Hopp til hovedinnhold
Tilsynsrapport

Rapport fra tilsyn med barneverntjenestens arbeid med undersøkelser i Stavanger kommune 2021

Tidsrom for tilsynsbesøket:

03.02.2021 – 04.02.2021

Statsforvalteren i Rogaland

Oppfølging av tilsynet

Ved dette tilsynet ble det avdekt lovbrudd. Tilsynsmyndigheten har vurdert de tiltakene som er satt i verk som tilstrekkelige. Tilsynet er derfor avsluttet.

Statsforvalteren gjennomførte tilsyn med Stavanger kommune og besøkte i den forbindelse barneverntjenesten fra 03.02.2021 til 04.02.2021. Vi undersøkte om kommunen sørger for at barneverntjenestens arbeid med undersøkelser blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at tjenestemottakerne får trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Statsforvalterens konklusjon:

Stavanger kommune sikrer ikke gjennom sin styring, en forsvarlig planlegging, gjennomføring og avslutning av alle undersøkelser. Dette er brudd på barnevernloven §§ 4-3, 1-4, 6-4, 6-9, 6-1, god forvaltningsskikk og § 6-3 a, samt barnevernloven § 2-1, 2. ledd om internkontroll.

Statsforvalteren sendte utkast til rapport til kommunen for gjennomlesing den 11.03.21, med frist for tilbakemelding den 26.03.21. Vi mottok kommunenes tilbakemelding den 24.03.21. Vi har tilført noen faktaopplysninger i kap. 3, men har ikke mottatt tilbakemeldinger som endrer vår vurdering og konklusjon.

For oppfølging av lovbrudd vises det til kapittel 6. «Oppfølging av påpekte lovbrudd»

1. Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om kommunen sikrer at barneverntjenestens arbeid med undersøkelser er forsvarlig. Tilsynet med forsvarlig undersøkelsesarbeid innebærer en undersøkelse og vurdering av om barneverntjenesten har

  • forberedt og planlagt undersøkelsen ut fra innholdet i meldingen og eventuelt tidligere undersøkelser/annen kontakt med familien
  • sørget for at undersøkelsens innhold, omfang og fremdrift er i tråd med alvoret i situasjonen for barnet
  • gjort relevante barnevernfaglige og juridiske vurderinger underveis og til slutt i undersøkelsen
  • konkludert undersøkelsen i tråd med de vurderingene som er gjort
  • har gjort nødvendige vurderinger og tiltak for arbeidet med undersøkelsene som følge av koronasituasjonen i 2020-21

Tilsynet har omfattet undersøkelser som gjelder barn som bodde hjemme da barneverntjenesten mottok bekymringsmeldingen. Med dette forstås barn under 18 år som bor i biologisk familie, adoptivfamilie eller er plassert hos andre uten barneverntjenestens medvirkning.

Statsforvalterens tilsyn er gjennomført som systemrevisjon. Det innebærer at Statsforvalteren har ført tilsyn med hvordan kommunen styrer og leder arbeidet med om barneverntjenesten oppfyller de aktuelle lovkravene.

Barn og foreldres meninger om og erfaringer med barneverntjenestens arbeid med undersøkelser, er viktig informasjon for tilsynsmyndigheten, både når det gjelder kvaliteten på tjenestene og kommunens praksis når det gjelder brukermedvirkning. Et utvalg foreldre og barn har derfor blitt intervjuet ved dette tilsynet.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren, er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal barneverntjeneste, etter barnevernloven § 2-3 b.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Barneverntjenesten har en rett og plikt til å foreta undersøkelse i saken når den vurderer at det er «rimelig grunn til å anta» at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter barnevernloven kapittel 4. Formålet med undersøkelsen er å vurdere og konkludere om barnet lever i en omsorgssituasjon som kan gi grunnlag for barneverntiltak.

Kravene til undersøkelsen følger av lovbestemmelser i barnevernloven (bvl.) og forvaltningsloven (fvl.).

Forsvarlighet

Alle tjenester og tiltak etter barnevernloven skal være forsvarlige etter bvl. § 1-4.

Barnevernlovens regel om forsvarlighet har et helhetlig utgangspunkt. Innholdet i kravet må tolkes i sammenheng med de øvrige bestemmelsene i barnevernloven, for eksempel prinsippet om barnets beste. Videre vil både barnevernlovens og forvaltningslovens saksbehandlingsregler gi innhold til kravet om forsvarlig gjennomføring av undersøkelsene. 

Kravet om forsvarlighet er rettet mot både tjenester og tiltak, og innebærer også krav til ledelse, organisering og styring. Det er en nær sammenheng mellom kravet til forsvarlighet og kravet om internkontroll for å sikre at oppgavene blir utført i samsvar med krav fastsatt i medhold av lov, jf. bvl. § 2-3 tredje ledd.

Barnets beste

Prinsippet om barnets beste fremgår av Barnekonvensjonen artikkel 3 og Grunnloven § 104. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn. I barnevernloven er prinsippet nedfelt i § 4-1, som sier at det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet. Bestemmelsen slår også fast at det i vurderingen skal legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen. Prinsippet utgjør en selvstendig rettighet for hvert barn, men det skal også vektlegges når andre lovbestemmelser skal fortolkes og virke som en retningslinje for saksbehandlingen i saker som berører barn.

Barnets rett til medvirkning

Barnets rett til å bli hørt er nedfelt i bvl. § 1-6. Bestemmelsen gir barnet en ubetinget og selvstendig rett til å medvirke, men ingen plikt. Retten gjelder i hele beslutningsprosessen og i alle forhold som berører barnet, ikke bare når det skal tas rettslige eller administrative avgjørelser. Retten til medvirkning betyr at beslutningstakerne har en plikt til å gi barnet en mulighet til å medvirke. I en undersøkelse plikter barneverntjenesten å sikre at barnet får oppfylt sin rett til medvirkning.

Prinsippet om barnets beste henger uløselig sammen med barnets rett til medvirkning. Formålet med medvirkning er å få frem barnets synspunkter om egen situasjon for å bidra til at de avgjørelser barnevernet fatter i en undersøkelsesfase er til barnets beste.

Samarbeid med foreldrene

Foreldrene som undersøkelsen omhandler, har selvstendige rettigheter i undersøkelsessaken. Når foreldrene er part i barnevernssaken, vil de ha rett til å uttale seg etter fvl. § 17. Barnevernet skal i utgangspunktet forelegge opplysninger som de mottar under undersøkelsen, for foreldrene for uttalelse. Barneverntjenesten bør også gjøre foreldrene kjent med andre opplysninger som er av vesentlig betydning etter fvl. § 17.

Barnevernet skal utøve sin virksomhet med respekt for og så langt som mulig i samarbeid med barnet og barnets foreldre, jf. bvl. § 1-7.

Nærmere krav til undersøkelsens innhold, omfang og fremgangsmåte

Forvaltningsloven pålegger barneverntjenesten å påse at sakens faktum er klarlagt så langt det er mulig før det treffes vedtak, jf. fvl. § 17.  Dette innebærer at relevante sider av saken må komme frem. Barnverntjenesten må vurdere riktigheten av de opplysninger som kommer inn underveis i undersøkelsen. Hvor omfattende undersøkelse barneverntjenesten skal gjøre beror på en konkret vurdering av meldingens innhold og karakter og annen informasjon i saken. Momenter som alvorlighet, kompleksitet og hastegrad har betydning for hvor grundig barneverntjenesten skal undersøke.

Barnevernloven § 4-3 andre ledd slår fast at undersøkelsen skal gjennomføres slik at den minst mulig skader noen som den berører, og den skal ikke gjøres mer omfattende enn formålet tilsier.

Foreldrene eller den barnet bor hos, kan ikke motsette seg at en undersøkelse blir gjennomført ved besøk i hjemmet, jf. bvl. § 4-3 tredje ledd, og barneverntjenesten kan også engasjere sakkyndige, jf. bvl. § 4-3 fjerde ledd.

Etter bvl. § 6-4 femte ledd skal barneverntjenesten innhente opplysninger i samarbeid med foreldrene. Innhenting av taushetsbelagte opplysninger fra andre forvaltningsorganer og helsepersonell omfattes av taushetsplikten. Dette innebærer at barneverntjenesten må ha gyldig samtykke fra foreldrene for å innhente opplysningene, jf. fvl. § 13 a nr. 1 eller en lovhjemmel som gir adgang til å unnta fra taushetsplikten. Barneverntjenester har hjemmel til å pålegge offentlige myndigheter m.fl. pålegg om å gi taushetsbelagte opplysninger i de situasjonene som er beskrevet i bvl. § 6-4.

I følge bvl. § 6-9 skal undersøkelser gjennomføres snarest og senest innen tre måneder, eventuelt seks måneder i særlige tilfeller.

Dokumentasjon

Det hører til god forvaltningsskikk å sørge for tilstrekkelig og etterrettelig dokumentasjon, slik at man kan gjøre rede for hva som er gjort i saken og begrunnelsen for dette. Dokumentasjonsplikten er også en følge av forsvarlighetskravet og plikten til internkontroll.

Både avgjørelser om å innvilge hjelpetiltak og henleggelse av en sak etter undersøkelse regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven, jf. bvl. § 6-1 andre ledd og § 4-3 sjette ledd. Dette innebærer at vedtaket skal begrunnes etter reglene i forvaltningsloven §§ 24 og 25. I tillegg skal det etter bvl. § 6-3a fremgå av vedtaket hva som er barnets synspunkt, og hvilken vekt barnets mening er tillagt. Hvordan barnets beste er vurdert skal også fremgå av vedtaket.

Kravene til styring og ledelse

Kravet til internkontroll er et viktig element i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. Kravene til internkontroll er regulert i kommuneloven jf. bvl. § 2-1 andre ledd. Kommuneloven § 25-1 slår fast at kommunen skal ha internkontroll med barneverntjenestens arbeid med undersøkelser. Målet med internkontrollen er å sikre at barnevernloven med tilhørende forskrifters krav til undersøkelser følges. Kommunedirektøren​ er ansvarlig for internkontrollen. Kommunen må også kunne redegjøre for hvordan den oppfyller kravet til internkontroll.

Internkontrollplikten innebærer at kommunen skal ha systematiske tiltak som sikrer at barnevernets aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med de lov- og forskriftskrav som regulerer aktivitetene.

Det følger av bvl. § 2-1 syvende ledd at kommunen skal sørge for at ansatte som gjennomfører undersøkelser i barneverntjenesten får tilstrekkelig opplæring og vedlikeholder sine kvalifikasjoner til å utføre arbeidet på en forsvarlig måte. Det er opp til kommunen å vurdere hvilke krav som skal stilles til nødvendig kvalifikasjoner. Kommunen skal identifisere behov for opplæring og/eller veiledning av de ansatte, og iverksetter kvalifikasjonshevende tiltak ved behov.

I kommuneloven § 25-1 tredje ledd bokstav a til e stilles det krav til innholdet i internkontrollen. Kommunen skal skaffe seg oversikt over, og følge med på, områder hvor det er fare for svikt i tjenesteenhetene eller at tjenestene ikke følger lov- og forskriftskravene. Hvilke styringsaktiviteter som er nødvendige for å få oversikt vil variere avhengig av blant annet organisering og størrelse på tjenestene.

Det skal iverksettes tiltak slik at mangler i tjenestene fanges opp. Kommunen skal utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge feil og mangler i tjenesten. Det er opp til kommunen å vurdere i hvilken grad det er behov for rutinebeskrivelser for å oppfylle lovkravene. Rutiner som ikke er skriftlige, men som åpenbart er kjent for ansatte, kan være tilstrekkelig.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Kommunenes og barneverntjenestens organisering

Stavanger kommune har ca. 144 000 innbyggere. Av disse er om lag 31 400 barn under 18 år, jf. Statistisk sentralbyrå.

Stavanger kommune er organisert i fem tjenesteområder. Kommunedirektør er øverste administrative leder i kommunen. De fem tjenesteområdene ledes av direktør. Barneverntjenesten er organisert som en del av Barn, unge og familie som hører inn under tjenesteområdet Oppvekst og utdanning. Barn, unge og familie ledes av kommunalsjef som er barnevernleders nærmeste overordna.

I kommunemonitoren på Bufdir sin hjemmeside er det opplyst at Stavanger kommune hadde 4,3 stillinger i barneverntjenesten pr. 1000 barn fra 0 – 17 år. Fylkessnittet i 2020 var på 4,2 stillinger. Barneverntjenesten har saksbehandlere som arbeider med enslige mindreårige og fagutviklingsprosjekter inkludert i snittberegningen.

Det fremgår av halvtårsrapportering til Bufdir fra 2. halvår 2020 at barneverntjenesten har 158,9 stillinger, av disse er 112,1 knyttet til saksbehandling. Barneverntjenesten har avslutta ca. 1200 undersøkelser i 2020 hvorav 765 ble henlagt, som er ca. 64%. I 2019 var landsgjennomsnittet 61%. Det er rapportert henholdsvis under 1% og under 2 % fristoversittelser på undersøkelser 1. og 2 halvår 2020.

Barneverntjenesten i Stavanger kommune er organisert med tre administrative ledernivå fra juni 2019. Tjenesten har fire avdelinger. Avdelingene Mottak og familieoppfølging (MOF), Omsorgsavdelingen, Tiltaksavdelingen og Administrasjonsavdelingen. Barnevernleder er øverste leder av tjenesten. Avdelingene drives av avdelingsledere som har delegert ansvar for drift i egen avdeling både når det gjelder fag, personal og økonomi.

I tillegg har barneverntjenesten faste ansatte som arbeider med fagutvikling og tjenesten har en egen barne- og ungdomskontakt, foreldrekontakt og minoritetsrådgiver. I 2020 ble det ansatt en ungdomsrådgiver i 60 % stilling.

Mottak og familieoppfølging har ca. 70 ansatte, hvorav 12 stillinger er satt av til ledelse og veiledning av ansatte. Avdelingen har ansvar for behandling av meldinger og undersøkelser og videre oppfølging av hjelpetiltak etter konkludert undersøkelse. Barnevernvakt og akuttberedskap er en del av avdelingen. Avdelingen er delt inn i faggruppene Barnevernvakt og mottak, Sped og småbarn (0-5 år), Skolebarn (6-12 år) og Ungdom (13-18 år). Med unntak av Barnevernvakt og mottak ledes disse gruppene av gruppeledere og det er videre delt inn i smågrupper. To smågrupper som arbeider med spe og småbarn, tre som arbeider med skolebarn hvorav en minoritetsgruppe og to som arbeider med ungdommer.

Smågruppene består av kontaktpersoner som arbeider etter generalistmodell som både gjennomfører undersøkelser og arbeider med hjelpetiltak, eller blanda grupper hvor kontaktpersonene har spesialisert seg enten på undersøkelse eller tiltaksarbeid.

Det opplyses å være en krevende situasjon i avdeling MOF på tilsynstidspunktet med høyt sykefravær. Dette har ført til at kontaktpersonene har hatt et høyt antall saker som de er ansvarlige for. Opptil 25-35 saker, både undersøkelsessaker og saker som gjelder oppfølging av hjelpetiltak.

Rapporteringslinjer og møtestruktur

Det er utarbeidet en organisasjonsbeskrivelse for barneverntjenesten som blant annet beskriver organisasjonsstruktur, ansvarsområder og møtestruktur i tjenesten.

Det er utarbeidet en oversikt over barneverntjenestens indre møtestruktur. Her fremkommer også informasjon om barnevernleders møter med kommunalsjef.

Ifølge dokumentasjon og intervju rapporterer barnevernleder i linje til kommunalsjef i ledermøter hver 2 uke. Dette er et møte sammen med de aktuelle virksomhetslederne i barn, unge og familie.  Det er egne møter med temaet økonomi månedlig og ledersamtaler mellom barnevernleder og kommunalsjef månedlig. Det opplyses i intervju at tema i møtene mellom barnevernleder og kommunalsjef er status og situasjonen i tjenesten, aktuelle problemstillinger, saker til politisk behandling, økonomirapportering mm.

Barnevernleder har, ifølge intervju, møter og kontakt med kommunalsjef utover det fastsatte ved behov.

Kommunalsjef har videre sine faste møter/ driftssamtaler med direktør for tjenesteområdet. Det opplyses i intervju at det blant annet informeres på status i tjenesten, saker til politisk behandling og informasjon opp mot satsingsområdene. Det er nylig besluttet at barneverntjenestens halvtårsrapportering skal legges frem for politisk utvalg.

Barnevernleder og avdelingslederne har møter i ledergruppen ukentlig, der tema er saker til informasjon, drøfting og beslutning. I tillegg er det ledersamtaler mellom barnevernleder og hver enkelt avdelingsleder ukentlig med oppdatering av status. Det er månedlig veiledning for avdelingsleder fra barnevernleder. Det opplyses i intervju at det er lav terskel for kontakt fra avdelingsleder til barnevernleder.

I MOF er det ledermøter i de ulike faggruppene ukentlig. Her deltar avdelingsleder, gruppeleder og de aktuelle fagkonsulentene. Det er ukentlige avdelingsmøter/ personalmøter for alle.

I de ulike faggruppene (gruppeleder og fagkonsulentene) er det fagmøter ukentlig hvor arbeidet planlegges. I møtene er det faglige drøftinger, og beslutninger fattes. Også i smågruppene er det ukentlige møter mellom fagkonsulent og kontaktpersonene.

Beslutningsmyndighet

I organisasjonsbeskrivelsen fremkommer ansvaret og fullmaktene som er delegert fra barnevernleder til avdelingsleder, videre til gruppeleder og deretter fagkonsulent. Informasjon fra intervju sammenfaller med den styrende dokumentasjonen.

Det foreligger funksjonsbeskrivelser for avdelingsleder, gruppeleder, fagkonsulent og kontaktperson. Her framgår det hvilket ansvar som er tillagt den enkelte stilling. Det mangler funksjonsbeskrivelse for barnevernleder som også bekreftes i intervju.

Avdelingsleder har fag- og personalansvar for Barnevernvakt og mottak. I Undersøkelse og hjelpetiltak er det delegert ansvar for personaloppfølging videre til tre gruppeledere som også har ansvar for kvalitetsarbeid og faglig utvikling i avdelingen. Det er fagkonsulenter knyttet til hver av de sju smågruppene, som har ansvar for veiledning og opplæring av kontaktpersoner og faglig ansvar for produksjon og kvalitet i egen gruppe.

Det er utarbeidet et dokument som heter «Beslutningsprosesser og arbeidsflyt i MOF». Fra meldingsmottak til oppstart undersøkelser, til gjennomføring og avslutning av undersøkelser til oppstart, oppfølging og avslutning av hjelpetiltak. Beslutningsmyndighet på de ulike tidspunktene i en sak fremkommer her.

Styringssystem

Barneverntjenesten har Sharepoint som sitt elektroniske kvalitetssystem. Systemet er nylig oppdatert og er under ombygging/ oppbygging. Den nye versjonen vurderes av tjenesten å ha bedre brukerfunksjonalitet. Det er gitt informasjon i tilsynet at det er forventet ferdigstilling av arbeidet med gjennomgang av alle aktuelle dokumenter i styringssystemet innen utgangen av 2021.

Dokumentasjon som organisasjonsbeskrivelse og informasjon om ansvarsforhold ligger i dette systemet. Det er oversikt over styringsdokumenter og planer. Systemet gir tilgang til rutiner, Visma veilederen, lovverk, forskrift og håndbøker. I tillegg opplyses det i intervju at de mest brukte dokumentene også er lagt i Teams. Det er lenker fra den ene til den andre digitale plattformen. Denne prosessen er ikke ferdigstilt. Alle rutiner/ hjelpedokumenter er derfor foreløpig ikke tilgjengelig på Teams.

Det er gjennomført opplæring for tjenesten etter oppdatert versjon av systemet. Det gis informasjon i intervju at det i tillegg vil gjennomføres opplæring på avdelingsnivå. Kvalitetssystemet inngår i nyansattopplæringen.

Avvikssystem

Stavanger kommune har et system for å melde avvik, «Si ifra», som benyttes i hele organisasjonen. I tillegg har barneverntjenesten et system for å varsle faglige avvik. Det fremgår av rutine om registrering og behandling av avvik at alle ansatte er ansvarlig for å melde faglige avvik i Acos knyttet til det aktuelle barnets journal. Den ansatte skal melde fra til avdelingsleder, som skal foreta en risikovurdering både på person og systemnivå og fremme forslag til forbedringstiltak. Avdelingsleder skal peke på ansvarlig(e) for gjennomføring av forbedringstiltak. Barnevernleder skal gjøre en vurdering av om forslag til forbedringstiltak er tilstrekkelig og skal oppbevare avviksmeldingene til bruk i forbedringsarbeid og statistikk.

Barneverntjenesten har fremlagt avviksmeldinger for 2020. Vi har gjennomgått 18 avviksmeldinger som ikke omhandler HMS avvik i avdeling MOF. De mottatte avviksmeldingene er fra oktober og november 2020. I de gjennomgåtte avviksmeldingene er ikke ledelsens oppfølging dokumentert i 13 av 18 meldinger.

Det opplyses i intervju, at bevissthet rundt bruk av avvik for å melde fra om feil som kan være grunnlag for videre forbedringsarbeid, kunne vært bedre i tjenesten. De ansatte har blitt minnet på at det er viktig å skrive avvik. Barneverntjenestens ledelse vurderer at de har et avvikssystem for faglige avvik som ikke fungerer slik det er ønskelig at det skal fungere. De arbeider med å finne et godt og virksomt system, men er ikke i mål.

Kvalitetsrevisjoner/ interne revisjoner

Barneverntjenesten i Stavanger benytter interne revisjoner som en viktig del av sitt kvalitetssystem. Tjenesten har et eget kvalitetsutvalg som utarbeider årlig revisjonsplan, gjennomfører revisjoner og oppsummerer arbeidet i en årsrapport. I 2020 ble det gjennomført tre revisjoner, hvor to er særlig aktuelle for tilsynets tema. En om bruk av plan for undersøkelser og en om gjennomføring av undersøkelser. Det foreligger et årshjul for kvalitetsrevisjon, hvor det er satt opp tre årlige kvalitetsdager der det skal arbeides med valgte forbedringstema. Det er ledelsen i tjenesten, sammen med de ansatte fra fagutvikling samt systemansvarlige som deltar. Det er opplyst at revisjonsplan for 2021er under utarbeidelse og er planlagt ferdigstilt i løpet av mars måned.

Risikovurderinger

Barneverntjenesten opplyser i den oversendte dokumentasjonen i tilsynet at de bruker ROS-analyse som et verktøy ved utarbeidelse av rutiner, eller dersom spesielle sårbarhetsområder avdekkes i tjenesten. Tjenesten har ikke gjennomført en spesifikk risikovurdering innenfor tilsynsområdet i 2020. I direktearbeid med barn og familier benyttes ROS- analyse i arbeid med volds/ overgrepsutsatte barn. Vi finner i mottatt dokumentasjon at det er brukt ROS- analyse i voldssaker.

Brukerundersøkelser

Barneverntjenesten har tre «smilmålere» stående i inngangspartiet til tjenesten. En for barn, en for ungdom og en for foreldre. Systemet gir ukentlige og månedlige rapporter og benyttes i tjenestens planlegging av utviklingsarbeid. I 2020 er det gjennomført en større brukerundersøkelse med temaet «Etniske minoritetsforeldres erfaringer i møte med barnverntjenesten i Stavanger». I tillegg til blant annet en undersøkelse blant ungdom om «Hasteflytting og institusjon».

Kvalitetsplan med oppfølging

Stavanger kommune har vedtatt en Kvalitetsplan for barneverntjenesten for perioden 2019 til 2022 med fire innsatsområder, Samarbeid med barn og foreldre, En kompetent barneverntjeneste, Et likeverdig barnevern, Barneverntjenesten og Stavangerskolen. 

Det rapporteres fra barneverntjenesten til kommunestyret årlig gjennom Kvalitetsmeldingen. Kvalitetsmeldingen har som mål å gi politikerne et tilstandsbilde av barneverntjenesten og å orientere om hvordan det blir arbeidet med de ulike satsningsområdene jf. Kvalitetsplanen. I tillegg rapporteres det på måloppnåelse knyttet til kjennetegnene for god praksis, samt status og analyse av nøkkeltall. Statsforvalteren har mottatt Kvalitetsplanen for 2019-2022 og Kvalitetsmeldingen for 2020.

På bakgrunn av Kvalitetsplanen er det utarbeidet en årsplan for barneverntjenesten der de samme fire innsatsområdene er beskrevet, det er satt mål under hvert innsatsområde og det fremkommer hva som er god praksis på området og hvilke tiltak tjenesten har besluttet å gjennomføre i perioden. Statsforvalteren ser at innsatsområdene er videreført inn i opplæringsplan for tjenesten for perioden 2019-2022. Det er videre utarbeidet en årsplan for aktuelle tiltak i avdeling MOF der ansvarlige og frister for gjennomføring fremkommer, i tillegg til beskrivelse av god praksis som skal gjelde i avdelingen.

Kontrolltiltak (internkontroll) i MOF

Det er beskrevet at det i MOF gjennomføres månedlig kontroll opp mot lovkrav på alle undersøkelser som er gjennomført i forrige måned. Det er gruppeleder som har dette ansvaret. Her kontrolleres frister, bekreftelse mottatt melding, tilbakemelding etter endt undersøkelse, samtaler med barn, undersøkelsesplan, undersøkelsesrapport mm. Det gis informasjon i intervju om at innholdet i kontrollene blir videreformidlet til kontaktpersonene slik at feil kan rettes opp i enkeltsaker og videre at resultatene av disse kontrollene vil kunne gi fokusområder til videre oppfølging i avdelingen, i smågrupper og i veiledning mellom fagkonsulent og kontaktpersoner.

Frister

I aktuelle rutine for undersøkelsesarbeidet fremkommer det at alle undersøkelser skal avsluttes med vedtak og at dette skal foreligge innen frist. I intervju formidles det at vedtaket skal være godkjent innen frist. Tjenesten rapporterer få fristbrudd i halvtårsrapportering til Bufdir. Totalt 10 fristbrudd på undersøkelser andre halvår 2020. I vår gjennomgang av et utvalg saker fra fjerde kvartal finner vi fristbrudd i 11 saker. Vedtaksdato og konklusjonsdato i saksbehandlingssystemet er ikke sammenfallende. Vi er kjent med at man i det fagsystemet tjenesten har, setter inn konklusjonsdato manuelt og at dette ikke følger godkjenningen av vedtaket.

Opplæring og veiledning

Det foreligger en opplæringsplan for barneverntjenesten for tidsrommet 2019 -2022 som bygger på Kvalitetsplanen med de fire innsatsområdene. Opplæringen er organisert i fire områder; Grunnopplæring i avdelingene, nyansattopplæring v/ fagutvikling, felleskompetanse v/ fagutvikling, spisskompetanse v/ avdelingene.

Det er utarbeidet et opplæringsprogram for nyansatte. Det framgår av intervju at dette er et virksomt og nyttig program. Tjenesten gjennomførte en questback som evaluering av nyansattopplæringen i 2020. Denne viser en høy grad av tilfredshet med noen tilbakemeldinger til forbedringer.

I intervju vises også til et elektronisk opplærings/ veiledningsprogram «Visma Veilederen» som benyttes aktivt. Det fremkommer i opplæringsplanen og i intervju at de opplæringspakkene som finnes i dette systemet er obligatorisk for alle ansatte i tjenesten. Høsten 2020 gjennomførte alle ansatte Grunnpakke i barnevernrett. I intervju gis det informasjon om at diplom for gjennomføring må leveres til leder. I 2020 har barneverntjenesten hatt et økt fokus på barnekonvensjonen. Det har blitt sendt ut en artikkel ukentlig gjennom hele året. Dette vil videreføres i 2021.

Avdeling MOF har sju fagkonsulenter med tilhørende stillingsbeskrivelse. En av hovedoppgavene er å veilede kontaktpersonene i sin gruppe. Det framgår av tilsendt rutine for veiledning, omfanget av individuell veiledning til den enkelte kontaktperson. Omfanget avhenger av ansiennitet i tjenesten; de første 6 månedene er det 1 time ukentlig veiledning, etter dette er det 1 time veiledning hver 14. dag. Det fremkommer i rutinen og i intervju at ved behov for mer veiledning tilpasses dette individuelt. I tillegg er det gruppeveiledning i smågruppene 3 timer hver uke. Det er videre individuell veiledning fra gruppeleder til fagkonsulent og fra avdelingsleder til gruppeleder annen hver uke, og mer ved behov.

Ansvar for kvalitetssikring av vedtak og undersøkelsesrapporter er plassert hos gruppeleder og fagkonsulent. Det fremkommer i intervju at fagkonsulent også har en viktig rolle i kvalitetssikring av det løpende undersøkelsesarbeidet i avdelingen gjennom sitt ansvar for å ivareta, bistå og veilede kontaktpersonene i deres arbeid.

Informasjon fra intervjuene viste at veiledningssystemet fungerer slik stillingsbeskrivelser og rutiner for veiledning tilsier. Kontaktpersonene formidler at de er fornøyde med den veiledningen de mottar.

I 2019 gjennomførte tjenesten en intern undersøkelse om veiledningen. Denne konkluderte med at en stor andel av respondentene i undersøkelsen oppgav at de var tilfredse, eller svært tilfreds med veiledningen de mottok. Undersøkelsen gav tjenesten noen spørsmål til videre undring, særlig dette med å tydelig avklare hva veiledningen skal være for den enkelte.

Korona

Barneverntjenesten i Stavanger har utarbeidet en beredskapsplan for arbeidet i tjenesten med drift på grønt, gult og rødt nivå vurdert opp mot smittesituasjon i tjenesten og ordinær drift/ drift med justeringer. Når det gjelder tilsynsområdet (undersøkelser) er dette tatt inn i beredskapsplanen.

Det er i tillegg utarbeidet en scenariebasert risikovurdering Covid-19 rapport for barneverntjenesten fra en ekstern leverandør. I denne er det presentert forslag til tiltak knyttet til identifisert risiko. I intervju gis det informasjon om tiltak som er iverksatt på bakgrunn av risikovurderingen. Det er utarbeidet Koronaråd fra ungdom.

Barneverntjenesten har gjennomført en intern «Korona evaluering» av våren 2020 som ble sendt ut til alle medarbeiderne i tjenesten. Denne hadde både spørsmål med fokus på tjenesteleveringen, blant annet kontakt med barn og unge, alternative møteplasser mm. i tillegg til informasjon fra og tilgjengelighet til ledelsen i tjenesten mm.

I intervju gis det informasjon om at undersøkelser i perioden har vært gjennomført med noe mer kreativitet på møteplasser for samtaler direkte med barn og foreldre. Under vårens periode med stengte skoler og barnehager, mistet man en møteplass og måtte da finne andre løsninger. Tjenesten opplyser at de under hele koronapandemien har gjennomført hjemmebesøk der det er vurdert som nødvendig for å gjøre en forsvarlig undersøkelse. Det opplyses at informasjonsinnhenting fra offentlige informanter i undersøkelsen ikke har vært vanskeligere enn i en ordinær situasjon.

Barn og foreldre som vi snakket med i tilsynet opplyste at de ikke trodde Koronaen hadde hatt innvirkning på gjennomføringen av undersøkelsen. Barneverntjenesten hadde snakket med og møtt barna, de hadde vært på hjemmebesøk og det hadde ikke vært vanskelig å få tak i kontaktpersonene i perioden.

Undersøkelsesarbeidet i tjenesten

Forberedelse og planlegging av undersøkelsen

Barneverntjenesten har en skriftlig rutine for arbeid med melding og undersøkelser i tillegg til et dokument som beskriver beslutningsprosesser og arbeidsflyt i MOF. Intervjuene viser at det er ulikt hvordan kontaktpersonene benytter denne styrende dokumentasjonen.

Ansvar for behandling av nye meldinger ligger til Mottaksgruppen. Det er en posthylle for nye meldinger som sjekkes to ganger daglig og det lastes ned meldinger fra «Nasjonal portal for bekymringsmeldinger» daglig. Meldinger vurderes fortløpende av de ansatte i mottaksgruppen, herunder hastevurdering. Det er meldingsmøte to ganger i uken der alle meldingene drøftes. I dette møtet drøftes og besluttes henleggelse eller videre undersøkelse av de avklarte meldingene.

Avdelingsleder deltar en gang i uken på meldingsmøte. Det opplyses i intervju at fagkonsulenten i mottaksgruppen er ansvarlig i det andre meldingsmøtet. Det er mottaksgruppen som avklarer meldingene, oppretter sakene i fagsystemet og som skriver fagtekst 1. Det fremkommer i rutinen og intervju at eventuell historikk tilknyttet barnet og familien skal fremkomme i fagtekst 1. Mottaksgruppen kan også gjennomføre det som i tjenesten kalles en forundersøkelse. I disse sakene innhentes det noe mer informasjon enn det er anledning å gjøre i en meldingsavklaring, for å vurdere om saken kan henlegges eller skal gå videre til ytterligere undersøkelse. I fagtekst 1 fremkommer det videre hva som er besluttet, hvilke opplysninger beslutningen bygger på og hvilke forhold/ områder som bør undersøkes nærmere.

I tilsynets gjennomgang av et utvalg saker finner vi at det foreligger en fagtekst 1 i alle saker og meldingene er avklart innen frist. I noen saker er barnets historikk og dennes betydning for arbeid med ny undersøkelse veldig kort beskrevet/ dokumentert. I intervju får vi informasjon om at dersom meldingens innhold gir grunnlag for å åpne undersøkelse på søsken i familien, vil mottaksgruppen opprette en intern melding. Vi finner eksempler på dette i saksgjennomgangen.

Dersom det er bekymring for vold i meldingen, er det i hovedsak mottaksgruppen som avklarer meldingen før den går videre til gruppene. Det foreligger en egen rutine for hastesaker/ hastetiltak som er kjent og benyttet i tjenesten.

Når det er besluttet at meldingen skal undersøkes videre går saken til fordelingsmøte i MOF. Dette er et ukentlig møte der avdelingsleder, fagkonsulent for mottaksgruppen, gruppelederne og fagutvikler deltar. Agenda for møtet er drøfting av sakene og fordeling til aktuell gruppe. I etterkant av dette møtet har gruppeleder møte med fagkonsulentene som fordeler undersøkelsene tilhørende sin gruppe til kontaktpersonene. Det blir i dette møtet vurdert om det er behov for noe spesialkompetanse som enkelte kontaktpersoner har, eller om det er andre hensyn som skal ivaretas. Sakene fordeles utover dette etter kapasitet.

I intervju opplyses det at kontaktpersonene i hovedsak arbeider alene i undersøkelsene, men det opprettes en toer etter vurdering knyttet til alvor i sak, kompleksitet og kontaktpersonens erfaring og kunnskap. Dette besluttes i samarbeid mellom fagkonsulent og ansvarlig kontaktperson. Det opplyses videre at føringen er at saken skal startes opp fort og det fremkommer i arbeidsrutinen oppstart innen en uke etter fordeling. Hovedregelen er at de skal snakke med barnet først. Det tas da kontakt med foreldrene for å avklare dette og for å avtale hvordan det kan gjøres praktisk. Denne praksisen gjelder ikke dersom det er melding om vold eller overgrep. Da benyttes egen rutine som innebærer at barnet snakkes med uten at foreldrene er varslet på forhånd.

Kontaktpersonene gir informasjon om at de skal bruke en undersøkelsesplan i sakene, at det er en formidlet og kjent forventning som også er en del av arbeidsrutinen for undersøkelser. Det beskrives ulik praksis av bruk av undersøkelsesplan. I de gjennomgåtte sakene mangler det undersøkelsesplan i 5 av 12 aktuelle saker. (9 av de 21 gjennomgåtte sakene er avsluttet etter forundersøkelse).

Opplysninger fra intervju viser at det er et samarbeid mellom fagkonsulent og kontaktperson ved behov for avklaringer og veiledning under planleggingen av undersøkelsen. Vi ser at det i noen av de gjennomgåtte sakene foreligger en intern arbeidsplan for kontaktpersonen som skisserer de undersøkelsesområdene det er planlagt å gå videre inn i.  Det er imidlertid ikke et verktøy som blir benyttet rutinemessig.

Det beskrives videre at kontaktpersonene tar utgangspunkt i meldingens innhold og de forhold/ undersøkelsesområdene som fremkommer i fagtekst 1, herunder historikk i saken, når aktiviteter planlegges for videre undersøkelse. I intervju gis det informasjon om at kontaktpersonene gjennomgår tidligere arbeid i kjente saker dersom det ikke tidsmessig er veldig lenge siden sist kontakt. Planleggingen drøftes med fagkonsulent fortløpende, for at undersøkelsen skal kunne startes opp så raskt som mulig.

I saksgjennomgangen ser vi at det er vurdert bruk av tolk i de aktuelle sakene. Det opplyses i intervju at det benyttes tolk i de sakene der det er nødvendig.

Gjennomføring av undersøkelsen- innhold, omfang og fremdrift

Barnets medvirkning i undersøkelsen

I barneverntjenestens «Verdigrunnlaget vårt» med veiledning formidles det en gjennomgående forståelse om å samarbeide med barn på en trygg måte, hvor eksempler på god praksis er beskrevet.

Styrende dokumentasjon viser at barneverntjenesten arbeider aktivt på utviklingssiden, for å styrke medvirkningen fra barn både i den generelle utviklingen av tjenesten og i det konkrete arbeidet i enkeltsaker.

I arbeidsrutinen for gjennomføring av undersøkelser fremgår det at barnets mulighet til medvirkning skal være en løpende prosess gjennom hele saksgangen. I faglig standard for undersøkelser står det at barneverntjenestens sine brukere skal bli møtt med kjærlighet og respekt og barneverntjenesten skal vektlegge barn og familiers meninger og være åpne og tydelige i forhold til sine vurderinger. Det står videre at det skal legges til rette for at barn kan få snakke trygt med barnevernet, alene, eller sammen med en person barnet selv ønsker å ha med seg i samtalen og at det skal dokumenteres hvordan barnets og foreldrenes meninger og ønsker har blitt vektlagt i undersøkelsen.

Det fremgår både av den styrende dokumentasjonen og intervjuene at hovedregelen er at alle barn skal snakkes med i en undersøkelse. For de yngste barna kan observasjon eller informasjon om barnet fra andre brukes dersom barnet ikke kan fortelle selv. Dersom det ikke gjennomføres samtaler med barn i en undersøkelse, skal begrunnelsen dokumenteres. Informasjon fra intervju beskriver en praksis der det er et tydelig fokus på å snakke med barn i undersøkelsen. Referat fra barnesamtaler kodes SAMBA i journalsystemet og kontrolleres av gruppeleder i den månedlige internkontrollen. Samtaler med barnet er også et oppfølgingspunkt i den ukentlige veiledningen til kontaktpersonene. 

I vår gjennomgang av de utvalgte sakene finner vi at det er dokumentert i journalen, at det er gjennomført observasjoner, samtaler med barna eller forsøkt å få det til i 18 av 21 saker. Det er ikke like klart i dokumentasjonen at det er gjennomført samtaler med barna før undersøkelsen konkluderes slik rutinen beskriver.

Aktiviteter og fremdrift i undersøkelsen

Barneverntjenesten benytter noen standardaktiviteter i de fleste undersøkelser. Dette er samtaler med barn og foreldre, hjemmebesøk/observasjoner og innhenting av informasjon fra andre instanser. Det opplyses at hvilke aktiviteter som skal benyttes, drøftes ved behov med fagkonsulent.

Rutinen beskriver at det skal innhentes tilstrekkelig med opplysninger til at undersøkelsen kan behandles på en forsvarlig måte. Det skal ikke innhentes mer informasjon enn det som er nødvendig, og det skal så langt som mulig gjøres i samarbeid med barnet og foreldrene. Gjennomgang av saksmappene og intervju bekrefter at det er tjenestens praksis at de arbeider for å få et samtykke til informasjonsinnhenting. De ansatte opplyste at de var bevisste på hvilke instanser de etterspurte opplysninger fra ut fra meldingens innhold, og bevisste på å ikke gjøre saken mer omfattende enn nødvendig. Det er også tema i veiledning hvem det er aktuelt å innhente informasjon fra.

Vi fikk opplyst i intervju at tjenesten bruker en brevmal for samtykke til innhenting av opplysninger og maler med spørsmål som sendes ut ved informasjonsinnhenting. Det blir gjort få endringer i de foreslåtte spørsmålene. Det opplyses videre at det er erkjent at denne måten å gjøre det på ikke er optimal, at det er behov for å gjennomgå praksisen her slik at det ikke innhentes informasjon som ikke er relevant for saken. Det ble også opplyst at innhentet informasjon blir gjennomgått med familien. Vår gjennomgang av sakene bekrefter beskrevet praksis.

I de gjennomgåtte sakene finner vi at det er fremdrift i sakene når de har startet opp. Ifølge intervju gjøres det en vurdering om saken haster å få startet opp både i meldingsavklaringen og deretter i fordelingsmøtet. 

Vurderinger underveis og konklusjon i undersøkelsen

I intervju gis det informasjon om at det skal dokumenteres løpende i barnets journal underveis i saken. Dette gjelder både fakta/ informasjon og vurderinger. Det gis informasjon om at det ikke gjennomgående dokumenteres vurderinger som gjøres underveis. Det opplyses videre at det vil foregå drøftinger med vurderinger i den ukentlige veiledningen med fagkonsulent som ikke alltid blir dokumentert. Saksgjennomgangen vår bekrefter dette.

Det er løpende journalnotater som viser aktivitet og fremdrift i sakene vi har gjennomgått. Det er dokumentert samtaler med barna og journalnotat fra hjemmebesøk, samtaler med foreldre og andre informanter, men det er i liten grad dokumenterte vurderinger i sakene underveis. Det opplyses at retning i saken og eventuelle behov for å undersøke mer eller andre forhold, drøftes i veiledning med fagkonsulenten eller i møter i smågruppene. Vi finner dokumentasjon fra saksdrøfting i veiledning/ møter i et fåtall av sakene vi har gjennomgått.

Ifølge tjenestens faglig standard for undersøkelser skal undersøkelsesrapporten omfatte en drøfting av barnets situasjon i forhold til barnevernloven §§ 4-1, 4-4, 4-12 og 4-24. Barneverntjenestens vurdering av barnets behov skal fremkomme i saken. I den aktuelle arbeidsrutinen for undersøkelser står det at det i sakens konklusjon skal redegjøres for hvordan barnets meninger og ønsker er vektlagt og vurdert opp mot andre hensyn i barneverntjenestens beslutning. Det samme med foreldrenes meninger og ønsker.

I de gjennomgåtte sakene finner vi at barnets behov er vurdert opp mot de ulike undersøkelsesområdene der Kvellomalen er benyttet i undersøkelsen.

Vi finner også barnets stemme dokumentert i de fleste sakene. Det er imidlertid gjennomgående lite vekting av barnets mening og ønsker opp mot andre hensyn i saken i undersøkelsesrapportene og vedtakene. Videre mangler det i hovedsak en tydelig vurdering av barnets beste. Det fremkommer i intervju at dette er et tema som drøftes i gruppene, hvor tjenesten ser behov for en tydeligere skriftliggjøring av vurderinger av barnets beste i rapport og vedtak.

Barneverntjenesten gjennomførte i juni 2020 en intern kvalitetsrevisjon på gjennomføring av undersøkelser av saker fra februar 2020. Det ble blant annet konkludert med forbedringsområder når det gjelder vekting av barn og foreldres mening i beslutningene som fattes. Videre at vurdering av barnets beste og hvilken vekt barnets mening var tillagt manglet i vedtak og undersøkelsesrapporter. Vi har forstått gjennom intervju at dette er løftet som et fokusområde i MOF, men at man ikke er på ønsket nivå ennå.

Intervju viser at det er ulik praksis i MOF i hvordan midtveisevaluering i undersøkelsen brukes. Fra at det ikke gjøres systematisk, til at det gjøres sammen med fagkonsulent og dokumenteres.

I intervju gis det informasjon om at undersøkelsessakene skal legges frem i smågruppene sammen med fagkonsulent i god tid før konklusjon. Beslutningsnotat med vurderinger og konklusjon skal skrives og journalføres etter disse drøftingene. Det opplyses i intervju at denne dokumentasjonen ikke blir fulgt opp som forutsatt. Vi finner få beslutningsnotat i de gjennomgåtte sakene.

Kontaktpersonene skal ferdigstille undersøkelsessakene etter drøfting og konklusjon som er gjort i gruppa. Det skal skrives undersøkelsesrapport og vedtak i alle saker. Det gis informasjon i intervju at vedtak skal godkjennes innen frist. Det foreligger undersøkelsesrapport og vedtak i de sakene vi har gjennomgått.

Det er i gjeldende rutine gitt 30 dagers frist til å ferdigstille undersøkelsesrapport etter at saken er konkludert og avsluttet med et vedtak. Vedtak og rapporter skal gjennomgås og godkjennes av fagkonsulent eller gruppeleder avhengig av delegasjon knyttet til kostnad på beslutta tiltak. Det gis informasjon i intervju om at gruppeleder og fagkonsulent har ansvar opp mot kvalitet på det skriftlige arbeidet. Det gis videre informasjon om at kontaktpersonene får tilbakemeldinger på det skriftlige arbeidet sitt og beskjed dersom det er noe som må tydeliggjøres eller skrives om.

I den faglige standarden for undersøkelsesarbeid og gjeldende rutine, fremgår det at barnets og foreldrenes synspunkt, ønsker og motivasjon for å motta hjelp skal fremgå i saken, og at familien skal ha hatt mulighet til å uttale seg om barneverntjenestens vurderinger og eventuelle forslag til tiltak.  Dette forutsetter at en gjennomgang blir gjort før undersøkelsen er ferdigstilt. Det bekreftes i intervju at dette skal gjøres, men at det ikke alltid gjøres før saken konkluderes. Det beskrives at det gjøres både på telefon og i egne møter. Vår gjennomgang av saker viser at det ikke foreligger dokumentasjon av en slik gjennomgang med barn og foreldre i alle saker før den blir konkludert.

Intervju med barn og foreldre

Som nevnt under punkt 1 i rapporten, ble det tatt kontakt med foreldre og barn som Stavanger barneverntjenesten har samarbeidet med i en undersøkelse siste året.

Statsforvalteren kontaktet et utvalg foreldre og barn, både gjennom brev og pr. telefon i forbindelse med tilsynet. Vi fikk snakket med to barn og fire foreldre, og på grunn av smittevernhensyn ble samtalene gjennomført på telefon.

Barna formidlet at det hadde vært greit å snakke med barnevernet, at de har snakket med dem flere ganger, men de husker ikke helt om de fikk forklart hvorfor det var viktig å snakke med dem. De formidlet at de tenkte at barnevernet var interessert i det de fortalte. De hadde truffet barnevernet både hjemme og på skolen.

Oppsummert formidlet de voksne at kontakten i undersøkelsen hadde vært bra og at de var blitt møtt med respekt. De hadde fått den informasjonen underveis som de hadde behov for. Barneverntjenesten hadde vært hjemme hos dem og hadde snakket med barna. Det var innhentet informasjon som de hadde samtykket til. To familier formidlet at det var lenge å vente på hjelp etter at undersøkelsen var ferdig.

Statsforvalteren har tatt informasjon fra samtalene vi hadde med barna og foreldrene med i våre vurderinger.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Organisering og styring

Statsforvalteren vurderer at Stavanger kommune har en oversiktlig organisering.

Ansvars- og rapporteringslinjene mellom barneverntjenesten og øvrig administrativ ledelse og internt i barneverntjenesten, vurderer vi som tydelige.

Det er faste møter og rapporteringer mellom barneverntjenesten og kommunens ledelse. Det er en årlig rapportering fra barneverntjenesten til kommunestyret opp mot vedtatt kvalitetsplan. Det er i tillegg besluttet å utvide rapporteringen til aktuelt politisk utvalg i forbindelse med barneverntjenestens halvtårsrapportering til Bufdir. Etter vår vurdering er systematisk rapportering til politisk nivå viktig for å sikre og styrke forankringen av barneverntjenestens arbeid, i tillegg til å sikre at utvalget har oppdatert informasjon om tjenestens oppfyllelse av lovkrav og kvalitet på arbeidet.

Det er utarbeidet et system i tjenesten for møter og rapporteringer mellom barnevernleder og avdelingsleder for MOF og videre mellom avdelingsleder og gruppeledere og fagkonsulenter. Det er vår samlede vurdering at dette systemet er godt egnet for å følge med på at tjenestens arbeid med undersøkelser er forsvarlig og i tråd med regelverket.

Funksjonsbeskrivelsene og beskrivelse av ansvarsområdene til den enkelte stillingskategori i den styrende dokumentasjonen, ivaretar, etter vår vurdering, en klargjøring av hvem som er gitt ansvar og beslutningsmyndighet i de ulike fasene av en undersøkelse. Den informasjonen vi fikk gjennom intervjuene bekrefter dette.

Kontroll og kvalitetssikring av undersøkelsesarbeidet, herunder frister

Kontroll- og kvalitetssikringssystemet i tjenesten legger opp til en tett oppfølging fra fagkonsulent underveis i undersøkelsene. I tillegg blir sluttdokumentene, undersøkelsesrapporter og vedtak, kontrollert og godkjent av fagkonsulent/ gruppeleder. For å følge med på avdelingens oppfyllelse av lovkrav er det iverksatt en månedlig internkontroll av utvalgte punkter (lovkrav). Det er vår vurdering at dette er et godt system for å sikre oppfyllelse av lovkrav og kvalitet i undersøkelsesarbeidet og sluttdokumentene.

Det er vår vurdering at barnets stemme fremkommer i flertallet av sakene vi har gjennomgått. Imidlertid er det er mangelfull dokumentasjon av faglige vurderinger og beslutninger som tas underveis i sakene. Vekting av barnets og foreldrenes synspunkt og en tydelig vurdering av barnets beste, mangler i de fleste av de gjennomgåtte undersøkelsesrapportene/ vedtakene.

I tillegg gis det informasjon i intervju om en mangelfull praktisering av dokumentasjon av vurderinger underveis og at det er erkjent et behov for at vekting av barnets og foreldrenes synspunkt og vurdering av barnets beste må komme bedre frem i sluttdokumentene. Det er derfor vår vurdering at den iverksatte egenkontrollen ikke har klart å sikre en god nok kvalitet på alle undersøkelsene.

Barneverntjenestens egen kvalitetsrevisjon på undersøkelsesområdet har blant annet avdekket mangler i vekting av barnets stemme i undersøkelse og vedtak i tillegg til mangelfull vurdering av barnets beste. Dette er i saker fra februar 2020. Tilsynet finner det samme i saker fra oktober 2020.

Frister

En undersøkelse skal avsluttes med vedtak og innenfor lovbestemt frist, både når saken henlegges og når tiltak iverksettes. I intervju opplyses det at undersøkelsene skal avsluttes med vedtak innen frist. Mappegjennomgangen viser at ikke alle undersøkelsene blir avsluttet med vedtak innen frist og at det er ulik dato i journalen for konklusjonsdato og vedtaksdato. Tilsynet avdekket relativt mange fristbrudd i et forholdsvis lite utvalg av tjenestens gjennomførte undersøkelser. Det gjeldende lovkravet på området er at vedtaket som avslutter undersøkelsen, skal være godkjent innen frist. Det er vår oppfatning at barneverntjenesten deler denne forståelsen. Til tross for dette, har tjenesten en praksis som ikke sikrer riktig oppfyllelse av bvl. § 6-9.

Frister er et av kontrollpunktene i den månedlige internkontrollen i avdelingen. Som sagt over, er det vår vurdering at dette er et godt system for flere kontrollerbare punkter i undersøkelsesarbeidet. Det er likevel slik, at internkontrollen ikke ser ut til å ha avdekket fristbrudd. I vår gjennomgang av et utvalg på 30 saker fra en periode på ca. 2 uker, fant vi fristbrudd i 11 saker. I kommunens fristrapportering for siste halvår 2020, er det opplyst et totalt antall fristbrudd på 10 saker. Det er stor avstand mellom de rapporterte fristbruddene og det vi fant i vår gjennomgang. Det er vår vurdering at denne praksisen helt klart ikke er i tråd med barnevernlovens bestemmelser om frister og krav til forsvarlig saksbehandling.

I tillegg til at det er brudd på barnevernlovens bestemmelse om frister, vil ledelsen, ved en slik praksis, mangle viktig styringsinformasjon på et viktig område i tjenesteproduksjonen. Rapporteringen til overordna myndigheter og tall i nasjonal statistikk blir dermed uriktig.

System for å melde faglige avvik

Det er vår vurdering at barneverntjenestens system for å melde faglige avvik og foreslå forbedringer i Acos er kjent, men at det i liten grad blir benyttet av de ansatte i tjenesten. Gjennomgang av avviksmeldingene som er fremlagt forsterker dette inntrykket. Vi vurderer videre, utfra dokumentasjonen, at det er manglende/ uklar dokumentasjon av oppfølging fra ledelsen av flere av de avvikene vi har mottatt. Samlet er det vår vurdering at denne delen av tjenestens internkontrollsystem, ikke er i tråd med behovet i en så stor tjeneste og heller ikke i tråd med gjeldende regelverk.

Opplæring og veiledning

Etter vår vurdering har Stavanger kommune sikrer at de ansatte har tilstrekkelig og relevant kompetanse, og blir satt i stand til å utføre arbeid med undersøkelser på en forsvarlig måte. Opplæringsplanen og programmet, fokus på kompetanseheving i tjenesten og veiledningssystemet er med på å sikre dette. Tjenesten har et opplæringssystem som ivaretar både nyansatte og ansatte underveis, og en opplæringsplan som henger tydelig sammen med kvalitetsplanen for tjenesten og identifiserte innsatsområder. Tjenesten benytter også Visma «Veilederen» hvor de ansatte skal gjennomføre elektronisk opplæringsmoduler.

 Avdeling MOF er etter omorganiseringen i juni 2019, i en situasjon der ikke alle kontaktpersonene som arbeider med undersøkelser er like erfarne. Flere som nå skal gjennomføre undersøkelser har tidligere i hovedsak arbeidet med oppfølging av hjelpetiltak. Det er vår vurdering at dette fordrer et godt opplæringssystem og tett individuell oppfølging og veiledning, og vi mener at det etablerte systemet i tjenesten vil kunne ivareta dette behovet.

Et system for individuell saksoppfølging for den enkelte kontaktperson er også et viktig tiltak for å sikre at undersøkelsene blir forsvarlig gjennomført. Statsforvalteren vurderer at tjenestens veiledningssystem ivaretar dette. Det er i tilsynet gjennomgående uttrykt tilfredshet med hvordan veiledningsoppfølgingen er organisert og gjennomføres.

Brukerinvolvering

Det er vår vurdering at barneverntjenesten har et høyt fokus på brukerinvolvering i tjenesten og i tjenesteutviklingen. Tilretteleggingen for dette på systemnivå er etter vår vurdering veldig bra.

Barneverntjenestens arbeid med undersøkelser

Barneverntjenestens oppstart og planlegging av undersøkelsen

Statsforvalteren vurderer etter gjennomgang av styringsdokumentasjon, saksmapper og intervju at tjenesten har rutiner og maler for gjennomføring av undersøkelser. Rutiner og maler er kjent og tilgjengelig. Arbeidsrutine for meldingsbehandling og undersøkelse er etter vår vurdering grundig og inneholder faglige og juridiske krav til arbeidet.

Intervju og gjennomgang av saker viser at det gjøres en akuttutsjekk og vurderinger av hastegrad i meldingsavklaringen. Kjennskap til familien fra før og vurdering av involvering av søsken blir også i hovedsak gjort på dette tidspunktet. Meldinger blir drøftet med beslutningsansvarlig før konklusjon om videre undersøkelser eller henleggelse. Det er Statsforvalterens vurdering at meldingsavklaringene er forsvarlige og gjøres i henhold til gjeldende regelverk.

Undersøkelsesplaner

En plan for undersøkelsesarbeidet er ikke et lovkrav, men undersøkelser skal gjennomføres systematisk og det skal være fremdrift i arbeidet. Barneverntjenesten har også ansvar for å skape forutsigbare rammer for de involverte i undersøkelsen. Undersøkelsesplaner er med på å sikre fremdrift i undersøkelsene og gir forutsigbarhet for den undersøkelsen gjelder. Statsforvalteren anser undersøkelsesplaner for å være et hensiktsmessig arbeidsredskap for å sikre systematiske undersøkelser. Det er inntatt i tjenestens rutiner at det skal benyttes undersøkelsesplaner, det er ifølge intervju arbeidet med å få dette på plass i alle saker, men at det ikke enda er fullt ut innarbeidet i tjenestens praksis. Dette sammenfaller med vår saksgjennomgang. Det er vår vurdering at mangler i bruken av undersøkelsesplaner kan føre til mangelfull systematikk, fremdrift og forutsigbarhet i undersøkelsesarbeidet.

Barneverntjenestens gjennomføring av undersøkelsen

Barneverntjenesten skal bruke relevante og nødvendige aktiviteter for å undersøke barnets behov, omsorgssituasjonen og foreldrenes omsorgskompetanse. Hensynet til en forsvarlig saksbehandling tilsier at barneverntjenestens vurderinger fremgår av sakens dokumenter.

Tjenestens rutiner for undersøkelser er tydelige på at undersøkelsene ikke skal gjøres mer omfattende enn formålet tilsier. Denne forståelsen formidles også i intervju. Vår gjennomgang av et utvalg saker viser at de fleste sakene blir undersøkt på en omfattende nok måte, slik at barnets behov og omsorgssituasjon kan bli kartlagt. Det innhentes opplysninger fra relevante instanser rundt barnet og familien, gjennomføres hjemmebesøk, observasjoner og samtaler med barn og foreldre. Det opplyses i intervju at valg av aktiviteter drøftes med fagkonsulent i veiledning opp mot sakens bekymring. Samtidig vurderer vi at det i noen få av de 21 gjennomgåtte saken burde vært gjennomført en grundigere undersøkelse.

Informasjon til barn og foreldre og innhenting av informasjon i undersøkelsen

Statsforvalteren vurderer at tjenesten har rutiner og praksis for å gi tilpasset informasjon til barn og foreldre og bruker tolk ved behov.

Dersom det er nødvendig, skal det i undersøkelsen innhentes opplysninger fra de instanser man antar kan bidra til å belyse innholdet i meldingen og bekymringen i saken. Opplysningene skal så langt som mulig innhentes med samtykke fra de foresatte og eventuelt barnet selv. Innhenting av taushetsbelagte opplysninger fra andre offentlige instanser og helsepersonell omfattes av taushetsplikten. Dette innebærer at barneverntjenesten må ha samtykke fra foreldrene/ barnet selv for å innhente opplysningene, eller en lovhjemmel som gir adgang til å unnta fra taushetsplikten. Barneverntjenester har hjemmel til å pålegge offentlige myndigheter m.fl. pålegg om å gi taushetsbelagte opplysninger i de situasjonene som er beskrevet i bvl. § 6-4.

Statsforvalteren vurderer at tjenestens skriftlige rutiner ivaretar riktig regelverksforståelse, men at praksisen og benytta brevmaler i forbindelse med innhenting av informasjon fra andre instanser ikke er i tråd med gjeldende regelverk. Vi vurderer at det ikke skal vises generelt til bvl. § 6-4 i brev om innhenting av opplysninger, der det er samtykke fra foreldrene som gir barneverntjenesten lov til å be om, i utgangspunktet, taushetsbelagt informasjon.

Vi har fått informasjon i intervju og ser i gjennomgangen av saksmappene, at foreldres samtykke bare er knyttet til hvem det skal innhentes informasjon fra og ikke hvilke opplysninger som skal innhentes. Vi har videre fått informasjon om at innhentingen av opplysninger som oftest gjennomføres ved bruk av standard maler, og at det ikke er en tydelig praksis for at det gjøres konkrete vurderinger av hvilke spørsmål som er aktuelle å få besvart for å opplyse saken jf. bekymringen.

Statsforvalteren vurderer at den gjennomgåtte praksisen ikke er i tråd med regelverket og heller ikke i tråd med tjenestens egne rutiner. Vi viser til Bufdirs tolkningsuttalelse av 18.6.2020 om innhenting av opplysninger ved pålegg. Statsforvalteren har forstått gjennom tilsynet at tjenesten er i gang med et arbeid på dette området, slik at maler og praksis skal bli i tråd med gjeldende regelverk.

Barns medvirkning i undersøkelsen

Barns medvirkning er en grunnleggende rettighet og en nødvendig forutsetning for at en barnevernssak blir tilstrekkelig opplyst. Det er derfor viktig at barn får tilpasset informasjon og at det gjennomføres samtaler med barn i alle faser i en barnevernssak. Barns rett til medvirkning innebærer også at barnets meninger skal vurderes opp mot andre forhold og annen informasjon når avgjørelser skal tas. Barn skal også orienteres underveis i arbeidet og få tilstrekkelig informasjon om sin sak. I saker der barns meninger ikke blir vektlagt, skal det gå frem hvorfor barns mening ikke kan vektlegges i saken.

I vår saksgjennomgang ser vi at barnevernstjenesten snakker med barn i de fleste sakene og legger til rette for at samtalene skal gjennomføres på en trygg og god måte. Det kontrolleres i den månedlige internkontrollen i avdelingen og gjennom oppfølging i veiledning, at samtaler med barna er gjennomført og dokumentert. Vi finner dokumentasjon fra samtalene i de fleste gjennomgåtte sakene, men ser i for liten grad at barns meninger blir vektet og vurdert opp mot andre forhold i saken. Det er vår vurdering at barneverntjenesten må dokumentere hvordan de har vurdert opplysninger og innspill fra barna, opp mot annen informasjon i saken, både underveis og til slutt i arbeidet med undersøkelsen.

Vurderinger underveis og til slutt i undersøkelsen og konklusjon i tråd med situasjonen og vurderingene

Barneverntjenesten må dokumentere sentrale og relevante opplysninger om barnet og familien og de vurdereringer som gjøres gjennom arbeidet i en undersøkelse. Intervjuene gir informasjon om at tjenesten har en jevnlig gjennomgang og drøftinger av undersøkelsessakene, herunder hva som vurderes å være til barnets beste, i veiledning og møter i smågruppene. Videre at drøftingene og beslutningene som tas skal dokumenteres, men at det ikke alltid gjøres som forutsatt. Statsforvalteren betviler ikke at sakene drøftes og vurderinger gjøres, men vurderer at det er en svikt at dette ikke dokumenteres systematisk.

Vi vurderer samlet, på bakgrunn av informasjon fra intervju og gjennomgang av journal i saksmappene, at dokumentasjon av barnevernfaglige vurderinger underveis i undersøkelsen ikke blir forsvarlig ivaretatt i alle saker. Mangler i dokumentasjon av barnevernfaglige vurderinger underveis i arbeidet, kan etter vår vurdering medføre en risiko for at barneverntjenestens faglige vurderinger ikke blir fulgt opp i undersøkelsesarbeidet av kontaktperson og/ eller ikke videreført til andre ved fravær. Manglende dokumentasjon får også betydning for barnet når vedkommende i etterkant av undersøkelsen skal forstå sin historie og de beslutningene som er tatt om hans/ hennes omsorgssituasjon. God dokumentasjon bidrar etter vår vurdering til å sikre kvalitet. Videre at det gjør det mulig for dem det gjelder å etterprøve faglige vurderinger som barneverntjenesten har gjort underveis i undersøkelsen, og de beslutninger som fattes. Mangler i dokumentasjonen kan også medføre vanskeligheter for ledelsens arbeid med å følge med på, og kontrollere om undersøkelser blir forberedt og gjennomført i tråd med lovkrav.

Det er ikke et lovkrav å ha en midtveisevaluering i undersøkelsene. Det er opplyst en ulik praktisering av tjenestens rutine for dette. Et slikt stoppunkt vil etter vår vurdering bidra til å sikre en gjennomgang, drøfting og vurdering av saken i løpet av undersøkelsen.

Ifølge tjenestens rutine, skal både foreldre og barn ha hatt mulighet til å uttale seg om barneverntjenestens vurdering og eventuelle forslag til tiltak før saken konkluderes. Det bekreftes i intervju at dette skal gjøres. Det beskrives at det gjøres både på telefon og i egne møter, men at det ikke alltid gjøres før saken er konkludert. Det er ikke dokumentert i flertallet av de gjennomgåtte sakene at en slik gjennomgang med familiene er gjort før saken konkluderes. Vi vurderer at det er viktig at partene får kunnskap om det faktum barnevernstjenesten legger til grunn for sine vurderinger før saken konkluderes. Dette er også en partsrettighet for de involverte. Det vil videre også være viktig å få informasjon om familiens motivasjon for å ta imot tiltak, slik at man igjen kan vurdere om det eksempelvis er behov for å fremme sak om pålegg av hjelpetiltak i de mer alvorlige sakene.

Gjennomgangen av sakene viser at det foreligger undersøkelsesrapport og vedtak i alle sakene. Statsforvalteren vurderer at gjennomgangen av sakene viser at barneverntjenesten i de aller fleste sakene har utarbeidet undersøkelsesrapporter hvor fokusområdene fra meldingsgjennomgangen blir svart opp med informasjon fra samtaler, hjemmebesøk og innhentet informasjon. I hovedsak mener vi at rapportene gir en oversiktlig fremstilling av undersøkelsen. Vi vurderer videre at barneverntjenestens vurdering av den innhenta informasjon er dokumentert. Videre at konklusjonene i de gjennomgåtte sakene i hovedsak henger sammen med innhentet informasjonen. Vi viser til våre vurderinger under Kontroll og kvalitetssikring av undersøkelsesarbeidet, herunder frister og Barnets medvirkning i undersøkelsen, om mangler i dokumentasjon av vekting av barnets og foreldres synspunkt. Vi mener at dette er mangelfullt i sluttdokumentene.

Barneverntjenesten skal alltid vurdere om handlinger og avgjørelser vil være til barnets beste. Det er vår vurdering at det ikke fremkommer i tilstrekkelig grad en tydelig vurdering av barnets beste i undersøkelsesrapporten og vedtaket som konkluderer undersøkelsen. Tjenesten må gjøre en konkret vurdering av barnets beste i alle forhold og beslutninger som gjelder barnet og dette må vise i sakens dokumentasjon.

Tjenestens rutiner beskriver at det skal lages en undersøkelsesrapport i alle undersøkelsessaker og at denne skal være ferdig skrevet innen 30 dager etter frist. Statsforvalteren vurderer at tjenesten må sikre at sluttrapporten er ferdig når undersøkelsen avsluttes. Undersøkelsesrapportene skal oppsummere informasjonen som har betydning for konklusjonen i saken, og er etter vår vurdering en nødvendig gjennomgang for tjenesten for å gjøre forsvarlige vurderinger og konklusjoner.

Gjennom tilsynet har vi fått informasjon om et stort arbeidspress i avdelingen. Avdelingen har relativt nylig gjennomført en omorganisering som har ført til at flere av de ansatte har fått endret sine oppgaver ved at de nå både gjennomfører undersøkelser og har oppfølging av tiltak. Det gis informasjon om at kontaktpersonene per nå kan ha opptil 35 saker (undersøkelser og oppfølging av tiltak) de er ansvarlige for. Det er etter vår vurdering en risiko for at undersøkelser ikke blir gjennomført forsvarlig og i tråd med regelverket og egne rutiner når arbeidspresset er så høyt som det gis informasjon om. Vi har fått informasjon om at tjenesten har planlagt å gjennomføre en risikovurdering på dette området.

Korona:

Statsforvalteren viser til pkt. 3 i rapporten. Det er vår vurdering at tjenesten har iverksatt nødvendige tiltak for å sikre at undersøkelser blir gjennomført med nødvendige aktiviteter og innen frist under koronapandemien. Det er positivt at tjenesten har innhentet råd fra ungdommer i denne forbindelse.

5. Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Stavanger kommune sikrer ikke gjennom sin styring, en forsvarlig planlegging, gjennomføring og avslutning av alle undersøkelser. Dette er brudd på barnevernloven §§ 4-3, 1-4, 6-4, 6-9, 6-1, god forvaltningsskikk og § 6-3 a, samt barnevernloven § 2-1, 2. ledd om internkontroll.

6. Oppfølging av påpekte lovbrudd

I dette kapittelet redegjør vi for hva vi forventer at virksomheten skal gjøre i prosessen med å rette
påpekte lovbrudd.

Statsforvalteren ber Stavanger kommune om å:

Legge frem en plan for hvordan lovbruddene vil bli rettet. Planen må inneholde følgende:

  • Tiltak som skal iverksettes for å rette lovbrudd.
  • Hvordan ledelsen vil følge med på, og kontrollere at tiltak blir iverksatt.
  • Hvordan ledelsen vil gjennomgå om iverksatte tiltak fører til forventet endring.
  • Når kommunen forventer at lovbrudd skal være rettet og frister som er satt for å sikre fremdrift.

Vi ber om å få en tilbakemelding på det etterspurte innen 03.05.2021.

Endelig rapport oversendes Statens helsetilsyn for publisering på www.helsetilsynet.no.

Med hilsen

Marit Bergelan
Ass. avdelingsdirektør

Anne Helen M. Madland
seniorrådgiver/ revisjonsleder

Dokumentet er elektronisk godkjent

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

Varsel om tilsynet ble sendt 26.10.2020.

Tilsynsbesøket ble gjennomført ved barneverntjenesten i Stavanger kommune og innledet med et kort informasjonsmøte den 03.02.2021. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt den 25.02.2021.

Etterspurt dokumentasjon var tilsendt og ble gjennomgått på forhånd. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

  • Liste med navn og kontaktinformasjon – barn/foreldre som skal benyttes til å innhente brukererfaringer
  • Oversikt over intern ledelse i barneverntjenesten
  • Oversikt over ansatte i avdeling for Mottak og familieoppfølging (MOF)
  • Organisasjonsbeskrivelse med organisasjonskart – barneverntjenesten i Stavanger
  • Informasjon om organisering avdeling MOF
  • Oversikt/ beskrivelse møtestruktur og møteplan barneverntjenesten
  • Oversikt/ beskrivelse møtestruktur og møteplan avdeling MOF
  • Funksjonsbeskrivelser – avdelingsleder, fagleder, gruppeleder, fagkonsulent og kontaktperson
  • Delegasjonsrutiner, beslutningsmyndighet
  • Internkontroll,
  • Beskrivelse av innhold i internkontroll; kvalitetssystem, mål og resultatstyring, internrevisjoner,
  • årshjul kvalitetsrevisjon
  • oversikt analyse av nøkkeltall fra 2000-2019
  • oversikt over klager/ tilsynssaker
  • oversikt over internkontroll på lovkrav US i MOF, 2020
  • Rapport etter internrevisjon/ stikkprøvekontroll februar 2020, Bruk av undersøkelsesplaner i tjenesten
  • Rapport etter internrevisjon, saker fra februar 2020, gjennomført juni 2020: Gjennomføring av undersøkelser
  • Rutine for faglige avvik
  • Avviksmeldinger avdeling MOF 2020: 18 stk
  • Informasjon om tjenestens bruk av risikoanalyser
  • Rutiner ROS analyse voldssaker
  • Bekymringsgradering
  • Undersøkelsesarbeidet
  • Beslutningsprosesser og arbeidsflyt MOF
  • Nyansattopplæring US arbeid
  • Rutine for arbeid med meldinger og undersøkelser
  • Benytta metoder
  • Faglig standard for meldingsgjennomgang og undersøkelse
  • Rutine for mottak av meldinger i aktiv sak
  • Mal Plan for undersøkelse
  • Rutine/ veiledning for henleggelse av undersøkelse
  • Rutine for hastetiltak
  • Kontaktpersonens sjekkliste i US saker
  • Sjekkliste for fagkonsulenter i US saker
  • Diverse maler: samtykke, innkallinger, innhenting av opplysninger, utvidelse av frist mfl.
  • Opplæring
  • Opplæringsplan
  • Gjennomført opplæring 2020
  • Opplæring nyansatte
  • Sjekkliste nyansatte
  • Evaluering av nyansatt opplæringen-
  • Visma veilederen- grunnpakke barnevernrett
  • FNs barnekonvensjon
  • Rutiner for veiledning og evaluering/ undersøkelse om veiledning
  • Medvirkning og brukerundersøkelser
  • Smilmåler
  • Brukerundersøkelse 2020, Etniske minoritetsfamiliers erfaringer i møte med barneverntjenesten i Stavanger
  • Temarevisjon institusjon
  • Undersøkelse om hasteflyttinger
  • Brukerundersøkelse- Ungdom i sentrum
  • SMARTpakke BARNEVERN
  • Koronaråd fra ungdom
  • Faglig standard – Medbestemmelse for barn og unge
  • Styrket foreldreoppfølging i barneverntjenesten
  • Prosedyre for deltakelse i gruppetiltak
  • Rollebeskrivelser: minoritetsrådgiver, barne- og ungdomskontakt
  • «Verdigrunnlaget vårt»
  • HØP 2020-2023 og HØP 2021-2024
  • Årsmelding 2019
  • Årsplan 2020
  • Årsplan 2020 MOF
  • Kvalitetsplan 2019-2022
  • Kvalitetsmelding 2020
  • Samarbeidsavtale mellom barneverntjenesten og Stavangerskolene
  • Beredskapsplan Covid-19
  • Scenariebasert risikovurdering Covid-19
  • Intern evaluering av korona 2020

Statsforvalteren gjennomgikk 21 saksmapper fra de siste avsluttende undersøkelsene regnet fra varsel for tilsyn. Det fremgikk av saksmappene om det hadde vært meldinger og/eller undersøkelser tidligere. Vi gjennomgikk saksmappene hos Statsforvalteren i forkant av tilsynsbesøket i tjenesten.

I dette tilsynet har vi gjennomført samtaler med to barn og fire foreldre som har hatt undersøkelse fra barneverntjenesten i Stavanger siste året. Tilsynet valgte navn fra en liste med 24 barn og 31 foreldre.

Grunnet Covid -19 var det restriksjoner på hvor mange som kunne delta på informasjons- og oppsummerende møte. Informasjonsmøtet ble gjennomført på Teams. I tillegg til de ansatte som skulle intervjues i tilsynet, deltok 11 ansatte på møtet. Det oppsummerende møtet ble gjennomført med fysisk oppmøte og ble i tillegg overført på Teams. Ca. 40 ansatte deltok på Teams.

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

  • seniorrådgiver, Trine Bjørnsen, Statsforvalteren i Rogaland, revisor
  • seniorrådgiver, Unni Reianes, Statsforvalteren i Rogaland, revisor
  • seniorrådgiver, Anne Helen M. Madland, Statsforvalteren i Rogaland, revisjonsleder

Kopi til:
Stavanger kommune v/ barneverntjenesten, Postboks 8001, 406, Stavanger

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2020–2021 Undersøkelser i barnevernet

Søk etter tilsynsrapporter

Søk