Rapport Nav Indre Salten ansvar for å ivareta barns behov når familien søker økonomisk stønad, Fauske kommune 2023

Statsforvalteren gjennomførte tilsyn med Fauske kommune og besøkte i den forbindelse Nav Indre Salten, avdeling Fauske fra 14.11.2023 til 15.11.2023. Vi undersøkte om kommunen sørger for at Nav-kontorenes ansvar for å ivareta barns behov når familien søker økonomisk stønad blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at brukerne får trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet. Tilsynet er derfor avsluttet.

Vi ba om kommentarer eller innsigelser til faktagrunnlaget, og mottok en tilbakemelding om endring av antall ansatte ved kontoret, samt kommunalt ansatte. Dette er nå justert.

1.    Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om kommunen ivaretar barns behov i saker om økonomisk stønad.

Statsforvalteren har undersøkt om:

• Nav-kontoret foretar en tilstrekkelig kartlegging av barns behov ved søknad om økonomisk stønad.
• Nav-kontoret foretar en forsvarlig vurdering og beslutning ved søknad om økonomisk stønad til familier.
• Familier som mottar økonomisk stønad, får oppfølging ved behov.

Statsforvalterens tilsyn er gjennomført som en systemrevisjon. Det innebærer at Statsforvalteren har ført tilsyn med hvordan kommunen gjennom styring og ledelse oppfyller kravene til forsvarlige sosiale tjenester til familiene.

Brukerens meninger om, og erfaringer med tjenestetilbudet i kommunen er viktig informasjon for tilsynsmyndigheten. Et utvalg brukere er derfor blitt intervjuet i dette tilsynet.

2.    Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med sosiale tjenester i Nav, etter sosialtjenesteloven § 9.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Etter bestemmelsen kan det også føres tilsyn med kommunens internkontroll med plikter etter kapittel 4, jf. lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 25-1.

Kommunen er forpliktet til å sørge for forsvarlige tjenester, jf.§ 4 i sosialtjenesteloven. Kravet er en rettslig standard, og innholdet vil i stor grad bli bestemt av normer utenfor selve loven og utvikles over tid, med utgangspunkt i anerkjent faglig praksis, fagkunnskap fra utdannings- og forskningsinstitusjoner, faglige retningslinjer og generelle samfunnsetiske normer.

Forsvarlighetskravet nå tolkes i sammenheng med de øvrige bestemmelsene i sosialtjenesteloven.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Nedenfor gis det en beskrivelse av lovkrav som ble lagt til grunn i tilsynet.

Krav til kartlegging

Nav-kontoret skal foreta en helhetlig kartlegging av familiens situasjon, hvor behovene til hvert enkelt familiemedlem må undersøkes. Målsettingen er å fange opp, avverge og avhjelpe vanskelige livssituasjoner for barn og unge som lever i utsatte familier. Nav-kontoret skal kartlegge familiens behov med tanke på at barna skal ha mulighet til å delta på de samme sosiale arenaene som jevnaldrende barn der de bor.

Kommunen har en plikt til å innhente tilstrekkelige opplysninger før vedtaket fattes, jf. forvaltningsloven § 17. Sosialtjenesteloven §§ 18 og 19 sammenholdt med § 1 danner utgangspunkt for hvilke opplysninger som er nødvendige for å avgjøre en søknad om økonomisk stønad.

Det kommer ikke alltid tydelig frem hva familien har behov for. En del av kartleggingen blir å avdekke behov for stønad og hvordan familien bør følges opp for å oppnå lovens formål. Særlig nye brukere av sosiale tjenester er ikke alltid klar over at det kan søkes om stønad til andre utgifter utover livsopphold, husleie og strøm.

Hva som skal kartlegges vil avhenge av familiens situasjon og omfanget av hjelpebehovet. Opplysningene som innhentes kan være både muntlige og skriftlige. Muntlige opplysninger skal nedtegnes, jf. forvaltningsloven 11 d.

For førstegangssøkere vil det som hovedregel være behov for en grundig kartleggingssamtale. Ved løpende søknader er det viktig med jevnlige samtaler for at opplysningene blir oppdatert og eventuelle nye behov blir avdekket.

Brukermedvirkning skal være sentralt i kartleggingen, og tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med familiene. Det er viktig at Nav-kontoret innhenter barnas synspunkter, direkte eller gjennom foreldrene. Det er opp til avtale mellom Nav-kontoret og familien om kartleggingssamtalene skjer på Nav-kontoret, ved hjemmebesøk eller på andre arenaer.

I samtale eller ved hjemmebesøk hvor det er språkutfordringer, er det viktig at Nav-kontoret bruker tolk slik at bruker får mulighet til å beskrive situasjonen. Manglende tolk kan medføre at Nav- kontoret får uriktige eller mangelfulle opplysninger slik at kartleggingen ikke blir tilstrekkelig.

Krav til vurdering og beslutning

Etter at Nav-kontoret har foretatt en tilstrekkelig kartlegging, skal Nav-kontoret gjøre en vurdering og fatte en beslutning om hvorvidt økonomisk stønad skal innvilges og eventuelt hva som innvilges. Har ikke Nav-kontoret foretatt en tilstrekkelig kartlegging, er det fare for at det kan oppstå følgefeil når søknaden skal vurderes og det skal fattes en beslutning.

Nav-kontoret skal foreta en individuell vurdering, basert på opplysningene som har kommet frem i kartleggingen. Nav-kontoret må også synliggjøre hvordan barnets beste er vurdert ut fra situasjon og behov, og hvordan hensynet til barnet er vektet opp mot andre hensyn.

I vurderingen etter § 18 skal familiens faktiske inntekter og utgifter legges til grunn. Fra 1. september 2022 fikk sosialtjenesteloven § 18 et nytt tredje ledd, hvor det fremgår at barnetrygd skal holdes utenfor beregningen av økonomisk stønad.

I vurderingen av hjelpebehovet skal Nav-kontoret legge til grunn familiens utgifter til et forsvarlig livsopphold. Det er ikke spesifisert i bestemmelsen hvilke utgifter som inngår i livsoppholdet, men formålsbestemmelsen og kravet om forsvarlig livsopphold gir anvisning om stønadsnivået.

Statlige og kommunale satser gir kun et utgangspunkt for vurdering av stønadsnivået. Nav-kontoret må alltid foreta en individuell vurdering, hvor det blant annet tas hensyn til hvert enkelt barn.

Dersom Nav-kontoret avslår etter § 18, skal det vurderes om stønad i særlige tilfeller kan innvilges etter § 19. I likhet med § 18 må det foretas en konkret vurdering.

Stønad i særlige tilfeller er ikke en pliktmessig ytelse, men kan innvilges etter en konkret og individuell vurdering for å fange opp ulike behov for økonomisk hjelp som ikke dekkes gjennom § 18.

Krav til oppfølging

Familier som mottar økonomisk stønad, vil i mange tilfeller ha behov for tett oppfølging for at lovens formål skal nås. Hensikten med oppfølgingen er å løse eksisterende sosiale problemer, og å forebygge at slike problemer oppstår. Oppfølgingen skal støtte opp under familienes mulighet til å bli selvhjulpen

Kommunene har stor grad av frihet til å velge hvordan oppfølging av familier skal gjennomføres og organiseres. Det kommer frem av veilederen til § 17 at oppfølgingen kan omfatte alt fra enklere veiledning for å kunne håndtere hverdagen, til faglig kvalifiserte råd og familieoppfølging.

Ifølge rundskrivet skal Nav-kontoret gjennom motivasjons- og endringsarbeid styrke familiens mulighet til å mestre sin livssituasjon på ulike områder. Dette innebærer at Nav-kontoret skal tilby familien samtaler, og at samtaler er det viktigste elementet i oppfølgingen. Som utgangspunkt skal Nav-kontoret tilby oppfølgingssamtaler i alle saker hvor familier mottar økonomisk stønad.

Imidlertid kan det være faglige årsaker til at det ikke er gjennomført samtaler i enkelte saker.

Nav-kontorets oppfølgingsansvar inneholder ikke mer enn det Nav-kontoret har ansvaret for etter sosialtjenesteloven, og gjelder ikke utføring av tjenester og oppgaver som ligger til andre instanser. Samtidig er forsvarlig oppfølging ofte betinget av at Nav-kontoret samarbeider med andre tjenester.

Nav-kontorene skal ivareta sin oppfølgingsplikt ved at de fatter vedtak om opplysning, råd og veiledning etter § 17. At en avgjørelse er et enkeltvedtak har betydning for hele søknadsprosessen; fra informasjon, søknad og utredning, til avgjørelsens innhold og form og muligheten til å klage. Det kan enten fattes eget vedtak etter § 17, eller det kan fattes sammen med vedtak om økonomisk stønad.

Krav til styring og ledelse

Krav til ledelse, organisering og styring er viktige elementer i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. God styring og ledelse bidrar til at brukerne får oppfylt sine rettigheter. Det kan derfor være stor risiko for svikt i tjenesteytingen hvis kommunen ikke har tilstrekkelig styring med kvaliteten på tjenestene. Svikten kan få store konsekvenser for den enkelte bruker.

I sosialtjenesteloven § 5 vises det til at kommunen skal ha internkontroll etter reglene i kommuneloven § 25-1. Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og ha det omfang som er nødvendig.

3.    Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Fauske kommune har ifølge SSB 9 815 innbyggere i 3. kvartal 2023. 1 684 er barn under 18 år, og 8,3% av barna lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt. I 2021 var det 6,2% av barn i familier som mottok sosialhjelp i Fauske kommune. Dette ifølge tall fra Barne- ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir). Kommunen bosatte 40 flyktninger i 2022, og 9 av disse var barn.

Arbeidsledigheten i Fauske er lav. Tall fra Nav viser at 1,1% av arbeidsstyrken var helt ledige i september 2023.

Organisering og bemanning

I 2022 endret kommunen organiseringen og Nav er nå i linje under kommunaldirektøren. Kommunen er også vertskommune for et interkommunalt samarbeid for de kommunale tjenestene i Nav for kommunene Beiarn, Saltdal, Sørfold og Hamarøy. Nav Indre Salten har følgende avdelinger:

• Oppfølging 1: Oppfølging av brukere med standard og situasjonsbestemte innsatsbehov, oppfølging av sykemeldte, stab, kontroller for tiltaksbruk, markedskoordinator.
• Oppfølging 2: Endret organisering, og tjenestene er nå organisert inn i avdeling 1 og og 2.
• Oppfølging 3: Oppfølging av brukere med spesielt tilpasset innsatsbehov, ungdomsteam, team for personer over 30 år, IPS og utvidet oppfølging. Kvalifiseringsprogrammet (KVP) er organisert i dette teamet.
• Oppfølging 4: Team for økonomisk sosialhjelp og team for gjeldsrådgivning.

Nav-kontoret har 44 ansatte, hvorav 19 er kommunalt ansatt. Av disse er det i hovedsak 3 veiledere som arbeider med de kommunale tjenestene i Fauske kommune, i tillegg til de som jobber med KVP og gjeldsrådgivning.

Rutiner og systemer

Nav-kontoret gjennomfører ukentlige ledermøte, hvor både Nav-leder gir informasjon, felles tema drøftes og avdelingslederne informerer om status i avdelingene. Videre har Nav-leder og kommunedirektør tett og jevnlig dialog, og Nav-leder deltar i møter i den kommunale ledergruppen. Kommunedirektøren er også med i partnerskapsmøtene med Nav Nordland.

Team 4, som jobber med de kommunale tjenestene i Nav, har ukentlige møter på tvers av kommunene. De fleste møtene er digitale, men de har også ett fast møte per måned der de er samlet på kontoret. Første del av møtet ledes av avdelingsleder som gir faglige oppdateringer og praktisk informasjon. Deretter deler de seg og drøfter videre sak/problemstillinger i faggruppene for sosiale tjenester og gjeldsrådgivning. Kontorene bruker Velferd som saksbehandlersystem og har også gjeldsmodul.

I forbindelse med etablering av interkommunalt samarbeidet har kontoret jobbet mye med å utvikle felles rutiner og system for arbeidet med tjenestene. Ledelsen informerer om at de har tatt utgangspunkt i det beste av det som allerede var i kontorene. Det er utarbeidet to skjema for bruk i kartlegging, herunder kartlegge barn og unges situasjon og behov. Kartleggingen skal journalføres i det kommunale systemet. Det er også utarbeidet rutiner for saksbehandling, kontroll og godkjenning av vedtak. Alle vedtak skal gjennom kontroll og godkjenning. Det gjør veilederne ved å gi beskjed til hverandre i Teams om at de har en sak som må kontrolleres. Ledig veileder kontrollerer saken. Hvis det i vedtakskontrollen oppdages feil eller mangler, gir veileder tilbakemelding til aktuell saksbehandler. Systemet skal sikre rask og lik saksbehandling, på tvers av kontorene.

Avdelingslederne har det formelle fagansvaret og personaloppfølging av veilederne. Det faglige arbeidet følges også opp av fagansvarlige både generelt for de kommunale tjenestene i Nav, samt for gjeldsrådgivning. Kvalifiseringsprogrammet er tilknyttet oppfølging av statlige tjenester. Kontoret har videre system for hvem som er kontaktperson for eksterne samarbeidsparter, som for eksempel boligkontoret, barnevernet og flyktningetjenesten. Kommunen jobber per tiden med innføring av nytt avvikssystem. Det er under utprøving på deler av de kommunale tjenestene. Nav har ikke tatt det nye systemet i bruk enda, men det er under prosess.

Funn fra tilsynet

Tilsynsmyndigheten redegjør videre for de funn som ble avdekket gjennom dokumentgjennomgang, intervju med ansatte, ledere og brukere av tjenestene. Funnene sorteres under tilsynets hovedtema: kartlegging, vurdering og beslutning, samt oppfølging. 20 saksmapper med vedtak og journalnotat er gjennomgått. Saksmappene er fordelt i følgende kategorier:

• nye familier, med fem saksmapper
• langtidsmottakere, definert som mer enn seks måneder, med syv saksmapper.
• familier med flere enn tre barn, med fire saksmapper
• samvær, med to saksmapper
• hastesaker, med to saksmapper

Kartlegging

Ansvaret for brukerne er fordelt etter hvem som har ledig kapasitet. Kontoret har gått bort fra å fordele på dato. Kartleggingen skal gjøres av den som får tildelt ansvaret for brukeren.

Ved gjennomgang av 20 saksmapper finner vi elleve saksmapper som tilfredsstiller tilsynets krav til kartlegging. I fem saksmapper finner vi en delvis kartlegging, der også barna er delvis kartlagt og omtalt. I fire saksmapper finner vi ingen kartlegging av barns behov. Dokumentene vi gikk gjennom var fra september 2022 frem til besøksdato 14. november 2023.

I intervju av ansatte finner vi at kartleggingsskjema er kjent. Erfarne veiledere mener at de husker innholdet i skjema og at de derfor ikke har det foran seg i samtaler med brukerne. I intervju av ansatte og brukere finner vi at ikke alle barnefamilier får en helhetlig kartlegging, men i elleve saksmapper finner vi til sammen at det er gjort en helhetlig kartlegging i perioden tilsynet har undersøkt. Dokumentasjon på kartleggingen finner vi spredt. Noe er notert i journal, noe er i vedtak og noe i gjeldsmodul for økonomisk rådgivning. I intervju med ansatte kommer det frem at en helhetlig kartlegging av familien og spesielt barnas behov forutsetter relasjonsbygging og tar tid. De må få tillit fra foreldrene for å skaffe nok informasjon i sakene. Slik tilsynet forstår det, er det også i noen saker flyktningetjenesten som har det meste av kartleggingen. Derfor er det tett samarbeid med denne tjenesten. Det er en hovedregel ved kontoret at det er behov for en grundig kartlegging av førstegangssøkere. For noen nyankomne flyktninger, så gjør de klar stønad til grunnleggende behov før samtale, slik at de blir ivaretatt raskt. Ved søknader videre ser vi at det er jevnlige samtaler med mange brukere. De fleste spor av samtaler finner vi i vedtak.

Det kommer også frem både i intervju av ansatte og brukere, samt i saksmapper at det brukes tolk ved behov. Mange av samtalene skjer per telefon, men det er også samtaler i samarbeid med for eksempel flyktningetjenesten og ved hjemmebesøk. Bruk av hjemmebesøk er mer unntak, men Nav har erfart at det kan være svært viktig for å ivareta familiens, og barnas behov. Ett eksempel er barn som har manglet senger.

I noen saksdokumenter finner vi at vedtak er veldig lik over lang tid, det vil si at tekst i vedtaket kopieres fra sak til sak. Det tyder på at kartleggingen ikke oppdateres. Vi finner likevel i vedtak at barna har fått ivaretatt sine behov, ved at det er innvilget stønad til ulike formål til barna. Dette støttes i intervju av brukerne, selv om noen uttrykker å ha en trang økonomi.

Barneperspektivet beskrives av ansatte i kommunen å være i fokus i alt arbeid som gjøres med de kommunale tjenestene. Vi finner i intervju av brukere at ansatte i Nav spør om barnas behov, men at dette er mest i tilknytning til søknad. De fleste brukerne gir uttrykk for at det er lett å komme i kontakt med Nav og at de føler seg ivaretatt.

I intervju av ansatte informeres det om at i arbeidet med kvalifiseringsprogrammet blir deltakerne og deres familier kartlagt. Notat føres i det statlige systemet, men det er lite informasjon om barna som registreres inn her. Denne informasjonen blir heller ikke notert i velferd.

Vurdering og beslutning

Vi finner at vedtakene er i samsvar med søknadene. Det er god informasjon i vedtakene, og tydelige vurderinger og beslutninger. Barnetrygden er ikke medregnet, men nevnt noen ganger i forbindelse med råd og veiledning. I ett vedtak tidlig etter endring i regelverket var barnetrygden medregnet. Da kontoret oppdaget feilen, endret de vedtaket. Vi fant også en annen sak med omgjøring på eget initiativ. I de fleste sakene er stønaden vurdert og beregnet med utgangspunkt i statens veiledende normer, men vi finner også mange saker, der ekstra stønad er innvilget. Det er til fritidsaktiviteter, ferie, konfirmasjon, gaver, helseutgifter herunder tannlege med videre.

Mange saker drøftes i fagmøtet, som både sikrer individuelle vurderinger og lik behandling av sakene. Det er mer informasjon om vurdering og beslutning i vedtak enn i journalnotat. Barns behov blir belyst i saksbehandlingen. Gjennomgang av saksmappene viser få avslag. Stønader gis i all hovedsak etter § 18. Det gjøres få individuelle vurderinger etter § 19. Tilsynet fant én sak. To avslag dreide seg om at stønaden allerede var innvilget.

Veilederne i Nav drøfter også ved behov saker ut over fagmøtene, samt gjør hverandre oppmerksomme dersom det for eksempel er mottatt informasjon i en sak av en kollega. Ledelsen i Nav er tydelige på at barnas behov skal ivaretas. Dersom veilederne er i tvil, skal dette gå i barnas og brukernes favør. Ledelsen kontrollerer også vedtak jevnlig og tilnærmet ukentlig.

Oppfølging

Vi finner spor av møter og samtaler med brukerne, samt at Nav har møter med samarbeidsparter etter behov i enkeltsaker. Det kommer frem i intervju av ansatte at de har samtaler med brukerne. Vi finner at Nav informerer om rettigheter og plikter når de er i møter hos samarbeidsparter, som flyktningetjenesten og videregående skole.

Informasjonen om tilbud om oppfølging er spredt, slik den er når det gjelder kartlegging.

Vi finner ikke vedtak etter § 17, eller klare rutiner på når oppfølging skal gis, men oppfølgingen gis i forbindelse med KVP, gjeldsrådgivning, og ved andre behov. Når det gjelder oppfølging av deltakere i KVP, er noe av denne lagt til eksterne samarbeidsparter, men Nav følger opp ved behov. Brukerne vi intervjuet bekrefter at Nav er tilgjengelig for dem dersom det er ting de trenger hjelp med. Nav bekrefter at det er svært kort ventetid på time. De kan få møte på dagen.

Kvaliteten på oppfølgingen er ikke undersøkt i dette tilsynet.

4.    Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

I forbindelse med søknad om økonomisk stønad til barnefamilier må Nav-kontoret foreta en helhetlig kartlegging av familiens situasjon, og behovene til hvert enkelt familiemedlem skal undersøkes. Nav skal ha et særlig fokus på barns behov. Det er videre viktig at tjenestemottakerne får formidlet sine behov, samt får informasjon om sine rettigheter. Basert på informasjon skal Nav- kontoret gjøre konkrete individuelle vurderinger av hjelpebehovet. Det er både rett og plikt lagt til kontoret å gjøre skjønnsmessige vurderinger i hver enkelt sak, og lovens formål skal være førende for avgjørelsen.

Kartlegging

Innhenting av relevante opplysninger er avgjørende for å kunne fatte riktige avgjørelser i vedtak om økonomisk stønad, og er et krav i forvaltningsloven.

Statsforvalteren vurderer at Nav-kontoret i de fleste sakene sikrer at de er tilstrekkelig opplyst og kartlagt før det fattes vedtak om økonomisk stønad. Nav-kontoret har ikke en tydelig struktur i arbeidet med kartlegging og journalføring. Men i de sakene som er kartlagt kommer det tydelig frem, om enn noe spredt, hva familien har av behov. Det er enten notert i journal, gjeldsmodul eller vedtak.

Ansatte og ledelse har utarbeid et felles system med bruk av kartleggingsskjema, men praktiserer ikke alltid egne rutiner og system i arbeidet. Når dette blir gjennomført vil oppfølging av sakene bli mer helthetlig.

Vurdering og beslutning

Tilsynet vurderer at Nav i de fleste sakene gjør individuelle vurderinger av barnas behov ved søknader om økonomisk stønad. Barnas beste blir da tydelig ivaretatt. I de sakene med delvis kartlegging og noen få der vi ikke finner forsvarlig kartlegging, ser vi at dette kan ha betydning for videre saksbehandling.

Ved beregning av stønad etter lov om sosiale tjenester § 18 tar Nav utgangspunkt i statens veiledende norm, med unntak av saker som omhandler nødhjelp. I tillegg innvilges stønad til andre behov, som fritidsaktiviteter, ferie og helseutgifter. Det er tydelige føringer fra ledelsen om at stønader ved tvil skal gå i barnas og brukernes favør. Dette er i tråd både med føringene i formålsparagrafen og barnekonvensjonen. Det kommer frem en felles forståelse av hva som skal legges til grunn for en vurdering og beslutning både hos ansatte og ledere. Saksbehandlingen er god med tydelige og informative vedtak, selv om informasjonen i noen vedtak bør oppdateres mer jevnlig.

Rutinen i kontoret med at vedtak drøftes og kontrolleres mellom kollega, og at det er tilfeldig hvilke kollega som ser på vedtaket, bidrar både til kvalitetssikring i den enkelte sak, men også til mer likebehandling og deling av ulike perspektiv. Ledelsen kontrollerer vedtak jevnlig og tilnærmet ukentlig. Til sammen gir dette et godt grunnlag for å avdekke risikoområder og tema til forbedringsarbeidet.

Barnetrygden holdes utenfor vurderingen og beslutningen, og vedtakene er i samsvar med det familiene har søkt stønad til. Ledelsen legger opp til en kultur der kollega involveres i hverandres saker. I tillegg til kontroll på vurderingene, sikrer dette forsvarlige beslutninger ved tildeling av økonomisk stønad.

Oppfølging

Hensikten med oppfølgingen er å løse eksisterende sosial problemer og forebygge at slike problemer oppstår. Samtaler er et viktig verktøy i oppfølgingen av brukerne. I alle saksmappene vi gikk gjennom har det vært dialog med bruker, både med og uten samarbeidsparter involvert.

Oppfølging synes være lett tilgjengelig uansett problemstilling brukerne må ha, herunder behov for gjelsrådgivning. Det kommer frem i intervju at dette også gjelder for deltakere i KVP, men at her er noe av oppfølgingen lagt til eksterne samarbeidsparter, og Nav bidrar etter behov.

Det kommer ikke klart frem for oss når Nav skal tilby oppfølging. Den totale vurderingen at oppfølgingen Nav tilbyr er forsvarlig, og at Nav har et fokus på å gi gode tjenester til barnefamilier.

Styring og ledelse

Nav Indre Salten har ledermøter, fagmøter, kollegaveiledning og rutiner for godkjenning av vedtak som skal bidra til å sikre gode og forsvarlige tjenester.

Ansvaret for kartlegging av barnefamilier som mottar økonomisk stønad er lagt til veilederen som følger opp bruker. Kontoret har utarbeid et felles system med bruk av kartleggingsskjema, men har ikke lyktes med å få det gjennomført i praksis. Likevel er arbeidet med kartlegging tilfredsstillende i de fleste saker for å sikre gode tjenester. Når planene for arbeidet blir gjennomført, vil oppfølging av sakene også bli mer helthetlig.

Nav er en del av det kommunale avvikssystemet, og blir brukt for å fange opp feil eller mangler. Per tiden er et nytt system under utprøving, og Nav vil snart være en del av dette.

Organiseringen av Nav i kommunen bidrar til tett samarbeid med kommuneledelsen og en effektiv styring og ledelse av organisasjonen.

5.    Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet. Tilsynet er derfor avsluttet.

Med hilsen

Daniel Wie Sandbakk(e.f.)
underdirektør

Vanja Os
revisjonsleder

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

Varsel om tilsynet ble sendt 10.07.2023. Tilsynet hadde samtaler og dialog med kontaktpersoner ved Nav-kontoret i forkant av besøket.

Tilsynsbesøket ble gjennomført ved Nav Indre Salten, avdeling Fauske, og innledet med et kort informasjonsmøte 14.11.2023. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 15.11.2023.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

• Organisasjonskart
• Oversikt over ansatte med ansvarsområde
• Årsmelding 2022
• Partnerskapsavtalen mellom Fauske kommune og Nav Nordland
• Oversikt over møtestruktur i Nav-kontoret og kommunen hvor sosiale tjenester er tema
• Delegasjonsvedtak
• Avtale om interkommunalt samarbeid
• Rutiner ved godkjenning av vedtak
• Saksflyt og informasjon om stikkprøvekontroll
• Oversikt over fagsystemene
• Rutiner og system for avvikshåndtering – nytt system
• Kommunale normer brukt til utmåling av økonomisk stønad
• Rutiner og skjema for kartlegging
• Virksomhetsplan for Nav Nordland og Nav Indre Salten, med møtestruktur
• Egenrapportering

Det ble valgt 20 mapper etter følgende kriterier:

• Nye familier
• Langtidsmottakere (stønad mer enn seks måneder)
• Familier med flere enn tre barn
• samvær
• Nødhjelpssaker

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

6 brukere ble intervjuet i forbindelse med tilsynet. Flere tok kontakt i ettertid, men det var da ikke behov for å snakke med dem.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

• seniorrådgiver, Vanja Ailin Os, Statsforvalteren i Nordland, revisjonsleder
• seniorrådgiver, Lena Stifjell, Statsforvalteren i Nordland, revisor
• rådgiver, Rami Saadah, Statsforvalteren i Nordland, revisor
• student, Maja Louise Cruickshank, Universitetet i Tromsø, observatør av intervju første

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2022–23 Nav-kontorenes ansvar for å ivareta barns behov ved tildeling av sosiale tjenester

Søk etter tilsynsrapporter

Søk