Hopp til hovedinnhold
Tilsynsrapport

Rapport etter tilsyn med barneverntjenestens oppfølging av barn i fosterhjem ved Indre Ryfylke barnevern 2022

Tidsrom for tilsynsbesøket:

19.09.22 -21.09.22

Statsforvalteren i Rogaland

Statsforvalteren gjennomførte tilsyn med Indre Ryfylke barneverntjeneste fra 19.09.2022 til 21.09.2022. Vi undersøkte om kommunen sørger for at oppfølging av barn i fosterhjem blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at barna får trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Statsforvalterens konklusjon:

Indre Ryfylke barnevern sikrer ikke en forsvarlig oppfølging av alle barn i fosterhjem.

Dokumentasjonen av oppfølgingsarbeidet er i noen saker så mangelfull, at barneverntjenesten ikke kan følge med på den oppfølgingen barna får.

Manglende kontroll av oppfølgingsarbeidet har ført til at oppfølgingen av barn i fosterhjem ikke har vært forsvarlig i alle saker.

Dette er brudd på barnevernloven §§1-4, 4-16 og god forvaltningsskikk- samt kommunelovens §25-1 om internkontroll

***

Statsforvalteren sendte utkast til rapport til kommunen for gjennomlesing den 13.10.2022, med frist for tilbakemelding den 28.10.2022. Vi har ikke mottatt noen tilbakemelding fra kommunen på rapportens faktagrunnlag.

For oppfølging av lovbrudd vises det til kapittel 6. «Oppfølging av påpekte lovbrudd»

1.  Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om kommunen sikrer at barneverntjenestens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem er forsvarlig. Tilsynet med forsvarlig oppfølging av barn i fosterhjem innebærer en undersøkelse og vurdering av om:

  • Barneverntjenesten tilrettelegger for og gir barnet mulighet til å medvirke i oppfølgingen, og medvirkningen er dokumentert
  • Barneverntjenesten planlegger oppfølgingen av barnet
  • Barneverntjenesten tilegner seg tilstrekkelig informasjon om barnets utvikling, omsorgssituasjon og behov for endringer eller ytterligere tiltak
  • Barneverntjenestens oppfølging av fosterhjemmet er helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie
  • Barneverntjenesten besøker fosterhjemmet så ofte som nødvendig for å gi barnet forsvarlig oppfølging
  • Barneverntjenesten gjør en forsvarlig vurdering av barnets utvikling og omsorgssituasjon og konkluderer på om det er behov for endringer eller ytterligere tiltak
  • Barneverntjenesten iverksetter nødvendige beslutninger om behov for endringer eller ytterligere tiltak
  • Kommunen sikrer systematisk og tilpasset internkontroll i oppfølgingsarbeidet

Statsforvalterens tilsyn er gjennomført som systemrevisjon. Det innebærer at statsforvalteren har ført tilsyn med om kommunen utfører, styrer og leder arbeidet slik at de oppfyller aktuelle lov- og forskriftskrav. Statsforvalteren skal ikke overprøve enkeltsaker, men se på om tjenesten systematisk følger opp barn i fosterhjem i tråd med regelverket.

Kravene i tilsynet er utformet som overordnede krav knyttet til arbeidsprosesser i barneverntjenesten og gjenspeiler det viktigste som må skje hos tjenesten for at oppfølgingen av barnet skal bli av god og forsvarlig kvalitet.

Det er omsorgskommunens (jf. barnevernloven § 8-4 tredje ledd og Forskrift om fosterhjem § 1 annet ledd) ansvar for oppfølging og kontroll av hvert enkelt barns situasjon i fosterhjem som har vært gjenstand for dette tilsynet. Tilsynet har omfattet barneverntjenestens oppfølging av barn som bor i kommunale fosterhjem der det er snakk om omsorgsovertakelse og plasseringen har skjedd ved tvang jf. barnevernloven (bvl.) § 4-12 og 4-8 annet og tredje ledd. Med dette forstås hjem i barnets familie eller nære nettverk eller et fosterhjem som er rekruttert på generelt grunnlag.

Barneverntjenestens ansvar for å følge opp biologiske foreldre har ikke vært en del av dette tilsynet.

Barn og fosterforeldres meninger om og erfaringer med barneverntjenestens arbeid med oppfølging, er viktig informasjon for å vurdere både kvaliteten på tjenestene og kommunens praksis når det gjelder brukermedvirkning. Et utvalg fosterforeldre og barn som bor eller nylig har bodd i fosterhjem har derfor blitt intervjuet i dette tilsynet.

2.  Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal barneverntjeneste, etter barnevernloven § 2-3 b.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Overordnede rettslige prinsipper

Det sentrale lovgrunnlaget for tilsynet med kommunenes barneverntjenester i 2022 er Lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 (bvl.) med tilhørende forskrifter.

Sammen med Norges menneskerettslige forpliktelser oppstiller barnevernloven noen helt grunnleggende prinsipper som er førende for barnevernsområdet generelt og derfor også for barneverntjenestens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem. Også forvaltningsloven (fvl.) inneholder regler som blir førende for dette tilsynet på et grunnleggende og overordnet nivå.

  • Barns rett til omsorg og beskyttelse kan utledes av både Grunnloven (Grl.) 104 og FNs barnekonvensjon (Barnekonvensjonen) artikkel 3 og 19. Barns behov for omsorg og beskyttelse er også understreket av Den europeiske menneskerettsdomstol i mange saker, og er anerkjent som et legitimt inngrepsformål ved inngrep i retten til familieliv etter den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8. Hvis myndighetene overtar omsorgen for et barn, påligger det dem likevel en positiv plikt til å sette inn tiltak for å tilrettelegge for gjenforening mellom barn og foreldre så snart det med rimelighet lar seg gjøre jf. Grl. § 102 og EMK art. 8 nr. 2.
  • Prinsippet om barnets beste er barnevernområdets mest sentrale Prinsippet fremgår av Barnekonvensjonen artikkel 3 og Grunnloven § 104 og skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn. I barnevernloven er prinsippet nedfelt i § 4-1 som sier at det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak til som er til det beste for barnet. Bestemmelsen slår også fast at det i vurderingen skal legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen. Prinsippet om barnets beste utgjør en selvstendig rettighet for hvert barn, men det skal også vektlegges når andre lovbestemmelser skal fortolkes og virke som en retningslinje for saksbehandlingen i saker som berører barn. Barnets mening er et helt sentralt moment i vurderingen av barnets beste.
  • Barnets rett til medvirkning er et særlig viktig krav som har vært undersøkt i dette tilsynet. Barnets rett til å bli hørt følger av både Grunnloven § 104 og FNs Barnekonvensjon art. 12. I barnevernloven er prinsippet nedfelt i § 1-6 om retten til medvirkning. Bestemmelsen gir barnet en ubetinget og selvstendig rett til å medvirke, men ingen plikt. Retten gjelder i hele beslutningsprosessen og i alle forhold som berører barnet, ikke bare når det skal tas rettslige eller administrative avgjørelser. Barnets synspunkter skal i samsvar med barnets alder og modenhet, alltid tas med i vurderinger og bidra til at avgjørelser som fattes er til barnets beste. Forskrift om medvirkning og tillitsperson gjelder for alle deler av barnevernets arbeid og utdyper hvordan barneverntjenesten skal sikre barnets medvirkning.
  • Forsvarlighetskravet i barnevernloven § 1-4 innebærer at tjenestene må holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i et tilstrekkelig omfang. Barnevernlovens regel om forsvarlighet har et helhetlig utgangspunkt. Innholdet i kravet må tolkes i sammenheng med de øvrige bestemmelsene i barnevernloven, der særlig barnevernlovens formålsbestemmelse, prinsippet om barnets beste og barnets rett til å medvirke er viktige tolkningsfaktorer.
  • Dokumentasjon. Som en følge av forsvarlighetskravet i § 1-4, god forvaltningsskikk og plikten til internkontroll har barneverntjenesten plikt til å dokumentere både barnevernfaglige vurderinger og de faktiske forhold som ligger til grunn for de beslutninger og vedtak som fattes. Barneverntjenesten har en generell plikt til å dokumentere barnets medvirkning i saksbehandlingen jf. Forskrift om medvirkning og tillitsperson § 7.

Barneverntjenestens plikt til å følge opp barn i fosterhjem

Barnevernstjenestens plikt til å følge opp barn og foreldre etter vedtak om omsorgsovertakelse er overordnet regulert i barnevernloven § 4-16. Barneverntjenesten har etter § 4-16 et løpende og helhetlig ansvar for oppfølgingen for barnet, herunder å følge barnets utvikling og vurdere om det er nødvendig med endringer eller ytterligere tiltak for barnet slik at barnet får best mulig omsorg. En del av ansvaret innebærer også arbeidet med gjenforening, samt å legge til rette for samvær med søsken der hensyn til barnet ikke taler mot det. At barneverntjenesten har et løpende og helhetlig ansvar for oppfølgingen av barnet, innebærer at tjenesten på en systematisk og regelmessig måte må vurdere barnets behov. Det handler om å planlegge oppfølgingen, innhente informasjon og følge opp fosterhjemmet, vurdere, konkludere og iverksette beslutninger slik at barnet får den omsorgen og hjelpen det har behov for.

Gjennomgående skal barnet medvirke og arbeidsprosessene understøttes av en systematisk internkontroll.

Forskrift om fosterhjem § 7 gir en nærmere utdyping av hva som ligger i barneverntjenestens plikt til kontroll og oppfølging av det enkelte barns situasjon i fosterhjemmet.

Barnevernstjenestens oppfølging av fosterhjemmet skal være helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie jf. Forskrift om fosterhjem § 7 annet ledd. Oppfølgingsansvaret inkluderer nødvendig råd, veiledning og støtte til fosterforeldrene og gjelder så lenge barnet er i fosterhjemmet. Fosterforeldrenes egne biologiske barn er også en del av fosterfamilien og må inkluderes i barneverntjenestens oppfølging av hvilke behov fosterhjemmet har.

Barneverntjenesten skal besøke fosterhjemmet så ofte som nødvendig, men minst fire ganger i året jf. fosterhjemsforskriften § 7 tredje ledd. For barn som har vært plassert i fosterhjemmet i mer enn to år, kan barneverntjenesten vedta at antall besøk skal reduseres til minimum to ganger i året.

Den delen av fosterhjemsarbeidet som handler om veiledning, oppfølging og kontroll av det enkelte barns situasjon i fosterhjemmet, er kanskje den delen av fosterhjemsarbeidet som er aller viktigst for å få fosterhjemsplasseringen til å fungere etter sitt formål. Ansvaret for kontroll av barnets situasjon i fosterhjemmet innebærer et ansvar for å foreta en jevnlig kontroll med at barnet får den omsorg det trenger og at fosterhjemsplasseringen ellers fungerer etter sitt formål. Det vil hele tiden være barneverntjenesten som har ansvaret for å vurdere hva som er nødvendig og forsvarlig oppfølging av det enkelte barn, om vilkårene for omsorgsovertakelse fortsatt er til stede og om det konkrete fosterhjemmet er et egnet tiltak for barnet. Barneverntjenesten vil også ha et ansvar for å foreta endringer i barnets omsorgssituasjon som viser seg å være nødvendige.

Barn som er under barnevernets omsorg, vil ofte ha særlige behov som må imøtekommes gjennom systematisk innsats. Å utarbeide planer er en skriftliggjøring av en systematisk arbeidsform.

Barneverntjenesten har ansvar for å utarbeide ulike planer som for eksempel omsorgsplan (bvl.   § 4- 15 tredje ledd, fosterhjemsavtale (Forskrift om fosterhjem § 6), samværsavtaler/samværsplaner (bvl. § 4- 19) og individuell plan for barn som har behov for langvarige og koordinerte tiltak eller tjenester (bvl. § 3- 2 a).

Ved all oppfølging og utarbeidelse av planverk er det viktig at barneverntjenesten involverer og samarbeider både med barn og foreldre, jf. bvl. § 1-6 og § 1-7 på en systematisk måte.

Internkontroll

Det er nær sammenheng mellom styring av tjenesten og at tjenestene er forsvarlige.

Kommuneloven § 25-1 jf. bvl. § 2-1 regulerer de krav som stilles til kommunene når det gjelder internkontroll. Internkontrollen skal være systematisk, og at den må ha et omfang og innhold som er tilpasset barnevernstjenestens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Det er kommunedirektøren i kommunen som er ansvarlig for internkontrollen. Bestemmelsens tredje ledd bokstav a til e stiller videre krav til innholdet i internkontrollen. Kommunen skal skaffe seg oversikt over, og følge med på, områder hvor det er fare for svikt i tjenesteenhetene eller at tjenestene ikke følger lov- og forskriftskravene. Hvilke styringsaktiviteter som er nødvendige for å få oversikt vil variere avhengig av blant annet organisering og størrelse på tjenestene.

God internkontroll kan bidra til at oppfølgingen av barn og fosterhjem foregår på en forsvarlig og kvalitativt god måte. Noen sentrale forutsetninger er imidlertid at den er risikobasert, tilstrekkelig formalisert og innbefatter ulike kontroll- og forbedringstiltak.

På barnevernsområdet må kravene til internkontroll ses i sammenheng med såkalte pliktbestemmelser i barnevernloven som har betydning for hvordan tjenesten skal sikre forsvarlige tjenester. I henhold til bvl. § 2-1 syvende ledd skal kommunen sørge for at de ansatte i barneverntjenesten får nødvendig opplæring og veiledning. Ansvaret omfatter innebærer blant at ansatte må følges opp og få nødvendig støtte i arbeidet.

3.  Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Rapporten er bygget opp ved at vi først gir en kort beskrivelse av kommunen og barneverntjenestens organisering. Vi vil deretter gjennomgå faktagrunnlaget som er innhentet gjennom styrende dokumentasjon, kommunens egenvurdering, intervju i tjenesten og gjennomgang av saksmapper.

Overskriftene i faktagrunnlaget følger kravene i tilsynet, som beskriver hva som må være til stede i barneverntjenestens arbeidsprosesser for at oppfølgingen av barn i fosterhjem skal være forsvarlig, herunder kommunens internkontroll på området.

Kommunen og barneverntjenestens organisering

Indre Ryfylke barneverntjeneste er en interkommunal barneverntjeneste for kommunene Sauda og Suldal. Sauda er vertskommune.

Sauda kommune har ifølge SSB tall fra 2021, 4141 innbyggere og Suldal kommune har 3820. Kommunemonitor for barnevern viser at kommunene samlet har en befolkningssammensetning der 21,6 % er barn og at kommunene samlet har 6,1 fagstillinger i barneverntjenesten pr. 1000 barn fra 0 – 17 år. Fylkessnittet er 4,5 stillinger.

Avtale om vertskommunesamarbeid på barnevern ble inngått 01.09.2017. Ifølge avtalen skal den interkommunale barneverntjenesten ha kontorsted i begge kommuner og noen ansatte skal ha oppmøtested i Suldal.

Det er opprettet et samarbeidsråd som kommunedirektørene leder og kaller inn til. Dette skal være et overordnet råd og som skal møte 4-6 ganger i året. De siste årene har kommunedirektørene vurdert det at det ikke er behov for så mange møter per år og man har hatt sjeldnere møter.

I tillegg er det opprettet et lederforum med barnevernleder og de to ansvarlige kommunalsjefene i begge kommunene som møtes fast månedlig. Dette for å sikre en overordnet oppfølging av tjenesten og koordinering med de andre tjenestene i begge kommunene.

Barneverntjenesten er organisert under kommunalområdet Helse- og omsorg som ledes av kommunalsjef.

Barneverntjenesten har ifølge egen tilstandsrapport 12,35 stillingshjemler fordelt på 14 ansatte. Tjenesten har i tillegg en toppbemanning på en stilling for å ivareta fravær. Det fremgår av halvtårsrapportering til Bufdir fra 1. halvår 2022 at 9,1 av disse stillingene er fagstillinger knyttet til saksbehandling. Det er beskrevet i tilstandsrapport for 2021, at tjenesten gjorde tilpasninger av tjenesten og noen endringer i teamsammensetningene med virkning fra januar 2022.

Halvtårsrapportering til Bufdir for 1. halvår 2022 viser at barneverntjenesten har gjennomført lovpålagte oppfølgingsbesøk og tilsynsbesøk i fosterhjemmene.

Arbeidet med oppfølging av barn i fosterhjem er lagt til omsorgsteamet i tjenesten, som består av tre ansatte. Alle omsorgssakene har også en «toer» for å sikre kontinuitet ved fravær og fagstøtte i sakene.


Figur: Overordnede krav knyttet til arbeidsprosesser i barneverntjenesten. Kravene er rettet inn mot det viktigste som må skje hos tjenesten for at oppfølgningen av barnet skal bli av god og forsvarlig kvalitet.

Figur: Overordnede krav knyttet til arbeidsprosesser i barneverntjenesten. Kravene er rettet inn mot det viktigste som må skje hos tjenesten for at oppfølgningen av barnet skal bli av god og forsvarlig kvalitet.

Barneverntjenesten tilrettelegger for og gir barnet mulighet til å medvirke i oppfølgingen, og medvirkningen er dokumentert

Fokus på barnets medvirkning kommer frem i den aktuelle styrende dokumentasjonen på tilsynsområdet. Barneverntjenesten har rutiner og sjekklister for oppfølging av barnet hvor det er tydelig at barna skal få gi uttrykk for sine meninger og bli involvert i beslutninger som angår dem. Tjenesten har utarbeidet maler for oppfølgingsbesøkene for å være med på å sikre dette.

I intervju formidles det at barns medvirkning har høyt fokus i tjenesten. Barneverntjenesten og de ansatte er opptatt av å lykkes med dette og å tilrettelegge for god kontakt med barna. Kontaktpersonene samarbeider med fosterforeldrene for å finne gode måter å komme i kontakt med barna på. Det fremkommer at de noen ganger bruker aktiviteter for å komme i kontakt og bygge relasjon og at de snakker med barna alene når barnet er trygg på det. Kontaktpersonene tilrettelegger for tidspunkt for oppfølgingsbesøk og samtaler som passer for barna. De er opptatt av å passe på å gi nok informasjon om forhold i saken slik at barna kan medvirke, eksempelvis knyttet til samvær. De følger opp temaer fra tidligere besøk for å sikre kontinuitet, og ved skifte av kontaktperson vil man legge til rette for en overføring der begge kontaktpersonene treffer barnet sammen. Barneverntjenesten har en ordning med at det er en «toer» i alle sakene som samarbeider med ansvarlig kontaktperson. Hvor mye involvering er ulikt etter behov, men det skal være med på å sikre kontinuitet ved fravær. Toeren skal være med innimellom på oppfølgingsbesøk for å være en kjent person for barnet.

Det fremkommer i intervju at kontaktpersonene dokumenterer samtaler med barnet i referat etter oppfølgingsbesøk og at annen kontakt skal dokumenteres i journal. De formidler at de er tilgjengelige for barnet når barnet ønsker det utover oppfølgingsbesøkene. Det formidles at barna får tilbakemelding på problemstillinger de tar opp. Hvordan det svares ut er forskjellig og tilpasses barnet.

Gjennomgangen av 10 saksmapper viser at alle barna er snakket med i oppfølgingsbesøk og dette er dokumentert i referat. Det er synlig i flere saksmapper at kontaktperson har samarbeidet med fosterforeldrene for å få til gode samtaler i fosterhjemmet. Tilsynet finner også dokumentasjon på at barna er involvert i spørsmål som omhandler dem, eksempelvis samvær med foreldre, søskensamvær og iverksettelse/ opprettholdelse av besøkshjem. Vi finner at barna er involvert i hvordan man skal få til gode samvær.

Dokumentasjon av barnets medvirkning er ulik i de gjennomgåtte sakene. I flere av sakene vi har gjennomgått er det mangelfull dokumentasjon i journal over lengre perioder. I andre saker er det løpende dokumentert journal der kontakt med barnet og oppfølging av problemstillinger fremkommer.

Barneverntjenesten planlegger oppfølgingen av barnet

Det er de samme rutinene som er aktuelle for mange av arbeidsprosessene i tjenestens oppfølgingsarbeid med barn i fosterhjem. Rutine for oppfølging av barnet og fosterhjemmet og maler for referat etter oppfølgingsbesøk og sjekklister er aktuelle.

For å planlegge oppfølgingen av barn i fosterhjem benytter barneverntjenesten et årshjul, der fastsettelse av tidspunkt (måned) for oppfølgingsbesøk fremkommer. Årshjulet legger opp til at det i januar skal utarbeides en plan for oppfølgingsbesøk kommende år. Man skal gjennomgå fosterhjemsavtalen i fastsatt måned. Ifølge mal for referat etter oppfølgingsbesøkene skal tema til oppfølging videre blant annet dokumenteres.

I intervju gis det informasjon om at årshjulet benyttes. Det kommer frem at det er ulik praksis på om tidspunkt for oppfølgingsbesøk planlegges for hele året eller at det avtales fra besøk til besøk. Det arbeides med å lage en mal for en slik plan.

Når det gjelder bruk av planer i oppfølgingsarbeidet opplyses det at det er omsorgsplan i sakene. Det savnes en mal for en arbeidsplan og de formidler at det er meldt behov for å bruke en slik plan, men at det per nå ikke benyttes som en fast rutine. Det fremkommer at det er bestemt at arbeidsplan skal benyttes i saker der det er behov for en mer detaljert plan, men at det ikke er utarbeidet en rutine eller mal for en slik plan på tilsynstidspunktet.

For å planlegge oppfølgingsbesøket opplyser de ansatte at de leser gjennom referat fra forrige besøk og går gjennom journal for å ha god oversikt over hva som har skjedd siden sist. I oppfølgingsbesøket gjennomgår de fastsatte punkter i malen. Behov for tiltak/ forsterkninger, eller forhold til videre oppfølging skal dokumenteres og drøftes og følges opp i etterkant av hvert oppfølgingsbesøk.

Samværsplaner benyttes og utarbeides i samarbeid med de involverte og det opplyses at fosterhjemsavtale skal gjennomgås på oppfølgingsbesøk i november.

I gjennomgangen av saksmapper finner vi at det foreligger omsorgsplaner i alle saker.

Vi har ikke funnet en årlig gjennomgang av fosterhjemsavtalen slik rutinen legger opp til.

I mappegjennomgangen finner vi ulike dokument som viser forsterkninger i fosterhjemmet. Vi finner ikke systematisk gjennomgang av forsterkninger og fosterhjemsavtale i flertallet av de gjennomgåtte sakene. Det foreligger ikke en samlet oversikt over forsterkninger/ tiltak i flertallet av sakene.

Når det gjelder arbeidsplan, har vi funnet dette i en av saksmappene vi har gjennomgått. Det brukes ikke arbeidsplaner eller andre planleggingsverktøy for oppfølgingen i flertallet av sakene. Det benyttes planer for samvær med foreldre og besøkshjem. Det er ikke planer for søskensamvær i to saker. Vi ser at barna er involvert i utarbeidelse av disse planene – særlig opp mot å hvordan få til gode samvær med foreldre. I en av de gjennomgåtte sakene foreligger det Individuell plan (IP).

Fosterforeldre formidler at de blir kontaktet av barneverntjenesten og har dialog om tidspunkt for oppfølgingsbesøk. Barneverntjenesten har en agenda på oppfølgingsbesøkene og besøkene virker godt planlagt. Samværs planer brukes og utarbeides i samarbeid.

Barneverntjenesten tilegner seg tilstrekkelig informasjon om barnets utvikling, omsorgssituasjon og behov for endringer eller ytterligere tiltak

Barneverntjenesten har rutiner som overordnet beskriver oppfølgingen av fosterbarnet. I aktuell rutine fremkommer det at det kan være formålstjenlig å opprette ansvarsgruppe, gjennomføre informasjonsmøter eller liknende for å samordne innsats og oppfølging. Det er ikke rutiner for eller et system for systematisk innhenting av informasjon om barnet fra andre aktuelle, eks. besøkshjem, skole eller BUP, i saker der det ikke er ansvarsgruppe.

Det formidles i intervju at det først og fremst innhentes informasjon fra fosterforeldre og barn i oppfølgingsbesøk og i annen løpende kontakt. Det mottas informasjon fra deltakere (skole, BUP, PPT, andre) i ansvarsgruppe eller samarbeidsmøter der det er aktuelt. Ifølge informasjon fra intervju blir det ikke systematisk innhentet informasjon fra eksempelvis skole og besøkshjem i andre saker der det ikke er ansvarsgruppe. Man får informasjon gjennom kontakt med barnet selv, fosterforeldre, foreldre og gjennom rapport fra tilsynsfører. I mer komplekse saker koordinerer barneverntjenesten samarbeid rundt barnet og vil motta informasjon gjennom dette arbeidet.

Ledelsen opplyser at de følger med på kontaktpersons informasjonsinnhenting gjennom veiledning og drøftinger, og etterspør og samarbeider med kontaktperson om de har tilstrekkelig informasjon i sakene.

I mappegjennomgang finner vi at oppfølgingsbesøkene blir gjennomført og informasjon innhentes der. Det er utarbeidet mal for referat og sjekkliste til oppfølgingsbesøk som omhandler viktige informasjonsmomenter. Malen er brukt i flertallet av sakene, men i ulik grad. Vi finner det dokumentert at barneverntjenesten deltar på ansvarsgruppemøter der det er aktuelt og det foreligger referat fra ansvarsgruppemøter og andre samarbeidsmøter. Vi finner tilsynsførerrapporter, rapporter fra tilsyn ved samvær, rapporter fra BUP og andre aktuelle i sakene. Vi finner ikke at det gjøres en systematisk innhenting av informasjon i alle saker.

I flere av sakene vi har gjennomgått, er dokumentasjonen i journal svært mangelfull som gjør at det ikke fremkommer hvilken informasjon som er tilkommet barneverntjenesten gjennom telefoner eller annet, eller hvordan det er fulgt opp.

Barneverntjenestens oppfølging av fosterhjemmet er helhetlig og tilpasset denmenkelte fosterfamilie og tjenesten besøker fosterhjemmet så ofte som nødvendig for å gi barnet forsvarlig oppfølging

Barneverntjenesten har rutiner som overordna beskriver oppfølgingen av fosterbarnet. Her fremkommer det at det skal utarbeides en oversikt som beskriver hvilken oppfølging barnet, fosterhjemmet og foreldrene skal motta i en gitt periode. Barneverntjenesten har en formalisert vaktordning som dekker alle tidspunkt utover kontortid.

De ansatte formidler at det iverksettes veiledning og annen oppfølging ved behov. Behov kan avdekkes i møter, fosterhjemsbesøk, etter mottatt informasjon fra andre eller fra fosterbarnet. Fosterforeldre etterspør også dersom det oppstår behov. Er det behov som haster så ordner de det. De snakker med fostersøsken dersom det er aktuelt og ønsket og der det er aktuelt kan fostersøsken delta på kurs om det å være fostersøsken. Viktig informasjon fra oppfølgingsbesøkene blir referert i eget referat og mal for dette benyttes. De ansatte sier at de er tilgjengelige for fosterbarn og fosterforeldre også utover vanlig arbeidstid.

Det formidles at det i de fleste sakene gjennomføres 4 årlige besøk. Ved behov besøkes fosterhjemmet flere ganger.

Ledelsen følger med på oppfølgingen av fosterbarna og fosterhjemmene gjennom veiledning og i drøftinger i teamet. Vurdering om reduksjon i besøk skal drøftes i teamet. Dersom det er behov for flere besøk tas også dette opp der. Det opplyses at det kan brukes mye ressurser på noen saker som krever tettere oppfølging. Disse spørsmålene drøftes også mellom fagleder og barnevernleder.

I gjennomgang av saksmapper ser vi at de ansatte er tilgjengelig utover ordinær arbeidstid. Vi finner at barneverntjenesten har redusert oppfølgingsbesøk og trappet opp kontakt og oppfølgingsbesøk i saker ved behov. Vi finner videre at referat fra oppfølgingsbesøk skrives, men med ulik kvalitet og ulik bruk av maler. I enkelte saker ser vi at det tar det tid før referat skrives. Vi finner at fostersøsken får tilbud om samtale ved besøk og noen er tilbudt aktuelt kurs i regi av Bufetat. Vi finner dokumentasjon fra veiledning til fosterhjemmet i en av de to sakene der det var forventet. Det var i saker der veiledning er besluttet og iverksatt fra eget veiledningsteam.

I to saker hvor barnet står overfor en kritisk overgang, for eksempel overgang fra barneskole/ ungdomsskole fremkommer det ikke at barneverntjenesten har et fokus på dette.

Det fremgår i sakene at det er fulgt opp tema om ettervern og videre tiltak i saker der det var aktuelt. Vi finner videre at det som pågår i fosterhjemmet på besøkstidspunktet vies mest oppmerksomhet. Andre viktige tema viser ikke tydelig at er fulgt opp.

Saksgjennomgangen viser at det er mangler i den løpende dokumentasjonen i flere saker. Dette gjør at det ikke viser om det er informasjon om behov hos barnet eller fosterforeldrene som er kommet opp i kontakt mellom oppfølgingsbesøkene og som eventuelt skulle vært fulgt opp.

Barneverntjenesten gjør en forsvarlig vurdering av barnets utvikling og omsorgssituasjon og konkluderer på om det er behov for endringer eller ytterligere tiltak

Barneverntjenesten har rutiner som overordna beskriver oppfølgingen av fosterbarnet. Tjenesten har rutine for omsorgsteammøte og individuell veiledning der vurderinger skal gjøres sammen med team og leder. Krav til dokumentasjon i barnets mappe fremkommer i denne rutinen. I maler for oppfølgingsbesøk er det punkter hvor vurdering av barnets utvikling og omsorgssituasjon og tema/ behov til videre oppfølging og behov for tiltak skal dokumenteres.

I intervju gis det informasjon om at det er et eget punkt om vurdering i malen for oppfølgingsbesøk. Malen skal brukes og vurderinger skal dokumenteres i referatet. Systemet i tjenesten beskrives å være at kontaktpersonene drøfter vurderinger av problemstillinger og behov i sakene og barnets og fosterhjemmets situasjon med kolleger eller med fagleder både i veiledning og i team, og at man konkluderer der. Vurderingene som gjøres og konklusjoner som tas i eget arbeid, i veiledning eller i teammøter skal dokumenteres i barnets mappe. Det formidles at de ikke er gode nok på å dokumentere vurderinger og konklusjoner etter drøftinger. Det fremkommer at det er ulikt mellom kontaktpersonene hvordan dette gjøres og opplyses at referat fra oppfølgingsbesøk ikke godkjennes av leder før utsending.

Det opplyses videre at det er drøftinger mellom barnevernleder og fagleder dersom tiltak skal besluttes.

I gjennomgang av saksmapper finner vi ikke en systematisk evaluering og vurdering av barnets utvikling i fosterhjemmet dokumentert i alle saker. Dokumentasjon i referat fra oppfølgingsbesøk er ulik og malene benyttes ikke gjennomgående.

I noen få saker ser vi dokumentasjon av grundige vurderinger. Drøftinger med fagleder eller i omsorgsteam er ikke dokumentert i flertallet av saksmappene. Referat fra oppfølgingsbesøk, der vurderinger og konklusjoner skal fremkomme, er ikke kvalitetssikret/ signert av leder.

Vi finner noen få eksempler på behov og tiltak som er drøftet, men ikke konkludert og hvor vi ikke finner dokumentasjon på videre oppfølging av det aktuelle. I noen saker er dokumentasjon i journal så mangelfull at det ikke er mulig å etterprøve om det er forhold ved barnets utvikling eller omsorgssituasjon som er vurdert og om det er konkludert med behov for endringer eller tiltak.

Barneverntjenesten iverksetter nødvendige beslutninger om behov for endringer eller ytterligere tiltak

Barneverntjenesten har rutiner som overordna beskriver oppfølgingen av fosterbarnet. Dersom det skal iverksettes veiledning fra eget veiledningsteam foreligger det en rutine for iverksetting av dette.

De ansatte formidler i intervju at saker der det er behov for veiledning meldes inn til tjenestens veiledningsteam og at problemstilling drøftes med dem. Saker kan drøftes raskt dersom det haster og veilederne kommer raskt i gang ved behov. Det opplyses at dersom det kommer opp behov i fosterhjemmet eller hos fosterbarnet som haster vil de iverksette tiltak rask.

Ledelsen følger med på om tiltak iverksettes gjennom sin kontakt med de ansvarlige kontaktpersonene. I veiledning vil status i saker kunne bli tatt opp. Ledelsen formidler at de følger med på at det er framdrift i sakene.

I gjennomgang av saksmappene finner vi at det er noe ulikt opp mot tidsperspektiv på iverksettelse av beslutninger. Vi ser at det er dokumentert rask respons på behov for henvisninger til BUP og vi ser gjennomgående rask respons i sak med pågående utfordringer. I en sak finner vi at det tar 11 mnd. å få iverksatt tiltak om besøkshjem/ avlastning til fosterhjemmet.

Kommunen sikrer systematisk og tilpasset internkontroll i oppfølgingsarbeidet

Dokumentasjon av internkontrollen

Det er utarbeidet et internkontrolldokument som er gjeldende fra 01.01.2022. Dokumentet viser til gammelt regelverk og er ikke oppdatert i forhold til lovendring av 01.01.2021.

Rapporteringslinjer og møtestruktur i kommunen

Ifølge dokumentasjon og intervju rapporterer barnevernleder i linje til kommunalsjef for Helse og omsorg. Barnevernleder inngår i lederteamet på kommunalområdet som har ukentlige møter og i lederforum som har møte hver tredje uke. I disse møtene vil det være et overordna fokus på ledelse og styring, daglig drift, generelle faglige problemstillinger og samordning av tjenester. I tillegg kan barnevernleder be om møte med kommunalsjef ved behov og det opplyses i intervju at det er tett kontakt mellom barnevernleder og kommunalsjef.

Det er videre møte mellom begge kommunalsjefene i vertskommunesamarbeidet og barnevernleder månedlig, med fokus på overordna oppfølging og koordinering mellom kommunene. Det fremlegges tilstandsrapport for barneverntjenesten i begge kommuner årlig.

Tjenesten har fagleder som rapporterer til og er fast stedfortreder for barnevernleder.

Risikovurdering

Ifølge dokumentasjon og intervju er siste ROS vurdering i tjenesten gjennomført i 2019. Det er ikke gjennomført en skriftlig risikovurdering på tilsynsområdet etter at kommunene har fått nye oppgaver og utvidet ansvar for fosterhjemsoppfølging. Intervjuer bekrefter dette. Intervju viser at det ikke er en ens oppfatning om hva som er den største risikoen med oppfølging av barn i fosterhjem i egen tjeneste.

Tjenesten har i sitt system lagt opp til at det er en toer i alle omsorgssaker for å sikre kontinuitet. Det foreligger en rutine for ivaretakelse av saker ved fravær. Det er videre en rutine for prioriteringsrekkefølge av saker ved kapasitetsutfordringer der omsorgssaker har høyeste prioritet.

Møtestruktur i barneverntjenesten

Det er en skriftlig møteplan i tjenesten. Det er fagmøte mellom barnevernleder og fagleder ukentlig, der barnevernleder har ansvar for innkalling, sakliste og referat. Møtene benyttes blant annet til å drøfte problemstillinger som kommer fra teamene, gjennomgang av saker som krever vedtaksbeslutning, oppfølging av nøkkeltall og annet driftsrelatert. I tillegg har tjenesten et planmøte hver måned der kontorfaglig saksbehandler deltar med administrative oppgaver på agendaen. Det er personalmøte for hele barneverntjenesten hver sjette uke.

Møteplanen og rutine for møter og individuell veiledning, viser at fagleder og omsorgsteamet har teammøter en gang i måneden. Teammøter gjennomføres i hovedsak digitalt begrunnet i at de ansatte er delt mellom kontorsted i Sauda og i Suldal.

Kompetanse, opplæring, veiledning og erfaringsdeling

Det foreligger en kompetanseplan i tjenesten for perioden 2022- 2024. Barneverntjenesten samarbeider med andre kommuner i fylket om kompetansehevende tiltak.

For omsorgsteamet er prioriterte områder for opplæring «Foreldresamarbeid i omsorgssaker og Samvær». For omsorgsteamet trekkes deltakelse i prosjektet «God start» i regi læringsnettverk på fosterhjemsområdet frem som særlig relevant. 1. og 2. november 2022 er satt av til opplæring i veien videre i fosterhjemsprosjektet, som kalles «Ny start». Ny start handler om oppfølging av biologiske foreldre etter omsorgsovertakelse, deriblant samværsspørsmålet.

Det skal ifølge årshjulet gjennomføres 4 interne fagdager i tjenesten hvert år som planlegges av fagleder og barnevernleder med bidrag fra teamene. Ifølge intervju ble fagdag med fokus på omsorgssakene avlyst i vår. Visma veilederen benyttes, og E-læringskursene skal gjennomføres av alle. En ansatt i omsorgsteam gjennomfører nå videreutdanningen Juss i barnevernfaglig arbeid.

I tre av fire uker hver måned har de ansatte avsatt tid til individuell veiledning/ oppfølging fra fagleder.

Det opplyses i intervju at de ansatte er kjent med sitt ansvar i oppfølgingsarbeidet og det formidles at de får opplæring og veiledning som de har behov for. Informasjon fra intervju viser også at det er noe ulikt hvordan veiledning benyttes.

Det fremkommer videre at erfaringsdeling innad i omsorgsteamet er vanskeligere når de sitter på to lokasjoner.

Styring av innhold i oppfølgingsarbeidet

Barneverntjenesten benytter Compilo som sitt elektroniske kvalitetssystem. Dette er kjent i tjenesten. Barneverntjenestens rutiner ligger elektronisk i dette systemet. I følge årshjulet for 2022 skal rutiner og prosedyrer evalueres i desember.

På temaet for tilsynet finnes det skriftlige rutiner som er kjent og benyttet i tjenesten. Det foreligger overordna rutiner for oppfølgingen av fosterbarnet og fosterforeldre, sjekklister og maler for oppfølgingsbesøk. Tjenesten har et årshjul hvor det fremkommer når fosterhjemsbesøk skal være gjennomført, hvilke planer som skal lages og når fosterhjemsavtaler skal gjennomgås. I tillegg til egne rutiner benyttes Visma Veilederen.no og veiledere og regelverk på området.

Ifølge intervju klarer man i hovedsak å få gjennomført oppfølgingsbesøk i henhold til årshjulet og maler og sjekklister benyttes.

Det fremkommer i intervju at det er besluttet at arbeidsplan skal benyttes, men at det ikke er avklart hvordan man i praksis skal bruke en slik plan. Det formidles også at det er etterspurt rutine for bruk av en slik plan og mal som kan benyttes, men at dette ikke er på plass.

Beslutningsmyndighet

Barnevernleder har ansvar og myndighet som er tillagt i barnevernsloven. Det foreligger en videredelegasjon av ansvar fra barnevernleder og kommunalsjef til fagleder. Her fremkommer det hvilken beslutnings- og vedtaksmyndighet som er delegert til fagleder og hva delegasjonen er avgrenset fra.

Dette fremkommer også i fagleders stillingsbeskrivelse.

På tilsynsområdet er fagleder delegert ansvar for omsorgsteamet og er ansvarlig for tjenestens oppfølging av barn i fosterhjem. Informasjon fra intervju sammenfaller med styrende dokumentasjon.

Ifølge intervju vil vurderinger og beslutninger som gjelder oppfølging av barn i fosterhjem drøftes i omsorgsteam eller med fagleder direkte. Noen ganger vil barnevernleder involveres av fagleder før beslutninger tas.

Oppfølging, kontroll og forbedring av egen praksis

Det fremkommer i referat fra fagmøte mellom barnevernleder og fagleder fra mai 2022 at det er ønskelig å gjennomføre stikkprøver av eget arbeid i tjenesten mer systematisk. Det fremkommer i samme referat at ledelsen skal gjennomføre stikkprøver ca. månedlig. I perioden mai til september 2022 er det gjennomført en stikkprøvekontroll. Det er ikke gjennomført noen stikkprøver på tilsynets tema.

Ifølge intervju foregår ledelsens oppfølging og kontroll av arbeidet i omsorgssakene i hovedsak gjennom å lese i saker som forberedelse til drøftinger og veiledning og informasjonsdeling i disse møtepunktene med kontaktpersonene. Ledelsen vil gjennomgå og gi tilbakemelding på skriftlig arbeid på forespørsel og vil noen ganger sjekke journal i saker. De vil også kunne delta i møter og annet i saker som er utfordrende og i saker hvor medarbeider formidler behov for støtte.

Det gis opplysninger i intervju at referat fra oppfølgingsbesøk i fosterhjem ikke skal godkjennes av ledelsen.

Det er opplyst i intervjuene at tjenesten var kjent med mangelfull dokumentasjon i noen saker. Det er ikke gitt informasjon om det er iverksatt eller vurdert å sette inn kompenserende tiltak for å sikre kvaliteten i disse sakene.

Det fremkommer i årshjul for 2022 at rutiner og prosedyrer skal evalueres i desember.

Avvik

I tjenestens egenvurdering i forkant av tilsynet er det opplyst at det ikke er meldt faglige avvik med oppfølging av barn i fosterhjem i 2020-2022. Videre er det opplyst i intervju at bevissthet rundt bruk av avvik for å melde fra om feil som kan være grunnlag for videre forbedringsarbeid, kunne vært bedre i tjenesten.

Intervju med fosterbarn og fosterforeldre

Som nevnt under punkt 1 i rapporten, ble det tatt kontakt med fosterbarn og fosterforeldre som Indre Ryfylke barneverntjenesten har oppfølgingsansvaret for.

Vi kontaktet et utvalg fosterbarn og fosterforeldre, både gjennom brev og på telefon. Vi fikk snakket med tre barn og fire voksne og intervjuene ble gjennomført på telefon.

Barna vi har intervjuet gir informasjon om at de kjenner kontaktpersonen sin og at de snakker med dem alene. De sier at de kan komme i kontakt med kontaktperson ved behov, på SMS, telefon eller på annen måte. Kontaktperson tar også kontakt med dem utenom oppfølgingsbesøkene. Noen får referat fra oppfølgingsbesøk i eget brev. De formidler at de får hjelp med tema de er opptatt av og får svar på forhold de lurer på og de gav eksempler på situasjoner der det hadde skjedd.

Fosterforeldre formidler at de blir kontaktet av barneverntjenesten og har dialog om tidspunkt for oppfølgingsbesøk. Barneverntjenesten har en agenda på oppfølgingsbesøkene og besøkene virker planlagt. Både barna og fosterforeldrene vi har intervjuet ga informasjon om at behov for endringer eller hjelp og støtte kan tas opp både i oppfølgingsbesøk og ellers.

Fosterforeldrene formidler at barneverntjenesten kommer på de avtalte besøkene. Ingen har formidlet behov for mer besøk. Noen fosterforeldre formidler at det var oftere kontakt med kontaktperson i starten av plasseringen og dersom noe spesielt står på. De tar annen kontakt ved behov. Fosterforeldrene formidlet også at dersom de hadde behov ville de oppnå kontakt med kontaktperson. Det fremkommer at det i perioder når det er kjente ting som står på i fosterbarnets liv og i fosterhjemmet, så er det ønskelig at barneverntjenesten tar initiativ til ekstra støtte og oppfølging.

Det fremkommer at samværs planer brukes og utarbeides i samarbeid.

Barna sier at de har hatt mange skifter av kontaktpersoner. Fosterforeldre bekrefter dette og det legges til at mange kontaktpersonskifter vanskeliggjør relasjonsbyggingen med barna.

I intervju med fosterforeldre opplyses det at det i noen tilfeller kan ta lang tid å få ting det er behov for på plass.

Statsforvalteren har tatt informasjon fra samtalene vi hadde med fosterbarna og fosterforeldrene med i våre vurderinger.

4.  Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Barneverntjenesten tilrettelegger for og gir barnet mulighet til å medvirke i oppfølgingen, og medvirkningen er dokumentert

Barns medvirkning er en grunnleggende rettighet og en nødvendig forutsetning for at oppfølgingen skal være god og treffe godt på barnets behov. Det er derfor viktig at barn får tilpasset informasjon og at det gjennomføres samtaler med barnet jevnlig og alene der det lar seg gjøre.

Det er forsvarlig praksis at det i barnets mappe må fremkomme om barnet har fått medvirke, hvilken informasjon barnet hat fått, hva som var temaet og hva som var barnets syn. At barneverntjenesten har vurdert barnets syn skal fremkomme av dokumentasjonen. Dersom barneverntjenesten fatter beslutninger som går på tvers av det barnet ønsker, bør det begrunnes. Det skal også vise i saken dersom barnet ikke ønsker å si sin mening og eventuell begrunnelse for det.

Intervjuer både med barna, fosterforeldre, de ansatte og ledelsen bekrefter at barneverntjenesten snakker med barna og legger til rette for at samtalene skal gjennomføres på en trygg og god måte. Videre fremkommer det at tjenesten tilrettelegger for og gir barnet mulighet til å medvirke i oppfølgingen og i spørsmål som omhandler dem.

Det som fremstår som svakheten i dette arbeidet, er at det ikke er god nok dokumentasjon av barnets medvirkning i alle saker. Det er vår vurdering at dette ikke er i tråd med god og forsvarlig praksis og gjeldende regelverk.

Det er videre en risiko at hyppige kontaktpersonskifter kan vanskeliggjøre relasjonen til barnet og gi dårligere grunnlag for eksempelvis det å dele vanskelige tanker eller informasjon med kontaktperson.

Barneverntjenesten planlegger oppfølgingen av barnet

Barn som er under barnevernets omsorg, vil ofte ha særlige behov som må imøtekommes gjennom systematisk innsats. Å utarbeide planer er en skriftliggjøring av en systematisk arbeidsform. Det sentrale i planarbeid er at det skal legge grunnlaget for et systematisk og planlagt arbeid gjennom å peke på behov og angi hvordan behovene skal følges opp.

Det foreligger en overordnet omsorgsplan i alle gjennomgåtte saker og det formidles i intervju at mal for referat for oppfølgingsbesøk benyttes til å planlegge oppfølgingsbesøkene. Tjenesten benytter gjennomgående ikke arbeidsplaner. Selv om fosterforeldrene i intervju sier at de opplever oppfølgingsbesøkene som planlagt, er det vår vurdering at det vil være en stor forbedring å ta i bruk en arbeidsplan i omsorgssaker, for å sikre et mer systematisk arbeid. Man kan relatere dette til behov for tiltaksplaner i hjelpetiltakssaker for å systematisere hva som er behovet, hvordan man skal følge opp behovet (tiltak) og system for evaluering. Det er uttrykt et behov for å ta i bruk arbeidsplaner av kontaktpersonene, og det er vår vurdering at tjenesten ikke har fulgt opp og sørget for å utarbeide rutiner, eventuelt behov for opplæring og relevant mal for arbeidsplan til bruk i planleggingen av oppfølgingen av barnet.

Vi har ikke funnet at barneverntjenesten har en samlet oversikt over, og har en systematisk gjennomgang av tiltak som er iverksatt for barnet og i fosterhjemmet i flertallet av de gjennomgåtte sakene med unntak av en sak. Det er vår vurdering at dette er nødvendig for å sikre at oppfølgingen av barna og fosterhjemmet treffer på behov og at tiltakene som er iverksatt virker som forutsatt. En arbeidsplan i sakene vil kunne imøtekomme dette behovet.

Vi har ikke funnet dokumentasjon på årlig gjennomgang av fosterhjemsavtalen i alle saker. Manglende gjennomgang av fosterhjemsavtalen er brudd på barneverntjenestens plikter iht. forskrift om fosterhjem.

Det er vår vurdering at samvær med foreldre planlegges i samarbeid med de involverte, inkludert barnet. Vi vurderer at det er gode eksempler i sakene på involvering av barna for å få til gode samvær med foreldre. Vi vurderer videre at det er manglende planer for søskensamvær i to saker hvor det går frem i saksmappene at fosterhjemmene opplever at det er vanskelig/krevende å tilrettelegge for søskensamvær og hvor vi mener at barneverntjenesten skulle tatt et større ansvar for dette. En viktig del av barneverntjenesten sin oppfølging av fosterbarn, er å tilrettelegge for søskensamvær når hensynet til barnet ikke taler mot dette. Det er vår vurdering at dersom dette ikke planlegges av barneverntjenesten, er det stor risiko for at ikke alle barn, hvor det er aktuelt, får ivaretatt sitt samvær med sine søsken.

Det er vår samlede vurdering, på bakgrunn av intervju og gjennomgang av styrende dokumentasjon og saksmapper, at barneverntjenestens planlegging av oppfølgingen av barna ikke er tilstrekkelig systematisk i alle saker.

Barneverntjenesten tilegner seg tilstrekkelig informasjon om barnets utvikling, omsorgssituasjon og behov for endringer eller ytterligere tiltak

En forutsetning for at barneverntjenesten skal kunne gi barnet en forsvarlig oppfølging er å vite nok om barnets utvikling, behov og omsorgssituasjon. Barneverntjenesten har et løpende og helhetlig ansvar, som innebærer at det er nødvendig å sikre at man har tilstrekkelig informasjon fra ulike kilder i den løpende oppfølgingen.

Vi vurderer at både intervju og mappegjennomgang viser at barneverntjenesten får informasjon både fra barna direkte og fra fosterforeldrene om barnets utvikling og omsorgssituasjon. I saker hvor det er etablert ansvarsgrupper/ samarbeidsgrupper vil informasjon om barnet komme direkte til barneverntjenesten fra relevante kilder i disse møtene.

Det er vår vurdering at i saker der det ikke er slike felles arenaer for informasjonsdeling, kan informasjonsgrunnlaget bli mangelfullt med informasjon hovedsakelig fra fosterforeldrene og barnet. Etter vår vurdering kan dette medføre en risiko for at barneverntjenesten ikke tilegner seg et tilstrekkelig helhetlig bilde av barnets situasjon.

Vi vurderer at både intervju og gjennomgåtte saksmapper viser at barneverntjenesten innhenter nødvendig informasjon fra barnas tilsynsførere som tas inn i oppfølgingsarbeidet.

Det er vår samlede vurdering at barneverntjenesten ikke innhenter informasjon direkte fra relevante kilder i alle saker, slik at tjenesten har et tilstrekkelig helhetlig bilde av barnets utvikling, omsorgssituasjon og behov.

Barneverntjenesten må dokumentere sentrale og relevante opplysninger om barnet og fosterhjemmet gjennom arbeidet med oppfølgingen. Det skal være synlig hva tjenestene har hatt av informasjon, hvilke vurderinger som er gjort og hva som er besluttet, slik at det er mulig å kvalitetssikre avgjørelser i saken. Skriftlighet er viktig for å sikre barnets mulighet til å bli kjent med egen historie og er også en forutsetning for å ivareta en kontinuitet i oppfølgingsarbeidet.

Det er vår vurdering at i flere gjennomgåtte saker er dokumentasjon i journal så mangelfull at disse hensynene ikke blir ivaretatt. I disse sakene kan man ikke vite hvilken informasjon som har tilkommet barneverntjenesten i den løpende oppfølgingen utover oppfølgingsbesøkene. Det er etter vår vurdering alvorlig at man ikke kan se hvilken informasjon som eventuelt er kommet inn og hvordan informasjon er fulgt opp på en forsvarlig måte. Det er videre alvorlig at det kan oppstå hull i barnets historie dersom viktig informasjon i saken ikke er dokumentert.

Det vil videre være vanskelig å sikre en god kontinuitet i saksoppfølgingen ved fravær hos kontaktperson eller skifte av kontaktperson, noe som er en forutsetning for å kunne gi en forsvarlig oppfølging av barn i fosterhjem. Mangler i dokumentasjonen kan også medføre vanskeligheter for ledelsens arbeid med å følge med på, og kontrollere om oppfølgingen av barnet er i tråd med god praksis og lovkrav.

Barneverntjenesten sitt arbeid vil heller ikke være etterprøvbart for bl.a. tilsynsmyndigheten.

Barneverntjenestens oppfølging av fosterhjemmet er helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie og tjenesten besøker fosterhjemmet så ofte som nødvendig for å gi barnet forsvarlig oppfølging

Barnevernstjenestens oppfølging av fosterhjemmet skal være helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie. Det innebærer at barneverntjenesten må skreddersy oppfølgingen til barnet og fosterhjemmet utfra de behov som er aktuelle på ulike tidspunkt.

Gjennomgang av saksmapper viser at kritiske overganger ikke vies tilstrekkelig oppmerksomhet i alle saker. Skolestart, overgang fra barneskole til ungdomsskole og inngang til ungdomstid kan være utfordrende for alle barn. Mangelfullt søkelys på dette, kan etter vår vurdering medføre en risiko for at både barnet og fosterhjemmet ikke får den støtten de har behov for i disse fasene.

Det kommer frem i saksmappene at det har kommet opp problemstillinger og behov i fosterhjemmet som barneverntjenesten etter vår vurdering har fulgt godt opp. Men vi kan også se eksempler på det motsatte. Referat fra oppfølgingsbesøk skrives, men er av ulik kvalitet og med ulik bruk av malens overskrifter. Dette kan etter vår vurdering medføre en risiko for at viktige momenter og spørsmål i oppfølgingen ikke blir vurdert som forutsatt i tjenesten. Mangelfull dokumentasjonen kan også medføre vanskeligheter for ledelsens arbeid med å følge med på kvaliteten i det barnevernfaglige arbeidet på tilsynsområdet og at fosterhjemsplasseringene fungere som ønsket.

Det er i noen gjennomgåtte saker vanskelig for tilsynsmyndigheten å vurdere kvaliteten av oppfølgingsarbeidet som helhet begrunnet i ulik dokumentasjon etter oppfølgingsbesøk og mangelfull dokumentasjon i det løpende arbeidet.

Vi vurderer på bakgrunn av intervju med fosterforeldre og barn og dokumentasjon i sakene at det ser ut som barneverntjenesten besøker fosterhjemmet så ofte som nødvendig. Både reduksjon og økning i oppfølgingsbesøk blir etter vår vurdering forsvarlig vurdert og konkludert opp mot behov i saken.

Det er videre vår vurdering at barneverntjenesten følger opp fostersøsken der det formidles behov for dette.

Informasjon i tilsynet viser at barn og fosterforeldre kommer i kontakt med barneverntjenesten ved behov og det er vår vurdering at tjenesten har en vaktordning som sikrer tilgjengelighet utenfor kontortid.

Barneverntjenesten gjør en forsvarlig vurdering av barnets utvikling og omsorgssituasjon og konkluderer på om det er behov for endringer eller ytterligere tiltak

Barneverntjenesten har et system for møter i teamet og individuell veiledning for kontaktpersonene, hvor vurderinger skal drøftes og konkluderes. Videre at drøftingene og beslutningene som tas skal dokumenteres.

Det kommer frem i intervju at drøftinger, vurderinger og konklusjoner/ beslutninger skal dokumenteres i barnets journal, men at det ikke alltid gjøres som forutsatt. I vår gjennomgang av saksmapper finner vi gjennomgående manglende dokumentasjon fra veiledning og teammøtet.

Statsforvalteren betviler ikke at sakene drøftes og vurderinger gjøres, men det er vår vurdering at det er en svikt at dette ikke dokumenteres systematisk i barnets journal.

Det er vår vurdering at det er behov for å «stoppe opp» regelmessig for å vurdere barnets utvikling og omsorgssituasjon. Naturlige stoppunkt kan være etter oppfølgingsbesøk eller etter ansvarsgruppemøter eller liknende. Det kommer frem gode vurderinger av barnets utvikling og omsorgssituasjon i noen saker vi har gjennomgått. I flere av de gjennomgåtte sakene er det vår vurdering at det ikke fremkommer tydelig i dokumentasjonen om barneverntjenesten har gjort en vurdering av barnets utvikling og omsorgssituasjon og om det er behov for endringer eller ytterligere tiltak til barnet eller i fosterhjemmet. Det er videre vår vurdering at det er ulikt i sakene om barneverntjenesten gjør disse vurderingene systematisk, jevnlig og på bakgrunn av helhetlig informasjon om barnet.

Vi vurderer samlet, på bakgrunn av informasjon fra intervju og gjennomgang av journal i saksmappene, at dokumentasjon av barnevernfaglige vurderinger og konklusjoner/ beslutninger som er tatt underveis i oppfølgingsarbeidet ikke blir forsvarlig ivaretatt i alle saker. Mangler i dokumentasjon kan etter vår vurdering medføre en risiko for at barneverntjenestens faglige vurderinger ikke blir fulgt opp av kontaktperson som forutsatt og/ eller ikke videreført til andre ved fravær. Manglende dokumentasjon får også betydning for barnet når vedkommende skal forstå sin historie og de vurderingene og beslutningene som er tatt om hans/ hennes omsorgssituasjon. God dokumentasjon bidrar etter vår vurdering til å sikre kvalitet. Videre at det gjør det mulig for dem det gjelder, å etterprøve faglige vurderinger som barneverntjenesten har gjort underveis og de beslutninger som fattes. Mangler i dokumentasjonen kan også medføre vanskeligheter for ledelsens arbeid med å følge med på, og kontrollere om oppfølgingsarbeidet blir gjennomført forsvarlig og i tråd med lovkrav.

Barneverntjenesten iverksetter nødvendige beslutninger om behov for endringer eller ytterligere tiltak

Når barneverntjenesten i sin oppfølging av barnet og fosterhjemmet har fått informasjon om behov og dette er vurdert og tjenesten har konkludert, vil iverksettelse av tiltak måtte følge naturlig. Hastegrad i iverksettelse vil kunne være ulikt, men det er vår vurdering at tiltak som er vurdert som nødvendig for å ivareta barnets behov i fosterhjemmet og fosterforeldres behov for støtte, må iverksettes raskt. Dersom det, av årsaker som ligger utenfor barneverntjenesten, ikke lar seg gjøre å iverksette tiltakene raskt, må barneverntjenesten vurdere om det er behov for å sikre situasjonen på annen måte i ventetiden. I intervju fremkommer det at barneverntjenesten handler raskt ved behov hos barnet eller fosterhjemmet og tjenestens eget veiledningsteam vil kunne prioritere disse sakene. Intervju med barna og fosterforeldrene bekrefter at de får hjelp som de har behov for, samtidig som det kommer frem at det noen ganger kan ta lang tid.

I vår gjennomgang av saksmapper har vi funnet eksempler på rask respons fra barneverntjenesten i noen saker der dette var både viktig og nødvendig. Vi har også funnet eksempler på at det har tatt for lang tid å iverksette tiltak som er vurdert som bra og viktig for barnet og fosterhjemmet. Barneverntjenesten beskriver at ledelsen følger med på fremdrift i saken gjennom sin kontakt med kontaktpersonene i veiledning, drøftinger og teammøter. Det er vår vurdering at barneverntjenesten må ha et system for kontroll av fremdrift i alle saker, slik at man sikrer at beslutninger som er foretatt av kontaktperson, i teammøter eller i veiledning, blir iverksatt til rett tid.

Kommunen sikrer systematisk og tilpasset internkontroll i oppfølgingsarbeidet

Dokumentasjon av internkontrollen

Det er utarbeidet et internkontrolldokument som er gjeldende fra 01.01.2022. Dokumentet viser til gammelt regelverk og er ikke oppdatert i forhold til lovendring av 01.01.2021. Statsforvalteren vurderer at kommunen må gjennomgå internkontrolldokumentet og oppdatere dette i tråd med nytt regelverk.

Rapporteringslinjer og møtestruktur i kommunen

Statsforvalteren vurderer at ansvars- og rapporteringslinjene mellom barneverntjenesten og øvrig administrativ ledelse og internt i barneverntjenesten er tydelige.

Det er vår vurdering at informasjon i tilsynet viser at det er god kontakt mellom barneverntjenesten og ansvarlig kommunalsjef og at kommunalsjef er godt kjent med barneverntjenestens drift.

Det er videre vår vurdering at møter mellom begge kommunalsjefene i vertskommunesamarbeidet og barnevernleder er viktig. Det fremlegges tilstandsrapport for barneverntjenesten i begge kommuner årlig.

Etter vår vurdering er systematisk rapportering til politisk nivå viktig for å sikre og styrke forankringen av barneverntjenestens arbeid, i tillegg til å sikre at begge kommunene har oppdatert informasjon om tjenestens oppfyllelse av lovkrav og kvalitet på arbeidet.

Risikovurdering

Ifølge dokumentasjon og intervju er siste ROS vurdering i tjenesten gjennomført i 2019. Det er vår vurdering at barneverntjenesten må skaffe seg en tilstrekkelig oversikt over risikofaktorer og risikoområder på tilsynsområdet. Det er videre vår vurdering at de ansatte som arbeider med oppgavene bør delta i dette arbeidet. Intervjuene viste at det var ulik forståelse av hva som var risiko på ulike nivå i tjenesten. Å arbeide sammen med dette kan bidra til en felles forståelse av risiko på området og hvordan man på best mulige måte kan sette inn treffsikre tiltak.

Det er vår vurdering at Indre Ryfylke barnevern har en tilleggsutfordring som gir en forhøyet risiko. Tjenesten har ansatte som er delt på to lokasjoner. Informasjon i tilsynet har vist at dette vanskeliggjør tilstrekkelig lederoppfølging, kollegastøtte, erfaringsdeling og sikring av lik praksis i tjenestens oppfølging av barn i fosterhjem. Det er vår vurdering at utfordringer i å drifte en tjeneste med to lokasjoner må tas opp og følges opp i riktig fora for det, og det må iverksettes tiltak for å redusere risikoen det kan medføre for kvaliteten på tjenestens arbeid.

Å sikre kontinuitet i arbeidet ved fravær er en kjent risiko. Barneverntjenestens rutine for oppfølging av saker ved fravær og rutine for å ha en «toer» i sakene, er etter vår vurdering gode tiltak for å søke å sikre kontinuitet ved fravær. En annen risiko som er kommet tydelig frem i tilsynet er mangelfull dokumentasjon i flere saker. Det er vår vurdering at det er nødvendig å sikre dette med tiltak raskt.

Møtestruktur i barneverntjenesten

Det er vår vurdering at det er tydelig i den styrende dokumentasjonen hvilke møtepunkter innad i barneverntjenesten som skal dekke hvilket behov. På tilsynstema er særlig omsorgsteammøtet viktig og intervjuer bekrefter dette. Det er vår vurdering at det presenterte innholdet i disse møtene i tjenestens rutine og mal for møtereferat, er godt egnet for å følge med på oppfølgingsarbeidet i tjenesten.

Kompetanse, opplæring, veiledning og erfaringsdeling

Etter vår vurdering sikrer barneverntjenesten at de ansatte har tilstrekkelig og relevant kompetanse, og blir satt i stand til å utføre arbeid på en forsvarlig måte. Kompetansepåfyll på relevante områder i arbeidet og veiledningssystemet er med på å sikre dette. Tjenesten benytter også Visma «Veilederen» hvor de ansatte skal gjennomføre elektronisk opplæringsmoduler og dette følges opp i års hjulet.

Et system for individuell saksoppfølging for den enkelte kontaktperson er også et viktig tiltak for å sikre at oppfølgingsarbeidet er forsvarlig og av god faglig kvalitet. Vi vurderer at tjenestens veiledningssystem ivaretar dette. Det er videre vår vurdering at det er viktig at veiledningen gjennomføres som planlagt for den enkelte og at ledelsen sikrer at dette har høy prioritet. Det er i tilsynet uttrykt tilfredshet med hvordan veiledningsoppfølgingen er organisert.

Å kunne dele erfaringer, arbeidsmåter, suksess og utfordringer i arbeidet sitt med kolleger er etter vår vurdering både viktig og nyttig. Det er vår vurdering etter saksgjennomgangen, at det er gode eksempler på strukturert og godt faglig arbeid som bør benyttes til inspirasjon og læring innad i teamet. Det kommer frem i tilsynet at erfaringsdeling innad i omsorgsteamet er vanskeligere når de sitter på to lokasjoner. Det er vår vurdering at ledelsen må arbeide for å sikre at dette kan ivaretas på en god måte.

Styring av innhold i oppfølgingsarbeidet

Barneverntjenesten har skriftlige rutiner for oppfølgingsarbeidet som er kjent og benyttet i tjenesten. Det er vår vurdering at rutinene som foreligger er egnet til formålet. Vi vurderer at det i tillegg er nødvendig å utarbeide en rutine for bruk av arbeidsplan i oppfølgingsarbeidet. Det er videre vår vurdering at det er positivt at det er satt av tid i års hjulet til å gjennomgå og evaluere tjenestens rutiner på de ulike områdene.

Oppfølging, kontroll og forbedring av egen praksis

Kontroll og kvalitetssikring er en nødvendig styringsaktivitet i alle barneverntjenester. Kontroll og kvalitetssikringen av oppfølgingsarbeidet i Indre Ryfylke barnevern, er i hovedsak knyttet opp til den individuelle veiledningen og drøftinger i omsorgsteam og at ledelsen leser i saken/ journal som forberedelse og noen ganger kontroll. Vedtak og beslutninger signeres av leder og kontrolleres gjennom det.

Referat fra oppfølgingsbesøk er ifølge mottatt informasjon i tilsynet viktig dokumentasjon av det faglige arbeidet som er gjort i forbindelse med oppfølgingen, men referatet kvalitet sikres ikke av ledelsen.

Tilsynet har vist at det er ulik bruk av mal for oppfølgingsbesøket og ulik kvalitet på dokumentasjonen. Det er vår vurdering at det er nødvendig å innføre en kontroll av dokumentasjonen etter oppfølgingsbesøkene. Vi vurderer at mangler i dokumentasjonen etter oppfølgingsbesøk ville vært fanget opp dersom det hadde vært krav til ledergodkjenning, og en kunne på bakgrunn av det iverksatt forbedringstiltak.

Barneverntjenesten har besluttet at det skal benyttes stikkprøver som kontrollaktivitet. Det er vår vurdering at det er et nyttig tiltak for å kontrollere tjenestekvaliteten også når det gjelder oppfølging av barn i fosterhjem. Informasjon i tilsynet viser at tjenesten ikke har kommet skikkelig i gang med systematiske stikkprøver. Tilsynet vil oppfordre til å sette dette tiltaket i system og å ha søkelys på viktige kvalitetsindikatorer i valg av kontrollpunkter. Vi vil videre oppfordre til å involvere kontaktpersonene i dette arbeidet.

Det er vår samlede vurdering at ledelsen må etablere et system, der en kontrollerer at oppfølgingen med det enkelte barnet er forsvarlig og har god faglig kvalitet.

Avvik

I tjenestens egenvurdering i forkant av tilsynet er det opplyst at det ikke er meldt faglige avvik med oppfølging av barn i fosterhjem i 2020-2022. Det er opplyst i intervju at bevissthet rundt bruk av avvik kunne vært bedre i tjenesten. Vi vurderer at et fungerende avvikssystem for faglige avvik i tjenesten er en viktig del av kommunens internkontrollplikt. Et fungerende system skal være med på å sikre at feil i praksis fanges opp, slik at tiltak kan iverksettes for å forebygge feil i andre saker.

Det er vår vurdering at denne delen av tjenestens internkontrollsystem og tjenestens søkelys på dette må forbedres.

Dokumentasjon

I tilsynet har vi gjennomgått 10 av 14 aktuelle saksmapper og gått to år tilbake i tid. Vi har i vår vurdering av de ulike arbeidsprosessene i barneverntjenestens oppfølging av barna, gjort en vurdering av dokumentasjonen. Vi har i tillegg valgt å gjøre en samlet vurdering av dokumentasjonen i sin helhet.

Det hører til god forvaltningsskikk å sørge for tilstrekkelig og etterrettelig dokumentasjon, slik at man kan gjøre rede for hva som er gjort i saken og begrunnelsen for dette. Dokumentasjonsplikten er også en følge av forsvarlighetskravet og plikten til internkontroll.

Hva som skal nedtegnes, vil som utgangspunkt bero på en konkret vurdering i den enkelte sak. Barneverntjenesten har likevel en generell plikt til å løpende dokumentere sitt arbeid.

I flere gjennomgåtte saker, er det vår vurdering at dokumentasjonen i sakene som helhet er for dårlig ivaretatt. Det mangler dokumentasjon i barnets journal fra svært lange perioder. Det er vår vurdering at det ikke ser ut til å være en felles praksis i tjenesten når det gjelder systematisk dokumentasjon i arbeidet. Dokumentasjonspraksisen som er avdekket i noen saker er ikke forsvarlig og i tråd med gjeldende regelverk.

Det er videre vår vurdering at når dokumentasjonen er så mangelfull som den er i noen saker, vil det ha konsekvenser for barnas og fosterforeldrenes rettssikkerhet.

Vi mener også at det fører til manglende mulighet for kontroll for barneverntjenestens ledelse og det er ikke etterprøvbart for tilsynsmyndigheten.

Det er vår vurdering at barneverntjenestens ledelse må iverksette tiltak for å sørge for at dokumentasjonen i sakene rettes opp og at det iverksettes tiltak for at dette ikke skal skje fremover.

Sammenhengen i arbeidsprosessene i barneverntjenestens oppfølging av barn i fosterhjem

Sammenhengen i arbeidsprosessene i tjenestens oppfølgingsarbeid er viktig for at man skal få et forsvarlig resultat.

Når et behov er til stede hos barnet eller i fosterhjemmet, skal barneverntjenesten være godt informert, gjøre faglige og gode vurderinger, iverksette målretta tiltak til rett tid og dokumentere sitt arbeid. Denne runden skal virke på små og store beslutninger. At denne runden virker godt, er avgjørende for god kvalitet og god opplevelse av oppfølgingen. Gjennomgående i dette er at barnet får medvirke.

Tilsynet har vist at det er mangler i de ulike arbeidsprosessene i barneverntjenestens oppfølgingsarbeid. Både i planleggingsarbeidet, i informasjonsinnhentingen, i vurderingsarbeidet og iverksetting av beslutninger. Det er vår vurdering at dette medfører at oppfølgingen av barna i fosterhjem ikke har vært av forsvarlig kvalitet i alle saker. Det er videre vår vurdering at den mangelfulle dokumentasjonen i flere saker, gjør at barneverntjenesten ikke kan følge med på den oppfølgingen barna får og iverksette tiltak ved behov.

5. Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Statsforvalterens konklusjon:

Indre Ryfylke barnevern sikrer ikke en forsvarlig oppfølging av alle barn i fosterhjem.

Dokumentasjonen av oppfølgingsarbeidet er i noen saker så mangelfull, at barneverntjenesten ikke kan følge med på den oppfølgingen barna får.

Manglende kontroll av oppfølgingsarbeidet har ført til at oppfølgingen av barn i fosterhjem ikke har vært forsvarlig i alle saker.

Dette er brudd på barnevernloven §§1-4, 4-16 og god forvaltningsskikk- samt kommunelovens §25-1 om internkontroll

6. Oppfølging av påpekte lovbrudd

I dette kapittelet redegjør vi for hva Statsforvalteren forventer at kommunen skal gjøre for å rette påpekte lovbrudd.

Vi ber kommunen utarbeide en plan med nødvendige tiltak for å rette lovbruddet, og sende den til Statsforvalteren innen 15.12.2022. Planen bør inneholde følgende:

  • Konkrete målformuleringer for hva som skal forbedres
  • Tiltak som skal gjennomføres for å skape forbedring
  • Frister for iverksetting og evaluering av om tiltakene har virket som planlagt
  • Beskrivelse av hvordan ledelsen vil følge med på og kontrollere at tiltakene blir iverksatt og gjennomført
  • Beskrivelse av hvordan ledelsen vil følge med på og kontrollere at tiltakene har virket som planlagt

Det er viktig å ha fokus på tjenestens praksis i arbeidet med målformuleringene og valg av tiltak i planen. Vi viser til vurderingen i kap. 4. Dette for at tiltakene som iverksettes skal være virksomme opp mot selve oppfølgingen av fosterbarnet og fosterhjemmet. Denne planen skal være tjenestens plan for forbedringsarbeidet som skal iverksettes.

Kort tid etter at planen er mottatt, vil Statsforvalteren ta kontakt med kommunen for å avtale tidspunkt for dialogmøte. Det er kommunens plan som vil være tema på møtet, i tillegg til at det planlegges for videre dialog. Antall dialogmøter vil avhenge av omfang og alvorlighet av lovbrudd.

For å undersøke om tiltakene har ført til forsvarlig praksis, vil kommunen bli bedt om å utføre en egenkontroll. I egenkontrollen skal kommunen gjennomgå saker ved å fylle ut et skjema med spørsmål. Tidspunkt for gjennomføring av egenkontroll avtales i dialogmøte.

Statsforvalteren kan i tillegg utføre en stikkprøvekontroll dersom det er nødvendig.

Med hilsen

Marit Bergeland
(e.f.) ass. direktør

Anne Helen Madland
seniorrådgiver/ revisjonsleder

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet 

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok. Varsel om tilsynet ble sendt 13.06.2022.

Forberedende møte med virksomheten ble gjennomført 29.08.2022.

Intervju med barn og fosterforeldre ble gjennomført 15.09.2022

Tilsynsbesøket ble gjennomført ved Indre Ryfylke barnevern 19. – 21.09.2022. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 05.10.2022.

Kommunen hadde gjennomført en egenvurdering på forhånd. Denne er benyttet som informasjon i tilsynet.

Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

  • Organisasjonskart Sauda kommune
  • Organisasjonskart Indre Ryfylke barnevern (IRB)
  • Stillingsbeskrivelse barnevernleder
  • Stillingsbeskrivelse fagleder
  • Stillingsbeskrivelse kontaktperson
  • Tilstandsrapport 2021
  • Årsmelding IRB 2021
  • Avtale vertskommunesamarbeid
  • ROS vurdering barneverntjenesten 2019
  • Videredelegasjon- kommunalsjef til barnevernleder
  • Kompetanseplan IRB 22-24
  • Rutine for møte og individuell veiledning
  • Sjekkliste for oppfølgingsarbeid i etterkant av plassering
  • Rutine oppfølging av fosterbarnet
  • Mal til samtale med fosterbarnet
  • Rutine oppfølging av fosterforeldre
  • Mal til samtale med fosterforeldre
  • Rutine for oppfølging biologiske foreldre
  • Rutine for ivaretakelse av saker ved fravær
  • Rutine ledermøte barnevernleder og kommunalsjef
  • Rutine saksbehandler 2 IRB
  • Prioriteringsrekkefølge saker IRB
  • Hjelpeark/ sjekkliste for drøfting av samvær, spørsmål til refleksjon, mal intern drøfting
  • Sjekkliste for innhold i vedtak/ beslutninger
  • En God Start – prosjekt fosterhjem
  • Maler oppfølgingsbesøk - referat
  • Mal omsorgsmøte referat
  • Rutine fagmøte mellom fagleder og barnevernleder
  • Årshjul IRB
  • Rutine veiledningstiltak fra eget veiledningsteam
  • Internkontroll dokument

Tilsynet har gjennomgått 10 saksmapper til barn som barneverntjenesten følger opp/har fulgt opp i fosterhjem de to siste årene. Det er gjennomgått dokumentasjon for 2 år tilbake i tid, i tillegg til relevante grunnlagsdokumenter.

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

3 barn og 4 fosterforeldre ble intervjuet i forbindelse med tilsynet.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

  • seniorrådgiver, Brit Espeland Nedreaas, Statsforvalteren i Rogaland, revisor
  • seniorrådgiver, Trine Hove Bjørnsen, Statsforvalteren i Rogaland, revisor
  • seniorrådgiver, Anne Helen Madland, Statsforvalteren i Rogaland, revisjonsleder

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2022–23 Barneverntjenestens ansvar for oppfølging av barn plassert i fosterhjem

Søk etter tilsynsrapporter

Søk