Rapport fra tilsyn med kommunens plikt til å gi opplysning, råd og veiledning etter sosialtjenesteloven ved Nav Àvjovàrri 2025

Statsforvalteren gjennomførte tilsyn med Kautokeino Kommune og besøkte i den forbindelse Nav Àvjovàrri fra 03.06.2025 til 05.06.2025. Vi undersøkte om kommunen sørger for at kommunens plikt til å gi opplysning, råd og veiledning etter sosialtjenesteloven blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at brukerne får trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Statsforvalterens konklusjon:

I dette tilsynet ble det avdekket lovbrudd på tilgjengelighet av tjenesten og internkontroll. Statsforvalteren sendte utkast til rapport til kommunen med kopi til Nav-kontoret 30.06.25, der vi varslet om at vi ville pålegge retting av lovbrudd. Vi ba om at eventuelle kommentarer, innsigelser og innspill til rapporten ble sendt oss innen 15.08.25. Dersom kommunen ved Nav-kontoret allerede hadde iverksatt tiltak for å rette lovbrudd ba vi dem også beskrive dette.

Statsforvalteren mottok 02.09.25 kommunens tilbakemelding. I tilbakemelding ble det redegjort for tiltak som var iverksatt for å lukke lovbrudd. I forbedringsarbeidet hadde Nav-kontoret fått på plass nye rutiner, gjennomført opplæring av alle ansatte, utarbeidet informasjonsskriv om tjenesten og fått på plass stikkprøvekontroller.

Vi vurderer at lovbrudd er rettet gjennom forbedringsarbeidet.

Tilsynet er derfor avsluttet og Statsforvalteren foretar ingen videre oppfølgingstiltak

1.  Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om tjenesten økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon er forsvarlig. Statsforvalteren har undersøkt om:

• Nav-kontoret gjør tjenesten økonomisk rådgivning tilgjengelig
• Nav-kontoret fatter skriftlig vedtak om tjenesten og starter opp tjenesten til riktig tid
• Nav-kontoret sørger for en forsvarlig oppfølging av tjenesten økonomisk rådgivning

Statsforvalterens tilsyn er gjennomført som en systemrevisjon. Det betyr at Statsforvalteren har ført tilsyn med hvordan kommunen gjennom styring og ledelse oppfyller kravene til forsvarlig økonomisk rådgivning.

Brukerens meninger om og erfaringer med tjenestetilbudet i kommunen er viktig informasjon for tilsynsmyndighetene. Statsforvalteren har derfor hatt samtale med et utvalg brukere i dette tilsynet.

2.  Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med sosiale tjenester i Nav, etter sosialtjenesteloven § 9.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Statsforvalteren har myndighet til å føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven), jf. sosialtjenesteloven § 9. Etter bestemmelsen kan det også føres tilsyn med kommunens internkontroll med plikter etter kapittel 4, jf. lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 25-1.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Nedenfor gis det en beskrivelse av lovkravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Økonomisk rådgivning er en del av tjenesten opplysning, råd og veiledning som er hjemlet i sosialtjenesteloven § 17. I følge § 4 skal tjenesten skal være forsvarlig. For å kontrollere om tjenesten er forsvarlig har statsforvalteren undersøkt:

Krav til forsvarlig tilgjengelighet til tjenesten

Nav-kontoret gjør tjenesten økonomisk rådgivning tilgjengelig, se sosialtjenesteloven §§ 17, 4, forvaltningsloven § 11 og kommuneloven § 25-1.

Kravet innebærer at kommunen ved Nav-kontoret

• identifiserer personers mulige behov for økonomisk rådgivning
• ikke avviser personer med mulig behov for økonomisk rådgivning ved å henvise til Økonomi og gjeldsrådgivningstelefonen i Nav eller andre aktører
• gir personer med mulig behov for økonomisk rådgivning tilpasset informasjon ut fra personens forutsetninger og behov, slik at de blir i stand til å søke om tjenesten
• nedtegner og dokumenterer muntlige søknader om økonomisk rådgivning

Krav til forsvarlig beslutning og oppstart av tjenesten

Nav-kontoret fatter skriftlig vedtak om tjenesten og starter opp tjenesten i riktig tid, se Sosialtjenesteloven §§ 17, 4, 41, 42, 43 forvaltningsloven §§ 17 og 23, og kommuneloven § 25-1. Kravet innebærer at kommunen ved Nav-kontoret

• gir brukeren mulighet til samtale om sitt behov før det fattes vedtak
• fatter skriftlige vedtak om økonomisk rådgivning
• setter frist for oppstart av tjenesten i vedtaket, ut fra brukerens behov og om saken haster
• starter tjenesten ut fra brukerens behov og om saken haster

Krav til forsvarlig oppfølging

Nav-kontoret sørger for en forsvarlig oppfølging av tjenesten økonomisk rådgivning., Sosialtjenesteloven §§, 17, 4 og 42, kommuneloven § 25-1 forvaltningsloven §§ 17.

Kravet innebærer at kommunen ved Nav-kontoret

• gir brukeren tilbud om samtaler under oppfølgingen
• kartlegger brukerens økonomiske forhold, det vil si inntekter, utgifter, eiendeler/ og gjeld, og om brukeren har prioritert bort nødvendige utgifter
• kartlegger særskilte utgifter til barn, når brukeren har forsørgeransvar
• kartlegger om andre forhold i brukerens livssituasjon kan påvirke valg av tiltak i den økonomiske rådgivningen
• kartlegger i samarbeid med brukeren
• utformer tiltakene i samarbeid med brukeren
• tilbyr økonomisk rådgivning for ulike typer av økonomiske problemer med ulik alvorlighetsgrad
• dokumenterer opplysninger som kommer fram i oppfølgingen, slik at opplysningene kan kontrolleres og etterprøves, og for å sikre kontinuitet i tjenesten

Krav til styring og ledelse

Krav til ledelse, organisering og styring er viktige elementer i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. God styring og ledelse bidrar til at brukerne får oppfylt sine rettigheter. Det kan derfor være stor risiko for svikt i tjenesteytingen hvis kommunen ikke har tilstrekkelig styring med kvaliteten på tjenestene. Svikten kan få store konsekvenser for den enkelte bruker.

I sosialtjenesteloven § 5 vises det til at kommunen skal ha internkontroll etter reglene i kommuneloven § 25-1. Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og ha det omfang som er nødvendig.

3.  Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Kautokeino kommune

Kautokeino ligger på Finnmarksvidda i Finnmark fylke og er landets største kommune i areal. Kommunen grenser til Enontekis og Enare i Finnland, Nordreisa og Kvænangen i Troms, og Alta og Karasjok i Finnmark. Ifølge SSB hadde kommunen 2884 innbyggere i 2024. Kommunen er sete for en rekke samiske kultur- og utdanningsinstitusjoner og var den første, og lenge den eneste, kommunen i Norge som likestilte samisk med norsk i offentlig forvaltning. Kautokeino regnes som det kulturelle hovedsetet for det nordsamiske området, der rundt 90 % av innbyggerne snakker nordsamisk. Kautokeino er vår største reindriftskommune. En stor del av befolkningen er i arbeidsfør alder, men også her opplever man en økning i andel eldre.

Nav rapporterer om økt press på de sosiale tjenestene, økende antall unge utenfor arbeidsliv og utdanning. Økte levekostnader er medvirkende årsak til at flere opplever økonomiske utfordringer.

Kommunesamarbeid og tilgjengelighet.

Kautokeino og Karasjok kommune inngikk vertskommunesamarbeid på Nav-området i 2024 og omorganiserte til Nav Àvjovàrri. De har felles Nav-leder med to kontorsteder, Kautokeino og Karasjok. Kontorstedene har åpent mandag, onsdag og fredag fra klokken 12.00-14.00, men har også ringeklokke i veiledningssenteret/mottaket for kontakt med veiledere ved behov. I veiledningssenteret finnes det publikums-PC og skriver som er tilgjengelig i kontortiden. Kontoret har en vakt/akutt-telefon som betjenes alle dager i kontortiden.

Nav Àvjovàrri er med bakgrunn i nordsamisk språk det kontoret som betjener den nasjonale telefontjeneste på nordsamisk etablert som en del av Nav kontaktsenter.

Intern organisering

Kommunedirektøren er kommunens øverste administrative leder. Nav er organisert direkte under kommunedirektør og er en del av dennes ledergruppe. Kommunedirektøren er derfor knyttet tett mot tjenesten i Nav-kontoret.

Nav Àvjovàrri har i tillegg til leder, fast 12 årsverk og to midlertidige på kommunal side. Alle veilederne jobber som generalister og følger brukerne gjennom alle sted og oppdrag innenfor Nav sine områder. Kontoret er organisert i team ung, team voksen og team arbeid med støtte (AMS). I tillegg har kontoret mottatt prosjektmidler fra statsforvalteren for å drive prosjekt Ofelas. Prosjektet ønsker å vektlegge tilgjengeliggjøring av de sosiale tjenestene med særlig fokus på tospråklig materiale og temaet privat økonomi. Prosjektets hovedmålgrupper er ungdom og unge voksne, samt barnefamilier.

Avvikssystem

Nav-kontoret har to avvikssystem, et statlig og et kommunalt. Det kommunale avvikssystemet Compilo skal brukes til å melde både HMS-avvik, organisatoriske og faglige avvik. Så langt har det ikke vært meldt faglige avvik i systemet.0

Funn fra tilsynet

Tilsynsmyndigheten redegjør videre for de funn som ble avdekket gjennom dokumentgjennomgang, intervju med ansatte, ledere og brukere. Vi sendte ut invitasjon til brukerintervju i syv av sakene. Vi gjennomførte fire intervju i forkant av selve tilsynsbesøket.

Funnene sorteres under tilsynets hovedtema: Tilgjengelighet, forsvarlig beslutning og oppstart, og oppfølging. Vi har fått tilsendt syv vedtak hjemlet i sosialtjenestelovens § 17. I tillegg fikk vi oversendt kontorets 16 siste vedtak om økonomisk stønad. Disse sakene er også gjennomgått i saksmappegjennomgang under selve tilsynsbesøket. I saksgjennomgangen har vi også lest journalnotater i det kommunale fagsystemet Velferd.

Tilgjengelighet

I Nav Àvjovàrri jobber alle veilederne etter sosialtjenesteloven. Henvendelser og søknader fordeles internt i de ulike teamene, av teamkoordinator.

Kontoret har spesielt siden sammenslåing av de to kontorstedene, arbeidet med å utarbeide felles rutiner og praksis, særlig tilknyttet de fem individuelle tjenestene i sosialtjenesteloven. Alle ansatte har fått grundig opplæring i hvordan snakke med brukere om økonomi og økonomiske utfordringer. Økonomisk rådgivning er tema i teammøter, felles kontormøter der brukere i sårbare overganger og med lav inntekt har vært spesielt drøftet. Kontoret har utarbeidet kartleggingsskjema både for ungdom, voksne og familier der økonomi og helhetlig kartlegging er sentralt tema.

Informasjon om tjenesten økonomisk rådgivning ligger på kommunens hjemmeside, og kontoret har utviklet en informasjonsbrosjyre om temaet, både på nordsamisk og norsk.

Det kommer fram i intervju og saksmapper at de fleste ansatte har god faglig kunnskap om tjenesten. Tolk benyttes alltid ved behov. Ved behov for samisk tale i samtalene sørges det alltid for at veileder som behersker språket gjennomfører disse. Søknader og henvendelser nedtegnes og journalføres i fagsystemet. Kontoret har en samlet oppfatning av at alle samtaler skal journalføres. I intervju med ansatte blir det nevnt at journalføring enkelte ganger oppleves som utfordrende. Dette da kommunale tjenester ikke skal journalføres i statlige systemer, som følge av personvern.

De ansatte er kjent med at tjenesten økonomisk rådgivning finnes, men det kommer frem i intervju at ikke alle har helt klart for seg hva tjenesten innebærer og at den krever en spesiell type kartlegging og oppfølging.

Kontoret gir tjenesten økonomisk rådgivning på alle nivåer og henviser ingen brukere videre til økonomi- og gjeldsrådgivnings telefonen i Nav eller andre aktører, dersom disse ikke ber om det selv, eller trenger bistand fra Namsmannen. Kontoret benytter tjenester fra kompetansesenteret i Steinkjer i spesielt krevende saker, og for drøfting og kompetanseheving.

Brukere har i intervju opplyst at de i kontakt med Nav får god informasjon og rask hjelp. De har også opplyst å få kontakt og samtaler med veileder etter behov. Brukerne opplever at tjenesten utarbeides og utføres i samarbeid mellom Nav og den enkelte. Nav kartlegger hele brukers situasjon og hele familien.

Beslutning og oppstart

Kontoret har en skriftlig rutine for hvordan arbeidet med økonomisk rådgivning skal følges opp. Gjennom intervju med de ansatte får vi opplysninger om at det er noe usikkerhet om hvorvidt rutinen er kjent av alle, og om den brukes. Nav Àvjovàrri har kartleggingsskjema som benyttes, særlig i kontakt med barnefamilier. Veilederne kan oppleve at skjemaene er noe omfattende til benyttelse i alle situasjoner og kan derfor bli noe uoversiktlig.

Alle brukere som søker økonomisk rådgivning, får vedtak om tjenesten. Kontoret har så langt aldri avslått denne type søknader.

Tjenesten igangsettes raskt etter søknad/henvendelse. I vedtakene framkommer det dato for innledende samtaler. Vi ser av journalnotater at samtaler for oppstart av økonomisk rådgivning, er gjennomført både før det fattes vedtak og underveis i oppfølgingen.

Alle brukere med vedtak om økonomisk rådgivning har direktetelefon til Nav-veileder. Brukerne har dermed mulighet til å ha hyppig kontakt og samtaler med veileder.

Vedtak gjennomgås av veileders tvilling og godkjennes av beslutter. Dette for å sikre kvalitet. Kontoret har egne rutiner for hva som skal kontrolleres i vedtakene, både av veileder, tvilling og beslutter.

Oppfølging

Vi har sett at samtaler og avtaler i oppfølgingsarbeidet journalføres.

Veilederne har god og tett kontakt med brukerne i oppfølgingsarbeidet, noe som bekreftes i intervju med brukere. Brukernes situasjon endres underveis i arbeidet, slik at kartlegging foretas jevnlig og endringer i oppfølgingen avklares. Dette kan være hyppighet på samtaler, ansvarsfordeling og lignende.

Møter i de ulike teamene gjennomføres ukentlig og disse brukes til gjennomgang av saker og innhold i oppfølgingsarbeidet. Kontoret bistår flere brukere med frivillig forvaltning.

Styring og ledelse

Alle ansatte ved kontoret har fått opplæring i hvordan ha økonomi som tema i samtale med brukerne. De ansatte får også mulighet til å delta på opplæring de har behov for på området, slik som kompetanseheving via statsforvalteren, arbeids- og velferdsdirektoratet og kurs gjennom Intrum.

Kontoret har rutiner og de fleste av veilederne er kjent med veilederen til sosialtjenestelovens § 17. I intervju kommer det frem at det likevel er behov for en ny gjennomgang av både rutiner og veileder.

Nav-leder deltar på fagmøter ved behov, og har ukentlige møter med teamlederne og er dermed også med i diskusjoner rundt enkeltsaker om nødvendig.

Ved at veilederne har en «tvilling» i sitt arbeid, vil brukerne alltid ha en veileder som kjenner deres sak, og kan følge denne opp. Kvalitetssikring av samtaler, notater og vedtak styrkes også ved slik tvillingfunksjon.

Teamkoordinator i alle team gjennomfører porteføljesamtaler med veilederne annenhver måned, og på denne måten sikres framgang i alle saker, og prioriteringer og omfordeling kan foretas.

Kontoret avholder også fast kollegaveiledning/læringsarena annenhver uke.

Kommunen har nylig tatt i bruk avvikssystemet Compilo, og de ansatte har fått opplæring i dette. Kontoret har liten kultur for å melde faglige avvik i avvikssystemet, foruten at de melder fra til Nav leder. Repetisjon av opplæring og drøfting om hva som bør og ikke bør meldes som avvik, er på agendaen i kontoret.

Nav rapporterer månedlig til kommuneledelsen både om kontorets økonomi og målsettinger på mange områder. Rapporteringen kan virke noe omfattende, men den sørger for at kommuneledelsen er oppdatert på fagområdet.

4.  Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Tilgjengelighet

Opplysninger gitt i intervju tilsier at ikke alle veilederne ved kontoret som er i kontakt med brukere systematisk identifiserer et mulig behov for tjenesten, og dermed ikke gir nødvendig informasjon om at tjenesten finnes og kan søkes på. Dette kan medføre at ikke alle brukere får informasjon om tjenesten.

Vi vurderer at Nav Àvjovàrri ikke sikrer at alle med mulige behov for økonomisk rådgivning gis tilstrekkelig informasjon til at den enkelte bruker på selvstendig grunnlag blir i stand til å søke om tjenesten.

Beslutning og oppstart

Ved Nav Àvjovàrri har veiledere som arbeider etter sosialtjenesteloven god kontroll på forsvarlig beslutning og oppstart av tjenesten økonomisk rådgivning. Gjennom intervju både med brukere og veiledere, samt mappegjennomgang vurderer vi at kontoret sikrer at det fattes skriftlige vedtak på tjenesten. Kontoret sørger for at brukerne blir tilbudt samtaler etter behov og at tjenesten utformes i samarbeid mellom brukerne og Nav.

Statsforvalteren vurderer at praksis ved kontoret sikrer at innvilget tjeneste blir gitt i tide og i tilstrekkelig omfang.

Oppfølging

Nav Àvjovàrri følger opp alle brukere som får tjenesten økonomisk rådgivning forsvarlig, ved å kartlegge alle relevante områder i den enkeltes liv. Tjenestens innhold og omfang utarbeides i samarbeid med bruker i den enkelte sak. Oppfølging av tjenesten journalføres, slik at opplysninger kan kontrolleres, etterprøves og det sikres kontinuitet i tjenesten.

Styring og ledelse

Nav Àvjovàrri har ikke sørget for at alle ansatte har tilstrekkelig kompetanse om tjenesten økonomisk rådgivning. Dette på bakgrunn av ansattes opplysninger om manglende kunnskap og forståelse av tjenestens innhold og omfang. Ledelsen følger ikke med på om praksis er i tråd med gjeldene regelverk, ved å for eksempel følge med på journalnotat, oppfølgingssamtaler med veiledere om tema eller lignende

5.  Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

I dette tilsynet ble det avdekket lovbrudd på tilgjengelighet av tjenesten og internkontroll. Statsforvalteren sendte utkast til rapport til kommunen med kopi til Nav-kontoret 30.06.25, der vi varslet om at vi ville pålegge retting av lovbrudd. Vi ba om at eventuelle kommentarer, innsigelser og innspill til rapporten ble sendt oss innen 15.08.25. Dersom kommunen ved Nav-kontoret allerede hadde iverksatt tiltak for å rette lovbrudd ba vi dem også beskrive dette.

Statsforvalteren mottok 02.09.25 kommunens tilbakemelding. I tilbakemelding ble det redegjort for tiltak som var iverksatt for å lukke lovbrudd. I forbedringsarbeidet hadde Nav-kontoret fått på plass nye rutiner, gjennomført opplæring av alle ansatte, utarbeidet informasjonsskriv om tjenesten og fått på plass stikkprøvekontroller.

Vi vurderer at lovbrudd er rettet gjennom forbedringsarbeidet.

Tilsynet er derfor avsluttet og Statsforvalteren foretar ingen videre oppfølgingstiltak

Endelig rapport oversendes Statens helsetilsyn for publisering på www.helsetilsynet.no.

Med hilsen

Anne Grethe Olsen (e.f.)
Fylkeslege/helse- og sosialdirektør

Elisabeth Munkebye Lamøy
Seniorrådgiver/revisjonsleder

 

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

Varsel om tilsynet ble sendt 02.04.2025.

Forberedende møte med virksomheten ble gjennomført 08.05.2025.

Tilsynsbesøket ble gjennomført ved Nav Àvjovàrri, kontorsted Kautokeino 3.-5.06 2025

Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 05.06.2025.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

• Årsmelding
• Oversikt over ansatte
• Lokal virksomhetsplan 2025
• Årshjul 2025
• Internkontrollrutine
• Ofelas, Kvalitetssystem i Kautokeino kommune
• Lokal organisering
• Oversikt over faste interne og eksterne møter
• Oversikt over fagsystemer som benyttes
• Kopi av etterspurte vedtak
• Månedsrapport/sjekkliste til kommuneledelsen
• Årsberetning 2024 for Nav Àvjovàrri
• Utfylt skjema for egenrapportering og dokumentinnhenting
• Informasjon om brukere med vedtak fattet etter § 17 og §§ 19 og 19

Det ble valgt 22 mapper etter følgende kriterier:

• Brukere som har fått kun økonomisk rådgivning etter sosialtjenesteloven § 17
• Brukere som har fått kun økonomisk stønad etter sosialtjenestelovens §§ 18 og 19
• Brukere som har fått tjenester både etter sosialtjenestelovens § 17, 18 og 19
• Brukere som har fått bistand med husleierestanse og eller strømrestanse.
• Brukere som har fått hjelp i en akutt situasjon (nødhjelp)

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her.

4 brukere ble intervjuet i forbindelse med tilsynet.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

• Seniorrådgiver, Elisabeth Munkebye Lamøy, Statsforvalteren i Troms og Finnmark, revisjonsleder
• Seniorrådgiver, Marte Skjærvold, Statsforvalteren i Troms og Finnmark, revisor

Rådgiver, Kathrine Sørensen, Statsforvalteren i Troms og Finnmark, revisor

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2024-2025 Nav – økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig livssituasjon

Søk etter tilsynsrapporter

Søk