsorg. Den røde tråden fra risiko- og sårbarhetsanalyse til plan og tiltak mangler. Gjennom systematisk ROS identifiseres hendelser det bør lages tiltak for. Helseberedskapsplanene skal omfatte prosedyrer for ressursdisponering og omlegging av drift som sikrer nødvendig tjenesteytelse ved mulige hendelser tilknyttet avdekket risiko og sårbarhet. Vi vurderer at tjenesteområdene i Lillehammer kommune er så store at det bør gjøres en egen ROS-analyse for uønskede beredskapshendelser for hvert av disse. Det skal i nødvendig utstrekning utarbeides delplaner for aktuelle institusjoner og tjenesteområder.

Krav til innhold i planene finnes i forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv.

Planene i Lillehammer kommune er ikke tilstrekkelig samordnet. Planer må samordnes i sektoren og med kommunens øvrige beredskapsplaner. Planene må omfatte alle helse- og omsorgstjenestene kommunen har ansvar for etter helse- og omsorgstjenesteloven, inkludert beredskapsplaner for fastleger og helsestasjon.

Etter gjennomgang av plan og intervjuer finner tilsynet at helseberedskapsplanene ikke er bygd på en analyse av risiko og sårbarhet for helse- og omsorgstjenestene i Lillehammer kommune, og at den/de ikke inneholder prosedyrer for ressursdisponering og omlegging av drift som sikrer nødvendig tjenesteytelse ved mulige hendelser tilknyttet avdekket risiko og sårbarhet.

Lillehammer kommune har i mai 2025 fremlagt utkast til ROS-analyse av miljøhendelser i kommunen som kan ha negativ innvirkning på befolkningens helse, men analysen mangler noe på ferdigstillelse.

En beredskapsplan for miljøhendelser skal inneholde nødvendige tiltak for å forebygge, håndtere og begrense negative helsekonsekvenser ved miljøhendelser identifisert gjennom risiko- og sårbarhetsanalyse, informasjon om kommunens samfunnsmedisinske kompetanse, kommunens myndighet og delegering av myndighet til kommunelegen ved tidsnød. Planen som foreligger, (miljørettet helsevern for Sør-Gudbrandsdal fra 2024) inneholder generelle tiltak og har ikke en ROS-analyse for miljøhendelser i Lillehammer kommune som grunnlag.

ROS-analysen for smittevern som er framlagt i mai 2025 gir etter tilsynets vurdering et godt grunnlag for en ny smittevernplan for kommunen. Smitteutbrudd er en biologisk hendelse og omfattes av forskrift om miljørettet helsevern § 5 om at beredskapsplanleggingen skal bygge på risiko- og sårbarhetsanalyser. Til analysen vil vi bemerke at hendelser som antas å forekomme i løpet av 100 år alle ser ut til å ha blitt kategorisert med svært høy sannsynlighet, uavhengig om de hender f.eks. 1, 10 eller 50 ganger pr. 100 år. Sannsynligheten bør også analyseres innenfor 100-års-perspektivet for å gi et godt grunnlag for planer og tiltak. Vi anbefaler å lage sannsynlighetskategorier som er enklere å kjenne seg igjen i (enn det vedlegg 3 i DSB sin veileder beskriver), f.eks. som sannsynlighetskategoriene i FylkesROS for Innlandet. Det samme gjelder for utkastet til ROS-analyse av miljøhendelser (se over).

Smittevernplanen fra 2019 inneholder mange relevante tiltak, men bygger ikke på ROS. Erfaringer, organisering og tiltak fra Covid-19-pandemien i Lillehammer bør komme med i ny smittevernplan og den røde tråden fra ny ROS-analyse til plan bør synliggjøres. Ny smittevernplan er ikke ferdigstilt.

Ifølge forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. skal personell som er tiltenkt oppgaver i beredskapsplanen ha kompetanse, opplæring og være øvet. Vi anbefaler at kommunen utarbeider en øvingsplan for helseberedskapen.

4.  Resultater fra tilsynet

Følgende avvik ble avdekket under tilsynet med Hamar kommune:

Avvik 1:

Lillehammer kommune har ikke gjennom risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) for helse- og omsorgstjenestene skaffet seg oversikt over hendelser som kan føre til ekstraordinær belastning for virksomheten, virksomhetens ansvarsområde og lokale forhold som innvirker på virksomhetens sårbarhet. Kommunens helseberedskapsplan bygger ikke på ROS.

Avvik fra følgende lov- og forskriftskrav:

Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. § 3 jf. Helseberedskapsloven § 2-2.

Avvik 2:

Lillehammer kommune har ikke en ROS-analyse av faktorer i miljøet (unntatt for biologiske hendelser) som kan ha negativ innvirkning på befolkningens helse, som grunnlag for beredskapsplanleggingen. Planer for nødvendige tiltak for å forebygge, håndtere og begrense helsekonsekvenser ved en miljøhendelse, inkludert biologiske hendelser, har ikke lagt en ROS-analyse til grunn.

Avvik fra følgende lov- og forskriftskrav:

Forskrift om miljørettet helsevern § 5, jf. Folkehelseloven §§ 8 og 28, jf. Helseberedskapsloven § 2-2 Smittevernloven § 7-2.

Kommunen har i etterkant av tilsynet ferdigstilt ROS-analyse innen miljørettet helsevern og oppdatert beredskapsplanen, og er sendt på høring.

5.  Annet

Siden tilsynet er avgrenset til to tema for tilsyn har Statsforvalteren ikke vurdert for eksempel forebyggende samfunnssikkerhet etter plan- og bygningsloven.

6.  Grunnlagsdokument

Under er en oversikt over dokumenter som Statsforvalteren har brukt som grunnlagsdokument under tilsynet:

• Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse 2023-2026 for kommunene Gausdal, Lillehammer og Øyer
• Saksframlegg Revidert helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for kommunene Gausdal, Lillehammer og Øyer
• Protokoll Kommunestyret Lillehammer 05.23.
• Stillingsbeskrivelse kvalitets- og sikkerhetssjef Lillehammer kommune
• Risikovurdering av tilsynsobjekter - Miljørettet helsevern Sør-Gudbrandsdal
• Beredskapsplan Lillehammer kommune
• Lillehammer kommunes delegasjonsreglement
• Helseberedskapsplan
• Beredskapsplan Miljørettet helsevern
• Beredskapsplan Lillehammer Helsehus
• Beredskapsplan Hjemmetjenesten
• Beredskapsplan Tilrettelagte tjenester
• Beredskapsplan for Tildelingsenheten
• Beredskapsplan Lillehammer Rehabiliteringssenter
• Beredskapsplan Tjenesteområde Meierigården
• Beredskapsplan Psykisk helse og rus
• Beredskapsplan Lillehammer interkommunale legevakt
• Smittevernplan for Lillehammer kommune
• Tiltaksplan for massevaksinasjon i Lillehammer kommune
• Pandemiplan og IKT
• Planstrategi for Lillehammer kommune
• Kommuneplanens samfunnsdel Lillehammer 2022-2040
• Erfaringslæring etter hendelser og øvelser
  a). Omkobling vanninntak SIL
  b). Vannkilden
  c). Kraftig vind
• Flom store vassdrag/ mindre vassdrag: Referat fra fellesmøte med deltakerliste
• Organisasjonskart Lillehammer kommune
• Plan for koronavaksinasjon i Lillehammer kommune
• Plan for oppfølging av helhetlig ROS
• ROS innen smittevern for Lillehammer kommune 2025-2029
• Utkast ROS-analyse miljørettet helsevern – juni 2025
• Utkast til smittevernplan for Lillehammer kommune 2025-2029

7.  Deltakere under tilsynet

Ikke publisert her.

Med hilsen

Asbjørn Lund
fylkesberedskapssjef

Harald Vallgårda
fylkeslege

Stig Skjeflo
seniorrådgiver

Bente Westrum
ass. fylkeslege

 

Dokumentet er elektronisk godkjent