Statsforvalteren gjennomførte tilsyn med Steinkjer kommune som vertskommune, og besøkte i den forbindelse NAV Inn-Trøndelag fra 01.11.2022 til 03.11.2022. Vi undersøkte om Steinkjer kommune i samsvar med aktuelle lovkrav sørger for å ivareta barns behov i saker om økonomisk stønad, slik at brukerne får trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Steinkjer kommune hadde ingen kommentarer eller innsigelser til faktagrunnlaget. Frist for kommentarer var 13.02.23.

1.  Tilsynets tema og omfang

I dette kapittelet beskriver vi hva som ble undersøkt i tilsynet.

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om kommunen ivaretar barns behov i saker om økonomisk stønad. Statsforvalteren har undersøkt om:

• Nav-kontoret foretar en tilstrekkelig kartlegging av barns behov ved søknad om økonomisk stønad.
• Nav-kontoret foretar en forsvarlig vurdering og beslutning ved søknad om økonomisk stønad til familier.
• Familier som mottar økonomisk stønad, får oppfølging ved behov.

Statsforvalterens tilsyn er gjennomført som en systemrevisjon. Det innebærer at Statsforvalteren har ført tilsyn med hvordan kommunen gjennom styring og ledelse oppfyller kravene til forsvarlige sosiale tjenester til familiene.

Brukerens meninger om og erfaringer med tjenestetilbudet i kommunen er viktig informasjon for tilsynsmyndighetene. Et utvalg brukere er derfor blitt intervjuet i dette tilsynet.

2.  Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Statsforvalteren er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven), jf. sosialtjenesteloven § 9. Etter bestemmelsen kan det også føres tilsyn med kommunens internkontroll med plikter etter kapittel 4, jf. lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 25-1.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Nedenfor gis det en beskrivelse av lovkrav som ble lagt til grunn i tilsynet.

Krav til kartlegging

Nav-kontoret skal foreta en helhetlig kartlegging av familiens situasjon, hvor behovene til hvert enkelt familiemedlem må undersøkes. Målsettingen er å fange opp, avverge og avhjelpe vanskelige livssituasjoner for barn og unge som lever i utsatte familier. Nav-kontoret skal kartlegge familiens behov med tanke på at barna skal ha mulighet til å delta på de samme sosiale arenaene som jevnaldrende barn der de bor.

Kommunen har en plikt til å innhente tilstrekkelige opplysninger før vedtaket fattes, jf. forvaltningsloven § 17. Sosialtjenesteloven §§ 18 og 19 sammenholdt med § 1 danner utgangspunkt for hvilke opplysninger som er nødvendige for å avgjøre en søknad om økonomisk stønad.

Det kommer ikke alltid tydelig frem hva familien har behov for. En del av kartleggingen blir å avdekke behov for stønad og hvordan familien bør følges opp for å oppnå lovens formål. Særlig nye brukere av sosiale tjenester er ikke alltid klar over at det kan søkes om stønad til andre utgifter utover livsopphold, husleie og strøm.

Hva som skal kartlegges vil avhenge av familiens situasjon og omfanget av hjelpebehovet. Opplysningene som innhentes kan være både muntlige og skriftlige. Muntlige opplysninger skal nedtegnes, jf. forvaltningsloven 11 d.

For førstegangssøkere vil det som hovedregel være behov for en grundig kartleggingssamtale. Ved løpende søknader er det viktig med jevnlige samtaler for at opplysningene blir oppdatert og eventuelle nye behov blir avdekket.

Brukermedvirkning skal være sentralt i kartleggingen, og tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med familiene. Det er viktig at Nav-kontoret innhenter barnas synspunkter, direkte eller gjennom foreldrene. Det er opp til avtale mellom Nav-kontoret og familien om kartleggingssamtalene skjer på Nav-kontoret, ved hjemmebesøk eller på andre arenaer.

I samtale eller ved hjemmebesøk hvor det er språkutfordringer, er det viktig at Nav-kontoret bruker tolk slik at bruker får mulighet til å beskrive situasjonen. Manglende tolk kan medføre at Nav-kontoret får uriktige eller mangelfulle opplysninger slik at kartleggingen ikke blir tilstrekkelig.

Krav til vurdering og beslutning

Etter at Nav-kontoret har foretatt en tilstrekkelig kartlegging, skal Nav-kontoret gjøre en vurdering og fatte en beslutning om hvorvidt økonomisk stønad skal innvilges og eventuelt hva som innvilges. Har ikke Nav-kontoret foretatt en tilstrekkelig kartlegging, er det fare for at det kan oppstå følgefeil når søknaden skal vurderes og det skal fattes en beslutning.

Nav-kontoret skal foreta en individuell vurdering, basert på opplysningene som har kommet frem i kartleggingen. Nav-kontoret må også synliggjøre hvordan barnets beste er vurdert ut fra situasjon og behov, og hvordan hensynet til barnet er vektet opp mot andre hensyn.

I vurderingen etter § 18 skal familiens faktiske inntekter og utgifter legges til grunn. Fra 1. september 2022 fikk sosialtjenesteloven § 18 et nytt tredje ledd, hvor det fremgår at barnetrygd skal holdes utenfor beregningen av økonomisk stønad.

I vurderingen av hjelpebehovet skal Nav-kontoret legge til grunn familiens utgifter til et forsvarlig livsopphold. Det er ikke spesifisert i bestemmelsen hvilke utgifter som inngår i livsoppholdet, men formålsbestemmelsen og kravet om forsvarlig livsopphold gir anvisning om stønadsnivået.

Statlige og kommunale satser gir kun et utgangspunkt for vurdering av stønadsnivået. Nav-kontoret må alltid foreta en individuell vurdering, hvor det blant annet tas hensyn til hvert enkelt barn.

Dersom Nav-kontoret avslår etter § 18, skal det vurderes om stønad i særlige tilfeller kan innvilges etter § 19. I likhet med § 18 må det foretas en konkret vurdering.

Stønad i særlige tilfeller er ikke en pliktmessig ytelse, men kan innvilges etter en konkret og individuell vurdering for å fange opp ulike behov for økonomisk hjelp som ikke dekkes gjennom
§ 18. 

Krav til oppfølging

Familier som mottar økonomisk stønad, vil i mange tilfeller ha behov for tett oppfølging for at lovens formål skal nås. Hensikten med oppfølgingen er å løse eksisterende sosiale problemer, og å forebygge at slike problemer oppstår. Oppfølgingen skal støtte opp under familienes mulighet til å bli selvhjulpen

Kommunene har stor grad av frihet til å velge hvordan oppfølging av familier skal gjennomføres og organiseres. Det fremgår av veilederen til § 17 at oppfølgingen kan omfatte alt fra enklere veiledning for å kunne håndtere hverdagen, til faglig kvalifiserte råd og familieoppfølging.

Ifølge rundskrivet skal Nav-kontoret gjennom motivasjons- og endringsarbeid styrke familiens mulighet til å mestre sin livssituasjon på ulike områder. Dette innebærer at Nav-kontoret skal tilby familien samtaler, og at samtaler er det viktigste elementet i oppfølgingen. Som utgangspunkt skal Nav-kontoret tilby oppfølgingssamtaler i alle saker hvor familier mottar økonomisk stønad. Imidlertid kan det være faglige årsaker til at det ikke er gjennomført samtaler i enkelte saker.

Nav-kontorets oppfølgingsansvar inneholder ikke mer enn det Nav-kontoret har ansvaret for etter sosialtjenesteloven, og gjelder ikke utføring av tjenester og oppgaver som ligger til andre instanser. Samtidig er forsvarlig oppfølging ofte betinget av at Nav-kontoret samarbeider med andre tjenester.

Nav-kontorene skal ivareta sin oppfølgingsplikt ved at de fatter vedtak om opplysning, råd og veiledning etter § 17. At en avgjørelse er et enkeltvedtak har betydning for hele søknadsprosessen; fra informasjon, søknad og utredning, til avgjørelsens innhold og form og muligheten til å klage. Det kan enten fattes eget vedtak etter § 17, eller det kan fattes sammen med vedtak om økonomisk stønad.

Krav til styring og ledelse

Krav til ledelse, organisering og styring er viktige elementer i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. God styring og ledelse bidrar til at brukerne får oppfylt sine rettigheter. Det kan derfor være stor risiko for svikt i tjenesteytingen hvis kommunen ikke har tilstrekkelig styring med kvaliteten på tjenestene. Svikten kan få store konsekvenser for den enkelte bruker.

I sosialtjenesteloven § 5 vises det til at kommunen skal ha internkontroll etter reglene i kommuneloven § 25-1. Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og ha det omfang som er nødvendig.

3.  Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Om kommunen

I NAV Inn-Trøndelag er Steinkjer kommune vertskommune for Snåsa og Inderøy. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) har Steinkjer 24.004 innbyggere i 2022.

Antall barn som bor trangbodd med lavinntekt og som leier, har markant gått ned for Steinkjer. For Inderøy er det relativt stabilt, mens for Snåsa er antall barn økende. I Snåsa har andelen barn i familier som mottok sosialhjelp målt opp mot antall barn i kommunen gått opp for perioden 2019-2021. Inderøy har hatt en svak nedgang, mens Steinkjer har hatt en økning.

Om NAV-kontoret

NAV Inn-Trøndelag består av 3 lokasjoner fordelt på alle samarbeidskommunene. NAV-kontoret er i Steinkjer organisert under etatsjef for helse, omsorg og sosiale tjenester.

NAV-kontoret har tre avdelinger: «Velferd», «voksen» og «ungdom». Det er avdelingen «Velferd» som behandler søknader om økonomisk stønad og gir oppfølging til barnefamilier. Avdelingen har en egen fagutvikler. Vedtak om sosiale tjenester godkjennes av godkjenningsteam som består av fire veiledere. Kontoret har i tillegg et kartleggingsteam som kartlegger alle nyregistrerte arbeidssøkere.

NAV Inn-Trøndelag fikk i 2020 innvilget tilskudd fra Statsforvalteren til prosjektet «SKODD». Formålet med prosjektet er å bedre levekår, livsmestring og økonomisk selvstendighet for flyktningfamilier som hører inn under NAV Inn-Trøndelag. Ivaretakelse av barneperspektivet gjennom god kartlegging er en del av prosjektets målsettinger. I dialogmøte 03.06.2022 ble det gitt tilbakemelding om at prosjektet fungerer godt, og at det er et mål om å kunne gi denne type oppfølging til flere.

Styring og ledelse

NAV-leder er delegert myndighet på sosialtjenestelovens område. NAV-leder rapporterer til etatsjef i Steinkjer kommune. Det opplyses om at faste møter mellom NAV-leder og kommunens øvrige ledelse har vært preget av koronapandemien, hvor flere møter har vært avlyst. Struktur for felles møter er derfor per i dag uavklart. Det gjennomføres imidlertid faste møter i forbindelse med budsjett, i tillegg til dialogmøter og partnerskapsmøter.

Godkjenningsteam har egne møter sammen med avdelingsleder. Teamet har også en egen liste på Teams hvor de fører inn kommentarer på vedtak som de har hatt til godkjenning. NAV-leder er ikke involvert i godkjenning av enkeltsaker og det gjennomføres ikke stikkprøver.

Faglige diskusjoner og kompetanseheving gjøres i felles møter. NAV-kontoret har flere faste møtepunkt, blant annet leder-, fagutvikler-, avdelings-, fag- og drøftingsmøter. Faste tema på fagmøtene er: Gjennomgang av klagesaker, nytt fra Statsforvalteren, info fra avdelingsleder og gjennomgang av ulike rutiner. Av ansatte blir de ukentlige fag- og drøftingsmøtene trukket frem som en god arena for kompetanseheving, i tillegg til bistand fra fagutvikler.

Fagutvikler og avdelingsleder har i tillegg årlige fagsamtaler med alle veiledere, hvor tema er saksbehandling, oversikt over egen portefølje og tema som trenger oppfriskning. I tillegg har avdelingsleder årlige medarbeidersamtaler hvor tema blant annet er oppgaver, ansvar og kompetanseutvikling.

Ansatte opplever at de får tilbud om å delta på aktuelle kurs og fagdager. Hver veileder har en egen kompetanseplan. Nyansatte får egen opplæringsplan. Hvilke kompetansehevende tiltak som er planlagt fremgår av årshjul for avdelingen. Ansatte opplyser om at barneperspektivet alltid er et tema når kontoret diskuterer enkeltsaker, og at dette har vært en del av fagutviklingen det siste året.

NAV-kontoret har utarbeidet flere rutiner som omhandler de sosiale tjenestene. Alle rutinene ligger på Teams og er kjent for ansatte som skal bruke dem. Rutinene blir jevnlig oppdatert og er ofte tema i fagmøter. Ansatte forteller at det er ulikt om rutinene brukes i det daglige arbeidet.

Ifølge egenrapporteringsskjema har NAV-kontoret sikkerhet og avvik som tema fire ganger per år. NAV-kontoret har også gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse som omhandler forebygging og trusler. Avvik som gjelder den kommunale delen av NAV-kontoret, skal meldes i det statlige avvikssystemet Asys. Ansatte er kjent med avvikssystemet, men opplyser om at det meldes lite avvik på annet enn sikkerhet. Avdelingsleder registrerer avvik som omhandler de sosiale tjenestene manuelt i det kommunale avvikssystemet EQS.

NAV-kontoret har nylig vært igjennom en organisasjonsutviklingsprosess. På grunn av økonomiske forhold, må denne organiseringen evalueres og vurderes på nytt. Både ansatte og ledelsen er tydelige på at nedskjæringer på statlig og kommunal side vil kunne ha betydning for de sosiale tjenestene i NAV-kontoret. Mulige konsekvenser som trekkes frem er at kartlegging og oppfølging av brukere må nedprioriteres til fordel for saksbehandling i perioder det er travelt.

Kartlegging

I saksmappene vi har gjennomgått ser vi at familier som får oppfølging gjennom SKODD prosjektet har flere samtaler og at det oftere gjennomføres hjemmebesøk.

For familier som ikke er en del av prosjektet, er det varierende hvor ofte det gjennomføres kartleggingssamtaler. Når vi ser på saksdokumenter ett år tilbake i tid, finner vi i noen saker svært få journalnotater. Der det er gjennomført kartleggingssamtaler, blir dette som hovedregel gjennomført på NAV-kontoret eller over telefon.

Vi har også sett enkeltsaker der familier ofte søker om nødhjelp. I disse sakene finner vi få spor av at det er gjennomført kartleggingssamtaler for å undersøke hvorfor familiene ofte havner i en nødssituasjon. I en illustrerende sak som omhandler en aleneforsørger for ett hjemmeboende barn, søkes det om nødhjelp 18 ganger i en periode på ett år. Ut fra det vi kan se er bruker tilbudt et fysisk møte i løpet av perioden.

Ifølge «rutine for mottak og behandling av søknader om økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogram», skal veileder gå igjennom nye saker innen to dager for å se om det mangler dokumentasjon og om det er behov for kartleggingssamtaler. Hovedregelen for nye søkere er at disse kalles inn til kartleggingssamtale og at barnas situasjon skal kartlegges. Noen ansatte sier at de alltid tar inn nye brukere til møter, mens andre sier at det kan variere fra sak til sak og at det blant annet avhenger av lengden på behovet for tjenesten.

Gjennomgang av saker viser at det kan variere om det kartlegges, hvor grundig kartleggingen er og hvor ofte det kartlegges. I alle sakene vi har gjennomgått er antall barn og alder kartlagt. Barns behov for SFO, barnehage, annen barnepass og fritidsaktiviteter blir også stort sett kartlagt. Der barna har samvær, kartlegges det behov for stønad til livsopphold til barna. Når det gjelder bosituasjon, kartlegges det om boligen ligger sentralt og om det er gåavstand til eksempelvis skole.

Få saker viser at NAV-kontoret systematisk kartlegger barnas sosial- og helsesituasjon, skolesituasjon, boligstandard, familiens nettverk og behov for oppfølging og samarbeid. Ansatte sier selv at de kartlegger disse behovene, og at de spør foreldre om det er noe de vil ta opp om barna.

Vedtak om økonomisk stønad har ofte en standardtekst hvor det står at kartlegging og vurdering av barnas situasjon ikke medfører ekstra utgifter utover det som er hensyntatt i den økonomiske beregningen. I flere saker finner vi likevel ikke at denne kartleggingen er gjennomført eller journalført.

I de sakene vi har gjennomgått der familien følges opp av SKODD, finner vi at det er gjort en helhetlig kartlegging av familiens behov for stønad, oppfølging og samarbeid med andre. Kartlegging omfatter blant annet barnas sosial- og helsesituasjon, familiens nettverk og bosituasjon. I de sakene vi har sett, er det også gjennomført hjemmebesøk.

Det er hovedsakelig gjennom søknadsskjema, vedlegg til søknader, samtaler og etterspurt dokumentasjon at NAV-kontoret får informasjon om familien og barna. NAV-kontoret har et eget skjema som heter «Dette må være med i søknaden din». Skjemaet har en liste med avkrysningsfelt for dokumentasjon som vurderes å være nødvendig. Ifølge NAV-kontorets egne rutiner skal veileder be om samtykke dersom det er aktuelt å innhente dokumentasjon fra andre. NAV-kontoret tilbyr bruk av tolk dersom familien har språkutfordringer.

NAV-kontoret har ikke som praksis å undersøke barnas synspunkter i alle saker. Selv opplyser ansatte at de sjeldent snakker direkte med barn, og at de må stole på foreldrenes vurderinger. Unntaket er der det er gjennomført hjemmebesøk. Der det er gjennomført hjemmebesøk opplyser ansatte at de kan snakke direkte med barna og at dette oppleves som positivt.

NAV-kontoret har utarbeidet et eget kartleggingsskjema for barnefamilier som ligger på Teams. Kartleggingsskjemaet har innfyllingsfelt for: Omsorgssituasjon, boforhold, barnehage/SFO, fritidsaktiviteter, sosialt nettverk, skole, klær, utstyr og spesielle behov. I tillegg er det egne felt for å skrive inn hva foreldrene mener er det viktigste behovet for sine barn.

Ansatte forteller at kartleggingsskjemaet har vært tema på flere fagmøter. Noen opplyser om at de bruker skjemaet, mens andre sier at de ikke har tatt det i bruk fordi det er såpass nytt. Enkelte ansatte opplever skjemaet som vanskelig å bruke fordi det kan forstyrre flyten i samtalen eller at de ikke har behov for å bruke skjemaet fordi de kjenner familien godt. Ledelsen opplyser om at det er en forventning til at skjemaet brukes.

Familier som følges opp gjennom SKODD skal kartlegges ved bruk av Livshjulet. Livshjulet er et kartleggingsverktøy med følgende tema: Kulturforankring, bolig, økonomi, barnas situasjon, fysisk- og psykisk helse, rus, språk, utdanning, arbeid, familie, venner, fritid, digitale ferdigheter, fremtidshåp og tro.

Vi finner få spor av at kartleggingsskjema eller livshjulet er brukt i perioden vi har innhentet saksdokumenter fra. Ifølge virksomhetsplan for 2022 vil NAV-kontoret fortsette arbeidet med å implementere Livshjulet som et verktøy for hele kontoret.

Vurdering og beslutning

I vedtakene vi har gjennomgått er alle utgifter det søkes om vurdert av NAV-kontoret. Der utgifter til barn er kartlagt, blir disse utgiftene vurdert og i all hovedsak innvilget.

Vi har også sett noen saker der faktiske utgifter er kartlagt, men hvor det ikke er vurdert hvilken betydning utgiften har for søknaden om økonomisk stønad. Dette gjelder i saker der bruker opplyser om utgifter i søknaden, som det ikke søkes spesifikt om. I «rutine for oppbygging av vedtak» står det at det i vedtak som et minimum skal tas stilling til det søker har oppført i søknaden. Ifølge de samme rutinene er det lov å ta med mer dersom søker har krav på det.

Stønad til livsopphold blir i de fleste tilfeller utmålt tilsvarende de statlige veiledende retningslinjene. Ansatte opplyser om at de kan avvike fra de fastsatte normene, for eksempel dersom det avdekkes at barna har helseutfordringer. Vedtakene har en standardtekst som beskriver hvilke utgifter livsoppholdsnormen er ment å dekke. Andre utgifter kan innvilges som en tilleggsytelse.

Eksempler på utgifter til barn som ofte innvilges i tillegg, er utgifter til fritidsaktiviteter, klær, barnehage, SFO, fotball cup, sengetøy, id og leker. Ansatte opplyser om at de som hovedregel kun innvilger stønad til en fritidsaktivitet, i tillegg til kr 1000 per barn til en høytid i året. NAV-kontoret har ikke som praksis å gi stønad til ferie eller ferieaktiviteter.

Vedtak har ofte en standardtekst hvor det står at vedtaket er funnet forsvarlig etter en konkret og individuell vurdering av familiens situasjon. I flere vedtak er vurderingen av størrelsen på livsoppholdsnormen likevel ikke synliggjort i vedtakene. Når stønad innvilges som en tilleggsytelse, er den individuelle vurderingen mer synlig. Selv om barnets beste ikke vurderes uttrykkelig, legges det vekt på barnas behov når NAV-kontoret innvilger konkrete utgifter til barn som en tilleggsytelse.

Ansatte forteller at selv om de ikke bruker begrepet «barnets beste», tar de alltid hensyn til barna når de diskuterer saker. Et eksempel som trekkes frem, er at barna kan være det avgjørende hensynet når kontoret vurderer utgifter til bilhold. Brukere vi har snakket med opplever at NAV-kontoret tar hensyn til barns behov.

I tillegg til at NAV-kontoret kan innvilge økonomisk stønad til en fritidsaktivitet, benyttes ordningen «Join», som gir barn og unge gratis tilgang til ulike tilbud i kommunen. Ordningen administreres i en egen app, og tilbudet gis til familier som er langtidsmottakere av sosialhjelp. Ifølge ansatte er ordningen ment som et supplement til sosialtjenesteloven. I tillegg benytter NAV-kontoret seg av tilbud gjennom Coop dugnaden og ferie gjennom Røde kors til familier som søker om økonomisk stønad.

Stønad i en nødssituasjon blir i de fleste tilfeller utmålt tilsvarende kommunale korttidssatser. Opplysninger fra ansatte kan tyde på at kontoret ikke har en omforent praksis for bruk av korttidssats. Enkelte veiledere forteller at korttidssats brukes til foreldre, men ikke til barn. Andre ansatte forteller at korttidssatsen kan brukes til foreldre og barn, men at barna får langtidssats dersom stønadsbehovet går over en lengre tidsperiode. Informasjon fra ansatte viser også at det kan være uklart hvor lenge barnefamilier kan få korttidssats.

I de sakene vi har gjennomgått er det brukt korttidssats for voksne som er i en nødssituasjon, men ikke til barn. Korttidssatsen kan variere mellom ulike familier, men også mellom ulike vedtak til samme familie. I de fleste sakene er korttidssatsen kr 143 per dag for voksne. Satsen omtales som både korttidssats og matpenger. I vedtak som bruker korttidssats står det at beløpet vurderes tilstrekkelig til å kjøpe mat, drikke og nødvendige hygieneartikler.

I enkeltsaker ser vi at det innvilges nødhjelp til foreldre for lengre perioder. I et vedtak vi har sett, er det innvilget korttidssats i 22 dager. Fordi det også var innvilget korttidssats i tidligere vedtak, ble korttidssatsen gitt sammenhengende i 30 dager. I flere saker der det er brukt korttidssats, kan vi ikke se at det er synliggjort en konkret vurdering av om stønadsbeløpet er forsvarlig sett i sammenheng med lengden på hjelpebehovet.

I flere saker om nødhjelp blir søknaden behandlet flere dager etter at den er mottatt, uten en nærmere vurdering av om familien var i en nødssituasjon på søknadstidspunktet. Gjennomgang av saker viser at søknader som ikke blir behandlet samme dag, som hovedregel blir behandlet dagen etter at den er mottatt.

Ifølge «rutine for behandling av økonomisk sosialhjelp i en nødssituasjon» har NAV-kontoret en frist på inntil 48 timer på å behandle og gi svar på søknaden. Det er imidlertid presisert at det kan være nødvendig å behandle søknaden samme dag som den er mottatt.

Der søknaden ikke blir behandlet samme dag, har vi også sett tilfeller der stønaden blir innvilget og utbetalt fra og med vedtaksdato. I flere av disse sakene kan vi ikke se at det er vurdert om stønaden skulle vært innvilget fra søknadsdato.

NAV-kontoret har foretatt en vurdering etter § 19 i alle saker vi har gjennomgått der det er gitt avslag etter § 18. Der stønad er vurdert etter § 19, er det i de fleste tilfeller foretatt reelle og grundige vurderinger hvor det legges vekt på individuelle behov hos barna og familien. Ansatte forteller at vedtakene ikke blir godkjent dersom § 19 ikke er vurdert der det er aktuelt.

Gjennomgang av saker og intervju med brukere og ansatte, viser at NAV-kontoret ikke bruker stordriftsfordeler til familier med flere barn. NAV-kontoret holder barnetrygd utenfor beregningen etter 1. september i samsvar lovendringen.

Oppfølging

I de sakene vi har gjennomgått ser vi at det varierer om NAV-kontoret tilbyr oppfølgingssamtaler. I enkelte saker er det kun tilbudt samtaler på telefon, i tillegg til kommunikasjon via tekstmeldinger. Samtalene omhandler i stor grad søknader om økonomisk stønad, og i mindre grad behov for oppfølging og samarbeid med andre. Informasjon i vedtak tyder på at det gjennomføres flere samtaler enn det som er journalført.

Ansatte forteller at de ikke har rutiner for oppfølgingssamtaler og at det varierer fra sak til sak om dette tilbys. Typisk oppfølging til barnefamilier er ifølge ansatte økonomisk rådgivning. Brukere forteller at de opplever NAV-kontoret som tilgjengelige, og at de kan be om samtaler ved behov.

Tilsvarende som for kartleggingssamtaler, finner vi at familier som får oppfølging gjennom SKODD har flere oppfølgingssamtaler enn andre familier. Oppfølgingssamtalene omhandler også flere livsområder, i tillegg til behov for økonomisk stønad. Ansatte forteller at veilederne i SKODD har bedre tid til å følge opp familiene.

Det varierer i hvilken grad det samarbeides med andre instanser. For familier som følges opp gjennom SKODD, samarbeides det mer med andre. Eksempler på samarbeidspartnere er PPT, flyktningetjenesten, helsesykepleier, barnehage, boligkontoret, familievernkontoret, støttekontakt og barnevern. NAV-kontoret deltar også i ansvarsgrupper.

Selv om det i enkeltsaker gis råd og veiledning, finner vi få spor i dokumentene vi har innhentet av at det er fattet egne vedtak etter § 17, eller at tjenesten gis som en del av vedtak om økonomisk stønad. Selv forteller ansatte at de fatter vedtak om § 17 der det er aktuelt. Ifølge «rutine for bruk av § 17» skal alle veiledere gi informasjon om § 17 hvis det vurderes som hensiktsmessig med en lengre og grundigere veiledning.

4.  Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

I dette kapittelet vurderer vi fakta i kapittel 3 opp mot lovbestemmelsene i kapittel 2.

Kartlegging

For familier som ikke følges opp gjennom SKODD, vurderer Statsforvalteren at det kan variere om det gis tilbud om kartleggingssamtaler og hva som kartlegges. I flere saker finner vi ikke spor av at NAV-kontoret har undersøkt barnas sosial- og helsesituasjon, boligstandard, familiens nettverk, skolesituasjon og behov for oppfølging og samarbeid.

I noen saker vurderer vi at kartleggingen over tid helt klart har vært mangelfull. I denne sammenhengen vil vi spesielt trekke fram familier som ofte mottar nødhjelp. I disse sakene finner vi få spor at NAV-kontoret har gjennomført (eller forsøkt å gjennomføre) en grundigere kartlegging. Dette kan være familier som i utgangspunktet er selvforsørget, men også familier som mottar supplerende livsopphold.

Selv om årsaken til behov for nødhjelp er uten betydning for behandling av søknaden, kan årsaken ha betydning for hvilken oppfølging som bør gis til familien. At en familie ofte havner i en nødssituasjon kan tyde på at familien har behov for økonomisk veiledning eller at innvilget stønad ikke er tilstrekkelig til å dekke familiens faktiske utgifter. Etter Statsforvalterens vurdering vil det at en familie ofte havner i en nødssituasjon, stille strengere krav til kartleggingen enn ellers.

Familier som følges opp gjennom SKODD har oftere jevnlige samtaler med NAV-kontoret, og får oftere tilbud om hjemmebesøk. Der familiene får oppfølging gjennom SKODD, vurderer vi at kartleggingen samlet sett og over tid har vært tilstrekkelig for å avdekke familienes behov.

Med unntak av tilfeller der det er gjennomført hjemmebesøk, viser gjennomgang av saker at NAV-kontoret ikke har en praksis for å undersøke barnas synspunkter. Barn vil blant annet kunne ha en mening om hva de trenger for å kunne delta på de samme sosiale arenaene som jevnaldrende. Når barnets egne synspunkter ikke blir undersøkt, er det en risiko for at barnets behov ikke blir tilstrekkelig kartlagt og vektlagt i saken.

Samlet sett, finner vi i flere saker svært få journalnotat eller annen dokumentasjon som viser om det er gjennomført samtaler med familiene. Selv om vedtak til familiene noen ganger viser til at det er gjennomført samtaler, fører manglende journalføring til at det ikke er mulig å vite hva samtalene handlet om eller hva som eventuelt ble kartlagt. At det i enkeltsaker foreligger lite eller ingen dokumentasjon av at det er gjennomført kartleggingssamtaler, underbygger vurderingen av at kartleggingen ikke har vært tilstrekkelig.

At det er store variasjoner når det gjelder hva som kartlegges, kan tyde på at NAV-kontoret ikke har en fast praksis for kartlegging av barnefamilier. Selv om det er utarbeidet et eget kartleggingsskjema, blir skjemaet i liten grad brukt som et verktøy i samtalene. Når NAV-kontoret ikke har en omforent praksis for kartlegging av barnefamilier, øker risikoen for at sentrale deler av familiens situasjon ikke blir kartlagt til riktig tid.

Samlet sett viser tilsynet at Steinkjer kommune ikke sikrer en tilstrekkelig kartlegging av barns behov ved søknad om økonomisk stønad.

Vurdering og beslutning

Statsforvalteren vurderer at NAV-kontoret i all hovedsak tar hensyn til utgifter som er kartlagt eller som familien har søkt om stønad til. Vi vurderer også at NAV-kontoret i stor grad innvilger stønad til utgifter til barna.

Vi har likevel sett enkeltsaker der faktiske utgifter er kartlagt, men ikke vurdert. Dette gjelder i saker der søker opplyser om utgifter som det ikke er søkt spesifikt om.

«Rutine for oppbygging av vedtak» stiller tilsynelatende som et minimumskrav at det skal tas stilling til det søker har oppført i søknaden. Ikke alle brukere vet imidlertid hva det kan søkes om stønad til. Selv om en bruker ikke har søkt spesifikt om å få dekket en utgift, må NAV-kontoret vurdere om det skal tas hensyn til utgiften når stønaden beregnes.

Statlige og kommunale normer kan brukes som et utgangspunkt for vurderingen av stønadsnivået. Selv om veiledende satser brukes som et utgangspunkt, må NAV-kontoret alltid foreta individuelle vurderinger av om stønaden er tilstrekkelig til å dekke familiens faktiske utgifter.

Statsforvalteren vurderer at NAV-kontoret i all hovedsak utmåler stønad til livsopphold tilsvarende veiledende satser, samtidig som den individuelle vurderingen i flere vedtak ikke er synliggjort. Etter vår vurdering er dette spesielt sårbart i saker der NAV-kontoret benytter kommunal korttidssats.

Selv om satsen omtales som både korttidssats og matpenger, legger Statsforvalteren til grunn at satsen i all hovedsak brukes i nødssituasjoner og er ment å dekke utgifter til det helt nødvendigste. I vurderingen har vi lagt vekt på at det i vedtak som bruker korttidssats står at beløpet vurderes tilstrekkelig til å kjøpe mat, drikke og nødvendige hygieneartikler.

Stønad som kun er ment å dekke det helt nødvendigste vil ikke være forsvarlig i lengre tid enn noen få dager. Korttidssatsen er i de fleste saker vi har sett kr 143 per dag for voksne, som tilsvarer omtrentlig kr 4.400 i måneden. Dette er kr 2150 mindre enn stønad tilsvarende de statlige veiledende retningslinjer (fra 1. januar 2022). Når stønaden er lavere enn de statlige veiledende retningslinjene, og tilsynelatende kun er ment å dekke utgifter til mat, drikke og nødvendige hygieneartikler, stiller dette strengere krav til den individuelle vurderingen.

På tross av at stønaden ser ut til å være begrenset til å dekke det helt nødvendigste, har vi sett flere saker der korttidssats innvilges til foreldre for klart mer enn noen få dager. I en sak er det innvilget nødhjelp for en periode på opptil 30 dager. Selv om nødhjelp innvilges for perioder på opptil en måned, kan vi i flere saker ikke se at det er gjort en tilstrekkelig individuell vurdering av om stønadsbeløpet er forsvarlig sett i sammenheng med lengden på hjelpebehovet. Selv om barna ikke er innvilget korttidssats i de sakene vi har sett, vil lavere satser til foreldre også kunne påvirke hvordan barna har det hjemme.

Søknader om nødhjelp må også behandles raskt og ofte samme dag som den er mottatt. Behandles ikke disse sakene i tide, vil det kunne få store konsekvenser for barnefamilier. I enkelte nødhjelpssaker blir søknaden behandlet flere dager etter søknadsdato, uten at vi kan se at NAV-kontoret har vurdert om familien faktisk var i en nødssituasjon på søknadstidspunktet. I flere søknader vi har sett fremstår det som at hjelpebehovet haster, for eksempel ved at bruker selv skriver at saken haster eller at det sendes flere søknader om nødhjelp etter hverandre. Når dette likevel ikke er vurdert av NAV-kontoret, er det uklart om søknaden er behandlet til riktig tid.

Som for søknader om livsopphold, skal utmålingen av stønad i en nødssituasjon gjøres med utgangspunkt i tjenestemottakers behov på søknadstidspunktet. Der søknader om nødhjelp ikke blir behandlet samme dag, har vi i flere saker sett at stønaden innvilges fra og med vedtakstidspunktet. Fordi det ikke er kartlagt om søker var i en nødssituasjon på søknadstidspunktet, er det uklart om stønaden skulle vært innvilget fra et tidligere tidspunkt.

Statsforvalteren vurderer at manglende synliggjøring av individuelle vurderinger i nødhjelpssaker og i saker om livsopphold, kan ha sammenheng med at kartleggingen har vært mangelfull. Når behovet for stønad ikke er tilstrekkelig kartlagt, blir det en følgefeil når søknaden senere skal vurderes og det skal fattes en beslutning.

Også barnets rett til å bli hørt henger særlig tett sammen med kartleggingen. Barnets synspunkter har betydning for barnets beste-vurderingen og NAV-kontorets vurdering og beslutning i saken. NAV-kontoret må synliggjøre hvordan barnets beste er vurdert ut fra situasjon og behov, og hvordan hensynet til barnet er vektet opp mot andre hensyn.

Med unntak av der det er gjennomført hjemmebesøk, har NAV-kontoret ikke en praksis for å innhente barnas synspunkter. Når barnets egne synspunkter ikke blir undersøkt, er det også her en risiko for følgefeil når søknaden skal vurderes. Statsforvalteren vurderer at denne risikoen er spesielt høy, ettersom NAV-kontoret som hovedregel ikke innvilger stønad til flere enn en fritidsaktivitet og en høytid i året, samt at det ikke gis stønad til ferie eller ferieaktiviteter. Selv om ansatte opplyser om at de kan gjøre unntak fra hovedregelen, øker risikoen for mangelfulle individuelle vurderinger ved at barnets synspunkter ikke systematisk undersøkes.

I saker der barns behov er kartlagt, ser vi at NAV-kontoret ofte vurderer og legger vekt på hensynet til barna i vurderingene. Dette viser at det i hovedsak er varierende praksis for kartlegging, som påvirker at vurderingene og beslutningene også blir mangelfulle.

Dersom vilkårene i § 18 ikke er oppfylt, kan kommunen i særlige tilfeller innvilge stønad etter § 19. Statsforvalteren vurderer at NAV-kontoret har som praksis å vurdere stønad etter § 19 der det er aktuelt. Gjennomgang av saker og opplysninger fra ansatte viser at NAV-kontoret har endret praksis fra 1. september slik at barnetrygd holdes utenfor beregningen av økonomisk stønad.

Samlet sett viser tilsynet at Steinkjer kommune ikke sikrer en forsvarlig vurdering og beslutning ved søknad om økonomisk stønad til familier.

Selv om det ikke har betydning for lovbruddet, har vi funnet enkelte forbedringspunkt. Vi vil derfor gjøre oppmerksom på følgende:

• I nødhjelpssaker er det viktig at NAV-kontoret vektlegger barnas behov. Det er positivt at NAV-kontoret ikke har brukt korttidssats til barn i de sakene vi har gjennomgått. Informasjon fra ansatte tyder likevel på at det er uklart hvilken praksis NAV-kontoret har for bruk av korttidssats til barn. Fordi en uklar praksis på området kan øke risikoen for svikt i tjenesten, oppfordrer vi NAV-kontoret til å se på egen praksis vedrørende korttidssats til barn.

Oppfølging

Tema for dette tilsynet er NAV-kontorets ivaretakelse av barns behov ved søknad om økonomisk stønad, herunder at familiene får forsvarlig oppfølging. For å sikre at det blir lagt tilstrekkelig fokus på barns behov, er tilsynet avgrenset til å undersøke om NAV-kontoret tilbyr oppfølging gjennom samtaler, samarbeid med andre tjenester og/eller fatter vedtak etter § 17.

Som utgangspunkt skal NAV-kontoret tilby oppfølgingssamtaler i alle saker hvor familier mottar økonomisk stønad. Statsforvalteren har likevel sett at det varierer om oppfølgingssamtaler tilbys. Der samtaler er gjennomført, omhandler de i stor grad tema som økonomisk stønad og veiledning, og i mindre grad behov for oppfølging og samarbeid med andre. Informasjon fra ansatte understøtter at det kan variere i hvilken grad familier får tilbud om samtaler.

Forsvarlig oppfølging er ofte betinget av at NAV-kontoret samarbeider med andre. Tilsvarende som for oppfølgingssamtaler, er det varierende i hvilken grad samarbeid tilbys i enkeltsaker. Fordi vi generelt finner få journalnotat i de sakene vi har gjennomgått, er det imidlertid uklart om familiene har behov for samarbeid med andre tjenester. Det er positivt at NAV-kontoret har etablert faste samarbeidsmøter med barneverntjenesten i kommunen.

Familier som får oppfølging gjennom SKODD, har oftere samtaler med NAV-kontoret enn andre familier, og det samarbeides oftere med andre instanser og tjenester. Samtalene og samarbeidet er godt journalført, og viser en helhetlig oppfølging av familienes behov på flere livsområder. Statsforvalteren vurderer at ulikhetene i oppfølging mellom disse familiene og andre familier, kan ha sammenheng med målgruppen til prosjektet, men også at veilederne i prosjektet har bedre tid til oppfølging enn andre veiledere.

Tjenesten opplysning, råd og veiledning kan enten gis i eget vedtak etter § 17, eller den kan gis sammen med vedtak om økonomisk stønad. At det skal fattes vedtak om tjenesten, har betydning for hele søknadsprosessen, inkludert muligheten til å klage. Statsforvalteren har i dette tilsynet funnet få spor av at det er fattet egne vedtak etter § 17. Fordi vi har sett på saker ett år tilbake i tid, kan det ikke utelukkes at det er fattet egne vedtak om § 17 utenfor perioden vi har innhentet dokumentasjon fra. Vi har likevel ikke sett at det er fattet egne vedtak i saker som omhandler nye familier, eller at tjenesten gis som en del av løpende vedtak om økonomisk stønad.

Selv om Statsforvalteren vurderer at det er få spor av samarbeid med andre og at det i liten grad fattes egne vedtak etter § 17, vurderer vi at NAV-kontoret ivaretar sitt oppfølgingsansvar ved å tilby samtaler. I vurderingen har vi blant annet lagt vekt på at informasjon i vedtak kan tyde på at det er gjennomført flere samtaler enn det som er journalført.

Samlet sett viser tilsynet at Steinkjer kommune sikrer at familier som mottar økonomisk stønad får oppfølging ved behov.

Selv om det ikke har betydning for vurderingen av om NAV-kontoret tilbyr oppfølging i dette tilsynet, har vi funnet enkelte forbedringspunkt. Vi vil derfor gjøre oppmerksom på følgende:

• Statsforvalteren vil trekke frem familier som ofte mottar nødhjelp som en gruppe som særlig kan ha behov for jevnlige oppfølgingssamtaler. I tillegg til kartleggingssamtaler, er det trolig at disse familiene også vil kunne ha behov for økonomisk råd og veiledning. Vi oppfordrer derfor NAV-kontoret til å se på egen praksis vedrørende hvilken oppfølging som skal gis til disse familiene.

Krav til styring og ledelse

God styring og ledelse skal sikre at brukerne får oppfylt sine rettigheter og at tjenestene er i samsvar med de kravene som loven stiller. Det er nær sammenheng mellom styring av tjenesten og at tjenestene er forsvarlige.

Bestemmelsene om internkontroll i kommuneloven § 25-1, angir minstekrav til kommunens styring og ledelse av NAV-kontoret. Ifølge disse bestemmelsene skal kommunen blant annet:

• ha nødvendige rutiner og prosedyrer, og
• avdekke og følge opp avvik og risiko for avvik.

Kravet om å ha rutiner, betyr at disse også må gjelde for virksomheten i praksis. NAV-kontoret har flere rutiner for arbeidet med de sosiale tjenestene. Rutinene er også tilgjengelige og kjent for ansatte som skal bruke dem. Det er imidlertid uklart i hvilken grad NAV-kontoret faktisk bruker rutinene i tjenesteutøvingen.

Som tilsynet viser, blir kartleggingsskjema i liten grad brukt i samtaler med barnefamilier, selv om ledelsen har en forventing til at skjemaet brukes. Et annet eksempel er «rutine for mottak og behandling av søknader om økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogram». Selv om hovedregelen er at nye søkere skal kalles inn til kartleggingssamtale, tyder informasjon i enkeltsaker og fra ansatte på at dette kan variere fra sak til sak.

Etter Statsforvalterens vurdering har NAV-kontoret etablert flere tiltak for internkontroll, som i utgangspunktet er egnet til å understøtte NAV-kontorets tjenester til barnefamilier. Eksempler på slike tiltak er godkjenningsteam, rutiner, årshjul, fagutviklerrolle og flere arenaer for drøfting av enkeltsaker og faglige tema. Informasjon fra ansatte og enkeltsaker, viser at disse tiltakene blant annet har bidratt til omforent praksis vedrørende søknader om bilutgifter og at § 19 vurderinger gjøres i alle saker. Tiltakene for internkontroll ser også ut til å ha bidratt til å øke fokuset på barnefamilier som er i kontakt med NAV-kontoret.

Et sentralt element i arbeidet med internkontroll er likevel å avdekke og følge opp avvik. Etter Statsforvalterens vurdering burde varierende praksis og mangelfull håndtering av nødhjelpssaker blitt sett og fulgt opp gjennom kommunens internkontroll. At avvik ikke meldes av ansatte direkte i det kommunale avvikssystemet, kan etter vår vurdering også påvirke kommunens muligheter for tilstrekkelig styring og ledelse med tjenesten.

Mangler ved kommunens styring og ledelse medfører dermed en risiko for at familiers behov ikke blir avdekket og at de dermed ikke får tilstrekkelig stønad til å dekke sine faktiske behov. Etter vår vurdering utgjør kommunens internkontroll, slik den er i dag, en risiko for svikt også i fremtidige saker.

Samlet sett viser tilsynet at Steinkjer kommune sin internkontroll ikke er egnet til å sikre en forsvarlig kartlegging, vurdering og beslutning i saker som omhandler økonomisk stønad til familier.

5.  Statsforvalterens konklusjon

Her presenterer vi konklusjonen av vår undersøkelse, basert på vurderingene i kapittel 4.

Statsforvalterens konklusjon:

• Steinkjer kommune sikrer ikke en tilstrekkelig kartlegging av barns behov ved søknad om økonomisk stønad

Dette er lovbrudd på:

• Sosialtjenesteloven § 18 og § 19, jf. § 1 og § 4.
• Sosialtjenesteloven § 43, jf. forvaltningsloven § 17.
• Steinkjer kommune sikrer ikke en forsvarlig vurdering og beslutning ved søknad om økonomisk stønad til familier.

Dette er lovbrudd på:

• Sosialtjenesteloven § 18 og § 19, jf. § 4.
• Steinkjer kommune sin internkontroll er ikke egnet til å sikre en forsvarlig kartlegging, vurdering og beslutning i saker som omhandler økonomisk stønad til familier.

Dette er lovbrudd på:

• Sosialtjenesteloven § 5, jf. kommuneloven § 25-1.

6.  Oppfølging av påpekte lovbrudd

I dette kapittelet redegjør vi for hva Statsforvalteren forventer at kommunen skal gjøre for å rette påpekte lovbrudd.

Vi ber kommunen utarbeide en plan med nødvendige tiltak for å rette lovbruddene. Planen sendes til Statsforvalteren innen 10.03.23. Planen skal inneholde følgende:

• hvilke tiltak som skal gjennomføres
• frister for iverksetting av tiltak og evaluering av om tiltakene har virket som planlagt
• hvordan ledelsen vil følge med på og kontrollere at tiltakene blir iverksatt
• hvordan ledelsen vil gjennomgå om tiltakene har virket som planlagt

Kort tid etter at planen er mottatt, vil Statsforvalteren ta kontakt med kommunen for å avtale tidspunkt for et dialogmøte. Det er kommunens plan som vil være tema på møtet, i tillegg til at det planlegges for videre dialog.

For å undersøke om tiltakene har resultert i forsvarlig praksis, vil kommunen bli bedt om å utføre en egenkontroll. I egenkontrollen skal kommunen gjennomgå saker ved å fylle ut et skjema med spørsmål. Tidspunkt for gjennomføring av egenkontrollen avtales i dialogmøte.

Statsforvalteren kan i tillegg utføre en stikkprøvekontroll dersom det er nødvendig.

Med hilsen

Hanne Reitan Øksnes (e.f.)
underdirektør
Oppvekst- og velferdsavdelingen

Sabrina Hammer
juridisk seniorrådgiver
Oppvekst- og velferdsavdelingen

 

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

Varsel om tilsynet ble sendt 31.08.2022.

Forberedende møte med virksomheten ble gjennomført 20.10.2022.

Tilsynsbesøket ble gjennomført ved NAV Inn-Trøndelag. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 03.11.2022.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

• Egenrapporteringsskjema
• Organisasjonskart
• Oversikt over ansatte
• Rutine: Godkjenning av vedtak
• Rutine: Behandling av klage på vedtak
• Rutine: Bruk av § 17
• Rutine: Behandling av økonomisk stønad i en nødsituasjon
• Rutine: Kjøp av bil og reparasjoner
• Rutine: Mottak og behandling av søknader om økonomisk stønad og kvalifiseringsprogram
• Skjema: Kartlegging/sjekkliste barn
• Skjema: Livshjulet
• Skjema: Dette må være med i søknaden din
• Oppbygging av vedtak: Tips for flyt og oversikt
• Beskrivelse av SKODD-prosjektet
• Årshjul for sosialfaget 2022
• Årsmelding 2021
• Virksomhetsplan 2022
• Referat dialogmøte 03.06.2022
• Risiko og sårbarhetsanalyse 2022
• Samarbeidsavtale mellom Inderøy, Snåsa og Steinkjer kommuner

Det ble valgt 20 saksmapper etter følgende kriterier:

• Nye familier
• Langtidsmottakere
• Familier med flere enn tre barn
• Samvær
• Vedtak av akutt karakter

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

3 brukere ble intervjuet i forbindelse med tilsynet.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

• Sabrina Hammer, Statsforvalteren i Trøndelag, revisjonsleder
• Lise Marie Engbakken, Statsforvalteren i Trøndelag, revisor
• Petter Olden, Statsforvalteren i Trøndelag, revisor

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2022–23 Nav-kontorenes ansvar for å ivareta barns behov ved tildeling av sosiale tjenester

Søk etter tilsynsrapporter

Søk