Rapport med pålegg om å rette lovbrudd etter tilsyn med Nav Sør-Helgeland i Brønnøy kommune - økonomisk rådgivning 2025

Statsforvalteren i Nordland har gjennomført tilsyn med Brønnøy kommune ved Nav Sør-Helgeland. Vi undersøkte Nav-kontorets ansvar for tjenesten økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon.

Tilsynet er gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn iverksatt av Statens helsetilsyn. Tidsrom for tilsynsbesøket: 23. september til 24. september med oppsummerende møte 24. september.

Vi har konkludert med at Nav-kontoret ikke gir forsvarlig økonomisk rådgivning.

Nav Sør-Helgeland sikrer ikke alltid at tjenesten økonomisk rådgivning er tilgjengelig.
Kontoret avdekker i noen grad behovet for økonomisk rådgivning, men kartleggingsarbeidet er ikke systematisk. Det er fare for at økonomiske utfordringer ikke avdekkes og bruker derfor ikke får tilpasset bistand. Det kan medføre at brukeren unødvendig lenge har behov for økonomisk stønad fra Nav og ikke blir selvforsørget.
Det er brudd på sosialtjenesteloven § 1, 4 og 17, forvaltningsloven § 11 og kommuneloven
§ 25-1.

Nav Sør-Helgeland gir ikke alltid vedtak på tjenesten, og sikrer ikke at tjenesten gis til riktig tid. Brukerne har begrenset mulighet til å medvirke til innholdet i tjenesten, og mister muligheten til å klage når de ikke får et vedtak. Det kan medføre at brukeren ikke får nødvendige råd og veiledning når behovet oppstår, ikke får mulighet til å påvirke egen situasjon, og mister retten til å klage dersom tjenesten ikke gis.
Det er brudd på sosialtjenesteloven §§ 17, 4, 41, 42, 43 forvaltningsloven §§ 17 og 23, og
kommuneloven § 25-1.

Nav Sør-Helgeland tilbyr ikke alltid oppfølging av tjenesten.
Det kartlegges ikke i tilstrekkelig grad. Kontoret mangler omforent praksis på kartlegging. Det gjelder kartlegging av økonomi, barns behov og andre forhold knyttet til livssituasjon. Mangel på dokumentasjon, gjør det vanskelig å etterprøve sakene. Det kan medføre at brukeren ikke får hjelp som er tilpasset behovene deres, at vesentlige utfordringer ikke avdekkes, og at tjenesten dermed ikke bidrar til å bedre livssituasjonen.

1  Tilsynets tema og hvordan vi har gjennomført tilsynet

1.1  Tema

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om tjenesten økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon er forsvarlig.

Statsforvalteren har undersøkt om:

• Nav-kontoret gjør tjenesten økonomisk rådgivning tilgjengelig
• Nav-kontoret fatter skriftlig vedtak om tjenesten og starter opp tjenesten til riktig tid
• Nav-kontoret sørger for en forsvarlig oppfølging av tjenesten økonomisk rådgivning

1.2  Hvordan vi har gjennomført tilsynet

Vi har gjennomført tilsynet som en systemrevisjon. Det betyr at vi har ført tilsyn med hvordan kommunen gjennom styring og ledelse oppfyller kravene til forsvarlig økonomisk rådgivning.

Vi har samlet informasjon ved å gå gjennom styringsdokumenter som plandokumenter og rutiner/arbeidsbeskrivelser, og resultatdokumenter som vedtak, journalnoter og annen dokumentasjon som viser hvordan Nav-kontoret har gitt tjenesten til brukerne. Vi har også intervjuet ansatte og ledere.

Brukerens meninger om og erfaringer med tjenestetilbudet i kommunen er viktig informasjon for tilsynsmyndighetene. Statsforvalteren har derfor hatt samtale med et utvalg brukere i dette tilsynet.

2  Aktuelt rettslig grunnlag for tilsynet

Statsforvalteren har myndighet til å føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven), jf. sosialtjenesteloven § 9. Etter bestemmelsen kan det også føres tilsyn med kommunens internkontroll med plikter etter kapittel 4, jf. lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 25-1.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Nedenfor gis det en beskrivelse av lovkravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Økonomisk rådgivning er en del av tjenesten opplysning, råd og veiledning som er hjemlet i sosialtjenesteloven § 17. I følge § 4 skal tjenesten skal være forsvarlig. For å kontrollere om tjenesten er forsvarlig har statsforvalteren undersøkt:

2.1  Krav til forsvarlig tilgjengelighet til tjenesten

Nav-kontoret gjør tjenesten økonomisk rådgivning tilgjengelig, se sosialtjenesteloven §§ 17, 4, forvaltningsloven § 11 og kommuneloven § 25-1.

Kravet innebærer at kommunen ved Nav-kontoret

• identifiserer personers mulige behov for økonomisk rådgivning
• ikke avviser personer med mulig behov for økonomisk rådgivning ved å henvise til Økonomi-og gjeldsrådgivningstelefonen i Nav eller andre aktører
• gir personer med mulig behov for økonomisk rådgivning tilpasset informasjon ut fra personens forutsetninger og behov, slik at de blir i stand til å søke om tjenesten
• nedtegner og dokumenterer muntlige søknader om økonomisk rådgivning

2.2  Krav til forsvarlig beslutning og oppstart av tjenesten

Nav-kontoret fatter skriftlig vedtak om tjenesten og starter opp tjenesten i riktig tid, se Sosialtjenesteloven §§ 17, 4, 41, 42, 43 forvaltningsloven §§ 17 og 23, og kommuneloven § 25-1. Kravet innebærer at kommunen ved Nav-kontoret

• gir brukeren mulighet til samtale om sitt behov før det fattes vedtak
• fatter skriftlige vedtak om økonomisk rådgivning
• setter frist for oppstart av tjenesten i vedtaket, ut fra brukerens behov og om saken haster
• starter tjenesten ut fra brukerens behov og om saken haster

2.3  Krav til forsvarlig oppfølging

Nav-kontoret sørger for en forsvarlig oppfølging av tjenesten økonomisk rådgivning., Sosialtjenesteloven §§, 17, 4 og 42, kommuneloven § 25-1 forvaltningsloven §§ 17.

Kravet innebærer at kommunen ved Nav-kontoret

• gir brukeren tilbud om samtaler under oppfølgingen
• kartlegger brukerens økonomiske forhold, det vil si inntekter, utgifter, eiendeler/ og gjeld, og om brukeren har prioritert bort nødvendige utgifter
• kartlegger særskilte utgifter til barn, når brukeren har forsørgeransvar
• kartlegger om andre forhold i brukerens livssituasjon kan påvirke valg av tiltak i den økonomiske rådgivningen
• kartlegger i samarbeid med brukeren
• utformer tiltakene i samarbeid med brukeren
• tilbyr økonomisk rådgivning for ulike typer av økonomiske problemer med ulik alvorlighetsgrad
• dokumenterer opplysninger som kommer fram i oppfølgingen, slik at opplysningene kan kontrolleres og etterprøves, og for å sikre kontinuitet i tjenesten

2.4  Krav til styring og ledelse

Krav til ledelse, organisering og styring er viktige elementer i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. God styring og ledelse bidrar til at brukerne får oppfylt sine rettigheter. Det kan derfor være stor risiko for svikt i tjenesteytingen hvis kommunen ikke har tilstrekkelig styring med kvaliteten på tjenestene. Svikten kan få store konsekvenser for den enkelte bruker.

I sosialtjenesteloven § 5 vises det til at kommunen skal ha internkontroll etter reglene i kommuneloven § 25-1. Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og ha det omfang som er nødvendig.

2.5  Vedtak om å pålegge retting av lovbrudd

Ved brudd på bestemmelsene vi fører tilsyn med, har vi myndighet til å fatte vedtak om å pålegge retting av lovbrudd. Dette står i kommuneloven § 30-4 første ledd. Et pålegg om retting innebærer at vi fatter et vedtak med et krav om retting av lovbruddet.

3  Bakgrunnsinformasjon om kommunen og Nav-kontoret

Brønnøy kommune er et regionalt administrasjons- og utdanningssenter i den sørligste regionen i vårt fylke. Når det gjelder sosiale tjenester er kommunen med sine 7 838 innbyggere i interkommunalt samarbeid med, og vertskommune for Vevelstad med 470 innbyggere, Sømna med 1 979 innbyggere og Vega med 1 207 innbyggere. Brønnøysundregistrene er en stor arbeidsgiver i kommunen.

Brønnøysund er kommunesenteret, og Nav-kontoret er lokalisert her. Kontoret har etter behov møter med kommunene som de er i interkommunalt samarbeid med.

Nav Sør-Helgeland har 20 ansatte, og består av:

• Nav-leder - delt mellom kommune og stat, samt en veileder for Nasjonal oppfølgingsenhet (NOE)
• Avdeling for velferdstjenester er ifølge organisasjonskartet med fire veiledere og Avdelingen har også en vakant stilling.
• Avdeling for statlige tjenester består av ni veiledere og Avdelingen har to stillinger vakant som omhandler sykefraværsoppfølging i Nav (Syfo). Dette betjenes av Rana.

Kontoret har 8,5 kommunalt ansatte. To ansatte har økonomisk rådgivning som del av sin stilling. Kontoret har to kommunalt ansatte som jobber med arbeidsrettet oppfølging. Kontoret har en statlig ansatt som jobber med kvalifiseringsprogrammet og ukrainske fordrevne og en statlig ansatt som jobber kun med ukrainske fordrevne.

Kommunen kjøper tjenester av Kompetansesenteret i Trøndelag. Nav-kontoret bruker Socio som fagsystem for de sosiale tjenestene.

Statistikk om økonomisk sosialhjelp

4.  Faktagrunnlag, vurdering opp mot rettslig grunnlag og delkonklusjon

4.1  Forsvarlig tilgjengelig tjeneste

4.1.1  Faktagrunnlag (beskrivelse av praksis og styring og ledelse)

Nav Sør-Helgeland tilbyr Nav-tjenester i fire kommuner, hvor Brønnøy er den største. Alle ansatte er samlet i Brønnøy, men kan etter avtale ha samtaler med brukere i de andre kommunene. I noen grad foretas det også hjemmebesøk etter avtale med bruker. Kontoret i Brønnøy har åpent to timer hver onsdag. De andre dagene er kontoret tilgjengelig på telefon og etter avtale. I de tre andre kommunene er det ikke fast åpningstid.

I kundemottaket i Brønnøy er det hengt opp brosjyre på tavla om økonomisk rådgivning. Den er fra 2017. På Brønnøy kommune sine hjemmesider er det opplyst om at Nav kan tilby råd og veiledning og det er informasjon om Nav sin gjeldsrådgivningstelefon. Det er lenker til Nav sine nettsider for mer informasjon om temaet, men sidene det er lenket til er ikke lenger i bruk. Kommunens hjemmesider på dette feltet ble sist oppdatert 26.10.2022.

Informasjon til samarbeidspartnere

Det blir ikke gitt informasjon om tjenesten økonomisk rådgivning til samarbeidspartnere. Det har ved et par anledninger tidligere år vært undervisning på videregående skole med privatøkonomi som tema. Dette har imidlertid ikke vært gjennomført i 2025. Nav Sør-Helgeland har fast oppmøtetid på videregående skole. Der kan det gis enkel informasjon eller de kan ta imot henvendelser ved behov for økonomisk rådgivning.

Identifisering av behov

Nav Sør-Helgeland har ikke faste rutiner for kartleggingsarbeidet eller mottak av nye brukere. De har ikke utarbeidet kartleggingsskjema eller fast praksis for når det skal være samtaler med brukere.

Ansatte har informert om at det ikke alltid gjennomføres samtaler med nye brukere. Ofte er det samtaler med brukere enten på telefon eller på kontoret, i forbindelse med søknad. Kartleggingen har mest som hensikt å belyse søknad om økonomisk stønad, og er mindre rettet mot å avdekke behov for økonomisk rådgivning. Etter avtale kan ansatte reise ut til de andre kommunene for å avholde møter eller hjemmebesøk. Ved mottak av søknader etterspør veilederne dokumentasjon ved brev, der det er behov for det. Det fins en dokumentasjonsliste som benyttes som utgangspunkt og som justeres ut fra brukers situasjon, for eksempel om bruker eier eller leier bolig. Eksempler på dokumentasjon som etterspørres er skattemelding, husleiefaktura/husleiekontrakt, nedbetalingsplan for boliglån, faktura for kommunale avgifter og kontoutskrifter. Det gis ikke informasjon om at kontoutskrifter kan sladdes.

Tilsynet har gjennom dokumentasjonen vi har gjennomgått sett at det aktivt spørres etter skattemeldingen. I noen av skattemeldingene har vi sett at det har framkommet at bruker har gjeld, men vi kan ikke se at Nav har spurt nærmere om situasjonen.

Ansatte har opplyst at behovet for økonomisk rådgivning vanligvis blir avdekket gjennom muntlig dialog med bruker. Det er sjelden bruker selv kontakter Nav for å søke om økonomisk råd og veiledning. Tilsynet erfarer at Nav ikke aktivt etterspør om bruker har gjeld eller behov for økonomisk rådgivning. De er imidlertid tilgjengelig når bruker selv tar opp temaet og spør om bistand.

Alle veilederne som jobber etter sosialtjenesteloven kan avdekke behov for økonomisk rådgivning, og håndtere enkle saker. Det gis råd og veiledning i noen vedtak om for eksempel å søke bostøtte eller søke redusert foreldrebetaling i skolefritidsordning og barnehage. Det blir også gitt tilbud om hjelp om bruker har behov for bistand med søknaden. Tilsynet har gjennomgått 20 saksmapper. I sju av disse mappene kom det fram spor av at det var gitt råd og veiledning.

Samarbeid internt i kontoret

Det er ikke utstrakt tverrfaglig samarbeid i Nav Sør-Helgeland rundt temaet økonomisk rådgivning. Temaet har ikke vært satt på dagsorden ved fagdager eller lignende og det er ikke tverrfaglig oppmerksomhet rundt dette. I enkelttilfeller har veiledere som har ansvar for arbeidsrettet oppfølging kontaktet veileder for sosiale tjenester for å formidle behov rundt økonomi og økonomisk rådgivning. Ved veiledning av ungdom har ansatte informert om at det har vært gitt veiledning tilpasset den unges livssituasjon. Det brukes også tolk ved behov. Ut over dette kan ikke tilsynet se at Nav Sør-Helgeland har oppmerksomhet om overgangssituasjoner som kan medføre reduksjon i inntekt eller endret livssituasjon.

Samarbeid med kompetansesenteret i Steinkjer

Nav Sør-Helgeland har samarbeid med Kompetansesenteret i Steinkjer. Når det avdekkes behov for økonomisk rådgivning og alvorlighetsgraden er høy, eller det kreves forhandlinger med kreditor overføres sakene til Kompetansesenteret. Nav Sør-Helgeland innhenter i disse sakene dokumentasjon og avklarer saken sammen med bruker. Saken oversendes til Kompetansesenteret for videre oppfølging og løsning. Tilsynet har fått oversendt dokumentasjon i 16 saker som har vært oversendt Kompetansesenteret.

Brukere avvises ikke

Tilsynet har ikke sett tilfeller hvor bruker er avvist eller henvist til gjeldsrådgivningstelefonen eller andre. Vi har heller ikke sett eksempler på at det er kommet inn muntlige søknader.

Styring og ledelse

På overordnet nivå i kommunen er det oppmerksomhet på å gi mer sammenhengende tjenester til barnefamilier. Nav-leder deltar i et prosjekt rundt dette og har informert om at Nav kan tilby økonomisk rådgivning. Det er også oppmerksomhet rundt at barn kan bli symptombærere for familier som lever med økonomiske utfordringer. Det er viktig at tiltak settes inn til riktig tid, slik at familien kan nyttiggjøre seg annen hjelp. For eksempel kan økonomisk rådgivning være et viktig virkemiddel for å rydde unna noen utfordringer, og sette familien i stand til å nyttiggjøre seg andre tiltak eller veiledning.

4.1.2  Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt rettslig grunnlag

Tilsynet vurderer at det er fare for svikt ved identifisering av behov for økonomisk rådgivning hos personer som søker tjenester hos Nav Sør-Helgeland. Siden Nav ikke har kartleggingsskjema eller felles praksis for hvilke forhold som skal kartlegges, kan Nav gå glipp av viktig informasjon. Det er mye skam knyttet til å ha økonomiske utfordringer og det kan være en grunn til at slik informasjon ikke gis uoppfordret. Det er derfor viktig at veiledere er aktivt spørrende i dialog med brukere. Når nye brukere tar kontakt med Nav er det ekstra viktig å gjøre en helhetlig kartlegging av brukers situasjon og behov. For å sikre at brukere som ikke søker eller mottar økonomisk stønad, får tilbud om økonomisk rådgivning, er det nødvendig at kontoret har felles oppmerksomhet og ansvar for å avdekke behov. Det kan være personer som går ned i inntekt som følge av overgang til dagpenger eller arbeidsavklaringspenger, samlivsbrudd eller andre krevende livssituasjoner.

4.1.3  Delkonklusjon

Nav Sør-Helgeland avdekker i noen grad behovet for økonomisk rådgivning. Kartleggingsarbeidet er ikke systematisk, og det er fare for at økonomiske utfordringer ikke avdekkes og bruker derfor ikke får tilpasset bistand. Det kan medføre at brukeren unødvendig lenge har behov for økonomisk stønad fra Nav og ikke blir selvforsørget. Det er brudd på sosialtjenesteloven § 1, 4 og 17.

4.2  Forsvarlig beslutning og oppstart av tjenesten

4.2.1  Faktagrunnlag (beskrivelse av praksis og styring og ledelse)

Samtaler med førstegangssøkere

Det kommer frem av intervjuer med ansatte og ledelse at kontoret gir mulighet for samtaler med brukere, og at samtaleformen er fleksibel og tilpasset den enkelte brukers situasjon og foretrukne møtested. Det tilbys hjemmebesøk, digitale møter og telefonsamtaler.

Kontoret mangler rutiner for å gjennomføre samtaler med førstegangssøkere. Dette bekreftes gjennom intervjuene og gjennomgang av dokumentasjon, som viser at slike samtaler ikke alltid gjennomføres.

Om vedtak

Det kom frem av intervjuer med ansatte at det ikke finnes faste rutiner eller maler, og at det er en viss uklarhet om når det skal fattes vedtak etter sosialtjenesteloven § 17. De ansatte var ikke kjent med veilederen «Hvordan fatte vedtak på tjenesten opplysning, råd og veiledning?» De ansatte opplyste at de har blitt bedre på å skrive § 17-vedtak etter at kontoret/kommunen ble varslet om tilsynet.

I tilsynets gjennomgang av 20 saksmapper ble det kun funnet ett vedtak om økonomisk rådgivning etter sosialtjenesteloven § 17. I seks saker fant tilsynet at det ble gitt opplysning, råd og veiledning i vedtak om økonomisk stønad, for eksempel om å søke om bostøtte, reduksjon av barnehageavgift og kontakt med kreditorer.

Ingen av vedtakene vi har gjennomgått inneholder en økonomisk oversikt. Det gis en forklaring med ord på beregning av stønad. Av intervju kommer det frem at kontoret bruker stordriftsfordel i beregning av stønad til familier med tre barn eller flere. Vi kan ikke se av vedtakene at det benyttes stordriftsfordel og om vurderingene er forsvarlige.

Det ble opplyst av ansatte at det gjøres kollegagodkjenning, men at det mangler en felles forståelse av hva man skal se etter og godkjenne. Det mangler formelle, faste møter for å diskutere saker.

Brukermedvirkning

Av brukerintervjuene fremgår det at behovet for økonomisk rådgivning var til stede, men at behovet ikke alltid ble identifisert. Brukerne fikk derfor ikke alltid tilbud om tjenesten. Tilsynet kan ikke se at brukerne i særlig grad får medvirke i utformingen av tjenesten.

Oppstart av tjenesten og samarbeid med kompetansesenteret

Nav-kontoret har samarbeid med kompetansesenteret i Steinkjer. Tilsynet fikk tilsendt dokumentasjon på 16 saker som var overført til Kompetansesenteret. Av intervjuer med ansatte og ledelse fremgår det at sakene som overføres til Kompetansesenteret forberedes lokalt. Det gjøres et kartleggingsarbeid med å samle oversikt over lån, gjeld og registrering i gjeldsregister. Vedtak om tjenesten opplysning, råd og veiledning fattes ikke før saken oversendes Kompetansesenteret, da er tjenesten i realiteten allerede startet opp.

Vi har ikke fått oversendt avtalen som regulerer samarbeidet med Kompetansesenteret. Vi har etter tilsynsbesøk fått tilsendt rutiner som Kompetansesenteret har for samarbeid med Nav-kontorene, samt malen for avtale med Kompetansesenteret.

I intervju med ansatte og ledelse kom det frem at rammene for samarbeidet er uklare.

Styring og ledelse

Kommunen/ kontoret har ikke fanget opp gjennom styring og ledelse at det ikke alltid fattes vedtak når økonomisk rådgivning gis. Siden det i de fleste sakene mangler vedtak på tjenesten kommer det ikke fram oppstartstidspunkt for tjenesten. Det gjør det vanskelig å etterprøve om tjenesten gis til riktig tid. Når bruker ikke får vedtak om tjenesten fratas også retten til å klage på tjenesten.

Gjennom intervju med brukere er det bekreftet at det ikke alltid gis tilbud om tjenesten, selv om bruker har behov for det.

Manglende rutiner, manglende fagmøter og kollegagodkjenning uten klare rutiner på hva som skal sjekkes, øker risikoen for at svikt ikke fanges opp av styring og ledelse.

Det er samarbeid med Kompetansesenteret i Steinkjer i enkeltsaker, men samarbeidsavtale har ikke blitt lagt fram. Rammene for samarbeidet er uklart for ansatte. Det er ikke møter for evaluering av samarbeidet på systemnivå.

4.2.2 Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt rettslig grunnlag

Brukerne får i de fleste tilfellene tilbud om samtale på telefon eller fysisk møte. Kontoret har ikke felles praksis for når det skal avholdes samtaler, for eksempel når nye personer tar kontakt med Nav.

I de fleste sakene mangler det vedtak om tjenesten opplysning, råd og veiledning. Det fattes vedtak om tjenesten når sakene oversendes til Kompetansesenteret, men da er allerede tjenesten i gang i lokalkontoret. Oppstartsdato går ikke fram av vedtakene, og i realiteten er tjenesten allerede startet opp når det vedtak fattes.

Mangel på vedtak og oppstartsdato fratar brukeren muligheten til å klage på tjenesten og sikrer ikke at tjenesten alltid gis, eller at den starter til riktig tid. Denne praksisen fører til at brukermedvirkningen ikke ivaretas i tilstrekkelig grad. Tilsynet ser at det har skjedd en viss utvikling etter at tilsynet ble varslet. Ledelsen har vært kjent med at det oftest ikke fattes vedtak om tjenesten, men har ikke har igangsatt tiltak for å justere praksisen.

Siden vedtak mangler økonomisk oversikt er det vanskelig å forstå om stønaden som innvilges er basert på korrekte opplysninger og konkret situasjon. Det kamuflerer også bruken av stordriftsfordel. Det er en utfordring for brukernes rettssikkerhet. En slik praksis vil kunne stride mot at hvert enkelt barn har selvstendige rettigheter og at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i vurderinger som angår barn. Stordriftsfordeler er derfor mer vanskelig å begrunne hos store familier. Det må gjøres konkrete og individuelle vurdering ut fra barnas alder, kjønn, fritidsaktiviteter og lignende. Det må tydelig tas stilling til hvordan en eventuell stordriftsfordel vil slå ut i det konkrete tilfellet.

Kontoret fanger ikke opp svikt eller risiko for svikt, gjennom godkjenning av vedtak, stikkprøver eller fagmøter. Det mangler også rutinebeskrivelser og felles, omforent praksis i kartlegging og beslutning om økonomisk råd og veiledning. Det er uklarheter om samarbeidet med Kompetansesenteret.

Samlet er dette brudd på sosialtjenesteloven §§ 1, 4 og 17. Brukerne sikres ikke tjenester til riktig tid og det kan medføre at de har behov for økonomisk stønad over lengre tid og ikke blir økonomisk selvforsørget.

Manglende begrunnelse av oppstartsdato

Dette gjør det også vanskelig for brukere å forstå at vedkommende kan klage på oppstartstidspunktet, noe som kan få negative konsekvenser for brukeren.

4.2.3  Delkonklusjon

Nav-kontoret fatter ikke alltid vedtak om økonomisk rådgivning i tråd med kravene i sosialtjenesteloven § 17. Kontoret mangler systematikk i kartlegging av brukere med behov for tjenesten. Nav-kontoret starter ikke alltid tjenesten til riktig tid. Ledelsen har vært kjent med problemet, men har ikke iverksatt tilstrekkelige tiltak for å sikre forsvarlig praksis. Kontoret mangler rutiner og det mangler dokumentasjon på avtalen og grensesnitt i samarbeidet med Kompetansesenteret.

Siden det i de fleste sakene mangler vedtak og dermed oppstartsdato, fratas bruker muligheten til å klage på tjenesten eller medvirke til innholdet i tjenesten. Arbeidet er ikke godt dokumentert i journal og det gjør det utfordrende å etterprøve tjenesten.

Dette utgjør brudd på sosialtjenesteloven §§ 4, 5, 17 og 41, forvaltningsloven § 23 og kommuneloven § 25-1 bokstav c.

4.3  Forsvarlig oppfølging

4.3.1  Faktagrunnlag (beskrivelse av praksis og styring og ledelse)

Gir tilbud om samtaler

Nav Sør-Helgeland gir tilbud om timeavtaler til brukere, men ikke alltid eller systematisk med nye brukere. Mye av kontakten med brukere er per telefon. Når en sak er overført til Kompetansesenteret følger ikke Nav-kontoret med på saken. Nav-kontoret får et notat fra Kompetansesenteret når de har avsluttet saken. Notatet beskriver deres vurderinger og det arbeidet de har gjort.

Kartlegging

Den kartleggingen som tilsynet finner blir gjort er i hovedsak rettet mot søknad om økonomisk stønad, og ikke for å avdekke et behov for økonomisk rådgivning. Veilederne har en dokumentasjonsliste som de støtter seg på i vurderingen av hvilken dokumentasjon de trenger. Vi ser at skattemeldingen brukes i alle saker, men at informasjon om gjeld i skattemeldingen ikke alltid blir fulgt opp. Vi tok en stikkprøve på fem saksmapper der skattemeldingen viste at bruker har gjeld. I kun én av sakene fikk bruker tilbud om økonomisk rådgivning.

Når en sak er avklart å handle om gjeld, kartlegges inntekter, utgifter, formue og gjeld. Saken forberedes for å sendes til Kompetansesenteret. Veilederne bruker dokumentasjon fra bruker og inkassoregisteret. Etter at saken er sendt Kompetansesenteret, følges den ikke opp av Nav-kontoret. Vi har i intervju hørt eksempler på to situasjoner der en sak ble fulgt opp, men da med initiativ fra bruker. Kompetansesenteret tar kontakt med brukeren for å avklare eventuelt ytterligere økonomiske forhold.

Kartleggingen av barna er ikke oversiktlig, men i saksmappen finner vi hva kontoret utreder i forhold til barna. Vi ser i vedtakene at det gis stønader til bursdager, skolefritidsordning, barnehage med videre, men vi finner ikke at fritidsaktiviteter og utstyr kartlegges systematisk. Kontoret har heller ingen rutiner for dette. Dette støttes i intervju av ansatte og brukerne.

Videre er kontoret, i noen saker, oppmerksomme på å kartlegge eventuelle rus og/eller helseproblematikk, men de har ingen rutiner på å spørre. I intervju kommer det frem at noen brukere er vanskelig å komme i kontakt med, men forsøkene på å nå og kartlegge bruker blir ikke alltid journalført.

Kontoret snakker ikke om økonomi i kartlegging for kvalifiseringsprogrammet og bruker blir ikke spurt om de har utfordringer med økonomien.

Kontoret uttrykker å være opptatt av brukermedvirkning, men vi kan ikke se at de snakker med alle og ikke rutinemessig. Det er dialog underveis i sakene, men Nav-kontoret kartlegger ikke alle i tidlig fase og ikke helhetlig. Vi kan heller ikke se at brukerne blir spurt om de har vært nødt til å prioritere bort nødvendige utgifter.

Samarbeid med bruker og ulike nivå av økonomisk rådgivning

Kontoret gir lettere råd og veiledning, som bistand med hverdagsbudsjett, men i intervju av ansatte og av brukere, fremstår det som det gjøres sjelden, og for sent i forhold til behovet. Dette blir også uttrykt i intervju av brukere. Her fikk for eksempel en person ikke tilbud om tjenesten, selv om vedkommende informerer om en krevende økonomisk situasjon med gjeld. En annen person uttrykte at det ville vært fint med tilbud om økonomisk rådgivning. Hen sier at det ikke er alle som får lært om økonomi verken hjemme eller på skolen. Det er derfor viktig at Nav tilbyr hjelp.

I sakene som omhandler tyngre gjeldssaker gjøres det kartlegging og forberedelse av sakene som sendes til Kompetansesenteret, men vi finner ikke at det er søkelys på helhetlig kartlegging i disse, men mer på gjeldssituasjonen til bruker. Sakene hos kompetansesenteret behandles raskt og får adekvate løsninger i forhold til problemstillingen i sakene. Av de sakene vi har sett på er også én sak trukket av bruker og en sak avsluttet uten løsning, etter brukers ønske.

Når sakene overføres til Kompetansesenteret, følger ikke Nav-kontoret opp bruker, og når sakene avsluttes av Kompetansesenteret avsluttes oppfølgingen av bruker. Bruker må da ta ny kontakt med Nav-kontoret dersom vedkommende ønsker videre oppfølging.

Nav-kontoret tilbyr noen brukere frivillig forvaltning, for eksempel om en bruker søker nødhjelp ofte. Vi finner ikke at brukerne tilbys økonomisk rådgivning, eller at det jobbes aktiv med endringsarbeid for å heve kompetansen til brukerne om egen økonomi og situasjon.

Journalføring

Nav-kontoret dokumenterer i liten grad oppfølgingen av arbeidet. I sakene som har vært hos Kompetansesenteret får de et notat når saken er ferdig.

Styring og ledelse

I fravær av avdelingsleder har ikke veilederne som jobber med de kommunale tjenestene i Nav faste fagmøter. De snakker sammen etter behov, men vi finner ikke at det er fast ledelse av møtene.

Veilederne godkjenner hverandres vedtak, og vi kan ikke se at det gjøres stikkprøver på vedtakene fra ledelsen. Veilederne mangler rutiner i tilknytning til arbeidet, og vet heller ikke hva de skal se etter når de godkjenner hverandres vedtak. Kompetansehevning ivaretas gjennom veiledning mellom kollega, en relativt ny faggruppe.

De ansatte deltar på digitale kurs og kurs i regi av Statsforvalteren fysisk og digitalt.

4.3.2  Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt rettslig grunnlag

Nav-kontoret har samtaler med brukerne, men strukturen er tilfeldig, både når det gjelder når de skal ha samtale med brukerne og hva som skal kartlegges.

Kontoret mangler klare grensesnitt i samarbeidet mellom Nav-kontoret og kompetansesenteret. Mangel på klare grensesnitt medfører at brukerne ikke får den sosialfaglig oppfølging som trengs, for en helhetlig oppfølging. Kontoret slipper tak i de sakene som overføres til kompetansesenteret, og det er lite spor som tyder på at brukere følges opp underveis, eller etterpå i tjenesten for opplysning, råd og veiledning. Det utgjør en risiko for at bruker ikke greier å følge opp betalingsavtaler eller gjeldsordning. Det tar tid å endre vane, og overgangssituasjoner er ofte utfordrende perioder. Om betalingsavtaler brytes kan det vanskeliggjøre brukers situasjon.

Kontoret mangler kartleggingsrutiner for sosiale tjenester, og vi kan ikke se at det gjøres en helhetlig kartlegging. Dette gjelder også barna i familien som søker bistand. Å ivareta barns behov er lovpålagt gjennom grunnloven og FNs barnekonvensjon. Mangler i dette arbeidet kan ha betydelige konsekvenser. Siden kontoret ikke alltid kartlegger behov og ønsker om fritidsaktiviteter hos barn, kan de på kort sikt oppleve å ikke ha anledning til å delta i aktiviteter og på sosiale arenaer med jevnaldrende. På lang sikt kan dårlig økonomi få betydning for menneskers helse, sosiale forhold og muligheten til å delta i utdanning og/eller arbeid. Utfordringene kan overføres mellom generasjoner.

4.3.3  Delkonklusjon

Vi finner ikke at det er tilstrekkelig grad av samarbeid med bruker og kartlegging i sakene. Kontoret mangler omforent praksis på kartlegging. Det gjelder kartlegging av økonomi, barns behov og andre forhold knyttet til livssituasjon. Mangel på journalføring og vedtak, gjør det vanskelig å etterprøve sakene.

Det er brudd på sosialtjenesteloven §§, 17, 4 og 42 og kommuneloven § 25-1.

4.4  Samlet vurdering

Med utgangspunkt i delvurderinger og delkonklusjoner og det de bygger på, vurderer vi at innholdet i tjenestene ikke er i samsvar med brukerens eller familienes behov, herunder barns behov.

Ledelsen utfører ikke tilstrekkelig styring med tjenesten, som porteføljestyring, fagmøter og stikkprøvekontroll. Da avdekkes ikke uønsket og lovstridig praksis. Dette gir lovbrudd gjennom hele tjenesteprosessen og tjenestene er da ikke forsvarlig.

5  Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene.

Brønnøy kommune, ved Nav Sør-Helgeland, har ikke etablert tilstrekkelig og regelmessige styrings-og kontrolltiltak for å følge med på at tjenesten etter § 17 gjøres tilgjengelig, at vedtak med frist for oppstart fattes og om nødvendig oppfølging gis.

Lovbruddene øker risikoen for at mennesker må leve med en vanskelig økonomisk situasjon over tid. Kontoret er ikke tilstrekkelig oppmerksom på behovet til brukerne, og de får ikke nok hjelp til å komme ut av en vanskelig situasjon. Dette kan ha stor betydning for økonomien til enkeltpersoner, familiesituasjon, helse- og sosiale forhold og forhold til bolig, utdanning og arbeid.

Statsforvalteren i Nordland har konkludert med at Nav-kontoret gjennom nødvendige internkontrolltiltak ikke sikrer at tjenesten etter § 17 gjøres tilgjengelig, at beslutning og oppstart er i henhold til bestemmelsene og at oppfølging som gis er forsvarlig.

Dette er brudd på sosialtjenesteloven §§ 17, 4, 41, 42, 43 og forvaltningsloven §§ 17 og 23 og kommunelovens § 25-1.

6  Pålegg om å rette lovbrudd

Vi har vurdert virkningene som dette pålegget vil ha for kommunens øvrige virksomhet, i samsvar med kommuneloven § 30-4 andre ledd. Vi kan ikke se at hensynet til kommunens øvrige virksomhet hindrer oss fra å pålegge kommunen å rette lovbruddene som vi har funnet i dette tilsynet. Kommunen har heller ikke gitt opplysninger som tilsier et annet resultat.

Vi pålegger derfor kommunen å rette lovbruddene med hjemmel i kommuneloven § 30-4.

Forholdene kommunen må rette

Kommunen må sette i verk tiltak for å sørge for at tjenestene er i tråd med disse lovkravene:

Tjenesten økonomisk rådgivning er ikke forsvarlig. Dette er brudd på sosialtjenesteloven §§ 17, 4, 41, 42, 43 og forvaltningsloven §§ 17 og 23, samt kommunelovens § 25-1.

Frist for retting

Plan for retting av lovbruddene skal være sendt til Statsforvalteren i Nordland innen en måned etter at denne rapporten med vedtak om pålegg om retting av lovbrudd er mottatt av Brønnøy kommune. Gjennom dialog med kommunen og basert på aktuelle tiltak for retting av lovbrudd, vil det bli satt frist for når lovbruddene skal være rettet.

Krav til dokumentasjon

Kommunen skal legge en plan for forbedringsarbeidet med egne frister, og oversende denne til oss. Planen skal inneholde en beskrivelse av hvordan kommunen vil følge med på om de iverksatte tiltakene fører til endring.

Kommunen må selv kontrollere at forbedringstiltakene har ført til at tjenesten oppfyller lovkravene.

Innen fristen for å rette lovbruddene må kommunen sende inn dokumentasjon på at lovbruddene er rettet. Dokumentasjonen skal vise resultatet av kommunens egenkontroll og en beskrivelse av hvordan kommunen skal følge med på at tjenesten fremover er i tråd med lovkrav.

Klagerett

Det vil være klagerett på vedtaket, jf. forvaltningsloven § 28. Klagefristen vil være tre – 3 – uker fra mottak av vedtaket. En eventuell klage sendes til Statsforvalteren i Nordland. Statens helsetilsyn er klageinstans.

Statsforvalterens oppfølging av pålegget

Vi vil vurdere dokumentasjonen kommunen sender, og ta stilling til om tilsynet kan avsluttes. Tema i første dialogmøte vil være planen for retting av lovbruddene.

 

Med hilsen

Daniel Wie Sandbakk (e.f)
underdirektør

Vanja Ailin Os
seniorrådgiver

 

Kopi: Nav Brønnøy, Sivert Nielsens gate 24, 8904 Brønnøysund Statens helsetilsyn, Postboks 231 Skøyen, 0213 Oslo

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

Varsel om tilsynet ble sendt 08.05.2025. Det ble gjennomført to digitale forberedende møte med virksomheten den 26.06. og 22.08.2025. Tilsynsbesøket ble gjennomført ved Nav Sør-Helgeland i Brønnøysund, og innledet med et kort digitalt informasjonsmøte den 16. september.

Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 24. september.

Dokumenter som ble tilsendt og gjennomgått i forkant og under besøk:

• Organisasjonskart -oversikt over kommunens og Nav-kontorets organisering med navn på ledere
• Oversikt over ansatte -med navn, ansvarsområde, stillingsprosent og avdeling
• Siste årsmelding for Nav-kontoret
• Parternskapsavtale mellom kommunen og Nav Nordland
• Oversikt over møtestruktur i Nav-kontoret og kommunen hvor sosiale tjenester er tema
• Risiko og sårbarhetsanalyse
• Delegasjonsvedtak som viser hvem som har myndighet til å godkjenne vedtak
• Avtaler om interkommunalt samarbeid
• Oversikt over fagsystemene
• En kort beskrivelse av saksflyten i kontoret, fra bruker tar kontakt til saken er avgjort
• Statistikk mottakere av sosialhjelp

Nav kontoret har ikke:

• Virksomhetsplan
• Rutine og sjekkliste ved vedtaksgodkjenning og stikkprøvekontroll
• Aktuelle prosedyrer/rutiner/retningslinjer og kartleggingsskjema knyttet til tema
• Tiltak/prosedyrer som virksomheten bruker i sitt arbeid for å evaluere og forbedre tjenestene
• Rutiner for avvikshåndtering (ikke HMS), avviksskjema og ev. avviksmeldinger
• Interne revisjoner knyttet til tilsynsområdet
• Serviceklager som gjelder økonomisk rådgivning
• Brukerundersøkelser som omhandler sosiale tjenester

Etter tilsynsbesøket fikk vi tilsendt følgende dokumentasjon, som Nav-kontoret tar med seg i det videre arbeidet:

• Mal for samarbeidsavtale med Kompetansesenteret i Steinkjer
• Rutiner for overføring av saker mellom Nav-kontorene og Kompetansesenteret
• Informasjon om tilsynet som ble ført med Kompetansesenteret

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her.

Seks ansatte ble intervjuet i forbindelse med tilsynet, og én ansatt bisto med å sjekke fem dokumentmapper.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

• seniorrådgiver, Vanja Ailin Os, Statsforvalteren i Nordland, revisjonsleder
• seniorrådgiver, Lena Stifjell, Statsforvalteren i Nordland, revisor
• rådgiver, Rami Saadah, Statsforvalteren i Nordland, revisor

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2024-2025 Nav – økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig livssituasjon

Søk etter tilsynsrapporter

Søk