Tilsynsrapport

Rapport fra tilsyn med skolehelsetjenesten 1. til 7. trinn i Åmot kommune 2025

Tidsrom for tilsynsbesøket:

29.10., 4.-5.11.2025

Statsforvalteren i Innlandet 13.03.2026

Oppfølging av tilsynet

Ved dette tilsynet ble det avdekt lovbrudd/avvik. Kontakt etaten som har utført tilsynet for status på lovbruddet/avviket.

Statsforvalteren har gjennomført tilsyn med skolehelsetjenesten 1. til 7. trinn i Åmot kommune. Det ble gjennomført journalgjennomgang 29. oktober, og selve tilsynet ble gjennomført 4. og 5. november. Det ble undersøkt om kommunen sørger for at skolehelsetjenesten 1. til 7. trinn blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at barna får trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som del av årets planlagte tilsyn initiert av Statsforvalteren.

Statsforvalterens konklusjon:

Lovbrudd:
Åmot kommune sørger ikke gjennom systematisk styring for forsvarlig skolehelsetjeneste til elever i 1. til 7. klasse.

Dette er brudd på:
Helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-1, 3-3 og 4-1
Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten Pasient- og brukerrettighetsloven §§ 2-1 og 6-1
Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten §§ 1, 3 og 6

Åmot kommune tilbyr i all hovedsak helseundersøkelse, helsesamtaler, helseinformasjon og undervisning til elever i 1. til 7. klasse. Kommunen har lagt til rette for tverrfaglig samarbeid for å fange opp barn og unge med skjevutvikling og fysiske og psykiske utfordringer. Det er imidlertid for stor risiko for svikt i tjenesten ved at plikten til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere ikke etterleves.

1. Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

I tilsynet undersøkte vi om Åmot kommune, gjennom systematisk styring, sørger for forsvarlig skolehelsetjeneste til elever i 1. til 7. trinn. Det ble undersøkt om kommunen følger nasjonale faglige retningslinjer og veiledere som understøtter de mål som er satt for faglig forsvarlig praksis.

Tema for tilsynet var:

• Helseundersøkelse, helsesamtaler, helseinformasjon og undervisning i 1. til 7. trinn.

Kommunen skal, som ledd i å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester, tilby helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder helsetjenester i skoler jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 1, jf. § 3-1. Barn har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen, også i form av helseundersøkelse, i den kommunen barnet bor eller midlertidig oppholder seg.

• Koordinering av tjenester til barn «som bekymrer» som ytes fra flere enheter gjennom tverrfaglig samarbeid. Om kommunen i sin planlegging av tjenesten har lagt til rette for tverrfaglig samarbeid for å fange opp barn og unge med skjevutvikling og fysiske og psykiske utfordringer.

Skolehelsetjenesten skal ha rutiner for, og legge til rette for, nødvendig samarbeid med relevante kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester, inkludert private tjenesteytere med avtale med spesialisthelsetjenesten eller kommunen, herunder fastleger jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 4. Kommunens ledelse bør sikre at skolehelsetjenesten, som arbeider med barn og unge og deres foreldre i sitt daglige arbeid, har avtaler om samarbeid som sikrer oppfølging av involverte barn og unge.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal helse- og omsorgstjeneste, etter helse- og omsorgstjenesteloven § 12-3 og helsetilsynsloven § 4.
Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Lover:
• Lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten
• Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester
• Lov om pasient- og brukerrettigheter
• Lov om helsepersonell
• Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp
• Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger
• Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker

Forskrifter:
• Forskrift om ledelse- og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten
• Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten
• Forskrift om lovbestemt sykepleiertjeneste i kommunens helsetjeneste
• Forskrift om tilgang til helseopplysninger mellom virksomheter
• Forskrift om pasientjournal
• Forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram
• Forskrift om habilitering og rehabilitering og koordinator

Forsvarlighetskravet

Kravet om forsvarlighet finnes i helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1. Kravet om forsvarlighet er en rettslig standard. Det innebærer at innholdet bestemmes av normer utenfor loven, som anerkjent fagkunnskap, faglige retningslinjer og allmenngyldige samfunnsetiske normer. Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale faglige retningslinjer og veiledere som understøtter de mål som er satt for helse- og omsorgstjenesten. Nasjonale faglige retningslinjer og veiledere skal baseres på kunnskap om god praksis og skal bidra til kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester. Anbefalinger gitt i nasjonale faglige retningslinjer og veiledere er ikke rettslig bindende, men normerende og retningsgivende ved å peke på ønskede og anbefalte handlingsvalg. I situasjoner der helsepersonell velger løsninger som i vesentlig grad avviker fra gitte anbefalinger, skal dette dokumenteres. Helsedirektoratet har utarbeidet flere nasjonale faglige retningslinjer som berører skolehelsetjenesten, og som gir føringer på hva som er god praksis.

Plikten til å sørge for forsvarlige tjenester stiller krav om at virksomheten planlegger og iverksetter nødvendige tiltak for å sikre at de ulike tjenestene som ytes til enhver tid er forsvarlige.
Virksomheten skal også påse at tiltakene fungerer og er tilstrekkelig. Det er i stor grad sammenfall mellom kravene til forsvarlig virksomhetsstyring og kravene til internkontroll.

Forsvarlighetskravet innebærer ikke bare at deltjenestene hver for seg skal være forsvarlige. Kommunenes tilbud som helhet må også være forsvarlig. Dette er presisert i helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 første ledd bokstav a. Et helhetlig og koordinert tjenestetilbud innebærer blant annet krav til koordinering mellom de ulike tjenestene slik at formålet med tjenestene kan oppfylles.

Basert på kravene beskrevet ovenfor, forventes det av forsvarlige skolehelsetjenester 1. til 7. trinn at:

Helseundersøkelse og helsesamtale

Alle barn får et tilbud om en undersøkelse i skolehelsetjenesten ved skolestart. Alle barn får målt vekt og høyde i skolehelsetjenesten. Skolehelsetjenesten bidrar i undervisning i grupper eller klasser i den utstrekning skolen ønsker det. Skolehelsetjenesten tilbyr vaksinasjon i tråd med barnevaksinasjonsprogrammet.

Samhandling og samarbeid

Skolehelsetjenesten har et systemrettet samarbeid med skolen. Koordinerende enhet i kommunen er en sentral samarbeidspartner for å sikre helhetlige og koordinerte tjenester. Skolehelsetjenesten samarbeider med den kommunale barneverntjenesten. Skolehelsetjenesten har rutiner for samarbeid med barns fastleger for å sikre tydelig ansvars- og oppgavefordeling og god rolleforståelse. Kommunelegen er involvert i tjenesten som medisinsk faglig rådgiver.
Skolehelsetjenesten samarbeider med psykolog og kommunenes øvrige psykiske helsetjenester. Skolehelsetjenesten har et samarbeid med NAV for å sikre at barn og ungdom fanges opp tidlig og får nødvendig oppfølging. Skolehelsetjenesten har et systematisk samarbeid med den den offentlige tannhelsetjenesten.

Ledelse, styring og brukermedvirkning

Skolehelsetjenesten har et system for internkontroll (styringssystem) for systematisk styring av virksomhetens aktiviteter. Ledelsen sikrer god og tydelig ansvars- og oppgavefordeling. De som er ansvarlig for virksomheten skal beskrive virksomhetens mål, oppgaver, aktiviteter og organisering. Det sikres tilstrekkelig fagkompetanse i skolehelsetjenesten. Elever har et lett tilgjengelig lavterskeltilbud. Skolehelsetjenesten sikrer at barn blir hørt, involvert og får innflytelse i kontakt med tjenestene, på individ- og systemnivå.

Plikten til å arbeide systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet

Plikten til å arbeide systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet kommer frem av helse- og omsorgstjenesteloven § 4-2. Nærmere bestemmelser om plikten er å finne i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Formålet med forskriften er å bidra til faglige forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, og at øvrige krav i helse- og omsorgslovgivningen etterleves. Forskriften erstatter tidligere forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten, men viderefører de fleste kravene i den tidligere forskriften. Det går nå tydeligere frem at internkontroll er en integrert og naturlig del av virksomhetens styringssystem. Styringssystem er de aktiviteter, systemer og prosesser som tas i bruk for å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten slik at den samsvarer med krav fastsatt i eller i medhold av helse- og omsorgslovgivningen.

Basert på kravene beskrevet ovenfor forventes det at skolehelsetjenesten har et system for internkontroll (styringssystem) for systematisk styring av virksomhetens aktiviteter, som blant annet innbefatter:

Planlegge:

Det foreligger en oversikt som beskriver virksomhetens mål, oppgaver, aktiviteter og organisering. Det fremgår klart hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt og hvordan det skal arbeides systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet i virksomheten. Det innhentes tilstrekkelig informasjon og kunnskap til å kunne planlegge og gjennomføre oppgavene. Det foreligger en oversikt over relevant regelverk, retningslinjer og veiledere, og det planlegges hvordan dette skal gjøres kjent i virksomheten. Det foreligger en oversikt over områder i virksomheten hvor det er risiko for svikt eller mangel på etterlevelse av myndighetskrav og områder hvor det er behov for vesentlig forbedring av kvaliteten på tjenesten og pasient- og brukersikkerhet. Det planlegges for hvordan slik risiko kan minimaliseres, med særlig vekt på risikofaktorer forbundet med samhandling internt og eksternt. Det er oversikt over medarbeideres kompetanse og behov for opplæring. Det eksisterer oversikt over avvik, herunder uønskede hendelser, evalueringer, klager, brukererfaringer, statistikk, informasjon og annet som sier noe om virksomheten overholder helse- og omsorgslovgivningen, inkludert om tjenestene er faglig forsvarlige, og om virksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet.

Gjennomføre:

Det sørges for at virksomhetens oppgaver, organisering og planer er kjent i virksomheten og gjennomføres. Det sørges for at medarbeidere i virksomheten har nødvendig kunnskap om og kompetanse i det aktuelle fagfeltet, relevant regelverk, retningslinjer, veiledere og styringssystemet. Det utvikles og iverksettes nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av helse- og omsorgslovgivningen, inkludert brudd på krav til faglig forsvarlighet og systematisk arbeid for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet. Det sørges for at virksomhetens medarbeidere medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes.
Det sørges for å gjøre bruk av erfaringer fra pasienter, brukere og pårørende.

Evaluere:

Det kontrolleres at virksomhetens oppgaver, tiltak, planer og mål gjennomføres. Det vurderes om gjennomføringen av oppgavene, tiltakene og planene er egnet til å etterleve krav i helse- og omsorgslovgivningen, inkludert krav til faglig forsvarlighet og systematisk arbeid for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet. Det evalueres om iverksatte tiltak ivaretar kravene i helse- og omsorgslovgivningen. Virksomheten vurderes på bakgrunn av pasienter, brukere og pårørendes erfaringer. Avvik gjennomgås, herunder uønskede hendelser, slik at lignende forhold kan forebygges. Minst en gang årlig systematisk gjennomgås og vurderes hele styringssystemet opp mot tilgjengelig statistikk og informasjon om virksomheten for å sikre at det fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring av virksomheten.

Korrigere:

Uforsvarlige og lovstridige forhold rettes opp. Det sørges for korrigerende tiltak som bidrar til at helse- og omsorgslovgivningen etterleves, inkludert faglig forsvarlige tjenester, og at systematisk arbeid for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet gjennomføres. Virksomheten forbedrer nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av helse- og omsorgslovgivningen, inkludert krav til faglig forsvarlighet og systematisk arbeid for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Åmot er en kommune i Østerdalen i Innlandet med omtrent 4200 innbyggere. Den grenser i nord til Rendalen, i øst til Trysil, i sør til Elverum, i sørvest til Løten, Hamar og Ringsaker, og i vest til Stor-Elvdal. I Åmot kommune er de kommunale tjenestene delt inn i 3 tjenesteområder; Oppvekst og kultur, Helse og Velferd og Samfunnsutvikling. Helsestasjon- og skolehelsetjenesten er organisert under Familiens hus i tjenesteområdet Helse og velferd. Sektorleder for Helse og velferd rapporterer til kommunedirektør og enhetsleder for Familiens hus rapporterer til Sektorleder for Helse og velferd. Ledende helsesykepleier har fagansvar og rapporterer til enhetsleder for Familiens hus.
Enhetsleder Familiens hus leder helsestasjonen og har ansvar for den daglige driften og oppfølging av helsesykepleierne i skolehelsetjenesten.

Helsestasjon- og skolehelsetjenesten i Åmot har tre ansatte i helsesykepleierstillinger som fordeler oppgavene knyttet til skolehelsetjenesten på skolene mellom seg. De ansatte i helsesykepleierstillinger har enhetsleder for Familiens hus som sin nærmeste leder. Det har vært en helsesykepleier student inne i tjenesten som vikar den siste tiden. Åmot kommune har et utvidet helsestasjonstilbud med vernepleier, familieterapeut, psykolog og psykologspesialist. Videre er det jordmor og helsestasjonslege i tjenesten. Det er helsestasjonslegen som fungerer som skolelege for barneskolen. Det er to barneskoler i kommunen, som de ansatte har ansvar for tjenester til.

Legen i skolehelsetjenesten er fastlege som er pålagt kommunale oppgaver. Legene er organisert under tjenesteområdet Helse og velferd og videre under enhet Sykehjem.
Helsestasjonslege/skolelege foretar skolestartundersøkelse, samhandler med andre tjenester ved behov og er medisinskfaglig rådgiver for helsesykepleierne. Lege tilknyttet skolehelsetjenesten har ikke en arbeidsbeskrivelse. Det foreligger ikke skriftlig samarbeidsrutine med lege tilknyttet skolehelsetjenesten. Kommuneoverlegen er også organisert under tjenesteområdet Helse og velferd. Kommuneoverlegen fungerer ikke som medisinskfaglig rådgiver for skolehelsetjenesten og er ikke involvert i utformingen av tjenestens planverk og prioriteringer. Det foreligger ikke skriftlig samarbeidsrutine med kommuneoverlegen. Skolehelsetjenesten har ingen faste møtepunkter med fastlegene, men samarbeider med fastlegene ved at det tas kontakt med dem ved behov. Det foreligger ikke skriftlige samarbeidsavtaler mellom fastleger og skolehelsetjenesten. Navnet til barnets fastlege er i hovedsak oppgitt i barnets journal.

Fast trefftid på skolen er en del av skolehelsetjenestens tilbud i Åmot. På grunn av fravær blant de ansatte i tjenesten den siste tiden, har den ene barneskolen hatt mindre tilstedeværelse fra skolehelsetjenesten. Helsesykepleierne tilknyttet skolehelsetjenesten gjennomfører skolestartundersøkelsen i samarbeid med lege. Skolestartundersøkelsen gjennomføres ved at elev og foresatte har helsesamtale med helsesykepleier og en somatisk helseundersøkelse av skolelege. Det foreligger rutine for planlegging av skolestartundersøkelsen. I samarbeid med skolene gjennomføres det undervisning i grupper og klasser. Det foreligger ikke en rutine for planlegging av undervisning i skolen. I 2., 6. og 7. trinn gjennomføres det vaksinasjon i henhold til barnevaksinasjonsprogrammet. Det foreligger rutine for vaksinering i skolen. Helsesykepleierne gjennomfører vekt/høydemåling i 3. trinn. Det foreligger ikke rutine for vekt/høydemåling i 3. trinn. Skolehelsetjenesten følger opp foreldre og barn som ikke møter til helseundersøkelse og helsesamtaler. Det foreligger rutine for manglende oppmøte til konsultasjon. Helsesykepleier deltar på foreldremøter ved barneskolen, hvor det blir informert som skolehelsetjenestetilbudet.
Skolehelsetjenesten har oversikt over elevenes helsetilstand ved at de bruker tilgjengelige kilder og verktøy til informasjon. Det foreligger elektronisk journalsystem der arbeidet som utføres i skolehelsetjenesten journalføres.

Helsestasjon- og skolehelsetjenesten er en del av Familiens hus i Åmot. Andre tjenester tilknyttet Familiens Hus er psykisk helse og rus, barneverntjenesten, inkludering og bosetting, frisklivskoordinator og SLT koordinator. Åmot kommune ønsker ved å samle tjenester rettet mot barn, unge og familier under felles ledelse, å styrke helhetlig og tverrfaglig innsats, med økt vekt på forebyggende arbeid.

Helsestasjon- og skolehelsetjenesten har regelmessige tverrfaglige drøftingsmøter med andre tjenester. Det gjennomføres tverrfaglige drøftingsmøter med helsestasjonslege, helsesykepleier, BUP, PPT og barnevern hver 6. uke. Drøftinger er med samtykke eller anonymt. Det gjennomføres videre tverrfaglige drøftingsmøter med helsestasjonslege, helsesykepleier, psykolog, barnekoordinator, psykologspesialist ved helsestasjon og fysioterapeut hver 4. uke. Drøftinger er med samtykke eller anonymt. Åmot kommune er i gang med innføring av Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI). Innføring av BTI modellen i Åmot kommune er organisert i et prosjekt med styringsgruppe og arbeidsgruppe med egen prosjektleder. Åmot kommune har mottatt eksterne midler for bruk inn i prosjektet over en periode på 2,5 år. Det gjennomføres samarbeid med koordinerende enhet på individnivå, ved bekymringer rundt barn og familier. Initiativet kan komme fra skolehelsetjenesten eller en av de andre instansene. Det er pedagogiske team på barneskolene, helsesykepleier er ikke fast representant i de pedagogiske teamene, skolehelsetjenesten blir involvert i aktuelle saker.

Det kommer frem av kommunen sine dokumenter at enhetsleder for Familiens hus har faste møtepunkter med de ansatte i helsestasjon- og skolehelsetjenesten hver uke. Aktuelle tema er organisering av uken, aktuelle møter og undervisninger som har vært, spørsmål til leder og nestleder og aktuelle tema som opptar de ansatte. Ved behov inviteres aktuelle personer, når det blant annet er informasjon som skal meddeles til alle i tjenesten. Det etterspørres ikke av tjenesteleder systematisk om oppgaver i skolehelsetjenesten i disse møtene. Det skrives referat fra disse møtene.

Det er ukentlige fordelingsmøter, der ansatte i helsestasjon- og skolehelsetjenesten som har individuell oppfølging og samtaler med barn, unge og foreldre deltar. I dette møtet fordeles saker og henvendelser som har kommet inn den siste uken. I tillegg drøfter de ansatte i helsestasjon- og skolehelsetjenesten og lege saker og ulike typer problemstillinger onsdager ukentlig. En gang i måneden deltar fysioterapeut på dette møtet.

Deler av skolehelsetjeneste tilbudet i Åmot kommune beskrives i årshjul. Det foreligger en strategisk plan for helsestasjon, som ikke er oppdatert, og brukes ikke. Møteaktiviteten i skolehelsetjenesten gjenspeiler størrelsen på tjenesten, ved at helsesykepleierne i tjenesten har fortløpende dialog, samt at det er fastsatt ukentlige møter. Det utarbeides ikke skriftlige statusrapporter fra skolehelsetjenesten.

Det eksisterer i kommunen et elektronisk avvikssystem og en skriftlig rutine for avvikshåndtering. Avvik i skolehelsetjenesten meldes gjennom det elektroniske avvikssystemet. Det er ikke utarbeidet oversikt over områder i tjenesten hvor det er risiko for svikt eller mangel på etterlevelse av myndighetskrav eller hvordan slik risiko skal minimaliseres. Erfaringer fra elever og foresatte brukes ikke i stor grad i forbedringsarbeid.

Statsforvalteren anvendte spørreundersøkelse for å få frem informasjon om brukerperspektivet. Skolehelsetjenesten ble anmodet om å videreformidle spørreskjemaer til foreldreutvalg (FAU) og elevråd. Spørsmålene dreide seg om opplevelse av tilgjengelighet, informasjon og selve tilbudet. Skjemaene var tilpasset målgruppen og var tenkt som en gruppebesvarelse. Det kommer frem gjennom svarene at skolehelsetjenesten ikke er like tilgjengelig på begge skolene og ikke alle er like godt informert om skolehelsetjenesten. Besvarelsen viser at brukerne vet hvordan de skal komme i kontakt med helsesykepleier. Besvarelsene viser videre at ikke alle brukere av tjenesten er fornøyde med tilbudet.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Helseundersøkelse og helsesamtale

Vi vurderer at elevene i Åmot får i hovedsak helseundersøkelse, helsesamtale, helseinformasjon og undervisning i samsvar med nasjonale faglige retningslinjer og veiledere. Vi finner at skolehelsetjenesten i Åmot omfatter helseopplysning, helseundersøkelse og tilbud om vaksinasjon av enkeltelever, veiledning og rådgivning, med oppfølging og henvisning ved behov.
Skolehelsetjenesten har rutiner for å følge opp foreldre og barn som ikke møter til helseundersøkelse og helsesamtaler. Vi vurderer at skolehelsetjenesten har oversikt over elevenes helsetilstand gjennom utførelse av tjenestens oppgaver, kontakt med elevene, foreldre og skolen, og bruk av tilgjengelige kilder til informasjon. Vi oppfordrer til at det legges til rette for lokal brukermedvirkning på systemnivå, at det etablerer systemer for innhenting av brukers erfaringer og synspunkter.

Samhandling og samarbeid

Vi finner ved tilsynet at skolehelsetjenesten i Åmot i hovedsak har et samarbeid med skolene. Skolehelsetjenesten deltar i aktuelle fora i skolen og bidrar med undervisning i grupper og klasser. Vi finner videre at skolehelsetjenesten samarbeider med skolene om vurdering og oppfølging av barn og unge med helsemessige, personlige, sosiale og emosjonelle vansker. Vi anbefaler at den ene skolen i kommunen får mer tilstedeværelse av skolehelsetjenesten en det som er tilfelle per nå.

Vi finner ved tilsynet at skolehelsetjenesten har lege tilgjengelig, som er fastlege som er pålagt kommunale oppgaver. Vi kan ved tilsynet se at skolehelsetjenesten ikke har et samarbeid med kommuneoverlegen. Vi anbefaler at kommuneoverlegen, med sin medisinskfaglige kompetanse, involveres i utformingen av tjenestens planverk og prioriteringer. Vi anbefaler at det utarbeides skriftlige samarbeidsavtaler med kommuneoverlegen. Vi anbefaler også at det utarbeides skriftlige samarbeidsavtaler mellom skolehelsetjenesten og fastleger.

Vi vurderer at koordinerende enhet er en samarbeidspartner ved behov, for å sikre helhetlige og koordinerte tjenester. Vi anbefaler at det etableres skriftlige samarbeidsrutiner med koordinerende enhet, for utredning og oppfølging av elever. Vi finner at skolehelsetjenesten samarbeider med barneverntjenesten. Vi anbefaler at det etableres skriftlige samarbeidsrutiner med barnevernet. Vi finner ved tilsynet at det er et samarbeid med rus og psykisk helsetjeneste i kommunen. Vi ser ved tilsynet også at skolehelsetjenesten samarbeider med spesialisthelsetjenesten (BUP) på individnivå. Vi finner videre at skolehelsetjenesten òg har et samarbeid med den offentlige tannhelsetjenesten. Vi vurderer at det ikke er et etablert samarbeid med NAV og anbefaler at det etableres.

Vi vurderer at skolehelsetjenesten samarbeider med andre tjenester på individnivå. Vi ser videre at på systemnivå er kommunen i gang med å utvikle en struktur og systematikk i det tverrfaglige samarbeidet for å i større grad sikre at elever med skjevutvikling, fysiske og psykiske utfordringer fanges opp.

Ledelse, styring og brukermedvirkning

God styring og pågående kvalitetsforbedringsarbeid er nødvendig for å unngå eller minske risikoen for svikt i tjenestene. Svikt i styringssystemet øker risikoen for at kommunen ikke oppfyller sine lovpålagte plikter. Når kravene til ledelse og kvalitetsforbedring ikke oppfylles, vil ikke kommunen kunne sikre at tjenestene oppfyller myndighetens krav.

For å kunne styre og lede en tjeneste på en god og forsvarlig måte, er det en forutsetning å ha god oversikt over virksomhetens oppgaver og tjenester, organisering og ansvarfordeling. Man må også ha oversikt over områder i virksomheten hvor det er risiko for svikt, eller mangel på etterlevelse av myndighetskrav, og områder hvor det er behov for vesentlig forbedring av kvaliteten på tjenesten.

Den som har det overordnede ansvaret, skal sørge for at det etableres systemer for å innhente tilstrekkelig informasjon og kunnskap, både i og utenfor egen virksomhet. Det må gjøres en vurdering av hva som er tilstrekkelig informasjon for å kunne planlegge, gjennomføre og forbedre virksomhetens oppgaver.

I kravet ligger det en plikt til å ha rutiner for systematiske gjennomganger av virksomhetens tjenester og resultater. Gjennomgangen skal identifisere de aktiviteter eller prosesser der det er fare for svikt eller brudd på regelverk. Risikovurdering bør skje som en kontinuerlig prosess.

Øverste leder må sørge for at risikonivået defineres og risikoer identifiseres i virksomheten. Gjennom systematiske risikokartlegginger kan ledelsen identifisere aktiviteter og prosesser der det er fare for svikt eller brudd på regelverk.

Øverste leder har ansvaret for at virksomheten kontrollerer at oppgaver, tiltak, planer og mål gjennomføres som planlagt. Plikten innebærer en selvstendig aktivitet fra den ansvarlige ved for eksempel å etterspørre status, følge med på målinger og resultater og sikre at frister for arbeidet overholdes. For å ivareta plikten til å kontrollere, forutsettes det at virksomheten har den oversikt som kreves. Hyppighet og omfang av kontroll må tilpasses den enkelte virksomhet og tjenestene som ytes.

Helsehjelp innebærer risiko for mottakeren/brukeren. Det kan bl.a. være risiko for at det gjøres feil, at nødvendig hjelp ikke blir utført, eller at personer ikke blir tilbudt tjenester de har rett på etter lovgivningen. For å minimalisere denne risikoen, må tjenesten være styrt i samsvar med kravene til dette.

Vår vurdering er at skolehelsetjenesten i Åmot kommune ikke arbeider systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet i tjenesten. Vi finner at skolehelsetjenesten ikke har et system for styring av virksomhetens aktiviteter, ved at det ikke planlegges, gjennomføres, evalueres og korrigeres, og dette kommer frem gjennom dokumentasjon og intervjuer. Vår vurdering er at skolehelsetjenesten i Åmot ikke har etablerte systemer slik at kravene i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten imøtekommes, som system for innhenting av kunnskap og informasjon. Ledelsen må ha tilstrekkelig oversikt til å kunne kontrollere at oppgaver, tiltak, planer og mål gjennomføres som planlagt. Vi finner videre at ansvarlig leder ikke sørger for at skolehelsetjenestens praksis og styrende dokumenter foreligger og er oppdaterte, som plan for gjennomføring, resultater og forbedringsarbeid, samt faglige prosedyrer og beskrivelse av arbeidsoppgaver som utføres sjelden eller har særlig risiko. Under tilsynet finner vi også at skolehelsetjenesten ikke har oversikt over områder i tjenesten hvor det er risiko for svikt eller mangel på etterlevelse av myndighetskrav (risikovurdering). Det er nødvendig at skolehelsetjenesten utvikler og iverksetter nødvendige prosedyrer, rutiner og andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge svikt i tjenesten, og gjennomføre systematiske risikokartlegginger. Vi finner at dette området er så mangelfullt at det representerer et lovbrudd.

5. Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Statsforvalterens konklusjon:

Lovbrudd:
Åmot kommune sørger ikke gjennom systematisk styring for forsvarlig skolehelsetjeneste til elever i 1. til 7. klasse.

Åmot kommune tilbyr i all hovedsak helseundersøkelse, helsesamtaler, helseinformasjon og undervisning til elever i 1. til 7 klasse. Kommunen har lagt til rette for tverrfaglig samarbeid for å fange opp barn og unge med skjevutvikling og fysiske og psykiske utfordringer. Det er imidlertid for stor risiko for svikt i tjenesten ved at plikten til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere ikke etterleves.

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

Dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:
Delegeringsreglement Åmot kommune
Kommuneplan samfunnsdel
Utredning av Familiens Hus
Forebyggende plan mot omsorgssvikt og utvikling av atferdsvansker – barn og unge
Helsestasjon - Strategisk plan 2020-2023
Lederavtale for ledere i Åmot kommune
Møtestruktur for helsestasjon- og skolehelsetjenesten i Åmot kommune
Tverrfaglige drøftingsmøter helsestasjon, BUP og PPT
Rutine for tverrfaglig drøftingsmøte Familiens hus
Årshjul skolehelsetjenesten Åmot ungdomsskole og Åmot Montessori
Anbefaling om fremtidig utnyttelse av kommunens psykologressurser
Organisasjonskart for kommunen
Organisasjonsoversikt helsestasjon
Helsesykepleier - utlysningstekst
Fagansvarlig Helsestasjon
Sjekkliste for ledere ved nyansettelser
Kartlegging og risikovurdering – skjema nr. 1
Rutine for å søke kompetanseheving
Kompetanseplan Helsestasjon
Sjekkliste for nyansatt ved helsestasjon
Samarbeidsavtale Tannhelsetjenesten Innlandet
Samarbeidsavtale PPT Elverum og Åmot kommune 010721-310725
Tverrfaglige drøftingsmøter Helsestasjon, BUP og PPT
Samarbeidsavtale BUP
Individuell plan
Koordinator
Koordinerende enhet
Koordinatorhåndboka
Undervisning vold og overgrep mot barn
Informasjon til foreldre/foresatte om skolehelsetjenesten
Prosedyrer ved skolefravær
Prosedyre skolestartundersøkelsen
Sjekkliste skolestart undersøkelsen
Informasjonsbrev om undervisning om vold
Informasjon om undervisning om seksuelle overgrep
Vaksinering barne- og ungdomsskolen
Rutine manglende oppmøte til konsultasjon
Rutine behandling av avvik
Rutine for å sikre at avvik kommer til rett vedkommende
Rutine for avvikshåndtering
Handlingsplan – skjema nr. 3
Risikodiagram
Tilstandsrapport for barneverntjenesten i Åmot 2024

Det ble valgt 103 journaler etter følgende kriterier:
– Årskull
– Barn det er knyttet bekymring til

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på informasjonsmøte og oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:
– Seniorrådgiver, Guri Rudi, Statsforvalteren i Innlandet, revisjonsleder
– Seniorrådgiver, Hanne Kjøsnes, Statsforvalteren i Innlandet, revisor
– Seniorrådgiver, Arnt Sveen, Statsforvalteren i Innlandet, revisor

Med hilsen

Harald Vallgårda (e.f.)
fylkeslege

Dokumentet er elektronisk godkjent

Guri Rudi
seniorrådgiver