Rapport etter tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helseberedskap Rana kommune 2023

Tidspunkt for tilsynet 31.05.2023

Tilsynssted Rana kommune

Kontaktperson i kommunen Beredskapskoordinator

Statsforvalterens tilsynsgruppe:

Kommunal- og beredskapsavdelingen Asgeir Jordbru, tilsynsleder, Tom Mørkved, seniorrådgiver Sindre Midtbø, rådgiver

Helse- og vergemålsavdelingen Morten Sundnes, fylkeslege Frida Jacobsen, rådgiver

Tilsynsrapporten er godkjent av Morten Sundnes og Asgeir Jordbru

Foreløpig rapport sendt 28.06.2023

Endelig rapport sendt 24.08.2023

Kommunens frist for oppfølgingsplan Levert 29.06.2023

1. Sammendrag

Tilsynet er gjennomført i medhold av bestemmelsene i kommuneloven kapittel 30 om statlig tilsyn. Statsforvalterens tilsynsmyndighet er hjemlet i lov om kommunal beredskapsplikt, sivilbeskyttelsesloven § 29, forskrift om kommunal beredskapsplikt § 10 og helsetilsynsloven § 4.

Målet med tilsynet var å undersøke om Rana kommunes arbeid med kommunal beredskap og helseberedskap er i samsvar med kravene til kommunal beredskapsplikt og kommunal helseberedskap.

Statsforvalterens hovedinntrykk av kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap og helseberedskap, samt resultater fra tilsynet, er beskrevet under kapittel 4 i rapporten.

Statsforvalteren avdekket ett avvik under tilsynet i Rana kommune.

2. Bakgrunn/formål

Helseberedskap og kommunal beredskapsplikt er basert på de samme prinsippene og har et felles mål om beskyttelse av befolkningen.

Kommunene har ansvar for å utvikle trygge og robuste lokalsamfunn, og opprettholde nødvendige tjenester også når lokalsamfunnet rammes av uønskede hendelser som utfordrer kommunen, enten de forekommer i fredstid, ved sikkerhetspolitiske kriser eller i væpnet konflikt.

Tilsynet ble gjennomført med hjemmel i sivilbeskyttelsesloven § 29, forskrift om kommunal beredskapsplikt § 10 og helsetilsynsloven § 4. I tillegg finnes tilsynshjemler i ulike særlover på helseberedskapsområdet.

Tilsynet skal følge bestemmelsene i kapittel 30 i kommuneloven.

Målet med tilsynet var å undersøke om kommunens arbeid med kommunal beredskap og helseberedskap er i samsvar med kravene i sivilbeskyttelsesloven §§ 14 og 15, forskrift om kommunal beredskapsplikt, helseberedskapsloven, forskrift om krav til beredskapsplanlegging, helse- og omsorgstjenesteloven, smittevernloven, folkehelseloven, forskrift om miljørettet helsevern og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Statsforvalteren vil med tilsynet undersøke om følgende er i tråd med kravene i lov og forskrift:

• En beredskapsplanlegging som bygger på risiko- og sårbarhetsanalyser av uønskede hendelser som kan inntreffe i egen kommune
• En forberedt kriseorganisasjon for håndtering av uønskede hendelser, herunder;
  • en forberedt kriseledelse
  • en kriseorganisasjon som kjenner egne beredskapsplaner
  • om kommunen har sikker informasjonsstyring og plan for krisekommunikasjon
  • om beredskapen er øvet, evaluert og oppdatert

3. Rammer for tilsynet

Tilsynet er gjennomført etter prinsippene for systemrevisjon. Varsel om tilsyn ble sendt 09.03.2022.

Denne rapporten omhandler eventuelle avvik og andre inntrykk som er avdekket under revisjonen. Avvik er manglende etterleving av krav i lov og forskrifter som kommunen har plikt til å etterleve innenfor kommunal beredskapsplikt og kommunal helseberedskap.

Vi gjør oppmerksom på at Statsforvalteren kun undersøker om kommunens arbeid med kommunal beredskap og kommunal helseberedskap er i tråd med lov og forskrift. Tilsynet gir derfor ikke en fullstendig vurdering av kommunens arbeid med dette.

4. Hovedinntrykk

Rana kommune har en kompetent kriseledelse som kjenner sine roller og sitt ansvar. Kommunen har bevist god krisehåndtering ved flere anledninger. Kommunen har også bygd opp et godt system for ledelse og styring der også beredskap er integrert. Dette i tillegg til en dyktig beredskapskoordinator sikrer en helhetlig og systematisk tilnærming til fagområdet.

Kommunen kan fremvise en meget god ROS-analyse og gode beredskapsplaner både overordnet og på fagområder. Et nettverk av beredskapskoordinatorer på sektornivå er også positivt. Overordnet beredskapsplan skal revideres i tråd med ny ROS og vi anbefaler at beredskapsplaner merkes med tidspunkt for når den er revidert.

Vi ber kommunen også vurdere i ROS å ta med en større hendelse utenfor kommunen som vil kreve mottak av en større mengde evakuerte/flyktninger. Dette for å se hvordan kommunen i samarbeid med nabokommunene kan samarbeide i et slikt senario. Vi anbefaler at beredskapsrådet i kommunen blir aktivt brukt for koordinering av planarbeid.

I tillegg til at tiltak fra ROS-analysen blir lagt inn i kvalitetssystem og får statusoppfølging anbefaler vi at også tiltak fra øvelser og hendelser får sammen behandling.

Kommunen har egen sektor-ROS for helseberedskap. Denne bygde igjen på overordnet ROS. ROS-analysene framgår i helseberedskapsplanen, og planen bygger på analysene. Både helse-ROS og beredskapsplan var nylig oppdatert.

Kommunens smittevernplan og pandemiplan var ikke oppdaterte. Nåværende smittevernplan er fra 2018, og vi fant ikke dokumentasjon for om/når planen har blitt evaluert eller korrigert. Kommunen viste like vel at de hadde implementert gode rutiner for systematisk styring i beredskapsarbeidet, og det legges til grunn at dette har blitt gjort i løpet av perioden. Videre gjorde kommunen godt rede for at oppdatert smittevernplan og pandemiplan var tilnærmet ferdigstilte. Vi ber kommunen om en tilbakemelding om når planene er forventet ferdig oppdaterte.

Kommunen mangler en plan for øving på helseberedskapsplaner. Kommunalsjef for helse- og omsorg opplyste under tilsynet at de allerede var oppmerksom på dette, og at det var planlagt å sette i gang arbeid for å få i stand en slik plan.

Beredskapsoppgavene har økt og vil trolig bare øke med mer fokus på totalforsvaret. Det er viktig at dette faget har en tydelig forankring og at det blir satt av nok ressurser.

Resultater fra tilsynet

Avvik 1

Kommunen mangler plan for øving på helseberedskap.

Utfyllende kommentar

Avviket er gitt på bakgrunn av at kommunen ikke har en plan for øving på helseberedskapsplanen. Overordnet plan for beredskapsøvelser inneholdt øvinger som omfattet helsesektoren. Dette vurderes like vel ikke som tilstrekkelig til å oppfylle krav til øving på helseberedskap. Selv om det ikke er stilt direkte krav til øvelser av helseberedskapen og hendelser som utfordrer kommunens helse- og omsorgstjeneste, følger det av forskrift om krav til beredskapsplanlegging § 7 at personell som har oppgaver i helseberedskapsplanen skal være øvet, også i bruk av beskyttelsesutstyr, inkludert smitte- og CBRNE-beskyttelsesutstyr. Regelmessig øving på helseberedskapsplaner stilles også som en forutsetning i helseberedskapsloven § 1-1 andre ledd, og i forarbeidene til helseberedskapsloven.

Loven angir ikke krav til hyppighet av slik øving. Kommunen må likevel ha mål og planer for øving, både for frekvens og innhold.

Oppfølging

Vi ber kommunen om å gi tilbakemelding om når planverk for smitteberedskap og pandemi forventes ferdigstilt.

Vi ber videre om redegjørelse for hvordan kommunen planlegger arbeidet for å få på plass en plan for øving på helseberedskap, og når slik plan forventes ferdigstilt.

5. Grunnlagsdokumenter

6. Deltakere

Ikke publisert her

Sted, Bodø 23.08.23

Asgeir Jordbru
Fylkesberedskapssjef
Kommunal- og beredskapsavdelingen                                  

Morten Sundnes
Fylkeslege
Helse- og vergemålsavdelingen