Rapport fra tilsyn med Fauske kommune ved Indre Salten legevakt 2026

Statsforvalteren gjennomførte tilsyn med Fauske kommune og besøkte i den forbindelse Indre Salten legevakt fra 10.03.2026 til 12.03.2026. Vi undersøkte om kommunen sørger for at helsetjenester ved behov for øyeblikkelig hjelp blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at pasientene får trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som del av årets planlagte tilsyn initiert av Statsforvalteren.

Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet. Tilsynet er derfor avsluttet.

1. Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Vi har undersøkt om kommunen sørger for forsvarlig helsehjelp til befolkningen som kontakter legevakten.

Tilsynet har vært avgrenset til hvordan henvendelser til legevakten håndterer og prioriterer. Vi har sett på:

• Svartid på telefon
• Triagering av henvendelser
• Formidling av informasjon til lege på vakt
• System for timeavtale
• Tilrettelegging for utrykning
• Kompetanse og opplæring

Beskrivelse: flytskjemaet viser gangen fra «syk pasient/behov for legetilsyn» via «116/117» og «triage» til «informasjon til lege». herfra kan pasienten få «råd til pasient» eller gå videre til «tilsyn av lege». etter legetilsyn vises tre mulige utfall: «utrykning», «time på vakttid» og «elektiv time». til høyre i diagrammet vises «svartid», «kompetanse» og «tid til respons».

Tilsynet ble gjennomført som systemrevisjon. En systemrevisjon har som formål å undersøke om gode og trygge tjenester er resultatet av systematisk styring og ledelse, og kontinuerlig forbedringsarbeid. I dette tilsynet har vi gjennomgått relevante dokumenter fra kommunen, lydlogger fra samtaler med tilhørende pasientjournal, avviksmeldinger, befaring på legevakten, intervjuer og møter med ledelse og ansatte.

Nærmere informasjon om gjennomføringen av tilsynet er gitt i vedlegget til denne rapporten.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal helse- og omsorgstjeneste, etter helse- og omsorgstjenesteloven § 12-3 og helsetilsynsloven § 4.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

2.1. Krav til nødvendig helsehjelp

Kommunen skal sørge for nødvendig helsehjelp, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1. For å oppfylle ansvaret skal kommunen blant annet tilby legevakt, heldøgns medisinske akuttberedskap og medisinsk nødmeldetjeneste, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2. Krav til tjenesten er nærmere regulert i akuttmedisinforskriften.

Kommunen skal tilby legevaktordning og sørge for at minst en lege er tilgjengelig for legevakt hele døgnet. Legevaktordning omfatter legevaktsentral, ett fast/nasjonalt legevaktnummer og lege/leger i vaktberedskap. Legevaktsentralen skal ta imot og håndtere henvendelser og prioritere, sette i verk og følge opp henvendelser til lege, jf. akuttmedisinforskriften §§ 6 og 13.

2.2. Krav til forsvarlighet

Helse- og omsorgstjenestene skal være forsvarlige, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1. Det er kommunens ansvar å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestene er forsvarlige i innhold og omfang. For å oppfylle dette kravet må kommunen organisere og legge til rette slik at helsepersonell kan utøve sin virksomhet forsvarlig. Det innebærer blant annet å sørge for tilstrekkelig bemanning og sikre at helsepersonell har nødvendig kunnskap og ferdigheter, og gi de nødvendig opplæring.

Kravet til opplæring innebærer å sørge for at helsepersonell får nødvendig opplæring og trening i å utføre egne arbeidsoppgaver, øving og trening i samhandling og samarbeid mellom de andre leddene i den akuttmedisinske kjeden. Plikten til å legge til rette og se til at personell får nødvendig opplæring og trening i egne oppgaver og samhandling med andre akuttmedisinske tjenester og nødetater, følger av helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 og akuttmedisinforskriften § 4.

2.3. Håndtering og prioritering av henvendelser

Helsedirektoratet har utviklet en veileder for Legevakt og legevaktsentral. Ifølge veilederen bør legevakten ha et system for prioritering og triagering av pasienter, og det bør være tilgang på beslutningsstøtte og rådgivningsverktøy, både på telefon og ved oppmøte på legevakten.

Formålet med hastegradsvurdering og triagering er å skille mellom pasienter som trenger rask hjelp og de det ikke haster med. Det er helsepersonellet som er ansvarlig for å innhente nødvendig informasjon for å kunne gjøre vurderingen.

Etter akuttmedisinforskriften § 13 bokstav c fremgår det at legevaktssentralen skal veilede, gi råd og prioritere og registrere henvendelser om behov for øyeblikkelig hjelp. Det finnes ulike systemer for triagering og vurdering av pasienter. Noen er spesielt utviklet for telefonvurdering, mens andre brukes når pasienten er fysisk til stede. I veilederen står det blant annet om prioritering og triagering av pasienter ved legevakt og legevaktssentral:

«Bruk av beslutningsstøtteverktøy og god opplæring bidrar til at kvaliteten på tjenesten blir bedre og at vurdering, prioritering og tiltak blir mer ensartet. Det kan være en fordel å bruke samme beslutningsstøtteverktøy som de instansene man samarbeider med. Dette forebygger misforståelser i kommunikasjon med samarbeidspartnere.

Det finnes to norskutviklede verktøy til bruk ved prioritering og hastegradsvurdering for vurdering av telefonhenvendelser: Norsk indeks for medisinsk nødhjelp (NIMN) og Legevaktindeks (legevaktindeks.no). …

Legevaktindeks er utviklet spesielt for bruk i legevaktsentralen. Verktøyet støtter håndtering av den første kontakten med pasienten ved å strukturere samtalen via forslag til viktige spørsmål, råd om når pasienten bør tilses av lege, når det kan henvises til fastlege, og konkrete medisinske råd i tilfeller der pasienten ikke trenger legetilsyn. …

Pasienter som får avtale om å møte på legevakten, bør alltid gis en hastegrad uavhengig av hvor stor pasientpågangen til legevakten er. Dersom første vurdering er gjort over telefon og pasienten ikke mottar hjelp umiddelbart, bør pasienten triageres på nytt etter ankomst til legevaktlokalet. Det er viktig å ha et system for å revurdere hastegrad hos ventende pasienter. Legevakten bør ha rutiner for å øke bemanningene ved stor pasientpågang slik at ansatte kan gjennomføre og følge opp trigeringen.»

2.4. Kommunikasjon mellom legevaktssentral og legevakt

Hver virksomhet som yter helsehjelp har en plikt til å ha et pasientjournalsystem der helsepersonell kan dokumentere helsehjelpen, jf. pasientjournalloven § 8. Journalsystemet skal føres elektronisk, jf. pasientjournalforskriften § 12. Dersom det i enkelttilfeller ikke er mulig å registrere opplysningene elektronisk, kan de dokumenteres på annen måte inntil de kan registreres elektronisk.

I Helsedirektoratets nasjonale veileder om legevakt og legevaktssentral står det blant annet om dette:

«Legevakten kan inngå samarbeid om et felles journalsystem med andre virksomheter, som for eksempel samlokaliserte legekontor, sykehjem eller øyeblikkelig hjelp døgntilbud (ØHD). Det må fremgå tydelig hvilke plikter og ansvar legevakten har ved inngåelse av en felles journal med annen virksomhet. Systemet skal oppfylle de alminnelige kravene til blant annet taushetsplikt, tilgangskontroll og logg, jf. pasientjournalloven § 7.»

Helsepersonell på legevakt skal journalføre relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen i legevaktens journalsystem:

«Vurderinger, undersøkelser og behandlinger gjort av annet helsepersonell enn lege og resultater av prøver og triagering, skal også journalføres. Når legevakten yter helsehjelp eller bistår ambulansepersonell i helsehjelpen, vil det også være relevant å nedtegne dette i journalen. …

Det skal som hovedregel føres en samlet journal for den enkelte pasient selv om helsehjelp ytes av flere innen virksomheten. Dette gjelder også når legevaktsentralen er fysisk adskilt fra selve legevaktlokalet.

2.5. Kompetanse hos lege i front

Kompetansekrav for lege i vakt og krav til bakvakt i kommunal legevakt er nærmere regulert i forskrift av 17. februar 2018 nr. 192 om kompetansekrav for leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten (kompetansekravforskriften) §§ 3, 3a og 4, jf. akuttmedisinforskriften § 7.

En lege kan ha legevakt uten bakvakt dersom ett av følgende vilkår er oppfylt:

1. Lege oppfyller kompetansekravene i § 3 første og tredje ledd, dvs. har relevant spesialistgodkjenning, eller er under relevant spesialisering (del 2 eller 3), eller har godkjenning som allmennlege etter forskrift 19. desember 2005 nr. 1653 om veiledet tjeneste for å få adgang til å praktisere som allmennlege med rett til trygderefusjon.
2. Lege har oppnådd læringsmålene i spesialistutdanningens første del (LIS1) og har gjennomført kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering.
3. Lege har godkjent turnus etter forskrift av 15. juli 1998 nr. 732 forskrift om praktisk tjeneste (turnustjeneste) for å få autorisasjon som lege, og har gjennomført kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering.

Etter kompetanseforskriften § 4 er det gitt unntak fra spesialiseringskravet ved arbeidsforhold eller avtaleforhold av inntil seks måneder per kalenderår på kommunalt organisert legevakt, men dette fritar ikke krav om kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering. Kommunen skal rapportere om bruk av unntaksbestemmelsen til statsforvalteren innen 31.03. hvert år, til og med 2029.

Dersom lege ikke oppfyller kravene for å ha legevakt alene, plikter kommunen å etablere bakvakt som oppfyller kompetansekravene for å ha legevakt. Bakvakten må selv oppfylle kompetansekravene i § 3 første og tredje ledd. Den enkelte kommune må selv «vurdere om bakvakten ved behov skal kunne være tilgjengelig for til stede-veiledning av lege i vakt», jf. kompetanseforskriften § 3a tredje ledd.

Helsedirektoratet har i nasjonal veileder om legevakt, gitt følgende veiledning om kommunens plikt til å organisere bakvaktordninger, for lege som ikke oppfyller kompetansekravene for å ha legevakt alene:

«Det er flere måter å organisere bakvakt på. På legevakter med flere leger på vakt, må leder sørge for at minst en lege på hvert vaktskift har selvstendig vaktkompetanse og har avsatt tid til å veilede de andre. På legevakter med en lege på vakt, kan det organiseres felles bakvakt for flere legevaktdistrikter dersom dette vurderes hensiktsmessig og faglig forsvarlig.»

Når lege er alene på vakt, må kommunen etter dette gjøre en konkret vurdering av hvilken kompetanse og ressurser som må være tilgjengelige og ved behov sette i verk nødvendige tiltak, om nødvendig bakvakt som kan rykke ut, for at legevakttjenesten skal være forsvarlig, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1.

Kommunen må hele tiden organisere ordningen slik at bakvaktordningen er forsvarlig. I vurderingen om bakvakten må kunne rykke ut, vil et sentralt moment være erfaringen som legen i vakt har. Noen leger vil ha større behov for til stede-veiledning av bakvakt enn andre. Dette vil kommunen med den aktuelle legens veileder, eventuelt legevaktsjef eller kommuneoverlege, være nærmest til å vurdere.

Bakvakten regnes som en del av den akuttmedisinske beredskap og omfattes da av akuttmedisinforskriften § 17 med krav om tilgjengelighet i nødnett.

2.6. Tilrettelegging for rask respons og utrykning

Kommunen skal sørge for hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner i sitt område etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2. I akuttmedisinforskriften pålegges kommunen et ansvar som innebærer å sørge for at lege og/eller helsepersonell umiddelbart er i stand til å rykke ut når det er nødvendig for å yte forsvarlig/øyeblikkelig hjelp. I rundskrivet til akuttmedisinforskriften, I-2015-5 understrekes det i kommentarene til § 6 at «kommunen må sørge for en forsvarlig transportordning.» I tillegg skal kommunen i medhold av forskriften § 9 sørge for at legevakten er «organisert og utstyrt slik at helsepersonell i vakt kan rykke ut umiddelbart.»

Kommunen har ansvaret for at helsepersonell i legevaktordningen har tilgang på nødvendig utstyr for kommunikasjon, diagnostikk, behandling og overvåking i akutte situasjoner, journalsystem, transport ved ev. utrykning og egnede lokaler. Dette innebærer at kommunen må etablere en transportordning som gjør det mulig for kommunalt personell å rykke ut umiddelbart, når det etter disse opplysninger må antas at den hjelp kommunen kan gi er påtrengende nødvendig.

En slik transportordning må ivaretas gjennom hele døgnet.

Kommunens ansvar for å yte øyeblikkelig helse- og omsorgstjenester begrenses etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-5, i de tilfeller kommunen ikke er i stand til å yte den hjelpen pasienten eller brukeren har behov for, eller vet at nødvendig hjelp vil bli gitt av andre som etter forholdene er nærmere til å gi den i tide.

2.7. Nødnett

Ifølge akuttmedisinforskriften § 12 f skal lege i vakt og legevaktsentral ha kommunikasjonsberedskap og nødvendig kommunikasjonsutstyr knyttet til et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnett for helsepersonell i akuttmedisinsk beredskap i kommunen (nødnett). Bruken av nødnett i helsetjenesten er utdypet i Nasjonal veileder for nødnett i helsetjenesten, samt regionale/lokale prosedyrer mellom helseforetak og kommunene.

Leger som deltar i legevaktordningen og operatører på legevaktsentralen skal kunne kommunisere i nødnett, internt og på tvers av etablerte kommune- og regiongrenser, samt med andre nødetater, jf. akuttmedisinforskriften § 18.

Virksomheter som yter akuttmedisinske tjenester skal sikre at personellet som utfører tjenestene får nødvendig opplæring og trening i å utføre egne arbeidsoppgaver, og trening i samhandling og samarbeid mellom alle leddene i den akuttmedisinske kjeden, jf. akuttmedisinforskriften § 4.

2.8. Kommunens styringssystem

Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 tredje ledd og § 4-2 pålegger kommunen å drive systematisk arbeid for kvalitetsforbedring og pasienttrygghet. Dette systematiske arbeidet skal inngå som del av styringssystemet, jf. helsetilsynsloven § 5. Kravet til forsvarlig virksomhet omfatter flere forhold som faller sammen med kravet til ledelse og kvalitetsforbedring, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten, under dette systematisk arbeid for å ivareta pasienttryggheten.

Kommunens øverste leder, kommunedirektøren, eller den vedkommende har delegert ansvaret til, har også det overordnede ansvaret for styringssystemet. Det vil si hvordan aktiviteter i virksomheten er planlagt, gjennomført, evaluert og korrigert i samsvar med krav fastsatt i eller i samsvar med helse- og omsorgslovgivingen. Styringssystemet, jf. pliktene i forskriften §§ 6 til 9, skal være tilpasset størrelsen på virksomheten, egenarten, aktiviteter og risikoforhold og ha det omfanget som er nødvendig.

Basert på kravene ovenfor, må det kunne forventes av en forsvarlig legevaktordning:

• Ledelsen sørger for at fordeling av ansvar og myndighet er avklart og at personell i legevaktordningen (legevaktstasjon og legevaktsentral) har nødvendig faglig kompetanse.
• Ledelsen sørger for rutiner for vurdering, råd, veiledning, prioritering ved spørsmål om øyeblikkelig hjelp, mottak, diagnostikk og behandling av pasienter.
• Lege rykker ut ved behov.
• Ledelsen sørger for at helsepersonell på legevakt har tilgang til nødvendig utstyr for diagnostikk, behandling og overvåkning på legevakt og utrykning i akutte situasjoner.
• Ledelsen sørger for regelmessige øvelser/samtrening mellom personell i legevaktordningen og spesialisthelsetjenesten.
• Kommunen følger med på at rutiner fungerer og blir fulgt, og gjennomfører nødvendige korrigerende og forebyggende tiltak når det blir meldt om feil, mangler eller uønskede hendelser.
• Dersom kommunen ved sin egen oppfølging avdekker forhold som kan medføre svikt, blir forebyggende tiltak iverksatt.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

3.1. Organisering

Indre Salten legevakt tilbyr akutte allmennmedisinske tjenester til innbyggere i tre kommuner: Sørfold, Saltdal og Fauske, som er vertskommune. Det er i overkant av 16000 mennesker bosatt i regionen. I tillegg har Indre Salten legevakt funksjon som legevaktsentral for Steigen kommune med 2679 innbyggere. Fauske kommune har ansvar for drift av legevakten.

Organisasjonskartet i kommunen er som følger:

Kommunedirektøren er øverste leder for kommunens administrasjon. Kommunedirektøren har kommunalsjef for Helse og omsorg i sin stab. Indre Salten legevakt (ISVL) har egen avdelingsleder, som er organisert under Enhetsleder helse. Enhetsleder helse har kommunelege i sin stab, 30% av kommunelegestillingen er knyttet til fagutvikling ved legevakten.

ISLV har åpningstid når legekontorene har stengt. På ordinære ukedager kl. 08.00-15.00 ivaretas legevaktfunksjonen av fastlegekontorene i form av "blålysvakt" som fordeles mellom de tre legekontorene i Fauske kommune. Sørfold og Saltdal kommuner har ansvar for sine egne pasienter. Et helsepersonell besvarer 116117 anrop på dagtid.

Grunnbemanningen på legevakt består av en lege og en sykepleier. På helg og høytid er det to helsepersonell i tillegg til lege på dag og kveld. Det samme gjelder kveldstid på hverdager.

Det er en lege i beredskapsvakt alle dager frem til kl. 22.00 for å ivareta ev. samtidighetskonflikter og stort press på stedlig legevakt. I tillegg vil en lege være bakvakt (benevnt «trygghetsvakt») utenom dette, dersom legevaktlegen ikke oppfyller kompetansekravene etter kompetanseforskriften, jf. akuttmedisinforskriften § 7.

Alle prosedyrer for ISLV legges frem i Medisinskfaglig Råd før endelig godkjenning. I dette rådet sitter kommuneoverlegene og avdelingsleder. Kommuneoverlegene har ansvar for å drøfte prosedyrer i egen kommune ved behov. Mindre justeringer foretas uten at prosedyrene legges frem for kvalitetsutvalget på nytt.

Prosedyrer som får administrative eller økonomiske konsekvenser for deltakerkommunene, skal legges frem for drøfting i det Administrative Råd, ved de respektive kommunedirektørene.

Legevakten har 13 fast ansatte helsepersonell fordelt på stillingsprosenter fra 10 % til 90 %, inkludert leder i 100 % stilling hvorav 30 % er klinisk virksomhet.

Legene jobber i fastlegehjemler i hver av de tre samarbeidskommunene, til sammen 27 leger. Hver samarbeidskommune har ansvar for et gitt antall vakter beregnet ut ifra folketall. I tillegg betjenes et antall vakter av Lege i spesialisering ved de ulike kontorene.

Legevakten er bemannet ut ifra driftsdata og det er bemannet opp i perioder hvor det er behov for ekstra kapasitet. Legevakten er lokalisert i nytt bygg sammen med andre nødtjenester, herunder også ambulansestasjon. Lokalene blir i intervjuer beskrevet som oversiktlige, og tilrettelagt for god samhandling mellom lege og hjelpepersonell inkludert operatør ved legevaktsentral. Det er også lagt til rette for observasjon av venterom.

3.2. Svartid på telefon

I 2025 ble 84 % av henvendelsene besvart innen to minutter. Per 31.01.2026 ble 82,92 % av henvendelsene besvart innen to minutter.

Ledelsen har oversikt over svartider og variasjoner i henvendelser og svartider gjennom døgnet og ukedager. Det er ved en gjennomgang av svartidene ingen tydelige trender i avvik, som er tilfeldig fordelte.

Over 80 % av telefonhenvendelsene besvares normalt innen to minutter ved ISLV.

3.3. Vurdering av hastegrad

Indre Salten Legevakt mottar henvendelser per telefon (LifeX), ved oppmøte og via nødnettet. Sykepleierne har også egen mobiltelefon som kan brukes til å ringe ut. Pasientene blir triagerte ved hjelp av beslutningsstøtteverktøyet Legevaktindeks.

Pasientene skal triageres etter spørsmål fra oppslagskort til grønn, gul og rød. Gule pasienter skal tilses av lege så snart som mulig og får alltid tilbud om å komme til legevakten.

Pasienter som triageres rød, settes som hovedregel i konferanse med AMK. Grønne pasienter bør tilses hos fastlege eller legevakt, men det haster vanligvis ikke.

Støtteverktøyet skal ifølge legevaktens prosedyrer alltid være oppe på skjermen og samtlige skal benytte denne for å finne en triage. Pasientene skal fargekodes på timelisten.

Ved gjennomlytting av 30 telefonsamtaler var sentrale opplysninger for triage etterspurt i 23/30 telefonsamtaler. Hovedinntrykket fra gjennomlytting er at indeks brukes til vurderinger. I 12/30 journalnotater fra de samme samtalene, manglet likevel viktig informasjon for triage. 4 av de 12 journalnotatene var ikke ferdigstilte, årsaken til dette er ikke kjent for tilsynslaget.

I tillegg til de 30 samtalene hørte vi to samtaler som ikke var dokumenterte og som ikke førte til legetilsyn.

Hastegrad ved mottak av henvendelse var angitt for 21 av 30 pasienter, enten ved kode i legevaktindeks eller farge i timebok. I intervjuer ble det gjennomgående opplyst at pasienter triageres ved henvendelser, og at informasjonsutveksling gjennomføres både muntlig og skriftlig.

Det hender at farge ikke går frem av timeboken, men lege er alltid gjort kjent med prioriteringen muntlig.

Lydlogg har på grunn av vanskelig tilgjengelighet ikke vært brukt i virksomhetens kvalitetsforbedrende arbeid, men under tilsynet var det en pågående endring til nytt system hvor disse kunne innhentes og gjennomgås. I intervjuer oppgav ledelsen at det planlegges for systematisk bruk av loggene videre. Journal gjennomgås sporadisk av ledelsen ved stikkprøver.

Når pasientene ankommer legevakten gjøres en klinisk vurdering av sykepleier. Dersom pasienten fremstår klinisk påvirket tas vitale mål. Både leger og sykepleiere oppgir at de forholder seg aktivt til venterommet og har god oversikt. Ventetid er generelt kort etter ankomst.

Formell retriagering er under planlegging, samtidig ble det i intervjuer opplyst at det på en typisk vakt oftest ikke er behov for dette på grunn av et lavt antall samtidighetskonflikter.

3.4. Formidling av informasjon fra legevaktsentral til lege

Når en samtale er mottatt settes pasienten opp til time i timeboken, samtalen dokumenteres også i journal som er tilgjengelig for lege. I intervjuer ble det oppgitt at på grunn av legevaktens utforming jobber alt helsepersonellet tett sammen, slik at legen også er fortløpende muntlig orientert om pasienthenvendelser.

Pasienter som kun mottar råd fra sykepleier settes likevel opp i timeboken, slik at legen kan gjennomgå alle henvendelser. I intervjuer ble det oppgitt noe ulik praksis for om legene systematisk gjennomgår råd som er gitt. Dette blir gjort av noen, men ikke alle.

Generelt beskrev de ansatte lav terskel for å konferere med lege ved usikkerhet om henvendelser, og at de aller fleste henvendelser derfor er diskutert i fellesskap med mindre problemstillingen er «åpenbar».

Lege i Steigen ringes umiddelbart ved gule og røde pasienter. Grønne pasienter kan samles opp etter avtale med legen. I intervjuer ble det opplyst at triagering skal oppgis i denne telefonsamtalen. Dette lot seg ikke undersøke ved gjennomgang av lydlogg på grunn av et lavt antall henvendelser.

Journalnotatet fra legevaktssentralen oversendes digitalt til Steigen legevakt som «PLO-melding».

3.4. Tid til tilsyn av lege

Det er i tilsynet ikke mulig å fastslå tid fra henvendelse til pasienten tilses av lege. Det er heller ingen oversikt for tidspunkt ankomst legevakten. Hovedårsaken til dette er at helsepersonell har en egen flyt for dokumentasjon av samtaler og undersøkelser, der notatene kan opprettes i sanntid, men også noe tid etter at et tilsyn eller en samtale har vært gjennomført.

I intervjuer opplyses at ventetid i hovedsak utgjøres av transport, og at pasientene oftest tilses når de ankommer. Time i timeboken settes opp etter forventet ankomst til kontoret. Ansatte opplever at pasienter tilses raskt og at det sjelden er behov for triagering på venterommet. Tid til legehjelp oppfattes ut ifra intervjuene ikke som en relevant risikofaktor ved legevakten.

3.5. Tilrettelegging for utrykning

Vakthavende lege, sykepleier og lege i beredskap er tilgjengelig på nødnett. Ved «røde» henvendelser brukes samtalegrupper. Alt personell gjennomgår opplæring i bruk av nødnett.

I store deler av vakttiden er det et vaktsjikt med lege i beredskap som kan avlaste vakthavende ved behov for utrykning av lengre varighet eller andre samtidighetskonflikter.

Legevakten har legebil og utstyr for utrykning.

Logistikken ved utrykning er preget av at ambulanse er samlokalisert med legevakten, og ved behov for lege under akutte oppdrag følger lege ofte med ambulanse i stedet for å kjøre egen bil. Legebilen kan brukes ved behov for tilsyn på sykehjem og lignende.

Det oppgis samtidig en noe høyere terskel for å rykke ut til utkanter av distriktet.

3.6. Kompetanse og opplæring

Det er utarbeidet en egen sjekkliste for nyansatte ved legevakten, og denne gjennomgås sammen med annen fast ansatt ved oppstart. Det er lagt opp til at den nyansatte går «på topp» i minste fall to vakter, og deretter etter behov. Ledelsen følger med på at alt hjelpepersonell har gjennomført obligatoriske kurs, og alle får opplæring i bruk av nødnett. Det er nylig utdannet instruktører i AHLR, og det planlegges regelmessig gjennomgang med ansatte.

Det gjøres en individuell vurdering av vaktkompetanse for lege i legevakt. Ledelsen sammen med kommuneoverlege på Fauske og i Saltdal, har et særlig ansvar for å sikre forsvarlig vaktkompetanse i vaktplanen, men individuelle vurderinger gjøres også av den enkeltes veileder.

I intervjuer blir det oppgitt at vaktplan på Excel er uoversiktlig og det kan være utfordrende å følge med på at riktig vaktkompetanse er på plass.

Det er ifølge intervjuer også noe uklarhet om hva som ligger i ansvaret til trygghetsvakt (ordinær bakvakt), og hvordan disse vaktene er fordelt.

Samtrening i den akuttmedisinske kjeden har vært avholdt minst årlig, men har ikke vært satt i system, og ikke involvert alle aktører. En mer strukturert treningsplan er under utarbeidelse.

Det er innkjøpt utstyr til «lavterskel trening» i arbeidstid, blant annet dukker til trening av AHLR.

Ettersom ambulansetjenesten er lokalisert samme sted hender det at ansatte på jobb tar initiativ til samtrening dersom det er tid.

3.7. Generelle forhold

Fauske kommune har utarbeidet risiko og sårbarhetsanalyser for legevakten som oppdateres kontinuerlig. Leder sender ut nyhetsbrev med sentrale data fra legevakten om lag seks ganger årlig. Det er regelmessige møter i lederlinjen med gjennomgang av drifts- og kvalitetsdata. Hvilke data som presenteres er ikke satt i system. I tillegg innhentes informasjon om driften gjennom regelmessige brukerundersøkelser.

Ansatte ved legevaktssentralen bruker avvikssystemet aktivt, og avvikene gjennomgås som et fast punkt i personalmøter hver sjette uke.

Legene bruker ikke det skriftlige avvikssystemet, og oppgir i intervjuer en åpen kultur med kort vei til leder og kolleger ved avvik. Legene i Fauske kommune har ukentlige møter hvor saker tilknyttet legevakt kan tas opp. Det er ingen faste møtepunkter for leger i vakt på tvers av kommuner, eller med hjelpepersonell og ledelse samlet.

Driften tas opp i medisinskfaglig råd med kommuneoverleger og leder fire ganger i året.

Det oppgis i intervjuer at det er et tett samarbeid mellom de ansatte ved legevakten, leger i vakt, kommuneoverlege og den umiddelbare ledelsen. De ansatte er opptatt av kvalitet i arbeidet, og ansvaret for ulike kvalitetsområder er fordelt på fast ansatt personell som har rom for å foreslå og igangsette egne forbedringsarbeid.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Svartid på telefon er normalt innenfor to minutter for over 80 % av samtalene.

Ansatte triagerer henvendelser og informasjonen formidles fortløpende til lege i vakt muntlig og skriftlig. Tilsynslaget fant avvik ved gjennomgang av lydlogg og journal, men avvikene fremsto som tilfeldige og i intervjuer ble det gjennomgående opplyst at alle henvendelser blir prioriterte og formidlet til lege i vakt.

Pasientene tilses fortløpende og det er sjelden samtidskonflikter og/eller behov for retriagering på venterom. Personale på vakt har oppgitt god oversikt og samarbeid om venterommet.

Tid til legetilsyn kan ikke måles ut ifra legevaktens data, men dette oppfattes ikke som en risikofaktor ut ifra intervjuer.

Det er tilrettelagt for utrykning ved egen legebil og oppdatert utstyr. Beredskapsvakt (oppgitt som bakvakt i kommunens prosedyrer) er tilgjengelig på de mest pressede tidene i døgnet og kan bistå slik at samtidighetskonflikter unngås.

Personell får den nødvendige opplæringen, og det er gjennomført både kurs og trening i større eller mindre skala. Det gjøres individuelle vurderinger av kompetanse for lege i vakt.

Tilsynslaget bemerker at det foreligger mye drifts- og kvalitetsdata, men vi oppfatter det som en svakhet at bruken og gjennomgangen av data ikke er satt i system. Avviksbehandlingen for hendelser er i stor grad muntlig, og dette kan gjøre det utfordrende å avdekke systematiske feil. Det rapporteres ikke fast på identifiserte kvalitetsindikatorer i lederlinjen.

Oversikten over vaktlagene i Excel-ark fremstår uoversiktlig og medfører risiko for at vaktlag kan mangle nødvendig kompetanse, for eksempel ved at man ikke fanger opp at lege bør ha bakvakt («trygghetsvakt») eller ved at «trygghetsvakten» ikke har mulighet for å rykke ut til lege som har behov for dette.

Samtrening utføres, men det er ingen oversikt over hvem som er gitt anledning til å delta, og slike treninger er ikke satt inn i et årshjul som gir anledning til å sikre dette.

Vi vil derfor anbefale Fauske kommune å etablere et system for oversikt over vaktplan som gir ledelse og leger i vakt anledning til å følge med på egne vakter, og når mindre erfarne leger er i front. Vi oppfordrer også kommunen til å sette samtrening inn i en strukturert årsplan, og følge med på sentrale kvalitetsdata for driften regelmessig. Herunder bør også kommunen se på hvordan tidsbruk fra henvendelse til legetilsyn registreres, slik at en sikrer at triagering og prioritering fungerer etter hensikten.

Ut ifra en samlet vurdering har vi likevel ikke funnet grunn til å anta større avvik i pasientdriften ved legevakten, eller at driften ikke er forsvarlig. Ledelse og ansatte jobber med å forbedre kvaliteten, og det letes aktivt etter forbedringsområder og -tiltak. Tiltak som er iverksatt følges opp og nøkkelpersoner følger med på at driften er forsvarlig.

5. Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet. Tilsynet er derfor avsluttet.

Endelig rapport oversendes Statens helsetilsyn for publisering på www.helsetilsynet.no.

Med hilsen

Morten Juul Sundnes (e.f.)
fylkeslege

Gro Aandahl-Sørgård
ass. fylkeslege

Dokumentet er elektronisk godkjent

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

Varsel om tilsynet ble sendt 22.01.2026.

Tilsynsbesøket ble gjennomført ved Indre Salten legevakt, og innledet med et kort informasjonsmøte 10.03.2026. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 12.03.2026.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

• Journal med tilhørende lydlogg fra legevaktssentralen for 30 pasienter.
• Organisasjonskart for Fauske kommune
• Funksjonsbeskrivelse for avdelingsleder ved Indre Salten legevakt
• Stillingsbeskrivelse legevaktsoverlege ved Indre Salten legevakt
• Aktivitetsmålinger ved Indre Salten legevakt
• Oversikt over anrop og svartid ved legevaktssentral
• Prosedyre ved utrykning av lege ved Indre Salten legevakt
• Oversikt over utstyr som er tilgjengelig for lege ved utrykning
• Legeplan i Fauske kommune
• Oversikt over fast ansatte ved Indre Salten legevakt
• Informasjon om hvordan henvendelser mottas og triageres, inkludert bruk av støtteverktøy
• Virksomhetsplan ved Indre Salten legevakt
• Opplæringshefte for Indre Salten legevakt
• Informasjon om opplæring og godkjenning av vaktlege ved Indre Salten legevakt
• Vaktplan for første halvår 2026
• Bemanningsplan for Indre Salten legevakt første halvår 2026
• Nødnettsprosedyre for Indre Salten legevakt
• Oversikt over alle skriftlige rutiner ved Indre Salten legevakt
• De tre seneste risiko og sårbarhetsanalyser utarbeidet ved Indre Salten legevakt
• Samarbeidsavtale med Bodø kommune
• Fem avviksmeldinger

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

• ass. fylkeslege, Gro Aandahl-Sørgård, Statsforvalteren i Nordland, revisjonsleder
• ass. fylkeslege, Katrine Rostrup Nakstad, Statsforvalteren i Nordland, fagrevisor
• seniorrådgiver, Steffen M. Bredesen, Statsforvalteren i Nordland, revisor
• seniorrådgiver, Marita Slåttkjær Pedersen, Statsforvalteren i Nordland, revisor