Hopp til hovedinnhold
Tilsynsrapport

Tilsyn med Veksthuset Rogaland 2022

Tidsrom for tilsynsbesøket:

05.09.2022 – 06.09.2022

Statsforvalteren i Rogaland

Statsforvalteren gjennomførte tilsyn med Veksthuset Rogaland og besøkte i den forbindelse Veksthuset Rogaland i perioden 05.09.2022 til 06.09.2022. Vi undersøkte om virksomheten sørger for at rusmiddelavhengige i døgnopphold får tverrfaglig spesialisert behandling i samsvar med aktuelle lovkrav. Videre har vi sett om Veksthuset Rogaland ivaretar pasientenes rettigheter samt om bruk av tvang er i samsvar med regelverket. Vi har også sett på om virksomheten sikrer forsvarlig utskrivning av pasienter i døgnopphold.

Tilsynet ble gjennomført som del av årets planlagte tilsyn initiert av Statsforvalteren.

Statsforvalterenes konklusjon:

Veksthuset Rogaland sikrer ikke at alle pasienter får oppfølging av somatiske helse. Dette skyldes begrenset legeressurser og at virksomheten legger opp til at fastlegen i stor grad skal benyttes for oppfølging av somatisk helse.

Dette er brudd på:

Spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 jf. § 2-1 a nr. 5.

Når det gjelder oppfølging av påpekt lovbrudd, viser vi til del 6 i rapporten.

1. Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Tilsynet er rettet mot institusjon som tilbyr tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige i døgnopphold.

Tilsynet har undersøkt om virksomheten legger til rette for, og følger opp at pasienter som er innlagt på døgninstitusjon mottar forsvarlig behandling, herunder om det sikres forsvarlig utskrivning fra institusjonen. Tilsynet har også undersøkt om institusjonen sikrer at rettigheter blir ivaretatt under oppholdet samt at tvangstiltak er i samsvar med regelverk.

Tilsynet har undersøkt følgende:

Behandling:

Vi har undersøkt om virksomheten sikrer pasientene tverrfaglig spesialisert behandling herunder at virksomheten har tilgang på personell med psykologisk, medisinsk og sosialfaglig kompetanse der pasientens behandlingstilbud tilsier det. Videre har vi undersøkt om det utarbeides planer for pasientens behandlingsforløp og om planene blir vurdert og evaluert under oppholdet.

Rettigheter

Vi har undersøkt om pasientenes rettigheter og bruk av tvang blir praktisert i samsvar med forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i institusjonen.

Utskrivning fra institusjon

Vi har undersøkt om virksomheten sikrer at pasienten får en forsvarlig utskrivning fra døgnopphold samt om virksomheten samarbeider med aktuelle instanser for oppfølging etter utskrivning.

Tilsynet har også undersøkt om virksomheten har lagt til rette for, og følger opp at brukerinvolvering blir ivaretatt gjennom hele pasientens behandlingsforløp.

Tilsynets tema er valgt med bakgrunn i at pasienter i TSB er en sårbar gruppe som kan ha både somatiske og psykiske utfordringer i tillegg til rusmiddelavhengighet. Det er derfor viktig at virksomheten sikrer at behandlingstilbudet til denne pasientgruppen inkluderer medisinskfaglig, psykologfaglig og sosialfaglig kompetanse. Det må være spesialisert personell som sikrer at behandlingstilbudet ligger på et spesialistnivå. Da hensikten med døgnbehandling blant annet er å gjøre pasienten i stand til å ta imot videre oppfølging på et lavere omsorgsnivå, ønsker Statsforvalteren gjennom tilsynet å undersøke om den behandling som tilbys ved innleggelse i døgnbehandling er forsvarlig herunder at behandlingstilbudet ligger på spesialistnivå.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med spesialisthelsetjenesten, etter helsetilsynsloven § 4.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Spesialisthelsetjenesteloven slår fast at helsetjenester gitt av spesialisthelsetjenesten skal være forsvarlige jf. § 2-2.

Forsvarlighetskravet er en rettslig standard og innebærer at innholdet blir bestemt av normer utenfor loven. Kravet til forsvarlig virksomhet i helsetjenesten er forankret i anerkjent fagkunnskap, faglige retningslinjer og allmenngyldige samfunnsetiske normer. Innholdet i kravet endrer seg dermed i takt med utviklingen av fagkunnskap og endringer i verdioppfatning.

Faglige retningslinjer og veiledere kan være et av flere bidrag til å gi forsvarlighetskravet innhold. Anbefalinger i nasjonale retningslinjer er ikke rettslig bindende, men normerende og retningsgivende ved å peke på ønsket og anbefalte handlingsvalg. Helsetjenesten bør legge til rette for å gi tjenester i tråd med slike retningslinjer, men ofte vil det være et handlingsrom der helsehjelpen er forsvarlig selv om praksis avviker noe fra anbefalingene som er gitt.

Ved dette tilsynet er følgende publikasjoner fra Helsedirektoratet mest aktuelle:

  • Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet
  • Prioriteringsveileder- tverrfaglig spesialisert rusbehandling TSB
  • Rusbehandling (TSB) pakkeforløp

Et målrettet og strukturert behandlingstilbud vil forutsette at det utarbeides en plan for behandlingen og vil være en del av forsvarlighetskravet i spesialisthelsetjenesteloven. Av Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet kapitel 2 er det gitt anbefalinger rettet mot behandling og oppfølging av personer med rusmiddelavhengighet, herunder hva en behandlingsplan bør inneholde.

Videre følger det av Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet punkt 8.1 at alle pasienter/brukere bør kartlegges for selvmordsrisiko. Dersom det foreligger en slik risiko, bør det gjøres en selvmordsvurdering tidlig og underveis i behandlingsforløpet. I punkt 8.2 er videre gitt anbefaling om å foreta en overdoserisikovurdering og da særlig i forbindelse med behandlingsavbrudd eller utskrivelse fra institusjon.

I pakkeforløp for rusbehandling (TSB) er det gitt en beskrivelse av et normerende pasientforløp som sier noe om organisering av utredning, behandling og oppfølging, kommunikasjon med pasient og pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider. Et pakkeforløp skal bygge på nasjonale faglige retningslinjer der det finnes, alternativt på best tilgjengelig kunnskap og faglig konsensus.

Når det gjelder oppfølging av somatisk helse er det i pakkeforløpet vist til at dersom pasienten er innlagt i spesialisthelsetjenesten, er det institusjonen som har ansvaret for oppfølging av pasientens helse.

Krav til virksomheten knyttet til rettigheter og bruk av tvang er hjemlet i Forskrift av 26.08.2016 nr. 1003 om rettigheter og bruk av tvang under opphold i institusjon for behandling, omsorg og rehabilitering av personer med rusmiddelproblemer. Denne forskriften er gitt med hjemmel i lov om spesialisthelsetjenester § 3-14 annet ledd.

Virksomheten må her legge til rette for at institusjonen sikrer at pasientens rettigheter blir ivaretatt under oppholdet og at tvang bare benyttes i de tilfeller der det er hjemmel i forskrift. Bruk av tvang skal dokumenteres i samsvar med reglene i forskriftens § 12.

Brukermedvirkning

Forventningene til brukermedvirkning går frem av pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1 og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. Etter pasient- og brukerrettighetsloven skal pasienter få nødvendig informasjon om sin helsetilstand og tjenestetilbud, og pasientene har rett til å medvirke ved gjennomføring av helsetjenester.

Plikten til systematisk styring

Kravet til ledelse, organisering og styring er et viktig element i virksomhetens ansvar for å gi forsvarlige tjenester.

Lovverket slår fast at:

De regionale helseforetakenes ansvar innebærer en plikt til å planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten slik at tjenestens omfang og innhold er i samsvar med krav fastsatt i lov eller forskrift jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 a tredje ledd. Innholdet i styringsplikten for spesialisthelsetjenesten er regulert i forskrift av 01.01.2017 om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

I dette tilsynet er virksomheten vurdert mot følgende krav til ledelse og kvalitetsforbedring:

Virksomheten skal sørge for å ha innarbeidede rutiner for:

  • Plan for behandlingstilbudet herunder vurdering og evaluering av progresjon
  • Kartlegging og ivaretakelse av somatiske, psykiske og sosialfaglige tilstander
  • Samhandling av behandlingstilbudet
  • Ivaretakelse av pasientens rettigheter under oppholdet og vern av personlig integritet
  • Tvangstiltak og krav til dokumentasjon
  • Forsvarlig utskrivning herunder kontakt med aktuelle instanser for oppfølging etter utskrivning
  • Brukermedvirkning gjennom hele behandlingsforløpet

Det er videre et krav at ledelsen ved Veksthuset Rogaland har oversikt over avvik, uønskede hendelser og klager og at informasjonen benyttes i forbedringsarbeid. Ledelsen ved Veksthuset Rogaland skal også følge opp at rutinene fungerer og etterleves, og iverksetter nødvendige tiltak dersom det har utviklet seg en uønsket praksis.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt. Veksthuset Rogaland er en del av Stavanger universitetssjukehus sin virksomhet som tilbyr døgnbasert tverrfaglig spesialisert behandling til personer med rusavhengighet. Organisatorisk ligger Veksthuset Rogaland under Klinikk psykisk helsevern barn, ungdom og rusavhengige, som en enhet i avdeling rus og avhengighetsbehandling. Virksomheten ligger i Sandnes kommune. Veksthuset Rogaland ledes av enhetsleder som har det administrative, faglige og økonomiske ansvaret for driften. Enheten har en ass. avdelingsleder som har ansvar for sengepost og er stedfortreder for enhetsleder.

Veksthuset har 20 døgnplasser til pasienter i Tverrfaglig spesialisert behandling. Veksthuset Rogaland har siden starten for 11 år siden vært drevet etter en modell av terapeutisk samfunn. Veksthuset Rogaland har fra begynnelsen av 2022 vært i en endringsprosess. Det er et pågående faglig utviklingsarbeid for å få på plass et nytt behandlingstilbud til personer med samtidig rusavhengighet og komplekse traumer. Endringen innebærer at Veksthuset Rogaland nå har tatt i bruk nye tilnærmingsmåter og gått bort fra modellen terapeutisk samfunn. Som en følge av dette pågående endringsarbeidet er ikke alle skriftlige rutiner og prosedyrer oppdatert slik at de er i samsvar med ny behandlingsmodell. Ledelsen opplyser at nye rutiner er under utarbeidelse.

På tilsynstidspunktet var det 10 pasienter som var innlagt ved institusjonen.

Planlegging og gjennomføring av behandling samt innholdet i behandling

Behandlingsforløp

Alle pasientene får en behandler som har hovedansvaret for pasientens behandlingstilbud. Behandler er enten psykolog eller klinisk sosionom. Pasientene får samtale med psykolog ved behov dersom behandler er klinisk sosionom. Behandlingen består av en kombinasjon av gruppetilbud og individuell oppfølging. Miljøterapien er en viktig del av behandlingstilbudet og er i hovedsak nå basert på traumebevisst omsorg og mentaliseringsbasert miljøterapi.

Pasientene er utredet og diagnostisert med en rusdiagnose før de innlegges. Det blir gjort en grundig kartlegging av pasienten gjennom en forvernsamtale i forkant av innleggelsen.

Pasientene har en samtale med behandler ved innkomst hvor det blir foretatt en kartlegging av rushistorikk, somatikk samt selvmordsrisikokartlegging, volds- og overdoserisikovurdering. Pasienten har også samtale med miljøterapeut på innflytningsdagen hvor arbeidet med kriseplan starter. Lege har samtale med nye pasienter i løpet av den første uken for oppfølging av somatisk helse herunder medisinering.

Veksthuset Rogaland utarbeider behandlingsplaner for alle pasientene som skal sikre at pasientens individuelle behandlingsbehov blir ivaretatt. Det er behandler som har ansvaret for å utarbeide planen i samarbeid med pasienten. Behandlingsplanen inneholder en beskrivelse av behandlingsmål og en oversikt over planlagte tiltak.

Det opprettes videre et team for hver pasient som består av behandler og flere miljøterapeuter. Miljøpersonell utarbeider en egen plan for miljøterapeutiske tiltak som oppdateres ukentlig.

Behandler har ukentlige individualsamtaler med pasienten som inngår som et element i behandlingen. Pasientens behandler følger opp behandlingsplanen i faste ukentlige behandlingsmøter med pasienten og miljøterapeutene. Pasientens behandlingsplan og kriseplan ligger i pasientjournalen.

I ukentlige behandlermøter der behandlerne deltar, foretas det en gjennomgang av pasientens behandlingsforløp, faglige vurderinger og justeringer i behandlingen samt fast fortløpende evaluering av planen. Det er også et ukentlig møte der behandlere, miljøterapeuter og ass. avdelingsleder tar opp problemstillinger knyttet til pasientbehandling. Behandlere bruker også Kvarus til evaluering av behandlingen.

Samhandling mellom de ulike faggruppene internt skjer blant annet gjennom klinisk møte, behandlingsmøte med pasient samt overlapp flere ganger daglig.

Ved stikkprøve i pasientjournalene så vi at alle pasientene hadde behandlingsplan som var utarbeidet i samsvar med pasienten og at planene jevnlig ble evaluert og endret ved behov. Informasjon om pasientenes behandlingsforløp som fremkom i intervju samsvarer med det vi fant ved stikkprøver i journal.

Ved gjennomføringen av tilsynet var den en psykolog ved Veksthuset Rogaland. Ledelsen opplyste om at en psykolog nylig hadde sluttet, og videre at det var ansatt en ny psykolog som skulle tiltre i starten av desember.

Veksthuset Rogaland har leid inn lege som er spesialist i psykiatri i 10 % stilling. Han er tilstede inntil 4 timer en dag i uken. Legen er utover dette tilgjengelig på telefon. Av intervju fremkom det at henvendelsene per telefon som oftest var knyttet til medisinering.

Legen sitt ansvarsområde er hovedsakelig oppfølging av pasientens somatiske helse, herunder medisinering. Han har samtale med alle pasientene ved innkomst. Pasientene kan be om å få samtale med lege ved behov den dagen han er på huset.

Legen deltar ikke på faste møter hvor pasientenes behandlingsforløp blir gjennomgått og har ikke faste treffpunkt med pasientenes behandlere.

Det fremkom av intervju at noen pasienter benytter fastlegen for oppfølging av somatisk helse. Av journal fremkom det at også legevakt blir benyttet for pasienter som ikke har fastlege i området. Veksthuset Rogaland har ikke rutiner for når pasienten skal benytte sin fastlege eller hvordan ansvarlig lege ved Veksthuset involveres og følger opp etter konsultasjon hos fastlegen. Pasientens bruk av fastlege blir ikke alltid avklart med ansvarlig lege ved Veksthuset.

Ved journalgjennomgang så tilsynsmyndigheten at det i noen behandlingsplaner var ført opp pasients fastlege som ansvarlig lege for somatisk helse.

Tilsynet fikk opplyst i samtale med ledelsen at det var kjent at Veksthuset har mangelfull legedekning til å ivareta pasientenes somatiske helse med den ordningen som er i dag. Ledelsen er også kjent med at noen pasienter bruker fastlege til oppfølging av somatisk helse. Fra 1. september er det ansatt ny avdelingsoverlege i avdeling for rus og avhengighetsbehandling som er tilgjengelig for Veksthuset og kan kontaktes ved behov på ettermiddag/kveld i ukedager.

Brukermedvirkning

Pasienten er delaktig i arbeidet med å utarbeide mål og tiltak for oppholdet. Pasienten får medvirke gjennom hele behandlingsforløpet i kontakt med behandler og miljøpersonell. Evaluering av behandlingsplanene foregår i møter pasienten har med behandler og miljøpersonell.

Rettigheter og bruk av tvang under oppholdet.

Rusmiddeltesting

Det følger av rutine at alle pasienter ved innkomst blir bedt om å gi skriftlig samtykke til at det kan tas urinprøve. Det blir opplyst at det er frivillig. Pasientene underskriver et eget samtykkeskjema. Gjennom intervju fremkommer det at rusmiddeltesting bare skjer ved mistanke om inntak av rusmidler.

Ransaking av rom og eiendeler

Av rutine og gjennom intervju fremkommer det at ransaking av rom gjennomføres på bakgrunn av mistanke om rusmidler på institusjonen. Det fattes vedtak om ransaking av pasientens rom og eiendeler. Det er enhetsleder eller ass. avd. leder som har myndighet til å fatte vedtak. Gjennom journalgjennomgang så vi at denne rutinen ble fulgt i praksis.

Utskrivning fra institusjon

Virksomheten har rutiner for utskrivning av pasienter som beskriver ansvar og oppgaver. Behandler og miljøpersonell begynner arbeidet med å planlegge utskrivning flere måneder i forkant. Behandler eller miljøpersonell har kontakt og samarbeidsmøter med kommune og ruskonsulent gjennom oppholdet. Før utskrivning sikres det at pasienten har avtale med behandler eller ruskonsulent kort tid etter utskrivning.

Det skrives alltid epikrise innen 24 timer som sendes til fastlege og henviser. Ved ikke planlagte utskrivninger fremkommer det av rutinen at en skal ha samtale med pasienten hvor det blir informert om overdosefare og at pasienten får «time i hånden». Det blir også tatt kontakt med kommunen for å informere om pasienter som av ulike grunner avbryter oppholdet samt henviser og pasientens pårørende.

Styring og ledelse

Avdelingssjef ved Avdeling for rus og avhengighetsbehandling (ARA) har faste møter med alle enhetslederne herunder enhetsleder ved Veksthuset Rogaland hver andre uke. Veksthuset Rogaland har en planlagt møtestruktur. Det blir gjennomført faste personalmøter, fagmøter og tverrfaglige møter der behandlere og miljøpersonell deltar. Det er utarbeidet stillingsbeskrivelser for alle funksjoner ved Veksthuset Rogaland som tydelig beskriver oppgaver og myndighet som ligger til de ulike funksjonene.

Veksthuset Rogaland gjennomfører avviksrapportering i Synergi. I intervju med ansatte kom det frem at det er enhetsleder som har ansvaret for at avvik blir fulgt opp og lukket innen fastsatt frist. Avvik blir gjennomgått av enhetsleder i personalmøter og fagmøter. Alle ansatte kjente til rutine for avvikshåndtering og opplever at enhetsleder følger opp avvik og iverksetter tiltak. Avvik blir ta opp i møter med avdelingssjef og blir fulgt opp i avvikssystemet ut fra alvorlighetsgrad. Tilsynet har fått oversendt eksempler på avvik og har sett at disse følges opp og at tiltak blir iverksatt. Avvik blir tatt opp og gjennomgått på månedlige personalmøter.

Det er ikke foretatt risiko- og sårbarhetsanalyser i forhold til pasientbehandling for å kartlegge hvor det er fare for svikt i pasientbehandlingen.

Avdeling for rus og avhengighetsbehandling har utarbeidet en kompetansehevningsplan for perioden 2022- 2027 som omfatter alle enhetene i avdeling. Kompetanseplanen beskriver kompetansetiltak innenfor aktuelle behandlingsformer herunder blant annet traumebehandling, kartlegging av somatisk helse og levevaner.

Det er i forbindelse med endringsprosessen foretatt en kompetansekartlegging av ansatte ved Veksthuset. Det er startet et arbeidet med kompetanseheving knyttet til ny behandlingsmodell og opplæring for ansatte er i gang. En kompetanse- og opplæringsplan er under utarbeidelse.

Enhetsleder er tett på den daglige driften gjennom deltakelse på overlapp minst en gang per dag, samt deltakelse på ulike møter. Hun er med på behandlingsmøter ved behov. Enhetsleder har møte hver annen uke med ass. avdelingsleder hvor enhetsleder hvor drift og status blir gjennomgått. Enhetsleder foretar stikkprøver i behandlingsplan og leser som oftest journal etter helg.

Kvarus (Nasjonalt kvalitetsregister for behandling av skadelig bruk eller avhengighet av rusmidler) brukes som et evalueringsverktøy og informasjon som fremkommer her blir benyttet i virksomhetens kvalitetsforbedringsarbeid.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

For at pasienter som har fått rett til tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal sikres forsvarlig behandling, må virksomheten organisere og strukturere arbeidet etter lovkravene om systematisk styring og kvalitetsforbedring. For å ivareta lovkravene må virksomheten planlegge og iverksette tiltak for å sikre forsvarlig behandling. Videre må virksomheten kontrollere at tiltak har ønsket effekt og sette inn korrigerende tiltak ved behov.

Statsforvalteren vurderer at Veksthuset Rogaland sine prosedyrer for rusmiddeltesting av pasientene og ransaking av rom og eiendeler er i samsvar med regelverket. Vi har gjennom intervju av ansatte og stikkprøver i pasientjournal funnet at prosedyrene på området blir fulgt i praksis. Vi vurderer videre at Veksthuset Rogaland har rutiner som sikrer en forsvarlig utskrivning ved avsluttet døgnbehandling.

Virksomheten har utarbeidet faglige prosedyrer som gir føringer for behandling og oppfølging av pasientene. Prosedyrene gir beskrivelse av ansvar og oppgaver. Virksomheten har rutiner knyttet til utarbeidelse og innhold i behandlingsplanen.

Tilsynsmyndigheten har sett at ikke alle faglige rutiner og prosedyrer vi har fått oversendt er oppdatert og endret i tråd med ny behandlingsmodell og nåværende praksis. Gjennom intervju så vi at ansatte likevel hadde en omforent forståelse av praksis knyttet til ny behandlingsmodell. Statsforvalteren vil påpeke at virksomheten må, som en del av sitt styringssystem, vurdere hvilke faglige rutiner og prosedyrer det er nødvendig å dokumentere skriftlig for å sikre at praksis er i tråd med virksomhetens føringer. Dette kan være noe større behov for skriftliggjøring av rutiner og prosedyrer nå når Veksthuset er i ferd med å endre behandlingsmodell.

Tilsynsmyndighetens vurdering er at virksomheten gjennom sitt styringssystem følger med på at virksomhetens aktiviteter er i samsvar med krav som følger av helse- og omsorgslovgivningen.

Veksthuset Rogaland har innleid lege i 10 % stilling som har ansvar for oppfølging av pasientenes somatiske helse. Statsforvalteren vurderer at omfanget på legetjeneste ved enheten ikke er tilstrekkelig til å ivareta og følge opp pasientenes somatiske helse. Legen deltar ikke på behandlingsmøter eller andre møter der pasientens behandlingsforløp blir gjennomgått. Statsforvalteren vurderer da at lege ikke er en del av behandlingsteamet til pasienten og har dermed ikke mulighet til selv å følge opp den enkelte pasient.

Det at pasientenes fastlege og legevakttjeneste blir brukt ved behov for oppfølging av somatiske helseutfordringer, medfører en risiko for at viktig informasjon ikke blir fanget opp, som igjen kan utgjøre en fare for pasientbehandlingen ved Veksthuset.

Statsforvalteren mener dermed at virksomheten ikke sikrer at pasientene innlagt ved døgnklinikk får forsvarlig oppfølging av somatisk helse som er en del av den tverrfaglige spesialiserte behandling

5. Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Statsforvalterens konklusjon:

Veksthuset Rogaland sikrer ikke at alle pasienter får oppfølging av somatiske helse. Dette skyldes begrenset legeressurser og at virksomheten legger opp til at fastlegen i stor grad skal benyttes for oppfølging av somatisk helse.

Dette er lovbrudd på:
Spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 jf, § 2-1 a nr. 5.

6. Oppfølging av påpekte lovbrudd

I dette kapittelet redegjør vi om hva vi forventer virksomheten skal gjøre i prosessen med å rette påpekte lovbrudd, slik at kravene til kvalitet og sikkerhet for pasientene blir ivaretatt.

Statsforvalteren ber Veksthuset Rogaland om å:

  • gjøre en vurdering av hvilke tiltak som må iverksettes for å sikre at virksomheten har tilstrekkelig medisinskfaglig kompetanse
  • utarbeide og oversende en plan for arbeidet innen 5. desember 2022. Planen må inneholde en oversikt over hvilke tiltak som skal gjennomføres og frister for iverksetting av tiltak.

Endelig rapport oversendes Statens helsetilsyn for publisering på www.helsetilsynet.no.

Med hilsen

Andres Neset (e.f.)
fylkeslege/avdelingsdirektør

Hege Skårdal Dreyer
Revisjonsleder

 

 

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

Varsel om tilsynet ble sendt 30.06.2022.

Tilsynsbesøket ble gjennomført ved Veksthuset Rogaland, og innledet med et kort informasjonsmøte 05.09.2022. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 09.09.2022.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

  • brev i forbindelse med oversendelse av dokumenter
  • organisasjonskart
  • oversikt over ansatte ved Veksthuset Rogaland
  • jobbeskrivelse for enhetsleder, as s. avdelingsleder, psykolog, klinisk miljøterapeut,
  • sjekkliste nyansatte – fadderordning
  • oversikt over kurs og opplæring ansatte har gjennomført siste to år
  • informasjon om Veksthuset Rogaland
  • sjekkliste forvern
  • rutine forvern
  • rutiner for inntaksdagen
  • samtykkeskjema til pasient - samarbeid med andre instanser
  • samtykkeskjema til pasient – ansvar for pasientens eiendeler
  • rutine medisinhåndtering i avdelingen
  • rutine for daglig medisinansvar
  • rutine for utdeling av sublingualtabletter
  • samtykkeskjema rusmiddeltesting
  • samtykkeskjema samarbeid med pårørende
  • rutine individuell plan, kriseplan og ansvarsgruppe
  • rutiner for utarbeidelse av kriseplan
  • rutine informasjon om overdosefare
  • rutine og prosedyre – alkometertest
  • prosedyre ved urinprøvetaking på Veksthuset
  • rutine for klagehåndtering
  • lokale rutiner for taushetsplikt
  • rutiner for selvmordsvurdering/kartlegging PHBURA
  • rutine for kartlegging og vurdering av selvmordsfare og lokale rutiner ved Veksthuset
  • rutine – økende symptomer på psykisk sykdom
  • rutine for samarbeid med narkotikadomstolen
  • rutiner for soning etter straffelovens § 12
  • rutiner for voldsrisikovurdering
  • oversikt ukeprogram
  • oversikt oppgavefordeling ansatte
  • rutine for arbeidsoppgaver ansvarsvakt, miljøansvarlig 1 og 2, kontaktperson og medisinansvarlig
  • sjekkliste behandlingstilbud
  • rutine beboeroppgaver og ansvar
  • rutiner for møter med pasientene
  • rutine for pasientgjennomgang
  • rutiner familie og pårørendearbeid
  • rutiner for oppfølging av pasientens økonomi
  • rutine for praktisk gjennomføring ved tvangsvedtak
  • orientering til pasienter om rettigheter og bruk av tvang under opphold i institusjon
  • rutine vedtak om innskrenkning i kommunikasjon med omverden
  • rutiner bistandsteam vedr. tvangsinnleggelser etter helse- og omsorgstjenesteloven kap 10
  • rutine utskrivelse – ikke planlagt /behandlingsavbrudd
  • samtykkeskjema til pasient – ikke planlagt utskrivelse
  • rutine -time i hånden
  • rutine – epikrise
  • oversikt over samhandlingstiltak om drift/prosjekt innen TSB Helse Stavanger
  • samarbeidsavtale med private spesialisthelsetjenester TSB i Sør-Rogaland og Helse Stavanger
  • samhandlingsrutine mellom Helse Stavanger og Stavanger kommune
  • samarbeidsavtale om behandlingsforløp for pasienter med psykiske lidelser og ruslidelser
  • rutiner for håndtering av avvik
  • varslingsmatrise ved ansattsaker og rutiner for oppfølging av ansattskader
  • retningslinjer for varsling om kritikkverdige forhold
  • rutiner for varsling til Statens helsetilsyn og Statens undersøkelseskommisjon når alvorlige pasienthendelser har skjedd
  • avviksmeldinger fra 2022
  • risikovurderinger HMS og drift
  • prosjektdirektiv – utvikling av døgntilbudene i Avdeling for rus og avhengighetsbehandling
  • møtereferat -prosjektgruppe endringsprosesser på Veksthuset Rogaland
  • mal for behandlingsplan
  • kompetansehevingsplan ARA 2022- 2027

Det ble valgt 13 pasient journaler etter følgende kriterier

  • 10 pasienter som var innlagt på tilsynstidspunktet
  • 3 pasienter som var utskrevet på tilsynstidspunktet

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her.

3 pasienter ble intervjuet i forbindelse med tilsynet.

Disse deltok fra :

seniorrådgiver, Paul Grude, Statsforvalteren i Rogaland, revisor
ass. fylkeslege, Marit Sjøgren Andersen, Statsforvalteren i Rogaland, revisor
seniorrådgiver, Hege Skårdal Dreyer, Statsforvalteren i Rogaland, revisjonsleder