Rapport fra tilsyn med skolehelsetjenesten 1. til 7. trinn i Øyer kommune 2025

Statsforvalteren har gjennomført tilsyn med skolehelsetjenesten 1. til 7. trinn i Øyer kommune. Det ble gjennomført journalgjennomgang 24. september, og selve tilsynet ble gjennomført 25. og 26. september. Det ble undersøkt om kommunen sørger for at skolehelsetjenesten 1. til 7. trinn blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at barna får trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som del av årets planlagte tilsyn initiert av Statsforvalteren.

Det ble ikke avdekt brudd på lov under tilsynet. Tilsynet er derfor avsluttet.

1.     Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

I tilsynet undersøkte vi om Øyer kommune, gjennom systematisk styring, sørger for forsvarlig skolehelsetjeneste til elever i 1. til 7. trinn. Det ble undersøkt om kommunen følger nasjonale faglige retningslinjer og veiledere som understøtter de mål som er satt for faglig forsvarlig praksis.

Tema for tilsynet var:

• Helseundersøkelse, helsesamtaler, helseinformasjon og undervisning i til 7. trinn.

Kommunen skal, som ledd i å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester, tilby helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder helsetjenester i skoler jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 1, jf. § 3-1. Barn har rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen, også i form av helseundersøkelse, i den kommunen barnet bor eller midlertidig oppholder seg.

• Koordinering av tjenester til barn «som bekymrer» som ytes fra flere enheter gjennom tverrfaglig samarbeid. Om kommunen i sin planlegging av tjenesten har lagt til rette for tverrfaglig samarbeid for å fange opp barn og unge med skjevutvikling og fysiske og psykiske utfordringer.

Skolehelsetjenesten skal ha rutiner for, og legge til rette for, nødvendig samarbeid med relevante kommunale tjenester og spesialisthelsetjenester, inkludert private tjenesteytere med avtale med spesialisthelsetjenesten eller kommunen, herunder fastleger jf. forskrift om helsestasjons- og skolehelsetjenesten § 4. Kommunens ledelse bør sikre at skolehelsetjenesten, som arbeider med barn og unge og deres foreldre i sitt daglige arbeid, har avtaler om samarbeid som sikrer oppfølging av involverte barn og unge.

2.     Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal helse- og omsorgstjeneste, etter helse- og omsorgstjenesteloven § 12-3 og helsetilsynsloven § 4.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Lover:

• Lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten
• Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester
• Lov om pasient- og brukerrettigheter
• Lov om helsepersonell
• Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp
• Lov om helseregistre og behandling av helseopplysninger
• Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker

Forskrifter:

• Forskrift om ledelse- og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten
• Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten
• Forskrift om lovbestemt sykepleiertjeneste i kommunens helsetjeneste
• Forskrift om tilgang til helseopplysninger mellom virksomheter
• Forskrift om pasientjournal
• Forskrift om nasjonalt vaksinasjonsprogram
• Forskrift om habilitering og rehabilitering og koordinator

Forsvarlighetskravet

Kravet om forsvarlighet finnes i helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1. Kravet om forsvarlighet er en rettslig standard. Det innebærer at innholdet bestemmes av normer utenfor loven, som anerkjent fagkunnskap, faglige retningslinjer og allmenngyldige samfunnsetiske normer. Helsedirektoratet skal utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale faglige retningslinjer og veiledere som understøtter de mål som er satt for helse- og omsorgstjenesten. Nasjonale faglige retningslinjer og veiledere skal baseres på kunnskap om god praksis og skal bidra til kontinuerlig forbedring av virksomhet og tjenester. Anbefalinger gitt i nasjonale faglige retningslinjer og veiledere er ikke rettslig bindende, men normerende og retningsgivende ved å peke på ønskede og anbefalte handlingsvalg. I situasjoner der helsepersonell velger løsninger som i vesentlig grad avviker fra gitte anbefalinger, skal dette dokumenteres. Helsedirektoratet har utarbeidet flere nasjonale faglige retningslinjer som berører skolehelsetjenesten, og som gir føringer på hva som er god praksis.

Plikten til å sørge for forsvarlige tjenester stiller krav om at virksomheten planlegger og iverksetter nødvendige tiltak for å sikre at de ulike tjenestene som ytes til enhver tid er forsvarlige.

Virksomheten skal også påse at tiltakene fungerer og er tilstrekkelig. Det er i stor grad sammenfall mellom kravene til forsvarlig virksomhetsstyring og kravene til internkontroll.

Forsvarlighetskravet innebærer ikke bare at deltjenestene hver for seg skal være forsvarlige. Kommunenes tilbud som helhet må også være forsvarlig. Dette er presisert i helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 første ledd bokstav a. Et helhetlig og koordinert tjenestetilbud innebærer blant annet krav til koordinering mellom de ulike tjenestene slik at formålet med tjenestene kan oppfylles.

Basert på kravene beskrevet ovenfor, forventes det av forsvarlige skolehelsetjenester 1. til 7. trinn at:

Helseundersøkelse og helsesamtale

Alle barn får et tilbud om en undersøkelse i skolehelsetjenesten ved skolestart. Alle barn får målt vekt og høyde i skolehelsetjenesten. Skolehelsetjenesten bidrar i undervisning i grupper eller klasser i den utstrekning skolen ønsker det. Skolehelsetjenesten tilbyr vaksinasjon i tråd med barnevaksinasjonsprogrammet.

Samhandling og samarbeid

Skolehelsetjenesten har et systemrettet samarbeid med skolen. Koordinerende enhet i kommunen er en sentral samarbeidspartner for å sikre helhetlige og koordinerte tjenester. Skolehelsetjenesten samarbeider med den kommunale barneverntjenesten. Skolehelsetjenesten har rutiner for samarbeid med barns fastleger for å sikre tydelig ansvars- og oppgavefordeling og god rolleforståelse. Kommunelegen er involvert i tjenesten som medisinsk faglig rådgiver.

Skolehelsetjenesten samarbeider med psykolog og kommunenes øvrige psykiske helsetjenester. Skolehelsetjenesten har et samarbeid med NAV for å sikre at barn og ungdom fanges opp tidlig og får nødvendig oppfølging. Skolehelsetjenesten har et systematisk samarbeid med den den offentlige tannhelsetjenesten.

Ledelse, styring og brukermedvirkning

Skolehelsetjenesten har et system for internkontroll (styringssystem) for systematisk styring av virksomhetens aktiviteter. Ledelsen sikrer god og tydelig ansvars- og oppgavefordeling. De som er ansvarlig for virksomheten skal beskrive virksomhetens mål, oppgaver, aktiviteter og organisering. Det sikres tilstrekkelig fagkompetanse i skolehelsetjenesten. Elever har et lett tilgjengelig lavterskeltilbud. Skolehelsetjenesten sikrer at barn blir hørt, involvert og får innflytelse i kontakt med tjenestene, på individ- og systemnivå.

Plikten til å arbeide systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet Plikten til å arbeide systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet kommer frem av helse- og omsorgstjenesteloven § 4-2. Nærmere bestemmelser om plikten er å finne i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Formålet med forskriften er å bidra til faglige forsvarlige helse- og omsorgstjenester, kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet, og at øvrige krav i helse- og omsorgslovgivningen etterleves. Forskriften erstatter tidligere forskrift om internkontroll i helse- og omsorgstjenesten, men viderefører de fleste kravene i den tidligere forskriften. Det går nå tydeligere frem at internkontroll er en integrert og naturlig del av virksomhetens styringssystem. Styringssystem er de aktiviteter, systemer og prosesser som tas i bruk for å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten slik at den samsvarer med krav fastsatt i eller i medhold av helse- og omsorgslovgivningen.

Basert på kravene beskrevet ovenfor forventes det at skolehelsetjenesten har et system for internkontroll (styringssystem) for systematisk styring av virksomhetens aktiviteter, som blant annet innbefatter:

Planlegge:

Det foreligger en oversikt som beskriver virksomhetens mål, oppgaver, aktiviteter og organisering. Det fremgår klart hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt og hvordan det skal arbeides systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet i virksomheten. Det innhentes tilstrekkelig informasjon og kunnskap til å kunne planlegge og gjennomføre oppgavene. Det foreligger en oversikt over relevant regelverk, retningslinjer og veiledere, og det planlegges hvordan dette skal gjøres kjent i virksomheten. Det foreligger en oversikt over områder i virksomheten hvor det er risiko for svikt eller mangel på etterlevelse av myndighetskrav og områder hvor det er behov for vesentlig forbedring av kvaliteten på tjenesten og pasient- og brukersikkerhet. Det planlegges for hvordan slik risiko kan minimaliseres, med særlig vekt på risikofaktorer forbundet med samhandling internt og eksternt. Det er oversikt over medarbeideres kompetanse og behov for opplæring. Det eksisterer oversikt over avvik, herunder uønskede hendelser, evalueringer, klager, brukererfaringer, statistikk, informasjon og annet som sier noe om virksomheten overholder helse- og omsorgslovgivningen, inkludert om tjenestene er faglig forsvarlige, og om virksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet.

Gjennomføre:

Det sørges for at virksomhetens oppgaver, organisering og planer er kjent i virksomheten og gjennomføres. Det sørges for at medarbeidere i virksomheten har nødvendig kunnskap om og kompetanse i det aktuelle fagfeltet, relevant regelverk, retningslinjer, veiledere og styringssystemet. Det utvikles og iverksettes nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av helse- og omsorgslovgivningen, inkludert brudd på krav til faglig forsvarlighet og systematisk arbeid for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet. Det sørges for at virksomhetens medarbeidere medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes.

Det sørges for å gjøre bruk av erfaringer fra pasienter, brukere og pårørende.

Evaluere:

Det kontrolleres at virksomhetens oppgaver, tiltak, planer og mål gjennomføres. Det vurderes om gjennomføringen av oppgavene, tiltakene og planene er egnet til å etterleve krav i helse- og omsorgslovgivningen, inkludert krav til faglig forsvarlighet og systematisk arbeid for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet. Det evalueres om iverksatte tiltak ivaretar kravene i helse- og omsorgslovgivningen. Virksomheten vurderes på bakgrunn av pasienter, brukere og pårørendes erfaringer. Avvik gjennomgås, herunder uønskede hendelser, slik at lignende forhold kan forebygges. Minst en gang årlig systematisk gjennomgås og vurderes hele styringssystemet opp mot tilgjengelig statistikk og informasjon om virksomheten for å sikre at det fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring av virksomheten.

Korrigere:

Uforsvarlige og lovstridige forhold rettes opp. Det sørges for korrigerende tiltak som bidrar til at helse- og omsorgslovgivningen etterleves, inkludert faglig forsvarlige tjenester, og at systematisk arbeid for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet gjennomføres. Virksomheten forbedrer nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av helse- og omsorgslovgivningen, inkludert krav til faglig forsvarlighet og systematisk arbeid for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet.

3.     Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Øyer er en kommune i Gudbrandsdalen i Innlandet med omtrent 5100 innbyggere. Den grenser i nord til Ringebu, i øst til Stor-Elvdal, i sør til Ringsaker og Lillehammer, og i vest til Gausdal.

Kommunen består av to sogn, Øyer og Tretten. I Øyer kommune er de kommunale tjenestene delt inn i 3 tjenesteområder; Oppvekst, utdanning og kultur, Samfunnsutvikling og tekniske tjenester og Helse og mestring. Helsestasjon- og skolehelsetjenesten er organisert under enhet Tidlig innsats og mestring i tjenesteområdet Helse og mestring. Kommunalsjef for Helse og mestring rapporterer til kommunedirektør og tjenesteleder for Tidlig innsats og mestring rapporterer til kommunalsjef for Helse og mestring. Ledende helsesykepleier har personal og fagansvar og rapporterer til tjenesteleder for Tidlig innsats og mestring. Ledende helsesykepleier leder helsestasjonen og har ansvar for den daglige driften og oppfølging av helsesykepleierne i skolehelsetjenesten.

Helsestasjon- og skolehelsetjenesten i Øyer har seks årsverk helsesykepleier, inkludert lederressurs. Helsesykepleierne har ledende helsesykepleier som sin nærmeste leder. Tre av de ansatte i tjenesten holder på med helsesykepleierutdanning, resterende har helsesykepleierutdanning. Videre er det fysioterapeut, jordmor og helsestasjonslege i tjenesten. Det er helsestasjonslegen som fungerer som skolelege for barneskolen. Kommunen har ca. 40 fødsler i året. Det er to barneskoler i kommunen, som to av de ansatte har ansvar for tjenester til.

Legen i skolehelsetjenesten er fastlege som er pålagt kommunale oppgaver. Legene er organisert under tjenesteområdet Helse og mestring. Helsestasjonslege/skolelege foretar skolestartundersøkelse, samhandler med andre tjenester ved behov og er medisinskfaglig rådgiver for helsesykepleierne. Lege tilknyttet skolehelsetjenesten har ikke en arbeidsbeskrivelse. Det foreligger ikke skriftlig samarbeidsrutine med lege tilknyttet skolehelsetjenesten.

Kommuneoverlegen er også organisert under tjenesteområdet Helse og mestring. Kommuneoverlegen fungerer ikke som medisinskfaglig rådgiver for skolehelsetjenesten og er ikke involvert i utformingen av tjenestens planverk og prioriteringer. Det foreligger ikke skriftlig samarbeidsrutine med kommuneoverlegen. Skolehelsetjenesten har ingen faste møtepunkter med fastlegene, men samarbeider med fastlegene ved at det tas kontakt med dem ved behov. Det foreligger ikke skriftlige samarbeidsavtaler mellom fastleger og skolehelsetjenesten. Navnet til barnets fastlege er i hovedsak oppgitt i barnets journal.

Fast trefftid på skolen er en del av skolehelsetjenestens tilbud i Øyer. Helsesykepleierne tilknyttet skolehelsetjenesten gjennomfører skolestartundersøkelsen i samarbeid med lege.

Skolestartundersøkelsen gjennomføres ved at elev og foresatte har helsesamtale med helsesykepleier og en somatisk helseundersøkelse av skolelege på høsten etter skolestart. Det foreligger rutine for planlegging av skolestartundersøkelsen. I samarbeid med skolene gjennomføres det undervisning i grupper og klasser. Det foreligger rutine for planlegging av undervisning i skolen. I 2., 6. og 7. trinn gjennomføres det vaksinasjon i henhold til barnevaksinasjonsprogrammet. Det foreligger rutine for vaksinering i skolen. Helsesykepleierne gjennomfører vekt/høydemåling i 3. trinn. Det foreligger rutine for vekt/høydemåling i 3. trinn. Skolehelsetjenesten følger opp foreldre og barn som ikke møter til helseundersøkelse og helsesamtaler. Helsesykepleier deltar på foreldremøter ved barneskolen, hvor det blir informert som skolehelsetjenestetilbudet.

Skolehelsetjenesten har oversikt over elevenes helsetilstand ved at de bruker tilgjengelige kilder og verktøy til informasjon. Det foreligger elektronisk journalsystem der arbeidet som utføres i skolehelsetjenesten journalføres.

Det er den siste tiden blitt jobbet med å få på plass faste møtepunkter med ulike tjenester. Det er fra høsten 2025 etablert faste samarbeidsmøter ved oppstart av hvert skoleår med ledende helsesykepleier, helsesykepleier på den aktuelle skolen og skoleledelsen. Det er videre igangsatt en struktur for samarbeidsmøter med PPT, barneverntjenesten, fagteam for rus og psykisk helse, tannhelsetjenesten og koordinerende enhet.

Det gjennomføres samarbeid med skole, barnevern, BUP, PPT og koordinerende enhet på individnivå, ved bekymringer rundt barn og familier. Initiativet kan komme fra skolehelsetjenesten eller en av de andre instansene. Øyer kommune har kommunepsykolog, det forekommer ikke kontakt med kommunepsykolog i enkeltsaker. Det er pedagogiske team på barneskolene, helsesykepleier er ikke fast representant i de pedagogiske teamene. Det er igangsatt et arbeid for å se om det skal etableres en tverrfaglig struktur rundt barn og unge i kommunen, som vil jobbe med forebyggende tiltak og utfordringer hos enkeltelever.

Det kommer frem av kommunen sine dokumenter at ledende helsesykepleier har ansvar for å lede tjenesten i samsvar med lover, forskrifter, retningslinjer og andre bestemmelser. Ledende helsesykepleier har fagansvar og personalansvar. Helsesykepleierne i skolehelsetjenesten drøfter saker og ulike typer problemstillinger fortløpende og ved faste møtepunkter. Det er faste møtepunkter hver mandag og fredag, hvor det skrives referat. Tema på disse møtene er blant annet status i tjenestene, avviksmeldinger, samarbeid og aktuelle fokusområder.

Skolehelsetjeneste tilbudet i Øyer beskrives i årshjul og plan for helsestasjon- og skolehelsetjenesten. Årshjulet og planen tar utgangspunkt i myndighetskrav, anbefalinger og forventninger til tjenesten. Årshjul, plan, oppgaveoversikt og rutiner gjennomgås av helsesykepleierne i tjenesten en gang i året. Møteaktiviteten i skolehelsetjenesten gjenspeiler størrelsen på tjenesten, ved at helsesykepleierne i tjenesten har fortløpende dialog, samt at det er fastsatt ukentlige møter med ledende helsesykepleier. Det etterspørres av tjenesteleder systematisk om oppgaver i skolehelsetjenesten, ved ukentlige møter med ledende helsesykepleier. Det utarbeides ikke skriftlige statusrapporter fra skolehelsetjenesten.

Det eksisterer i kommunen et elektronisk avvikssystem og en skriftlig rutine for avvikshåndtering. Avvik i skolehelsetjenesten meldes gjennom det elektroniske avvikssystemet. Det er ikke utarbeidet oversikt over områder i tjenesten hvor det er risiko for svikt eller mangel på etterlevelse av myndighetskrav eller hvordan slik risiko skal minimaliseres. Erfaringer fra elever og foresatte brukes ikke i stor grad i forbedringsarbeid.

Statsforvalteren anvendte spørreundersøkelse for å få frem informasjon om brukerperspektivet. Skolehelsetjenesten ble anmodet om å videreformidle spørreskjemaer til foreldreutvalg (FAU) og elevråd. Spørsmålene dreide seg om opplevelse av tilgjengelighet, informasjon og selve tilbudet. Skjemaene var tilpasset målgruppen og var tenkt som en gruppebesvarelse. Alle svarer at de er informert om skolehelsetjenesten, og de vet hvordan de skal komme i kontakt med helsesykepleier, og har innsikt i tilbudet. Besvarelsene viser også at brukere av tjenesten i hovedsak er fornøyde med tilbudet.

4.     Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Helseundersøkelse og helsesamtale

Vi vurderer at elevene i Øyer får helseundersøkelse, helsesamtale, helseinformasjon og undervisning i samsvar med nasjonale faglige retningslinjer og veiledere. Vi finner at skolehelsetjenesten i Øyer omfatter helseopplysning, helseundersøkelse og tilbud om vaksinasjon av enkeltelever, veiledning og rådgivning, med oppfølging og henvisning ved behov. Skolehelsetjenesten har rutiner for å følge opp foreldre og barn som ikke møter til helseundersøkelse og helsesamtaler. Vi vurderer at skolehelsetjenesten har oversikt over elevenes helsetilstand gjennom utførelse av tjenestens oppgaver, kontakt med elevene, foreldre og skolen, og bruk av tilgjengelige kilder til informasjon. Vi oppfordrer til at det legges til rette for lokal brukermedvirkning på systemnivå, at det etablerer systemer for innhenting av brukers erfaringer og synspunkter.

Samhandling og samarbeid

Vi finner ved tilsynet at skolehelsetjenesten i Øyer har et samarbeid med skolen. Skolehelsetjenesten deltar i aktuelle fora i skolen og bidrar med undervisning i grupper og klasser. Vi finner videre at skolehelsetjenesten samarbeider med skolen om vurdering og oppfølging av barn og unge med helsemessige, personlige, sosiale og emosjonelle vansker.

Vi finner ved tilsynet at skolehelsetjenesten har lege tilgjengelig, som er fastlege som er pålagt kommunale oppgaver. Vi kan ved tilsynet se at skolehelsetjenesten ikke har et samarbeid med kommuneoverlegen. Vi anbefaler at kommuneoverlegen, med sin medisinskfaglige kompetanse, involveres i utformingen av tjenestens planverk og prioriteringer. Vi anbefaler at det utarbeides skriftlige samarbeidsavtaler med kommuneoverlegen. Vi anbefaler også at det utarbeides skriftlige samarbeidsavtaler mellom skolehelsetjenesten og fastleger.

Vi vurderer at koordinerende enhet er en samarbeidspartner ved behov, for å sikre helhetlige og koordinerte tjenester. Vi finner at det foreligger skriftlige samarbeidsrutiner med koordinerende enhet, for utredning og oppfølging av elever. Vi finner at skolehelsetjenesten samarbeider med den interkommunale barneverntjenesten. Vi anbefaler at det etableres skriftlige samarbeidsrutiner med barnevernet. Vi finner ved tilsynet at det er et samarbeid med rus og psykisk helsetjeneste i kommunen. Vi anbefaler at det vurderes om skolehelsetjenesten skal etablere et samarbeid med kommunepsykolog. Vi ser ved tilsynet også at skolehelsetjenesten samarbeider med spesialisthelsetjenesten (BUP) på individnivå. Vi anbefaler at kommunen i sitt tverrfaglige samarbeid etablerer oppdaterte samarbeidsrutiner med kommunepsykolog og BUP. Vi finner videre at skolehelsetjenesten òg har et samarbeid med den offentlige tannhelsetjenesten. Vi vurderer at det ikke er et etablert samarbeid med NAV og anbefaler at det etableres.

Vi vurderer at skolehelsetjenesten samarbeider med andre tjenester på individnivå. På systemnivå anbefaler vi at kommunen utvikler struktur og systematikk i det tverrfaglige samarbeidet for å sikre i større grad at elever med skjevutvikling, fysiske og psykiske utfordringer fanges opp. Vi finner ikke at dette området er så mangelfullt at det representerer et lovbrudd, men vi oppfordrer kommunen til å vektlegge vår anbefaling.

Ledelse, styring og brukermedvirkning

Vår vurdering er at skolehelsetjenesten i Øyer arbeider systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet i tjenesten. Vi finner at skolehelsetjenesten har et system for styring av virksomhetens aktiviteter, ved at det planlegges, gjennomføres, evalueres og korrigeres, og dette kommer frem gjennom dokumentasjon og intervjuer. Vi anbefaler imidlertid at skolehelsetjenesten utarbeider oversikt over områder i virksomheten hvor det er risiko for svikt eller mangel på etterlevelse av myndighetskrav eller hvordan slik risiko skal minimaliseres. Vi anbefaler videre at kommunen i større grad jobber med en god virksomhetsstyring slik at skolehelsetjenesten jobber mot kommunens overordnet mål, bruker ressurser riktig og slik at internkontrollen kan følges opp. Vi finner ikke at dette området er så mangelfullt at det representerer et lovbrudd, men vi oppfordrer kommunen også her til å vektlegge vår anbefaling.

5.     Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet. Tilsynet er derfor avsluttet.

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

Varsel om tilsynet ble sendt 28. mai 2025. Vi gjennomførte journalgjennomgang 24. september 2025, og selve tilsynet ble gjennomført 25. og 26. september. Tilsynsbesøket ble innledet med et kort informasjonsmøte 25. september, og oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 26. september.

Dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

• Delegasjonsreglement for Øyer kommune
• Beskrivelse av rapporteringsrutiner i linjen
• Møtestruktur Øyer helsestasjon
• Referater fra helsestasjonsmøter og andre referater
• Referat samarbeidsmøte PPT
• Tverrfaglig møtereferat – barneverntjenesten, psykisk helse og rus, flyktning tjenesten, helsestasjon og legetjeneste
• Samarbeidsmøte helsestasjonen og BUP
• Samarbeidsmøte med Aurvoll og Solvang skole
• Styringsdokumenter og planer
• Rutine for fagmøte helsestasjon
• Rutinebeskrivelse for revidering av planer og rutiner i TQM
• Rutine for utarbeidelse av akuttplan
• Rutine for veiledningsmøte helsestasjon
• Årshjul Øyer helsestasjon/skolehelsetjeneste 2024/25 og 2025/26
• Organisasjonskart
• Oversikt over organisatoriske endringer 2022-2025
• Oversikt over ansatte i skolehelsetjenesten
• Andre ansatte
• Bemanningsplan for skolehelsetjenesten
• Kompetanseplaner og oversikt over kompetansetiltak
• Rutiner for opplæring av nyansatte, vikarer og innleid personell
• Oversikt over kommunale samarbeidende instanser
• Samarbeidsavtaler med spesialisthelsetjenesten
• Samarbeidsavtale med Tannhelsetjenesten i Innlandet
• Oversikt over arbeid med koordinerende enhet
• Rutiner og prosedyrer for utredning og oppfølging av barn med behov for individuell plan eller langvarige tjenester
• Planer og beskrivelser av rutiner for individuell rådgivning og veiledning, samt helseopplysning for elever og foreldre
• Opplysninger om tiltak for brukermedvirkning -10. klasse
• Resultater av brukerundersøkelser
• Rutiner for avviksbehandling og avviksregistreringer
• Oppgaveoversikt for svangerskapsomsorgen, helsestasjon, skolehelsetjenesten og flyktningetjenesten i Øyer
• Plan for helsestasjon i Øyer 2024-2028
• Plan og rutiner for digital arkiv/post og digital helsestasjon ved Øyer helsestasjon
• Rutiner for overgang barnehage – skole/skolefritidsordning
• Strategisk kompetanseplan 2024-2028

Det ble valgt 157 journaler etter følgende kriterier:

• Årskull
• Barn det er knyttet bekymring til

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på informasjonsmøte og oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

• Seniorrådgiver, Guri Rudi, Statsforvalteren i Innlandet, revisjonsleder
• Seniorrådgiver, Hanne Kjøsnes, Statsforvalteren i Innlandet, revisor
• Seniorrådgiver, Arnt Sveen, Statsforvalteren i Innlandet, revisor

Med hilsen

Harald Vallgårda (e.f.)
fylkeslege

Guri Rudi
seniorrådgiver

 

 

Dokumentet er elektronisk godkjent