Rapport fra tilsyn med legevakten ved Vågan kommune 2026

Statsforvalteren i Nordland gjennomførte tilsyn med Vågan kommune og besøkte i den forbindelse Vågan legevakt fra 16.06.2026 til 18.06.2026. Vi undersøkte om Vågan kommune sørger for at helsetjenester ved behov for øyeblikkelig hjelp blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at pasientene får trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som del av årets planlagte tilsyn initiert av Statsforvalteren.

Statsforvalterens konklusjon:

Vågan kommune har ikke lagt til rette for og fulgt med på at helse- og omsorgstjenester som tilbys ved legevakten er forsvarlige.

Legevakten er ikke organisert på bakgrunn av drifts- og kvalitetsdata, og kommunen har ikke definerte styringsindikatorer som det følges med på og styres etter.

Vågan legevaktssentral besvarer normalt ikke alle henvendelser innen to minutter.

Dette gir risiko for at befolkningen i kommunen ikke får helsehjelp til riktig tid.

Dette er lovbrudd på:

Helse- og omsorgstjenesteloven §§ 4-1 og 3-1 tredje ledd, helsetilsynsloven § 5 og forskrift om helse- og omsorgstjenesten §§ 6-9.

Statsforvalteren ber Vågan kommune om å:

• Identifisere og implementere tiltak som medfører at svartiden normalt er under 2 minutter for minst 80 % av henvendelsene til legevakten. Kommunen må også utarbeide en plan for hvordan de vil følge med på at ventetiden er innenfor kravet.
• Identifisere driftsdata og styringsindikatorer som kan legges til grunn for dimensjonering og planlegging av legevaktdriften
• Utarbeide en ROS-analyse på bakgrunn av driftsdata, og legge en plan for hvordan kommunen vil følge med på at legevakten er riktig dimensjonert

Vi ber Vågan kommune om å ferdigstille en redegjørelse til Statsforvalteren om hvordan de ovenstående punktene er fulgt opp, med frist 01.11.2026.

1. Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Vi har undersøkt om kommunen sørger for forsvarlig helsehjelp til befolkningen som kontakter legevakten.

Tilsynet har vært avgrenset til hvordan henvendelser til legevakten håndteres og prioriteres. Vi har sett på:

• Svartid på telefon
• Triagering av henvendelser
• Formidling av informasjon til lege på vakt
• System for timeavtale
• Tilrettelegging for utrykning
• Kompetanse og opplæring

Utfyllende beskrivelse av figuren (utarbeidet av Helsetilsynet):

En syk pasient med behov for legetilsyn ringer legevakten på 116 117. Henvendelsen blir triagert, og informasjon formidles til lege. På grunnlag av vurderingen kan pasienten få råd, eller det kan besluttes at pasienten skal ha tilsyn av lege. Legetilsynet kan gjennomføres som utrykning, time på vakt eller elektiv time. Figuren fremhever svartid, kompetanse og tid til respons som sentrale forhold gjennom pasientforløpet.

Tilsynet ble gjennomført som systemrevisjon. En systemrevisjon har som formål å undersøke om gode og trygge tjenester er resultatet av systematisk styring og ledelse, og kontinuerlig forbedringsarbeid. I dette tilsynet har vi gjennomgått relevante dokumenter fra kommunen, lydlogger fra samtaler med tilhørende pasientjournal, avviksmeldinger, befaring på legevakten, intervjuer og møter med ledelse og ansatte.

Nærmere informasjon om gjennomføringen av tilsynet er gitt i vedlegget til denne rapporten.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal helse- og omsorgstjeneste, etter helse- og omsorgstjenesteloven § 12-3 og helsetilsynsloven § 4.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

2.1. Krav til nødvendig helsehjelp

Kommunen skal sørge for nødvendig helsehjelp, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1. For å oppfylle ansvaret skal kommunen blant annet tilby legevakt, heldøgns medisinske akuttberedskap og medisinsk nødmeldetjeneste, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2. Krav til tjenesten er nærmere regulert i akuttmedisinforskriften.

Kommunen skal tilby legevaktordning og sørge for at minst en lege er tilgjengelig for legevakt hele døgnet. Legevaktordning omfatter legevaktsentral, ett fast/nasjonalt legevaktnummer og lege/leger i vaktberedskap. Legevaktsentralen skal ta imot og håndtere henvendelser og prioritere, sette i verk og følge opp henvendelser til lege, jf. akuttmedisinforskriften §§ 6 og 13.

2.2. Krav til forsvarlighet

Helse- og omsorgstjenestene skal være forsvarlige, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1. Det er kommunens ansvar å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten, slik at tjenestene er forsvarlige i innhold og omfang. For å oppfylle dette kravet må kommunen organisere og legge til rette slik at helsepersonell kan utøve sin virksomhet forsvarlig. Det innebærer blant annet å sørge for tilstrekkelig bemanning og sikre at helsepersonell har nødvendig kunnskap og ferdigheter, og gi de nødvendig opplæring.

Kravet til opplæring innebærer å sørge for at helsepersonell får nødvendig opplæring og trening i å utføre egne arbeidsoppgaver, øving og trening i samhandling og samarbeid mellom de andre leddene i den akuttmedisinske kjeden. Plikten til å legge til rette og se til at personell får nødvendig opplæring og trening i egne oppgaver og samhandling med andre akuttmedisinske tjenester og nødetater, følger av helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1 og akuttmedisinforskriften § 4.

2.3. Håndtering og prioritering av henvendelser

Helsedirektoratet har utviklet en veileder for Legevakt og legevaktsentral. Ifølge veilederen bør legevakten ha et system for prioritering og triagering av pasienter, og det bør være tilgang på beslutningsstøtte og rådgivningsverktøy, både på telefon og ved oppmøte på legevakten.

Formålet med hastegradsvurdering og triagering er å skille mellom pasienter som trenger rask hjelp og de det ikke haster med. Det er helsepersonellet som er ansvarlig for å innhente nødvendig informasjon for å kunne gjøre vurderingen.

Etter akuttmedisinforskriften § 13 bokstav c fremgår det at legevaktssentralen skal veilede, gi råd og prioritere og registrere henvendelser om behov for øyeblikkelig hjelp. Det finnes ulike systemer for triagering og vurdering av pasienter. Noen er spesielt utviklet for telefonvurdering, mens andre brukes når pasienten er fysisk til stede. I veilederen står det blant annet om prioritering og triagering av pasienter ved legevakt og legevaktssentral:

«Bruk av beslutningsstøtteverktøy og god opplæring bidrar til at kvaliteten på tjenesten blir bedre og at vurdering, prioritering og tiltak blir mer ensartet. Det kan være en fordel å bruke samme beslutningsstøtteverktøy som de instansene man samarbeider med. Dette forebygger misforståelser i kommunikasjon med samarbeidspartnere.

Det finnes to norskutviklede verktøy til bruk ved prioritering og hastegradsvurdering for vurdering av telefonhenvendelser: Norsk indeks for medisinsk nødhjelp (NIMN) og Legevaktindeks (legevaktindeks.no)

Legevaktindeks er utviklet spesielt for bruk i legevaktsentralen. Verktøyet støtter håndtering av den første kontakten med pasienten ved å strukturere samtalen via forslag til viktige spørsmål, råd om når pasienten bør tilses av lege, når det kan henvises til fastlege, og konkrete medisinske råd i tilfeller der pasienten ikke trenger legetilsyn. …

Pasienter som får avtale om å møte på legevakten, bør alltid gis en hastegrad uavhengig av hvor stor pasientpågangen til legevakten er. Dersom første vurdering er gjort over telefon og pasienten ikke mottar hjelp umiddelbart, bør pasienten triageres på nytt etter ankomst til legevaktlokalet. Det er viktig å ha et system for å revurdere hastegrad hos ventende pasienter. Legevakten bør ha rutiner for å øke bemanningene ved stor pasientpågang slik at ansatte kan gjennomføre og følge opp trigeringen.»

2.4. Kommunikasjon mellom legevaktssentral og legevakt

Hver virksomhet som yter helsehjelp har en plikt til å ha et pasientjournalsystem der helsepersonell kan dokumentere helsehjelpen, jf. pasientjournalloven § 8. Journalsystemet skal føres elektronisk, jf. pasientjournalforskriften § 12. Dersom det i enkelttilfeller ikke er mulig å registrere opplysningene elektronisk, kan de dokumenteres på annen måte inntil de kan registreres elektronisk.

I Helsedirektoratets nasjonale veileder om legevakt og legevaktssentral står det blant annet om dette:

«Legevakten kan inngå samarbeid om et felles journalsystem med andre virksomheter, som for eksempel samlokaliserte legekontor, sykehjem eller øyeblikkelig hjelp døgntilbud (ØHD). Det må fremgå tydelig hvilke plikter og ansvar legevakten har ved inngåelse av en felles journal med annen virksomhet. Systemet skal oppfylle de alminnelige kravene til blant annet taushetsplikt, tilgangskontroll og logg, jf. pasientjournalloven § 7.

Legevaktslege skal dokumentere helsehjelpen i legevaktens pasientjournalsystem, og leder ved legevakten skal organisere virksomheten slik at legene har tilgang til legevaktens pasientjournalsystem når de er på vakt. Legevaktslege skal ikke dokumentere helsehjelpen i EPJ-systemet i egen fastlegevirksomhet, men i legevaktens pasientjournalsystem.»

Helsepersonell på legevakt skal journalføre relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen i legevaktens journalsystem:

«Vurderinger, undersøkelser og behandlinger gjort av annet helsepersonell enn lege og resultater av prøver og triagering, skal også journalføres. Når legevakten yter helsehjelp eller bistår ambulansepersonell i helsehjelpen, vil det også være relevant å nedtegne dette i journalen. …

Det skal som hovedregel føres en samlet journal for den enkelte pasient selv om helsehjelp ytes av flere innen virksomheten. Dette gjelder også når legevaktsentralen er fysisk adskilt fra selve legevaktlokalet.

2.5. Kompetanse hos lege i front

Kompetansekrav for lege i vakt og krav til bakvakt i kommunal legevakt er nærmere regulert i forskrift av 17. februar 2018 nr. 192 om kompetansekrav for leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten (kompetansekravforskriften) §§ 3, 3a og 4, jf. akuttmedisinforskriften § 7.

En lege kan ha legevakt uten bakvakt dersom ett av følgende vilkår er oppfylt:

1. Lege oppfyller kompetansekravene i § 3 første og tredje ledd, dvs. har relevant spesialistgodkjenning, eller er under relevant spesialisering (del 2 eller 3), eller har godkjenning som allmennlege etter forskrift 19. desember 2005 nr. 1653 om veiledet tjeneste for å få adgang til å praktisere som allmennlege med rett til trygderefusjon.
2. Lege har oppnådd læringsmålene i spesialistutdanningens første del (LIS1) og har gjennomført kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering.
3. Lege har godkjent turnus etter forskrift av 15. juli 1998 nr. 732 forskrift om praktisk tjeneste (turnustjeneste) for å få autorisasjon som lege, og har gjennomført kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering.

Etter kompetanseforskriften § 4 er det gitt unntak fra spesialiseringskravet ved arbeidsforhold eller avtaleforhold av inntil seks måneder per kalenderår på kommunalt organisert legevakt, men dette fritar ikke krav om kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering. Kommunen skal rapportere om bruk av unntaksbestemmelsen til statsforvalteren innen 31.03. hvert år, til og med 2029.

Dersom lege ikke oppfyller kravene for å ha legevakt alene, plikter kommunen å etablere bakvakt som oppfyller kompetansekravene for å ha legevakt. Bakvakten må selv oppfylle kompetansekravene i § 3 første og tredje ledd. Den enkelte kommune må selv «vurdere om bakvakten ved behov skal kunne være tilgjengelig for til stede-veiledning av lege i vakt», jf. kompetanseforskriften § 3a tredje ledd.

Helsedirektoratet har i nasjonal veileder om legevakt, gitt følgende veiledning om kommunens plikt til å organisere bakvaktordninger, for lege som ikke oppfyller kompetansekravene for å ha legevakt alene:

«Det er flere måter å organisere bakvakt på. På legevakter med flere leger på vakt, må leder sørge for at minst en lege på hvert vaktskift har selvstendig vaktkompetanse og har avsatt tid til å veilede de andre. På legevakter med en lege på vakt, kan det organiseres felles bakvakt for flere legevaktdistrikter dersom dette vurderes hensiktsmessig og faglig forsvarlig.»

Når lege er alene på vakt, må kommunen foreta en konkret vurdering av hvilken kompetanse og hvilke ressurser som må være tilgjengelige. Kommunen må ved behov iverksette nødvendige tiltak, herunder etablere bakvakt som kan rykke ut, for å sikre at legevakttjenesten er forsvarlig, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1.

Kommunen må hele tiden organisere ordningen slik at bakvaktordningen er forsvarlig. I vurderingen om bakvakten må kunne rykke ut, vil et sentralt moment være erfaringen som legen i vakt har. Noen leger vil ha større behov for til stede-veiledning av bakvakt enn andre. Dette vil kommunen med den aktuelle legens veileder, eventuelt legevaktsjef eller kommuneoverlege, være nærmest til å vurdere.

Bakvakten regnes som en del av den akuttmedisinske beredskap og omfattes da av akuttmedisinforskriften § 17 med krav om tilgjengelighet i nødnett.

2.6. Tilrettelegging for rask respons og utrykning

Kommunen skal sørge for hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner i sitt område etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2. I akuttmedisinforskriften pålegges kommunen et ansvar som innebærer å sørge for at lege og/eller helsepersonell umiddelbart er i stand til å rykke ut når det er nødvendig for å yte forsvarlig/øyeblikkelig hjelp. I rundskrivet til akuttmedisinforskriften, I-2015-5 understrekes det i kommentarene til § 6 at «kommunen må sørge for en forsvarlig transportordning.» I tillegg skal kommunen i medhold av forskriften § 9 sørge for at legevakten er «organisert og utstyrt slik at helsepersonell i vakt kan rykke ut umiddelbart.»

Kommunen har ansvaret for at helsepersonell i legevaktordningen har tilgang på nødvendig utstyr for kommunikasjon, diagnostikk, behandling og overvåking i akutte situasjoner, journalsystem, transport ved ev. utrykning og egnede lokaler. Dette innebærer at kommunen må etablere en transportordning som gjør det mulig for kommunalt personell å rykke ut umiddelbart, når det etter disse opplysninger må antas at den hjelp kommunen kan gi er påtrengende nødvendig.

En slik transportordning må ivaretas gjennom hele døgnet.

Kommunens ansvar for å yte øyeblikkelig helse- og omsorgstjenester begrenses etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-5, i de tilfeller kommunen ikke er i stand til å yte den hjelpen pasienten eller brukeren har behov for, eller vet at nødvendig hjelp vil bli gitt av andre som etter forholdene er nærmere til å gi den i tide.

2.7. Nødnett

Ifølge akuttmedisinforskriften § 12 f skal lege i vakt og legevaktsentral ha kommunikasjonsberedskap og nødvendig kommunikasjonsutstyr knyttet til et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnett for helsepersonell i akuttmedisinsk beredskap i kommunen (nødnett). Bruken av nødnett i helsetjenesten er utdypet i Nasjonal veileder for nødnett i helsetjenesten, samt regionale/lokale prosedyrer mellom helseforetak og kommunene.

Leger som deltar i legevaktordningen og operatører på legevaktsentralen skal kunne kommunisere i nødnett, internt og på tvers av etablerte kommune- og regiongrenser, samt med andre nødetater, jf. akuttmedisinforskriften § 18.

Virksomheter som yter akuttmedisinske tjenester skal sikre at personellet som utfører tjenestene får nødvendig opplæring og trening i å utføre egne arbeidsoppgaver, og trening i samhandling og samarbeid mellom alle leddene i den akuttmedisinske kjeden, jf. akuttmedisinforskriften § 4.

2.8. Kommunens styringssystem

Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1 tredje ledd og § 4-2 pålegger kommunen å drive systematisk arbeid for kvalitetsforbedring og pasienttrygghet. Dette systematiske arbeidet skal inngå som del av styringssystemet, jf. helsetilsynsloven § 5. Kravet til forsvarlig virksomhet omfatter flere forhold som faller sammen med kravet til ledelse og kvalitetsforbedring, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten, under dette systematisk arbeid for å ivareta pasienttryggheten.

Kommunens øverste leder, kommunedirektøren, eller den vedkommende har delegert ansvaret til, har også det overordnede ansvaret for styringssystemet. Det vil si hvordan aktiviteter i virksomheten er planlagt, gjennomført, evaluert og korrigert i samsvar med krav fastsatt i eller i samsvar med helse- og omsorgslovgivingen. Styringssystemet, jf. pliktene i forskriften §§ 6 til 9, skal være tilpasset størrelsen på virksomheten, egenarten, aktiviteter og risikoforhold og ha det omfanget som er nødvendig.

Basert på kravene ovenfor, må det kunne forventes av en forsvarlig legevaktordning:

• Ledelsen sørger for at fordeling av ansvar og myndighet er avklart og at personell i legevaktordningen (legevaktstasjon og legevaktsentral) har nødvendig faglig kompetanse.
• Ledelsen sørger for rutiner for vurdering, råd, veiledning, prioritering ved spørsmål om øyeblikkelig hjelp, mottak, diagnostikk og behandling av pasienter.
• Lege rykker ut ved behov.
• Ledelsen sørger for at helsepersonell på legevakt har tilgang til nødvendig utstyr for diagnostikk, behandling og overvåkning på legevakt og utrykning i akutte situasjoner.
• Ledelsen sørger for regelmessige øvelser/samtrening mellom personell i legevaktordningen og spesialisthelsetjenesten.
• Kommunen følger med på at rutiner fungerer og blir fulgt, og gjennomfører nødvendige korrigerende og forebyggende tiltak når det blir meldt om feil, mangler eller uønskede hendelser.
• Dersom kommunen ved sin egen oppfølging avdekker forhold som kan medføre svikt, blir forebyggende tiltak iverksatt.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

3.1. Organisering

Vågan kommune drifter egen legevaktsentral og legevakt til 9931 innbyggere. Kommunen har 13 fastlegehjemler fordelt på to legekontor, Svolvær legesenter og Legetorget. I 2025 sto 9388 pasienter på fastlegeliste, per nå er det ingen tilgjengelige plasser på noen av listene. I tillegg mottar kommunen et stort antall turister som bruker kommunens legevakttjenester. I 2024 registrerte SSB totalt 441 299 kommersielle gjestedøgn i Vågan kommune, i tillegg til overnattinger hos private aktører. Antallet har vært økende de siste årene.

Organisasjonskartet i kommunen er som følger:

Se klikkbart organisasjonskart for Vågan kommune

Legevakten har egen avdelingsleder som er organisert under leder på Vågan lokalmedisinske senter (enhetsleder). Det er i tillegg en delstilling som medisinskfaglig rådgivende overlege i 20 % tilknyttet legevakten. Medisinskfaglig rådgiver er ikke i lederlinjen, og er organisert under enhetsleder.

Kommuneoverlege sitter i fagstab hos kommunalsjef helse og mestring. Per tiden er det samme person som ivaretar begge disse funksjonene.

Legevakten er samlokalisert med Svolvær legesenter. På dagtid er legevaktsentralen åpen, men de to legekontorene gir akutte tjenester til egne lister, og fordeler gjestepasienter mellom seg etter fødselsdato. Svolvær legesenter bruker legevaktens lokaler og hjelpepersonell til dette, og legevakten er bemannet opp de dagene Svolvær legesenter har ansvar for nødnettradio.

Nødnettradio betjenes av «blålysvakt» som er Legetorget legesenter mandag og tirsdag, og Svolvær legesenter onsdag til fredag.

På grunn av manglende ledig kapasitet hos fastlegene håndterer Svolvær legesenter både øyeblikkelig-hjelp-timer, akutte tjenester til gjestepasienter og delvis elektive tjenester for pasienter tilhørende legesenteret hos lege i legevaktens lokaler. Denne funksjonen rullerer blant legene ved Svolvær legesenter.

Legevakter for øvrig er fordelt på kommunens fastleger, i hele døgnvakter etter ordinær arbeidstid. Vaktene er definert som «hjemmevakter» med aktiv tid etter behov.

Legevakten er betjent med minst ett hjelpepersonell hele døgnet.

Det er syv fast ansatte sykepleiere ved legevakten, i stillingsprosenter mellom 60-75 %. I tillegg jobber avdelingsleder i 40 % klinisk stilling på legevakten.

Det er ikke brukt aktuelle drifts- og aktivitetsdata i planlegging eller evaluering av legevakten. Ut ifra erfaring er det tidvis satt opp en «mellomvakt» sykepleier ved antatt økt aktivitet som større arrangementer i kommunen.

Legevaktens lokaler ble etablert etter omlegging av driften i 2021 og blir beskrevet som oversiktlige og tilrettelagt for god samhandling mellom lege og hjelpepersonell. Det er også lagt til rette for observasjon av venterom.

3.2. Svartid på telefon

I de tre første månedene av 2026 ble gjennomsnittlig 78,9 % av telefonene til 116117 besvart innen to minutter, mens snittet for den siste måneden på tidspunktet for tilsynet var 80,5 %.

Variasjon i svartid fra døgn til døgn er svært stor, og for om lag halvparten av dagene lå svartiden under kravet, og kunne enkelte døgn ligge ned til 37-50 % av telefoner besvart innen to minutter i snitt over døgnet.

Ledelsen har ikke gjort vurderinger av avvikene i svartid eller trender i svartiden, og årsakene til variasjoner er ikke kjent.

3.3. Vurdering av hastegrad

Vågan legevakt mottar henvendelser per telefon (LifeX), ved oppmøte og via nødnettet. Sykepleierne har også egen mobiltelefon som kan brukes til å ringe ut. Pasientene blir triagerte ved hjelp av beslutningsstøtteverktøyet Legevaktindeks.

Pasientene skal triageres etter spørsmål fra oppslagskort til grønn, gul og rød. Gule pasienter skal tilses av lege så snart som mulig og får alltid tilbud om å komme til legevakten. Pasienter som triageres rød, settes som hovedregel i konferanse med AMK. Grønne pasienter bør tilses hos fastlege eller legevakt, men det haster vanligvis ikke.

Ved gjennomlytt av lydlogg ble det innhentet nødvendige opplysninger for triage, og hovedinntrykket er at indeks brukes til vurderinger. Disse samtalene ble dokumentert i journal og samsvarte med informasjon fra samtaler. Triage og kartblad ble angitt i notatet.

Pasienthenvendelser til legevakt oppføres på en liste hvor hastegrad er tydelig angitt med farge.

Lege gjennomgår notater hvor det kun er gitt råd fra sykepleier, og innhenter pasienter dersom det er behov for ytterligere klinisk vurdering.

I intervjuer ble det gjennomgående opplyst at pasienter triageres ved henvendelser, og at informasjonsutveksling gjennomføres både muntlig og skriftlig.

Ved gjennomlytting observerte tilsynslaget at det var merkbare forskjeller i hvordan triageverktøyet ble brukt mellom operatørene, og at enkelte samtaler kunne ta lang tid før diskriminerende indikatorer ble avklart. For enkelte henvendelser tok det opp mot 10 minutter før telefonen ble besvart.

For pasienter som undersøkes i legevaktens notater på dagtid ble det i intervjuer oppgitt usikkerhet knyttet til hjelpepersonellets oppgaver og rolle. Pasienter møter både på døren, henvender seg til 116117 og kommer ned fra legesenteret etter avtale med lege, og problemstillingene ble angitt å strekke seg utover vanlige legevaktsoppgaver. Flere beskrev usikkerhet knyttet til arbeidet på dagtid, og at denne usikkerheten også forplantet seg til ytre aktører som AMK, pasienter og turister i kommunen.

Det var også en andel henvendelser til 116117 som av tilsynslaget ikke ble vurdert å være ordinære henvendelser for legevakt, og flere pasientforløp måtte utgå fra oversikten fordi de ikke var representative for legevakttjenesten. De fleste fikk likevel tilsyn. I intervjuer fremgår at legene forsøker å bistå hverandre ved fulle lister ved å ivareta pasienter også på vakttid.

Det var i praksis vanskelig for tilsynslaget å skille ut legevakt som en egen virksomhet.

Lydlogg eller journal har ikke vært brukt i virksomhetens kvalitetsforbedrende arbeid, og det er ikke hentet ut aktuelle drifts- eller aktivitetsdata.

Når pasientene ankommer legevakten gjøres en klinisk vurdering av sykepleier. Dersom pasienten fremstår påvirket tas vitale mål. Både leger og sykepleiere oppgir at de forholder seg aktivt til venterommet og har god oversikt. Ventetid er generelt kort etter ankomst.

I intervjuer ble det opplyst at det på en typisk vakt oftest ikke er behov for formell retriagering på grunn av et lavt antall samtidighetskonflikter.

Det ble samtidig beskrevet store ulikheter i vaktbelastningen, og turisttilstrømningen er i perioder betydelig. Det kan da være lengre ventetid og flere pasienter på venterommet. Dette kan også innebære lengre ventetid for pasient og aktiv arbeidstid over store deler av vakten for lege. Det er ikke innhentet konkrete data for hvordan aktiviteten kan variere, eller etablert en beredskap for slike variasjoner.

3.4. Tid til tilsyn av lege

Det er i tilsynet ikke mulig å fastslå tid fra henvendelse til pasienten tilses av lege. Tidspunkt for første henvendelse og oppmøte er logget, men det er ikke mulig å følge forløpet videre.

Ansatte opplever at pasienter tilses raskt og at det sjelden er behov for triagering på venterommet.

Tid til legehjelp oppfattes ut ifra intervjuene ikke som en relevant risikofaktor ved legevakten på «typiske» vakter.

Det går frem at det også forekommer perioder hvor vaktene ikke er «typiske», og at dette kan være vanskelig å forutse på grunn av de store svingningene knyttet til hvor mange som til enhver tid oppholder seg i kommunen.

3.5. Tilrettelegging for utrykning

Vakthavende lege og sykepleier ved legevakten er tilgjengelig på nødnett. Ved «røde» henvendelser brukes samtalegrupper. Alt personell gjennomgår opplæring i bruk av nødnett.

På dagtid betjenes nødnett av lege på det legekontoret som har ansvar den aktuelle dagen.

Legevakten har legebil og utstyr for utrykning, utstyret gjennomgås regelmessig. Bilen står parkert ved legevaktens lokaler, og er på dagtid ikke umiddelbart tilgjengelig for legene på Legetorget. Avstandene er korte, og leger på Legetorget har også tilgang til en akuttbag som kan tas med fra eget kontor.

Det oppgis at utrykning på vakt ikke er uvanlig. Det er ikke etablert et system for beredskap for samtidighetskonflikter, høyere pågang og ventetid ved legekontoret eller sykdom hos lege. I intervjuer beskrives en kultur hvor de ansatte har lav terskel for å hjelpe hverandre og at kolleger oppleves tilgjengelige ved behov.

3.6. Kompetanse og opplæring

Det er utarbeidet en egen sjekkliste for nyansatte sykepleiere ved legevakten. Den første uken brukes til opplæring, og obligatoriske kurs gjennomføres. Det gis følgevakt to til tre vakter før selvstendige vakter med telefon. Det beskrives i intervjuer stor toleranse for utvidet opplæring ved behov, og enhetsleder følger med på at nyansatte kan ivareta de oppgavene som de settes til.

Ledelsen følger med på at alt hjelpepersonell har gjennomført obligatoriske kurs, og alle får opplæring i bruk av nødnett. Det gjennomføres trening i AHLR.

Nyansatte leger får to dagers opplæring hvorav en er avsatt til bruk av nødnett. Medisinskfaglig rådgivende lege er ansvarlig for opplæringen. Leger gis anledning til dagvakter med radio før ordinær vakt, men det er ikke lagt opp til egne følgevakter.

Medisinskfaglig ansvarlig lege følger med på at alle vaktlag har vaktkompetanse og setter opp vaktplaner. LIS1 og ALIS (leger i spesialisering) har bakvakt som kan rykke ut ved behov. På dagtid er det veileder som har bakvaktansvar dersom lege i spesialisering har «blålysansvar», men det kom frem i intervju at dette var ikke kjent blant alle ansatte, og tilgjengelighet for utrykning var ikke tydelig avklart.

Samtrening i den akuttmedisinske kjeden har vært avholdt minst årlig, det er ikke beskrevet et system for å sikre at så mange som mulig kan delta eller at det holdes oversikt over at alle ansatte får delta over tid.

3.7. Generelle forhold

Vågan kommune utarbeidet en risiko og sårbarhetsanalyse for legevakten i 2021 i forbindelse med omlegging av driften. Det ble etter dette etablert egen legevaktsentral og døgnbemanning for hjelpepersonell.

Det er ikke dokumentert at drifts- eller aktivitetsdata hentes inn eller brukes til planlegging eller evaluering av legevakten. Legevakten har ikke egne kvalitetsindikatorer, og dette etterspørres ikke i lederlinjen i kommunen. De store variasjonene i pasientdata og kapasitet er ikke synliggjort i kommunens oppfølging av driften.

Ansatte ved legevaktssentralen kjenner til og bruker avvikssystemet, men oppfølgingen av avvik er ikke satt i system i ledelsens oppfølging av driften. Ansatte opplever systemet som vanskelig tilgjengelig og tidkrevende, og at det derfor ikke prioriteres. Det er så langt i 2026 skrevet syv avvik ved legevakten.

Leger tar opp hendelser knyttet til legevakt i ukentlig møte der kommuneoverlege er til stede, ledere har også anledning til å delta. Møtet har ikke beslutningsmyndighet, men kan komme med innspill til lederlinjen.

Sykepleiere har et månedlig personalmøte hvor en del er satt opp til ulike fagtema som gjennomgås etter behov.

Det oppgis i intervjuer at det er et tett samarbeid mellom de ansatte ved legevakten, leger i vakt, kommuneoverlege og den umiddelbare ledelsen. Både enhetsleder og kommuneoverlege kjenner driften godt og går egne vakter ved legevakten. I intervjuer kommer det samtidig frem at ansatte er usikre på hvem som har beslutningsmyndighet og ansvar for legevaktens organisering eller følger med på at det gis forsvarlige tjenester ved legevakten.

Under tilsynet kommer det frem at begge legekontor bruker egne journalsystemer for å dokumentere legevakthendelser på dagtid, og at det på vakttid ikke er en egen innlogging på legevakten som virksomhet for helsepersonell på vakt. Svolvær legesenter og legevakten har en felles journal som innebærer at den fortløpende journalen ved legesenteret også er tilgjengelig for helsepersonell som ikke har legesenteret som sitt arbeidssted.

Legevakt kan inngå samarbeid om felles journalsystem med andre virksomheter, f.eks. samlokaliserte legekontor. Tilgang til pasientopplysninger skal være begrenset til helsepersonell som har et tjenstlig behov og trenger opplysninger for å gi nødvendig helsehjelp. Tilgangsstyring i journalsystem må innrettes slik at kun virksomheter og personell som har tjenstlig behov for informasjon, faktisk har tilgang. Statsforvalteren oppfordrer Vågan legevakt til å gjennomgå ansatte tilknyttet Vågan legevakts tilganger i journalsystemet, og sikre at alle med tilganger har tjenstlig behov for dette.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Telefonhenvendelser besvares normalt ikke innen to minutter for 80 % av alle henvendelser. Statsforvalterens konklusjon er begrunnet i at for om lag halvparten døgnmålingene er svartiden under 80 % innenfor to minutter, og for enkelte døgn er prosentandelen ned mot halvparten av det som er lovkravet. Ledelsen følger ikke systematisk med på variasjoner i svartid, og det er ikke gjort en kartlegging av hva variasjonene består av.

Ansatte triagerer henvendelser og informasjonen formidles fortløpende til lege i vakt muntlig og skriftlig.

Pasientene tilses fortløpende og det er sjelden samtidighetskonflikter og/eller behov for retriagering på venterom. Personale på vakt har oppgitt at det normalt er god oversikt og samarbeid om venterommet.

Det er store variasjoner, og det beskrives flere større hendelser og betydelig økt etterspørsel etter legevakttjenester på enkeltvakter. Dette kan forekomme oftere periodisk, og det er en stor tilgang av turister til kommunen som utfordrer kapasiteten. Det er tilrettelagt for utrykning med utstyr og egen bil, og det er antatt flere utrykninger per uke. Aktiviteten er ikke kartlagt, og det er ikke satt i system en beredskap for annet enn store hendelser og ulykker. Tid til legetilsyn kan ikke måles ut ifra legevaktens data.

Hjelpepersonell får den nødvendige opplæringen, og det er gjennomført både kurs og trening i større eller mindre skala. Det gjøres vurderinger av kompetanse for lege i vakt. Det er ikke etablert en ordning hvor nyansatte leger går ordinære følgevakter før oppstart.

Det foreligger ikke dokumentasjon av drifts- og kvalitetsdata, og det er ikke oppgitt at ledelsen følger med på definerte kvalitetsindikatorer for driften eller at planlegging og evaluering av legevakten gjøres på grunnlag av dette.

Ut ifra en samlet vurdering har tilsynet kommet til at mangel på definerte kvalitetsindikatorer samt dokumentasjon av drifts- og aktivitetsdata medfører at virksomheten ikke har satt seg i stand til å vurdere om tjenesten er dimensjonert og organisert slik at kommunen kan sikre at det gis forsvarlige tjenester. Vi finner også at målinger av svartid ned mot 37 % innenfor to minutter enkelte døgn i seg selv innebærer et brudd på kravet til forsvarlighet i tjenesten, da dette medfører risiko for at henvendelser med høy hastegrad ikke prioriteres riktig.

5. Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Statsforvalterens konklusjon:

Vågan kommune har ikke lagt til rette for og fulgt med på at helse- og omsorgstjenester som tilbys ved legevakten er forsvarlige.

Legevakten er ikke organisert på bakgrunn av drifts- og kvalitetsdata, og kommunen har ikke definerte styringsindikatorer som det følges med på og styres etter.

Vågan legevaktssentral besvarer normalt ikke alle henvendelser innen to minutter.

Dette gir risiko for at befolkningen i kommunen ikke får helsehjelp til riktig tid.

Dette er lovbrudd på:

Helse- og omsorgstjenesteloven §§ 4-1 og 3-1 tredje ledd, helsetilsynsloven § 5 og forskrift om helse- og omsorgstjenesten §§ 6-9.

6. Oppfølging av påpekte lovbrudd

Ved påpekte lovbrudd vil endelig rapport inneholde forventninger til virksomheten oppfølging.

Endelig rapport oversendes Statens helsetilsyn for publisering på www.helsetilsynet.no.

Med hilsen

Morten Juul Sundnes (e.f.)
Avdelingsdirektør/fylkeslege

Gro Aandahl-Sørgård
Assisterende fylkeslege

Dokumentet er elektronisk godkjent

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

Varsel om tilsynet ble sendt 13.04.2026.

Tilsynsbesøket ble gjennomført ved Vågan legevakt, og innledet med et kort informasjonsmøte 16.06.2026. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 18.06.2026.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

• Journal med tilhørende lydlogg fra legevaktssentral for 25 pasienter
• Risiko- og sårbarhetsanalyse for Vågan legevakt, 2021
• Risiko- og sårbarhetsanalyse om vold og trusler på arbeidsplassen, 05.05.25
• Risiko- og sårbarhetsanalyse for innføring av LifeX og ny kontrollromsløsning ved Vågan legevakt
• Risiko- og sårbarhetsanalyse for bortfall av telenett ved Vågan legevakt
• Vaktplan for første halvår ved legevakten
• Oversikt over organisering, bemanning og stillingsbeskrivelser ved legevakten
• Prosedyre for vold og trusler ved legevakten
• Rutine for journalføring ved råd/veiledning
• Flytskjema ved blodforgiftning, akutte brystsmerter og hjerneslag
• Diverse rutinebeskrivelser ved legevakten, inkludert prosedyre for legemiddelhåndtering
• Beredskapsplan ved katastrofe
• Branninstruks på legevakten
• Opplæringsplan for helsepersonell ved Vågan legevakt
• Innholdsliste for akuttbag for bil og legevaktsbasen
• Oversikt over anrop og svartid ved legevaktssentral fra 15.01.26 til 15.04.26, og for 17.05.26 til 17.06.26

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

• ass. fylkeslege, Gro Aandahl-Sørgård, Statsforvalteren i Nordland, revisjonsleder
• ass. fylkeslege, Katrine Rostrup Nakstad, Statsforvalteren i Nordland, fagrevisor
• rådgiver, Joakim Eliassen Olsen, Statsforvalteren i Nordland, revisor
• seniorrådgiver, Steffen M. Bredesen, Statsforvalteren i Nordland, revisor