Hopp til hovedinnhold
Tilsynsrapport

Rapport etter tilsyn med psykisk helsevern for barn og unge ved Finnmarkssykehuset HF 2022

Tidsrom for tilsynsbesøket:

02.05.22-13.05.22

Statsforvalteren i Troms og Finnmark og Statsforvalteren i Nordland

Statsforvalteren i Troms og Finnmark og Statsforvalteren i Nordland har gjennomført tilsyn med Finnmarkssykehuset HF.

I forbindelse med tilsynet gjennomførte vi tilsynsbesøk ved Finnmarkssykehuset HF den 10. og 11. mai 2022. Det ble gjennomført journalgjennomgang 2. og 3. mars 2022. Informasjonsmøte ble gjennomført 2. mai 2022 og oppsummerende møte 13. mai 2022.

I tilsynet undersøkte vi om Finnmarkssykehuset HF har lagt til rette for at BUP Alta og BUP Kirkenes sørger for at psykisk helsevern til barn og unge er i samsvar med aktuelle lovkrav.

Tilsynet ble gjennomført som del av det landsomfattende tilsynet med barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker initiert av Statsforvalteren.

Statsforvalternes konklusjon:

Finnmarkssykehuset HF sikrer ikke forsvarlige pasientforløp for barn og unge som har rett til psykisk helsehjelp ved BUP Alta og BUP Kirkenes. Første konsultasjon er ikke starten på et sammenhengende utredningsforløp, det blir ikke satt diagnose på alle seks akser, utredning og diagnostisering tar for lang tid, og pasienter kartlegges ikke for selvmord- og rusproblematikk.

Virksomheten har ikke etablert tilstrekkelig med rutiner for å fange opp svikt i det faglige arbeidet. Det er heller ikke etablert rapporteringsrutiner fra BUP og til helseforetakets ledelse som kan danne grunnlag for vurdering av status og utvikling i tjenesten. Ledelsen har dermed begrenset informasjon om hva som fungerer bra, hva som må forbedres, og hva som er nødvendige forbedringstiltak. Nødvendige forbedringstiltak blir som følge av dette heller ikke iverksatt.

Dette er lovbrudd på:

Spesialisthelsetjenesteloven § 2-2, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 3-4 a og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Finnmarkssykehuset HF sin praksis på dette saksfeltet medfører en risiko for at barn om unge med psykiske lidelser ikke får nødvendig og forsvarlig psykisk helsehjelp. Forsinket utredning og diagnostisering av barn og unge med psykiske lidelser, og manglende kartlegging av ruslidelser og selvmordsfare innvirker på pasientsikkerheten og kan innebære at behandling og egnede tiltak ikke blir iverksatt innen forsvarlig tid.

1.   Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Statens helsetilsyn har besluttet at Statsforvalterne i 2021 og 2022 skal gjennomføre landsomfattende tilsyn med psykisk helsevern for barn og unge. Tilsynet omhandler poliklinisk virksomhet, og er innrettet mot oppstartsfasene i pasientforløpene:

  • Mottak og vurderinger av henvisninger
  • Overholdelse av frist for oppstart av nødvendig helsehjelp
  • Utredning og diagnostisering
  • Kartlegging av selvmordsproblematikk og rusproblematikk
  • Pasientenes og/eller foresattes medvirkning

Gjennom tilsynet skal Statsforvalterne undersøke om poliklinikkenes praksis er i samsvar med krav til pasientsikkerhet og kvalitet i tjenestene, og om pasientforløpene er preget av god fremdrift, kontinuitet og kvalitet i de ulike fasene.

Ved tilsynet står kravet til forsvarlig virksomhet og retten til nødvendig helsehjelp sentralt, sammen med kravene til systematisk styring og ledelse, og kvalitetsforbedring.

Tilsynets målsetning er å bidra til forsvarlige tjenester for barn og unge som har behov for oppfølging fra psykisk helsevern, og til nødvendige forbedringsaktiviteter i foretakets barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker.

For å undersøke og vurdere om pasientforløpene er forsvarlig er det valgt ut to pasientgrupper:

  • Barn mellom 7 og 15 år med behov for helsehjelp på grunn av uro og utagerende adferd og mistanke om ADHD
  • Barn og ungdom over 12 år med behov for helsehjelp på grunn av tristhet og mistanke om depresjon

Disse har deltatt i gjennomføringen av tilsynet:

  • seniorrådgiver Vegard Strand Dahle, Statsforvalteren i Troms og Finnmark
  • seniorrådgiver Marianne Bygdnes Pettersen, Statsforvalteren i Nordland
  • assisterende fylkeslege, Gro Aandahl-Sørgård, Statsforvalteren i Nordland
  • assisterende fylkeslege, Cathrine Ditlefsen, Statsforvalteren i Troms og Finnmark
  • seksjonsleder, Angel Shalini Arulanandam, Statsforvalteren i Troms og Finnmark

2.   Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med spesialisthelsetjenesten, etter helsetilsynsloven § 4.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

2.1   Forsvarlighetskravet

Kravet om forsvarlighet fremgår av lov om spesialisthelsetjenesten m.m. (spesialisthelsetjenesteloven) § 2-2. Bestemmelsen lyder:

Helsetjenester som tilbys eller ytes i henhold til denne loven skal være forsvarlige. Spesialisthelsetjenesten skal tilrettelegge sine tjenester slik at personell som utfører tjenestene, blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter, og slik at den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert tjenestetilbud.

Forsvarlighetskravet er forankret i anerkjent fagkunnskap, faglige retningslinjer og allmenngyldige samfunnsetiske normer. Faglige retningslinjer og veiledere kan være ett av flere bidrag til å gi forsvarlighetskravet et innhold. Anbefalinger gitt i nasjonale faglige retningslinjer er ikke rettslig bindende, men normerende og retningsgivende ved å peke på ønskede og anbefalte handlingsvalg.

Følgende publikasjoner fra Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet er særlig aktuelle for dette tilsynet:

  • Veileder til forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (IS-2620)
  • Forskrift om prioritering av helsetjenester, rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, rett til behandling i utlandet og om klagenemnd (prioriteringsforskriften)
  • Psykiske lidelser – barn og unge - pakkeforløp

Ledelsen skal gjennom sin styring og oppfølging av tjenestene som ytes, sikre forsvarlige tjeneste

2.2   Plikt til systematisk ledelse og kvalitetsforbedring

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten beskriver virksomhetens plikt til å arbeide systematisk for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet. Denne plikten fremgår også av spesialisthelsetjenesteloven § 3-4 a.

Kravet til forsvarlighet som rettes mot virksomheter omfatter flere forhold som sammenfaller med kravet til ledelse og kvalitetsforbedring, herunder systematisk arbeid for å ivareta pasientsikkerhet.

Ledere på alle organisatoriske nivåer i helseforetaket må legge til rette for, og følge opp, at helsetjenestene er i tråd med gjeldende regelverk og av god nok kvalitet. Det innebærer at ledelsen må ha kunnskap om kvaliteten på virksomhetens tjenester, inkludert oversikt over risiko og uønskede hendelser, for å kunne iverksette riktige tiltak for å redusere risiko og ivareta pasientsikkerheten.

Plikten til systematisk arbeid med kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet er utdypet i forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten §§ 6-9.

2.3   Informasjon og pasientmedvirkning

Helseinstitusjoner som omfattes av spesialisthelsetjenesteloven, har plikt til å sørge for at det gis informasjon som pasienten og/eller pårørende har rett til å motta etter pasient- og bruker rettighetsloven.

Pasientmedvirkning i helsetjenesten er regulert i pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Etter pasient- og brukerrettighetsloven §§ 3-1 og 3-2 skal pasienter få nødvendig informasjon om sin helsetilstand og tjenestetilbudet, og pasienten har rett til å medvirke ved gjennomføringen av helsetjenester. Medvirkningens form skal tilpasses pasientens evne til å gi og motta informasjon.

Informasjon om eget pasientforløp i tråd med pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2 er en sentral pasientrettighet. Informasjon til pasienter må gis på en måte som gjør at pasienten kan forstå den, og personellet skal tilstrebe å sikre seg at pasienten har forstått innholdet i og betydningen av informasjonen, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 3-5.

I forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten §§ 6 til 9 stilles det krav om at virksomheten gjør bruk av erfaringer fra pasienter i arbeidet med forbedring av virksomheten.

Det forventes derfor at tilbakemeldinger fra pasienter/ pårørende benyttes i helseforetakets kontinuerlige kvalitetsforbedring på lik linje med informasjon om andre deler av tjenesten.

3.   Beskrivelse av faktagrunnlaget

Helseforetakets organisering

Finnmarkssykehuset HF er organisert i fire klinikker som er lokalisert i Alta, Kirkenes, Hammerfest og Karasjok. Hver klinikk er ledet av en klinikkleder som rapporterer til administrerende direktør, som er øverste leder for Finnmarkssykehuset HF.

BUP Alta

BUP Alta er en del av avdeling psykisk helse- og rus ved Klinikk Alta. BUP er ledet av en enhetsleder som rapporterer til avdelingsleder, som igjen rapporterer til klinikkleder. Alle ledere har enhetlig lederansvar. De ansatte i enheten er organisert i to team, utredningsteamet og behandlingsteamet. Noen behandlere deltar i begge teamene. Merkantil/kontor ivaretar en del administrative oppgaver knyttet til pasientbehandlingen.

I 2021 ble 287 barn og ungdom henvist til BUP Alta. 53 av disse ble avvist fordi det ble vurdert å ikke foreligge medisinsk indikasjon for helsehjelp ved BUP.

På grunn av kapasitetsutfordringer ble en del pasienter ved BUP overført til BUP Karasjok vinteren 2021/2022. BUP Alta har hatt utfordringer knyttet til å rekruttere tilstrekkelig med spesialister, og særlig leger.

Det ble i perioden 15.09.2021 til 15.03.2022 sendt om lag 30 avviksmeldinger i forbindelse med legemangel og kapasitetsutfordringer. Det er også sendt en bekymringsmelding fra ansatte ved BUP til leder for BUP, samt to bekymringsmeldinger fra BUP leder og faglig rådgiver til avdelingsleder.

Ledelsen ved klinikken og foretaket er kjent med problemstillingen og utfordringene har vært drøftet på ledernivå en rekke ganger. Klinikkleder definerte på et tidspunkt situasjonen som en krise. Det opplyses at stillingene lyses ut, men at det er utfordrende å få ansatt spesialister.

BUP Kirkenes

BUP Kirkenes er en del av avdeling psykisk helse- og rus ved Kirkenes sykehus. BUP er ledet av en enhetsleder som rapporterer til avdelingsleder, som igjen rapporterer til klinikkleder. Alle ledere har enhetlig lederansvar.

I 2021 ble 255 barn og ungdom henvist til BUP Kirkenes. 21 av disse ble avvist fordi det ble vurdert å ikke foreligge medisinsk indikasjon for helsehjelp ved BUP.

På grunn av kapasitetsutfordringer ble en del pasienter ved BUP Kirkenes overført til BUP Karasjok vinteren 2021/2022. Også BUP Kirkenes har hatt utfordringer knyttet til å rekruttere tilstrekkelig med spesialister. Ledelsen ved klinikken og foretaket er kjent med problemstillingen, og utfordringene har vært drøftet på ledernivå en rekke ganger. Det opplyses at stillingene lyses ut, men at det er utfordrende å få ansatt spesialister.

3.1 Mottak og vurdering av henvisninger

Det er etablert en rutine for vurdering av henvisninger.

Med få unntak vurderes henvisninger innen ti dager. Det er som hovedregel psykologspesialist som gjør vurderingene. Mangelfulle henvisninger følges opp ved at pasientene kalles inn til en vurderingssamtale, eller ved at det innhentes supplerende informasjon fra fastlege eller foreldre.

Ledere ved BUP, klinikkene og foretaket har oversikt over dette området.

3.2  Overholdelse av individuell frist for oppstart av nødvendig helsehjelp

Ved journalgjennomgang fremkom det at fristen for oppstart av nødvendig helsehjelp ikke var overholdt for 15 av 39 pasienter. Finnmarksykehuset har opplyst at dette delvis kan være betinget i registreringsfeil i DIPS ved overgang fra Classic til Arena.

Det er etablert rutiner for å fange opp fristbrudd, ved at disse følges opp av utvalgte ansatte ved BUP Alta og Kontoret ved BUP Kirkenes. I intervjuene fremkommer det at selv om man er kjent med at det nærmer seg frist for oppstart av behandling så er det ikke alltid at BUP har kapasitet til å tilby timer innen fristen. Ved mulig fristbrudd kontaktes pasient/foresatte, med tilbud om en time i løpet av få dager. Dersom pasienten ikke har anledning til å møte så defineres dette som at timen er pasientutsatt.

Ledelsen ved klinikkene og Finnmarkssykehuset har oversikt over dette området.

3.3 Om første konsultasjon er starten på et sammenhengende utredningsløp

Ved journalgjennomgang fant vi at det for 22 av 36 av pasienter tok over 2 uker fra første til andre konsultasjon.

BUP Alta opplyser at det opprettes pakkeforløp ved vurdering av henvisning/inntak. Det fremkom i intervjuene at det var opp til den enkelte behandler å holde oversikt over forløpstidene, og at det varierte i hvilken grad behandlere hadde kapasitet til å holde oversikt over, og sikre, at det ikke gikk for lang tid mellom konsultasjonene. Sykehuset har gitt tilbakemelding om at forløpsfristene er innbakt i hver behandlers pasientliste, og at det markeres med gul og rød fargekode når frister i pasientforløpet nærmer seg eller er overskredet.

Pasienter som ikke har fått satt opp ny time havner på en liste hos en av de ansatte ved BUP. Denne ansatte må deretter be behandler om å sette opp ny time for pasienten.

I innsendt redegjørelse i forbindelse med tilsynet fra BUP Kirkenes opplyses det at merkantilt ansatte følger forløpstidene ved BUP når disse har kapasitet. Det opplyses videre at enhetsleder og psykologspesialist har rutiner for gjennomgang av pasientlister for oppfølging av diagnoser, forløp og avslutning. På grunn av manglende kapasitet har denne oppgaven ikke vært prioritert den siste tiden. I intervjuene opplyses det at det er opp til behandler å sikre at tiden mellom første og andre konsultasjon ikke overstiger to uker. Videre ble det opplyst at det varierte i hvilken grad behandlere hadde kapasitet til å holde oversikt over pasientforløpene. Behandlere hadde heller ikke kapasitet til å sikre at det ikke gikk for lang tid mellom konsultasjonene.

Finnmarkssykehuset har i tilsvar til foreløpig rapport beskrevet at det er ansatt forløpskoordinator ved begge klinikkene som skal ha ansvar for oppfølging av pakkeforløpene.

I intervju fremkommer det at virksomheten ikke systematisk følger opp forløpstidene ved for eksempel å hente ut rapporter om forløpstider fra datasystemer, systematisk gjennomføre stikkprøver, eller på annen måte systematisk innhente og følge opp informasjon om status på området. Det ble også opplyst at mange pasienter ved BUP Alta ble stående uten behandler etter at utredningen var avsluttet. Dette på grunn av manglende kapasitet i behandlingsteamet.

3.4  Utredning og diagnostisering

Ved journalgjennomgang fremkom det at det for 11 av 37 pasienter var satt diagnose på alle seks akser innen 6 uker. For 11 av 36 pasienter gikk det mindre enn 12 uker før det var satt diagnose på alle akser. For de pasientene hvor det ikke ble satt diagnose på alle akser manglet det diagnose på aksen for somatiske tilstander. Videre viste journalgjennomgangen at det i liten grad var dokumentert om og hvordan lege hadde vært involvert i pasientforløpene.

Både BUP Alta og BUP Kirkenes gjennomfører diagnosemøter hvor pasienter drøftes. Det er opp til behandler å melde inn pasienter til diagnosemøtene. I disse møtene diskuteres utredningen, og det skal settes diagnose på alle seks akser. Ved begge BUPene er den klare hovedregelen at det er spesialist til stede i diagnosemøte.

Ifølge tilbakemelding fra sykehuset tas det jevnlig ut rapporter på feilregistreringer, også om det er satt diagnoser på alle aksene. Merkantilt personell går gjennom rapportene og sørger for at feil rettes av riktig profesjon. Leder blir varslet ved feil som ikke lar seg rette.

I intervju fremkom det at virksomheten ikke systematisk fulgte opp diagnosesetting ved for eksempel å hente ut rapporter om forløpstider fra datasystemer, systematisk gjennomføre stikkprøver, eller på annen måte systematisk innhente og følge opp informasjon om status på området. Videre fremkom det at hverken ansatte, ledere i BUP eller foretakets ledelse har oversikt over hvorvidt det settes diagnose på alle seks akser, eller om dette gjøres innen forsvarlig tid. Det fremkom også at det ikke var forventet at ledere i BUP skulle ha oversikt over dette. Informasjon om diagnostisering ble ikke rapportert til ledere i BUP eller foretakets ledelse, og det etterspørres heller ikke.

3.5  Kartlegging av selvmordsproblematikk og rusproblematikk

Ved BUP Alta var selvmordsproblematikk kartlagt for 16 av 16 pasienter. Det var her etablert en rutine for at selvmordskartlegging skulle dokumenteres i et eget journalnotat som opprettes ved starten av behandlingen. Selvmordskartlegging inngikk også som en del av oppstartssamtalen.

Ved BUP Kirkenes var selvmordsproblematikk kartlagt for 12 av 20 pasienter. Selvmordskartlegging inngår her som en del av oppstartssamtalen.

Kartlegging av mulig rusproblematikk var dokumentert i 15 av 16 gjennomgåtte journaler for BUP Alta, og i 8 av 12 journaler for BUP Kirkenes. Ruskartlegging inngikk som en del av oppstartssamtalen på begge BUPene.

I intervju fremkom det at virksomheten ikke systematisk innhenter informasjon om det er gjennomført kartlegging av selvmordsrisiko og/eller rusproblematikk. Videre fremkom det at hverken ansatte, ledere i BUP, klinikken eller foretakets ledelse har oversikt over hvorvidt selvmordsrisiko eller rusproblematikk kartlegges. Det var ikke forventet at ledere i BUP skulle ha oversikt over dette. Informasjon om kartlegging ble ikke rapportert til ledere i BUP, klinikken eller til foretakets ledelse, og det etterspørres heller ikke.

3.6  Pasientens og/eller foresattes medvirkning

Ved journalgjennomgang fremkom det at barn eller pårørendes ønsker for behandlingen var dokumentert i 24 av 37 journaler (20 av 26 i Kirkenes og 4 av 11 i Alta).

I intervjuene ble det opplyst at ønsker for behandlingen ble kartlagt i oppstarten av forløpet.

For begge BUPene var det gjennomgående at det i et klart flertall av journalene var foreldrene, eller andre voksne som fulgte barnet til BUP, sine ønsker som var dokumentert.

I intervju fremkom det at virksomheten ikke systematisk innhenter informasjon om hvorvidt pasient/foresatt fikk oppfylt sin rett til medvirkning. Videre fremkom det at hverken ansatte, ledere i BUPene, klinikken eller foretakets ledelse hadde oversikt over dette området.

3.7  Andre observasjoner

Journalgjennomgang, avviksmeldinger og intervjuer viser at pasienter ikke følges opp av lege. Avviksmeldinger fra BUP Alta viser blant annet at faglige drøftinger, og oppfølging/vurdering av medikamentell behandling ikke gjennomføres på grunn av mangel på lege.

4.   Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

4.1  Mottak og vurdering av henvisninger

Statsforvalteren vurderer at virksomhetens praksis for mottak og vurdering av henvisninger er i tråd med de krav som følger av lov og faglige retningslinjer på dette området.

  • Overholdelse av individuell frist for oppstart av nødvendig helsehjelp Statsforvalterens vurderer at det ikke er etablert fungerende rutiner for å følge opp at de individuelle fristene som er satt for oppstart av nødvendig helsehjelp
  • Om første konsultasjon er starten på et sammenhengende utredningsløp Statsforvalteren vurderer at virksomheten ikke sikrer at første konsultasjon er starten på et sammenhengende utredningsforløp. Virksomheten har videre ikke etablert rutiner for å følge med på dette området.

4.4  Utredning og diagnostisering

Statsforvalteren vurderer at virksomheten ikke sikrer at det settes diagnoser på alle seks akser, og at utredning og diagnostisering gjøres innen forsvarlig tid. Virksomheten har videre ikke etablert rutiner for å følge med på dette området.

4.5   Kartlegging av selvmordsproblematikk og rusproblematikk

Statsforvalteren vurderer at virksomheten ikke sikrer at pasienter kartlegges for selvmordsproblematikk og rusproblematikk. Virksomheten har videre ikke etablert rutiner for å følge med på dette området.

4.6  Pasientens og/eller foresattes medvirkning

Virksomheten har ikke etablert rutiner for medvirkning i forbindelse med behandling.

4.7  Organisering av tjenesten og systematisk styring

For punkt 4.2 - 4.6 vurderer Statsforvalteren at det ikke er etablert tilstrekkelig med rutiner for å fange opp svikt i det faglige arbeidet. Det er heller ikke etablert rapporteringsrutiner fra BUP og til helseforetakets ledelse som kan danne grunnlag for vurdering av status og utvikling i tjenesten.

Ledelsen har dermed begrenset informasjon om hva som fungerer bra, hva som må forbedres, og hva som er nødvendige forbedringstiltak. Nødvendige forbedringstiltak blir som følge av dette heller ikke iverksatt.

Statsforvalteren vurderer at dette ikke er i tråd med kravene til forsvarlig organisering, og plikten til systematisk arbeid for kvalitetsforbedring og pasientsikkerhet.

Tilsynet med Finnmarkssykehuset HF har vist at foretaket har utfordringer med spesialistdekning når det gjelder å rekruttere leger og psykologspesialister til barne- og ungdomspsykiatrien.

Statsforvalteren har forståelse for at det er en utfordrende situasjon for både foretaket og ansatte, og at håndteringen av denne situasjonen krever mye ressurser.

Det presiseres herfra at bruddet på systematisk styring, som er påpekt i denne rapporten, ikke primært er knyttet til mangel på spesialister, men til mangler ved virksomhetens styringssystem.

5.   Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Statsforvalterens konklusjon:

Finnmarkssykehuset HF sikrer ikke forsvarlige pasientforløp for barn og unge som har rett til psykisk helsehjelp ved BUP Alta og BUP Kirkenes. Første konsultasjon er ikke starten på et sammenhengende utredningsforløp, det blir ikke satt diagnose på alle seks akser, utredning og diagnostisering tar for lang tid, og pasienter kartlegges ikke for selvmord- og rusproblematikk.

Virksomheten har ikke etablert tilstrekkelig med rutiner for å fange opp svikt i det faglige arbeidet. Det er heller ikke etablert rapporteringsrutiner fra BUP og til helseforetakets ledelse som kan danne grunnlag for vurdering av status og utvikling i tjenesten. Ledelsen har dermed begrenset informasjon om hva som fungerer bra, hva som må forbedres, og hva som er nødvendige forbedringstiltak. Nødvendige forbedringstiltak blir som følge av dette heller ikke iverksatt.

Dette er lovbrudd på:

Spesialisthelsetjenesteloven § 2-2, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 3-4 a og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Finnmarkssykehuset HF sin praksis på dette saksfeltet medfører en risiko for at barn om unge med psykiske lidelser ikke får nødvendige og forsvarlig psykisk helsehjelp. Forsinket utredning og diagnostisering av barn og unge med psykiske lidelser, og manglende kartlegging av ruslidelser og selvmordsfare innvirker på pasientsikkerheten og kan innebære at behandling og egnede tiltak ikke blir iverksatt innen forsvarlig tid.

6.   Oppfølging av påpekte lovbrudd

Statsforvalteren ber om at følgende dokumentasjon sendes til oss innen 03.07.2023:

  • En redegjørelse for status for pasientforløp ved BUP Alta og BUP Kirkenes
  • En redegjørelse for helseforetakets gjennomførte og planlagte korrigerende tiltak, inkludert opplysninger om ansvarlige og tidsangivelser for tiltakene.
  • En beskrivelse av hvordan helseforetakets ledelse skal følge opp at iverksatte tiltak fungerer etter hensikten, og hvordan iverksatte tiltak skal gjennomføres for øvrige barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker i Finnmarkssykehuset.
  • En redegjørelse for hvilke vurderinger som er gjort knyttet til minimumsbemanning for forsvarlig drift av poliklinikkene, herunder generell bemanning og spesialistdekning, både av leger og psykologer, og hvordan virksomheten sikrer forsvarlig oppfølgingen av medikamentell behandling for pasienter på poliklinikker med lav legedekning.

Vi ber om at virksomheten gjør følgende journalgjennomgang som grunnlag for redegjørelsene:

Gjennomgang av totalt 50 pasientjournaler ved BUP Alta og BUP Kirkenes (25 per BUP) for pasienter mellom 7 år og 15 år med rett til helsehjelp på grunn av uro, utagerende atferd og mistanke om ADHD, og pasienter over 12 år med rett til helsehjelp på grunn av tristhet og mistanke om depresjon. Det tas utgangspunkt i de 25 nyeste journalene per BUP (dato for mottatt henvisning) regnet bakover fra 15. desember 2022.

For disse journalene gjøres det en vurdering av (sjekkpunkt 2-5 i egenvurderingstilsynet):

  • Om frist for oppstart av nødvendig helsehjelp overholdes
  • Om første konsultasjon er starten på et sammenhengende utredningsforløp
  • Om det settes diagnoser på alle seks utredningsområder
  • Om utredning og diagnostisering gjennomføres til forsvarlig tid

Gjennomgang av totalt 50 journaler som angitt over, men begrenset til journaler for pasienter over 12 år. Det må velges ut flere journaler fra samme pasientgruppe, slik at det er totalt er 25 journaler per BUP for pasienter over 12 år.

For disse journalene gjøres det en vurdering av (sjekkpunkt 6 og 7 i egenvurderingstilsynet)

  • Om pasienter kartlegges for selvmordsproblematikk
  • Om pasienter kartlegges for rusproblematikk

Med hilsen

Anne Grethe Olsen (e.f.)
fylkeslege / helse- og sosialdirektør 

Vegard Strand Dahle
revisjonsleder/seniorrådgiver

Angel Shalini Arulanandam
revisor/seksjonsleder