Rapport fra tilsyn med Solbakken barne- og familiesenter 2025

Statsforvalteren i Troms og Finnmark gjennomførte tilsyn med Bufetat region nord, Solbakken barne- og familiesenter i perioden 28. til 30.10.2025. Vi undersøkte om senteret tar hensyn til familiens etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn. Tilsynet ble gjennomført som del av årets planlagte tilsyn initiert av Statsforvalteren.

Foreløpig rapport ble sendt ut 26.11.2025 med frist for kommentarer. Statsforvalteren har ikke mottatt tilbakemeldinger til foreløpig rapport.

Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet. Tilsynet er nå avsluttet.

1. Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Vi undersøkte om senteret tar hensyn til familiens etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn slik det følger av barnevernsloven § 10-21, jf. forskrift om senter for foreldre og barn § 14 siste setning. Undersøkelsen er avgrenset til å gjelde familier som har/har hatt døgnbasert utredning på senteret. I undersøkelsen har vi særlig hatt fokus på om senteret kartlegger og ivaretar familiers etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn, og om senteret samarbeider med familier om dette.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med senter for foreldre og barn, etter barnevernsloven § 17-3 andre ledd. Tilsynsansvaret er nærmere regulert i forskrift om senter for foreldre og barn kapittel 5. Det står i forskriftens § 19 at Statsforvalteren skal føre tilsyn med senter for foreldre og barn så ofte som forholdene tilsier det, og annethvert år. Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Det følger av barnevernsloven § 1-7 at tjenester og tiltak som barnevernet yter skal være forsvarlige. Dette gjelder også senter for foreldre og barn. Kravet til forsvarlighet kommer også til uttrykk i forskriftens § 1. Her står det at forskriften skal bidra til at senter for foreldre og barn ivaretar sine oppgaver overfor familiene slik at familiene får et faglig forsvarlig og likeverdig tilbud, uansett hvilket senter de har opphold ved.

Senteret skal ta hensyn til familienes etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn, jf. forskrift om sentre for foreldre og barn § 14. siste setning. Det følger av forskriftens § 15 at forholdene skal legges til rette for at familien får delta i utformingen av senterets daglige liv og andre forhold som berører den enkelte. For å imøtekomme foreldre og barn med annen etnisk bakgrunn og foreldre og barn med urbefolkningsbakgrunn på en forsvarlig måte, må senteret beskrive hvordan de innarbeider kulturkompetanse og oppøver kultursensitivitet hos personalet.¹

Offentlige organer skal bruke tolk når det følger av lov, jf. tolkeloven § 6. Det står videre i samme paragraf at i tilfeller der plikt til å bruke tolk ikke er regulert i annen lov, skal offentlige organer bruke tolk når det er nødvendig for å ivareta hensynet til rettssikkerhet eller for å yte forsvarlig hjelp og tjeneste. Når et offentlig organ har plikt til å bruke tolk etter § 6 første ledd andre punktum, skal det brukes kvalifisert tolk, jf. tolkeloven § 7. Plikten til å bruke tolk i barnevernet og familievernet kan utledes av forvaltningslovens regler. Det kan også utledes en plikt til å bruke tolk av barnevernloven § 1-4. Bestemmelsen lovfester barnevernets plikt til å yte forsvarlige tjenester og tiltak. Både det kommunale og det statlige barnevernet er omfattet av denne plikten.

I kunnskapsbasert retningslinje for utredning av omsorgssituasjonen for barn mellom 0-6 år² står det at senteret bør utforske kulturspesifikke normer og forventninger. Senteret bør sammen med foreldrene vurdere om det er behov for ressurspersoner som kan formidle og bidra med kulturforståelse. Senteret må bruke tolk når det er nødvendig for å ivareta hensynet til rettsikkerhet eller for å yte forsvarlig hjelp og tjeneste. Det skal benyttes kvalifisert tolk som oppfyller kriteriene for å være oppført i nasjonalt tolkeregister. Videre beskriver retningslinjen at det må vurderes i hver enkelt sak hva som er relevant informasjon knyttet til språk, kultur og identitet, og at senteret må vise hvilke avveininger som er gjort for å ta hensyn til barnets og foreldrenes religiøse, kulturelle og språklige identitet.

Det følger av forskrift om senter for foreldre og barn § 12 at senteret skal utøve internkontroll for å sikre at den utfører sine oppgaver etter barnevernsloven og forskrifter til loven. Internkontrollen skal tilpasses senterets størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og ha det omfang som er nødvendig for å oppfylle krav i barnevernsloven og forskrift. Det nærmere innholdet i internkontrollen følger av forskriften § 12 andre ledd bokstav a-h. Senteret skal blant annet beskrive hvordan senteret er organisert, hovedoppgaver og mål og sørge for oversikt over områder i senteret hvor det er fare for svikt eller mangler på oppfyllelse av myndighetskrav. Videre skal senteret utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av barnevernlovgivningen, samt foreta systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen. Internkontrollen må kunne dokumenteres utfra hva som er nødvendig, og dokumentasjonen skal til enhver tid være oppdatert og tilgjengelig.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Styringsdokumentasjon

Solbakken barne- og familiesenter er et statlig foreldre-barn senter som drives av Bufetat, region nord. Senteret har en senterplan³ som ble oppdatert sist 27.9.24. Senteret har 13,5 årsverk inklusiv leder, avdelingsleder og merkantil stilling. Målgruppen for senteret er familier med barn i alderen 0-6 år, hvor det foreligger stor usikkerhet når det gjelder barnets omsorgssituasjon og hvor det er behov for å avklare omsorgssituasjonen for minst et barn i denne aldersgruppen. Senteret tilbyr blant annet utredning som en del av barnevernstjenestens undersøkelse, og utredningen kan gjøres gjennom døgnbasert opphold.

Familienes etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn

Det går frem av senterplanen at veileder for standardisert forløp og kunnskapsbasert retningslinje for utredning, er en del av senterets overordnede styringsdokumenter. Videre beskrives det at senteret tar hensyn til hver families kulturelle aspekter som religiøse, etniske og andre minoriteter. Kultursensitivitet i denne sammenheng handler om å ha forståelse for familienes kulturelle bakgrunn og deres måte å erfare verden på. Kultursensitiv praksis innebærer å forsøke å forstå familiene ut fra deres egne premisser, uten å bruke sin egen virkelighetsoppfatning som målestokk. Ansatte tilpasser språket til engelsk i de tilfeller der dette er et felles språk, eller benytter tolk ved behov⁴. Det går frem av senterplanen at medvirkningsperspektivet er sentralt i møte med familien der senteret skal legge til rette for at barnet og foreldrene får muligheter til å medvirke.

Kompetanse og opplæring⁵

Det går frem av senterplanen at senteret til enhver tid skal ha en bemanning og et kompetansenivå som sikrer faglig forsvarlig drift sett i forhold til senterets målgruppe og målsetting, og senteret skal sørge for at ansatte får nødvendig faglig veiledning og opplæring. Opplæring skjer kontinuerlig gjennom standardisert forløp, fagmøter med intern og ekstern deling, veiledning, kurs og egenstudier. Spisskompetansemiljøet for sped- og småbarn i Bufetat gjennomfører opplæring i standardisert forløp for nyansatte i Bufetat to ganger årlig. Det er opprettet en læringsportal for standardisert forløp og her finnes veiledere for standardisert forløp utredning og hjelpetiltak, malverk og opplæringsvideoer for fagsystemet BiRK. Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, RKBU nord, brukes som tjenestestøtte. Veiledning i saksarbeid gis av avdelingsleder, og det innhentes ekstern veiledning etter behov.

I senterets kompetanseplan⁶ er planlagt kurs og utdanning dokumentert. Her kommer det frem at senteret skal ha fagdag med tema «arbeid med vold i familier med ikke-etnisk norsk opprinnelse» for alle ansatte, og NASAK (nasjonalt samisk kompetansesenter) skal ha et webinar om «Hvordan skape likeverdige tjenester».

Styring og ledelse

Senterplanen beskriver at Solbakken har en egen internkontroll for å fange opp avvik og å sikre forsvarlig drift i henhold til lover og forskrifter. Systemet Netpower brukes for å registrere avvik og er en del av forbedringssystemet. Leder redegjorde⁷ for at det ikke er meldt inn avvik, eller foretatt risikovurderinger når det gjelder temaet. Det ble i samme brev redegjort for at Senteret ikke har retningslinjer som beskriver hvordan arbeidet med å kartlegge og hensynta familiers etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn skal ivaretas under oppholdet.

Saksmapper

Som del av tilsynet har Statsforvalteren gjennomgått 9 saksmapper fra familier hvor en eller begge foreldre hadde annen etnisk bakgrunn enn norsk. Familiene hadde hatt opphold ved senteret i perioden august 2024 til september 2025. Dokumenter vi har gjennomgått har vært henvisning fra barnevernstjenesten, referat fra oppstartsmøte og henvisningsmøte, utredningsplan, utredningsrapport og referat fra samtaler med foreldre.

Av saksdokumentasjonen går det frem at familienes kulturelle bakgrunn⁸, og deres behov for tolk, var kjent i alle saker, da gjennom henvisningsskjema fra barnevernstjenesten. Det er brukt tolk i alle saker, og det er dokumentert i 2 saker at ukeplan er oversatt til familiens språk.

Det går ikke frem av referat fra henvisningsmøte, eller fra oppstartsmøte at forhold om familiens kulturelle bakgrunn etterspørres eksplisitt. Det kommer heller ikke frem av saksdokumentasjonen at det stilles spørsmål om foreldrene har behov for om det tas hensyn til deres kulturelle bakgrunn i det daglige.

Det samtales imidlertid med foreldre om deres kulturelle bakgrunn underveis i alle saker. Dokumentasjon viser at det i 2 av 9 saker (gjelder søsken og dermed 1 familie) snakkes om kultur allerede i henvisningsmøte, mens i resterende saker skjer samtaler om kulturell bakgrunn underveis i utredningen. Dokumentasjonen viser at slike samtaler gjerne gjøres i forbindelse med situasjoner/observasjoner hvor ansatte utforsker hvorvidt måten foreldrene utøver omsorgen på kan ha sammenheng med deres kulturelle bakgrunn.

I alle utredningsplaner kommer det fram at senteret skal utrede forhold ved foreldrene som vurderes som relevante og som kan påvirke deres omsorgsutøvelse. I 3 av 9 planer for utredning er det beskrevet eksplisitt hvordan senteret skal utforske forhold ved kulturell bakgrunn hos foreldrene. Eksempelvis beskrives dette som; «Er det noen kulturelle forhold hos foreldrene som forklarer måten de er sammen med barna sine, utforskende samtaler om livsbelastninger og kultur, og i hvilken grad påvirkes omsorgsutøvelsen av kultur». Det kommer frem i 7 av 9 saker at senteret i utredningsrapporten gjør en analyse og konklusjon som beskriver mulige sammenhenger mellom kulturbakgrunn og foreldrenes omsorgsutøvelse.

Ingen av saksmappene inneholdt informasjon om familier med samisk bakgrunn, eller at det ble etterspurt om foreldre hadde samisk bakgrunn eller tilhørighet.

Informasjon fra intervju med senterleder og ansatte

Det kom fram i samtaler at det ikke foreligger skriftlige rutiner når det gjelder arbeidet med familier med annen kulturell bakgrunn, og at senteret ikke bruker kartleggingsverktøy, sjekkliste eller lignende for å skaffe seg informasjon om dette. Ansatte blir i hovedsak kjent med familiers bakgrunn gjennom henvisning fra barnevernstjenesten. Det gjennomføres samtaler med familier ved oppstart hvor de ber foreldre fortelle om sin bakgrunn, deres synspunkt blir etterspurt og foreldre kan melde sine behov/ønsker. Det ble uttalt at hensikten er å bli kjent med familiene og at de kan fortelle om erfaringer, opplevelser og hva som er viktig for dem at skal bli ivaretatt. Det blir laget ukeplan som foreldrene får komme med innspill til. Kulturell bakgrunn etterspørres ikke eksplisitt.

Ansatte sa at familiers kulturelle bakgrunn blir utforsket underveis og da ofte i sammenheng med foreldres omsorgsutøvelse. Ansatte vil etterspørre om foreldres atferd har sammenheng med deres kultur/oppvekst. Det ble sagt at kulturell bakgrunn ofte er i bakgrunnen i dialog med foreldre selv om at det ikke nevnes uttrykkelig. Ansatte beskriver å ha en kultursensitiv praksis og det ble fremhevet av alle at de mener å ha en stor bevissthet om dette i arbeidet med familier med annen kulturell bakgrunn. Det ble uttalt at de alltid skal ha med seg at de som bor ved senteret har ulik kulturell bakgrunn, å ta hensyn til dette og å være sensitiv til det. Senterets fokus på dette skal komme frem i samtalenotat, stopp-punkter og drøftingsmøter. Det ble sagt at det særlig skal komme fram i utredningsrapportens analyse og konklusjonsdel. Det ble uttalt at ansatte etterspør foreldres synspunkt, ønsker og behov gjennom hele oppholdet, og det legges vekt på å tilpasse og tilrettelegge i tråd med dette. Det har vært eksempler på at foreldre har meddelt behov om for eksempel bønnetider, som har blitt hensyntatt.

Senteret har ikke skriftlige retningslinjer ved bruk av tolk, men det beskrives av alle vi intervjuet at senteret likevel har en felles praksis. Det brukes tolk i alle samtaler og møter med foreldrene der det er behov. Kravet til bruk av kvalifisert tolk var ikke kjent for alle, men det ble uttalt fra leder at firmaene de bruker kun har kvalifiserte tolker. Det ble sagt at det er barnevernstjenesten som har ansvar for å oversette dokumenter. Foreldre får tilbud om å gå gjennom dokumenter som senteret har utarbeidet, med tolk. Ukeplaner har blitt oversatt til foreldres morsmål. Ansatte sa at de ikke har brukt kulturtolk eller kulturveileder, men flere gav uttrykk for at de godt kunne brukt det.

Flere beskriver at det har vært et økt fokus på arbeid med flerkulturelle familier det siste året; mer kurs/opplæringer og webinarer på temaet, og planlagt opplæring fremover. Veiledning på temaet er ikke fast eller strukturert, men gjennomføres ved behov. Det meste av veiledningen skjer internt og i teamet, men det er mulighet for å innhente veiledning fra eksterne, for eksempel psykolog.

Det etterspørres ikke hvorvidt familier har samisk bakgrunn verken ved oppstart eller underveis. Det ble uttalt at det kan ha vært familier ved senteret med samisk bakgrunn uten at ansatte har visst om det. Flere sa at senteret ikke har særskilt kompetanse på samisk. Det ble sagt at NASAK kan innhentes for veiledning og kurs ved behov.

Leder uttalte at hun følger med på, og sikrer at utredningen skjer i henhold til planen. Solbakken har et system (forløp for utredning av foreldre og barn) som sikrer at det gjennomføres stopp-punkt og drøftinger ukentlig i hele utredningsoppholdet. Teamet drøfter problemstillinger og veivalg. Leder deltar i ukentlige stopp-punkt og drøftinger/veiledninger underveis. Leder sa også at senteret ikke gjennomfører kartlegging og oppfølging av familiers kulturelle bakgrunn på en systematisk måte. Hun mente imidlertid at senteret har en tydelig praksis; «det ligger i veggene», og at ansatte har en kultursensitiv tilnærming i sitt arbeid med familiene.

Som del av tilsynet kontaktet Statsforvalteren foreldre som hadde hatt opphold på senteret det siste året. Vi fikk kun avtalt samtale med to foreldre. Begge bekreftet at ansatte på senteret hadde samtaler med dem om kulturell og religiøs bakgrunn. Vi har vurdert å ikke beskrive innholdet i disse samtalene nærmere, da antall foreldre vi snakket med var så lite.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Senterets styringsdokumentasjon og faglige retningslinjer viser til at senteret i sitt arbeid med familier skal ta hensyn til familiers kulturelle bakgrunn. Saksmapper viser at senteret blir kjent med de ulike familiers kulturelle bakgrunn allerede ved oppstart, og det benyttes tolk i alle samtaler der det er behov. Intervju bekrefter at det benyttes kvalifiserte tolker. Ansatte ved senteret har en kultursensitiv praksis hvor fokuset er å forsøke å forstå familiene ut fra deres egne premisser. Både intervju og saksmapper bekrefter at det gjennomføres utforskende samtaler med foreldre om kulturell bakgrunn i løpet av utredningen. Senterets konklusjoner gjøres også basert på analyser av hvordan foreldrenes kulturelle bakgrunn eventuelt påvirker deres omsorgskompetanse.

Familiers synspunkt, ønsker og behov innhentes ved oppstart og underveis, og dokumentasjon og intervju bekrefter at det i stor grad legges til rette for at familier får medvirke under utredningsoppholdet. Det går ikke frem av dokumentasjon at familier har fått konkrete spørsmål, eller at familier har uttalt om egne behov/ønsker når det gjelder deres kulturelle bakgrunn ved oppstart. Dermed er det lite dokumentert i sakene om det er behov eller forventinger som ikke er ivaretatt.

Dokumentasjon og intervju viser til at senterets leder følger med på-, og kontrollerer at utredningen av familier skjer i henhold til plan, og i tråd med lov- og forskriftskrav. Det faglige forløpet sikrer at det gjennomføres stopp-punkt og drøftinger jevnlig, og leder drøfter problemstillinger og veivalg sammen med teamet underveis.

I kunnskapsbasert retningslinje for utredning av omsorgssituasjonen for barn mellom 0-6 år⁹ er det klare føringer for at senteret bør utforske kulturspesifikke normer og forventninger. Ansatte og ledelse har en klar oppfatning om at de har en kultursensitiv tilnærming i møte med familier og i sine utredninger. Saksdokumentasjonen bekrefter at familiers kulturelle bakgrunn er identifisert og blir tatt hensyn til på flere områder. Styrings-, saksdokumentasjon og intervju med både ledelse og ansatte bekrefter imidlertid at arbeidet med hvordan kartlegge og utforske familiers kulturelle bakgrunn ikke gjennomføres på en systematisk måte ved senteret. Hvordan kulturell bakgrunn kartlegges og utforskes er i stor grad opp til den enkelte terapeut. Det skjer ofte først når det oppstår situasjoner underveis hvor omsorgsutøvelsen til foreldrene kan indikere at det kan ha en sammenheng med deres kulturelle bakgrunn.

Ingen av saksmappene i tilsynet beskrev familier med samisk bakgrunn eller tilknytning. Vurderingene våre er dermed basert på senterets styringsdokumentasjon og uttalelser fra intervju. Dersom det ikke kommer frem av henvisningsskjemaet fra barnevernstjenesten at familien har samisk bakgrunn og eventuelt behov for tolk, så blir dette ikke etterspurt fra senterets side. Det kan ha ført til at samisk bakgrunn ikke har blitt tatt hensyn til under oppholdet og i utredningen. Det at senteret på eget initiativ ikke søker å identifisere eller kartlegge om familier har samisk bakgrunn, er et område hvor det er stor fare for svikt. Manglende identifisering kan føre til at senteret ikke vil kunne ivareta sitt krav om å ta hensyn til familiers samiske bakgrunn og tilhørighet.

Det ble sagt i intervju, og omfanget av saksmapper med familier med annen kulturell bakgrunn, viser at det i økende grad er familier med annen etnisk bakgrunn enn norsk som har opphold ved senteret. Dermed er det særlig viktig at senteret har et høyt og kontinuerlig fokus på hvordan familier med annen kulturell bakgrunn kan ivaretas. Vi er enige med ansatte om at senteret i større grad kan benytte seg av kulturtolk/veileder i arbeidet med familier. Det understøttes også av føringene i kunnskapsbasert retningslinje for utredning av omsorgssituasjonen for barn mellom 0- 6 år.

Senteret har et forbedringspotensial når det gjelder å sikre at familiers kulturelle bakgrunn blir kartlagt og utforsket på en systematisk måte. Dette gjelder særlig tidlig i utredningsoppholdet. Det er også et forbedringspotensial at familiers behov og ønsker, også når det gjelder tilrettelegging i det daglige, blir tydeligere etterspurt. Senteret har et særlig forbedringsområde når det gjelder å identifisere hvorvidt familier har samisk bakgrunn, for å videre kunne kartlegge og utforske om det er forhold som skal hensyntas. Her viser vi både til forskriftens § 14¹⁰, og barnevernsloven § 1-8 andre setning som sier at samiske barns særskilte rettigheter skal ivaretas.

Det er opp til Solbakken å avgjøre om det er behov for mer spesifiserte rutiner og/eller sjekklister/kartleggingsverktøy for å sikre at kravet i forskriftens § 14 om å ta hensyn til familienes etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn blir ivaretatt. Vi anbefaler imidlertid senteret å tydeliggjøre kravene og forventingene, gjerne skriftlig, til hvordan arbeidet skal utføres som en del av sin internkontroll. Senteret skal ha et system og tiltak som sikrer at virksomhetens aktiviteter planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i tråd med lov og forskriftskrav. Det innebærer også at ledelsen skal sikre at ansatte har nødvendig kompetanse til å ivareta familier med annen kulturell bakgrunn, herunder opplæring og veiledning. Ansattes uttalelser om at senteret i økende grad har fokus på arbeid med familier med annen kulturell bakgrunn, også når det gjelder opplæring, gjenspeiles etter vår oppfatning ikke helt i kompetanseplanen for 2025.

Vi anbefaler Solbakken å gjennomføre en risikovurdering av sitt arbeid med familier med annen kulturell bakgrunn. En slik risikoanalyse vil kunne tydeliggjøre forbedringsområder og eventuelle tiltak som kan styrke og sikre at senteret i sitt arbeid tar hensyn til familienes etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn.

5. Statsforvalterens konklusjon

Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet. Tilsynet er nå avsluttet.

Endelig rapport oversendes Statens helsetilsyn for publisering på www.helsetilsynet.no.

Med hilsen

Merete Jenssen (e.f.)
seksjonsleder for barnevern og familie

Siri Jakobsen
seniorrådgiver oppvekst og barnevern

Dokumentet er elektronisk godkjent

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

Varsel om tilsyn ble sendt 4.9.25. Det ble gjennomført informasjonsmøte, intervju med ansatte og leder, og samtale med familier som bodde på senteret i perioden 28-30.10.2025.

Følgende dokumenter er gjennomgått:

• Senterplan, 27.9.24
• Stillingsoversikt med kompetanse
• Kompetanseplan 2024 og 2025
• Liste over familier med annen etnisk bakgrunn som har hatt opphold ved senteret i perioden 1. august 2024 til september 2025
• Rapport fra etterlevelseskontroll, datert 4.6.24, Bufetat
• Tiltak jf. rapport fra etterlevelseskontroll, 2023
• Saksmapper til 9 familier som har hatt opphold ved senteret i perioden 1. august 2024 til september 2025; henvisningsskjema fra barnevernstjenesten, referat fra henvisningsmøte, referat fra oppstartsmøte, utredningsplan, sluttrapport og samtalereferat

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet.

Ikke publisert her.

2 foreldre ble intervjuet i forbindelse med tilsynet. Disse ble kontaktet ut fra en liste over familier som hadde hatt opphold ved senteret i perioden 1. august 2024 til september 2025

Det ble gjennomført informasjonsmøte og oppsummeringsmøte på senteret henholdsvis 28. og 30. oktober 2025, hvor flere ansatte deltok.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

• seniorrådgiver, Siri Jakobsen, Statsforvalteren i Troms og Finnmark, revisjonsleder
• seniorrådgiver, Grethe Siri Kalstad, Statsforvalteren i Troms og Finnmark, revisor

 

 

¹ Bufdir., veileder til forskrift for sentre for foreldre og barn, 2011, § 11 Målgruppe, målsetting og metodikk

² Utredning – kunnskapsbasert retningslinje for utredning av omsorgssituasjonen for barn mellom 0-6 år, Bufdir, 20. januar 2023

³ Senterplan, Solbakken barne- og familiesenter, 27.9.24

⁴ Senterplan, Solbakken barne- og familiesenter, 27.9.24, pkt. 7. Beboernes medvirkning

⁵ Senterplan, Solbakken barne- og familiesenter, 27.9.24, kap. 5 Bemanning, ansattes kompetanse, opplæring og veiledning og s. 16 (oppfølging etter etterlevelseskontroll av Bufetat region nord 2023)

⁶ Solbakken barne- og familiesenter, revidert fordeling av kompetansemidler for 2025

⁷ Oversendelsesbrev i forbindelse med tilsyn, datert 1.10.25, ref. 2025/57475-3

⁸ For å få en bedre flyt i teksten vil det videre vises til begrepet kulturell bakgrunn, men presiserer at det også innebærer etnisitet, språk og religiøs bakgrunn, herunder samisk bakgrunn

⁹ Utredning – kunnskapsbasert retningslinje for utredning av omsorgssituasjonen for barn mellom 0-6 år, Bufdir, 20. januar 2023

¹⁰ Forskrift om sentre for foreldre og barn, F22.12.2022 nr 2509