Tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helseberedskap Namsos kommune 2020

Tidspunkt for tilsynet: 16.12.2020

Tilsynssted: Digitalt

Kontaktperson i kommunen: Håvard Sæther

Fylkesmannens tilsynsgruppe:
Dag Otto Skar, samfunnssikkerhet og beredskap, tilsynsleder
Kaja Kristensen, Samfunnssikkerhet og beredskap, tilsynskoordinator,
Marit Dypdal Kverkild, Fagdirektør helse- og samfunn,
Siri Ramberg Stav, seniorrådgiver helse- og omsorg,
Audhild Buan, juridisk seniorrådgiver helse- og omsorg

Tilsynsrapporten er godkjent av:
Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar
Fagdirektør helse- og samfunn Marit Dypdal Kverkild

Foreløpig rapport sendt 12.01.2021

Endelig rapport sendt 08.02.2021

Kommunens frist for oppfølgingsplan -

1. Sammendrag

Tilsynet er gjennomført med hjemmel i lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) §29, forskrift om kommunal beredskapsplikt §10 og lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m. (helsetilsynsloven) §2.

Målet med tilsynet var å undersøke om kommunens arbeid med kommunal beredskap og helseberedskap er i samsvar med kravene til kommunal beredskapsplikt og kommunal helseberedskap.

Fylkesmannen hovedinntrykk av kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap og helseberedskap, samt resultater fra tilsynet er beskrevet under kapitel 4 i rapporten.

Fylkesmannen avdekket ingen avvik under tilsynet i Namsos kommune.

2. Bakgrunn/Formål

Helseberedskap og kommunal beredskapsplikt er basert på de samme prinsippene og har et felles mål om beskyttelse av befolkningen.

Kommunene har ansvar for å utvikle trygge og robuste lokalsamfunn, og opprettholde nødvendige tjenester også når lokalsamfunnet rammes av uønskede hendelser som utfordrer kommunen, enten de forekommer i fredstid, ved sikkerhetspolitiske kriser eller i væpnet konflikt.

Tilsynet ble gjennomført med hjemmel i Sivilbeskyttelsesloven §29, forskrift om kommunal beredskapsplikt §10 og Helsetilsynsloven §2. I tillegg finnes tilsynshjemler i ulike særlover på helseberedskapsområdet.

Tilsynet skal følge bestemmelsene i kapittel 10 A i Kommuneloven.

Målet med tilsynet var å undersøke om kommunens arbeid med kommunal beredskap og helseberedskap er i samsvar med kravene i sivilbeskyttelsesloven §§14 og 15, forskrift om kommunal beredskapsplikt, helseberedskapsloven, forskrift om krav til beredskapsplanlegging, helse- og omsorgstjenesteloven, smittevernloven, folkehelseloven, forskrift om miljørettet helsevern og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Fylkesmannen ville undersøke om kommunen i tråd med kravene i lov og forskrift hadde:

• En beredskapsplanlegging som bygger på risiko- og sårbarhetsanalyser av uønskede hendelser som kan inntreffe i egen kommune
• En forberedt kriseorganisasjon for håndtering av uønskede hendelser, herunder;
  • en forberedt kriseledelse
  • en kriseorganisasjon som kjenner egne beredskapsplaner
  • om kommunen har sikker informasjonsstyring og plan for krisekommunikasjon
  • om alle som har en rolle i beredskapen har fått opplæring
  • om beredskapen er øvet, evaluert og oppdatert

3. Rammer for tilsynet

Tilsynet er gjennomført etter prinsippene for systemrettet tilsyn. Skriftlig revisjonsvarsel ble sendt 23.10.2020.

På grunn av pågående pandemiutbrudd ble tilsynet gjennomført digitalt 16.12.2020. Deltakerne var lokalisert på ulike kontorsteder, og kommuniserte via videokonferanse. Tilsynet ble gjennomført iht. plan, med åpningsmøte, intervju med relevante personer i kommunen samt sluttmøte. Foreløpig oppsummering og avvik ble presentert i sluttmøtet.

Denne rapporten omhandler evt. avvik og andre inntrykk som er avdekket under revisjonen.

Avvik er manglende etterleving av krav i lov og forskrifter som kommunen har plikt til å etterleve innenfor kommunal beredskapsplikt og kommunal helseberedskap.

Vi gjør oppmerksom på at Fylkesmannen kun undersøker om kommunens arbeid med kommunal beredskap og kommunal helseberedskap er i tråd med lov og forskrift. Tilsynet gir derfor ikke en fullstendig vurdering av kommunens arbeid med dette.

4. Hovedinntrykk

4.1 Kommunal beredskapsplikt

01.01.2020 ble de tre kommunene Fosnes, Namdalseid og Namsos sammenslått til nye Namsos kommune. Den nye kommune har jobbet godt med å løfte samfunnssikkerhet og beredskap i sitt arbeid og planverk. Planverket er helhetlig og viser tydelig at samfunnssikkerhet og beredskap er et fokusområde i kommunen.

Kommunens helhetlige ROS-analyse er strukturert oppbygd og gir et godt bilde på kommunens risikobilde. Analysen tar utgangspunkt i arbeidet som ble gjort i Fosnes, Namdalseid og Namsos kommune i 2014, hvor det var bred involvering i prosessen. I analysen foreligger det en rekke forslag til tiltak der ansvar er fordelt. Kommunen har fokus på at dette må følges opp i videre arbeid.

Kommunen har en oppdatert overordnet beredskapsplan. Planen er strukturert, og det er utarbeidet gode tiltakskort. Kommunen gjennomfører øvelser som evalueres i etterkant. Evalueringene inkluderer tiltak der ansvar er fordelt og tidsfrister satt.

Det er opprettet et beredskapsråd i kommunen. Rådet har hatt møter ifm. pandemi-håndteringen.

4.2 Helseberedskap

Helseberedskapen er en del av den totale beredskapen i Namsos. Det har vært behov for å utarbeide en del nye planer etter sammenslåing av Namsos, Fosnes og Namdalseid til nye Namsos kommune i 2020.

Kommunen har i 2020 gjennomført ROS for Helse og velferd og utarbeidet plan for helsemessig og sosial beredskap. Smittevernplan er av 2012 og det arbeides med ny versjon av denne. Pandemiplanen er utarbeidet i 2020. I tillegg har kommunen en plan for håndtering utbrudd av covid-19 og en plan for håndtering av covid-19 i helsetjenesten. I planene omtales bl.a. rutiner og organisering av TISK-arbeid, aktuelle lokale tiltak og kommunikasjon.

Namsos kommune er vertskommune for kommunelegetjenester for 3 andre kommuner (Osen, Flatanger og Overhalla). Ansvar og myndighet til kommuneoverlegen er godt implementert i Namsos kommune. Kommunelegen er tatt med i arbeidet med ROS-vurderinger, planarbeid og kvalitetsarbeid i enhetene. Namsos kommune har en egen stedfortreder for kommunelegen.  

Enhetene i pleie- og omsorgstjeneste har deltatt i arbeidet med ROS-vurderinger. Det er planlagt å etablere et infeksjonskontrollprogram. Fylkesmannen anbefaler at kommunen setter frist for ferdigstillelse av arbeidet. Sykehjem og hjemmetjenester har en egen brannberedskap hvor de øver på brannberedskapen 2 ganger årlig. Det er også utarbeidet beredskapsplaner for strømbrudd hos tjenestemottakere og i kommunale og private boliger. Det er aggregat på institusjonene. Institusjonene har utarbeidet prosedyrer som beskriver hva som skal gjøres om pasient forsvinner fra institusjonen.

Legemiddellagre i pleie- og omsorg er redusert sammenliknet med tidligere, og kommunen erkjenner at det kan representere en risiko. Kommunen imøteser mer statlige føringer på dette området.

Kommunen har et veletablert kriseteam. Det er tverrfaglig sammensatt fra flere enheter i kommunen, med representanter fra tidligere team. Kommunen har mange hendelser som kriseteamet rykker ut på, mellom 8 og 14 hendelser årlig. Kriseteamet oppleves å være en del av den totale beredskapen i kommunen. Medlemmene i kriseteamet deltar på kommunens beredskapsøvelser. Kriseteamet samarbeider med andre kriseteam ved behov.

5. Resultater fra tilsynet

Ingen avvik ble avdekket under tilsynet.

Merknad:

Kommunen må sikre at eksterne blir tatt med inn i det videre arbeidet med helhetlig ROS-analyse, inkl. oppfølging av tiltak dersom aktuelt. 

6. Grunnlagsdokumenter

7. Deltakere

Ikke publisert her

Steinkjer, 08.02.2021

Dag Otto Skar
Fylkesberedskapssjef
Kommunal- og

Marit Dypdal Kverkild
Fagdirektør helse- og samfunn
Helse- og omsorgsavdelingen