Rapport etter tilsyn med Hasvik kommunes etterlevelse av kommunal beredskapsplikt og helseberedskap 2025

Bakgrunn for tilsynet

Hensikten med tilsynet var å kontrollere kommunens arbeid med og etterlevelse av bestemmelsene om kommunal beredskapsplikt fastsatt i:

• Lov av 25. juni 2010 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) §§ 14 og 15.
• Forskrift om kommunal beredskapsplikt av 22. august 2011.

I tillegg til ekstra fokus på kommunal helseberedskap og de krav som følger i:

• Lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap
• Forskrift 23. juli 2001 nr. 881 om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap
• Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid
• Forskrift 25. april 2003 nr. 486 om miljørettet helsevern
• Lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer
• Lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m.
• Lov 15. desember 2017 nr. 107 om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenester mv.
• Forskrift 28. oktober 2016 nr. 1250 om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten

Tilsynet ble gjennomført med hjemmel i sivilbeskyttelsesloven § 29 og forskrift om kommunal beredskapsplikt § 10, samt helsetilsynsloven § 4 andre ledd.

Informasjon om tilsynet

Opplysning	Innhold
Skriftlig varsel om tilsyn datert	12.mai.2025
Dato for tilsyn	18. september 2025
Tilsynets varighet	Kl. 09.00 – 14.30
Dato for forrige tilsyn med kommunen	28. mai 2019
Type tilsyn	Systemrevisjon
Tema for tilsyn	Kommunal beredskapsplikt og helseberedskap

 

Deltakere fra kommunen

Navn	Stilling
Erik Arnesen	kommunedirektør
Lars Hustad	ordfører
Monika Olsen	oppvekstleder
Christian Anker	kommuneoverlege
Karen Mauseth	pleie- og omsorgsleder
Kim Are Walsøe	teknisk leder og beredskapskontakt

Fra Statsforvalteren i Troms og Finnmark deltok Ruben Mathisen og Helene Georgsen, fra samfunnssikkerhet- og beredskapsstaben. Astrid Teigland, Anu Anna-Maija Nilsen og Lena Nordås fra helse- og sosialavdelingen.

Resultater fra tilsynet

Hovedinntrykk

Totalt avdekket tilsynet fire avvik fra lov- og forskriftskrav til kommunal beredskapsplikt, og to avvik fra lov- og forskriftskrav til kommunal helseberedskap.

Kommunal beredskapsplikt

Det er positivt at helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) oppdateres jevnlig - ikke bare minimumskravet hvert fjerde år, men også ved endringer som har betydning for risiko- og sårbarhetsbilde i kommunen. Analysen har relevante scenario og det er innhentet informasjon fra eksterne. Beredskapsplanen er oppdatert og blir øvd. Kommunens beredskapskontakt er engasjert, og kriseledelsen fremstår som erfaren med god evne til å håndtere hendelser som oppstår.

Utfordringen er å få kunnskapen systematisert og nedskrevet i planverket. Et godt planverk i kombinasjon med operativ erfaring gir de beste forutsetningene for god krisehåndtering.

Helseberedskap

Statsforvalterens hovedinntrykk når det gjelder helseberedskap i Hasvik kommune, er at helsetjenester i praksis fremstår å være i stand til å håndtere uønskede hendelser. Imidlertid fremgår det at helseberedskapsplanverket er mangelfullt, ikke tilstrekkelig kjent for relevante aktører og til dels utdatert. Dette vil gjøre kommunen mer sårbar når en uønsket hendelse oppstår.

Kommunen har lagt en plan for videre arbeid med helseberedskapsplanlegging, med konkretisert tidspunkt for oppstart av planarbeidet. Dette er positivt. Vi minner om kommunens og kommunedirektørs internkontrollplikt med å sikre at de planlagte revisjoner følges opp, jf. Kommuneloven §25.

Kommuneoverlege er også ansatt som fastlege. Inntrykket fra intervjudagen er at forventninger og rammer for kommuneoverlegens rolle og ansvar, ikke fremstår som tilstrekkelig avklart for kommuneoverlege eller kommunalledelse. For å sikre en tydelig og hensiktsmessig oppgaveløsning knyttet til kommuneoverlegens funksjon, anbefales det at kommuneoverlegens roller og ansvar avklares i tydelige retningslinjer og gjøres kjent for alle berørte parter.

Avvik

Et avvik er manglende etterlevelse av krav fastsatt i bestemmelsene om kommunal beredskapsplikt i sivilbeskyttelsesloven, forskrift om kommunal beredskapsplikt, bestemmelsene om kommunal helseberedskap i helseberedskapsloven, forskrift om krav til beredskapsplanlegging, folkehelseloven, forskrift om miljørettet helsevern, smittevernloven, helse- og omsorgstjenesteloven og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Avvik 1 – Evakueringsplan basert på helhetlig ROS

Hjemmel

Sivilbeskyttelsesloven §15 andre ledd, og forskrift om kommunal beredskapslikt §4 bokstav d.

Beskrivelse

Overordnet beredskapsplan skal som et minimum inneholde en plan for evakuering basert på helhetlig ROS.

Utfyllende kommentarer

Statsforvalteren vurderer at kommunens beredskapsplan ikke oppfyller forskriftens krav om plan for evakuering. Evakuering er kun kort nevnt under enkelte hendelser, men det mangler en helhetlig beskrivelse av hvordan kommunen skal håndtere evakuering. Dermed er ikke minstekravet i forskriften oppfylt.

Beredskapsplanen skal beskrive konkrete tiltak for å ivareta grunnleggende behov hos berørte personer, basert på funn i kommunens risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). Kommunens ansvar gjelder både under og etter en hendelse, herunder innkvartering og forpleining av evakuerte.

I Hasvik kommunes helhetlige ROS-analyse er det identifisert behov for evakuering ved flere hendelser, blant annet jord- og steinras og ulike brannscenarioer. Vi finner ikke dokumentasjon i planverket som viser hvordan kommunen har planlagt å håndtere dette.

Viser videre til DSBs veileder for evakueringsplanverk og veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt, side 28.

Avvik 2 – Plan for krisekommunikasjon.

Hjemmel

Sivilbeskyttelsesloven §15 andre ledd, og forskrift om kommunal beredskapslikt § 4 bokstav e.

Beskrivelse

Overordnet beredskapsplan skal som et minimum inneholde en plan for krisekommunikasjon.

Utfyllende kommentarer

Statsforvalteren vurderer at kommunens beredskapsplan ikke oppfyller forskriftens krav til plan for krisekommunikasjon. Tema er sporadisk nevnt i enkelte hendelser, men det mangler en helhetlig beskrivelse av hvordan kommunen skal håndtere krisekommunikasjon. Dermed er ikke minstekravet i forskriften oppfylt.

Punkt 3.3 i beredskapsplanen har overskriften krisekommunikasjon, men dette punktet beskriver i hovedsak de tekniske kommunikasjonsløsningene. Imidlertid skal beredskapsplanen også beskrive ansvarsfordeling, rutinebeskrivelse for kommunens arbeid med krisekommunikasjon, rutiner for å samarbeide med andre samfunnssikkerhetsaktører slik at krisekommunikasjonen er mest mulig samordnet og helhetlig fra kommunen. Det bør planlegges for en hensiktsmessig rullering av personell ved langvarige hendelser.

Planen tar for seg hendelser som bruk av skyte- stikkvåpen i tettbebyggelse og barnehagemiljø, men også og brann på skole. Slike hendelser krever gjerne en del informasjon og koordinering fra kommunen, noe som beskrives i liten grad i beredskapsplanen. Det kan være spørsmål som: Hvilken informasjon har de evakuerte og pårørende behov for i den situasjonen de er i? Hvor og hvem arrangerer pressekonferanse? Hvilke språk bør benyttes?

Viser videre til DSBs veileder for krisekommunikasjon og DSBs veileder til forskrift om kommunal beredskapslikt, side 29.

Avvik 3 – Opplæring

Hjemmel

Sivilbeskyttelsesloven § 15 tredje ledd, og forskrift om kommunal beredskap § 7 første og andre ledd.

Beskrivelse

Alle som er tiltenkt en rolle i kommunens krisehåndtering må ha tilstrekkelige kvalifikasjoner for å ivareta rollen og ansvaret på en god måte, inklusive kriseledelsens stedfortredere.

Utfyllende kommentarer

Tilsynet avdekket at kommunen ikke har et tilfredsstillende system for opplæring som sikrer at alle som er tiltenkt en rolle i kommunens krisehåndtering har tilstrekkelige kvalifikasjoner. Dette gjelder spesielt nyansatte som starter stillinger som ifølge planverket kan bli innhentet til kriseledelsen ved behov.

I Hasvik kommunes beredskapsplan punkt 3.4 beskrives det hvordan kurs og øvelser er planlagt med årshjul. Årshjulet blir ikke benyttet og tilsynet avdekker at det ikke blir fulgt opp.

Viser videre til vedlegg 1: System for opplæring – en veileder fra Statsforvalteren, samt DSBs veileder til forskrift om kommunal beredskapslikt, side 31.

Avvik 4 – Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid

Hjemmel

Sivilbeskyttelsesloven § 14 og forskrift om kommunal beredskap § 3 bokstav a og b.

Beskrivelse

På bakgrunn av den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal kommunen:

• a. utarbeide langsiktige mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet.
• b. vurdere forhold som bør integreres i planer og prosesser etter lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven).

Utfyllende kommentarer

Kommunens langsiktige mål, strategi og prioriteringer for samfunnssikkerhet- og beredskapsarbeidet fremstår noe utydelig. Statsforvalteren kan ikke se at kommunen har en plan for oppfølging. Det er vanskelig å se systematikken i hvilke tiltak fra helhetlig ROS som følges opp - hvilke tiltak er gjennomført, hvilke tiltak er planlegges å gjennomføre, og hvordan prioriteres tiltakene.

Statsforvalteren anbefaler at samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet forankres og integreres i kommunens plan- og budsjettprosesser, herunder kommunens overordne planlegging etter plan- og bygningsloven. Mål og strategier for samfunnsikkerhetsarbeidet bør innarbeides i kommuneplanens samfunnsdel. På denne måten sikres politisk forankring og samfunnsikkerhetsarbeidet sees i sammenheng med kommunens øvrige ansvarsområder.

Følgende ressurser kan være til hjelp for å ivareta mange av de punktene som er relevante for et helhetlig og systematisk arbeid i kommunen:

• Vedlegg 2: Kommunens helhetlige og systematiske samfunnssikkerhetsarbeid – en veiledning utarbeidet av Statsforvalteren i Troms og Finnmark.
• Vedlegg 3: Plan for helhetlig og systematisk arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap i XX kommune – en mal utarbeidet av Statsforvalteren i Nordland.
• Vedlegg 4: Samfunnssikkerhetshjelperen – En veileder for samfunnssikkerhet i samfunnsplanleggingen utarbeidet av Statsforvalteren i Troms og Finnmark.
• DSBs veileder til forskrift om kommunal beredskapslikt s. 22.

Avvik 5 – Kommunen har ikke en helseberedskapsplan

Hjemmel

Helseberedskapsloven §2-2, Helse- og omsorgstjenesteloven §5-2, Folkehelseloven §28

Beskrivelse

Kommunens ansvar for helseberedskap henger tett sammen med ansvaret for helse- og omsorgstjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven. Beredskapen skal følge samme prinsipper for ansvar og ledelse som de vanlige tjenestene, og sikre nødvendige helsetjenester ved hendelser som truer virksomhetens drift eller setter krav til økt kapasitet i tjenesteytelsen.

I tillegg har kommunen ansvar for miljørettet helsevern etter folkehelseloven. Det innebærer beredskap mot farlige miljøfaktorer og evne til å håndtere CBRNE-hendelser.

Helseberedskapsplanen skal samordnes med øvrige beredskapsplaner i kommunen, og med helseforetak om felles beredskapsplaner og akuttmedisinske tjenester.

Utfyllende kommentar

Det foreligger ikke en overordnet helseberedskapsplan for kommunens helse- og omsorgstjenester. Kommunen har utarbeidet ROS-analyser for Hjemmetjenesten, Helsesenteret og Legetjenesten/legevakt, med beskrivelser av sannsynlighets- og konsekvensreduserende tiltak. Disse ROS-analysene er ikke oppdatert på flere år, og har mangler herunder at de ikke inneholder tilstrekkelig informasjon om organisering og ledelse av helsetjenestene ved en hendelse, forholdet til sentral kriseledelse, ivaretakelse av kommunikasjon/informasjon eller kontinuitetsplaner.

Helseberedskapsplanen kan også være inkludert i den overordnede kommunale beredskapsplanen, men vi finner ikke at denne heller dekker innholdskravet for en helseberedskapsplan.

Videre fremgår det ikke av planverket hvordan kommunen skal sikre at de kan utføre alle oppgaver de har innenfor miljørettet helsevern ved ekstraordinære og uønskede hendelser som utfordrer kommunens kapasitet på området. Det er gjennomført risikoanalyse for noen hendelser knyttet opp mot miljørettet helsevern, men det er i liten grad gått inn på de helsemessige konsekvensene av hendelsene, eller beskrevet hvordan helsetjenestene skal håndtere dem.

Manglende helseberedskapsplanverk utgjør en stor risiko med tanke på kommunens evne til å håndtere uforutsette interne og eksterne hendelser som kan utfordre kommunens evne til å yte helsetjenester. Det er positivt at kommunen har en plan om snarlig å påbegynne arbeidet med revisjon av ROS – analyser for helsetjenesten og utarbeidelse av et beredskapsplanverk basert på disse.

Helseberedskapslanen skal samordnes med kommunenes øvrige planer, og med aktuelle eksterne aktører jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 5-2. Det skal stå i helseberedskapsplanen hvor ofte planen, og ROS-analysen den bygger på, skal evalueres og oppdateres. Dette skal dateres og dokumenteres i en plan for oppfølging. Kommunestyret skal sørge for fastsettelse og oppdatering av beredskapsplanen. Det er viktig at kommunen implementerer disse formalkravene i sitt planverk og internkontrollsystem.

Planen skal inneholde beskrivelse av hvordan kommunen sikrer nødvendige helse- og omsorgstjenester ved kriser og krig, ressursoversikt (personell, utstyr, legemidler), varslingsrutiner og informasjonsflyt og samarbeid med helseforetak og andre aktører. Virksomheten skal sørge for at personell som er tiltenkt oppgaver i beredskapsplanen er øvet og har nødvendig kompetanse.

Følgende kan være til hjelp for å ivareta mange av de punktene som er relevante for et helseberedskapsplanverk:

• Overordnet innholdskrav: Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap - Lovdata
• Kommunens ansvar for helseberedskap - Helsedirektoratet

Avvik 6 – Kommunen mangler smittevernplan

Hjemmel

Smittevernloven § 7-1 og 7-2

Beskrivelse

Kommunens helseberedskap omfatter også ansvar for smittevern etter smittevernloven. En smittevernplan kan være del av helsemessig og sosial beredskapsplan, men skal beskrives spesifikt. På smittevernområdet skal kommunen ha forberedt tiltak for håndtering av større smitteutbrudd, for smittevern i institusjoner, for vaksinasjon, og for undersøkelse av flyktninger i samsvar med krav i smittevernloven.

Utfyllende kommentar

Hasvik har en svært gammel smittevernplan, som i praksis ikke blir brukt. Det foreligger en pandemiplan som er revidert i år. Denne kan inngå som en egen plan, men bør forankres i smittevernplan og i helseberedskapsplan, når disse foreligger. Pandemiplanen har en viss plan for minimumsbemanning og omstilling av ressurser, samt prioritering av oppgaver og brukergrupper.

Massevaksinering er ikke vurdert i pandemiplanen. Vi anbefaler at dette tas inn ved videre pandemiplanlegging.

Kommunen ved kommuneoverlegen har ansvar for at det utarbeides en smittevernplan. For lovpålagte oppgaver innen smittevern for kommunen og kommuneoverlegen, viser vi til Lov om vern mot smittsomme sykdommer §7-1 og §7-2. Samtidig viser kommuneloven § 25 til kommunens og kommunedirektørs internkontrollplikt med at tjenestene følges opp. Kommunedirektøren bør følge opp at kommuneoverlegen og eventuelle samarbeidspartnere kan utføre sine oppgaver som forventet og til rett tid. Det bør også utnevnes en stedfortreder for kommuneoverlege/smittevernlege.

Vi må legge til at vi i etterkant av tilsynet har fått tilsendt et utkast til smittevernplan av kommuneoverlege. Dette ser vi på som svært positivt, og vi vil berømme Hasvik for å ha agert raskt på de manglene som ble påpekt under intervjudagen.

Kommunene skal i tillegg ha et infeksjonskontrollprogram, jf. Forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten §2-1. Et infeksjonskontrollprogram er en samlet, skriftlig plan som omfatter alle nødvendige tiltak for å forebygge at infeksjoner oppstår i helseinstitusjoner og for håndtering og oppfølging av utbrudd av infeksjoner. Bruk av elektronisk verktøy for styring og organisering av infeksjonskontrollprogrammet vil være formålstjenlig.

Følgende kan være til hjelp for å ivareta mange av de punktene som er relevante for et smittevernplanverk:

• Eksempel på mal til smittevernplan: smittevernplan-mal.docx
• Smittevernrutiner som kan inngå i et infeksjonskontrollprogram: Smittevernrutiner for kommunene i Nord-Norge - Universitetssykehuset Nord-Norge HF

Anbefalinger

En anbefaling betyr at det er forhold det er grunn til å påpeke for å sikre forbedring, men som ikke regnes som brudd på lov og forskrift. Kommunen står fritt til å vurdere om man vil benytte anbefalingene.

Anbefaling 1

Kommunens praksis med å unnta helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse og overordnet beredskapsplan fra offentlig innsyn vurderes å ha uheldige konsekvenser både for det interne arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap, og for befolkningens rett til informasjon.

Et helhetlig og systematisk samfunnssikkerhetsarbeid, slik det kreves i forskrift om kommunal beredskapsplikt § 3, forutsetter at planverk og analyser er tilgjengelige for relevante medarbeidere internt i organisasjonen. Dette er nødvendig for å sikre sektorovergripende forankring og oppfølging av tiltak. Når dokumenter merkes som unntatt offentlighet i sin helhet, vanskeliggjøres denne delingen, og det kan svekke kvaliteten og helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid, jf. § 3.

Videre har befolkningen en interesse av å være informert om hvilke risikoer kommunen planlegger for, og hvilke tiltak som er iverksatt for å ivareta sikkerhet og trygghet. Offentleglova § 3 slår fast at dokumenter som hovedregel skal være offentlige, og unntak må begrunnes konkret. Det anbefales derfor at kommunen vurderer å dele opp dokumentene slik at kun de mest sensitive delene unntas offentlighet, jf. offentleglova §§ 14, 21 og 24 tredje ledd. Dette bør også sees opp mot at bevissthet om sårbarhet styrker tilliten og legger grunnlaget for befolkningens egenberedskap.

Dokumenter

Oversikt over dokumenter som ble benyttet i tilsynet:

• Areal og kystsoneplan for Hasvik kommune 2000-2010.
• Beredskapsplan i henhold til helhetlig risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) 2024-2026.
• Beredskapsplan vannbehandling Hasvik kommune. Oppdatert august 2012.
• Beredskapsråd og kriseledelse instruks 01.07.2025.
• Evaluering - havariøvelse 8. mai 2024.
• Kommunal planstrategi 2024-2027 endelig vedtak.
• Kommunal planstrategi 2024-2027 Hasvik kommune.
• Kommunal planstrategi, endelig vedtak 10.09.2024.
• Kommune og kystsoneplanens arealdel, plankart.
• Kommuneplanens samfunnsdel 2019-2031 vedtak.
• Kommuneplanens samfunnsdel 2019-2031.
• Kontinuitetsplan ved pandemi revidert 01.07.2025.
• Retningslinjer for psykososialt kriseteam 2025.
• Ros-analyse covid19, 24.04.2020.
• Ros-analyse for Hasvik brann og redning, 16.07.2010.
• Ros-analyse for Hasvik helsesenter, oppdatert 07.11.2019.
• Ros-analyse for hjemmetjenesten i Hasvik kommune oppdatert, 07.11.2019.
• Ros-analysen for Hasvik legestasjon/legevakt, oppdatert 17.03.2016.
• Tiltakskort.
• Varselrutiner og prosedyrer, Hasvik kommune teknisk vakt telefon, oppdatert 01.07.2025.
• Varslings- og ressursliste for Hasvik kommune sin beredskapsplan, oppdatert 20.11.2023.