Hopp til hovedinnhold
Tilsynsrapport

Rapport fra tilsyn med Tromsø kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge - utskrivningsklare pasienter med liggedøgn 2022

Tidsrom for tilsynsbesøket:

20.06.22-24.06.22

Statsforvalteren i Troms og Finnmark

Statsforvalteren har gjennomført tilsyn med Tromsø kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), for å undersøke samhandlingen om utskrivningsklare pasienter. Som del av tilsynet gjennomførte Statsforvalteren et tilsynsbesøk i virksomhetene, fra 20.06.2022 til 24.06.2022.

Statsforvalteren har undersøkt hvordan kommunen og foretaket samhandler om pasienter som er ferdig behandlet på sykehus og meldes utskrivningsklar til kommunen. Vi har undersøkt tjenestene til de pasientene som ikke kan tas imot av kommunen straks (utskrivningsklare pasienter med liggedøgn).

Tilsynet omfattet undersøkelser av om virksomhetene følger avtalte retningslinjer, samt hvilke konsekvenser situasjonen med mange utskrivningsklare pasienter har fått for pasientbehandlingen.

Tilsynet ble gjennomført som en systemrevisjon.

Statsforvalteren har undersøkt virksomhetene hver for seg og i sammenheng, men vil gi separate vurderinger av kommunens og sykehusets oppfyllelse av lovkravene.

Statsforvalterens konklusjon:

Tromsø kommune har ikke sørget for forsvarlig planlegging og dimensjonering av tjenestene til utskrivningsklare pasienter som har behov for kommunalt tilbud. Utskrivningsklare pasienter med liggedøgn får ikke sin rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester dekket av kommunen. Dette er brudd på helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-1 og 4-1, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesteloven §§ 6 – 9.

Universitetssykehuset Nord-Norge ivaretar i hovedsak utskrivningsklare pasienter med liggedøgn, så langt det lar seg gjøre i sykehuset, i henhold til spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesteloven §§ 6 – 9.

1.    Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Statsforvalteren har undersøkt de aktiviteter som UNN og Tromsø kommune utfører i samhandlingsprosessen ved utskrivning av pasienter fra sykehus. Vi har videre undersøkt om kommunen tilbyr nødvendige helse- og omsorgstjenester til pasienter som meldes utskrivningsklar. Tilsynet omfattet både somatiske og psykiatriske helse- og omsorgstjenester.

Vi har undersøkt om sykehuset ved systematisk styring sikrer forsvarlig utskrivning av pasienter med behov for kommunale tjenester, herunder vurdering og varsling av behov allerede ved innleggelsen, og om sykehuset har varslet og dokumentert at pasienten er utskrivningsklar. Videre har vi undersøkt om kommunen på sin side sikrer forsvarlig vurdering og mottak av sykehusets varsler, samt kommunens planlegging av tjenestene som pasienten har behov for etter utskrivning. Vi har undersøkt samhandlingen mellom ulike enheter i kommunen, som er nødvendig for at tjenesten skal være helhetlig og forsvarlig. Undersøkelsene har omfattet de pasientene som er meldt utskrivningsklar i januar til april 2022, men som av ulike grunner ikke ble tatt imot i kommunen straks (pasienter med utskrivningsklare liggedøgn).

I tilsynet har vi undersøkt følgende konkrete punkter:

  • Om samhandlingsavtalen mellom sykehus og kommune er oppdatert, kjent og i bruk
  • Om informasjonsutvekslingen mellom sykehus og kommune er tilstrekkelig
  • Om pasientens tjenestebehov er kartlagt
  • Om tjenester tilbys i tråd med behov
  • Om kompetanse og kapasitet knyttet til samhandlingen er tilstrekkelig
  • Om kommunal ledelse og sykehusledelse har planlagt, gjennomført, evaluert og korrigert sin virksomhet

Tilsynsaktivitetene omfattet dokumentgjennomgang, intervjuer med ansatte og ledere i Tromsø kommune og ved UNN, samt journalgjennomgang for 37 pasienter.

Særlig om journalgjennomgangen:

Fra UNN fikk Statsforvalteren tilsendt en liste over pasienter som var utskrivningsklar, men ikke tatt imot av kommunen (utskrivningsklare med liggedøgn), fra januar 2022 til april 2022. Fra denne lista ble det valgt ut omkring 50 tilfeldige pasienter fra ulike avdelinger. For 37 av disse pasientene gjennomgikk tilsynslaget journaldokumentasjon både i Tromsø kommunes journalsystem (Profil) og UNN sitt journalsystem (DIPS). Journalene ble gjennomgått for et tidsrom som svarte til pasientens innleggelsesperiode i sykehus, samt noen dager etter utskrivning til kommunen.

2.   Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal helse- og omsorgstjeneste og spesialisthelsetjeneste, etter helse- og omsorgstjenesteloven § 12-3 og helsetilsynsloven § 4.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet:

  • Lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten (helsetilsynsloven)
  • Lov om spesialisthelsetjenesten m. (spesialisthelsetjenesteloven)
  • Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m. (helse- og omsorgstjenesteloven)
  • Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten
  • Forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter

Andre normerende dokumenter:

  • Samhandlingsreformen (St.meld.nr.47)
  • Helse- og omsorgsdepartementets veileder «Lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak/helseforetak
  • Tjenesteavtale 5 mellom Tromsø kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF- Samarbeid om pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra sykehus

Utdrag fra normerende dokumenter:

Samhandlingsreformen (St.meld. nr. 47 2008-2009) pekte på at bedre samhandling var et av helse- og omsorgssektorens viktigste utviklingsområder. Utfordringene som reformen skulle svare på ble oppsummert slik: «Pasientenes behov for koordinerte tjenester blir ikke godt nok dekket, fordi tjenestene er fragmenterte, tjenestene har for lite fokus på å begrense/forebygge sykdom, og den demografiske utviklingen gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne». For å svare på disse utfordringene ville man fokusere på pasientforløp og medvirkning, pasientens egenmestring, overføring av oppgaver til kommunene, etablering av økonomiske insentiver, og spesialisert kompetanse i foretakene. I samhandlingsreformen ble det lagt til grunn at den forventede veksten i behov i en samlet helsetjeneste i størst mulig grad måtte finne sin løsning i kommunene.

Sentrale deler av reformen ble satt i verk i 2012. Plikten til å inngå samarbeidsavtaler, forskrift om kommunal medfinansiering og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter var sentrale juridiske bestemmelser som skulle understøtte den ønskede retningen.

For å innfri forventningene i Samhandlingsreformen skal kommunene og foretakene inngå samarbeidsavtaler, jf. Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 6 og spesialisthelsetjenesteloven § 2-1.

Fra Helse- og omsorgsdepartementets veileder «Lovpålagte samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak/helseforetak:

«Med samhandlingsreformen vil regjeringen sikre et bærekraftig, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet, med høy pasientsikkerhet og tilpasset den enkelte bruker. Det skal legges økt vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid, på habilitering og rehabilitering, på økt brukerinnflytelse, på avtalte behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal styrkes og spesialisthelsetjenesten skal videreutvikles.

Formålet med samarbeidsavtalene er å fremme samhandlingen mellom partene ved å konkretisere oppgave- og ansvarsplasseringen mellom kommune og helseforetak, og å etablere gode samarbeidsrutiner på sentrale samhandlingsområder. Avtalene skal bidra til at pasienter og brukere opplever at tjenestene er samordnet, og at det alltid er klart hvem som skal yte de aktuelle tjenestene. Samarbeidsavtalene forventes å ha betydning for utviklingen av helse- og omsorgstjenesten fremover og bidra til å sikre trygge helse- og omsorgstjenester av god kvalitet. Det er viktig at avtalene forankres på tilstrekkelig høyt beslutningsnivå og følger etablerte rammer for henholdsvis kommunens og helseforetakets ansvar i samsvar med gjeldende lovverk.

Samarbeidsavtalene skal bidra til å

  • Klargjøre ansvars- og oppgavefordelingen på administrativt og tjenesteytende nivå ved utforming og iverksetting av samhandlingstiltak.
  • Sikre behandling på lavest effektive omsorgsnivå (LEON-prinsippet).
  • Utvikle tiltak som sikrer god koordinering og gode pasient- og brukerforløp, og som følger faglige retningslinjer og veiledere.
  • Utvikle tiltak som sikrer god kvalitet og pasientsikkerhet.
  • Sikre likeverdighet mellom avtalepartene og utvikling av en god
  • Videreutvikle bruker- og pasientmedvirkning slik at deres erfaringer med hvordan samhandling fungerer, tas i bruk på en systematisk måte

Kravene som er satt til samarbeidsavtalenes innhold utdyper og konkretiserer også kravene til innholdet i virksomhetenes internkontroll. Avtalen skal gjennomgås årlig, med sikte på nødvendige oppdateringer eller utvidelse.

Lokal samhandlingsavtale:

Tromsø kommune og UNN har inngått en overordnet samarbeidsavtale, og en spesifikk samarbeidsavtale som beskriver oppgavefordelingen i forbindelse med utskrivningsklare pasienter (tjenesteavtale 5). Formålet med avtalen beskrives slik:

«Formålet med denne avtalen er å klargjøre helseforetakets og oppholdskommunens ansvar og oppgaver vedrørende opphold i, og utskrivning fra spesialisthelsetjenesten av pasienter innen somatikk, rusbehandling og psykisk helsevern. Avtalen skal bidra til:

  • at pasienten skal oppleve en best mulig sammenhengende helsetjeneste
  • et løsningsfokusert samarbeid med og om pasienter med forventet behov for kommunale helse og omsorgstjenester etter utskriving fra spesialisthelsetjenesten slik at pasienten, uten forsinkelser, får et godt tilbud på riktig sted
  • å sikre effektiv, korrekt og sikker informasjonsflyt mellom og innenfor behandlings- og omsorgsnivåene samtidig som personvernet til den enkelte pasient ivaretas
  • å redusere risikoen for uheldige hendelser

Informasjonsutveksling mellom sykehus og kommune skal foregå elektronisk. Nasjonalt godkjente fagspesifikke maler benyttes. Prosedyre for ikke-elektronisk informasjonsutveksling benyttes når elektronisk meldingsutveksling ikke er mulig å bruke. Ikke-elektronisk kommunikasjon skal også dokumenteres i pasientjournal.»

Avtalen beskriver detaljene for tidspunkt og innhold hva gjelder meldingsutvekslingen mellom sykehus og kommune, ved innleggelse, under opphold og ved utskrivelse fra sykehus (tidligmelding, innleggelsesrapport, oppdaterte opplysninger og funksjonsvurderinger underveis, melding om utskrivningsklar pasient, melding om mottatt informasjon, eventuell avmelding, epikrise og fagrapporter).

3.   Beskrivelse av faktagrunnlaget og vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelle lovkrav

Organisering av tjenesten:

Helse- og omsorgsavdelingen er en av 6 avdelinger i kommunen, med egen avdelingsleder. Under avdeling for helse og omsorgstjenester ligger fire seksjoner, som ledes av seksjonsledere: seksjon for sykehjem, seksjon for hjemmetjenester, seksjon for oppfølgingstjenester og seksjon for velferd, arbeid og inkludering (VAI).

I 2020 gjennomgikk daværende tildelingskontor i kommunen en omorganisering, fra «bestiller- utfører- modell» til «tillitsmodell». Kommunen har etablert et koordinerende helse- og omsorgskontor, som ligger i staben til helse. De underliggende forvaltningskontorene for hver seksjon gjør saksutredning og fatter vedtak om tjenester.

Alle søknader om helse- og omsorgstjenester mottas ved koordinerende helse- og omsorgskontor, og fordeles deretter ut til de seksjonsvise forvaltningskontorene som har ansvar for de tjenestene det søkes om.

Forvaltningskontoret ved seksjon for hjemmetjenester har 22 årsverk, og har to koordinatorer for utskrivningsklare pasienter, fordeling av sykehjem og omsorgsboliger, og korttidsplasser. Videre har kontoret tre årsverk betegnet som «UNN-kontoret», som har som spesifikk oppgave å være bindeledd mellom UNN og kommunen (kun somatikk). Disse har særskilt ansvar for å besvare PLO- meldinger (elektroniske pleie- og omsorgsmeldinger) som gjelder utskrivningsklare pasienter, og møte på kartleggingsbesøk hos pasienter som er inneliggende ved UNN.

Forvaltningskontoret som behandler søknader om tjenester innen rus og psykisk helse har 4,5 årsverk.

UNN sitt skjema «Samhandlingflytskjema- Elektronisk meldingsutveksling» somatisk og psykisk helse og rus beskriver rutinene for både kommunen og sykehuset når en pasient med allerede, eller antatt framtidig behov for tjenester fra kommunen etter utskrivning, legges inn, behandles og skrives ut.

Mottakende enhet/avdeling på sykehuset har ansvar for sykehusets meldingsutveksling og kommunikasjon, mens ansvaret for meldingsutvekslingen i kommunen tilligger både det overordnede koordinerende helse og omsorgskontoret samt de underliggende forvaltningskontorene.

Vedtaksmyndighet er ulikt plassert i forvaltningskontorene.

Beslutningen om hvilken tjeneste pasienten skal tildeles ligger hos forvaltningskontoret, men vurderingene omkring behovet bygger på informasjon fra UNN, samt samarbeidsmøter mellom eksempelvis sykehusavdeling, seksjonsvis forvaltningskontor, pasientsentrert helsetjenesteteam, pasient og pårørende, IP-koordinator eller andre ved behov.

Om samhandlingsavtalen mellom sykehus og kommune er oppdatert, kjent og i bruk:

Samhandlingsavtalen er kjent blant medarbeidere og ledere både i Tromsø kommune og ved UNN. Dette framgår gjennom intervjuer på ulike nivåer i begge virksomhetene.

Avtalen ble sist oppdatert i 2020, og involverte til en viss grad noen kliniske avdelinger ved UNN, samt ledernivåene i Tromsø kommune. Avtalen har vært forhandlet og oppdatert i Overordnet samarbeidsorgan mellom UNN og lokalsykehuskommunene, og oppdateringsarbeidet vil videreføres i den nye organiseringen i Helsefellesskapene. Avtalen er ikke oppdatert siden 2020, fordi man har avventet opprettelsen av Helsefellesskapene samt ny veiledning fra Helsedirektoratet som er ventet høsten 2022.

I intervjuene gir imidlertid medarbeiderne uttrykk for at avtalen er god hva gjelder somatiske pasienter, og at det ikke er innholdet i denne, eller manglende kunnskap om innhold hos medarbeiderne, som er årsaken til at mange pasienter blir liggende utskrivningsklar i avdelingene på UNN.

Avtalens funksjonalitet oppleves imidlertid som lite tilpasset de problemstillinger som er gjeldende for psykiatriske pasienter ved utskrivelse til kommunalt tilbud. Mange innlagte psykiatriske pasienter har et omfattende hjelpebehov i kommunen etter utskrivelse. Pasientens samtykkekompetanse og evne til samarbeid omkring planlagte tjenester kan være utfordrende, og samtykkekompetansevurderinger kan komme i veien for planlegging og gjennomføring av tiltak i utskrivningsprosessen.

Statsforvalterens vurdering:

Samhandlingsavtalen er kjent og i bruk, men ikke oppdatert siden 2020. Det planlegges ny oppdatering høst 2022.

Om informasjonsutvekslingen mellom sykehus og kommune er tilstrekkelig:

Informasjonsutvekslingen mellom UNN og kommunen når pasienter med behov for kommunale tjenester skal skrives ut fra sykehus er omfattende. I intervjuene ble det gitt konsistent informasjon om hvordan kommunikasjonen omkring pasientene foregår. Sykehusets varsel om innlagt pasient med antatt behov for tjenester fra kommunen, kommunens svar på dette i form av en innleggelsesrapport, sykehusets varsel om utskrivningsklar pasient, samt kommunens tilbakemelding på denne er viktige punkter i informasjonsutvekslingen. Alle aktører henviste til disse informasjonspunktene, og var kjent med avtalene omkring dette.

I journalgjennomgangen fant vi at:

  • Antall liggedøgn utskrivningsklare pasienter varierer fra 1 til 76
  • For 32 av 37 pasienter finnes varsel om innlagt pasient i tide
  • For 30 av 37 pasienter finnes innleggelsesrapport fra kommunen
  • 36 av 37 pasienter ble vurdert som faktisk utskrivningsklar ved melding «utskrivningsklar pasient», etter kriterier i betalingsforskriften
  • For 36 av 37 pasienter har Tromsø gitt tilbakemelding på UNN sitt varsel om utskrivningsklar pasient
  • For 7 av 37 pasienter har kommunen gitt tilbakemelding om antatt tidspunkt for når pasient kan tas imot, dersom mottak ikke kan skje straks
  • For 3 av 37 pasienter har kommunen gitt tilbakemelding om at ikke ansees som utskrivningsklar
  • 27 av 37 pasienter ble tildelt korttidsplass
  • For 30 av 37 pasienter er det enighet mellom kommunen og UNN om hvilket tjenestenivå det er behov for etter utskrivelse

I intervjuer kommer det fram at det for noen pasienter mangler opplysninger fra UNN ved utskrivelse av pasient til kommunen. Tilsvarende kommer det fram i intervjuer med UNN at innleggelsesrapportene noen ganger inneholder for lite informasjon om pasientens funksjonsnivå. I journalgjennomgangen gjenfinnes dette i mindre grad- i noen pasientforløp har en av partene etterspurt informasjon, men har da fått dette raskt.

Det gjennomføres faste samarbeidsmøter mellom sykehuset og kommunen, på flere nivåer. Kommunens øverste administrative nivå har møter med administrerende direktør annenhver måned, og videre gjennomføres det samarbeidsmøter mellom klinikksjefer ved UNN, og kommunens avdelingsledelse. På de underliggende nivåene gjennomføres det ukentlige møter mellom forvaltningskontoret og aktuelle seksjoner. Dialogen beskrives som god.

Både kommunen og sykehuset etterspør jevnlig oppdaterte opplysninger, for å gjøre nye vurderinger og prioriteringer, og om pasienten bør avmeldes.

Statsforvalterens vurdering:

Informasjonsutvekslingen mellom kommune og sykehus er i hovedsak tilstrekkelig, og i henhold til avtaler og regelverk.

Kommunen gir imidlertid sjelden tilbakemelding om når et tilbud forventes å være klart, for pasienter som er meldt utskrivningsklare men ikke kan tas imot av kommunen straks. Dette er et brudd på «forskrift om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter».

Årsak til manglende tilbakemelding oppgis å være at kommunens kapasitet er svært presset, og at det foregår en kontinuerlig prioritering og vurdering når det gjelder tildeling av plasser/tjenester. Konsekvensen av manglende tilbakemelding er at sykehusets drift vanskeliggjøres.

Om pasientens tjenestebehov er kartlagt

Journalgjennomgangen viser at informasjonsutvekslingen mellom kommune og sykehus i hovedsak er god, herunder kartleggingen av tjenestebehov. For 24 av de 37 utskrivningsklare pasientene som ble gjennomgått, var det avholdt samarbeidsmøter mellom ulike aktører (PSHT, FACT, andre), i utskrivningsforløpet.

Kommunen beskriver i intervjuene at de oppfatter at sykehuset ofte har «forhåndsbestemt» hvilken tjeneste pasienten har behov for, i stedet for å gjøre rene kartlegginger av funksjonsnivået. Det beskrives at dette skaper en forventning hos pasient og pårørende, og kanskje også en utrygghet omkring utskrivningssituasjonen. Kommunen må da ofte bruke ekstra ressurser på å få til god dialog omkring eventuelle tjenester i hjemmet, dersom man vurderer at dette er mer hensiktsmessig enn opphold i institusjon.

I intervjuene opplyses det at det ofte ikke skjer så mye i kommunen før pasienten faktisk meldes utskrivningsklar, selv om både sykehus og kommune er klar over at pasienten kommer til å ha et hjelpebehov etter utskrivelse. Årsaken til dette opplyses å være knapphet på ressurser.

Forvaltningskontoret skal ha kontakt med pasienten under innleggelse, men dette har vært vanskelig å gjennomføre de siste årene, i pandemisituasjonen. Kommunen har nå gjenopptatt kartleggingsmøter med pasienter på UNN og medarbeiderne oppfatter dette tiltaket som viktig for å planlegge tjenester etter utskrivelsen.

En del av planleggingen av utskrivningen foregår utenfor Profil, i form av telefoner og annen dialog omkring praktiske forhold.

Pasientsentrert helsetjenesteteam (PSHT) trekkes fram som et viktig tiltak for å kartlegge pasientens tjenestebehov. Teamet arbeider tverrfaglig, og har 23 stillinger totalt. Det består av medarbeidere fra UNN og kommunen (sykepleier, lege, fysioterapeut, ergoterapeut og farmasøyt). Teamet er en rådgivende enhet, men forvaltningskontoret legger stor vekt på de vurderingene som gjøres her.

Noen ganger kan PSHT understøtte de vurderinger som allerede er gjort, men tilfører da ikke så mye ny informasjon.

Det kom frem under intervju at kommunen opplever at det ikke alltid er samsvar mellom UNNs og kommunens vurdering av pasientens tilstand og hjelpebehov ved utskrivelse, og at kommunen opplever at det underrapporteres om pasientens tilstand og funksjonsnivå.

Statsforvalterens vurdering:

Pasientens tjenestebehov kartlegges, og det er i vesentlighet enighet mellom kommunen og sykehuset om tjenestebehovet. I intervjuene med kommunen kom det imidlertid fram at det ikke alltid er enighet om ved hvor tjenestene kan ytes (sykehus, institusjon, hjemmesykepleie mv). Uklarhet i kommunikasjonen omkring forskjellen på tjenestebehov og tjenestenivå fører noen ganger til mer arbeidskrevende utskrivningsprosess, fordi det skapes en forventning hos pasient og pårørende om hvor tjenestene skal gis etter utskrivning.

Når pasienten blir liggende utskrivningsklar på sykehusavdeling genereres et stadig behov for ny kartlegging/oppdaterte opplysninger. Dette er ressurskrevende for begge instanser.

Om tjenester tilbys i tråd med pasientens behov

Tromsø kommune redegjør for at flere av de utskrivningsklare pasientene som venter på UNN har behov for midlertidige eller varige opphold i kommunal institusjon, men ledig plass finnes ikke. Både kommunen og sykehuset vurderer at hjemsendelse ville vært uforsvarlig, og kommunen står derfor i en svært krevende prioriteringssituasjon, hvor venting på sykehuset i det minste sikrer forsvarlig omsorg for den aktuelle pasienten.

Kommunen opplyser at lista over utskrivningsklare pasienter på UNN er bare en av flere ventelister i kommunen, hvor pasientenes ulike behov prioriteres opp mot de kommunale plassene som er tilgjengelig.

I intervjuene forteller flere ansatte i kommunen om svært krevende situasjoner knyttet til det som oppfattes som raske, forhastede utskrivninger fra sykehuset. Dette har særlig skjedd i forbindelse med at UNN må heve beredskapsnivået som følge av for mange utskrivningsklare pasienter. Kommunen har da opplevd å få pasienter med komplekse problemstillinger og store helse- og omsorgsbehov, uten at tilstrekkelig informasjon er formidlet fra sykehuset. Beredskapssituasjoner har ført til at kommunen har måttet åpne tidligere stengte sykehjemsplasser, uten tilstrekkelig personell og kompetanse til å ivareta pasientenes behov.

Flere avdelinger ved sykehuset peker på at sykehusets drift påvirkes av de utskrivningsklare pasientene. Situasjonen påvirker tjenestene til de elektive pasientene (lengre ventelister), de inneliggende pasientene i aktiv behandling, og de utskrivningsklare pasientene som ligger på vent i sykehusavdelingene.

I intervjuene beskrives det at de utskrivningsklare pasientene ofte krever mer pleie og omsorg under innleggelse i sykehus (høyere pleiefaktor) enn andre pasienter. Geriatrisk avdeling har over tid hatt et stort antall utskrivningsklare pasienter. Disse pasientene er multisyke, ofte marginale i sin funksjon, og har behov for et stabilt miljø for å hindre ytterligere sykdom og funksjonsfall. Avdelingen har mange korridorpasienter, og få enerom. Pasientene har ofte en forvirringstilstand, demens, fallrisiko og uro, og alle disse symptomene øker når pasienten blir lenge inneliggende i avdelinga. Situasjonen påvirker også geriatrisk avdeling sin mulighet til å bistå andre avdelinger, eksemplifisert med at pasienter med delir som skulle vært utredet på geriatrisk må nå ligge på andre avdelinger, eller blir «satellittpasienter»- innlagt på en avdeling, men fysisk inneliggende på en annen. Dette er uheldig faglig, og oppfattes å true pasientsikkerheten. Lignende situasjoner beskrives hos andre avdelinger.

Arbeidspresset på de ansatte er høyt, og sykehuset er bekymret for sykefravær og rekrutteringsvansker. Ved de kirurgiske avdelingene beskrives det, i tillegg til de pasientsikkerhetsmessige konsekvensene, andre konsekvenser av situasjonen, eksempelvis omrokkering av elektive inngrep fra UNN til andre sykehus (Narvik og Harstad). Dette påvirker UNN sin rolle som utdanningsinstitusjon på en uhendig måte.

Flere av de ansatte på sykehuset opplyser i intervjuene at mange pasienter fra Tromsø kommune oppfattes som marginal ved innleggelse, og det stilles spørsmål ved om pasientene skulle hatt høyere omsorgsnivå i kommunen i forkant av, eller i stedet for, en innleggelse i sykehus.

Pasienter som har en korttidsplass i kommunen, men så blir innlagt på sykehus, mister som hovedregel sin korttidsplass i kommunen. I journalgjennomgang og intervjuer framkommer det eksempler på alvorlig syke, terminale pasienter som av denne grunn blir liggende som utskrivningsklar, noen så lenge at de dør på sykehuset (terminale pasienter). Man forsøker å unngå flytting av pasienter i siste livsfase.

Enkelte avdelinger i UNN opplever at kompetansenivået i kommunen er for varierende, eksemplifisert med at det til tider ikke har latt seg gjøre å gi intravenøs behandling i kommunen. Sykehuset etterspør en standard for hvilken behandling som skal kunne ytes i kommunen, både for pasientenes del og for sykehusets planlegging. Kommunen opplyser selv i intervjuer at kompetansenivået og ikke minst kapasiteten i de ulike sonene i kommunen varierer, og særlig begrensende er natt-tjenester. Dersom pasienten har behov for tjenester på natt, begrenses muligheten for utskrivelse, fordi flere av distriktene ikke har tilstrekkelig kompetanse på natt. Pasienten må da skrives ut til eventuell korttidsplass.

Konkrete eksempler på konsekvenser for pasienter som venter på kommunalt tilbud:

Pasient 1:

Pasient legges inn på geriatrisk avdeling for kartlegging, etter store utfordringer med syn og hørsel, og en vanskelig hjemmesituasjon over tid. Pasienten utredes på sykehuset, og meldes utskrivningsklar etter 5 dagers innleggelse. Det vurderes at sykehusmiljøet påvirker pasienten negativt. Pasienten har omfattende hjelpebehov. Det innvilges korttidsplass i kommunen etter ytterligere 5 dager, men kommunen har ikke ledig plass for øyeblikket. Pasienten blir liggende 36 dager utskrivningsklar, og i denne perioden tilkommer økende forvirring, uro, og flere fall. Pasienten har ingen pårørende, og er ikke i stand til å ivareta sine egne interesser. Har en verge. Pasienten trenger etter hvert fastvakt på sykehuset. Etter 36 dager får vedkommende korttidsplass i kommunen, men innvilges langtidsopphold i sykehjem noen måneder seinere.

Pasient 2:

Pasienten har flere korttidsopphold i kommunal institusjon grunnet demenssykdom, fallerende funksjon og underernæring. Bor til vanlig i omsorgsbolig med hjemmesykepleie. Svært skrøpelig allerede før innleggelse. Pasienten har selv søkt om sykehjemsplass ved innleggelsestidspunkt, men ikke fått innvilget dette. Innlegges i sykehusavdeling for akutt behandling, meldes utskrivningsklar etter 3 dager.

Kommunen planlegger på nytt korttidsopphold, men har ikke plass for øyeblikket. PSHT involveres og vurderer at pasienten har behov for høyere omsorgsnivå. Pasienten blir liggende å vente i sykehusavdeling i 17 dager. Ventesituasjonen preges av uro, og pasienten gråter mye. Personalet på medisinsk avdeling har ikke mulighet til å skjerme pasienten fra en hektisk hverdag, og dette forverrer pasientens forvirring og nedstemthet. Pasienten pådrar seg en bakteriell pneumoni under utskrivningsklar-perioden, som må behandles med antibiotika. Skrives etter hvert ut til langtidsopphold i sykehjem, hvor vedkommende dør etter noen måneder.

Pasient 3:

Pasienten legges inn på ortopedisk avdeling for brudd i hofte, som opereres. Har behov for opptrening, og kommunen planlegger et korttidsopphold i institusjon for dette. Ikke plass, og etter at pasienten har ventet i 11 dager på sykehus som utskrivningsklar, tar pårørende med pasienten til pårørendes sokkelleilighet.

Pårørende henter behandlingshjelpemidler som må være på plass i leiligheten for å kunne ivareta pasienten.

Pasient 4:

Pasient langvarig innlagt på psykiatrisk avdeling, psykosesykdom. Tidlig enighet mellom kommune og UNN om behov for betydelig oppfølging etter utskrivelse, forsterket bolig planlegges. Uklarhet i kommunikasjonen mellom boligkontor og forvaltningskontor og pasient resulterer i lang forsinkelse hva gjelder tildeling av bolig. Belastende situasjon for pasienten, som uttrykker bekymring og frustrasjon over manglende plan for utskrivning, bolig og økonomi.

Pasient 5:

Pasient med langtkommet kreft som ligger på lindrende enhet på Helsehuset. Faller og pådrar seg et brudd som vedkommende må legges inn på sykehuset for. Pasienten mister da plassen ved lindrende enhet Helsehuset, og blir liggende så lenge utskrivningsklar på UNN at hen blir preterminal, og dør etter hvert i sykehusavdelingen.

Pasient 6:

Pasient legges inn ved slagenhet UNN fra hjemmet etter hjerneblødning. Pasientens tilstand vurderes dithen at rehabiliteringsopphold på Helsehuset er nødvendig. Får ikke plass før etter 46 dager. Når pasienten etter hvert kommer til Helsehuset vurderer man likevel tilstanden så dårlig at det søkes om langtidsplass i sykehjem. Dette innvilges, men ny venteliste for plass. Kommunikasjonen mellom sykehus og kommune har vært god og presis, og pasienten er kartlagt tverrfaglig. Kapasitetsmangel både på korttidsplass og langtidsplass vurderes som årsak til nesten 7 ukers ventetid på sykehuset, etter at pasienten var utskrivningsklar.

Direkte pasientkonsekvenser oppsummert:

Pasienter som ligger utskrivningsklar på sykehus har forhøyet risiko for eksempelvis infeksjoner, fallerende funksjonsnivå, delir og depresjon. Pasientene får ikke innfridd sin rett til helsehjelp og behandling i kommunen, herunder rehabilitering. I noe grad kompenserer sykehuset for manglende tilbud i kommunen (eksempelvis fysioterapi, ergoterapi), men dette er varierende mellom ulike avdelinger.

For psykiatriske pasienter fører usikkerhet omkring framtidig tilbud til økt uro, og for flere av forløpene vi undersøkte, fant vi at pasienten hadde skrevet seg ut selv før planlagt. For en pasient fant vi at vedkommende hadde vært innlagt ved psykiatrisk avdeling UNN i nesten ett år, og utskrivningsklar ca. 6 mnd. Dette har hatt stor innvirkning på pasientens daglige fungering og boevne. Mangel på egnede (differensierte) boliger i kommunen hindrer en god flyt i planleggingen av tjenester til denne pasientgruppa, som er ekstra sårbar for usikkerhet og ad-hoc-løsninger.

Statsforvalterens vurdering:

Pasientene som ligger utskrivningsklar på sykehus får ikke optimal behandling. I flere undersøkte forløp pådro pasientene seg ytterligere sykdomstilstander, som var direkte relatert til ventetiden på sykehus. I andre tilfeller fikk ikke pasientene sin rett til opptrening og rehabilitering innfridd.

Psykiatriske pasienter er særlig sårbar for usikkerhet omkring bosted og helse- og omsorgstjenester etter utskrivelse fra sykehus. Planlegging, forberedelse og samarbeid med kommunal tjeneste er avgjørende for behandlingen av en del psykiatriske lidelser. Usikkerhet omkring bosted og tjeneste etter utskrivning vanskeliggjør utskrivningsprosessen. For noen av pasientene i tilsynet hadde manglende kommunalt tilbud ført til forlenget sykdom og økt lidelsestrykk. Videre vil langvarig innleggelse på sykehus etter ferdigbehandling føre til «institusjonalisering», i denne sammenhengen tap av hverdagslige funksjoner. Dette er alvorlig for de sykeste psykiatriske pasientene, som med dette får sin utsikt til bedring redusert.

Sykehuset forsøker å skjerme utskrivningsklare pasienter fra å bli flyttet rundt i avdelingene. Enkelte utskrivningsklare pasienter blir imidlertid «satellitt-pasienter» og legges på andre avdelinger. Dette kan føre til et dårligere faglig tilbud både for «satellitt-pasientene» og de ordinære pasientene, fordi ressurs og kapasitet bindes opp.

De utskrivningsklare pasientene som ble ventende på UNN over noe tid, fikk ikke sitt behov for helse- og omsorgstjenester dekket godt nok. SF vurderer at UNN har tilbudt forsvarlige tjenester selv om de ikke har vært optimale. Tromsø kommune må imidlertid bære ansvaret for at pasientene ikke tas imot av kommunen innen rimelig tid.

Om kompetanse og kapasitet knyttet til samhandlingen er tilstrekkelig

I intervjuene og i journalgjennomgangen kommer det fram at kompetansen omkring rutiner ved utskrivning av pasienter fra sykehuset til kommunen er god. Kommunikasjonen, kartleggingen og planleggingen i forbindelse med sykehusinnleggelse og deretter utskrivelse av pasient med behov for kommunal oppfølging etter innleggelse er omfattende, og stadig nye medarbeidere krever opplæring.

Forvaltningskontoret (koordinerende helse- og omsorgskontor) sin rolle er svært viktig ved mottak av utskrivningsklare pasienter, fordi kontoret mottar alle nye søknader, holder oversikt over ventelister og liste over utskrivningsklare fra UNN. I intervjuene kom det fram at forvaltningskontoret er sårbart for fravær og økt arbeidsmengde. Forvaltningskontorets samarbeid med de sonevise forvaltningskontorene, samt med boligkontoret, er avgjørende for å få god oversikt og flyt i tildelingen av tjenester.

Forvaltningskontoret fører ukentlige lister over ventende pasienter, og listene meldes til ledelsen i kommunen.

I intervjuene beskrives det mange møtearenaer, som vanskeliggjør en helhetlig oversikt. Flere medarbeidere beskriver at ventelistene for utskrivningsklare pasienter og de ordinære ventelistene må sees i sammenheng. Det føres daglig en liste over pasienter som ligger utskrivningsklar. I tillegg føres venteliste over korttidsplass, avlastning og langtidsplass. Listene sendes ukentlig fra koordinatorene til ledelsen, for oppdatering av ventelister. Flere avdelinger ved UNN forteller i intervju at de opplever at dersom de «legger press på kommunen» så kan prosessen med å finne plass til pasienten gå fortere, og at dette gir sykehuset et inntrykk av at kommunen ikke har en objektiv kontroll over ventelistene.

Tromsø kommune beskriver imidlertid tildelingsprosessen i henhold til egen «Forskrift for tildeling av langtidsopphold i sykehjem, Tromsø kommune, Troms». Forvaltningskontoret i kommunen holder oversikt over ventelistene på de ulike omsorgstilbudene, og de med størst hjelpebehov prioriteres først. Vurderingen gjøres i samarbeid med pasient og pårørende, samt spesialisthelsetjenesten.

Statsforvalterens vurdering:

Kompetansen knyttet til utskrivningsprosessen er tilstrekkelig i begge virksomheter. Kapasiteten til å administrere systemene er imidlertid sårbar, og ved økende ventelister øker også behovet for å koordinere, gjøre nye vurderinger og å prioritere. Kommunen har egnede strukturer for å ivareta prioriteringene for institusjonsplasser. Forvaltningsenhetene i kommunen har en nøkkelrolle i denne prosessen, og har hatt kapasitetsutfordringer i den undersøkte perioden. Kommunal ledelse har oversikt over situasjonen.

Om kommunal ledelse og sykehusets ledelse har planlagt, gjennomført, evaluert og korrigert sin virksomhet

Høyt antall utskrivningsklare pasienter til Tromsø kommune har vært en kjent problemstilling i flere år, og problemstillingen har høy oppmerksomhet både i kommunen og ved sykehuset. Foruten de nevnte samarbeidsmøtene på alle nivåer i virksomhetene har utskrivningsklare pasienter vært drøftet i svært mange møter i OSO, særmøter med kommunen, henvendelser til Statsforvalteren og til Helsedirektoratet.

En intern arbeidsgruppe ved UNN kom i april 2022 med en rapport som beskriver utfordringer, løsninger og konsekvenser knyttet til overliggende utskrivningsklare somatiske pasienter ved UNN. Det er utarbeidet en fordelingsnøkkel for utskrivningsklare pasienter mellom ulike avdelinger, men man konkluderer med at uansett fordeling, vil det innebærer risiko for uønskede hendelser knyttet til pasientsikkerhet, arbeidsmiljø og fagmiljø. Ingen alternativer vurderes som bærekraftige.

Tromsø kommune har igangsatt en rekke tiltak for å bedre situasjonen både på kort og lang sikt. Ulike prosjekter skal styrke hjemmetjenesten. For å øke antall sykehjemsplasser gjenåpner kommunen tidligere stengte sykehjem, og øker bruken av dobbeltrom. Helsehuset har ny ledelse, og gjennomgår omorganisering bl. annen knyttet til legetjenesten. Kommunen har i noen grad kjøpt plasser i andre kommuner, men ulik størrelse mellom Tromsø kommune og nabokommuner vanskeliggjør dette.

Styringslinjene fra forvaltningsnivå til kommunal ledelse er egnet til å gi oversikt over ventelister. Selv om kommunen har styringssystemene på plass, gis det i intervjuene uttrykk for at man ikke har klart å rigge seg for samhandlingsreformen. Oppgaveoverføringen fra sykehus til kommune har vært omfattende, uten tilstrekkelig økning i personell og ressurser i kommunen. Rekruttering og stabilisering av kompetanse er svært utfordrende i alle enheter/avdelinger.

I intervjuene kom det fram at man vurderer at nedleggelsen av sykehjem før andre tiltak var gjeldende førte til mangel på langtidsplasser. Dette ble vedtatt til tross for at problemet med utskrivningsklare pasienter til Tromsø kommune hadde vært til stede i lang tid før vedtak.

Etableringen av Helsehuset skulle gjøre kommunen i stand til å ta imot pasienter fra sykehus tidligere i pasientforløpet, men ustabil ledelse og vanskelig økonomisk situasjon har gjort at Helsehusets nøkkelfunksjon hva gjelder korttidsplasser og øyeblikkelig-hjelps-passer ikke har fungert godt nok. Nå er personellmangel et stort begrensende problem, i tillegg til at korttidsplassene opptas av pasienter som venter på sykehjemsplass. Dette skaper en nivåforskyvning hva gjelder omsorgstrappen.

I intervjuene kommer det fram at det er enighet om at det er UNN sitt ansvar å definere når pasientene er utskrivningsklare. Samtidig kommer det fram i flere av intervjuene at selv om UNN oppfatter at det er enighet om tjenestebehov for pasienten, angir kommunen at det ofte er uenighet om tjenestenivået.

Kommunen stiller også spørsmål ved om sykehuset har tatt inn over seg den demografiske utviklinga i regionen, med stigende antall eldre og skrøpelige som vil ha økt, ikke mindre, behov for innleggelse i sykehus.

Både UNN og Tromsø kommune har beredskapsplaner som beskriver kompenserende tiltak ved for høyt antall utskrivningsklare pasienter. Kommunen har laget en Handlingsplan for utskrivningsklare pasienter ved UNN. Denne beskrives som et supplement til samarbeidsavtalen med UNN, samt til egen krisehåndteringsplan. Her beskrives arbeidsprosesser og tiltak som skal iverksettes dersom det tilkommer situasjoner med høyt antall utskrivningsklare pasienter, som overskrider kommunens normale kapasitet. Eksempler på kompenserende tiltak er økt innsats i hjemmetjenesten, bruk av dobbeltrom, omgjøring av øyeblikkelig hjelp døgntilbud til korttidsplasser, samt utsette avlastningsopphold for å frigi langtidsplasser. Planens status er usikker.

Flere medarbeidere beskriver periodene hvor UNN høyner sin beredskap på grunn av utskrivningsklare pasienter som særs krevende. Ansatte i kommunen beskriver uheldige situasjoner i forbindelse med slike perioder, hvor raske, hastige utskrivninger og mangelfull informasjonsutveksling har ført til vansker med å få på plass kompetent personell og utstyr. Dette har ført til at eksempelvis svært syke, døende pasienter har blitt skrevet ut til hjemmet uten at kommunen var klar over hjelpebehov eller ankomsttidspunkt. Vårt tilsyn undersøkte ivaretakelsen av pasientene som var utskrivningsklar med liggedøgn, og journalgjennomgangen vil derfor ikke kunne belyse forsvarligheten i de utskrivelsene som ble gjennomført straks (uten liggedøgn), utover den viktige informasjonen fra intervjuene omkring denne situasjonen.

Om avvikshåndteringen:

Samhandlingsavvik er omtalt i den overordnede samarbeidsavtalen mellom kommunen og sykehuset, samt beskrevet i egen «Rutiner avvikshåndtering», på UNN sine nettsider. De vi intervjuet er godt kjent med avvikssystemet, både i kommunen og ved sykehuset. Fra sykehuset fikk vi tilsendt to samhandlingsavvik som omhandler konsekvenser for pasienter som ble liggende utskrivningsklar. I kommunens system framkommer det at det i perioden 1.1.22-30.04.22 har vært meldt inn 39 avvik under kategori «samhandling/samarbeid», men i denne kategorien ligger også interne samarbeids/samhandlingsavvik. Det finnes ikke en egen oversikt i kommunens avvikssystem som synliggjør samhandlingsavvik mellom kommune og sykehus.

Under intervjuene ble det imidlertid klart at avvik som knytter seg til at pasienten blir liggende å vente i sykehus fordi kommunen ikke har plass eller kapasitet, sjelden meldes som samhandlingsavvik.

Medarbeiderne på UNN uttalte at utskrivningsklare pasienter til kommunen var blitt en svært uheldig

«normalsituasjon», og «tilvenning til en uholdbar situasjon». Medarbeiderne opplevde at det ikke var hensiktsmessig å bruke tid på å melde avvik, fordi det ikke førte til endring. I intervjuene kom det også fram at mange var usikre på om liggedøgn for utskrivningsklare pasienter var å definere som et samhandlingsavvik, i de situasjonen hvor rutinene for kommunikasjon mellom sykehus og kommune var overholdt, men plass i kommunen gjorde at pasienten måtte vente.

Ved UNN ble vi opplyst om at avvik eller pasienthendelser i utskrivningsklar-perioden (oppståtte infeksjoner, forvirring, delir, fall eller annet) ikke ble særskilt knyttet til at pasienten var inneliggende som utskrivningsklar, men at hendelsene skulle meldes i ordinært avvikssystem. Det framgikk ikke eventuelle avviksmeldinger i pasientjournalene som vi gjennomgikk.

Statsforvalterens vurdering:

Tromsø kommune har ikke lyktes i å dimensjonere sin tjeneste for å kunne ta imot utskrivningsklare pasienter fra UNN, og det er særlig knapphet på sykehjemsplasser, og dermed skjev bruk av korttidsplasser, som bidrar til denne situasjonen..

Det er tett sammenheng mellom tilgangen på kommunale boliger og helse- og omsorgstjenester, og mangel på egnet bolig særlig for psykiatriske pasienter bidrar til økt liggetid på sykehus for denne gruppen. Uklar kommunikasjon mellom boligkontor og rus og psykisk helsetjeneste har ført til unødig ventetid for noen psykiatriske pasienter.

Kommunens kapasitetsutfordringer har vært kjent i mange år, men analysene, planleggingen, og gjennomføringen av tiltak som øker kapasitet har i liten grad gitt ønskede resultater. Kommunen har store utfordringer med å rekruttere kompetent personell.

Iverksatte tiltak fra kommunens side vil øke antall sykehjemsplasser både på kort og lang sikt, og dermed frigjøre korttidsplasser. Den faktiske effekten av tiltakene må imidlertid følges tett opp av kommunen.

UNN påvirkes negativt på mange områder når det er et høyt antall utskrivningsklare pasienter. Sykehuset har vært aktiv hva gjelder å sette problemstillingen på agendaen ovenfor ulike instanser, i tillegg til å belyse problemstillingen ovenfor kommunen i egnede fora.

UNN har gjennomført analyser av egen situasjon, og foreslått ulike løsninger for å kompensere risikoen som det høye antall utskrivningsklare medfører. Sykehuset har imidlertid ikke fullgod oversikt over det faktiske omfanget av pasienthendelser som knytter seg til de utskrivningsklare med liggedøgn. De ansatte melder i liten grad avvik som kunne gitt en bedre fundert beskrivelse av de faktiske konsekvenser for pasienter og sykehus. Konkret oversikt over pasientkonsekvensene kunne bidratt til mer treffsikre kompenserende tiltak i sykehuset.

UNN sine samarbeidsrutiner, planverk og fokus på konsekvenser for pasienter er gjennomgående mindre tilpasset situasjonen for utskrivningsklare psykiatriske pasienter, sammenlignet med somatiske.

4.   Statsforvalterens konklusjon

Tromsø kommune har ikke sørget for forsvarlig planlegging og dimensjonering av tjenestene til utskrivningsklare pasienter som har behov for kommunalt tilbud. Utskrivningsklare pasienter med liggedøgn får ikke sin rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester dekket av kommunen.

Dette er brudd på helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-1 og 4-1, jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesteloven §§ 6 – 9.

Universitetssykehuset Nord-Norge ivaretar i hovedsak utskrivningsklare pasienter med liggedøgn så langt det lar seg gjøre i sykehuset, i henhold til spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 jf. forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesteloven §§ 6 – 9.

5.   Videre oppfølging

Tromsø kommune og UNN: For å ivareta forsvarlig behandling av pasientene som er ferdigbehandlet i sykehus, forventer Statsforvalteren at det lages en konkret plan for hver enkelt pasient som ligger utskrivningsklar, og som ikke straks kan tas imot i Tromsø kommune (utskrivningsklare med liggedøgn UNN). Planen må konkretisere det helse- og omsorgsbehovet som pasienten har, og inneholde tiltak som sikrer forsvarlig behandling fra den datoen pasienten er utskrivningsklar. Planlagt mottak av pasienten i kommunen må tidfestes, dvs. at det settes en dato for når pasienten kan tas imot i

kommunen. Kommunen og UNN må samarbeide om pasientenes plan, spesielt datoen for faktisk utskrivning, og kommunen må sørge for at denne datoen overholdes.

Tromsø kommune: Utskrivningsklare pasienter med liggedøgn får ikke sin rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester dekket av kommunen. At Tromsø kommune overlater behandlingsansvaret for disse pasientene til UNN i lange perioder, er ikke bare til ulempe for de utskrivningsklare pasientene, men medfører også en reduksjon i tjenestetilbudet UNN skal gi til resten av befolkningen i regionen.

Statsforvalteren forventer nå en gradvis nedgang i antall utskrivningsklare pasienter til Tromsø kommune med liggedøgn på UNN, og ber Tromsø kommune om å få oversendt statusrapport og oppdatert statistikk hver måned, hvor avdeling i UNN, ventende periode, planlagt utskrivningsdato for pasientene og kommunens vurdering av situasjonen framkommer. Dette fram til kommunens øverste ledelse mener at situasjonen er under kontroll, synliggjort ved en betydelig og stabil nedgang i antall utskrivningsklare døgn og pasienter.

Videre ber Statsforvalteren om at kommunens øverste ledelse redegjør for sin oppfølging av den planlagte kapasitetsutvidelsen i kommunen, samt sin oppfølging av at plan for utskrivelse av hver enkelt utskrivningsklare pasient med liggedøgn i UNN gjennomføres. Det er spesielt viktig at kommunens øverste ledelse ser til at datoene i pasientenes planer overholdes, og sikrer en permanent nedgang i antall utskrivningsklare pasienter med liggedøgn, og vi ber om at kommunen innen 21.12.22 redegjør for hvordan dette skal følges opp.

Med hilsen

Anne Grethe Olsen
Avdelingsdirektør/fylkeslege

Marit Gansmo
ass. fylkeslege