Statsforvalteren i Trøndelag viser til vår oversendelse av utkast til tilsynsrapport av 19.03.2021 samt Grong kommunes tilbakemelding på faktagrunnlaget i utkast til tilsynsrapport i brev av 21.04.2021.

Statsforvalteren gjennomførte tilsyn med Grong kommune, Indre Namdal barneverntjeneste og besøkte i den forbindelse barneverntjenesten i Indre Namdal fra 21.09.2020 til 24.09.2020. Vi undersøkte om Grong kommune sørger for at barneverntjenestens arbeid med undersøkelser blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at barna og deres familier får trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som systemrevisjon, og er en del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Det ble i tilsynet avdekt følgende lovbrudd:

  • Grong kommune, Indre Namdal barneverntjeneste sikrer ikke forsvarlig dokumentasjon i alle undersøkelser. Dette strider mot god forvaltningsskikk og er brudd på forvaltningsloven § 17 barnevernloven § 1-4 og § 2-1 andre ledd.
  • Grong kommune, Indre Namdal barneverntjeneste sikrer ikke at barnets synspunkt, vektleggingen av barnets mening, og vurderingen av barnets beste fremkommer i alle Det sikres heller ikke at alle vedtak om hjelpetiltak er tilstrekkelig tydelig på omfanget av tiltaket. Dette er brudd på barnevernloven § 6-3 a og forvaltningsloven §§ 24 og 25.
  • Grong kommune, Indre Namdal barneverntjeneste sikrer ikke at innhenting av opplysninger i undersøkelser er i tråd med barnevernloven § 6-4. Dette er brudd på barnevernloven § 6-4, 2. til 5. ledd jf. § 2-1, 2. ledd

1. Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om kommunen sikrer at barneverntjenestens arbeid med undersøkelser er forsvarlig. Tilsynet med forsvarlig undersøkelsesarbeid innebærer en undersøkelse og vurdering av om barneverntjenesten har

  • forberedt og planlagt undersøkelsen ut fra innholdet i meldingen og eventuelt tidligere undersøkelser/annen kontakt med familien
  • sørget for at undersøkelsens innhold, omfang og fremdrift er i tråd med alvoret i situasjonen for barnet
  • gjort relevante barnevernfaglige og juridiske vurderinger underveis og til slutt i undersøkelsen
  • konkludert undersøkelsen i tråd med de vurderingene som er gjort

Tilsynet har omfattet undersøkelser som gjelder barn som bodde hjemme da barneverntjenesten mottok bekymringsmeldingen. Med dette forstås barn under 18 år som bor i biologisk familie, adoptivfamilie eller er plassert hos andre uten barneverntjenestens medvirkning.

Statsforvalterens tilsyn er gjennomført som systemrevisjon. Det innebærer at statsforvalteren har ført tilsyn med hvordan kommunen styrer og leder arbeidet med om barneverntjenesten oppfyller de aktuelle lovkravene.

Barn og foreldres meninger om og erfaringer med barneverntjenestens arbeid med undersøkelser, er viktig informasjon for tilsynsmyndigheten, både når det gjelder kvaliteten på tjenestene og kommunens praksis når det gjelder brukermedvirkning. Et utvalg foreldre og barn har derfor blitt intervjuet ved dette tilsynet.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunal barneverntjeneste, etter barnevernloven § 2-3 b. Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Barneverntjenesten har en rett og plikt til å foreta undersøkelse i saken når den vurderer at det er «rimelig grunn til å anta» at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter barnevernloven kapittel 4. Formålet med undersøkelsen er å vurdere og konkludere om barnet lever i en omsorgssituasjon som kan gi grunnlag for barneverntiltak. Kravene til undersøkelsen følger av lovbestemmelser i barnevernloven (bvl.) og forvaltningsloven (fvl.).

Forsvarlighet

Alle tjenester og tiltak etter barnevernloven skal være forsvarlige etter bvl. § 1-4.

Barnevernlovens regel om forsvarlighet har et helhetlig utgangspunkt. Innholdet i kravet må tolkes i sammenheng med de øvrige bestemmelsene i barnevernloven, for eksempel prinsippet om barnets beste. Videre vil både barnevernlovens og forvaltningslovens saksbehandlingsregler gi innhold til kravet om forsvarlig gjennomføring av undersøkelsene.

Kravet om forsvarlighet er rettet mot både tjenester og tiltak, og innebærer også krav til ledelse, organisering og styring. Det er en nær sammenheng mellom kravet til forsvarlighet og kravet om internkontroll for å sikre at oppgavene blir utført i samsvar med krav fastsatt i medhold av lov, jf. bvl. § 2-3 tredje ledd.

Barnets beste

Prinsippet om barnets beste fremgår av Barnekonvensjonen artikkel 3 og Grunnloven § 104. Barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som berører barn. I barnevernloven er prinsippet nedfelt i § 4-1, som sier at det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet. Bestemmelsen slår også fast at det i vurderingen skal legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen. Prinsippet utgjør en selvstendig rettighet for hvert barn, men det skal også vektlegges når andre lovbestemmelser skal fortolkes og virke som en retningslinje for saksbehandlingen i saker som berører barn.

Barnets rett til medvirkning og barnets rett til å bli hørt

Barnets rett til å medvirke i egen sak er nedfelt i bvl. § 1-6. Bestemmelsen gir barnet en ubetinget og selvstendig rett til å medvirke, men ingen plikt. Retten gjelder i hele beslutningsprosessen og i alle forhold som berører barnet, ikke bare når det skal tas rettslige eller administrative avgjørelser.

Retten til medvirkning betyr at beslutningstakerne har en plikt til gi barnet en mulighet til å medvirke. I en undersøkelse plikter barneverntjenesten å sikre at barnet får oppfylt sin rett til medvirkning.

Prinsippet om barnets beste henger uløselig sammen med barnets rett til medvirkning. Formålet med medvirkning er å få frem barnets synspunkter om egen situasjon for å bidra til at de avgjørelser barnevernet fatter i en undersøkelsesfase er til barnets beste.

Barn som har fylt 7 år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal informeres og gis rett til å uttale seg før avgjørelser tas. Barn over 15 år og som forstår hva saken gjelder, har selvstendige partsrettigheter, dette jf. bvl. § 6-3.

Samarbeid med foreldrene

Foreldrene som undersøkelsen omhandler, har selvstendige rettigheter i undersøkelsessaken. Når foreldrene er part i barnevernssaken, vil de ha rett til å uttale seg etter fvl. § 17. Barnevernet skal i utgangspunktet forelegge opplysninger som de mottar under undersøkelsen, for foreldrene for uttalelse. Barneverntjenesten bør også gjøre foreldrene kjent med andre opplysninger som er av vesentlig betydning etter fvl. § 17.

Barnevernet skal utøve sin virksomhet med respekt for og så langt som mulig i samarbeid med barnet og barnets foreldre, jf. bvl. § 1-7.

Nærmere krav til undersøkelsens innhold, omfang og fremgangsmåte

Forvaltningsloven pålegger barneverntjenesten å påse at sakens faktum er klarlagt så langt det er mulig før det treffes vedtak, jf. fvl. § 17. Dette innebærer at relevante sider av saken må komme frem. Barnverntjenesten må vurdere riktigheten av de opplysninger som kommer inn underveis i undersøkelsen. Hvor omfattende undersøkelse barneverntjenesten skal gjøre beror på en konkret vurdering av meldingens innhold og karakter og annen informasjon i saken. Momenter som alvorlighet, kompleksitet og hastegrad har betydning for hvor grundig barneverntjenesten skal undersøke.

Barnevernloven § 4-3 andre ledd slår fast at undersøkelsen skal gjennomføres slik at den minst mulig skader noen som den berører, og den skal ikke gjøres mer omfattende enn formålet tilsier. Foreldrene eller den barnet bor hos, kan ikke motsette seg at en undersøkelse blir gjennomført ved besøk i hjemmet, jf. bvl. § 4-3 tredje ledd, og barneverntjenesten kan også engasjere sakkyndige, jf. bvl. § 4-3 fjerde ledd.

Etter bvl. § 6-4 femte ledd skal barneverntjenesten innhente opplysninger i samarbeid med foreldrene. Innhenting av taushetsbelagte opplysninger fra andre forvaltningsorganer og helsepersonell omfattes av taushetsplikten. Dette innebærer at barneverntjenesten må ha gyldig samtykke fra foreldrene for å innhente opplysningene, jf. fvl. § 13 a nr. 1 eller en lovhjemmel som gir adgang til å unnta fra taushetsplikten. Barneverntjenester har hjemmel til å pålegge offentlige myndigheter m.fl. pålegg om å gi taushetsbelagte opplysninger i de situasjonene som er beskrevet i bvl. § 6-4.

I følge bvl. § 6-9 skal undersøkelser gjennomføres snarest og senest innen tre måneder, eventuelt seks måneder i særlige tilfeller.

Dokumentasjon, herunder krav til enkeltvedtak

Det hører til god forvaltningsskikk å sørge for tilstrekkelig og etterrettelig dokumentasjon, slik at man kan gjøre rede for hva som er gjort i saken og begrunnelsen for dette. Dokumentasjonsplikten er også en følge av forsvarlighetskravet og plikten til internkontroll.

Det er bl.a. krav til at barneverntjenesten dokumenterer relevante opplysninger og vurderinger gjennom hele undersøkelsen. Dokumentasjonen skal vise hvilke faktiske forhold barneverntjenesten har lagt til grunn, og de vurderinger barneverntjenesten har gjort. Utredningsplikten og dokumentasjonen av denne utredningen følger av forvaltningsloven §§ 17 og 11 d jf. barnevernloven § 1-4.

Både avgjørelser om å innvilge hjelpetiltak og henleggelse av en sak etter undersøkelse regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven, jf. barnevernloven § 6-1 andre ledd og § 4-3 sjette ledd. Dette innebærer at vedtaket skal begrunnes etter reglene i forvaltningsloven §§ 24 og 25.

Et enkeltvedtak skal være så konkret som mulig, slik at tiltakets innhold blir tydelig. I saksbehandler- rundskrivet punkt 6.3 skriver Bufdir: «Barneverntjenestens vedtak skal ha et innhold som gjør at partene får en forståelse av hva slags hjelpetiltak som skal gis. Et vedtak om hjelpetiltak skal angi omfanget av hjelpen. Det er nødvendig for at det skal være mulig å påklage vedtaket dersom parten vurderer at innholdet i tiltaket er riktig, men at omfanget ikke er tilstrekkelig.»

I tillegg skal det etter barnevernloven § 6-3a fremgå av vedtaket hva som er barnets synspunkt, og hvilken vekt barnets mening er tillagt. Hvordan barnets beste er vurdert skal også fremgå av vedtaket.

Kravene til styring og ledelse

Kravet til ledelse, organisering og styring er et viktig element i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. Barnevernloven fastslår at: «kommunen skal ha internkontroll for å sikre at den utfører oppgavene sine i samsvar med krav fastsatt i lov og forskrift. Kommunen må også kunne redegjøre for hvordan den oppfyller kravet til internkontroll.» Dette følger av bvl. § 2-1 andre ledd og er utypet i forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenester. I forskriften er kravene til interkontrollens innhold og omfang utdypet i §§ 3 til 5.

I bvl. § 2-1 syvende ledd fremgår det også at kommunen skal sørge for at ansatte som gjennomfører undersøkelser i barneverntjenesten har tilstrekkelig kompetanse til å utføre arbeidet på en forsvarlig måte. Kommunen har ansvaret for å gi nødvendig opplæring ved behov.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Statsforvalteren har gjennomgått 18 undersøkelsessaker, intervjuet ansatte og ledere, samt gjennomgått en rekke styringsdokumenter.

Barneverntjenestens organisering og ansvarsfordeling

Indre Namdal barneverntjeneste er et interkommunalt samarbeid mellom kommunene Grong, Lierne, Namsskogan, Røyrvik og Høylandet. På tilsynstidspunktet var også Snåsa kommune en del av dette interkommunale samarbeidet. Fra 01.01.2021 gikk Snåsa kommune inn i interkommunalt samarbeid med Inn-Trøndelag barneverntjeneste.

Grong kommune er vertskommune for barneverntjenesten i Indre Namdal.

Barneverntjenesten ledes av avdelingsleder og barnevernleder. Nivået over barnevernleder og avdelingsleder er vertskommunens kommunalsjef og kommunedirektør. Avdelingsleder er leder for avdelingen som består av Barnevern (75%) og PPT (25%).

Barneverntjenesten er delt inn i to team; undersøkelses- og hjelpetiltaksteam, og omsorgsteam. Barnevernleder er teamleder for omsorgsteam. Undersøkelse- og hjelpetiltaksteamet består av syv kontaktpersoner, hvorav to av kontaktpersonene, i tillegg til teamets teamleder, jobber med undersøkelser. Ved behov, kan kontaktpersoner som vanligvis jobber med tiltakssaker, gjennomføre undersøkelser.

Avdelingsleder har personalansvar, utviklingsorientert ansvar og arbeidsoppgaver knyttet til budsjett og økonomi. Avdelingsleder har det administrative ansvaret for internkontrollen, herunder å legge rutiner og prosedyrer inn på Compilo, og endre de ved behov. Det ligger i denne rollen å fastlegge intern møtestruktur for avdelingen, som for eksempel fellesmøter og personalmøter for barnevern og PPT. Avdelingsleder skal også fastlegge møtestruktur eksternt med samarbeidskommuner og andre samarbeidsparter.

Barnevernleder har det faglige ansvaret og vedtakskompetanse. I tillegg til barnevernlederansvaret, har barnevernleder også teamlederansvar for omsorgsteam. Barnevernleder kontrollerer, men ikke systematisk, om lovkrav overholdes i undersøkelser.

Teamleder for undersøkelses- og hjelpetiltaksteamet (heretter teamleder) er stedfortreder for barnevernleder. Ifølge «forventninger og arbeidsoppgaver for teamleder», har teamleder ansvar for overholdelse av lovkrav og frister i undersøkelsessaker. Teamleder tar imot alle bekymringsmeldinger, konkluderer meldingen alene, eller tar den med inn i fagmøte for vurdering.

Barneverntjenesten hadde pr. 16.03.2020 12,15 besatte stillinger.

Det fremgår av barneverntjenestens halvårsrapportering per 31.12.2019 til statsforvalteren, at det totalt ble gjennomført 75 undersøkelser i 2019. Av disse ble 57 henlagt, dette tilsvarer en henleggelsesprosent på 76 %. I første halvår 2020 gjennomførte barneverntjenesten 37 undersøkelser. Av disse ble 16 henlagt, som tilsvarer en henleggelsesprosent på 43%.

Rapporteringslinjer, møtestruktur og avvikssystem

Avdelingsleder og barnevernleder utarbeider skriftlige rapporter to ganger i året som gjennomgås med kommunedirektør og kommunalsjef i vertskommunen. Det gjennomføres vår- og høstmøte med samarbeidskommunene hvor barnevern er et av flere tema. Det gjennomføres også årlige kommunemøter med hver enkeltsamarbeidskommune v/kommunedirektør hvor barnevern er et av flere tema.

Kommunedirektøren informeres og involveres i barneverntjenestens arbeid ved behov. Avdelingsleder rapporterer til kommunalsjef, men det er ingen struktur på hyppighet eller innhold i rapporteringen. Det er lav terskel for å bringe saker inn for kommunalsjef og kommunedirektør.

Dersom det er behov for at kommunedirektør kobles på enkeltsaker, avtales møtehyppighet mellom barnevernledelse og kommunedirektør i aktuell kommune, i hver enkelt sak.

Teamleder har ansvar for å rapportere oppover til barnevernleder på om lovkrav overholdes i undersøkelsesarbeidet. Det er utarbeidet et internt rapporteringsskjema på undersøkelsesarbeidet som er ment å fylles ut av teamleder og gis til barnevernleder. Det fremgår av intervjuene at dette interne rapporteringsskjemaet i liten grad brukes i praksis. Det fremgår også av intervjuene at det i liten grad rapporteres på kvaliteten på undersøkelsesarbeidet.

Det gjennomføres avdelingsmøter for (Barnevern og PPT) en gang i måneden. Møtet ledes av avdelingsleder. Disse møtene omhandler tema/forhold som angår hele avdelingen. Kommunalsjef deltar på avdelingsmøtene.

Barnevernleder og teamleder har ukentlige ledermøter. Avdelingsleder deltar på disse møtene ved behov. Teamleder har ansvar for å bringe inn saker fra eget team i ledermøter. Tema i ledermøter kan for eksempel være enkeltsaker som er i behov av vurdering og barnevernleders avklaring. Det kan være prinsipielle barnevernfaglige drøftinger, eller tilstandsbilde på teamene for øvrig.

Det gjennomføres fagmøter hver uke. Undersøkelses- og hjelpetiltaksteam og omsorgsteam deltar i disse møtene. Det er forsøkt å ha rene teammøter, men dette har tjenesten gått bort i fra.

Fagmøtene ledes av barnevernleder, men av teamleder dersom barnevernleder ikke er til stede. Sakslisten for fagmøtene utarbeides i ledermøte dagen før. Det legges opp til saksdrøft og faglige innspill i disse møtene.

Teamleder gjennomfører fag- og prosessveiledning med kontaktpersonene. Hyppigheten på denne veiledningen har variert fra kontaktperson til kontaktperson. Noen har veiledning hver 14. dag, andre har månedlig veiledning. I denne veiledningen inngår også en gjennomgang av sakene til kontaktpersonene. Denne veiledningen benyttes ikke til å undersøke kvaliteten av arbeidet i undersøkelsene, for eksempel dokumentasjonen i undersøkelsen.

Kommunen har avvikssystemet Compilo. I dette systemet ligger rutiner og prosedyrer for barneverntjenesten. I Compilo skal det meldes avvik på uønskede hendelser. Det fremgår av intervjuene at Compilo er kjent for de ansatte og ledelsen, men at det ikke brukes til å melde avvik fra lovkrav eller interne rutiner. Det er meldt noen avvik på HMS-krav i Compilo.

Det fremgår av intervju at faglige avvik i noe grad meldes direkte til teamleder. Dersom det er behov for at rutiner endres, melder teamleder fra til avdelingsleder, som så foretar endringer, og legger de inn i Compilo.

Utover de interne prosedyrene og rutinene som ligger på Compilo, anvender barneverntjenesten ulike maler som ligger i fagprogrammet Familia. Enkelte av malene inneholder også sjekklister for hva som bør inngå i dokumentet, for eksempel aktiviteter som bør gjennomføres i undersøkelsen.

Brukermedvirkning på systemnivå

Barneverntjenesten innhenter erfaringer gjennom brukerundersøkelser og benytter dette i sitt forbedringsarbeid. Det er gjennomført en brukerundersøkelse i 2020, og dette skal tas inn i forbedringsarbeidet de skal i gang med etter gjennomført tilsyn fra Statsforvalteren.

Barneverntjenestens undersøkelsesarbeid

Forberedelse og planlegging av undersøkelsen

Barneverntjenesten har rutiner for forberedelse og planlegging av undersøkelsen. Det fremgår av Rutine: Undersøkelsessaker at det er teamleder som mottar bekymringsmeldinger og evt. sender ut beslutning om iverksettelse av undersøkelse. Det fremgår av samme rutine at teamleder fordeler undersøkelsene på kontaktpersonene.

Ved meldingsgjennomgangen skal barneverntjenesten ifølge skjema Gjennomgang og konklusjon av melding nedtegne tidligere kjennskap til familien, og hva barneverntjenesten har gjort i tidligere kontakt med barnet og familien. I dette skjemaet skal konklusjonen av meldingsgjennomgangen nedtegnes. Hypotesen, samt hvordan hypotesen skal undersøkes skal også nedtegnes i dette skjemaet. Hvilken kontaktperson undersøkelsen fordeles til, skal også nedtegnes i dette skjemaet.

Det fremgår av rutine for undersøkelsesarbeidet at ansvaret for å utarbeide en plan for undersøkelsen ligger til oppnevnt kontaktperson. Undersøkelsesplanen skal ifølge nevnte meldingsgjennomgangsskjema og nevnte rutine, gjennomgås i fagmøte. I denne fasen av planarbeidet skal det også vurderes om det er straffbare forhold som bør anmeldes til politiet. I mal for undersøkelsesplan som ligger på Familia, skal det fylles ut hvilke aktiviteter som vurderes skal gjennomføres i undersøkelsen, og det skal nedtegnes når den enkelte planlagte aktiviteten er gjennomført. Undersøkelsesplanen skal gjennomgås med foreldrene i førstesamtalen. Dersom det forekommer endringer i planen for undersøkelsen, skal dette dokumenteres i barnets journal.

Intervjuene med de ansatte bekrefter i noen grad innholdet i ovennevnte beskrivelse av rutiner. Det bekreftes at det foreligger mal for gjennomgang og konklusjon av melding og mal for undersøkelsesplan, samt at det foreligger en rutine for undersøkelsessaker. Gjennomgang og konklusjon av bekymringsmeldingen gjøres av teamleder alene, eller den bringes inn i fagmøte for vurdering.

De ansatte formidler at undersøkelsene i hovedsak skal gjennomføres med et minimum antall undersøkelsesaktiviteter, som førstegangssamtale med foreldrene, innhenting av opplysninger fra samarbeidspartnere, hjemmebesøk, samtale med barnet og konklusjonsmøte med foreldrene. Det fremgår også av intervjuene at det utarbeides en foreløpig undersøkelsesplan til det første møtet, ut fra det som allerede er kjent. Det er i varierende grad at det utarbeides en undersøkelsesplan. I de sakene hvor det blir utarbeidet skriftlig undersøkelsesplan, brukes den ikke aktivt som et verktøy underveis i undersøkelsen. Det sies i intervju at planen gjennomgås i møtet med foreldrene.

Gjennomgang av saksdokumentene bekrefter i noen grad ovennevnte beskrivelse av barneverntjenestens rutiner og innhold i maler. I malen for meldingsgjennomgang nedtegnes i liten grad hvilken kontakt barneverntjenesten tidligere har hatt med familien. Det nedtegnes her ikke om det skal iverksettes undersøkelse på søsken. Vurderingen av hastegrad nedtegnes i liten grad i meldingsgjennomgangen. Det fremkommer ingen vurdering av hvem som er part i undersøkelsen.

Saksdokumentene viser at det i noen undersøkelser er utarbeidet en skriftlig undersøkelsesplan, men det brukes da ikke samme mal av alle ansatte. Denne skriftlige planen brukes ikke aktivt som et verktøy i undersøkelsen, da eventuelle endringer i undersøkelsesplanen ikke dokumenteres. Det fremkommer ikke av denne planen hvor mange ganger det er nødvendig å snakke med barnet.

Eventuelle endringer i vurderingen av hvor mange ganger det er nødvendig å snakke med barnet dokumenteres ikke. Statsforvalteren ser at det i noen saker utarbeides en foreløpig grovplan for undersøkelsen i malen for meldingsgjennomgangen, men denne grovplanen brukes ikke aktivt gjennom undersøkelsen. Midtveisevaluering/stoppunkt i undersøkelsen dokumenteres ikke. Det dokumenteres ikke om eller på hvilken måte foreldre og barn involveres i planleggingen av undersøkelsen.

Når det gjelder undersøkelser i en familie med flere barn, viser dokumentgjennomgangen at det er tilfeldig om relevant informasjon fra søsken blir nedtegnet i et barns sak.

Undersøkelsens gjennomføring - innhold, omfang og fremdrift

Det fremgår av nevnte rutine (Rutine: undersøkelsessaker) at undersøkelsen skal gjennomføres innen tre måneder, dersom fristen besluttes utvidet til 6 måneder, skal beslutningen skriftliggjøres og legges til teamleder for gjennomlesning, og til barnevernleder for godkjenning.

Det fremgår av samme rutine at undersøkelsesrapporten skal brukes i undersøkelsen. Det foreligger en mal for undersøkelsesrapporten som er et utgangspunkt. Malen angir hvilke tema som skal belyses i undersøkelsen, og hva undersøkelsesrapporten skal inneholde. Blant annet skal innholdet i undersøkelsen, faktiske opplysninger og barnevernfaglige vurderinger fremgå av undersøkelsesrapporten.

Det fremgår av nevnte rutine at det skal opprettes et samlenotat/logg i barnets journal. Her skal all aktivitet, referat fra aktivitet, herunder samtale med barnet, og barnevernfaglige vurderinger nedtegnes.

Ansatte formidler i intervju at de snakker med foreldrene ved oppstarten og før konklusjon av undersøkelsen, og underveis i undersøkelsen dersom det er behov for det. Det skrives referat fra samtalene.

Ansatte formidler i intervju at de snakker med barnet i undersøkelsen. Dersom barnet pga sin alder ikke har utviklet språk, gjennomføres observasjon av barnet og foreldre. I noen undersøkelser snakker barneverntjenesten med barnet før foreldrene. Dette forekommer i saker der det vurderes som nødvendig for å kunne beskytte barnet. Vurderingen av om det er nødvendig å snakke med barnet før dets foreldre, dokumenteres ikke i barnets journal. I samtalen med barnet informeres det om hva barneverntjenesten er og bekymringsmeldingens innhold, i tillegg til at barneverntjenesten vil høre fra barnet hvordan barnet har det. Samtalene foregår på en trygg arena som for eksempel skole, barnehage eller hjemme. Barnet har også anledning til å ha med seg en person i samtalen med barneverntjenesten dersom dette gjør barnet tryggere. Det skrives referat fra samtalen/e med barnet. De ansatte formidler at de, dersom det er nødvendig, snakker med barnet flere ganger i undersøkelsen, men det blir sjelden flere ganger enn to, da det er knapphet på tid.

Barn Statsforvalteren har snakket med i forbindelse med dette tilsynet, bekrefter at de har hatt mulighet til å snakke med barneverntjenesten uten at andre må være til stede, og at de opplever seg trygge under samtalen med barneverntjenesten.

Av saksdokumentene ser Statsforvalteren at det skrives referat fra samtaler med foreldre og barn, og notat fra observasjoner av barn og foreldre. Referatene fremkommer i samlenotat/logg, egen journalpost, og/eller i undersøkelsesrapporten. Det dokumenteres derimot ikke hvilke opplysninger foreldre og barn gis underveis i undersøkelsen. Vi ser av saksdokumentene at barneverntjenestens vurderinger i etterkant av samtalene med foreldre og barn, i liten grad fremkommer av referatene. Det dokumenteres også i liten grad at barneverntjenesten snakker med barnet om innholdet i bekymringsmeldingen.

Innhenting av opplysninger

Ansatte formidler at de informerer om samtykkeskjema for innhenting av opplysninger fra andre instanser, og at skjemaet fylles ut på det første møtet med foreldrene/ungdommen. Dersom partene ikke samtykker til dette, vurderes om det er aktuelt å likevel innhente opplysningene ved pålegg. De ansatte formidler at det er sjeldent det innhentes opplysninger fra andre instanser ved pålegg, og at barnevernleder ikke alltid informeres eller innlemmes i vurderingen av om pålegg skal gis. Det er den samme malen for innhenting av opplysninger som anvendes når innhentingen av opplysninger er basert på samtykke fra den som har krav på taushet, eller om det er et pålegg. De ansatte sier i intervju at det ikke fremkommer av samtykkeskjemaet hvilke opplysninger det er samtykket til at skal innhentes, kun fra hvem det skal innhentes fra.

Gjennomgangen av resultatdokumentene viser at barneverntjenesten når de innhenter opplysninger fra andre, ikke er tydelig på om det innhentes opplysninger med samtykke fra foreldre/ungdom med partsrettigheter, eller om barneverntjenesten pålegger instansen å gi opplysninger. I noen av innhentingsbrevene fremgår det at foreldrene samtykker til innhenting av opplysninger. Ungdommer med partsrettigheter og foreldres skriftlige samtykke knyttes bare opp imot hvem det innhentes fra og ikke hvilke opplysninger som skal innhentes. Eventuelt muntlig samtykke til hvilke opplysninger som skal innhentes, er ikke dokumentert. I brev opplyses det om klageadgang på pålegg, uavhengig av om det foreligger samtykke fra foreldrenes/ungdom med partsrettigheter.

Foreldre Statsforvalteren har snakket med i forbindelse med dette tilsynet, bekrefter at de er gitt muligheten til å samtykke til hvilke instanser det skal innhentes opplysninger fra, men ikke hvilke opplysninger som skal innhentes.

Barneverntjenesten skriver undersøkelsesrapporter i alle saker, noe som fremgår både av intervju og av saksdokumentene. Ansatte formidler at undersøkelsesrapporten gjennomgås av teamleder. Dersom teamleder har innvendinger på innholdet i rapporten, sendes rapporten tilbake til kontaktpersonen for endring. Ferdigstilt undersøkelsesrapport legges ved enkeltvedtaket, som oversendes samlet til barnevernleder for godkjenning.

Saksgjennomgangen viser at det i undersøkelsesrapporten gjengis de faktiske opplysningene som er fremkommet i undersøkelsen, men det gjøres få vurderinger av riktigheten av opplysningene som er kommet inn i undersøkelsen. Det foretas barnevernfaglige vurderinger i undersøkelsesrapporten.

Barnets fortelling om egen situasjon fremkommer i undersøkelsesrapporten. Vurdering og vektlegging av barnets mening fremkommer i liten grad i undersøkelsesrapporten.

De ansatte forteller at foreldre får informasjon om deres partsrettigheter ved utsendelse av beslutning om iverksettelse av undersøkelse. Dette bekreftes av saksgjennomgangen. Ansatte forteller videre at noen ungdommer over 15 år, men ikke alle, får tilsendt beslutning om iverksettelse av undersøkelse, og dermed også skriftlig informasjon om deres partsrettigheter. Dette bekreftes også av saksgjennomgangen. Saksgjennomgangen viser at i de sakene ungdommene ikke får tilsendt slik beslutning, får de heller ikke skriftlig informasjon om sine partsrettigheter. Det fremgår heller ikke av referat fra samtaler med ungdom at de får informasjon om sine partsrettigheter i samtale med barneverntjenesten.

Ansatte formidler at de benytter tolk i de sakene det er behov for det, og dette bekreftes av saksdokumentene.

Om vedtak om henleggelse/hjelpetiltak

Det fremgår av rutine: undersøkelsessaker at undersøkelsen er avsluttet når godkjenning av vedtak foreligger. Barneverntjenesten bruker mal for enkeltvedtak som finnes i fagprogrammet Familia.

Malen angir strukturen vedtaket skal ha. Vedtaksmalen er delt inn i hva som vedtas, faktiske opplysninger/sakens bakgrunn og begrunnelse.

De ansatte forteller i intervju at undersøkelsen avsluttes med enkeltvedtak. Ansatte forteller at barnets mening fremkommer av vedtaket, men at vektleggingen av barnets mening kanskje ikke kommer tilstrekkelig frem av vedtaket. De ansatte forteller i intervju at de gjør en barnets beste vurdering i vedtak om henleggelse og vedtak om hjelpetiltak. Videre forteller de at omfanget forsøkes angis presist i vedtakene om hjelpetiltak, men at dette ikke gjøres i alle vedtak.

Gjennomgang av saksdokumentene viser at undersøkelsene avsluttes med enkeltvedtak. Videre viser saksdokumentene at omfanget av tiltaket ikke tilstrekkelig angis i alle vedtak om hjelpetiltak. Dette gjelder først og fremst vedtak om råd og veiledning og samtaler med barnet. Barnets synspunkt på egen situasjon framkommer i noe grad av vedtakene, men barnets mening om konklusjonen av undersøkelsen, herunder valg av tiltak, kommer i liten grad fram. Barneverntjenestens vektlegging av barnets mening kommer ikke fram av vedtakene.

Statsforvalteren ser ved gjennomgang av saksdokumentene at det gjøres en vurdering av hva som er til barnets beste, men at den fremstår som mangelfull i flere saker. Alle relevante moment/hensyn i den konkrete vurderingen av hva som er til barnets beste, kommer ikke frem av vedtaket. Barnets mening om konklusjonen av undersøkelsen og vektleggingen av denne kommer i liten grad frem, og blir følgelig ikke inkludert i vurderingen av barnets beste.

Er konklusjon av undersøkelsene i tråd med situasjonen og vurderingene i saken?

I intervju formidler de ansatte at de er åpne med foreldrene om barneverntjenestens vurderinger. Det kommer derfor aldri som noen overraskelse for foreldrene om undersøkelsen blir henlagt, eller om den blir konkludert med hjelpetiltak. Dersom undersøkelsen konkluderes med hjelpetiltak blir tiltaket og tiltaksplan utformet sammen med foreldrene.

Før undersøkelsen konkluderes, drøftes saken med teamleder eller i fagmøte.

Dokumentgjennomgangen viser at konklusjonen i mange undersøkelser er i tråd med de vurderinger som er gjort og opplysninger i saken. Statsforvalteren ser imidlertid at i noen saker er undersøkelsen for snever og ikke tilstrekkelig grundig. Det er i disse sakene ikke samsvar mellom alvorlighetsgrad i bekymringsmeldingen, innkommet informasjon underveis i undersøkelsen og konklusjon om henleggelse.

De ansatte forteller i intervju at de noen ganger henlegger undersøkelser med bekymring, for eksempel dersom foreldre ikke samtykker til foreslått hjelpetiltak. Saksgjennomgangen viser at av de undersøkelsene som er henlagt, er ingen dokumentert henlagt med bekymring.

Saksgjennomgangen viser også at det i noen undersøkelser mangler dokumentasjon på vurderinger av alvorlige opplysninger som er fremkommet i undersøkelsen. For eksempel opplyser en ungdom, som lever i en svært marginal omsorgssituasjon, om stort alkoholforbruk i ukedager. Et annet barn gir uttrykk for å være redd sin far/far kommer med trusler. Barneverntjenestens vurdering av disse opplysningene blir ikke dokumentert i saken.

Særlig om dokumentasjon

Som nevnt over om barneverntjenestens rutinebeskrivelser knyttet til undersøkelsen, har barneverntjenesten utarbeidet maler til bruk i undersøkelsesarbeidet. Mal for undersøkelsesplan, mal for undersøkelsesrapport og krav til vurderingsavsnitt i referater, samt krav til journalnotater, gir underlag for å nedtegne dokumentasjon i sakene.

I intervjuene formidler de ansatte at det skrives referat fra møter og samtaler, som dokumentføres i saken. Telefonsamtaler journalføres. Epost eller sms skal enten skrives inn i journal eller tas inn i saksdokumentene. Barneverntjenestens vurderinger skrives ikke alltid inn i referatet som eget punkt. Videre formidler de ansatte at undersøkelsesplanen ikke alltid skriftliggjøres. Det fremgår også at ikke alle ansatte bruker samme mal/skjema dersom de skriver en undersøkelsesplan. De ansatte beskriver også at de drøfter enkeltsaker og gjør barnevernfaglige vurderinger underveis i undersøkelsene, både i veiledning med teamleder, i teammøter, eller alene. Disse barnevernfaglige vurderingene dokumenteres i liten grad.

Som nevnt over bekreftes ovennevnte rutiner og informasjonen fra intervjuene delvis i dokumentgjennomgangen. Statsforvalteren ser at det sjeldent dokumenteres vurderinger etter samtaler med foreldre. I noen saker dokumenteres de barnevernfaglige vurderingene som gjøres etter samtaler med barn. Undersøkelsesplanen skriftliggjøres i noen undersøkelser, men det er ikke samme mal/skjema for undersøkelsesplan som brukes av alle kontaktpersoner.

I de sakene det har vært gjennomført undersøkelse på flere søsken, blir ikke alltid dokumentasjonen helhetlig før man har gjennomgått og lest dokumentene fra undersøkelsene på søsken. Det er ikke alltid dokumentert informasjon fra undersøkelsen på søsken som har relevans for vurderingen i undersøkelsen på det aktuelle barnet.

Statsforvalterens intervju med foreldre og barn 

Som nevnt under punkt en i denne rapporten, ble det tatt kontakt med foreldre og barn som Indre Namdal barneverntjeneste har gjennomført undersøkelse på mot siste året. Statsforvalteren mottok kontaktinformasjon fra barneverntjenesten for 10 foreldre(par) og 10 barn. Det ble invitert til samtaler med 10 foreldre og 9 barn som barneverntjenesten hadde møtt gjennom sitt undersøkelsesarbeid. Det ble gjennomført samtaler med 8 av 10 foreldre, og 3 av 9 barn.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Om barneverntjenestens dokumentasjon av arbeidet i undersøkelser

Barneverntjenesten skal dokumentere faktiske forhold/opplysninger og vurderinger gjennom hele undersøkelsen. Dette for å kunne gjøre rede for hva som er gjort og begrunnelsen for dette.

Som beskrevet i punkt 3 i denne rapporten dokumenterer ikke barneverntjenesten alle de vurderinger de gjør ved gjennomgang av en innkommet bekymringsmelding. Barneverntjenesten dokumenterer i liten grad hva det er viktig å få belyst i undersøkelsen. Barneverntjenesten har i liten grad utarbeidet skriftlige undersøkelsesplaner, og i de sakene det blir utarbeidet undersøkelsesplan, brukes den ikke aktivt som et verktøy underveis i undersøkelsen. Underveis i undersøkelsen dokumenteres i liten grad vurderinger av relevante opplysninger om barnets omsorgsituasjon etter hvert som de blir gjort kjent for barneverntjenesten. Statsforvalteren vurderer at barneverntjenesten har et forbedringspotensial når det gjelder å beskrive mål for aktiviteten/hva barneverntjenesten vil avklare/belyse. Ved å beskrive tydelig hva barneverntjenesten søker å avklare, vil undersøkelsen framstå mer meningsfull og logisk, og det vil være tydeligere hvilke justeringer som er nødvendige underveis. Det vil også kunne tydeliggjøre for familien det gjelder hva formålet med aktivitetene er, noe som igjen kan sikre økt forståelse for barneverntjenestens arbeid.

Faglige vurderinger som gjøres underveis av kontaktpersonene, i team eller i veiledning, dokumenteres i liten grad. Statsforvalteren finner at barneverntjenesten i etterkant av samtaler med barn dokumenterer barnets uttalelser. Det dokumenteres imidlertid ikke hvordan barneverntjenesten vektlegger og tar hensyn til barnets meninger.

Statsforvalteren vurderer at barneverntjenesten gjør barnevernfaglige vurderinger og barnets beste vurderinger underveis i undersøkelsene, men finner at vurderingene ikke dokumenteres, eller at de fremkommer av barnets journal. Hva barnets mening er og hvordan den er vektlagt, framkommer ikke tilstrekkelig. Dette utgjør brudd på barnevernloven og forvaltningslovens krav til dokumentasjon.

Om barneverntjenestens vedtak om henleggelse av undersøkelse/hjelpetiltak

Et enkeltvedtak skal være så konkret som mulig, og det skal begrunnes. Det skal fremgå av vedtaket hva som er barnets synspunkt, hvilken vekt barnets mening er tillagt, og hvordan barnets beste er vurdert.

Barneverntjenesten treffer vedtak etter endt undersøkelse. Barnets synspunkt på egen situasjon framkommer i noen grad i vedtakene, men barnets mening om konklusjonen av undersøkelsen, herunder valg av tiltak, kommer i liten grad fram. Barneverntjenestens vektlegging av barnets mening kommer ikke fram av vedtakene. Vurdering av barnets beste er mangelfull i de fleste vedtak. I flere vedtak om hjelpetiltak er ikke omfanget av tiltaket tydelig angitt. Dette gjelder først og fremst vedtak om råd og veiledning og samtaler med barnet. Disse manglene utgjør brudd på kravene til enkeltvedtak i forvaltningsloven og barnevernloven.

Om barneverntjenestens innhenting av opplysninger i undersøkelsen

Når barneverntjenesten skal innhente opplysninger fra andre instanser må det foreligge samtykke fra de som har krav på taushet, eller det må foreligge hjemmel i lov. Et samtykke må også innbefatte moment/tema for hvilke opplysninger det er viktig for barneverntjenesten å innhente.

Intervjuene og saksgjennomgangen viser at ungdommer med partsrettigheter og foreldres skriftlige samtykke knyttes bare opp imot hvem det innhentes opplysninger fra, og ikke hvilke opplysninger som skal innhentes. Eventuelt muntlig samtykke til hvilke opplysninger som skal innhentes, er ikke dokumentert.

Saksgjennomgangen viser at brev til andre instanser ved innhenting av opplysninger ikke er tydelig på om det innhentes opplysninger med samtykke fra foreldre/ungdom med partsrettigheter, eller om barneverntjenesten pålegger instansen å gi opplysninger. I innhentingsbrevene opplyses det om klageadgang på pålegg, uavhengig av om foreldrenes/ungdommens samtykke foreligger.

Statsforvalteren vurderer at overnevnte praksis er i strid med kravene som settes til innhenting av opplysninger i barnevernloven.

Om styring og internkontroll

Teamleder har faglig veiledning med kontaktpersonene hvor de blant annet gjennomgår undersøkelsessakene. Teamleder og barnevernleder har faste møtepunkt hvor rapportering også på kvalitet i undersøkelsene kan inngå, men hvor det ikke inngår systematisk i dag. Systemet for rapportering fra barnevernledelsen og oppover til kommunalsjef og kommunedirektør finnes, men benyttes ikke til å rapportere på kvaliteten i undersøkelsesarbeidet. I intervju og saksgjennomgang kan ikke Statsforvalteren se at kommuneledelsen etterspør om barnevernledelsen har oversikt og kontroll på om kvaliteten er god i undersøkelsesarbeidet. Dette, i tillegg til at avvikssystemet, Compilo, ikke er operativt i forhold til avvik fra lovkrav på barnevernområdet kan medføre at ledelsen ikke har tilstrekkelig oversikt over om dokumentasjonen er forsvarlig i alle undersøkelser.

I og med at det er lagt så mye ansvar til teamleder å sørge for at lovkrav overholdes i undersøkelsesarbeidet, stilles større krav til øvrig ledelse å etterspørre og kontrollere om lovkrav overholdes. Ledelsen foretar stikkprøvekontroller for å se om lovkrav overholdes i undersøkelser, men dette gjøres sjeldent og ikke systematisk. Det etterspørres heller ikke noe på kvaliteten i undersøkelsesarbeidet. Statsforvalteren vurderer at ledelsen ikke i tilstrekkelig grad kontrollerer om dokumentasjonen er forsvarlig i alle undersøkelser.

De ovennevnte manglene viser at Indre Namdal barneverntjeneste ikke har et tilstrekkelig system for å fange opp svikt i tjenesten.

5. Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4. Det ble i tilsynet avdekt følgende lovbrudd:

  • Grong kommune, Indre Namdal barneverntjeneste sikrer ikke forsvarlig dokumentasjon i alle undersøkelser. Dette strider mot god forvaltningsskikk og er brudd på forvaltningsloven § 17 barnevernloven § 1-4 og § 2-1 andre ledd.
  • Grong kommune, Indre Namdal barneverntjeneste sikrer ikke at barnets synspunkt, vektleggingen av barnets mening, og vurderingen av barnets beste fremkommer i alle Det sikres heller ikke at alle vedtak om hjelpetiltak er tilstrekkelig tydelig på omfanget av tiltaket. Dette er brudd på barnevernloven § 6-3 a og forvaltningsloven §§ 24 og 25.
  • Grong kommune, Indre Namdal barneverntjeneste sikrer ikke at innhenting av opplysninger i undersøkelser er i tråd med barnevernloven 6-4. Dette er brudd på barnevernloven § 6-4, 2. til 5. ledd jf. § 2-1, 2. ledd

6. Oppfølging av lovbrudd

Statsforvalteren ber Indre Namdal barneverntjeneste legge frem en plan for hvordan lovbruddene vil bli rettet. Planen må minimum inneholde følgende:

  • Hvilke tiltak som iverksettes for å rette opp påpekte lovbrudd
  • Hvordan ledelsen vil følge med på, og kontrollere at tiltakene blir iverksatt
  • På hvilken måte ledelsen vil evaluere om tiltakene fører til forventet endring
  • En redegjørelse for når kommunen forventer at lovbruddene skal være rettet, og hvilke frister kommunen seter seg for å sikre fremdrift

Statsforvalteren er kjent med at Grong kommune ved Indre Namdal barneverntjeneste på tilsynstidspunktet planla ulike endringer/tiltak som ville virke inn på utføringen av undersøkelsesarbeidet. Statsforvalteren er også kjent med at det er iverksatt tiltak i etterkant av oppsummeringsmøtet fra tilsynet for å rette opp de lovbrudd som er avdekt. Det bes om at de tiltak som er påstartet eller allerede gjennomført også omtales i planen.

Statsforvalteren kan tilby råd og veiledning som en del av oppfølgingen av tilsynet. Dersom dette er aktuelt, bes det om at det tas kontakt med revisjonsleder, Kine Beate Vekseth på fmtlkbv@statsforvalteren.no

Frist for innsendelse av plan for retting av lovbrudd settes til 9. juli 2021.

Endelig rapport oversendes Statens helsetilsyn for publisering på www.helsetilsynet.no.

Med hilsen

Marita Ugseth (e.f.)
seksjonsleder barnevern
Oppvekst- og velferdsavdelingen

Kine Beate Inderberg Vekseth
juridisk seniorrådgiver
Oppvekst- og velferdsavdelingen

 

Dokumentet er elektronisk godkjent

 

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok. Varsel om tilsynet ble sendt 02.06.2020.

Tilsynsbesøket ble gjennomført ved Indre Namdal barneverntjeneste, Grong kommune. Tilsynet ble innledet ved et kort informasjonsmøte den og innledet med et kort informasjonsmøte 21.09.2020. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 24.09.2020.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

Styringsdokumenter: 

  • Korona - Interne retningslinjer for Grong kommune
  • Organisasjonsplan for Grong kommune
  • Stillingsbeskrivelse – Avdelingsleder for Barnevern og PPT
  • Stillingsbeskrivelse – Fagleder (Barnevernleder)
  • Stillingsbeskrivelse – Sekretær
  • Stillingsbeskrivelse – Teamleder barnevern
  • Stillingsbeskrivelse – Barnevernkonsulenter/kontaktperson
  • Stillingsbeskrivelse – Tiltaksarbeider
  • Stillingsbeskrivelse – Tilsynsperson
  • Særskilt arbeidsinstruks for Teamleder med stedfortrederfunksjon-Indre Namdal barneverntjeneste
  • Forventninger/arbeidsoppgaver for teamleder US/hjelpetiltak
  • Oversikt over delegert anvisningsmyndighet 09.04.2019
  • Delegasjonsreglement for Grong Kommune
  • Oversikt ansatte Barnevern
  • Intern møteplan
  • Årshjul økonomi, personalarbeid og rapportering INB og PPT
  • Årshjul Indre Namdal Barnevern; Rapportering, drift, rutiner
  • Årshjul Indre Namdal Barnevern; Undersøkelse- og hjelpetiltaksteam
  • Rutine: hva som skal legges til teamleder i Indre Namdal barnevern
  • Sjekkliste for vurdering av kommunens arbeid med meldinger etter barnevernloven
  • Rutine for rapporteringsansvarlig Indre Namdal barnevern; intern og ekstern kvartalsrapportering
  • Rutine: Undersøkelsessaker
  • Kartleggingsverktøy som kan brukes i undersøkelser: Barnet om seg selv
  • Kartleggingsverktøy som kan brukes i undersøkelser: Voksne om barnet
  • Kartleggingsverktøy som kan brukes i undersøkelser: Voksne om familien
  • Kartleggingsverktøy som kan brukes i undersøkelser: Voksne om seg selv
  • Kriseplan barnevern sommer 2019 pga samtidige sykemeldinger
  • Rapport om risikoanalyser for Indre Namdal barnevern
  • Rutine for sikkerhet – håndtering av vold og trusler
  • Kvalitetsutviklingsplan med kompetanseplan Indre Namdal barneverntjenesten 2018 - 2022
  • Retningslinjer mot trakassering, utilbørlig opptreden og konflikter Grong kommune

Resultatdokumenter: 

  • Oversikt over undersøkelser
  • De siste 20 avsluttede undersøkelsene, med alle underliggende dokumenter, herunder
    • bekymringsmelding
    • meldingsgjennomgang/vurdering og konklusjon av bekymringsmelding
    • plan for undersøkelse
    • skjema for samtykke til innhenting av dokumentasjon
    • brev om innhenting av dokumentasjon
    • mottatt/innhentet dokumentasjon
    • referat fra møter/samtaler
    • journalnotat interne drøftelser og vurderinger
    • undersøkelsesrapport
    • vedtak

Annet:

  • Navn på 10 barn i ulik alder over 7 år som har hatt undersøkelse fra barneverntjenesten det siste året
  • Navn på 10 foreldre(par) som har hatt undersøkelse fra barneverntjenesten det siste året

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

Det ble invitert til samtaler med totalt 10 foreldre og 9 barn som barneverntjenesten hadde møtt gjennom sitt undersøkelsesarbeid. Det ble gjennomført samtaler med 8 av 10 foreldre, og 3 av 9 barn.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

  • seniorrådgiver, Anne Sørbø, Statsforvalteren i Trøndelag, revisor
  • seniorrådgiver, Doris Fagerli Sundvik, Statsforvalteren i Trøndelag, revisor
  • seniorrådgiver, Kine Beate Inderberg Vekseth, Statsforvalteren i Trøndelag, revisjonsleder

Med hilsen

Marita Ugseth (e.f.)
seksjonsleder barnevern
Oppvekst- og velferdsavdelingen

Kine Beate Inderberg Vekseth
juridisk seniorrådgiver
Oppvekst- og velferdsavdelingen

 

Dokumentet er elektronisk godkjent

Kopi til:

Statens helsetilsyn Postboks 231 Skøyen 0213 OSLO
Høylandet kommune v/kommunedirektør Vargeia 1 7877 HØYLANDET
Lierne kommune v/kommunedirektør Heggvollveien 6 7882 NORDLI
Indre Namdal barneverntjeneste PB 162 7871 GRONG
Raarvihken Tjïelte/ Røyrvik kommune v/kommunedirektør Røyrvikveien 5 7898 LIMINGEN
Namsskogan kommune v/kommunedirektør R. C. Hansens vei 2 7890 NAMSSKOGAN


Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2020–2021 Undersøkelser i barnevernet

Søk