Rapport med pålegg om å rette lovbrudd etter tilsyn med Nav-kontoret i Tana kommune - økonomisk rådgivning 2024/2025

Statsforvalteren i Troms og Finnmark har gjennomført tilsyn med Nav-kontoret i Tana kommune. Vi undersøkte Nav-kontorets ansvar for tjenesten økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon.

Tilsynet er gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn iverksatt av Statens helsetilsyn.

Tidsrom for tilsynsbesøket: 20.01.2026 til 22.01.2026 med oppsummerende møte 12.02.2026.

I dette tilsynet ble det avdekket lovbrudd både på tilgjengelighet av tjenesten, forsvarlig beslutning og oppstart av tjenesten og forsvarlig oppfølging. Mangelfull styring og ledelse av tjenesten har medført at svikt i tjenesteutøvelsen ikke er blitt fulgt opp.

Kommunen er i foreløpig rapport dato 24.03.2026 varslet om vedtak om å pålegge retting av lovbrudd, og har fått mulighet til å gi innsigelser. Kommunen har ikke hatt innsigelser. Kommunen vurderer at den oppsatte fristen for retting av lovbruddene er gjennomførbar.

Vi har derfor vedtatt pålegg om å rette lovbrudd, med hjemmel i kommuneloven § 30-4. Innholdet i pålegget og informasjon om klageretten står i kapittel 6.

1. Tilsynets tema og hvordan vi har gjennomført tilsynet

1.1 Tema

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om tjenesten økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon er forsvarlig.

Statsforvalteren har undersøkt om:

• Nav-kontoret gjør tjenesten økonomisk rådgivning tilgjengelig
• Nav-kontoret fatter skriftlig vedtak om tjenesten og starter opp tjenesten til riktig tid
• Nav-kontoret sørger for en forsvarlig oppfølging av tjenesten økonomisk rådgivning

1.2 Hvordan vi har gjennomført tilsynet

Vi har gjennomført tilsynet som en systemrevisjon. Det betyr at vi har ført tilsyn med hvordan kommunen gjennom styring og ledelse oppfyller kravene til forsvarlig økonomisk rådgivning.

Vi har samlet informasjon ved å gå gjennom styringsdokumenter som plandokumenter og rutiner/arbeidsbeskrivelser, og resultatdokumenter som vedtak, journalnoter og annen dokumentasjon som viser hvordan Nav-kontoret har gitt tjenesten til brukerne. Vi har også intervjuet ansatte og ledere.

Brukerens meninger om og erfaringer med tjenestetilbudet i kommunen er viktig informasjon for tilsynsmyndighetene. Statsforvalteren har derfor hatt samtale med et utvalg brukere i dette tilsynet.

2. Aktuelt rettslig grunnlag for tilsynet

Statsforvalteren har myndighet til å føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven), jf. sosialtjenesteloven § 9. Etter bestemmelsen kan det også føres tilsyn med kommunens internkontroll med plikter etter kapittel 4, jf. lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 25-1.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Nedenfor gis det en beskrivelse av lovkravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Økonomisk rådgivning er en del av tjenesten opplysning, råd og veiledning som er hjemlet i sosialtjenesteloven § 17. I følge § 4 skal tjenesten skal være forsvarlig. For å kontrollere om tjenesten er forsvarlig har Statsforvalteren undersøkt:

Krav til forsvarlig tilgjengelighet til tjenesten

Nav-kontoret gjør tjenesten økonomisk rådgivning tilgjengelig, se sosialtjenesteloven §§ 4 og17, forvaltningsloven § 11 og kommuneloven § 25-1.

Kravet innebærer at kommunen ved Nav-kontoret

• identifiserer personers mulige behov for økonomisk rådgivning
• ikke avviser personer med mulig behov for økonomisk rådgivning ved å henvise til Økonomi- og gjeldsrådgivningstelefonen i Nav eller andre aktører
• gir personer med mulig behov for økonomisk rådgivning tilpasset informasjon ut fra personens forutsetninger og behov, slik at de blir i stand til å søke om tjenesten
• nedtegner og dokumenterer muntlige søknader om økonomisk rådgivning

Krav til forsvarlig beslutning og oppstart av tjenesten

Nav-kontoret fatter skriftlig vedtak om tjenesten og starter opp tjenesten i riktig tid, se Sosialtjenesteloven §§ 4, 17, 41, 42, 43 forvaltningsloven §§ 17 og 23, og kommuneloven § 25-1.

Kravet innebærer at kommunen ved Nav-kontoret

• gir brukeren mulighet til samtale om sitt behov før det fattes vedtak
• fatter skriftlige vedtak om økonomisk rådgivning
• setter frist for oppstart av tjenesten i vedtaket, ut fra brukerens behov og om saken haster
• starter tjenesten ut fra brukerens behov og om saken haster

Krav til forsvarlig oppfølging

Nav-kontoret sørger for en forsvarlig oppfølging av tjenesten økonomisk rådgivning., Sosialtjenesteloven §§ 4, 17, og 42, kommuneloven § 25-1 forvaltningsloven § 17.

Kravet innebærer at kommunen ved Nav-kontoret

• gir brukeren tilbud om samtaler under oppfølgingen
• kartlegger brukerens økonomiske forhold, det vil si inntekter, utgifter, eiendeler/ og gjeld, og om brukeren har prioritert bort nødvendige utgifter
• kartlegger særskilte utgifter til barn, når brukeren har forsørgeransvar
• kartlegger om andre forhold i brukerens livssituasjon kan påvirke valg av tiltak i den økonomiske rådgivningen
• kartlegger i samarbeid med brukeren
• utformer tiltakene i samarbeid med brukeren
• tilbyr økonomisk rådgivning for ulike typer av økonomiske problemer med ulik alvorlighetsgrad
• dokumenterer opplysninger som kommer fram i oppfølgingen, slik at opplysningene kan kontrolleres og etterprøves, og for å sikre kontinuitet i tjenesten

Krav til styring og ledelse

Krav til ledelse, organisering og styring er viktige elementer i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. God styring og ledelse bidrar til at brukerne får oppfylt sine rettigheter. Det kan derfor være stor risiko for svikt i tjenesteytingen hvis kommunen ikke har tilstrekkelig styring med kvaliteten på tjenestene. Svikten kan få store konsekvenser for den enkelte bruker.

I sosialtjenesteloven § 5 vises det til at kommunen skal ha internkontroll etter reglene i kommuneloven § 25-1. Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og ha det omfang som er nødvendig.

Vedtak om å pålegge retting av lovbrudd

Ved brudd på bestemmelsene vi fører tilsyn med, har vi myndighet til å fatte vedtak om å pålegge retting av lovbrudd. Dette står i kommuneloven § 30-4 første ledd. Et pålegg om retting innebærer at vi fatter et vedtak med et krav om retting av lovbruddet.

3. Bakgrunnsinformasjon om kommunen og Nav-kontoret

Tana kommune

Tana kommune ligger i Finnmark fylke. Kommunen grenser i nord til Gamvik og Berlevåg kommune, Nesseby kommune i øst, samt Karasjok og Lebesby kommune i vest. I sør grenser kommunen til Utsjoki kommune i Finland. I tredje kvartal 2025 hadde Tana kommune 2 804 innbyggere.

Kommunens organisering

Kommunedirektøren er kommunens øverste administrative leder. Tana kommune har nylig omorganisert seg og har nå en trenivå-lederstruktur for helse- og oppvekst området.

Kommunedirektøren er Nav-leders nærmeste leder. De to har jevnlig kontakt, men ofte går også kommunikasjon via stabsleder eller assisterende kommunedirektør. Nav-leder deltar på faste virksomhetsledermøter hvor tema er budsjett og økonomiplan. Tema som går direkte på tjenesteutøvelsen er sjeldent tema med mindre det er noe særskilt som bør diskuteres høyere opp i organisasjonen.

Intern organisering i Nav-kontoret

Nav Tana er lokalisert ved Tana bru. Kontoret har åpent for drop-in på mandager og torsdager kl. 12:00-14:00. De andre dagene er kontoret i utgangspunktet kun åpent for de med timeavtaler. Nav-kontoret besvarer imidlertid henvendelser fra brukere som møter fysisk opp på kontoret med behov for hjelp også de dagene publikumsmottaket ikke holder åpent. Det er oppgitt et mobilnummer til Nav-leder for akutte henvendelser på nettsiden til kommunen.

Kontoret har åtte ansatte inkludert leder. Kontoret hadde frem til juni 2025 en ansatt som jobbet som gjeldsrådgiver og med startlån. Stillingen har vært lyst ut, men det har ikke lyktes å få ansatt ny gjeldsrådgiver. Tre av de ansatte jobber på kommunalt område og fire ansatte jobber på statlig område. Alle ansatte har tilgang til alle systemene. Nav Tana har en egen ungdomsveileder som jobber i bredden, på tvers av statlig og kommunalt oppdrag.

Kontoret har fordelingsmøter og kontormøter hver uke, hvor også saker blir diskutert. Nav-kontoret har to-trinnsgodkjenning av vedtak. Det er Nav-leder eller fagansvarlig som godkjenner vedtak, men den siste tiden er det kun Nav-leder som har godkjent vedtak. Saker som gjelder nødhjelp, kan veiledere godkjenne selv.

Avvikssystem

Nav-kontoret benytter avvikssystemet Compilo. I intervju med både leder og ansatte i kontoret får vi informasjon om at faglige avvik ikke meldes i Compilo, men meldes direkte til Nav-leder som håndterer disse og informerer kommunaldirektør eller stabsleder ved behov.

4. Faktagrunnlag, vurdering opp mot rettslig grunnlag og delkonklusjon

Tilsynsmyndigheten redegjør videre for de funn som ble avdekket gjennom dokumentgjennomgang, intervju med ansatte, ledere og brukere. Vi sendte ut invitasjon til brukerintervju i åtte av sakene. Vi gjennomførte fem intervju i etterkant av tilsynsbesøket.

Vi har gjennomgått seks vedtak hjemlet i sosialtjenesteloven § 17. I tillegg har vi sett på 14 vedtak om økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven § 18. Vi ba om at utvalget av brukersaker før tilsynsbesøket, men vi fikk ikke tilsendt saker i forkant av tilsynsbesøket og gikk derfor gjennom et utvalg av vedtak og saksmapper under selve tilsynsbesøket.

Temaene tilgjengeligheten til tjenesten, beslutning og oppstart av tjenesten og oppfølgning av tjenesten vil bli tatt opp i nevnte rekkefølge. Under disse underpunktene er det foretatt en delkonklusjon av om praksisen ved kontoret ligger innenfor lovens forsvarlighetskrav

4.1 Forsvarlig tilgjengelig tjeneste

4.1.1 Faktagrunnlag (beskrivelse av praksis og styring og ledelse)

På kommunens hjemmesider er det lagt ut veiledning og informasjon om tjenesten økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning, samt kontaktinformasjon og lenke til Nav sine nettsider. Nettsiden inneholder fortsatt kontaktinformasjon til gjeldsrådgiver som har sluttet. I vedtakene som omhandler økonomisk sosialhjelp etter sosialtjenesteloven §§ 18 og 19 står det informasjon om tjenesten i form av standardtekst.

I intervju med de ansatte på Nav-kontoret kommer det frem at brukere får tilbud om samtaler ved behov. Dette bekreftes også i brukerintervju, men noen brukere opplever at det har vært vanskeligere å få kontakt med Nav Tana den siste tiden. De ansatte sier de er oppmerksomme på sårbare overganger i brukers liv, for eksempel dersom en bruker går ned i inntekt ved overgang fra en ytelse til en annen. De ansatte sier også at de tilpasser informasjon om tjenesten til den enkelte slik at de blir i stand til å søke om den. Det benyttes tolk ved behov og de har egen ungdomsveileder som jobber spesielt med brukere under 30 år.

I intervju med de ansatte kommer det frem at personer som oppsøker Nav Tana med behov for økonomisk rådgivning ikke blir avvist eller henvist til andre aktører, som gjeldsrådgivningstelefonen i Nav. Dette blir også bekreftet i brukerintervju. I den grad det henvises til denne tjenesten er det som et supplement til tjenesten som gis av Nav-kontoret. Eventuelle muntlige søknader registreres i fagsystemet og behandles som en ordinær søknad.

I intervju fremkommer det at de ansatte ikke har en felles forståelse for hva tjenenesten økonomisk råd og veiledning innebærer, og når informasjon om tjenesten skal gis. Noen ansatte knytter tjenesten utelukkende til gjeldsrådgivning, mens andre gir uttrykk for at tjenesten omfatter langt mer enn dette. De fleste ansatte kjenner ikke til veilederen «Hvordan fatte vedtak på opplysning, råd og veiledning?». Gjennom intervju kommer det frem at det finnes en rutine for tjenesten i en teams kanal, men rutinen er ikke kjent i kontoret. Det har heller ikke vært systematisk opplæring på området i kontoret, hverken i faggruppen eller ved opplæring av nyansatte.

I intervju av både ansatte, ledere og brukere kommer det fram at det er brukere som burde hatt tjenesten som ikke har den. I intervju kommer det frem at det er brukere som har kontaktet Nav-kontoret og ønsker tjenesten, men som er blitt satt på venteliste. Den ene brukeren tok kontakt i oktober 2025. Disse er nå innkalt til kartleggingssamtale. Enkelte av brukerne vi intervjuet ga uttrykk for at de hverken har fått informasjon eller tilbud om tjenesten.

Nav-kontoret har to-trinnsgodkjenning av alle vedtak etter sosialtjenesteloven §§ 18 og 19, men nødhjelpssøknader kan veileder godkjenne selv. I godkjenningssløyfen kontrolleres det ikke om det er forhold ved den enkelte brukers situasjon som innebærer at hen kunne hatt behov for tjenesten økonomisk rådgivning. Dette betyr at det ved godkjenning av vedtak etter §§ 18 og 19 ikke avdekkes om brukere burde hatt tjenesten og om det er gitt informasjon og tilbud om tjenesten.

4.1.2 Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt rettslig grunnlag

Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at tjenestene er forsvarlige, men Nav-kontoret har ansvaret for å gi tjenester til brukerne. Personer med behov for økonomisk rådgivning er ofte i en vanskelig livssituasjon. Det er derfor viktig at tjenesten er tilgjengelig slik at brukerne får den hjelpen de trenger og har krav på. Nav-kontoret må kunne avdekke mulige behov for økonomisk rådgivning ved å identifisere hvem som har eller står i fare for å få økonomiske problemer. Nav-kontoret skal gi tilpasset informasjon om tjenesten. Økonomisk rådgivning er et lavterskeltilbud og det er avgjørende at tjenesten blir gitt til riktig tid.

Gjennom intervju med de ansatte oppfatter vi at økonomi er et viktig og gjennomgående tema i samtalene med brukere. Det fremkommer samtidig at det er varierende kompetanse på fagområdet blant de ansatte. Det er ulik praksis mellom veilederne for hvor mye økonomisk rådgivning den enkelte veileder gir. Ved både mappegjennomgang, intervju av ledere og ansatte oppfatter vi at det er brukere som er i behov av tjenesten som ikke får nødvendig informasjon slik at de kan ta stilling til om de ønsker å søke om den. Det er også tre personer som står på venteliste for tjenesten.

Manglende felles forståelse av hva tjenesten økonomisk rådgivning innebærer, hvordan behov hos den enkelte skal avdekkes og den enkeltes veileders ansvar for tjenesten, gjør at det blir ulik praksis i kontoret og opp til den enkelte veileder hvorvidt det gis informasjon og tilbud om tjenesten.

Ledelsen har ikke gjennom styring og ledelse sørget for å ha på plass tilstrekkelige rutiner og sikre en felles forståelse i kontoret for hva tjenesten innebærer slik at brukere med behov for økonomisk rådgivning får informasjon om tjenesten som gjør dem i stand til å søke om den. Det foreligger ikke skriftlige rutiner for hvordan behov skal identifiseres, hvordan informasjon skal gis eller hvordan muntlige søknader skal dokumenteres. Nav-kontoret har heller ikke en internkontroll som fanger opp svikt og risiko for svikt i tjenesteutøvelsen. Det er ikke praksis i Nav-kontoret for at brukersaker gjennomgås, og det er da heller ikke en kontroll om aktuelle brukere faktisk får informasjon om eller tilbud om tjenesten. Manglende identifisering, informasjon og tilbud om tjenesten får betydning for det forebyggende arbeidet Nav-kontoret skal utføre. Det er en risiko for at brukerne kan få økonomiske problemer som kunne vært unngått, eller at økonomiske problemer de allerede har forsterkes.

4.1.3 Delkonklusjon

Nav-kontorets praksis knyttet til tilgjengelighet av tjenesten er ikke forsvarlig.

4.2 Forsvarlig beslutning og oppstart av tjenesten

4.2.1 Faktagrunnlag (beskrivelse av praksis og styring og ledelse)

I perioden fra juni 2025 og frem til tilsynsbesøket i januar 2026 var det ikke fattet et eneste vedtak etter sosialtjenestelovens § 17. Under saksmappegjennomgang så vi på seks vedtak som var fattet før juni 2025, av gjeldsrådgiver. Vedtakene var på det øverste tiltaksnivået. Vi så at Nav-kontoret ikke har fattet noen vedtak der økonomisk rådgivning gis på de laveste tiltaksnivåene, f.eks. når de bistår brukere med å sette opp budsjett, gir råd om å redusere skattetrekk og påleggstrekk eller bistår bruker med ulike former for betalingsutsettelser. Det ble imidlertid bekreftet i intervju med brukerne og de ansatte at Nav-kontoret gjennomfører samtaler med brukerne og gir økonomisk rådgivning på de lavere tiltaksnivåene, uten at dette vedtaksfestes eller at type rådgivning dokumenteres i journal.

I vedtakene etter sosialtjenesteloven § 17 som var fattet av gjeldsrådgiver var det opplysninger om oppstartsdato, beskrivelse av behovet og begrunnelse for innvilgelse. Det var ikke noen nærmere begrunnelse som viste vurderinger av hastegrad knyttet til brukerens behov, men vi så gjennomgående at tjenesten startet opp raskt etter at vedtaket var fattet. Gjennom brukerintervju har vi fått bekreftet at tjenesten startet opp raskt når Nav-kontoret hadde gjeldsrådgiver.

I saker der bruker hadde fått vedtak, men ikke møtt opp til timeavtale eller at tjenesten ble stanset på grunn av manglende medvirkning eller deltakelse fra bruker, ble det ikke fattet stansvedtak. I saker der tjenesten ble avsluttet naturlig fordi tjenesten var gitt, ble det i liten grad skrevet avslutningsnotat i saken eller sendt et avslutningsbrev til brukeren.

4.2.2 Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt rettslig grunnlag

Nav Tana fatter ikke vedtak i saker hvor det gis økonomisk råd og veiledning etter sosialtjenesteloven § 17. Da Nav-kontoret hadde egen gjeldsrådgiver, ble det fattet vedtak på de høyeste tiltaksnivåene. Et vedtak om råd og veiledning etter sosialtjenesteloven § 17 skal sikre en skriftlig tilbakemelding til brukeren. I vedtaket skal det fremgå hva som ligger til grunn for avgjørelsen og det skal gjøre bruker i stand til å forstå utfallet i saken og dermed fremme tillit til at avgjørelsen er korrekt. Begrunnelsen kan også gi holdepunkter for mangelfulle vurderinger og dermed motivere en part til å få sin sak overprøvd gjennom klage. Når det ikke fattes vedtak ved oppstart av tjenesten og ved avslutning av tjenesten når bruker ikke medvirker eller møter opp til avtalt tidspunkt, svekkes rettsikkerheten til brukeren. At en avgjørelse regnes som et enkeltvedtak får betydning for hele prosessen – fra å gi informasjon om tjenesten at behovet kartlegges og utredes, til vedtakets innhold og form, og mulighet til å klage. Et enkeltvedtak stiller krav til Nav-kontorets saksbehandling og til brukerens rett til å ivareta egne interesser. Dette bygger på rettssikkerhetsprinsipper som skal hindre vilkårlighet og sikre etterprøvbare beslutninger.

Gjennom intervju med de ansatte kom det frem at tjenesten i noen grad ytes på de laveste tiltaksnivåene, men uten vedtak og uten nedtegning i journal. Det kommer også frem gjennom tilsynet at det er tre personer på venteliste for gjeldsrådgivning. I disse sakene er det ikke fattet vedtak og det er ikke besluttet oppstart for tjenesten, noe som igjen kan føre til at brukernes utfordringer forverres. Manglende vedtak og dokumentasjon innebærer en risiko for at brukere ikke får ivaretatt sine rettigheter. Uten vedtak svekkes forutsigbarhet, klageadgang og etterprøvbarhet. Det begrenser også ledelsen mulighet til kontroll og oppfølging av tjenesten.

Nav Tana hadde på tilsynstidspunktet ikke en styring og ledelse av tjenesten som fanget opp at praksisen på dette området ikke er i tråd med regelverket. Svak interkontroll gir i seg selv en høy risiko for svikt i tjenesten og en mulighet for manglende felles praksis i utøvelsen av tjenesten. Det blir opp til den enkelte veileder ved Nav-kontoret å følge med på at brukerne i egen portefølje får tjenesten innen rimelig tid, at frister overholdes og at tjenesten gis ut ifra brukers behov. Nav-kontoret har ikke internkontrollrutiner som vil fange opp fristbrudd eller andre uregelmessigheter i tjenesteutøvelsen.

4.2.3 Delkonklusjon

Nav-kontorets praksis knyttet til beslutning og oppstart av tjenesten er ikke forsvarlig.

4.3 Forsvarlig oppfølging

4.3.1 Faktagrunnlag (beskrivelse av praksis og styring og ledelse)

Gjennom intervju med ansatte kom det frem at alle nye brukere får tilbud om kartleggingssamtale, og deretter tilbud om samtaler ved behov. Økonomi er tema i disse samtalene, dette bekreftes også av brukerne vi har snakket med. Innholdet i disse samtalene er imidlertid lite dokumentert.

Saksmappene og journalene som er gjennomgått viser i liten grad dokumentasjon og beskrivelse av tjenesten økonomisk rådgivning. Mappegjennomgangen viste også manglende systematisk journalføring av oppfølgingsarbeidet. Vi oppfattet at kontoret ikke hadde en felles praksis eller rutine for oppfølgingsarbeidet. Det ble bekreftet i intervju med ledere og ansatte at det er mangler ved journalføringen.

De ansatte opplyste at de kartlegger særskilte utgifter til barna, samt andre forhold i brukers situasjon som eksempelvis rus, psykisk helse, sykdom og spillavhengighet. Dette bekreftes også i intervju med brukerne. Det er også tema i kartleggingen om brukerne har vært nødt til å bortprioritere nødvendige utgifter grunnet dårlig økonomi.

Gjennom intervju bruker flere av de ansatte begrepet «brannslukking» om den siste tiden. De ansatte forteller at de har vært nødt til å prioritere utbetaling av penger til brukere, og de har hatt lite ressurser til å følge opp brukerne. I brukerintervjuene er det flere brukere som utrykker at de opplevde å få god hjelp fra Nav-kontoret når de hadde gjeldsrådgiver, men at den siste tiden får de ingen oppfølging og det er heller ingen plan for videre oppfølging. Ledelsen i kommunen har vært kjent med utfordringene i Nav-kontoret, uten at det har blitt iverksatt konkrete tiltak som for eksempel å inngå et samarbeid med kompetansesenteret for å sikre tjenesten for kommunens innbyggere.

4.3.2 Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt rettslig grunnlag

Gjennomgang av brukermapper viste lite systematisk journalføring. Både ledelse og ansatte erkjente at de var for dårlige til å sikre at nødvendig informasjon om brukerne og tjenesten som ble gitt, ble nedtegnet i fagsystemet. Manglende dokumentasjon gir risiko for at brukernes situasjon ikke blir tilstrekkelig kartlagt og at de ikke får den oppfølgingen de trenger. Dette gjelder også brukere med forsørgeransvar. Manglende dokumentasjon gir høy risiko for at tjenesten ikke er forsvarlig. Opplysningene kan heller ikke kontrolleres og etterprøves. Det er dermed en risiko for at brukerne ikke sikres kontinuitet i tjenesten.

Vi vurderer at det er mangler knyttet til styring og ledelse i oppfølgingsarbeidet. Selv om det var enighet ved kontoret om at journalføringen var mangelfull, var det ingen rutiner for hvordan skriftliggjøring i saksbehandlingen og brukeroppfølgingen skulle etterprøves av ledelsen. Det er ingen styringsverktøy som sikrer en felles praksis for tjenesten økonomisk råd og veiledning. Det er derfor svakheter i systemet som kan gi ulik praksis og risiko for at feil i utøvelsen at tjenesten ikke avdekkes. Når oppfølgingen som gis ikke alltid nedtegnes, svekker dette både rettsikkerheten til brukeren og brukermedvirkningen.

4.3.3 Delkonklusjon

Oppfølgingen av tjenesten økonomisk rådgivning er ikke på et forsvarlig nivå.

5. Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

1. Nav Tana sørger ikke for at alle brukere som er i en vanskelig økonomisk situasjon får tilbud om tjenesten økonomisk rådgivning etter sosialtjenesteloven § 17.
2. Nav-kontoret fatter ikke vedtak etter sosialtjenesteloven § 17. Vedtak skal fattes på alle tiltaksnivåene, og alle vedtakene skal inneholde en begrunnelse. Manglende vedtak fører til manglende oversikt over hvor mange som trenger eller mottar tjenesten til riktig tid, og om tjenesten blir gitt i rett omfang. Manglende vedtak fratar eller begrenser brukerens mulighet til å klage på tjenesten.
3. Nav-kontoret dokumenterer i liten grad, opplysninger som kommer frem i oppfølgingen. Journalnotat inneholder få opplysninger om den enkelte brukers situasjon. Det er få helhetlige kartlegginger og notater som viser planmessig oppfølging, knyttet til økonomisk rådgivning. Det er ingen saker av nyere dato. Opplysningene kan dermed ikke kontrolleres og etterprøves, og brukerne sikres ikke en kontinuitet i tjenesten. Manglende systematisk oppfølging av tjenesten medfører en risiko for at brukernes behov ikke blir kartlagt fortløpende, inkludert brukere med forsørgeransvar. Det er heller ikke dokumentert at brukerne får tiltak basert på sitt behov for tjenesten. Konsekvensen for brukerne kan bli at de økonomiske problemene vedvarer og forsterkes over tid.
4. Ledelsen benytter få styringsverktøy og kontroller i liten grad tjenesten. Ledelsen har avdekket at det har vært feil, men har ikke iverksatt tiltak for å forebygge ulik praksis, manglende vedtak på tjenesten og manglende skriftliggjøring av oppfølgingen. Manglende internkontroll i tjenesten gjør at det er en risiko for at brukere med behov for økonomisk rådgivning ikke får hjelp i tide og at økonomiske problemer forsterkes eller vedvarer over tid. Vi vurderer det som alvorlig at kommunens ledelse over tid har vært kjent med situasjonen uten å ha iverksatt nødvendige tiltak.

6. Pålegg om å rette lovbrudd

Vi har vurdert virkningene som dette pålegget vil ha for kommunens øvrige virksomhet, i samsvar med kommuneloven § 30-4 andre ledd. Vi kan ikke se at hensynet til kommunens øvrige virksomhet hindrer oss fra å pålegge kommunen å rette lovbruddene som vi har funnet i dette tilsynet. Kommunen har heller ikke gitt opplysninger som tilsier et annet resultat.

Vi pålegger derfor kommunen å rette lovbruddene i dette tilsynet med hjemmel i kommuneloven § 30-4.

Forholdene kommunen må rette

Kommunen må sette i verk tiltak for å sørge for at tjenestene er i tråd med disse lovkravene:

Tjenesten økonomisk rådgivning er ikke forsvarlig. Dette er brudd på sosialtjenesteloven §§ 4, 17, og 41, forvaltningsloven §§ 17, 23 og 25, samt kommuneloven § 25-1.

Kommunen må gjøre rede for og dokumentere følgende:

• sikre at ansatte har nødvendig kompetanse til å utføre oppgavene
• sikre at behov for økonomisk rådgivning identifiseres og iverksettes, på alle nivåene
• sikre at kartlegging, vurderinger, oppfølging og brukermedvirkning gjennomføres og dokumenteres
• sikre at det fattes vedtak om økonomisk rådgivning, og at tjenesten iverksettes ut fra brukerens behov og sakens hastegrad
• sikre at oppfølgingen er individuelt tilpasset, evalueres og justeres ved behov
• etablere internkontroll som følger med på om praksis er i samsvar med lovkrav, og som sikrer korrigerende tiltak ved behov.

Tana kommune skal dokumentere hvilke tiltak som er iverksatt, hvordan tiltakene følges opp, og hvordan ledelsen kontrollerer at praksis er endret og i samsvar med lovkravene.

Frist for retting

Plan for retting av lovbruddene skal være sendt til Statsforvalteren i Troms og Finnmark innen 10.08.2026. Lovbruddene skal være rettet innen dato 30.09.2026.

Krav til dokumentasjon

Kommunen skal legge en plan for forbedringsarbeidet med egne frister, og oversende denne til oss. Planen skal inneholde en beskrivelse av hvordan kommunen vil følge med på om de iverksatte tiltakene fører til endring.

Kommunen må selv kontrollere at forbedringstiltakene har ført til at tjenesten oppfyller lovkravene.

Innen fristen for å rette lovbruddene må kommunen sende inn dokumentasjon på at lovbruddene er rettet. Dokumentasjonen skal vise resultatet av kommunens egenkontroll og en beskrivelse av hvordan kommunen skal følge med på at tjenesten framover er i tråd med lovkrav.

Klagerett

Det er klagerett på dette vedtaket, jf. forvaltningsloven § 28. Klagefristen er tre – 3 – uker fra mottak av vedtaket. En eventuell klage sendes til Statsforvalteren i Troms og Finnmark. Statens helsetilsyn er klageinstans.

Statsforvalterens oppfølging av pålegget

Vi vil vurdere dokumentasjonen kommunen sender, og ta stilling til om tilsynet kan avsluttes.

Vi har avholdt to dialogmøter hvor Nav Tana har informert om at de er i gang med å rette opp i lovbruddene. Statsforvalteren har kalt inn til dialogmøte 20.08.2026 og ber om tilbakemelding på status for arbeidet med å rette lovbruddene i dette møtet.

Med hilsen

Harald Thomassen(e.f.)
fungerende fylkeslege

Kathrine Sørensen
rådgiver

Dokumentet er elektronisk godkjent

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet.

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

Varsel om tilsynet ble sendt 29.07.2025.

Forberedende møte med virksomheten ble gjennomført 09.10.2025.

Tilsynsbesøket ble gjennomført ved Nav Tana mellom 20.01.2026 og 21.01.2026. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 13.02.2026.

Alle andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

• Oversikt over ansatte
• Organisasjonskart
• Årsmelding
• Virksomhetsplan
• Delegasjonsvedtak
• Oversikt over fagsystemer som benyttes
• Utfylt skjema for egenrapportering
• Lokal handlingsplan 2024-2030
• Rutine ved behandling av sosialsøknader
• Rutiner i mottaket
• Rutiner for nødhjelp sommer
• Kartlegging av barns behov

Under tilsynsbesøket har vi gjennomgått seks vedtak hjemlet i sosialtjenesteloven §17. I tillegg har vi sett på 14 vedtak om økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven § 18.

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

• Kathrine Sørensen, Statsforvalteren i Troms og Finnmark, revisjonsleder
• Gunn-Annie Kileng, Statsforvalteren i Troms og Finnmark, revisor
• Elisabeth Lamøy Munkebye, Statsforvalteren i Troms og Finnmark, revisor
• Ingunn Dahlen, Statsforvalteren i Troms og Finnmark, revisor/opplæring

Alle tilsynsrapportar frå dette landsomfattande tilsynet

2024-2025 Nav – økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig livssituasjon

Søk etter tilsynsrapporter

Søk