Hopp til hovedinnhold

Statsforvalteren gjennomførte tilsyn med Nesna kommune og besøkte i den forbindelse kommunen fra 01.06.2021 til 02.06.2021. Vi undersøkte om kommunen sørger for at barneverntjenestens arbeid med meldinger og tilbakemelding til melder, undersøkelser, evaluering av hjelpetiltak samt oppfølging av og tilsyn med barn i fosterhjem blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at barna og familiene får trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som del av planlagte tilsyn i 2021 initiert av Statsforvalteren.

Utkast til rapport ble sendt ut til kommunen den 18.11.2021. Det ble gitt frist til 27.12.2021 for å gi tilbakemelding om faktagrunnlaget. Vi har ikke mottatt noen tilbakemeldinger, og rapporten er ferdigstilt uten endringer i innholdet.

Vi beklager at det har tatt lang tid å ferdigstille rapporten.

Statsforvalterens konklusjon:

  • Nesna barneverntjeneste dokumenterer og daterer ikke alltid de vurderinger og konklusjoner de gjør ved gjennomgang av meldinger
    Dette er brudd på barnevernloven § 4-2
  • Nesna barneverntjeneste sikrer ikke at det gis tilbakemelding til meldere i ulike faser av
    Dette er brudd på barnevernloven § 6-7 a.
  • Nesna barneverntjeneste har registrert sluttdato for undersøkelser uten at det er fattet Dette innebærer at tjenesten ikke har overholdt frister i alle saker, og heller ikke hatt oversikt over, eller rapportert om hvilke saker det har vært fristbrudd i.
    Dette er brudd på barnevernloven § 6-9 om frister.
  • Nesna barneverntjeneste sikrer ikke at det utarbeides tidsavgrenset tiltaksplan når det vedtas hjelpetiltak. Videre sikrer ikke tjenesten at det foretas og dokumenteres regelmessige evalueringer i alle saker med
    Dette er brudd på barnevernloven § 4-5.
  • Nesna barneverntjeneste sikrer ikke at vurderinger og beslutninger om reduksjon av antall oppfølgings- og kontrollbesøk i fosterhjemmet
    Dette er brudd på fosterhjemsforskriften § 7.
  • Nesna barneverntjeneste sikrer ikke at det inngås fosterhjemsavtaler ved alle plasseringer av barn i fosterhjem, og det sikres ikke at disse gjennomgås årlig.
    Dette er brudd på fosterhjemsforskriften § 6.
  • Det framgår ikke av Nesna kommunes delegasjonsreglement hvilken instans i kommunen som skal føre tilsyn med barn i
    Dette er brudd på kravet i fosterhjemsforskriften § 8, første ledd.
  • Nesna barneverntjenesten sikrer ikke tilstrekkelig dokumentasjon av barnets synspunkter og hvordan disse er vektlagt i barnevernets avgjørelser.
    Dette er brudd på barnevernloven §§ 1-6 og 6-3a)
  • Kommunen har ikke avdekket feil og mangler og har dermed heller ikke kunnet sette inn tiltak for å korrigere på
    Dette representerer brudd på barnevernloven § 2-1, jf. kommuneloven § 25-1 tredje ledd bokstav b-e.

 Statsforvalteren ber Nesna kommune om å:

  • Gjennomgå de beskrevne lovbruddene og vurdere hva som er årsaken til at svikten har oppstått.
  • Vurdere hvilke tiltak det er nødvendig å sette inn tiltak for å hindre framtidig svikt
  • Det bes om at det utarbeides en plan for iverksetting av tiltak. Planen må inneholde en beskrivelse av aktuelle tiltak og opplysning om når tiltakene forventes å være iverksatt. Videre må planen beskrive hvordan ledelsen følger med på at tiltakene iverksettes og at de virker slik de er
  • Denne planen bes oversendt statsforvalteren innen 02.2022.

1. Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Kommunens arbeid med meldinger og tilbakemelding til melder

Under tilsynet undersøkte Statsforvalteren om kommunen har et system som sørger for at meldingene blir gjennomgått på en barnevernfaglig forsvarlig måte innen fristen, og at det gis tilbakemelding til både private og offentlige meldere.

Kommunens arbeid med vurdering etter undersøkelse

Under tilsynet undersøkte Statsforvalteren om kommunen foretar og dokumenterer forsvarlig vurdering etter undersøkelse. Det ble også vurdert om dette ble gjort innen fastsatte frister. Det ble videre undersøkt hvordan barneverntjenesten arbeider med å sikre at barnets synspunkter tas med og vektlegges i oppsummering og vurdering etter undersøkelse.

Det ble ikke undersøkt hvordan kommunen arbeidet med selve undersøkelsen, som f.eks. gjennomføring av hjemmebesøk, innhenting av opplysninger, observasjoner og lignende.

Kommunens arbeid med evaluering av hjelpetiltak

Under tilsynet undersøkte Statsforvalteren om det ble foretatt regelmessige evalueringer av iverksatte hjelpetiltak. Det ble undersøkt om det ble foretatt vurderinger i forhold til om tiltakene var tjenlige eller om det var behov for andre tiltak. Det ble også undersøkt hvordan barneverntjenesten arbeider med å sikre barns medvirkning i evalueringen, herunder om barnets synspunkter tas med og vektlegges i vurderingene som blir gjort ved evalueringer.

Vi har ikke foretatt en selvstendig vurdering av om hjelpetiltakene er riktig i forhold til aktuell problematikk, men undersøkt om kommunen har et system der denne vurderingen framgår.

Kommunens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem

Under tilsynet undersøkte Statsforvalteren om kommunen regelmessig besøkte barnet i fosterhjemmet for å følge opp og kontrollere barnets situasjon, samt vurdere fosterforeldrenes behov for råd og veiledning. Det ble også undersøkt hvordan barneverntjenesten arbeider med å sikre barns medvirkning i oppfølgingen av fosterhjem, herunder om barnets synspunkter tas med og vektlegges i dokumentasjon etter gjennomført oppfølgingsbesøk. Videre ble det undersøkt om barneverntjenesten har inngått skriftlig avtale med fosterforeldrene der partenes forpliktelser fremgår.

Vi har ikke undersøkt hvordan kommunen jobber med samværsplanlegging og -oppfølging, eller hvordan barneverntjenesten følger opp foreldrene etter omsorgsovertakelse.

Kommunens arbeid med å føre tilsyn med barn i fosterhjem

Under tilsynet undersøkte Statsforvalteren om kommunen sørger for at det gjennomføres regelmessige tilsyn med barn i fosterhjem fra plasseringstidspunktet. Det ble undersøkt om kommunen sørger for opplæring av tilsynspersoner, samt påser at det utarbeides tilfredsstillende rapport etter tilsynet og at denne oversendes rette instans.

Vi undersøkte ikke hvordan kommunen jobbet med rekruttering og godkjenning av tilsynspersoner.

Internkontroll og ledelse

Tilsynet er gjennomført som systemrevisjon. Dette innebærer at statsforvalteren har ført tilsyn med hvordan kommunen styrer og leder arbeidet for å sikre at barneverntjenesten oppfyller de aktuelle lovkravene.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal barneverntjeneste, etter barnevernloven § 2-3 b. Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Forsvarlighet

Tjenester og tiltak etter barnevernloven skal være forsvarlige, jf. barnevernloven § 1-4. Kjernen i forsvarlighetskravet er vurderinger av hva som kan betegnes som god praksis. Hva som er god praksis må avgjøres konkret i hver sak ut fra anerkjent fagkunnskap, faglige retningslinjer og allmenngyldige samfunnsetiske normer. Innholdet i kravet vil endre seg i takt med fagutviklingen og med endringer i verdioppfatninger i samfunnet.

Kravet til forsvarlige tjenester må ses i sammenheng med prinsippet om barnets beste. Hensynet til barnets beste er et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barnet, jf. barnekonvensjonen art. 3.

Barns medvirkning

Barns rett til medvirkning er hjemlet i barnevernloven § 1-6 (tidligere § 4-1 annet ledd) og i forskrift om medvirkning og tillitsperson. Videre er barns rettigheter under saksbehandlingen beskrevet i § 6-3. Etter 6-3 a skal det framgå av vedtaket hva som er barnets synspunkt og hvilken vekt barnets mening er tillagt. Hvordan barnets beste er vurdert skal også framgå av vedtaket.

Med medvirkning forstås at barn skal få tilstrekkelig informasjon og få anledning til å komme med sine synspunkter. Barnets synspunkter må vurderes og tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.

Internkontroll

Kommunen har plikt til å ha en internkontroll som sikrer at lover og forskrifter følges, jf. kommuneloven § 25-1. Internkontrollplikten gjelder for alle kommunens lovpålagte plikter, også de som følger av barnevernloven. Denne plikten fulgte tidligere av barnevernloven § 2-1, som ble endret 1. januar 2021.

Internkontrollen skal være systematisk og tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Etter kommuneloven § 25-1 tredje ledd har kommunedirektøren ansvar for å sørge for at kommunen blant annet har nødvendige rutiner og prosedyrer, avdekker og følger opp avvik og risiko for avvik, og at internkontrollen dokumenteres tilstrekkelig.

Det hører til god forvaltningsskikk å sørge for tilstrekkelig dokumentasjon, slik at man kan gjøre rede for hva som er gjort og begrunnelsen for dette. Dokumentasjonsplikten er også en naturlig følge av forsvarlighetskravet og plikten til internkontroll.

Om arbeidet med meldinger og tilbakemelding til melder

Barneverntjenesten skal snarest, og senest innen en uke, gjennomgå innkomne meldinger og vurdere om meldingen skal følges opp med undersøkelse for å vurdere om det er grunnlag for tiltak. Dette følger av barnevernloven § 4-2.

Barneverntjenesten skal gi melder tilbakemelding om at meldingen er mottatt senest innen 3 uker. Dersom meldingen kommer fra melder som omfattes av meldeplikten i barnevernloven § 6-4, skal det også opplyses om det er åpnet undersøkelsessak.

I saker der det åpnes undersøkelse skal barneverntjenesten gi melder som omfattes av meldeplikten, ny tilbakemelding om at undersøkelsen er gjennomført. Tilbakemeldingen skal sendes tre uker etter avsluttet undersøkelse og skal inneholde opplysninger om hvorvidt saken er henlagt eller om barneverntjenesten følger opp saken videre. Dersom det vurderes nødvendig, kan det også gis tilbakemelding om tiltakene. Dette følger av barnevernloven § 6-7a.

Om forsvarlig vurdering etter undersøkelse

Dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter barnevernloven skal barneverntjenesten undersøke forholdet. Dette følger av barnevernloven § 4-3.

En undersøkelse anses som gjennomført når det er truffet vedtak om tiltak eller når saken er besluttet henlagt, eller eventuelt når det er sendt begjæring om tiltak til fylkesnemnda. Beslutning om henleggelse regnes også som enkeltvedtak, jf. § 4-3. Undersøkelsen skal avsluttes innen tre måneder, i særlige tilfeller kan fristen forlenges til 6 måneder. Dette følger av barnevernloven § 6-9.

Barnevernloven har ingen selvstendige lovkrav om dokumentasjon av oppsummering etter undersøkelser utover det at undersøkelsen skal avsluttes med vedtak. Hensikten med undersøkelsen er å finne ut om det er behov for tiltak. Barnevernets konklusjon etter en undersøkelse vil være basert på en barnevernfaglig vurdering av de forholdene som er kommet fram i undersøkelsen. Dette må være dokumentert slik at det i ettertid er mulig å se hva beslutningen er basert på og dermed om beslutningene er forsvarlige.

Krav om forsvarlige tiltak og tjenester er nedfelt i barnevernloven § 1-4. Det er krav om at det skal fremgå av vedtaket hva som er barnets synspunkter og hvilken vekt barnets mening er tillagt. Det skal også framgå av vedtaket hvordan barnets beste er vurdert. Dette følger av barnevernloven § 6-3 a.

Om kommunens arbeid med evaluering av hjelpetiltak

Når barneverntjenesten vedtar å sette inn hjelpetiltak skal det utarbeides en tidsavgrenset tiltaksplan. Barneverntjenesten skal følge nøye med hvordan det går med barnet og foreldrene og vurdere om hjelpen er tjenlig. Videre skal det vurderes om det er nødvendig med nye tiltak eller om det er grunnlag for omsorgsovertakelse. Tiltaksplanen skal evalueres regelmessig. I forarbeidene til loven er det lagt føringer for at slik evaluering bør skje minimum kvartalsvis. Barnevernets vurdering av om tiltakene er tjenlige må dokumenteres. Dette følger av barnevernloven § 4-5, samt krav om forsvarlige tiltak og tjenester § 1-4.

Om oppfølging av barn i fosterhjem

Når et barn er plassert i fosterhjem skal barneverntjenesten følge opp og kontrollere barnets situasjon i fosterhjemmet. Barneverntjenesten skal gi fosterhjemmet nødvendig råd og veiledning. For å følge opp barnet skal barneverntjenesten besøke barnet i fosterhjemmet så ofte som nødvendig, og minimum 4 ganger i året. For barn som har bodd mer enn 2 år i fosterhjemmet kan hyppigheten reduseres til 2 ganger i året dersom forholdene i hjemmet er gode. Dersom barneverntjenesten beslutter reduksjon i besøkshyppighet, slik forskriften åpner for, må det dokumenteres at barneverntjenesten har vurdert at forholdene er så gode at det er forsvarlig i den aktuelle saken. Beslutningen må være skriftlig.

Oppfølgingen er viktig for å sikre at plasseringen fungerer etter sitt formål og å sikre at barnet får forsvarlig omsorg i fosterhjemmet, og for å sikre at fosterforeldrene får nødvendig støtte i oppgaven. Det forutsettes at fosterhjemsoppfølgingen dokumenteres, herunder innholdet i besøkene og barneverntjenestens vurdering av barnets situasjon.

Barneverntjenesten skal inngå en skriftlig avtale med fosterhjemmet om barneverntjenestens og fosterforeldrenes forpliktelser. Er barnet under omsorg skal skjema utarbeidet av Barne- og familiedepartementet i 2010 benyttes (fosterhjemsavtalen). Ved plasseringer basert på samtykke skal fosterhjemsavtalen benyttes så langt den passer. Barneverntjenesten og fosterforeldrene skal gjennomgå avtalen minimum en gang i året og foreta eventuelle endringer.

Dette følger av forskrift om fosterhjem §§ 6 og 7, samt krav om forsvarlige tiltak og tjenester i barnevernloven § 1-4.

Om tilsyn med barn i fosterhjem

Kommunen der fosterhjemmet ligger har ansvar for at det gjennomføres tilsyn med barn i fosterhjem så ofte som nødvendig og minimum 4 ganger i året. Etter at barnet har fylt 15 år og har bodd i fosterhjemmet minimum 2 år kan tilsynshyppigheten reduseres til minimum 2 ganger i året. Dette forutsetter at forholdene i fosterhjemmet er gode og barnet samtykker. Denne beslutningen og de vurderingene den bygger på må være skriftlig.

Det skal føres tilsyn med om barnet får forsvarlig omsorg og at forutsetningene for plasseringen er fulgt opp. Tilsynet skal gjennomføres av person som er ansett som egnet til dette.

Fosterhjemskommunen skal gi vedkommende tilstrekkelig opplæring og veiledning. Det skal skrives rapport etter hvert tilsyn. Tilsynsrapporter skal inneholde en vurdering av barnets situasjon og barnets synspunkter. Rapporten er viktig informasjon i omsorgskommunens oppfølging av barn i fosterhjem. Fosterhjemskommunen skal kontrollere at rapporten gir tilstrekkelig informasjon til at formålet er ivaretatt, og rapporten skal videresendes barneverntjenesten i omsorgskommunen.

Ansvaret for tilsyn med barn i fosterhjem er lagt til kommunen, ikke direkte til barneverntjenesten. Det skal gå klart fram av kommunenes delegasjonsreglement hvilken instans i kommunen som skal føre tilsynet.

Dette følger av forskrift om fosterhjem §§ 8 og 9, samt krav om forsvarlige tiltak og tjenester i barnevernloven § 1-4.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Nesna kommune ligger på Helgelandskysten. Kommunen har ca. 1700 innbyggere, derav 328 i aldersgruppen 0 – 17 år. Kommunesenteret ligger i tettstedet Nesna. I tillegg består kommunen av øyene Hugla, Handnesøy og Tomma.

Nesna er vertskommune for den interkommunale barneverntjenesten for Nesna og Træna. Folketallet i Træna er i underkant av 450, derav ca. 70 i aldersgruppen 0 – 17 år. Akuttberedskapen utenfor normal arbeidstid er ivaretatt i interkommunalt samarbeid der Leirfjord er vertskommune.

Barnevernleder i Nesna er utdannet barnehagelærer og småskolelær med en rekke tilleggsutdannelser og har jobbet i tjenesten siden 2010. I tillegg er det 4 barnevernkonsulentstillinger i tjenesten, og en midlertidig tiltaksstilling i 50 %. En av barnevernkonsulentene har sosionomutdanning, de andre har utdanning som lærer eller barnehagelærer.

Nesna kommune har nylig vært gjennom en organisasjonsutvikling og barnevernet er nå en del av familietjenesten. I tillegg til barneverntjenesten inngår også helsestasjonen, jordmortjenesten, skolehelsetjenesten og psykisk helsetjenesten i familietjenesten som ledes av virksomhetsleder.

Denne er underlagt seksjonsleder som inngår i kommunens strategiske ledelse sammen med rådmann og assisterende rådmann.

Kommunens arbeid med meldinger og tilbakemelding til melder

Tjenesten har utarbeidet en rutine for arbeid med meldinger. Alle ansatte vi snakket med hadde en lik forståelse for fremgangsmåten ved mottak av meldinger. Leder eller den som mottar meldingen gjør en første vurdering av om saken er av en slik karakter at den trenger akutt oppfølging. Ofte drøftes dette også kort internt med de som er til stede når meldingen mottas dersom meldingens innhold tilsier det. For øvrig foretas gjennomgangen i det ukentlige barnevernmøtet. Der tas det stilling til om det skal startes en undersøkelse eller om saken skal henlegges uten undersøkelse.

I forbindelse med tilsynet har vi gjennomgått dokumentasjon for gjennomgang av meldinger i 12 saker. I 9 av disse framkommer det at meldingen er konkludert innen fristen på én uke. I 3 av sakene er det uklart av tilsendt dokumentasjon når meldingen er gjennomgått. I 6 av de 12 sakene framkommer hva som er barneverntjenestens vurdering, i de øvrige sakene er ikke vurderingene dokumentert.

Det opplyses at det sjelden er behov for å utdype meldinger, men de ansatte har en omforent forståelse for at dette kan gjøres ved å kontakte melder.

I barneverntjenestens rutine for meldinger er det ett sjekkpunkt hvor det står «Er det gitt generell tilbakemelding til melder, om at meldingen er mottatt og at saken blir fulgt opp». Tjenesten har også utarbeidet sjekklister som skal benyttes i hver enkelt sak. Sjekklisten har to punkter som omhandler tilbakemelding til melder; «Mottatt melding med konklusjon til offentlig melder» og «Konklusjon sendes offentlig melder». Innholdet i bestemmelsen om tilbakemelding til melder er ikke gjengitt i rutinebeskrivelser, det er heller ikke referert til selve lovhjemmelen. I intervjuene kom det fram at det har vært en intern diskusjon om hvilke opplysninger som kan gis til private meldere om konklusjonen ved gjennomgang av meldingen. Tjenesten hadde konkludert med at det i noen saker var riktig å informere melder nærmere om hvordan meldingen ble vurdert. Det kom også fram at slik informasjon var gitt i enkelttilfelle(r).

I 4 av sakene framkommer det at det er gitt tilbakemelding til melder om at meldingen er mottatt. I ytterligere 3 saker forutsetter vi at melder har fått slik informasjon fordi at barneverntjenesten og melder samarbeidet om oppfølgingen etter meldingen. I de resterende 5 av sakene framkommer det ikke at melder er informert om mottak av meldingen. Av de 5 som ikke har fått tilbakemelding er 2 offentlig melder, og vedkommende skulle derfor også ha fått opplysning om barnevernets konklusjon etter gjennomgang av meldingen. Det er dokumentert at én privat melder fikk opplysninger om barnevernets konklusjon etter gjennomgang av meldingen.

Ikke i noen av de sakene vi gjennomgikk forelå det dokumentasjon for at det var gitt tilbakemelding til melder etter endt undersøkelse. For 5 av sakene vurderer vi at dette ikke var aktuelt da meldingen enten kom fra privat melder eller fordi det ikke ble åpnet undersøkelse. I de resterende sakene skulle det vært sendt slik tilbakemelding.

Kommunens arbeid med vurdering etter undersøkelse

Det er utarbeidet sjekkliste for undersøkelsesarbeidet der ulike aktiviteter er listet opp og som skal kvitteres ut når aktiviteten er gjennomført. For øvrig har ikke tjenesten egne rutinebeskrivelser for arbeidet med undersøkelser. Det framkommer av sjekklisten og av intervjuer at det skal lages sluttrapport i saker som henlegges. Oppsummeringen av barneverntjenestens vurdering i saker der det iverksettes hjelpetiltak etter undersøkelse skal framgå av vedtak og tiltaksplan. Videre har tjenesten noen maler for ulike undersøkelsesaktiviteter, for eksempel skjema for samtykke til å innhente opplysninger og skjema for førstegangssamtale (registrering av personopplysninger og kontaktinformasjon).

Vi har gjennomgått 10 saker med avsluttet undersøkelse. I én av de tilsendte sakene foreligger det oppsummeringsrapport etter undersøkelse som viser sammenhengen mellom den bekymringen som det er meldt om og barneverntjenestens vurdering om konklusjon. Den aktuelle saken ble henlagt etter undersøkelsen. I ytterligere 4 saker foreligger det vedtak, eventuelt i kombinasjon med tiltaksplan, som viser barneverntjenestens vurdering og konklusjon i forhold til bekymringene i meldingen. I 3 saker er vi kjent med at saken er oversendt fylkesnemnda for behandling etter undersøkelsen og selv om vi ikke har fått tilsendt saksframlegget til Fylkesnemnda forutsetter vi at dette viser barneverntjenestens vurderinger. I de resterende to sakene som er gjennomgått er det ikke tilstrekkelig sammenheng mellom bekymringen som framkommer i meldingen og barnevernets konklusjon.

I 9 av de gjennomgåtte sakene var barna i en alder at det var relevant å innhente barnas synspunkter i undersøkelsene. I disse sakene er det krav om at barnet synspunkter skal framgå av

vedtaket, samt at synspunktene skal være vurdert og vektlagt i vedtaket. I 4 av sakene vurderes det at dette kom fram i vedtaket, i ytterligere to saker var det i noen grad referert til hva barnet mente. I de øvrige sakene manglet dette.

Saksbehandler følger med på fristen for undersøkelsen for å sikre at det kan konkluderes innen tre måneder. Konklusjon i en undersøkelse besluttes i teammøte og datoen for dette møte registreres som konklusjonsdato for undersøkelsen.

Ifølge halvårsrapporteringene og innsendte kontrollskjema har kommunen hatt 1 undersøkelsessak med undersøkelsestid på mer enn 3 måneder i perioden juli 2020 - til utgangen av mars 2021. Vår gjennomgang av 10 avsluttede undersøkelser viser at det er brukt mer enn 3 måneders undersøkelsestid i 4 saker. I én av disse har barneverntjenesten påberopt utvidet undersøkelsestid. Denne vurderingen og beslutningen er imidlertid tatt etter at 3 månedsfristen var utløpt.

Kommunens arbeid med evaluering av hjelpetiltak

Ifølge halvårsrapporten for andre halvår 2020 hadde tjenesten totalt 10 barn med hjelpetiltak pr. 31.12.2020. Det ble rapportert om at alle disse barna hadde tiltaksplan og at det var foretatt evaluering i alle disse sakene siste halvår.

Tjenesten har utarbeidet rutinebeskrivelse for hjelpetiltak, og oppgaver knyttet til hjelpetiltak inngår i sjekkliste for enkeltsaker. Av disse dokumentene framkommer det at det skal utarbeides tidsavgrenset tiltaksplan, og at det skal foretas evaluering.

Fagprogrammet som Nesna barnevern benytter inneholder opprinnelig en løsning for utarbeidelse og evaluering av tiltaksplaner. I intervjuene framkommer det at fagprogrammets funksjon for tiltaksplaner ikke fungerer. Dette har medført at det ikke alltid utarbeides tiltaksplaner. Det ble også opplyst at det ikke var vurdert som nødvendig å utarbeide tiltaksplan i alle saker der det bare var ett enkelt tiltak. Flere av tiltakene i tjenesten handler om barn som er plassert utenfor hjemmet, eller som har ettervern etter at de har vært plassert utenfor hjemmet. I intervjuer framkommer det at det er vurdert at disse tiltakene ikke trenger å evalueres ofte, kanskje bare en gang i året. Siden fagprogrammets løsning for registrering og evaluering av hjelpetiltak ikke fungerer, dokumenteres evalueringene ofte i et journalnotat.

I forbindelse med tilsynet gjennomgikk vi saksdokumenter for 10 barn med hjelpetiltak. Halvparten av disse var hjemmeboende barn, de øvrige var enten fosterhjemsplasserte eller ungdommer med etterverntiltak etter å ha vært plassert utenfor hjemmet. 4 av barna hadde gyldig og tidsavgrenset tiltaksplan for perioden tilsynet ble gjennomført. I de øvrige 6 sakene fantes det journalnotat eller annet dokument i saken med tittel tiltaksplan. Noen av disse hadde ikke tidsavgrensning. Andre hadde tidsavgrensning tilbake i tid og et journalnotat der det ble opplyst at det var snakket om, eller eventuelt besluttet, at tiltaket skulle fortsette. Flere av planene manglet tydelige målsetninger og plan for evaluering.

I fire av sakene foreligger det dokumentasjon fra evaluering i perioden 2. halvår 2020 til tilsynstidspunktet. I de resterende sakene foreligger det ikke journalposter som viser at tiltaket faktisk er evaluert. I noen av disse sakene er det oppfølging som kanskje kan forstås som evaluering (f.eks. oppfølgingsbesøk i fosterhjem). Det er imidlertid ikke tydelig tatt stilling til om tiltaket er tjenlig eller om det er behov for nye tiltak, og heller ikke målt opp mot målsetningen for tiltaket. I de fire sakene det er dokumentert evaluering av tiltak framkommer det også at barnet har medvirket i evalueringen i de sakene barnet er i en alder der det er naturlig.

Fra samtaler fra barn og foreldre som mottar hjelp fra barnevernet har vi fått beskrevet eksempler på god oppfølging av barn og familier med hjelpetiltak.

Kommunens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem

Tjenesten har utarbeidet rutinebeskrivelse for årlig oppfølging av fosterhjem, samt sjekkliste for selve arbeidet med plassering i fosterhjem. Tjenesten har dessuten mal for rapportering fra fosterhjemsbesøkene. Rutinene beskriver at det skal gjennomføres 4 årlige oppfølgingsbesøk i fosterhjemmet, med mindre det er avtalt noe annet. Her er det imidlertid feil forskriftshenvisning, adgangen til å beslutte reduksjon i antall oppfølgingsbesøk framgår av fosterhjemsforskriften § 7, ikke § 9 slik det er beskrevet i rutinebeskrivelsen. I sjekklister som tjenesten benytter ved fosterhjemsplasseringen er det beskrevet at det skal inngås fosterhjemsavtale med fosterhjemmet. Det er ingen beskrivelse av at avtalen skal gjennomgås årlig. Rutinebeskrivelsen og mal for rapport fra fosterhjemsbesøk legger føringer for at det skal gjennomføres samtaler med barnet om barnets situasjon i fosterhjemmet.

I intervjuene kom det fram at det er hyppig kontakt med fosterhjemmene i tillegg til oppfølgingsbesøkene. Det ble beskrevet at de skal møte barnet ved alle fosterhjemsbesøkene. Det er ikke alltid det gjennomføres alenesamtale med de yngste fosterbarna. Tjenesten beskriver å ha lav terskel for å sette inn forsterkninger i fosterhjemmene dersom det er behov for det.

Ved tilsynet ble det gjennomført samtaler med flere fosterforeldre for å høre deres erfaringer med oppfølging fra Nesna barnevern. Alle fosterforeldrene opplyste om god oppfølging fra barneverntjenesten. De opplyste at tjenesten oppleves som tilgjengelig ved behov.

Tjenesten vurderer om det er grunnlag for å redusere antall oppfølgingsbesøk i fosterhjem der plasseringen har vart en stund og forholdene er bra. Vurderingen gjøres i barnevernteamet eller av saksbehandler i samarbeid med leder. Før beslutningen tas er det drøftet også med fosterhjemmet. Tjenesten har ingen klare rutiner for hvordan slik vurdering og beslutning skal dokumenteres, som regel framkommer det av journalnotat.

Ved halvårsrapportering pr. 31.12.2020 rapporterte tjenesten at de hadde kontroll- og oppfølgingsansvar for 16 fosterbarn, og av disse hadde 12 fått kontroll- og oppfølgingsbesøk i henhold til kravet i forskriften. Pr. 30.06.2020 rapporterte tjenesten at de hadde ansvar for kontroll- og oppfølging for 13 fosterbarn, og av disse hadde 12 fått kontroll- og oppfølgingsbesøk i henhold til kravet i forskriften.

Av 14 gjennomgåtte saker er det i 9 av sakene gjennomført kontroll- og oppfølgingsbesøk i henhold til lovkravet i perioden 2. halvår 2019 til mars 2021. Alle fosterhjemmene var besøkt minimum 1 gang i året i den perioden vi så på. I om lag halvparten av sakene var fosterbarnet til stede ved alle besøkene. Det er imidlertid ikke dokumentert at det alltid ble gjennomført eller tilbudt enesamtaler med barna ved disse besøkene.

Enkelte av oppfølgingsbesøkene ble ikke gjennomført ved fysisk besøk i fosterhjemmet. Noen av disse besøkene har vært gjennomført digitalt på grunn av covid-19 situasjonen. For noen av de eldste barna har enkelte oppfølgingsbesøk vært gjennomført på hybelen hvor barnet bor i forbindelse med skolegang. Det er også noen eksempler på at oppfølgingsbesøkene har vært gjennomført på kafé, hotell eller i forbindelse med annen oppfølgingskontakt.

Gjennomgang av dokumentasjon fra oppfølging av barn i fosterhjem viser at barneverntjenesten har møtt alle barn, gjerne flere ganger, i den perioden vi har sett på. Samtidig er det flere eksempler på at oppfølgingsbesøk i fosterhjem er gjennomført uten at barna har vært til stede, eller at det er tydelig lagt til rette for alenesamtaler med barna.

Fosterhjemsavtaler

Gjennom intervjuer framkommer det at det ikke gjennomføres årlig gjennomgang av fosterhjemsavtalen, selv om mange av temaene fra avtalen inngår i samtalene ved fosterhjemsbesøk.

I forbindelse med tilsynet gjennomgikk vi dokumenter i 14 saker om barn Nesna og Træna hadde plassert i fosterhjem. I 8 av disse sakene forelå det fosterhjemsavtale. For 2 av disse var imidlertid ikke standardskjema fra Barne- og familiedepartementet benyttet, jf. krav i Fosterhjemsforskriften 6. I 6 saker manglet det fosterhjemsavtale.

Det forelå ikke dokumentasjon for årlig gjennomgang av fosterhjemsavtalen i noen av sakene. 5 av barna hadde imidlertid vært plassert så kort tid at dette ikke var aktuelt.

Kommunens arbeid med å føre tilsyn med barn i fosterhjem

Det framkommer ikke av Nesna kommunes reglement for delegering hvilken instans i kommunen som skal føre tilsyn med barn i fosterhjem, jf. fosterhjemsforskriften § 8. Det er imidlertid barneverntjenesten i Nesna som ivaretar dette i dag. Vi har ikke fått tilsendt rutinebeskrivelser for dette arbeidet utover mal for rapport fra tilsyn.

De ansatte opplyser at de har noen faste tilsynspersoner som fører tilsyn i fosterhjemmene. Det er rekruttert personer som tjenesten vurderer er særlig egnet til dette. Ved rekruttering får de informasjon om hva det innebærer å føre tilsyn i fosterhjemmet. Tjenesten har laget en informasjonsperm som gis til tilsynspersonene ved oppstart. Tilsynspersonen får dessuten nødvendig informasjon om det enkelte barnet ved oppstart av oppdraget.

Tilsynspersonen sender regelmessig inn rapporter etter tilsynsbesøkene. Rapportene gjennomgås når de kommer inn, før de videresendes til aktuell omsorgskommune, eller fordeles til saksansvarlig dersom Nesna eller Træna er omsorgskommune. Barnevernleder har et særlig ansvar for å følge med på at rapportene kommer inn. Hun leser gjennom rapportene og vurderer om noe må følges opp før rapporten videreformidles. Barnevernleder veileder tilsynspersonene ved behov.

Pr. 31.12.2020 rapporterte tjenesten om at 11 av totalt 15 fosterbarn i kommunene Nesna og Træna fikk tilsyn i henhold til krav i forskriften. Pr. 30.06.2020 rapporterte tjenesten at 12 av 14 fosterbarn fikk tilsyn i henholdt til kravet.

I forbindelse med tilsynet har vi gjennomgått 13 saker der Nesna barnevern har ansvar for tilsyn med barn i fosterhjem. I 6 av sakene mangler det minst ett tilsyn i 2020. I 3 av disse sakene er det gjennomført tilsyn tidlig i 2021 der det framkommer at siste tilsyn i 2020 ble forsøkt gjennomført digitalt på grunn av smittetrykk, men at tilsynsfører ikke hadde fått kontakt med barnet på telefon eller andre digitale plattformer.

I intervjuer kom det fram at tjenesten ikke har praksis eller rutiner som sikrer at reglene om tilsyn med barn i fosterhjem også omfatter plasseringer i beredskapshjem.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Kommunens arbeid med meldinger og tilbakemelding til melder

Det vurderes at Nesna barnevern sikrer forsvarlig mottak av meldinger. Vi legger også til grunn at det foretas vurdering av innholdet i meldingene. De ansatte har gitt en sammenfallende beskrivelse av hvordan dette foregår. Gjennomgangen av saker viser imidlertid noen svakheter hva angår dokumentasjon av de vurderinger som er gjort, samt tydelig datering for dette. I enkelte saker er det for eksempel uklart om det ble konkludert med at det skulle åpnes undersøkelse. Videre dokumentasjon i saken, f.eks. tilbakemelding til melder eller annen aktivitet, viser imidlertid hva barnevernet konkluderte med. I enkelte saker er det også mangelfullt hva tjenesten har vurdert om den aktuelle meldingen i saken, og eventuelt hvordan det er vurdert sammen med tidligere kjennskap til barnet. Manglende dokumentasjon og tydelig datering av vurderinger og konklusjon etter gjennomgang av meldinger, er brudd på barnevernloven § 4-2 om gjennomgang av meldinger til barneverntjenesten.

Bestemmelsen om at det skal gis tilbakemelding til offentlig melder, både om konklusjon etter gjennomgang av meldingen og etter undersøkelse, ble tatt inn i loven 2009. Bakgrunnen for dette var blant annet at manglende informasjon om barneverntjenestens oppfølging av meldinger kunne svekke offentlige instansers tillit til barneverntjenesten. I tillegg har bestemmelsen til hensikt å sikre godt og funksjonelt samarbeid mellom de tjenestene som følger opp barnet og familien.

Selv om barneverntjenesten i Nesna har rutinebeskrivelse og sjekklister som skal ivareta at det gis tilbakemeldinger til meldere om mottak av melding, viser praksis at dette ikke alltid gjøres. I lovbestemmelsen heter det at tilbakemeldingen skal sendes, noe som indikerer at slik tilbakemelding skal gis skriftlig. I noen saker forutsetter vi at hensynet som dette lovkravet skal ivareta, likevel er oppfylt ved at det gjennom samarbeid muntlig er gitt tilbakemelding. At melder har fått muntlig tilbakemelding er imidlertid ikke alltid tydelig dokumentert.

Barnevernet i Nesnas sjekkliste i enkeltsaker inneholder også et punkt om at det skal gi tilbakemelding til offentlig melder om konklusjon etter undersøkelse. Vår gjennomgang av saker viser imidlertid at dette ikke blir gjort i alle saker. I intervjuene er saksbehandlerne tydelig på at det hender det blir gjort, men at det også trolig er avglemt flere ganger.

Samlet vurderer vi at våre funn fra gjennomgang av saker og rutinemateriell, samt intervjuer av ansatte i tjenesten, viser at Nesna barnevern ikke sikrer at det gis tilbakemelding til meldere i ulike faser av saken. Dette er brudd på barnevernloven § 6-7 a.

I saksgjennomgang og i intervjuer er det kommet fram at det har vært usikkerhet i tjenesten om det er adgang til og om det bør gis tilbakemelding til private meldere om barnevernets vurdering av meldingen. Dette åpner ikke loven for, en privat melder skal bare få tilbakemelding om at meldingen er mottatt og forstått som en melding, og at den vil bli behandlet etter reglene i barnevernloven.

Gjennom tilsynet har vi fått opplyst at det likevel, etter intern drøfting, er gitt slik informasjon etter at det ble vurdert hensiktsmessig i en konkret sak. Vår vurdering er at dette er i strid med reglene om taushetsplikt i barnevernloven § 6-7.

Kommunens arbeid med vurdering etter undersøkelse

Barnevernet har som formål å sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling skal få nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse i rett tid. Barnevernets undersøkelser skal sikre at bekymringer for et barn skal bli undersøkt slik at det tas stilling til om barnet har særlige behov for tiltak. Det er fastsatt frister for når en slik undersøkelse skal være gjennomført, og det er definert hva som skal til for at undersøkelsen anses ferdig.

Nesna barnevern har i sine rutiner skilt på hvordan undersøkelsene oppsummeres ut fra hvilken konklusjon de kommer til i saken. Der det konkluderes med videre tiltak lages det ikke egen oppsummering av undersøkelsen, barnevernets vurdering og konklusjon skal da framkomme i vedtak og tiltaksplan. I saker som henlegges, og dermed avsluttes etter undersøkelse, skal den oppsummerende vurderingen og konklusjonen komme fram i en egen sluttrapport.

Mange barneverntjenester skriver en oppsummeringsrapport etter endt undersøkelse der det framkommer hva som er undersøkt, hvilke vurderinger som er gjort og hva som er barnevernets konklusjon etter undersøkelsen. Barnevernloven har imidlertid ikke krav om at det skal utarbeides en rapport etter undersøkelsen. I barnevernloven § 6-9 er det definert at undersøkelsen er avsluttet når barneverntjenesten har truffet vedtak om tiltak, eller saken er besluttet henlagt.

Selv om loven ikke har eksplisitte krav til dokumentasjon av vurderinger etter en endt undersøkelse, forutsetter kravet om forsvarlige tiltak og tjenester at det må gå fram av dokumentasjonen hvordan barnevernet har undersøkt saken og hvilke faglige vurderinger som er gjort. I vårt tilsyn har vi lett etter om dokumentasjonen ved avslutning av undersøkelse viser at barnevernet har undersøkt den aktuelle problemstillingen, eller bekymringen i meldingen, og om det er foretatt en vurdering av om det er avdekket forhold som gir grunnlag for tiltak. I vårt utvalg av undersøkelser er det bare funnet 1 oppsummerende rapport etter undersøkelsen, dette er en sak som ble henlagt etter undersøkelsen. I 3 av sakene kommer det fram at saken skal avgjøres av fylkesnemnda og vi forutsetter at barnevernets begjæring inneholder tilstrekkelig beskrivelse og vurderinger for hvorfor barneverntjenesten bringer saken inn for avgjørelse. I de øvrige 6 sakene er det barnevernets vedtak som oppsummerer saken sammen med tiltaksplan. I om lag halvparten av disse sakene har vi vurdert at tjenesten i tilstrekkelig grad har dokumentert hvordan de har vurdert opplysningen i meldingen og det som er kommet fram i undersøkelsen. I de resterende sakene greier vi ikke å se en tydelig sammenheng mellom de bekymringene som er beskrevet og barnevernets konklusjon i saken.

Vårt utvalg av saker er noe mangelfullt, og vi har kommet til at vi ikke har tilstrekkelig grunnlag til å konkludere med at Nesna barnevern ikke dokumenterer tilstrekkelig faglige vurderinger etter undersøkelse. Vi vurderer imidlertid at barnevernets skriftlige dokumentasjon etter undersøkelser har betydelige svakheter og at dette er et område med klart forbedringspotensial.

Om frister i undersøkelser

Tilsynet har avdekket at ledelse og ansatte i tjenesten ikke har hatt korrekt oppfatning av beregning av frister i undersøkelse. Ved beregning av frister har Nesna barnevern tatt utgangspunkt i den dagen tjenesten besluttet at saken skulle henlegges eller at det skulle settes i verk tiltak. Denne datoen er registrert inn i fagprogrammets system for å registrere tidsbruk i undersøkelser. Vedtaket er ikke nødvendigvis fattet samme dag slik loven krever. Dette har medført at Nesna barnevern har rapportert med overholdelse av frister selv om det i realiteten har vært fristbrudd i flere saker. Dette er brudd på barnevernloven § 6-9 om frister.

Kommunens arbeid med evaluering av hjelpetiltak

I samtaler med ansatte og ledelsen er manglene med fagsystemet oppgitt som årsak til at det ikke er utarbeidet tiltaksplaner med tilhørende dokumentasjon av evalueringer. Loven stiller ikke krav om at tiltaksplaner skal skrives i et spesielt system, eller at evalueringen skal registreres på en bestemt måte. Tjenesten kan velge å utarbeide planen og dokumentere evalueringene i ordinære dokumenter i den enkelte saken. Fagprogrammet har gjerne funksjoner som hjelper til å holde oversikt og bidra til å sikre at aktuelle oppgave blir gjort, altså en del av internkontrollen som har som formål å sikre at lovkravet blir oppfylt. Krav om slik oversikt kan også, særlig i en liten kommune, ivaretas uten eget fagprogram.

Da vi etterspurte tiltaksplaner og dokumentasjon fra evalueringer før tilsynet fikk vi tilsendt få slike planer. Ved gjennomføring av tilsynet fikk vi tilgang til noen flere slike dokumenter i barnas mapper. Vår gjennomgang av saksdokumenter viste imidlertid at ikke alle sakene hadde gyldig, tidsavgrenset tiltaksplan, med klare målsetninger. Enten manglet det tidsavgrensning, eller den var tidsavgrenset tilbake i tid, og det gikk ikke alltid fram hva som skulle oppnås med tiltaket. Barnevernets hjelpetiltak skal ha som hensikt å bidra til positiv endring for barnet eller familien. Hvilken endring barnevernet, i samarbeid med familien, ønsker å oppnå må framgå i en tiltaksplan. Målformulering er derfor viktig. Krav om tidsavgrensning og evaluering skal ivareta at barneverntjenesten følger opp og vurderer om hjelpen er tjenlig, altså at man oppnår ønsket endring.

En følge av manglende tiltaksplan med tydelig målformulering, er naturlig nok også mangelfull dokumentasjon av evalueringer. Dette innebærer ikke at barna og tiltakene ikke er fulgt opp. Flere av sakene omhandler barn som er plassert utenfor hjemmet eller unge som har etterverntiltak, gjerne etter tidligere plasseringer. Vi har fått tilsendt dokumenter fra gjennomførte oppfølgingsbesøk for disse barna, selv om det ikke er tydelig at det vurderes regelmessig om tiltaket et tjenlig.

Vår samlede vurdering er at Nesna barnevern ikke sikrer at det utarbeides tidsavgrenset tiltaksplan når det vedtas hjelpetiltak. Tjenesten sikrer ikke at det foretas og dokumenteres regelmessige evalueringer i alle saker med hjelpetiltak. Dette er brudd på barnevernloven § 4-5.

Kommunens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem

Når barneverntjenesten plasserer barn i fosterhjem, enten etter omsorgsovertakelse eller som et hjelpetiltak, har barneverntjenesten plikt til å følge opp og kontrollere barnets situasjon i fosterhjemmet. Det skal også gis nødvendig råd og veiledning til fosterforeldrene.

Tilbakemeldinger fra fosterforeldre og fosterbarn vi har snakket med bekrefter at barneverntjenesten oppleves som tilgjengelig for fosterhjemmene og at det gis god oppfølging.

Det benyttes fast mal for rapport etter gjennomført oppfølgingsbesøk, noe som sikrer dokumentasjon av vesentlige tema for oppfølgingsbesøk samt av de vurderinger som er gjort.

Selv om ikke alle fosterhjem har fått all oppfølging i samsvar med lovkrav virker tjenesten å ha relativt god oversikt over hvilke fosterbarn/-hjem som har fått oppfølgingen i henhold til kravene i forskriften. Halvårsrapporteringen er langt på vei i samsvar med våre funn.

Det er imidlertid ikke samme systematikk eller oversikt over beslutninger om reduksjon av oppfølgingsbesøk og dokumentasjon av disse. Beslutningene skal bygge på en vurdering av at kriteriene i fosterhjemsforskriften § 7 er oppfylt, altså at barnet har bodd i fosterhjemmet minimum 2 år og at forholdene i fosterhjemmet vurderes å være gode. I de sakene der det er foretatt slik beslutning om å redusere antall oppfølgingsbesøk, er det ikke tydelig hvem som er ansvarlig for beslutningen og hvilke vurderinger den bygger på.

Vi har også gjennomgått fosterhjemsavtaler. Fosterhjemsavtalen skal inneholde barneverntjenestens og fosterforeldrenes forpliktelse. Departementet har i samarbeid med KS og fosterhjemsforeningen utarbeidet et skjema som skal benyttes til når plasseringen skjer som følge av en omsorgsovertakelse. Ved plasseringer som hjelpetiltak skal avtalen benyttes så langt det er hensiktsmessig. Dette er nedfelt i fosterhjemsforskriften § 6. Det foreligger ikke slike avtaler i alle gjennomgåtte saker. I noen av sakene der det er inngått avtale er ikke standardskjemaet benyttet selv om det gjelder barn under omsorg av barneverntjenesten. Vi har ikke sett dokumentasjon for årlig gjennomgang av fosterhjemsavtalen. Det er ikke beskrevet i rutiner at det skal gjennomføres. Vårt samlede inntrykk er at tjenesten ikke har et aktivt forhold til kravet om at det skal inngås avtale som regelmessig skal gjennomgås, utover at det må avtales hvilke økonomiske betingelser som gjelder.

Vår samlede vurdering er at barneverntjenesten i Nesna har et godt system for å sikre regelmessig oppfølging av fosterhjem og fosterbarna. Tjenesten sikrer imidlertid ikke at vurderinger og beslutninger om reduksjon av antall oppfølgings- og kontrollbesøk i fosterhjemmet dokumenteres. Dette er brudd på fosterhjemsforskriften § 7. Videre sikrer ikke tjenesten at det utarbeides fosterhjemsavtaler som årlig gjennomgås. Dette er brudd på fosterhjemsforskriften § 6.

Kommunens arbeid med å føre tilsyn med barn i fosterhjem

Fosterhjemskommunens tilsyn med barn i fosterhjem skal supplere barneverntjenestens kontroll og oppfølging av barnet situasjon i fosterhjemmet. Dette skal ivareta barnets rettsikkerhet. Det skal føres tilsyn med om barnet får forsvarlig omsorg og at de forutsetningene som ble lagt til grunn ved plasseringen blir fulgt opp. Det skal skrives rapport etter hvert tilsyn der det skal vurderes hvordan barnets situasjon i fosterhjemmet er. Reglene om tilsyn med barn i fosterhjem gjelder også for barn som bor i beredskapshjem.

Reglene om tilsyn med barn i fosterhjem ble endret i 2014. Lovendringen innebærer at det ikke lenger er nedfelt i lov hvem i kommunen som skal føre tilsyn med barn i fosterhjem, og kommunen må derfor sørge for at ansvaret og oppgaven plasseres i kommunen gjennom delegering. Det framgår imidlertid ikke av Nesna kommunes delegasjonsreglement hvilken instans i kommunen som skal føre tilsyn med barn i fosterhjem. Dette er brudd på kravet i fosterhjemsforskriften § 8, første ledd.

I praksis utøver imidlertid Nesna barneverntjenesten denne oppgaven. Våre undersøkelser har vist at Nesna barneverntjeneste har gode systemer for å holde oversikt over at det gjennomføres tilsyn i fosterhjemmene. Det er rekruttert tilsynspersoner som anses å ha særlige forutsetninger for å ivareta oppgavene ved at de har barnefaglig kompetanse. De er vurdert å ha gode forutsetninger til å etablere kontakt, først og fremst med barnet, men også med fosterforeldrene. Det gis opplæring og veiledning ved oppstart, og det utdeles informasjonsmateriell om oppgaven. Tjenesten har et system for mottak, gjennomlesing og videresending av rapporter. Dersom det er behov for det gis det veiledning til tilsynspersonen.

Selv om det i vårt materiale er fosterbarn som ikke har fått tilstrekkelig antall tilsynsbesøk i 2020 framgår det at tjenesten har god oversikt over dette feltet og god styring for å sikre gjennomføring av tilsyn i samsvar med kravet i forskriften.

Barns medvirkning

Barn har rett til å medvirke i alle faser av en barnevernssak. Dette innebærer at barnet må få nødvendig og tilstrekkelig informasjon om egen sak. Barnet skal få mulighet til fritt gi uttrykk for sine synspunkter. Synspunktene skal vektlegges ut fra alder og modenhet når det tas avgjørelser. Både at barnet har fått informasjon om saken og retten til medvirkning må dokumenteres. På samme måte må barnets synspunkter og hvordan de er vektlagt i vurderinger og beslutninger dokumenteres.

Dette skal for eksempel framgå av vedtak.

Vårt tilsyn omhandler ikke selve gjennomføringen av undersøkelser. Vi kan derfor ikke si noe om barneverntjenesten har snakket med alle barna som er omfattet av undersøkelser. Vi har imidlertid sett på vedtakene etter undersøkelser der det er et klart lovkrav om at det skal framgå av vedtaket hva som er barnets synspunkter og hvilken vekt barnets mening er tillagt. Vår vurdering er at dette ikke er tydelig i flertallet av de sakene vi har sett på.

I vårt utvalg av saker med hjelpetiltak framkommer barnets medvirkning i evaluering i de sakene der det er gjort oppfølging. Dette er imidlertid et begrenset antall saker og gir ikke grunnlag for å konkludere med om tjenesten sikrer dette

Ved dokumentasjon fra oppfølgings- og kontrollbesøk i fosterhjemmene benyttes mal som tydelig beskriver hvordan barnet er hørt. Det er ikke gjennomført eller lagt til rette for alenesamtaler med barna i alle besøkene.

Tjenesten har god kompetanse i å snakke med barn og vårt inntrykk er at det snakkes med barna i ulike faser av barnevernssaker. Vår samlede vurdering er imidlertid at barneverntjenesten ikke sikrer tilstrekkelig dokumentasjon av barnets synspunkter og hvordan disse er vektlagt i barnevernets avgjørelser. Dette er brudd på barnevernloven §§ 1-6 og 6-3a).

Om internkontroll og ledelse

Kommunens internkontroll skal sikre at lover og forskrifter følges. Den skal være systematisk og tilpasset kommunens størrelse. Nesna kommune har styringsdokumenter som beskriver barnevernets oppgaver, mål og organisering. Barneverntjenesten har utarbeidet rutiner og prosedyrer tjenesten har funnet hensiktsmessig, f.eks. sjekklister i den enkelte sak. Barnevernleder er opptatt av å finne gode løsninger for å ha oversikt over oppgavene som skal løses og hvordan dette ivaretas.

Kommunen har imidlertid ikke klart å avdekke feil og mangler som f.eks. feil forståelse av fristberegninger i undersøkelser eller manglende synliggjøring av barnets synspunkter i vedtakene. Kommunen har dermed heller ikke kunnet sette inn tiltak for å korrigere på feilene. Dette representerer brudd på barnevernloven § 2-1, jf. kommuneloven § 25-1 tredje ledd bokstav b-e.

Å sikre at tjenesten har nødvendig kompetanse er en forutsetning for å sikre ivaretakelse av kravene i loven. Dagens barnevernlov § 2-1 syvende ledd fastslår at kommunen har ansvar for nødvendig opplæring av barnevernets personell. Det er i 2021 vedtatt, men ikke iverksatt, en bestemmelse i loven som stiller spesifikt krav til barnevernfaglig kompetanse i barnevernet. Dette har blant annet sammenheng med at barneverntjenesten utøver offentlig myndighet overfor barn og familier. Ved utøvelse av myndighet stilles det krav til forvaltningskompetanse, i tillegg til god kunnskap om blant annet barns behov, utvikling, relasjoner og samhandling og kommunikasjon- og veiledningskompetanse. Dette for å ivareta rettighetene til de berørte.

Kommunen har beskrevet at de ansatte i tjenesten har tilgang til lovverk og juridiske veiledere. Samtidig har vi i tilsynet sett at tjenesten ikke i tilstrekkelig grad har klart å nyttiggjøre seg dette for å sikre riktig lovforståelse. Et eksempel på dette er at ansatte og leder har resonnert seg fram til at de kunne gi privat melder informasjon om hvordan en melding er vurdert av barneverntjenesten, uten at det er gjort undersøkelser av hva lovverket sier om dette. På samme måte resonnerte ansatte seg fram til at de kunne gjenåpne en undersøkelse etter 6 måneder selv om vilkårene for dette ikke var oppfylt. Videre har vi sett flere eksempler på feil lovhenvisninger i vedtakene, f.eks. vedtak om hjelpetiltak hjemlet i § 4-4 første ledd, der andre ledd hadde vært riktig. Vi har også sett at vedtak om utgifter knyttet til barn i fosterhjem er hjemlet i § 4-3, som er hjemmel for undersøkelse av bekymringsmelding og ikke kan knyttes til utgifter for fosterbarn. Videre har vi også sett at plassering av barn som hjelpetiltak er hjemlet i § 4-4 femte ledd, selv om denne bestemmelsen ble flyttet til sjette ledd i 2016. Vi har også fått tilsendt vedtak som mangler lovhenvisning. Vår vurdering er at dette kan skyldes manglende forvaltningskompetanse eller forvaltningsforståelse i tjenesten.

De ansatte har høy kompetanse om barn, barns utvikling og dessuten pedagogisk og spesialpedagogisk kompetanse. Det er imidlertid få i tjenesten som har grunnutdanning som retter seg direkte mot forvaltningsoppgaver innenfor barnevernet. Vårt tilsyn gir ikke grunnlag for å konkludere med at kommunen ikke har sikret at ansatte har nødvendig opplæring, jf. barnevernloven § 2-1 syvende ledd, men vi finner likevel grunn til å kommentere dette slik at kommunen kan ta dette med i arbeidet med å rette på avdekte lovbrudd.

5. Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Statsforvalterens konklusjon:

  • Nesna barneverntjeneste dokumenterer og daterer ikke alltid de vurderinger og konklusjoner de gjør ved gjennomgang av meldinger
    Dette er brudd på barnevernloven § 4-2
  • Nesna barneverntjeneste sikrer ikke at det gis tilbakemelding til meldere i ulike faser av
    Dette er brudd på barnevernloven § 6-7 a.
  • Nesna barneverntjeneste har registrert sluttdato for undersøkelser uten at det er fattet Dette innebærer at tjenesten ikke har overholdt frister i alle saker, og heller ikke hatt oversikt over, eller rapportert om hvilke saker det har vært fristbrudd i.
    Dette er brudd på barnevernloven § 6-9 om frister.
  • Nesna barneverntjeneste sikrer ikke at det utarbeides tidsavgrenset tiltaksplan når det vedtas hjelpetiltak. Videre sikrer ikke tjenesten at det foretas og dokumenteres regelmessige evalueringer i alle saker med
    Dette er brudd på barnevernloven § 4-5.
  • Nesna barneverntjeneste sikrer ikke at vurderinger og beslutninger om reduksjon av antall oppfølgings- og kontrollbesøk i fosterhjemmet
    Dette er brudd på fosterhjemsforskriften § 7.
  • Nesna barneverntjeneste sikrer ikke at det inngås fosterhjemsavtaler ved alle plasseringer av barn i fosterhjem, og det sikres ikke disse gjennomgås årlig.
    Dette er brudd på fosterhjemsforskriften § 6.
  • Det framgår ikke av Nesna kommunes delegasjonsreglement hvilken instans i kommunen som skal føre tilsyn med barn i 
    Dette er brudd på kravet i fosterhjemsforskriften § 8, første ledd.
  • Nesna barneverntjenesten sikrer ikke tilstrekkelig dokumentasjon av barnets synspunkter og hvordan disse er vektlagt i barnevernets avgjørelser.
    Dette er brudd på barnevernloven §§ 1-6 og 6-3a)
  • Kommunen har ikke avdekt feil og mangler og har dermed heller ikke kunnet sette inn tiltak for å korrigere på
    Dette representerer brudd på barnevernloven § 2-1, jf. kommuneloven § 25-1 tredje ledd bokstav b-e.

 6. Oppfølging av påpekte lovbrudd

I dette kapittelet redegjør vi om hva vi forventer virksomheten skal gjøre i prosessen med å rette påpekte lovbrudd, slik at kravene til kvalitet og sikkerheten for tjenestemottakerne blir ivaretatt.

Statsforvalteren ber Nesna kommune om å:

  • Gjennomgå de beskrevne lovbruddene og vurdere hva som er årsaken til at svikten har oppstått.
  • Vurdere hvilke tiltak det er nødvendig å sette inn tiltak for å hindre framtidig svikt
  • Det bes om at det utarbeides en plan for iverksetting av tiltak. Planen må inneholde en beskrivelse av aktuelle tiltak og opplysning om når tiltakene forventes å være iverksatt. Videre må planen beskrive hvordan ledelsen følger med på at tiltakene iverksettes og at de virker slik de er
  • Denne planen bes oversendt statsforvalteren innen 12.2022.

Med hilsen

Merete Troli (e.f.)
avdelingsdirektør

Jakob Wuttudal
underdirektør

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok. Varsel om tilsynet ble sendt 26.02.2021.

Det ble gjennomført samtaler med foreldre og barn og fosterforeldre og fosterbarn i ukene 21 og 22 i juni 2021.

Tilsynsbesøket ble gjennomført i barneverntjenestens lokaler i Nesna, og innledet med et kort informasjonsmøte 01.06.2021. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 10.06.2021.

Utkast til rapport ble sendt til kommunen den 18.11.2021

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

Organisasjonskart og organisering

  • Organisasjonskart Nesna kommune
  • Delegasjonsreglement – Nesna kommune (Nesna og Træna barneverntjeneste)

Møtestruktur

  • Rutinebeskrivelse for barneverntjenesten – Teammøter
  • Systematisk rapportering fra barnevernleder til rådmennene i Nesna og Træna kommune

Ansatte i barneverntjenesten

  • Oversikt over ansatte (både faste og vikarer)
  • Stillings- og funksjonsbeskrivelser (barnevernkonsulent og barnevernleder)

Planer

  • Årsmelding 2020 barneverntjenesten i Nesna
  • Kompetansehevingsplan 2020-2021
  • Årsmelding 2019 barneverntjenesten i Træna
  • Opplæringsplan for nytilsatte i barneverntjenesten
  • Virksomhetsbeskrivelse Nesna og Træna interkommunale barneverntjeneste
  • Internarbeidsskisse Familietjenesten i Nesna kommune
  • Samarbeidsavtale Nesna barneverntjeneste og NAV Nesna
  • Målformuleringer 2021 Nesna kommune og Familietjenesten
  • Årshjul barneverntjenesten, administrativt og faglig

Rutiner

  • Sjekkliste enkeltsaker (skal følge aller saker og legges fremst i saksomslaget)
  • Samtykkeerklæring for innhenting av opplysninger
  • Førstegangssamtale
  • Rutinebeskrivelse – meldinger
  • Rutinebeskrivelse – hjelpetiltak
  • Sjekkliste fosterhjemsplassering
  • Huskeliste og arbeidsfordeling ved akuttplassering, administrativt, praktisk og når barnet er plassert
  • Rutinebeskrivelse – årlig oppfølging av fosterhjem
  • Sjekk- og huskeliste ved plassering av barn (Fosterhjem Helgeland)
  • Behovsprofil (Fosterhjem Helgeland)
  • Rutinebeskrivelser mellom Fosterhjem Helgeland og barneverntjenestene
  • Retningslinjer for fosterhjem og beredskapshjem i Fosterhjem Helgeland
  • Rapport fra fosterhjemsbesøk
  • Tilsynsrapport

Tiltak for internkontroll

  • Brukermanual - Avvikssystem Nesna kommune (Compilo)

Annen dokumentasjon

  • Visma, sjekkliste Landsomfattende tilsyn 2020/21 – Barnevernets arbeid med undersøkelser
  • Retningslinjer for Klienmapper i barneverntjenesten – Nesna kommune
  • Vertskommuneavtale om barneverntjenesten mellom Træna kommune og Nesna
  • Samarbeidsavtale mellom Leirfjord og Nesna kommune om vaktordning for akuttberedskap innen barneverntjenesten

I tillegg har tilsynslaget gjennomgått:

  • Kopi av alle meldinger mottatt og gjennomgått fra og med 2. halvår 2020 til dato for varsel om tilsyn, samt dokumentasjon av kommunens vurderinger av meldingene. I tillegg kopi av tilbakemeldinger som er gitt meldere i ulike faser, barnevernloven § 6-7a.
  • Alle undersøkelser som er avsluttet i perioden halvår 2020 til dato for varsel om tilsyn.

Kopi av alle meldinger, undersøkelsesplaner, vedtak og dokumentasjon der barneverntjenestens oppsummering og vurdering etter undersøkelse fremgår, samt utskrift av dokumentliste i sakene for den aktuelle perioden.

  • Kopi av vedtak og tiltaksplaner for barn med hjelpetiltak 31.12.20, samt dokumentasjon av evalueringer som er gjort i disse sakene. For aktive saker aktuell dokumentasjon fram til varsel om tilsyn.
  • Kopi av plasseringsvedtak samt dokumentasjon for oppfølgings- og kontrollbesøk gjennomført i perioden 07.2019, frem til varsel om tilsyn. I tillegg kopi av beslutninger om reduksjon i antall oppfølgingsbesøk.
  • Rapporter fra gjennomførte tilsyn med fosterbarn bosatt i Nesna og Træna kommune i 2019 og I tillegg kopi av beslutninger om reduksjon i antall tilsynsbesøk.
  • Fosterhjemsavtaler, tiltaksplaner og evaluering av hjelpetiltak ble gjennomgått i fagsystemet under tilsynsbesøket.
  • Halvårsrapporter for barnevernet i Nesna og Træna for 2019 og 2020
  • Innsendte kontrollskjema for overholdelse av frister i barneverntjenesten fra Nesna for 2020 og første kvartal

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

1 barn og 7 fosterforeldre ble intervjuet i forbindelse med tilsynet. I tillegg intervjuet vi 3 foreldre som hadde mottatt hjelpetiltak fra barneverntjenesten

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

  • seniorrådgiver, Lise Tymi, Fylkesmannen i Nordland, revisjonsleder
  • seniorrådgiver, Marianne Frostad Nilsen Fylkesmannen i Nordland, revisor
  • rådgiver, Synne Skoglund Fylkesmannen i Nordland, revisor

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2020–2021 Undersøkelser i barnevernet

Søk