Rapport etter tilsyn med kommunens oppfølging av hjemmeboende eldre i Bø kommune 2026

Sammendrag

Statsforvalteren i Nordland har gjennomført tilsyn med hjemmetjenesten i Bø kommune. Vi undersøkte om kommunen sikrer at hjemmetjenesten identifiserer forverring i helse- og funksjonsnivå hos hjemmeboende eldre og at det ved forverring blir fulgt opp med nødvendige tiltak.

Tilsynet er gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn iverksatt av Statens helsetilsyn.

Tidsrommet for tilsynsbesøket: 02.06.26 til 04.06.26 med oppsummerende møte 04.06.26.

Statsforvalteren gjennomførte et møte med kommunedirektør 09.07.26, for nærmere orientering om funn i tilsynet og oppfølging av kommunens forbedringsarbeid.

Statsforvalterens konklusjon:

Statsforvalteren har konkludert med at Bø kommune ikke ivaretar ansvaret etter hol. § 3-1 tredje ledd, om plikten til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten.

Vi konkluderer med at kommunens praksis medfører brudd på hol. §§ 4-1 og 4-2 om kravene til forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet.

Kommunen ble i foreløpig rapport av 30.06.26 varslet om at vi vurderte pålegg om retting av lovbruddet etter helsetilsynsloven § 8, og kommunen fikk mulighet til å uttale seg til rapportens innhold og til foreslått rettefrist.

Kommunen har ikke hatt innsigelser mot konklusjonen eller rettefristen.

Kommunen har uttalt seg til rapporten med utfyllende og korrigerende kommentarer til faktagrunnlaget. Det opplyses også om pågående forbedringsarbeid og strukturelle endringer som er besluttet i etterkant av tilsynet. Vi har korrigert for opplysningene i faktagrunnlaget, og vurderer endringene som en del av en pågående endringsprosess. Statsforvalteren vurderer at endringene ikke i tilstrekkelig grad er iverksatt, noe som gjør at kommunen i praksis ikke har et systematisk og tilpasset styringssystem for hjemmetjenesten. Det er derfor fremdeles høy risiko for svikt.

Statsforvalteren vurderer at det er behov for å følge opp lovbruddet, og har vedtatt pålegg om retting med hjemmel i helsetilsynsloven § 8. Innholdet i pålegget og informasjon om klageretten står i kapittel 6.

1. Tilsynets tema og hvordan vi har gjennomført tilsynet

Landsomfattende tilsyn med kommunale helse- og omsorgstjenester for perioden 2025-2027 dreier seg om ivaretakelse av grunnleggende behov hos eldre som bor hjemme. Dette tilsynet er en av flere tilsynsaktiviteter som blir gjennomført med temaet grunnleggende behov. Det inngår i den overordnede tilsynssatsningen Helsetilsynet og statsforvalterne har på helse- og omsorgstjenester til eldre i perioden 2024-2027.

Temaet for tilsynet er om forverring i helse- og funksjonsnivå hos hjemmeboende eldre blir identifisert, og om forverring blir fulgt opp med nødvendige tiltak. Det er avgrenset til å gjelde hjemmeboende eldre over 75 år og som har langvarig behov for helsehjelp i hjemmet.

Tilsynet har som formål å rette oppmerksomhet mot betydningen av tidlig oppdagelse av forverring i helsetilstand og funksjon hos eldre. For pasienten kan tidlig oppdagelse av forverring bety høyere grad av livskvalitet og selvstendighet, samt bedre behandlingsmuligheter med økt sjanse for effektiv behandling. Tidlig oppdagelse kan også forhindre at mindre helseutfordringer utvikler seg til en alvorlig tilstand, som igjen kan redusere behovet for sykehusinnleggelser. Samtidig kan det avlaste pårørende og være samfunnsøkonomisk gunstig.

Tilsynet bygger på systemrevisjon som metode for å se sammenhengen mellom praksis og kommunes styring av tjenesten og arbeid med kvalitetsforbedring. Det er kommunens ansvar som virksomhet som har vært utgangspunkt for tilsynet, og undersøkelsene har bestått av dokument- og journalgjennomgang, intervjuer og pasienterfaringer. Vi har ikke overprøvd enkeltsaker, men har brukt informasjon fra pasientjournaler for å se om kommunens praksis er et resultat av systematisk styring og forbedringsarbeid.

Pasientenes tilbakemeldinger og erfaringer med hjemmebasert helsehjelp er viktig informasjon for å belyse kvaliteten på tjenesten og kommunens praksis. Et utvalg pasienter har besvart en spørreundersøkelse utarbeidet for dette tilsynet.

2. Rettslig grunnlag for tilsynet

Tilsynet er gjennomført som et lovlighetstilsyn med hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven § 12-3 og helsetilsynsloven § 4, og innenfor rammen av kommuneloven kapittel 30 om statlig tilsyn.

Vi gir her en generell oversikt over hvilke lov- og forskriftsbestemmelser som er lagt til grunn i dette tilsynet. Normeringen av god praksis er nærmere konkretisert i rapportens kapittel 4-1 og 4.2.

2.1 Krav til forsvarlighet

Forsvarlighetskravet i helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1, stiller krav til både organisering og til innholdet i tjenester som kommunen tilbyr. Det innholdsmessige kravet går ut på at tjenestene skal være av en viss kvalitet og omfang, de skal ytes i tide og være helhetlige og koordinerte.

2.2 Krav til systematisk styring og kvalitetsforbedring

Den delen av forsvarlighetskravet som omhandler krav til organisering, henger tett sammen med kravet om å arbeide systematisk med kvalitetsforbedring og bruker- og pasientsikkerhet i helse- og omsorgstjenesteloven § 4-2.

Forsvarlighetskravet omfatter videre en plikt for kommunen til å legge til rette for at helsepersonellet kan oppfylle sine plikter. I dette tilsynet innebærer det undersøkelser av om kommunen legger til rette for at helsepersonell kan yte forsvarlig helsehjelp etter helsepersonelloven § 4 og til å oppfylle dokumentasjonsplikten i helsepersonelloven § 39.

Kravet om å legge til rette for forsvarlige tjenester i helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 omfatter også å sikre tilstrekkelig fagkompetanse i tjenesten. Denne delen av forsvarlighetskravet henger sammen med kommunens overordnede ansvar for å ha systematiske tiltak som sikrer at virksomhetens aktiviteter blir planlagt, gjennomført, evaluert og korrigert i samsvar med krav fastsatt i lov og forskrift, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 tredje ledd. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten tydeliggjør og utdyper innholdet i kravet til styring og kvalitetsforbedring.

2.3 Pasient- og brukerrettigheter

Pasienten/pårørende har rett på informasjon og til å medvirke i de ulike valg som skal gjøres i forbindelse med et behandlingsforløp, jf. pasient- og brukerrettighetsloven §§ 3-1, 3-2, 3-3 og 3-5. Involveringen er videre viktig for å sikre at hjemmetjenesten har oppdatert informasjon om pasienten.

3. Kommunens organisering og styringssystem for hjemmebaserte tjenester

Kommunens styringssystem for de hjemmebaserte tjenestene skal være tilpasset kommunens/bydelens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og være dokumentert i den form og omfang som er nødvendig for å sikre at praksis er i tråd med lovpålagte krav.

I dette kapitlet gir vi en kort presentasjon av kommunens organisering og styringssystem for hjemmebaserte tjenester. Presentasjonen har ikke til hensikt å gi en full oversikt over alle styringsaktiviteter- og prosesser, men er tilpasset de opplysninger som kom fram i tilsynet med størst betydning for tilsynets tema.

I tilsynet har vi gjennomført 11 intervjuer. Underveis i prosessen ble vi orientert om at helse- og omsorgssjefen var fraværende, og ikke kunne møte i intervju.

Kommunens organisering og ansvarsområder

Bø kommune har ca. 2582 innbyggere, hvor av 428 innbyggere var over 75 år per 1. kvartal 2026 (kilde: Kommunefakta Bø – SSB). Bø har en av de eldste befolkningsprofilene i Nordland, med stor vekst i gruppene over 67 år. Kommunens innbyggere mottar helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten ved Nordlandssykehuset Vesterålen, og helse- og omsorgstjenester fra Bø kommune.

Helse- og omsorgsetaten i Bø er under omorganisering, og KS har vært innleid som konsulent for å utarbeide en analyse av organiseringen og utfordringene kommunen har. Målet med arbeidet er å stabilisere lederstrukturen og sikre tydelige ansvars- og styringslinjer. Omstillingsarbeidet startet i september 2025. Forslag til ny organisasjonsstruktur og plan for gjennomføring ble politisk behandlet i juni 2026, men ble ikke vedtatt. Statsforvalteren ble kjent med avgjørelsen under tilsynet.

Det har de senere år vært flere utskiftninger av ledere i etaten. Under tilsynet ble vi orientert om fravær av ledere både på virksomhetsnivå og enhetsnivå. Disse stillingene var ikke virksomme under tilsynet. Vi er i etterkant orientert om midlertidig konstituering av ledere i disse stillingene.

Hjemmetjenesten i Bø kommune ble våren 2025 organisert under enhet for helse, som en midlertidig organisering. Det er denne organiseringen som er gjeldende under tilsynet.

Enhetsleder for helse har ansvar for legekontor, helsestasjon, avdeling for psykisk helse og rus, fysioterapi og hjemmesykepleien, og er organisert under kommunalsjef for helse og omsorg.

Avdelingsleder for hjemmetjenesten rapporterer til enhetsleder for helse. Avdelingsleder og assisterende avdelingsleder var nytilsatt våren 2025, samtidig med midlertidig omorganisering.

Hjemmetjenesten yter tjenester til hjemmeboende i hele kommunen, samt hjemmeboende i omsorgsboliger/hybler i tilknytning til Bøheimen. Tjenesten har 151 pasienter/brukere, hvorav 14 bor i omsorgsboligene. 37 pasienter/brukere mottar kun tjenesten trygghetsalarm, og har ingen aktiv oppfølging i hverdagen. Tilsynet omfatter hele hjemmetjenesten.

Hjemmetjenesten ledes av avdelingsleder. Vedkommende har ansvar for daglig drift med organisering og prioritering av ressurser, og oppfølging av ansatte. Assisterende avdelingsleder har bl.a. oppgaver med koordinering og planlegging av daglig drift. Begge deltar i direkte oppfølging av pasientene. Våren 2026 ble det på avdelingsnivå utarbeidet en beskrivelse av avdelingsleder og assisterende avdelingsleders ansvar og roller, som er iverksatt og gjort kjent for ansatte. Det er ellers ingen stillingsbeskrivelser eller andre dokumenter som viser ansvarsfordeling i organisasjonen, og følgelig heller ikke i hjemmetjenesten.

Hjemmetjenesten har 15,81 årsverk, inkludert avdelingsleder og assisterende avdelingsleder. Til sammen har tjenesten 18 fast ansatte. De ansatte er sykepleiere og helsefagarbeidere/hjelpepleiere og tjenesten har ingen ufaglærte i faste stillinger. Det benyttes ufaglærte i vikariater.

Hjemmetjenesten har primærkontakter og sekundærkontaker. Det er utarbeidet rutine for primæransvar, som bygger på nasjonale faglige råd. I turnus har primærkontakt fått avsatt en administrativ dag per måned for statusgjennomgang hos pasientene. Pasienten/bruker finner informasjon om primærkontakt gjennom «Mitt AIDN».

Kommunen har eget tjenestekontor, som kartlegger pasientens tjenestebehov og fatter vedtak om tjenester. Endringer i hjelpebehov og behov for justering av vedtak meldes av avdelingsleder/assisterende avdelingsleder.

Hjemmetjenesten er samlokalisert med tjenestekontor, legekontor, ergo- og fysioterapitjenesten, helsestasjon, avdeling for psykisk helse, sykehjem og omsorgsboliger.

Etaten har HMS- og kvalitetsrådgiver som jobber på tvers av enhetene.

Kommunens styringssystem

Kommunen har ikke en overordnet helse- og omsorgsplan. Det kommer frem av kommuneplanens samfunnsdel at kommunen har som mål å lage en helse- og omsorgsplan. Organisasjonskartet for helse- og omsorg opplyses å være midlertidig.

Avdelingsleder deltar i felles avdelingsledermøter med enhetsleder hver måned, og har driftsmøte med enhetsleder hver uke. Enhetsleder har faste møter med helse- og omsorgssjef.

Det avholdes ukentlige inntaksmøter med tjenestekontor, avdelingsleder, ass. avdelingsleder, sykehjemslege og avdelingsleder for sykehjemmet. Tema er vurdering av pasienter og behov for endret tjenestenivå.

Samarbeid med sykehus foregår via elektronisk kommunikasjon (PLO/e-link). For kontakt med legekontoret brukes i hovedsak PLO-meldinger, men også telefonkontakt og direkte oppmøte på legekontoret.

Hjemmetjenesten bruker Aidn som journalsystem. Aidn ble innført i november 2025, og det pågår fortsatt tilpasninger for best mulig funksjon ut fra tjenestens behov. Ansatte bruker mobile enheter ute i tjenesten, hvor de har oversikt over tiltaksplan og oppgaver. Rapportering om observasjoner skjer skriftlig og muntlig i forbindelse med vaktskift. Rapportene styres i hovedsak av assisterende avdelingsleder. Oppdragene til den enkelte ansatte er knyttet til kjørelisten/arbeidslisten for den aktuelle vakten.

Hjemmetjenesten har en egen perm på kontoret for beskjeder som ikke omhandler pasientene direkte.

Personalmøter gjennomføres regelmessig hver 4 uke, og tjenesten har nylig startet med fagmøter. Dette er ikke satt i system. Vikarer deltar ikke i disse møtene. Det gjennomføres kvartalsvis HMS-gruppemøter med gjennomgang av sykefravær, HMS-avvik mm.

Fra høsten 2025 har det vært gjennomført flere møter på enhets- og avdelingsnivå om det pågående arbeidet med omstrukturering, etablering av interne rutiner og oppgavefordeling. Ansatte og tillitsvalgte har vært involvert i møtene og ansatte er informert gjennom personalmøter. Det er skrevet referat fra møtene.

Enheten har nylig utarbeidet nye tjenestekriterier for tildeling av tjenester, som følges opp av tjenestekontoret.

Kommunen bruker Compilo for melding og behandling av systemavvik. Pasientavvik meldes i Aidn. Avdelingsleder behandler avvikene, og avvikene er tema i personalmøter. Det er utarbeidet et årshjul for alle avdelingene i helse- og omsorgsetaten over oppgaver knyttet til HMS og oppfølging av personalet.

Det er utarbeidet en opplæringsplan/sjekkliste for nytilsatte og vikarer som følges opp av avdelingsleder. Tjenesten bruker Glup/Veilederen for e-læring. Det foreligger et delvis utarbeidet årshjul for kompetanseløft i hjemmetjenesten i 2026 (perioden jan-mai), og en delvis utfylt kompetanseplan med oversikt over hovedutfordringer og sentrale kompetansebehov.

Tjenesten har prosedyrer og rutiner for medikamenthåndtering og kartlegging ved behov for elektronisk medisineringsstøtte. Det foreligger også sjekkliste for vurdering av brannrisiko, observasjoner og informasjon ved ny pasient, oppfølging av pasienter ved livets slutt, sjekkliste for gjennomgang og innhold i akuttsekk, rutine for vurdering av fallforebyggende tiltak, NEWS, samt selvrapportering på pårørendebelastning, kognitiv funksjon og vurdering av samtykkekompetanse. Det opplyses om at tjenesten har flere prosedyrer som ikke vurderes som like relevante for tilsynets tema.

4. Presentasjon av faktum og vurdering av funnene

Vurderinger av kommunens praksis bygger særlig på:

• Helsedirektoratet (2020-04-30T16:00). Tidlig oppdagelse og rask respons ved forverret somatisk tilstand [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 30. april 2020, lest 04. mai 2026). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/faglige-rad/tidlig-oppdagelse-og-rask-respons-ved-forverret-somatisk-tilstand
• Helsedirektoratet (2017-11-21T14:25). Veileder om oppfølging av personer med store og sammensatte behov [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 30. april 2026, lest 04. mai 2026). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/oppfolging-av-personer-med-store-og-sammensatte-behov
• Relevant fagteori om sykepleie.

I dette kapitlet vil Statsforvalteren presentere faktum vi har lagt til grunn og hvordan vi har vurdert faktumet opp mot lovkravene som er undersøkt i tilsynet.

4.1 Om kommunen identifiserer forverring i helsetilstand og funksjonsnivå

4.1.1 Normeringen som er lagt til grunn som god praksis for å identifisere forverring i helsetilstand og funksjonsnivå

Statsforvalteren har for undersøkelsen tatt utgangspunkt i målepunkter som er vesentlige for å kunne identifisere forverring i helsetilstand og funksjonsnivå.

Målepunktene er hver for seg og samlet en angivelse av god praksis, og innebærer at hjemmetjenesten:

• fanger opp nye eller endrede symptomer og tegn som skal føre til handling, også utover det som er beskrevet i pasientens journal eller tiltaksplan
• dokumenterer og formidler observasjoner på en måte som gjør det mulig å følge med på utvikling over tid
• bygger observasjoner på oppdatert informasjon om pasientens helsetilstand og funksjonsnivå
• følger med på om behandlingstiltak har ønsket effekt
• regelmessig og systematisk vurderer pasientens helsetilstand og funksjonsnivå

Hvorvidt avvik fra god praksis innebærer brudd på kravet om forsvarlige tjenester avhenger av hvor stort avviket fra god praksis er, omfanget og hvilken risiko og konsekvens avviket har for pasientene.

4.1.2 Kommunens praksis med å følge med på pasientens helsetilstand og funksjonsnivå

Avdelingsledelsen opplyser at det var store mangler i tjenesten knyttet til rutiner og styringssystemer da de begynte i stillingene våren 2025. Sammen med enhetsleder, som hadde fått hjemmetjenesten som et nytt ansvarsområde, har de det siste året arbeidet kontinuerlig og målrettet for å etablere rutiner og strukturer for bedre styring, oversikt og dokumentasjonsflyt i tjenesten, herunder kartlegginger og tiltaksplaner. Det gjennomføres også årlige medarbeidersamtaler, hvor kartlegging av kompetanse er et fokusområde.

Innføring av Aidn som journalsystem er av stor betydning for tjenestens mulighet til å følge opp den enkelte pasient med riktige tiltak, men de er fortsatt i et innkjøringsløp på flere områder for hvordan systemet kan brukes best mulig. Det er lite dokumentasjon som er overført fra gammelt til nytt journalsystem, og oversikt over tidligere tjenester er mangelfull. Nye rutiner for ansvarsfordeling og oppfølging av pasienter og personell er ikke innarbeidet i tjenesten.

Tilsynets gjennomgang av journalene er fra innføringen av Aidn i november 2025 til og med medio mai 2026.

Status ved tilsynet

Avdelingsledelsen opplyser om høyt fravær av fagpersoner i tjenesten, med et samlet sykefravær i 2026 på 26,49 %. Dette utgjør 4,19 årsverk av tjenestens totale årsverk på 15,81. Fraværet dekkes i stor grad av ufaglært helsepersonell som ekstravakter, eller innleie av helsefagarbeidere og sykepleiere fra bemanningsbyrå.

På grunn av stort fravær av fagpersoner i tjenesten og pågående strukturelle endringer, oppleves det krevende å holde oversikt over oppgaver knyttet til den enkelte pasienten, prioritering av kompetanse og planlegging for gjennomføring og oppfølging av tiltak.

Assisterende avdelingsleder har det daglige ansvaret for at arbeidslistene og oppgavene for oppfølging av pasientene er oppdatert ved hvert vaktskift. Det legges opp til at fagpersoner i hovedsak må prioriteres til oppdrag i direkte oppfølging av pasientene. Dette medfører at assisterende avdelingsleder følger opp de fleste indirekte oppgaver, som PLO-meldinger og kontakt med legekontor, oppdatering av medisin-lister og dosering av medisiner, samt endring av oppgaver og tiltak i journal. Mange av disse oppgavene utføres etter ordinær arbeidstid, da samlet mengde arbeidsoppgaver ikke er mulig å håndtere innenfor ordinær arbeidstid. Avdelingsleder følger også opp oppgaver knyttet til pasientens hjelpebehov, og samarbeider med assisterende avdelingsleder for at lister og oppgaver skal være oppdatert.

Arbeidslistene fordeles ut fra behovet for kompetanse. Ansvar som primærkontakt er ikke styrende for fordeling av pasienter. Ansatte informeres om kjørelisten sin når de kommer på jobb, og listen kan endres fra dag til dag. Det kan derfor gå lang tid mellom hver gang den ansatte får mulighet til å følge opp primæroppgaver, og ansatte opplever det derfor vanskelig å følge opp primæransvaret. Det opplyses fra ledelsen om at rutiner som tidligere har vært personavhengig, nå i større grad følges opp som rutinemessige oppgaver i Aidn, slik at tjenesten ikke er like avhengige av enkeltpersoner. Flere av tidligere primærrutiner er også videreført og gjøres på planlagte administrative dager.

Arbeidslistene lages ut fra pasientoppdragene i Aidn, men det kreves også en manuell fordeling og bytting av oppdrag ved hvert vaktskift, da Aidn ikke synkronisere listene i samsvar med kompetansebehovet. Arbeidsoppgavene fordeles ut fra gitte klokkeslett, kompetansebehov, ressurstilgang og geografi. Hendelser som oppstår utenom oppgavene på arbeidslisten, må håndteres i tillegg.

Det er nylig utarbeidet ny tildelingspraksis og tjenestekriterier. Det opplyses at tjenestekontoret har oppdatert enkelte vedtak, men vedtakene gir ikke et riktig bilde av det reelle hjelpebehovet, og det ytes tjenester ut over vedtakene. Dette bekreftes av avdelingsleder og enhetsleder, og det opplyses at tjenesten reguleres etter behov og i samråd med pasienten selv. Arbeidet med å regulere tildelingspraksis pågår og omfatter også hjemmehjelpstjenesten.

Ved oppstart av hjemmetjenester er praksis at kartlegging av nye pasienter i hovedsak utføres av sykepleierne, men det foreligger ikke beskrivelse eller rutine for hva som skal kartlegges, og kartleggingen er derfor vært basert på den ansattes egne observasjoner og kompetanse.

Det oppleves at pasienter skrives ut fra korttidsplass uten tilstrekkelig avklaring av hjelpebehovet og at mye av kartleggingsbehovet i praksis må ivaretas av hjemmetjenesten. Dette betyr i praksis at kartleggingen blir utført av ansatte på vakt, både fagpersoner og assistenter, som ikke alltid har tid eller nødvendig kompetanse.

De ansatte er kjent med opplæringsskjemaet som nyansatte gjennomfører. Relevante elektroniske prosedyrer blir lagt inn i opplæringsskjemaet og kontrolleres. Fast ansatte bidrar i opplæringen, men det er ikke etablert fadderordning. Opplæring via Glup/Veilederen benyttes ikke aktivt.

Det oppleves også at ufaglærte utfører oppgaver de ikke har kompetanse for å utføre. Tjenesten har ingen plan for oppdatering av kompetanse, men avdelingsledelsen legger til rette for opplæring på enkeltområder og gjennomfører intern opplæring ut fra behov, for eksempel opplæring i bruk av NEWS.

Journalsystemet Aidn oppleves for det fleste fortsatt som nytt, men de ansatte opplyser at det er lett å orientere seg i journalsystemet. Oppgaver som for eksempel regelmessig kartlegging, kommer opp på oppgavelisten med faste intervaller, med en oppgavebeskrivelse og prosedyre. Vi ser at nye oppgaver genereres automatisk ut fra dokumentert resultat fra kartleggingen. De ulike kartleggingene er lenket til informasjon om nasjonale faglig råd.

Hjemmetjenesten har ikke egne ressurspersoner med ansvar knyttet til konkrete fagområder, som for eksempel ernæring, diabetes eller demens. Kartleggingene utføres av alle ansatte. Kartlegging av kognitiv svikt henvises til fastlege. Ved behov for hjelpemidler og tilrettelegging i hjemmet, samt vurdering av fysisk funksjon henviser hjemmetjenesten til fysio- og ergoterapitjenesten, ev. til lege.

Kartleggingene som følges opp rutinemessig og som fremgår i journalene, er MST (ernæring) – 8 av 10 journaler, NEWS – 7 av 10 journaler, fallkartlegging – 4 av 10 journaler og brannrisiko. De ansatte bekrefter opplæring i bruk av NEWS. Vi finner det også dokumentert at det iverksettes oppfølging og kartlegging ved mistanke om kognitiv svikt, herunder kontakt med pårørende.

Alle ansatte er kjent med akuttsekk, som skal tas med ut på vakta. Det foreligger rutine for sjekk av innholdet i sekken og oppgaven er registrert på arbeidslisten. Ansatte opplyser at sjekk av sekkene ofte ikke prioriteres foran andre oppgaver, og det oppleves avvik i innhold i sekkene. Dette bekreftes av avdelingsledelsen, som opplyser at det har skjedd at tiltenkte målinger ikke har blitt gjennomført på grunn av manglende utstyr.

Etter besøk hos pasienten kvitterer den ansatte på gjennomført tiltak. Det opplyses at høyt tidspress og lite tid mellom oppdragene/pasientene, medfører at de ansatte ikke har tilstrekkelig tid til kartlegginger og nødvendige observasjoner av effekten av tiltak, eller andre kliniske observasjoner som krever samhandling med pasienten. Det er i liten grad tid til dokumentasjon direkte etter besøket. Observasjoner som vurderes nødvendige å rapportere på, noteres i notatbok, for så å journalføres når de kommer inn på kontoret for rapport. Det er ellers lite rom for de ansatte å drøfte problemstillinger i løpet av vakten, og ingen faste møtepunkt utenom rapporter. Ved behov for vurdering av observasjoner kontakter de ansvarsvakt eller avdelingsledelsen. Det er lav terskel for å ta kontakt.

På grunn av daglig opplevd tidspress på kjøreruten, forskyves oppdragene og medfører at de ansatte må dokumentere i journal samtidig med muntlig rapport, men de fleste opplyser at de må sitte etter arbeidstid for å få skrevet rapport. Det er gjennomgående at ansatte opplever at tidspresset medfører en risiko for dårlig konsentrasjon, manglende observasjoner og dårlig kvalitet på tjenester til brukerne. Dette bekreftes av avdelingsledelsen og fremgår også av avviksmeldinger.

Ansatte viser til eksempler på manglende oppdatering i journal, at behov for tiltak hos den enkelte ikke samsvarer med beskrivelse i oppgaven, at observasjoner er blitt «avglemt» og ikke journalført, hvor ansatte har husket dette etter at de har kommet hjem, og tatt kontakt med ansvarlig på vakt. Det opplyses videre om tilfelle hvor forverring av helsetilstand kunne vært unngått/forebygget ved tidligere observasjon av pasientens helsetilstand. Dette bekreftes av avdelingsleder og er håndtert i kommunens avvikssystem.

Ansatte utrykker også bekymring for at praksis med dobbeltkontroll av medisiner ikke alltid prioriteres med begrunnelse i tidspress og ressursmangel. I referatene vi har mottatt finner vi at tidspress, høy arbeidsbelastning og bruk av systematisk overtidsarbeid, knyttet til risiko for utøving av tjenesten, er tema som tas opp i samtlige møter og fora. Dette bekreftes av avdelingsledelsen.

Tidspresset forklares blant annet med at tid til kjøring mellom pasientene ikke registreres med reell tid i Aidn, som igjen gjør det utfordrende å planlegge for faktisk tid til gjennomføring av oppdragene. Videre samsvarer ikke faktisk medgått tid med tildelt tid i vedtakene, som er styrende for tjenestens ressurser. Arbeidslistene fungerer derfor ikke som planlagt og gir ikke et reelt bilde av fordeling av ressurser for å ivareta pasientens hjelpebehov. Assisterende avdelingsleder bekrefter situasjonen, og at utfordringene er meldt videre til systemansvarlig/Aidn, samt at ledergruppen er kjent med situasjonen.

Hyblene er bemannet med én ansatt på dag og aftenvakt på 14 pasienter, noe de opplever som for lav bemanning. Det benyttes ofte vikarer. De ansatte opplever utfordringer med å følge opp beboernes hjelpebehov, da flere av pasientene har et større hjelpebehov enn det som fremgår av vedtak. Det opplyses om manglende rutiner for hvilke oppgaver som skal prioriteres. Det oppleves stadig svikt ved medisinadministrering og det kan være utfordrende å få hjelp fra ansvarlig sykepleier pga. øvrig prioritering av oppgaver. Dette er kjent for avdelingsledelsen, og vi finner problemstillingen beskrevet i avvikssystemet og drøftet i egne møter med personell og ledelse. Det er nylig gjort tiltak for å sikre forsvarlig medisinadministrasjon. Det leies også inn måltidsverter på kveld i ukedagene og dag og kveld i helger, og referat fra møtene bekrefter utprøving av tiltak for bedring av situasjonen.

Det opplyses også om utfordringer i kommunikasjon med legekontoret og forsinkelser på tilbakemeldinger på PLO fra legene. Dette skyldes i hovedsak redusert bemanning og kapasitet ved legekontoret. Bestilling av resepter og legetimer må gjøres manuelt, ved telefonkontakt, fysisk oppmøte eller beskjed lapp levert i luken på legekontoret. Avdelingsledelsen viser til pågående drøfting med legekontoret om etablering av samhandlingsrutine. Det foreligger referat fra samarbeidsmøte i januar 2026, men det foreligger ikke utarbeidet rutine på tidspunktet for tilsynet.

Det vises til eksempel på at svikt i kommunikasjonen mellom lege og hjemmetjenesten har medført forsinket oppfølging av endring hos pasient, som førte til forverring i helsetilstand og hastetiltak. Dette bekreftes av avdelingsleder og er håndtert i kommunens avvikssystem.

Alle ansatte var informert om kommunens avvikssystem, og bekrefter at avdelingsledelsen oppfordrer til å melde avvik. Det er gjennomgående at ansatte opplever at avvik blir tatt på alvor, men ikke alltid fører til endring. Den ansatte blir orientert om behandlingen av avviket, og avvik tas opp i personalmøter. Referater fra personalmøter viser at ansatte er informert, og har fått eller er tilbudt opplæring i bruk av avvikssystemet. I vår gjennomgang av avvik, ser vi at det registreres avvik både knyttet til oppfølging av pasienter og drift, og avvikene er svart ut av avdelingsleder og enhetsleder. Avdelingsleder erfarer imidlertid at tidspress og rapportering etter ordinær arbeidstid medfører at avvik ikke alltid rapporteres i avvikssystemet.

Pasient- og pårørendeerfaringer

Vi har mottatt 5 av 10 spørreskjema fra pasienter som mottar tjenester fra hjemmetjenesten i Bø kommune. 4 av 5 opplyser at forverring i helsetilstand ble oppdaget av hjemmetjenesten, og 3 av disse opplyser at helsehjelpen ble endret som følge av forverringen.2 har svart at det var uaktuelt. Det er gjennomgående at pasientene opplever å ha besøk av mange ansatte, og 4 av 5 svarer at de ikke vet om de har en fast person som kan kontaktes. 2 har svart at de/pårørende har medvirket, 2 vet ikke og 1 har svart nei.

4.1.3 Statsforvalterens vurdering

Tjenestens rutiner for kartlegging og observasjon av pasientens helsetilstand er vanskelig å kontrollere i tiden før innføring av nytt journalsystem. Det opplyses at det finnes spor at kartleggingsrutiner i tidligere journalsystem, men avdelingsledelsen opplever tidligere system som mangelfullt ved manglende rutiner og interne systemer for oppfølging av pasientene. Vår vurdering av systematikken i oppfølgingen og kommunens praksis, tar derfor utgangspunkt i kommunens arbeid med endringer i tjenesten fra høsten 2025 og frem til tilsynet.

I gjennomgang av journalene ser vi at rutiner for dokumentasjon, kartlegginger og oppfølging av tiltak tas i bruk og iverksettes gradvis og i økende grad, i takt med innføringen av Aidn.

Tjenesten har i utgangspunktet høy observasjonskompetanse. Selv om det på mange områder mangler etablerte rutiner, ser vi praksis på at tiltak blir iverksatt på indikasjon av endring i helsetilstand. Vi ser imidlertid at faktorene som påvirker de ansattes evne og mulighet for klinisk observasjon og nødvendig kartlegging, også utenom de rutinemessige kartleggingene som genereres i journalsystemet, medfører at forverring i pasientens helsetilstand ikke alltid identifiseres. Dette finner vi bekreftet i gjennomgang av avvikene.

Journalføring og formidling av observasjoner påvirkes av utfordringer med nytt journalsystem, høyt tidspress, redusert bemanning, kompetanse og kapasitet, både internt i tjenesten og hos samarbeidende tjenester. Det er derfor risiko for mangelfull formidling av observasjoner og fakta om pasientens situasjon. Dette er forhold som påvirker muligheten til å følge med på pasientens utvikling over tid.

Innføring av nytt journalsystem sikrer i større grad enn tidligere at tjenesten kan følge med på pasientens helsetilstand. Et journalsystem er likevel kun ett av flere verktøy for sikring av dokumentasjon og registering av løpende oppfølging, og må sees i sammenheng med rutiner, ressurser og andre styringsverktøy som kreves for systematisk og planlagt oppfølging av pasientens helsetilstand.

Hjemmetjenesten har startet en prosess med etablering av rutiner og rammer for tjenestene. Våre funn tilsier at tjenesten pr. tid ikke har fått etablert tilstrekkelige systemer og rutiner for systematisk oppfølging av pasientens helsetilstand. Vi ser dette i sammenheng med at kommunen mangler overordnet plan for helse- og omsorgstjenesten. Ansvarsfordeling i ledernivåene fremstår utydelig, både for lederne selv og for helsepersonellet. Det er derfor uklart hvordan tjenestene styres og hvordan rapportering følges opp.

Tilsynet avdekker derfor at kommunens praksis med å følge med på pasientens helsetilstand og funksjonsnivå avviker fra normeringen for god praksis. Vi finner at avviket er så stort at det utgjør brudd på forsvarlig helsehjelp.

4.2 Om forverring blir fulgt opp med nødvendige tiltak.

4.2.1 Normeringen som er lagt til grunn som god praksis for å iverksette nødvendige tiltak ved forverring i helse- og funksjonsnivå

Statsforvalteren har for undersøkelsen tatt utgangspunkt i at pasienter skal få rett hjelp til rett tid. Hvilke tiltak som er nødvendige ved forverring hos pasienten vil avhenge av hvor akutt situasjonen er, og hva forverringen består i.

Statsforvalteren har tatt utgangspunkt i følgende målepunkter, som hver for seg og samlet, gir en angivelse av god praksis. God praksis for oppfølging med nødvendige tiltak, innebærer at hjemmetjenesten:

• følger opp med kartlegging og vurdering når det er nødvendig for å få en klarere forståelse av forverringen
• gjennomfører nødvendige tiltak, undersøkelser og målinger ved behov
• endrer tiltakene i helsehjelpen ved behov
• kontakter andre instanser for vurdering av tiltak, bistand eller faglig veiledning når dette er påkrevd
• kontakter fastlege eller andre instanser for å vurdere behov for endret behandling eller omsorgsnivå

Hvorvidt avvik fra god praksis innebærer brudd på kravet om forsvarlige tjenester avhenger av hvor stort avviket fra god praksis er, omfanget og hvilken risiko og konsekvens avviket har for pasientene.

4.2.2 Kommunens praksis for å iverksette nødvendige tiltak ved forverring i helse- og funksjonsnivå

Ved indikasjon eller mistanke om forverring har helsepersonellet ansvar for kartlegging av situasjonen og iverksette nødvendige tiltak. Tjenesten bruker blant annet NEWS og MST for å understøtte og bekrefte endringen. Dette finner vi dokumentert i journal. Ved akutt forverring kontakter ansatte lege, ansvarsvakt, assisterende avdelingsleder eller avdelingsleder. Dette ut fra egen kompetanse og behov for tverrfaglig drøfting. Alle opplyser å være trygg på denne praksisen, og opplever faglig støtte hos hverandre.

Faste fora for faglige drøftinger i hjemmetjenesten er ved vaktskiftene. Praksis er at assisterende avdelingsleder styrer rapportene, og oppdaterer oppdrag og tiltak ut fra informasjon fra de ansatte. De ansatte oppdaterer i liten grad tiltak. Assisterende avdelingsleder overfører informasjon fra PLO-meldingene til løpende journal, slik at alle har tilgang.

De ansatte opplever at tiltak ikke alltid er oppdatert og kan være mangelfullt beskrevet, slik at opplysningene på arbeidslisten ikke stemmer med den faktiske situasjonen hos pasienten. Dette oppdages først når man kommer til pasienten.

I 4 av 10 journaler finner vi pasientens plan/tiltaksplan ufullstendig på flere områder, hvor oppgaven/tiltaket ikke er koblet til en problemstilling med plan for oppfølging. Plan for evaluering av oppgaven/tiltakene mangler i samtlige journaler. Av løpende journal finner vi likevel at tiltakene som er registrert, blir fulgt opp fortløpende med vurderinger og nye observasjoner. Vi finner det bekreftet at kartlegginger som er knyttet til problem og tiltak, følges opp med regelmessig oppdatering og status. Rutinen «Helhetlig evaluering» i Aidn var tatt i bruk i forkant av tilsynet, og skal utføres etter faste intervaller av primærkontakt.

Primærkontaktene opplever at bemanningsproblemer medfører at avsatt tid til administrative oppgaver for oppfølging av pasientene ikke prioriteres, og utgår som oftest. Dette bekreftes av avdelingsledelsen. Vi ser at det er gjennomgående at beskrivelser og sammenfatning om pasientens helsesituasjon mangler. IPLOS var registrert i 5 av 10 journaler. Under tilsynet ser vi at det jobbes med oppdatering av status for pasientens helsesituasjon.

Ved behov for kontakt med andre samarbeidende instanser, som for eksempel ved kognitiv forverring, er praksis at pasienten henvises ved bruk av PLO til fastlegen. Vi finner det dokumentert at tjenesten følger opp PLO meldinger og kontakt med legen. Pasienter som har behov for høyere omsorgsnivå drøftes i inntaksmøte, hvor avdelingsleder deltar. I tilfeller hvor pasienten henvises for kartlegging og avklaring av helsesituasjon, iverksetter tjenesten økte tiltak i hjemmet. Det fremgår av journalene at tjenesten involverer og samarbeider med pasient og pårørende om valg av tiltak. Pasient og pårørende kan også legge inn meldinger til tjenesten via «Mitt AIDN», og tjenesten har rutine for å sjekke dialogmeldingene. Pasientene opplever at tiltak iverksettes.

Avvikene knyttet til manglende oppfølging av pasientene er behandlet av enhetsledelsen, og vi finner det dokumentert at avvikene har vært tema i møter om behov for rutiner og styring av tjenesten.

Ved korrigering av informasjon og fakta opplyser tjenesten at de planlegger oppstart av faste møter hver 6. uke fra høsten 2026 for drøfting av saker knyttet til pasient/bruker.

Det er videre besluttet endring i organisering av hyblene, med gradvis avvikling av 8 hybler og annen fordeling av ansattressurser.

4.2.3 Statsforvalterens vurdering

Vurderingen under dette punktet sees i sammenheng med vår vurdering i punkt 4.1.3, hvor vi har avdekket at praksis for å følge med på pasientens helsetilstand ikke er forsvarlig. Når tjenestens fordeling av ressurser og oppfølging av pasientene ikke er knyttet til etablerte systemer og rutiner for systematisk oppfølging av pasientens helsetilstand, er det risiko for at tiltakene som iverksettes ikke er knyttet til pasientens faktiske behov.

Det er gjennomgående i intervjuene at ansatte opplever stort tidspress for gjennomføring av oppgavene i løpet av vakta. De opplever i stor grad at pasientens hjelpebehov ikke samsvarer med vedtakene, og tjenestene justeres ut fra behovet. Dette medfører at tildelt tid i vedtakene ikke samsvarer med tilgjengelige ressurser. Sett i sammenheng med usikkerhet med nytt journalsystem, mangel i rapportering og rutiner og lite definerte ansvarsområder, utgjør dette faktorer som påvirker observasjonsevnen og oppfølgingen av nødvendige tiltak.

I tillegg er det høyt fravær av fagpersoner, som erstattes med ufaglærte vikarer. Når tjenesten mangler styringssystemer, og i så stor grad er avhengig av fagpersoner i tjenesten for å sikre at behovet for kliniske observasjoner utføres, så utgjør fraværet av denne kompetanse en risiko for forsvarligheten i tjenesten.

Avdelingsledelsen påpeker selv at manglende styringssystemer medfører risiko for at det oppstår svikt i oppfølgingen av pasienten, og vi finner at manglende plan for helse- og omsorgstjenesten løftes frem i utredningen utført av KS. Vi vurderer derfor at situasjonen er kjent for kommunens administrative og politiske ledelse.

Tilsynet avdekket at svikt i tjenestens praksis ikke er knyttet til enkeltstående hendelser eller helsepersonellets faglige oppfølging av pasientene. Selv om vi ser at det pågår et løpende endrings- og forbedringsarbeid i hjemmetjenesten, sees avvikene og hendelsene i sammenheng med øvrige dokumenter i tilsynet. Disse viser en pågående svikt knyttet til kommunens manglende styring og tilrettelegging av tjenesten for å sikre forsvarlige tjenester.

Samlet vurdering av tilsynet

Statsforvalteren finner at manglende systematikk i kartlegging, dokumentasjon og faglig oppfølging medfører at tjenesten i varierende grad fanger opp forverring i helsetilstanden hos hjemmeboende eldre. Når ansvarsforhold er uklare og rutiner ikke implementerte, samtidig som kommunen ikke har etablert planer eller styringssystem for å følge med på egen virksomhet, utgjør dette en pågående høy risiko for at forverring kan utvikle seg hos pasientene uten at forverringen blir identifisert.

5. Konklusjon

Statsforvalteren har konkludert med at Bø kommune ikke ivaretar ansvaret etter hol. § 3-1 tredje ledd, om plikten til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten.

Vi konkluderer med at kommunens praksis medfører brudd på hol. §§ 4-1 og 4-2 om kravene til forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet.

6. Vedtak om pålegg om retting

Med hjemmel i helsetilsynsloven § 8 første ledd, pålegger Statsforvalteren Bø kommune å rette brudd på hol. §§ 4-1 og 4-2 om kravene til forsvarlighet, pasientsikkerhet og kvalitet. Kommunen plikter å sikre at helse- og omsorgstjenesten driftes i tråd med kommunens ansvar etter hol. § 3-1 tredje ledd, om plikten til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten.

Frist for retting

Lovbruddet skal være rettet innen 01.03.27.

Krav til kommunens forbedringsarbeid

Kommunen skal gjennom arbeidet med å rette lovbruddet forbedre praksis og redusere risiko for svikt gjennom et mer systematisk og tilpasset styringssystem for hjemmetjenesten. Forbedringsarbeidet må omfatte aktiviteter for iverksetting og kontroll med at tiltakene har effekt, slik at kommunen fremover selv kan avdekke svikt og korrigere tjenesten.

Statsforvalteren forutsetter at kommunen i arbeidet med å planlegge forbedringsarbeidet, setter seg inn i tilsynsrapporten kapittel 4 og vurderingene der av årsaker til lovbruddet.

Lovbruddet er av et slikt omfang at Statsforvalteren ber kommunen utarbeide en plan for forbedringsarbeidet. Planen må omhandle tiltak både på systemnivå, virksomhetsnivå og tjenestenivå, med tydeliggjøring av ansvar og roller, som innebærer at kommunen selv kan føre kontroll med at iverksatte tiltak og prosesser medfører økt kvalitet i tjenestene for pasientene.

Frist for innsending av plan for forbedringsarbeidet settes til 09.10.26.

Kommunens tilbakemelding om at lovbruddet er rettet

For at tilsynet skal kunne avsluttes er det nødvendig at kommunen oversender dokumentasjon.

Kommunen må selv kontrollere at oppfølgingen av lovbruddet medfører forbedring i tjenesten slik at lovbruddet er rettet.

Innen fristen for å rette lovbruddet, må kommunen sende inn dokumentasjon på at lovbruddet er rettet. Dokumentasjonen skal vise resultatet av kommunens kontroll og en beskrivelse av hvordan kommunen skal følge med på at tjenesten fremover er i tråd med lovkrav.

Dokumentasjonen skal også omfatte beskrivelse av hvordan et forbedret styringssystem fører til forbedring av praksis i hjemmetjenesten, og hvordan praksis kan følges opp over tid.

Klagerett

Vedtaket kan påklages, jf. forvaltningsloven § 28.

Klagefristen er tre – 3 – uker fra mottak av vedtaket. En eventuell klage sendes til Statsforvalteren i Nordland. Klageinstans er Helse- og omsorgsdepartementet.

Statsforvalterens oppfølging av pålegget

Vi vil vurdere dokumentasjonen kommunen sender, og ta stilling til om tilsynet kan avsluttes.

Med hilsen

Beate Iren Johansen (e.f.)
underdirektør

Rigmor Thuv Tjønndal
seniorrådgiver

Dokumentet er elektronisk godkjent

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2025-2026 Ivaretakelse av grunnleggende behov hos eldre som bor hjemme

Søk etter tilsynsrapporter

Søk