Hopp til hovedinnhold
Tilsynsrapport

Rapport fra tilsyn med barneverntjenestens oppfølging av barn i fosterhjem - Karasjok kommune 2022

Tidsrom for tilsynsbesøket:

13.09.22

Statsforvalteren i Troms og Finnmark

Statsforvalteren gjennomførte tilsyn med Karasjok kommune og besøkte i den forbindelse barneverntjenesten 13.09.2022. Vi undersøkte om virksomheten sørger for at oppfølging av barn i fosterhjem blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at barna får trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Statsforvalterens konklusjon:

Karasjok kommune, barneverntjenesten sikrer ikke at barn under omsorg får informasjon om rett til tillitsperson. Dette, og om barnet ønsker å benytte tillitsperson, dokumenteres ikke.

Dette er brudd på forskrift om medvirkning og tillitsperson §§ 9 og 12.

Karasjok kommune, barneverntjenesten gjennomgår ikke fosterhjemsavtalen med fosterhjemmet minimum en gang i året, dette er brudd på fosterhjemsforskriften § 6, første ledd.

Karasjok kommune, barneverntjenesten sikrer ikke at alle barnevernsfaglige vurderinger knyttet til oppfølging av barn i fosterhjem dokumenteres. Dette er brudd på barnevernloven § 1-4, kravet til god forvaltningsskikk og bestemmelsen om internkontroll, jf. kommuneloven § 25-1 jf. barnevernloven § 2-1.

1. Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om kommunen sikrer at barneverntjenestens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem er forsvarlig. Tilsynet med forsvarlig oppfølging av barn i fosterhjem innebærer en undersøkelse og vurdering av om:

  • Barneverntjenesten tilrettelegger for og gir barnet mulighet til å medvirke i oppfølgingen, og medvirkningen er dokumentert
  • Barneverntjenesten planlegger oppfølgingen av barnet
  • Barneverntjenesten tilegner seg tilstrekkelig informasjon om barnets utvikling, omsorgssituasjon og behov for endringer eller ytterligere tiltak
  • Barneverntjenestens oppfølging av fosterhjemmet er helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie
  • Barneverntjenesten besøker fosterhjemmet så ofte som nødvendig for å gi barnet forsvarlig oppfølging
  • Barneverntjenesten gjør en forsvarlig vurdering av barnets utvikling og omsorgssituasjon og konkluderer på om det er behov for endringer eller ytterligere tiltak
  • Barneverntjenesten iverksetter nødvendige beslutninger om behov for endringer eller ytterligere tiltak
  • Kommunen sikrer systematisk og tilpasset internkontroll i oppfølgingsarbeidet

Statsforvalterens tilsyn er gjennomført som systemrevisjon. Det innebærer at statsforvalteren har ført tilsyn med om kommunen utfører, styrer og leder arbeidet slik at de oppfyller aktuelle lov- og forskriftskrav. Statsforvalteren skal ikke overprøve enkeltsaker, men se på om tjenesten systematisk følger opp barn i fosterhjem i tråd med regelverket. Kravene i tilsynet er utformet som overordnede krav knyttet til arbeidsprosesser i barneverntjenesten og gjenspeiler det viktigste som må skje hos tjenesten for at oppfølgingen av barnet skal bli av god og forsvarlig kvalitet.

Det er omsorgskommunens (jf. barnevernloven § 8-4 tredje ledd og forskrift om fosterhjem § 1 annet ledd) ansvar for oppfølging og kontroll av hvert enkelt barns situasjon i fosterhjem som har vært gjenstand for dette tilsynet. Tilsynet har omfattet barneverntjenestens oppfølging av barn som bor i kommunale fosterhjem der det er snakk om omsorgsovertakelse og plasseringen har skjedd ved tvang, jf. barnevernloven § 4-12 og 4-8 annet og tredje ledd. Med dette forstås hjem i barnets familie eller nære nettverk eller et fosterhjem som er rekruttert på generelt grunnlag.

Barneverntjenestens ansvar for å følge opp biologiske foreldre har ikke vært en del av dette tilsynet. Barn og fosterforeldres meninger om og erfaringer med barneverntjenestens arbeid med oppfølging, er viktig informasjon for å vurdere både kvaliteten på tjenestene og kommunens praksis når det gjelder brukermedvirkning. Et utvalg fosterforeldre og barn som bor eller nylig har bodd i fosterhjem har derfor blitt intervjuet i dette tilsynet.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal barneverntjeneste, etter barnevernloven § 2-3 b.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Overordnede rettslige prinsipper

Det sentrale lovgrunnlaget for tilsynet med kommunenes barneverntjenester i 2022 er lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 (bvl.) med tilhørende forskrifter.

Sammen med Norges menneskerettslige forpliktelser oppstiller barnevernloven noen helt grunnleggende prinsipper som er førende for barnevernsområdet generelt og derfor også for barneverntjenestens arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem. Også forvaltningsloven (fvl.) inneholder regler som blir førende for dette tilsynet på et grunnleggende og overordnet nivå.

  • Barns rett til omsorg og beskyttelse kan utledes av både Grunnloven (Grl.) 104 og FNs barnekonvensjon (barnekonvensjonen) artikkel 3 og 19. Barns behov for omsorg og beskyttelse er også understreket av Den europeiske menneskerettsdomstol i mange saker, og er anerkjent som et legitimt inngrepsformål ved inngrep i retten til familieliv etter den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 8. Hvis myndighetene overtar omsorgen for et barn, påligger det dem likevel en positiv plikt til å sette inn tiltak for å tilrettelegge for gjenforening mellom barn og foreldre så snart det med rimelighet lar seg gjøre, jf. Grl. § 102 og EMK art. 8 nr. 2.

  • Prinsippet om barnets beste er barnevernområdets mest sentrale Prinsippet fremgår av barnekonvensjonen artikkel 3 og Grunnloven § 104 og skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn. I barnevernloven er prinsippet nedfelt i § 4-1 som sier at det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til det beste for barnet. Bestemmelsen slår også fast at det i vurderingen skal legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen. Prinsippet om barnets beste utgjør en selvstendig rettighet for hvert barn, men det skal også vektlegges når andre lovbestemmelser skal fortolkes og virke som en retningslinje for saksbehandlingen i saker som berører barn. Barnets mening er et helt sentralt moment i vurderingen av barnets beste.

  • Barnets rett til medvirkning er et særlig viktig krav som har vært undersøkt i dette Barnets rett til å bli hørt følger av både Grunnloven § 104 og barnekonvensjonen art. 12. I barnevernloven er prinsippet nedfelt i § 1-6 om retten til medvirkning. Bestemmelsen gir barnet en ubetinget og selvstendig rett til å medvirke, men ingen plikt. Retten gjelder i hele beslutningsprosessen og i alle forhold som berører barnet, ikke bare når det skal tas rettslige eller administrative avgjørelser. Barnets synspunkter skal, i samsvar med barnets alder og modenhet, alltid tas med i vurderinger og bidra til at avgjørelser som fattes er til barnets beste. Forskrift om medvirkning og tillitsperson gjelder for alle deler av barnevernets arbeid og utdyper hvordan barneverntjenesten skal sikre barnets medvirkning. Forskriften § 9 fastslår at barn som barneverntjenesten har overtatt omsorgen for kan gis anledning til å ha med seg en person barnet har særlig tillit til i kontakten med barnevernet. Barnet skal informeres om dette så tidlig som mulig. I §12 beskrives barneverntjenestens oppgaver i forhold til tillitsperson og det stilles krav om at tjenesten skal dokumentere om barnet er informert om muligheten til å ha med seg tillitsperson og det skal dokumenteres om barnet ønsker å ha med seg en tillitsperson.

  • Forsvarlighetskravet i barnevernloven § 1-4 innebærer at tjenestene må holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i et tilstrekkelig omfang. Barnevernlovens regel om forsvarlighet har et helhetlig utgangspunkt. Innholdet i kravet må tolkes i sammenheng med de øvrige bestemmelsene i barnevernloven, der særlig barnevernlovens formålsbestemmelse, prinsippet om barnets beste og barnets rett til å medvirke er viktige tolkningsfaktorer.

  • Dokumentasjon. Som en følge av forsvarlighetskravet i bvl. § 1-4, god forvaltningsskikk og plikten til internkontroll, har barneverntjenesten plikt til å dokumentere både barnevernfaglige vurderinger og de faktiske forhold som ligger til grunn for de beslutninger og vedtak som Barneverntjenesten har en generell plikt til å dokumentere barnets medvirkning i saksbehandlingen jf. forskrift om medvirkning og tillitsperson § 7. Avgjørelser som gjelder ytelser og tjenester etter barnevernloven regnes som enkeltvedtak, jf. bvl. § 6-1 annet ledd. Dette innebærer at vedtaket skal begrunnes etter reglene i forvaltningsloven §§ 24 og 25.

Barneverntjenestens plikt til å følge opp barn i fosterhjem

Barnevernstjenestens plikt til å følge opp barn og foreldre etter vedtak om omsorgsovertakelse er overordnet regulert i barnevernloven § 4-16. Barneverntjenesten har etter § 4-16 et løpende og helhetlig ansvar for oppfølgingen for barnet, herunder å følge barnets utvikling og vurdere om det er nødvendig med endringer eller ytterligere tiltak for barnet slik at barnet får best mulig omsorg. En del av ansvaret innebærer også arbeidet med gjenforening, samt å legge til rette for samvær med søsken der hensyn til barnet ikke taler mot det. At barneverntjenesten har et løpende og helhetlig ansvar for oppfølgingen av barnet, innebærer at tjenesten på en systematisk og regelmessig måte må vurdere barnets behov. Det handler om å planlegge oppfølgingen, innhente informasjon og følge opp fosterhjemmet, vurdere, konkludere og iverksette beslutninger slik at barnet får den omsorgen og hjelpen det har behov for. Gjennomgående skal barnet medvirke og arbeidsprosessene understøttes av en systematisk internkontroll.

Forskrift om fosterhjem § 7 gir en nærmere utdyping av hva som ligger i barneverntjenestens plikt til kontroll og oppfølging av det enkelte barns situasjon i fosterhjemmet. Barnevernstjenestens oppfølging av fosterhjemmet skal være helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilie jf. forskrift om fosterhjem § 7 annet ledd. Oppfølgingsansvaret inkluderer nødvendig råd, veiledning og støtte til fosterforeldrene og gjelder så lenge barnet er i fosterhjemmet. Fosterforeldrenes egne biologiske barn er også en del av fosterfamilien og må inkluderes i barneverntjenestens oppfølging av hvilke behov fosterhjemmet har.

Barneverntjenesten skal besøke fosterhjemmet så ofte som nødvendig, men minst fire ganger i året, jf. fosterhjemsforskriften § 7 tredje ledd. For barn som har vært plassert i fosterhjemmet i mer enn to år, kan barneverntjenesten vedta at antall besøk skal reduseres til minimum to ganger i året.

Den delen av fosterhjemsarbeidet som handler om veiledning, oppfølging og kontroll av det enkelte barns situasjon i fosterhjemmet, er kanskje den delen av fosterhjemsarbeidet som er aller viktigst for å få fosterhjemsplasseringen til å fungere etter sitt formål. Ansvaret for kontroll av barnets situasjon i fosterhjemmet innebærer et ansvar for å foreta en jevnlig kontroll med at barnet får den omsorg det trenger og at fosterhjemsplasseringen for øvrig fungerer etter sitt formål. Det vil hele tiden være barneverntjenesten som har ansvaret for å vurdere hva som er nødvendig og forsvarlig oppfølging av det enkelte barn, om vilkårene for omsorgsovertakelse fortsatt er til stede og om det konkrete fosterhjemmet er et egnet tiltak for barnet. Barneverntjenesten vil også ha et ansvar for å foreta endringer i barnets omsorgssituasjon som viser seg å være nødvendige.

Barn som er under barnevernets omsorg, vil ofte ha særlige behov som må imøtekommes gjennom systematisk innsats. Å utarbeide planer er en skriftliggjøring av en systematisk arbeidsform.

Barneverntjenesten har ansvar for å utarbeide ulike planer som for eksempel omsorgsplan (bvl. § 4-15 tredje ledd, fosterhjemsavtale (forskrift om fosterhjem § 6), samværsavtaler/samværsplaner (bvl. § 4-19), tiltaksplaner for barn som mottar hjelpetiltak (bvl. § 4-5) og individuell plan for barn som har behov for langvarige og koordinerte tiltak eller tjenester (bvl. § 3-2 a).

Ved all oppfølging og utarbeidelse av planverk er det viktig at barneverntjenesten involverer og samarbeider både med barn og foreldre, jf. bvl. § 1-6 og § 1-7 på en systematisk måte. Det må være et system som sikrer at planer følges opp, evalueres og eventuelt endres. Det følger av forskrift om fosterhjem § 6 første ledd siste setning at barneverntjenesten og fosterforeldrene skal gjennomgå fosterhjemsavtalen minimum en gang i året og foreta eventuelle endringer.

Internkontroll

Det er nær sammenheng mellom styring av tjenesten og at tjenestene er forsvarlige. Kommuneloven § 25-1 jf. bvl. § 2-1 regulerer de krav som stilles til kommunene når det gjelder internkontroll. Internkontrollen skal være systematisk, og den må ha et omfang og innhold som er tilpasset barnevernstjenestens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold. Det er kommunedirektøren i kommunen som er ansvarlig for internkontrollen. Bestemmelsens tredje ledd, bokstav a til e stiller videre krav til innholdet i internkontrollen. Kommunen skal skaffe seg oversikt over, og følge med på, områder hvor det er fare for svikt i tjenesteenhetene eller at tjenestene ikke følger lov- og forskriftskravene. Hvilke styringsaktiviteter som er nødvendige for å få oversikt vil variere avhengig av blant annet organisering og størrelse på tjenestene.

God internkontroll kan bidra til at oppfølgingen av barn og fosterhjem foregår på en forsvarlig og kvalitativt god måte. Noen sentrale forutsetninger er imidlertid at den er risikobasert, tilstrekkelig formalisert og innbefatter ulike kontroll- og forbedringstiltak.

På barnevernsområdet må kravene til internkontroll ses i sammenheng med såkalte pliktbestemmelsen i barnevernloven som har betydning for hvordan tjenesten skal sikre forsvarlige tjenester. I henhold til bvl. § 2-1 syvende ledd skal kommunen sørge for at de ansatte i barneverntjenesten får nødvendig opplæring og veiledning. Ansvaret innebærer blant at ansatte må følges opp og få nødvendig støtte i arbeidet.

Figur: Overordnede krav knyttet til arbeidsprosesser i barneverntjenesten. Kravene er rettet inn mot det viktigste som må skje hos tjenesten for at oppfølgningen av barnet skal bli av god og forsvarlig kvalitet.

På flytskjemaet:

  • Planlegge oppfølging av barnet 3. leddbvl § 4-15, 3. ledd
  • Iverksette beslutninger knyttet til barnet jf. bvl. § 4-16, 2. setning
  • Barnet medvirker jf. bvl. § 1-6 og Forskrift om medvirkning
  • Informasjonsinnhenting om barnet jf. bvl. § 4-16, Fosterhjem- forskriften § 7
  • Oppfølging av fosterhjem, inkl. besøk Jf. Fosterhjems- forskriften § 7
  • Vurdere og konkludere på barnets situasjon og behov jf. bvl. § 4-16, 2. setning
  • Systematisk internkontroll jf. Kommuneloven § 25-1

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Karasjok er en samisk kommune og har ifølge SSB et innbyggertall på 2547 personer i 2. kvartal 2022. Kommunen er en del av samisk forvaltningsområde som innebærer at norsk og samisk er likestilte språk i kommunen. I barneverntjenesten er 75% av de ansatte samisktalende.

I organisasjonsbeskrivelsen beskrives det at kommunedirektør i hovedsak har videredelegert alle fullmakter som gjelder fag, personal og økonomi for å sikre god drift og utvikling av hver enkelt enhet og kommunens samlede oppgaveløsning. Det er enhetslederne som har fått videredelegert disse fullmaktene. Enhetsleder kan videredelegere fullmakter til avdelingsleder og/ eller fagansvarlig. Videredelegasjon fra enhetsleder må godkjennes av kommunedirektørnivået.

På tidspunkt for tilsynet fungerte barnevernleder som både barnevernleder og enhetsleder for enhet barn, unge og familie. Det kom fram i intervju at barnevernleder har hatt stillingen som enhetsleder siden omorganiseringen høsten 2020, og at enheten i tillegg til barneverntjenesten består av PPT, skolehelsetjenesten og flyktningetjenesten.

Barneverntjenesten har både før og etter omstillingen hatt 3,5 stillinger der barnevernleder utgjør 1 100% stilling. I intervjuer kom det fram at det ikke er definert hvor stor stillingsprosent enhetslederstillingen utgjør, det er kun definert hvilke oppgaver som ligger til enhetsleder. Det kom også fram i intervju at det med dagens løsning ikke er nok tid for barnevernleder til å ivareta alle oppgaver som barnevernleder. Det er med bakgrunn i dette oppnevnt fast stedfortreder for

barnevernleder. Det kom fram i intervjuer at det ikke er definert når, og hvor mye stedfortreder skal fungere for barnevernleder, men at stedfortreder fungerer når barnevernleder ikke er tilgjengelig på kontoret. Stedfortreder har i tillegg overtatt enkelte oppgaver fra barnevernleder på fast basis. På tidspunkt for tilsyn var ordningen med enhetsleder under vurdering, og det kom fram i intervju at stillingen som barnevernleder og enhetsleder videre fremover ikke skal innehas av samme person.

Barneverntjenesten gjennomfører ukentlige møter i tjenesten, barnevernsmøte, hvor saker gjennomgås og problemstillinger meldes inn og drøftes.

Gjennomføring av oppfølging av barn i fosterhjem

Barneverntjenesten tilrettelegger for, og gir barnet mulighet for å medvirke i oppfølgingen, og medvirkningen er dokumentert.

I intervjuer med fosterforeldre, fosterbarn og barneverntjenesten kom det frem at barneverntjenesten alltid tilbyr barnet samtaler alene under oppfølgingsbesøk. Dersom barnet ikke ønsker samtale alene med barneverntjenesten, deltar fosterforeldrene sammen med barnet. Referat fra oppfølgingsbesøk, telefonsamtaler og smsèr er dokumentert i journalnotater i barnets mappe. I referat fra samtaler med barnet beskriver barneverntjenesten hva det er snakket med barnet om, og hva barnet mener. I dokumentasjonen kommer det ikke fram hvordan barneverntjenesten vurderer det barnet sier og hvordan barnets mening vektes i tiltak som iverksettes eller beslutninger som tas.

Alle barn som har samisk som førstespråk får snakke samisk i samtaler med barneverntjenesten.

I intervjuer med barneverntjenesten kom det fram at barn og ungdom får informasjon om tillitsperson, men at dette ikke dokumenteres i sakene. Tilsynet har i dokumentgjennomgangen ikke sett spor av dette i noen av de gjennomgåtte sakene. Tillitsperson er heller ikke beskrevet i rutiner som omhandler oppfølging av barn etter omsorgsovertakelse.

I intervjuer med barn og fosterforeldre blir det beskrevet at saksbehandler alltid er tilgjengelig for barnet på telefon og sms, og at de har en opplevelse av å alltid få svar på ting raskt.

Eksempler på dette er når barn i samtale ytrer ønske om samvær med biologisk familie, både når barnet ønsker mer eller mindre samvær, eller samvær med andre personer i familien enn biologiske foreldre. I dokumentgjennomgangen kommer det frem at barneverntjenesten responderer på dette med å legge til rette med f.eks. familieråd, og å se etter andre personer i biologisk familie som barnet kan knytte relasjoner til og ha samvær med.

Planlegge oppfølgingen av barnet

Barneverntjenesten har rutiner for oppfølging av barn etter omsorgsovertakelse som beskriver hva og hvordan oppfølgingen skal skje. Herunder at det skal være 4 årlige oppfølgingsbesøk, at det skal utarbeides plan for dette årlig og at det skal foretas ett besøk pr. kvartal. Det står også i rutinen at det skal utarbeides årlig samværsplan, og at denne skal utarbeides i samarbeid med foreldre, barn og plasseringssted. Endelig omsorgsplan skal være utarbeidet innen to år etter nemndsvedtak.

Det utarbeides fosterhjemsavtale i alle sakene som regulerer forventninger og krav til fosterhjemmet og barneverntjenesten når det gjelder ivaretakelsen av omsorgen for barnet. Det står i rutinen at fosterhjemsavtalen skal gjennomgås med fosterhjemmet minimum en gang i året. Det framkom i intervju og dokumentgjennomgang at dette ikke alltid gjøres. Når det iverksettes tiltak rettet mot barnet i fosterhjemmet blir dette definert i en tilleggsavtale til fosterhjemsavtalen.

Alle sakene som tilsynet har gjennomgått har omsorgsplan. I intervjuer kom det fram at omsorgsplanene noen ganger endres når forutsetningene for planen endres. Omsorgsplanene blir ikke systematisk gjennomgått og endret.

Det kom frem i dokumentgjennomgang, og i intervjuer at det ikke utarbeides årlig oppfølgingsplan som beskrevet i rutinen. Årsaken til dette beskrives å være erfaringer med at det ikke har fungert særlig godt. Tilbakemeldingene fra fosterhjemmene er at det er vanskelig å avtale datoer langt fram i tid, og at planen da ofte må endres når det nærmer seg. I intervjuer beskriver de ansatte at denne typen skriftlige langtidsplaner ikke passer så godt med den samiske kulturen, hvor det ikke er vanlig å planlegge for lang tid framover. Det framkommer likevel i intervjuer og i dokumentgjennomgang at alle partene er innforstått med at det skal gjennomføres 4 besøk i året og at de gjennomføres hvert kvartal. Barneverntjenesten beskriver at de har en praksis med å ringe fosterhjemmet i forkant av besøk og avtale dato for gjennomføring av oppfølgingsbesøk.

Barneverntjenesten har maler for referat fra oppfølgingsbesøk der det ligger inne noen faste temaer for besøket. Temaene skole, fosterhjem, fritid, kontakt med familie og samvær lå inne som faste punkter. Ettervern lå inne som et fast punkt i de sakene hvor ungdommene nærmer seg 18 år.

Det forelå ikke ansvarsgruppe eller individuell plan i noen av sakene tilsynet gjennomgikk, men det framkom i intervjuer at man gjør vurderinger på om dette er nødvendig og at barneverntjenesten tar initiativ til dette ved behov. Det er en rutine for dette i internkontrollen

Barneverntjenesten tilegner seg tilstrekkelig informasjon om barnets utvikling, omsorgssituasjon og behov for endringer eller ytterligere tiltak.

Alle barna i saksgrunnlaget har tilsynsfører. I intervjuer og dokumentasjonen kommer det frem at saksbehandler gjennomgår rapporter fra tilsynsfører og følger opp det om meldes av tilsynsfører. I intervjuene kom det fram at leder følger med på at dette gjøres gjennom at leder gjennomgår nøkkeltall og informasjon på barnevernmøtet.

I dokumentgjennomgang og intervjuer kommer det fram at barneverntjenestens primære kilde til informasjon er barnet selv og fosterforeldrene. Kontakten med fosterhjemmet og barnet skjer både på oppfølgingsbesøkene, med telefonkontakt, meldinger og eposter fortløpende når det dukker opp ting.

Det beskrives i intervjuer med fosterhjem og barn at det ikke oppleves som vanskelig å få kontakt med barneverntjenesten, og alle tilsynet snakket med sa at barneverntjenesten svarer raskt og er tilgjengelig både for fosterforeldre og barn. Det kom også fram i dokumentgjennomgangen at fosterhjemmene kontakter barneverntjenesten dersom de har spørsmål, behov eller utfordringer som må følges opp.

I intervjuer og dokumentgjennomgang kommer det fram at barneverntjenesten, når de vurderer det som nødvendig, innhenter informasjon fra andre instanser. Eksempler på dette i dokumentgjennomgangen var innhenting fra skole, barnehage og BUP. Innhentingen kan skje gjennom brev om innhenting, telefonsamtaler eller i møter.

I intervjuer og dokumentgjennomgang kom det fram at informasjonen saksbehandler får, tas opp på barnevernsmøtet og at beslutninger om endringer og tiltak blir drøftet og tatt der.

Barneverntjenestens oppfølging av fosterhjemmet er helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilien.

Det framkom i dokumentgjennomgang at barneverntjenesten etterspør og forholder seg til informasjon fra fosterhjemmet når det handler om planlegging og gjennomføring av oppfølging og samvær. Videre kom det fram i intervjuer med ansatte, at de tilpasser avtaler med familiene.

Eksempler på dette er at barneverntjenesten unngår oppfølgingsbesøk i perioder der familiene som driver med reindrift er på fjellet.

I intervjuer kommer det fram at barneverntjenesten som hovedregel ikke reduserer antall oppfølgingsbesøk fra 4 til 2. Dette forklares med at det gjøres vurderinger med fokus på faser i barnets liv. Dette kan være skolestart, ungdomstid, at barnet nærmer seg 18 år. I dokumentasjonen er det eksempler på at utfordringer med samvær har gjort at man ønsker å følge opp med 4 besøk, dette for å fange opp dersom det oppstår behov for hjelp. Det er flere eksempler i dokumentasjonen på at barneverntjenesten har gjort vurderinger av antall besøk. I vurderingene som tilsynet har sett har fosterhjemmet eller fosterbarnet uttrykt at de ikke har noen sterke formeninger om antall besøk.

Videre viser dokumentgjennomgang og intervjuer at det er mye kontakt mellom barneverntjenesten, fosterhjem og barna. Det framkommer at barneverntjenesten tilpasser kontakt og oppfølgning ut fra hvordan status i saken er. Det kom fram i dokumentgjennomgangen at barneverntjenesten noen ganger drar på flere oppfølgingsbesøk dersom det oppstår ting i fosterhjemmet som fosterhjemmet eller barnet trenger hjelp til å håndtere.

I dokumentgjennomgang kommer det fram at det blir iverksatt tiltak som støttekontakt, avlastning og økonomisk støtte når fosterforeldrene meldte fra om behov.

Få av plasseringene i saksgrunnlaget har i perioden tilsynet har sett på, hatt mindreårige hjemmeboende biologiske barn. I saker der det har vært hjemmeboende biologiske barn, så har fosterbarnet vært plassert fra ung alder, og det beskrives at fosterbarnet oppleves som en del av familien, og det har ikke vært noen problemstillinger knyttet opp mot dette temaet.

Barneverntjenesten gjør en forsvarlig vurdering av barnets utvikling og omsorgssituasjon og konkluderer der det er behov for det.

I intervju beskriver ansatte at de har ukentlige barnevernmøter der de gjennomgår en liste over alle aktive saker i tjenesten. I møtet før og etter oppfølgingsbesøk i fosterhjem, tas det opp hva som skal følges opp i besøket og hva som kom fram i besøket.

Det kommer også fram i intervjuer at det er meningen at saksbehandler skal utarbeide et notat på sine barn når det er ting som skal drøftes i barnevernsmøtet, men dette blir ikke alltid gjort. I selve møte drøftes informasjonen man har på hvert enkelt barn, og det tas beslutninger om hva som skal gjøres videre i saken. Det er saksbehandlers ansvar å dokumentere hva som kommer ut av drøftingene. Dette skal dokumenteres i journalen til barnet under overskriften barnevernsmøte.

Dokumentgjennomgang viser at det noen ganger legges inn helt overordnet hvilke problemstillinger som er drøftet. Noen ganger er deler av vurderingen dokumentert. Det framkommer i dokumentgjennomgang og intervjuer at vurderinger som er gjort i barnevernsmøtet eller av oppfølgingsbesøk ikke dokumenteres systematisk. Beslutninger som er tatt dokumenteres, men vurderingene som ligger til grunn og barnets behov er ikke dokumentert.

Det kommer frem i intervjuer at barneverntjenesten har identifisert at de ikke er gode nok på å dokumentere vurderinger og beslutninger. Tjenesten har identifisert at dette er et risikoområde.

Barneverntjenesten iverksetter nødvendige beslutninger om behov for endringer eller ytterligere tiltak.

I dokumentgjennomgang og intervjuer med både fosterforeldre, barn og barneverntjenesten kommer det frem at det fortløpende avtales og iverksettes tiltak ved behov. Når et er besluttet at det skal iverksettes tiltak, så er det saksbehandler som iverksetter tiltaket. Barnevernleder er ansvarlig for utbetaling av økonomiske tiltak.

Tiltak som iverksettes utformes som tilleggsavtale til fosterhjemsavtalen. Det benyttes en mal for tilleggsavtalene. I dokumentgjennomgang har tilsynet sett eksempler på tilleggsavtaler. I avtalene fylles ikke alltid barnets behov og målsetninger med tiltaket inn. Disse vurderingene er heller ikke dokumentert andre steder i mappen. Det ligger eksempler på at barneverntjenesten mottar rapporter fra støttekontakt, men det er uklart på hvilken måte dette brukes.

I intervjuer kommer det fram at man evaluerer tiltakene i oppfølgingsbesøk, for eksempel sammen med støttekontakt en gang i året før man eventuelt viderefører avtalen. I intervju med barneverntjenesten kommer det frem at man evaluerer tiltakene. Statsforvalteren har i saksgjennomgang ikke sett evalueringer av tiltak eller gjennomgang av tilleggsavtaler dokumentert.

Kommunen sikrer systematisk og tilpasset internkontroll i oppfølgingsarbeidet.

Det framkommer i intervjuer og egenrapporteringsskjema at assisterende kommunedirektør informeres gjennom ledersamtaler som er fast 2 ganger i året og ellers ved behov. Videre ved at enhetsleder møter i ledermøter, og gjennom at barneverntjenesten rapporterer om status i tjenesten til kommunestyret årlig.

Det framkom i intervju og dokumentgjennomgang at kommunen bruker Compilo som kvalitetsutviklingssystem og for å melde avvik. Rutiner for barnverntjenestens arbeidsområder var lagt inn i Compilo, men systemet er ikke tatt fullstendig i bruk i tjenesten og leder skriver ut rutiner til de ansatte for å forsikre seg om at de er tilgjengelige. Videre framkom det at kommunen ikke har kommet så langt i bruken av Compilo at det er tatt ut rapporter med oversikt over meldte avvik på enhetene.

I intervju ble det beskrevet at dersom det oppdages feil eller uønsket praksis i arbeidet i tjenesten, så blir dette meldt til barnevernleder direkte enten i samtale eller på barnevernsmøtet.

Barnevernsmøtet gjennomføres en gang i uken og der liste med alle aktive saker i tjenesten gjennomgås i hvert møte. I intervju framkom det at saksbehandler er ansvarlig for å dokumentere beslutningene som tas i møtet i saksmappen.

Når det gjelder tema for tilsynet har barneverntjenesten en rutine om oppfølging av barn etter omsorgsovertakelse. I intervju fremkom det at leder også henviser de ansatte til å bruke saksbehandlerrundskrivet på Bufdir sine nettsider i tillegg til at leder skriver ut rutiner til de ansatte i papirform.

Ansatte beskrev at de blir kontrollert i arbeidet sitt og det er en praksis der man spør leder dersom det er noe man trenger hjelp til og hvor det blir fulgt opp. I intervjuer kommer det frem at man identifiserer forbedringsområder, men at løsningene man blir enige om ikke alltid følges opp.

Det framkom i intervju at man har planlagt å sette i verk kollegaveiledning, men dette ikke har kommet i gang. I intervjuer framkom det at det ikke er kommet i gang på grunn av at barnevernleder, når hun også er enhetsleder, ikke har tid til å følge det opp.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Oppfølging av barn i fosterhjem

Medvirkning:

Barneverntjenesten gir barnet mulighet til å medvirke i oppfølgingen. Dette gjennom å jobbe med relasjonene til fosterbarnet, ved å være tilgjengelig på telefon og sms, samt at de kontakter barnet og følger opp innspill fra tilsynsfører eller fosterforeldre. Medvirkningen dokumenteres gjennom referat fra telefonsamtaler, smser, samtaler og oppfølgingsbesøk.

Barneverntjenesten informerer ikke barnet om sin rett til tillitsperson systematisk. Dersom barnet får informasjon så dokumenteres ikke barnets ønsker knyttet til tillitsperson i saken.

Dette er brudd på forskrift om medvirkning og tillitsperson §§ 9 og 12.

Planlegging av oppfølgingen:

Barn under omsorg av barnevernet vil ofte ha særlige behov som må imøtekommes gjennom systematisk innsats. Det sentrale i alt planarbeid er at det skal legge grunnlaget for et systematisk arbeid gjennom å peke på behov og angi hvordan behovene skal følges opp. Planen i seg selv har liten verdi hvis den ikke følges opp fortløpende og endres i tråd med barneverntjenestens vurderinger av barnets situasjon og behov.

Det er utarbeidet omsorgsplaner, fosterhjemsavtaler og samværsplaner i alle sakene, men barneverntjenesten gjennomgår ikke omsorgsplaner og fosterhjemsavtaler jevnlig. Det er ingen systematikk i at man går inn og justerer planene når forutsetningene endres eller det er endringer i behovene til barnet.

Statsforvalteren vurderer at tjenesten har et forbedringspotensial i å bruke planer som er utarbeidet mer systematisk for å dokumentere endringer i barnets omsorgssituasjon og for å sikre at viktig informasjon om barnets situasjon tas med i det videre arbeidet. Karasjok kommune sikrer ikke at fosterhjemsavtalen gjennomgås minimum en gang i året med fosterforeldrene. Dette er brudd på forskrift om fosterhjem § 6 første ledd siste setning.

Det utarbeides årlig samværsplaner i samarbeid med barn, foreldre og fosterforeldre. Barneverntjenesten legger stor vekt på å gjøre samværene gode for barnet og det legges opp til å veilede foreldre i tilfeller hvor samværene gir utfordringer. Barneverntjenesten øker samværsomfanget i saker der samværet fungerer, og det er et ønske fra barn og foreldre.

Barneverntjenesten har et fokus på biologisk familie som en ressurs for barnet, dette gjenspeiles i holdningen fosterhjemmene viser i arbeidet med samvær. Statsforvalteren vurderer at dette også bidrar til ivaretakelse av samiske barns særskilte rettigheter til språk og kultur. Beslutningene som tas i forhold til samvær dokumenteres og det vurderes hvordan beslutningene som tas påvirker barnet. Gjennom vurderinger sikrer man at beslutningene som tas er i samsvar med barnets beste.

Barneverntjenesten planlegger og har en forutsigbarhet i oppfølgingen av barn i fosterhjem. Det er utarbeidet rutiner og alle er innforstått med hvordan oppfølgingen skal foregå. Referatmalen for oppfølgingsbesøk fungerer som en sjekkliste for å sikre at man får informasjon om vesentlige ting.

Barneverntjenesten tilegner seg tilstrekkelig informasjon om barnets utvikling, omsorgssituasjon og behov for endringer eller ytterligere tiltak

Barneverntjenesten er i sitt arbeid opptatt av å lykkes i arbeidet med å skape goder relasjoner til fosterforeldrene og barnet. Det vises gjennom en kontinuerlig dialog på telefon, sms og oppfølgingsbesøk. Dette gir barneverntjenesten god informasjon om barnets omsorgssituasjon og fosterforeldre eller barn tar kontakt når det oppstår ting i hjemmet som må følges opp. Dette fanges også opp gjennom at saksbehandler gjennomgår og følger opp tilsynsførers rapporter.

Barneverntjenesten innhenter informasjon og kobler på andre instanser når det er behov for dette. Eksempler på dette er henvisning og samarbeid med BUP, innhenting fra skole og barnehage når det er vurdert som nødvendig.

Barneverntjenestens oppfølging av fosterhjemmet er helhetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilien

Barneverntjenesten sørger for, gjennom å være i kontinuerlig dialog med fosterhjemmene, og å ha etablert en god relasjon, at den får informasjon om behov fosterfamiliene har for en helhetlig og tilpasset oppfølging av fosterhjemmet. Barneverntjenesten tar i oppfølgingen av fosterhjemmene hensyn til behovene som meldes inn og de tilpasser oppfølgingen ut fra dette. Statsforvalteren vurderer at oppfølgingen av fosterhjemmene er helthetlig og tilpasset den enkelte fosterfamilien.

Barneverntjenesten besøker fosterhjemmet så ofte som nødvendig for å gi barnet forsvarlig oppfølging.

Barneverntjenesten besøker, gjennom å ha fast oppsatte oppfølgingsbesøk hvert kvartal, og ved å respondere på telefonsamtaler og sms med ekstra besøk ved behov, fosterhjemmet så ofte som nødvendig for å gi forsvarlig oppfølging.

Barneverntjenesten gjør en forsvarlig vurdering av barnets utvikling og omsorgssituasjon og konkluderer på om det er behov for endringer eller ytterligere tiltak.

Barneverntjenesten gjør en forsvarlig vurdering av barnets utvikling og omsorgssituasjon, gjennom å gjennomgå alle aktive saker på ukentlige barnevernsmøter, drøfter og vurderer den informasjonen de har om det enkelte barnet jevnlig. Det framkommer i sakene hvilke tiltak og beslutninger som tas, og tiltakene som iverksettes ser ut til å være egnet til å avhjelpe behovet som er meldt inn.

Vurderingene som gjøres i ukentlig barnevernsmøte blir ikke dokumentert i barnets mappe. Tjenesten dokumenterer heller ikke vurderinger av barnets behov og målsetningen med tiltakene. Det er ikke krav til at dokumentasjon skal skje ved systematiske nedtegnelser i journalen, men det skal være mulig å se i saksdokumentene hvilke faglige vurderinger som ligger til grunn for de vedtak og beslutninger som barneverntjenesten fatter. Barneverntjenesten sørger ikke for tilstrekkelig dokumentasjon av vurderinger som gjøres. Dette medfører risiko for at viktig informasjon om barnets situasjon, hvorfor og hvordan man har jobbet med oppfølgingen, ikke vises i mappen. Ved saksbehandlerbytte eller fravær i tjenesten vil dette kunne medføre at ny saksbehandler ikke ut fra gjennomgang av mappen vil kunne forstå tilnærmingen som er valgt og det kan føre til at man mister kontinuiteten i oppfølgingen.

Barneverntjenesten iverksetter nødvendige beslutninger om behov for endringer eller ytterligere tiltak.

Statsforvalteren ser i saksgjennomgang at det iverksettes tiltak, som samsvarer med de behovene som er meldt inn. Blant annet besøkshjem, støtte til fritidsaktiviteter osv., når dette meldes inn som behov. Tiltakene inngås som tilleggsavtaler til fosterhjemsavtalen, men avtalene er kun delvis utfylt og barnets behov og målsetningen med tiltakene kommer ikke fram. Når tjenesten ikke gjennomgår fosterhjemsavtalen systematisk og minimum en gang i året, så blir heller ikke tilleggsavtalene gjennomgått og evaluert. Det kommer ikke fram at tiltakene evalueres andre steder i mappen. Når det i tillegg ikke er tydelig i mappen til barnet hvorfor tiltak er satt inn og hva tiltaket er ment å avhjelpe, vil det gjøre det vanskelig å evaluere om tiltaket fungerer etter hensikten. Det gir en risiko for at tiltak som blir iverksatt blir gående hele perioden det er innvilget uten at man vet om det fungerer. Det vil kunne føre til at man ikke får justert eller byttet ut tiltaket for å gi bedre hjelp.

Videre vil det kunne medføre at barn blir gående med tiltak som det ikke er behov for over tid. Dette vil være særlig sårbart i forhold til saksbehandlerbytte hvor ny saksbehandler ikke vil kunne lese seg fram til hvorfor man har valgt dette tiltaket. Barneverntjenesten dokumenterer ikke målsetningene for tiltak godt nok og evaluerer heller ikke tiltakene godt nok.

Kommunen sikrer systematisk internkontroll

Statsforvalteren vurderer at kommunen har systemer for internkontroll og avvikssystem. Barnevernleder har gjennom sin kontroll av arbeidet, og i samarbeid med de ansatte avdekket avvik på blant annet dokumentasjon av vurderinger. Imidlertid vurderer Statsforvalteren at Karasjok kommune ikke har iverksatt tiltak for å avhjelpe de avvikene og uønsket praksis som er avdekket når det gjelder arbeid med oppfølging av barn i fosterhjem.

Dokumentasjon

Statsforvalteren vurderer som beskrevet i flere av punktene ovenfor, at Karasjok kommune ikke sikrer at alle barnevernfaglige vurderinger knyttet til oppfølging av barn i fosterhjem, dokumenteres. Dette er brudd på barnevernloven § 1-4, kravet til god forvaltningsskikk og kravet til internkontroll.

5. Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Statsforvalterens konklusjon:

Karasjok kommune, barneverntjenesten sikrer ikke at barn under omsorg får informasjon om rett til tillitsperson. Dette, og om barnet ønsker å benytte tillitsperson, dokumenteres ikke.

Dette er brudd på forskrift om medvirkning og tillitsperson §§ 9 og 12.

Karasjok kommune, barneverntjenesten gjennomgår ikke fosterhjemsavtalen med fosterhjemmet minimum en gang i året, dette er brudd på fosterhjemsforskriften § 6, første ledd.

Karasjok kommune, barneverntjenesten sikrer ikke at alle barnevernsfaglige vurderinger knyttet til oppfølging av barn i fosterhjem dokumenteres. Dette er brudd på barnevernloven § 1-4, kravet til god forvaltningsskikk og krav til internkontroll, jf. kommuneloven § 25-1 jf. barnevernloven § 2-1.

6. Oppfølging av påpekte lovbrudd

I dette kapittelet redegjør vi for hva Statsforvalteren forventer at kommunen skal gjøre for å rette påpekte lovbrudd.

Vi ber om at kommunen utarbeider en plan med nødvendige tiltak for å rette lovbruddene. Før kommunen utarbeider planen ønsker vi å gjennomføre dialogmøte med kommunen. Tema i dialogmøte vil være forventninger og innhold i plan for retting av lovbrudd.

Planen bør inneholde følgende:

  • Konkrete målformuleringer for hva som skal forbedres
  • Tiltak som skal gjennomføres for å skape forbedring
  • Frister for iverksetting og evaluering av om tiltakene har virket som planlagt
  • Beskrivelse av hvordan ledelsen vil følge med på, og kontrollere at tiltakene blir iverksatt og gjennomført
  • Beskrivelse av hvordan ledelsen vil følge med på, og kontrollere at tiltakene har virket som planlagt

Kommunen må gjerne utarbeide utkast til plan til møtet.

Statsforvalteren kjenner til at barnevernleder har fravær fra tjenesten frem til over nyttår. Vi vurderer derfor ta vi avventer dialogmøte med tjenesten til barnevernleder er på plass. Vi ber imidlertid om at det tas kontakt med revisjonsleder Tori Greni for å avtale tidspunkt for dialogmøte. Slik kontakt imøteses innen 7. desember 2022.

Videre vil det i møtet planlegges for videre dialog og oppfølging av lovbruddene. Antall dialogmøter vil avhenge av omfang og alvorlighet av lovbrudd.

For å undersøke om tiltakene har ført til forsvarlig praksis, vil kommunen bli bedt om å utføre en egenkontroll. I egenkontrollen skal kommunen gjennomgå saker ved å fylle ut et skjema med spørsmål. Tidspunkt for gjennomføring av egenkontroll avtales i dialogmøte.

Statsforvalteren kan i tillegg utføre en stikkprøvekontroll dersom det er nødvendig. Med hilsen

Hilde Bremnes (e.f.)
oppvekst- og barneverndirektør

Tori Greni
seniorrådgiver oppvekst og barnever

 

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok. Varsel om tilsynet ble sendt 30.06.2022.

Tilsynsbesøket ble gjennomført ved barneverntjenesten i Karasjok, og innledet med et kort informasjonsmøte 13.09.2022. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 26.10.2022.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

  • Egenvurderingsskjema fra tilsynet
  • Tilstandsrapport 2021
  • Rutine for oppfølging av omsorgsovertakelser
  • Årshjul barnevernstjenesten 2022
  • Kontinuitetsplan
  • Avvikshåndtering overordnet
  • Internkontroll 2022
  • Organisasjonsbeskrivelse
  • Hovedoppgaver alle
  • Delegeringsreglement revidert juni 202

Det ble valgt 6 mapper etter følgende kriterier:

  • Barn i fosterhjem som har hatt oppfølging de siste to årene.

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

et antall fosterforeldre og barn ble intervjuet i forbindelse med tilsynet.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

  • seksjonsleder, Merete Jenssen, Statsforvalteren i Troms og Finnmark, revisor
  • seniorrådgiver, Tori Greni, Statsforvalteren i Troms og Finnmark, revisjonsleder
  • seniorrådgiver, Janne Pedersen, Statsforvalteren i Troms og Finnmark, revisor
  • seksjonsleder, Anita Wahl Nilsen, Statsforvalteren i Troms og Finnmark, observatør

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2022–23 Barneverntjenestens ansvar for oppfølging av barn plassert i fosterhjem

Søk etter tilsynsrapporter

Søk