Rapport tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helseberedskap Melhus kommune 30.08.2024

Tidspunkt for tilsynet: 30.08.24

Tilsynssted: Melhus kommune

Kontaktperson i kommunen: Runa Nesje

Statsforvalterens tilsynsgruppe: Tilsynsleder Dag Otto Skar, samfunnssikkerhet og beredskap, Tilsynskoordinator Anette Askeland Lie, beredskap, Ass. fylkeslege Kristine Asmervik, helse- og omsorg

Tilsynsrapporten er godkjent av: Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar, samfunnssikkerhet og beredskap, Ass. fylkeslege Kristine Asmervik, helse- og omsorg

Foreløpig rapport sendt: 23.09.2024

Endelig rapport sendt: 04.10.2024

Kommunens frist for oppfølgingsplan: Ingen avvik, ingen behov for oppfølgingsplan

1. Sammendrag 

Tilsynet er gjennomført med hjemmel i lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) §29, forskrift om kommunal beredskapsplikt §10 og lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m. (helsetilsynsloven) §2. 

Målet med tilsynet var å undersøke om kommunens arbeid med kommunal beredskap og helseberedskap er i samsvar med kravene til kommunal beredskapsplikt og kommunal helseberedskap. 

Statsforvalterens hovedinntrykk av kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap og helseberedskap, samt resultater fra tilsynet, er beskrevet under kapitel 4 i rapporten. 

Det ble ikke avdekket avvik under tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helseberedskap i Melhus kommune. 

2. Bakgrunn/Formål 

Helseberedskap og kommunal beredskapsplikt er basert på de samme prinsippene og har et felles mål om beskyttelse av befolkningen. 

Kommunene har ansvar for å utvikle trygge og robuste lokalsamfunn, og opprettholde nødvendige tjenester også når lokalsamfunnet rammes av uønskede hendelser som utfordrer kommunen, enten de forekommer i fredstid, ved sikkerhetspolitiske kriser eller i væpnet konflikt. 

Tilsynet ble gjennomført med hjemmel i Sivilbeskyttelsesloven §29, forskrift om kommunal beredskapsplikt §10 og Helsetilsynsloven §2. I tillegg finnes tilsynshjemler i ulike særlover på helseberedskapsområdet. 

Tilsynet skal følge bestemmelsene i kapittel 10 A i Kommuneloven. 

Målet med tilsynet var å undersøke om kommunens arbeid med kommunal beredskap og helseberedskap er i samsvar med kravene i sivilbeskyttelsesloven §§14 og 15, forskrift om kommunal beredskapsplikt, helseberedskapsloven, forskrift om krav til beredskapsplanlegging, helse- og omsorgstjenesteloven, smittevernloven, folkehelseloven, forskrift om miljørettet helsevern og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. 

Statsforvalteren ville undersøke om kommunen, i tråd med kravene i lov og forskrift, hadde: 

• En beredskapsplanlegging som bygger på risiko- og sårbarhetsanalyser av uønskede hendelser som kan inntreffe i egen kommune 
• En forberedt kriseorganisasjon for håndtering av uønskede hendelser, herunder; 
  - en forberedt kriseledelse 
  - en kriseorganisasjon som kjenner egne beredskapsplaner 
  - om kommunen har sikker informasjonsstyring og plan for krisekommunikasjon 
  - om alle som har en rolle i beredskapen har fått opplæring 
  - om beredskapen er øvet, evaluert og oppdatert

3. Rammer for tilsynet 

Tilsynet er gjennomført etter prinsippene for systemrettet tilsyn. Skriftlig revisjonsvarsel ble sendt 07.06.2024  

Tilsynet ble gjennomført iht. plan, med åpningsmøte, intervju med relevante personer i kommunen samt sluttmøte. Foreløpig oppsummering og avvik ble presentert i sluttmøtet. 

Denne rapporten omhandler evt. avvik og andre inntrykk som er avdekket under revisjonen.  

Avvik er manglende etterleving av krav i lov og forskrifter som kommunen har plikt til å etterleve innenfor kommunal beredskapsplikt og kommunal helseberedskap. 

Vi gjør oppmerksom på at Statsforvalteren kun undersøker om kommunens arbeid med kommunal beredskap og kommunal helseberedskap er i tråd med lov og forskrift. Tilsynet gir derfor ikke en fullstendig vurdering av kommunens arbeid med dette.  

4. Hovedinntrykk 

4.1 Kommunal beredskapsplikt 

Hovedfunn 

• Melhus kommune jobber aktivt med samfunnssikkerhet og beredskap, arbeidet er gjennomgående i kommunens ledelse og i organisasjonen for øvrig.​ 
• Arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap vurderes som helhetlig og systematisk.​ 
• Kommunen har en helhetlig ROS-analyse fra 2023, som har blitt politisk behandlet i kommunestyret samme år.​ 
• Kommunen har utarbeidet ROS-analyser for flere sektorer.​ 
• Kommunen deltar årlig ved Øvelse SODD i regi av Statsforvalteren, samt øver egen organisasjon/under etater. Øvelsene blir evaluert i etterkant.​ 
• Kommunen har utarbeidet en overordnet beredskapsplan. Kommunen har et godt og integrert beredskapsplanverk som gir en grundig oversikt over utfordringer i kommunen. ​ 
• Kommunen bruker krisestøtteverktøyet RAYVN. 
• Det kommer ikke frem av planverket hvem som er ansvarlig for opplæring og revisjon av beredskapsplanen. 

Hovedkonklusjon samfunnssikkerhet og beredskap 

• Melhus kommune har en oppdatert helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse fra mars 2023 som har blitt vedtatt av kommunestyret samme år. Denne innfrir kravene i Sivilbeskyttelsesloven §14 og Forskrift om kommunal beredskapsplikt §2.​  
• Melhus kommune har overordnet beredskapsplan fra 24.07.2024, jfr. Sivilbeskyttelsesloven §15 og Forskrift om kommunal beredskapsplikt §4​.  
• Kommunen jobber helhetlig og systematisk med samfunnssikkerhet og beredskap iht. forskrift om kommunal beredskapsplikt §3.  
• Kommunen gjennomfører øvelser og evaluerer hendelser og øvelser iht. forskrift om kommunal beredskapsplikt §7 og 8. 

4.2 Helseberedskap 

Melhus kommune er nabokommune til Trondheim kommune med samarbeid om blant annet miljørettet helsevern og legevakt. Kommunen har 17 666 innbyggere per andre kvartal 2024, relativt få hytter, men med 7 senter eller bebyggelsesområder. Elva Gaula, E6 og jernbanelinjen går gjennom kommunen. Største risikoer i kommunen er flom, erosjoner og store kvikkleireforekomster samt trafikkulykker.    

Kommuneoverlegens funksjon​ 

Kommunen skal ha kommuneoverlege jf. folkehelselovens §27 om kommuneoverlegens myndighet til hastekompetanse på kommunens vegne i saker om miljørettet helsevern, smittevern og helsemessig beredskap. Kommuneoverlegen er kommunens medisinskfaglige rådgiver også i krisesituasjoner.   

Kommuneoverlegen i Melhus har 100% stilling som kommuneoverlege og er organisatorisk plassert under helse og enhetsleder arbeid og helse. Hun er vikar ved ferieavvikling for sykehjemslegene.  

Kommuneoverlegen i Melhus har smittevernansvar, er kommunens medisinskfaglige rådgiver og har ansvar for helseberedskap. Kommuneoverlegen er deltagende i psykososialt kriseteam ved behov som rådgiver og ellers fast medlem i kommunens kriseledelse. Tidligere kommuneoverlege har bidratt inn i helhetlig ROS arbeid noe som anbefales videreført.  

Planverk​ 

Oversiktsdokument folkehelse   

Oversiktsdokumentet folkehelse er fra 2017 og er ikke oppdatert slik det skal jf. folkehelselovens § 5. Folkehelsedokumentet skal blant annet ligge til grunn for beredskapsplaner og planstrategi.   

Plan for helsemessig og sosial beredskap​   

Kommunens plan for helsemessig og sosial beredskap er gjeldende fra 2022-2023 og skal rulleres årlig.  Planen inneholder bla beredskapsplan for psykososial beredskap og vedlegg med opplistede lokaler med kapasitet og fasiliteter som egner seg for Evakuerte og pårørendesenter (EPS) og innkvartering. Det er samarbeid om transport via taxi, Norsk folkehjelp, Røde kors, kommunens egne biler samt avtaler med Røde kors og Sanitetsforeningen om forpleining ved EPS.  

Planen inneholder eget tiltakskort for lengre bortfall av strøm ved sykehjem og helse- og omsorgssentra i kommunen.  

Ifølge folkehelselovens §28 Beredskap andre ledd plikter kommunen å utarbeide en beredskapsplan for sine oppgaver etter denne lovens kapittel 3, i samsvar med helseberedskapsloven. Helseberedskapsplanen skal samordnes med kommunens øvrige beredskapsplaner.  Melhus kommune har Vertskommuneavtale om miljørettet helsevern mellom Trondheim, Malvik, Melhus og Midtre Gauldal 2020. Denne innbefatter ​ikke beredskapsplan for miljørettet helsevern som omhandler tiltak for å håndtere CBRNE-hendelser​. Dette er noe kommune selv må utarbeide med bakgrunn i ROS analyser.   

Atomhendelser er gjennomgått i Plan for helsemessig og sosial beredskap og i helhetlig ROS for kommunen sammen med hendelse som innebærer eksplosjon ifm trafikkulykke og forurensing av drikkevann av kjemikalier (drivstoff).   

Det er ikke spesifikt beskrevet kapasiteter i kommunen eller tiltak for å håndtere CBRNE hendelser i plan for helsemessig og sosial beredskap.  Dette anbefales omtales i planen med henvisninger til nødetatenes roller og ansvar, samt nasjonale faglige retningslinjer for håndtering av CBRNE-hendelser.  

Kommunen har en beredskapsplan ved stort fravær for å sikre kontinuitet i samfunnskritiske funksjoner. Det er ikke notert dato for rullering av planen for å sikre validitet i innholdet, spesielt navnelister er sårbare for å bli utdaterte over tid.  

Smittevern   

Ansvaret for smittevernplan ligger til kommunen jf. Smittevernloven §7-2. Kommuneoverlege har smittevernansvaret.   

Kommunens smittevernplan er administrativt forankret og oppdatert, 2020 – 2023 med revisjonsfrist 9.1.2025​. Smittevernplanen er ikke helt komplett etter siste revisjon og bør fullføres.  Planen er utarbeidet av kommuneoverlege, men det mangler opplysninger om stedfortredende lege jf. smittevernlovens §7-2.  

Kommunen har tilrettelagt for helseundersøkelse av flyktninger i samsvar med smittevernloven med bla. migrasjonshelseteam med lege og sykepleier.     

Kommunale sykehjem plikter å ha et infeksjonskontrollprogram, jf. forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten kapittel 2 og §§ 2-2 og 2-4. Dette er hjemlet i bl.a. i HOL § 3-2 og Smittevernloven §4-7. Melhus kommune sitt infeksjonskontrollprogram er ikke fremlagt ved tilsynsdato. I henhold til Smittevernplanen ligger dokumenter til infeksjonskontrollprogram i kommunens publiseringsverktøy for internkontroll og kvalitetssikring- EQS.​  

Kommunen bør kvalitetssikre at det er et reelt infeksjonskontrollprogram i kommunens institusjoner.  

Helse- og omsorgstjenesten  

Kommunen har tre legekontor som er Melhus-, Midt- og Lundamo legekontor med utekontor på Hølonda. Det er tre helse- og omsorgssentra som er Flå/Horg med sykehjem og BOA, Hølonda er kun BOA og Buen som ligger i Melhus sentrum som er sykehjem med korttidsavdeling. Det er godt samarbeid mellom helse- og omsorgssentrene og hjemmetjenesten. Kommunen benytter multidose. Legemiddellager er knytta til Buen Helse- og omsorgssenter korttidsavdeling, men server hjemmetjenesten også om det er behov.   

Kommunen har en god helhetlig vurdering av beredskap ved langvarig strømbrudd (3-5 dager) bortfall av EKOM, vann-, varme-, mat- og medikamenter for hjemmetjenesten og helse- og omsorgssentrene.​ Det er samarbeidsavtaler med Melhus Røde kors og lokale sanitetsforening ved behov.  

Brann​ 

Kommunen har brannordning knyttet til Gauldal brann og redning som dekker Melhus og Midtre Gauldal. Sykehjemmene har brannøvelser og opplæring er satt i system. Brann ved helsehus/større bygg er godt beskrevet med tiltak i plan for helsemessig og sosial beredskap.  

Strøm​bortfall 

Det er nødstrømsaggregat og batteri ved kommunens tre Helse- og omsorgssentre. Horg har også sykehjem og Hølonda har BOA funksjon. Begge steder har god aggregat-kapasitet. Det fremkommer bl.a. i intervjuet at aggregatet på Buen har mindre kapasitet. Buen har fryser med matlager, har kommunens legemiddellager for institusjoner, korttidsavdeling og pasienter med store behov/ behov for strømdrevne hjelpemidler for å opprettholde helse og liv.  

Kommunens ledelse har tilgang til satellitt- telefoner, og helse har nødnett.  Det er både fossilt drevne biler og el- biler tilgjengelig i hjemmetjenesten. Trygghetsalarmene skal fungere til tross for strømbrudd. Det er godt samarbeid mellom helse- og omsorgssentrene og hjemmetjenesten og god dialog med forberedelser som nødkasse, utskrifter av nødvendige papirer, rutiner for lading av egne og kommunale biler mv.  før venta utfordringer som ekstremvær.   

Psykososialt kriseteam​ (POSOM) 

Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2, 1.ledd pkt. 3 d hjemler kommunens plikt til å tilby hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder psykosisal beredskap og oppfølging.    

Kommunen har et psykososialt kriseteam. Kommunens psykososiale kriseteam består av 9 medlemmer som er fagfolk med opplæring i å hjelpe mennesker som er i krisesituasjoner. Enhetsleder arbeid og helse er overordnet leder. Kommunelege bistår ved behov for råd.​  

Melhus kommune har Beredskapsplan for evakuerte og pårørendesenter jan.2024-2025.     

Denne inneholder bla hvilke saker kriseteamet skal håndtere, hvordan de aktiveres og hvordan de skal rapportere. Kriseteamet har avklart rolle og ansvar ved opprettelse av evakuerte og pårørendesenter (EPS) samt opplistede lokaler med kapasitet og fasiliteter som egner seg for Evakuerte og pårørendesenter (EPS) og innkvartering.  

 Kriseteamet har ikke vaktberedskap, men kan tilkalles dersom vakthavende lege/legevakt finner det nødvendig. Økonomisk ordning er lagt til rette for å sikre kontinuitet i kriseteamet.  

Det psykososiale kriseteamet har plan med tanke på kapasitet under ferieavvikling. Kriseteamet har ikke skriftlige samarbeidsavtaler med nabokommuner ved eventuell inhabilitet, men bistår nabokommuner ved hendelser da disse også ofte involverer nabokommuner.   

Teamet har 13-14 hendelser per år, hittil i år 6 hendelser. Hendelsene håndteres etter gjeldende retningslinjer for kriseteamet og de tilstreber å være to ved hendelser som aktiverer teamet.    

Det er sikret kompetansehevende tiltak i teamet, både ved intern og ekstern oppæring. Teamet benytter RVTS sine kurs for kriseteam, har gjennomgang av hendelser, erfaringsutveksling og intern opplæring. Kriseteamet har vært involvert i beredskapsøvelser.  

5. Resultater fra tilsynet 

Kommunal beredskapsplikt 

Ingen avvik innenfor kommunal beredskapsplikt 

Merknad​  

Kommunen anbefales å:  

• Kvalitetssikre at det kommer klart frem i planverket hvem som har ansvar for oppdatering og revisjon av beredskapsplanen, samt hvor ofte denne skal revideres. 
• Kvalitetssikre i beredskapsplanverket at kommunen har et system for opplæring i kommunene med hensyn til beredskap og krisehåndtering. 

Helseberedskap 

Ingen avvik innenfor kommunal helseberedskapsplikt 

Merknad​  

Kommunen anbefales å:  

• kvalitetssikre et infeksjonskontrollprogram  
• formalisere stedfortreder kommuneoverlege​  
• Miljørettet helsevern – sikre beredskap knytta til CBRNE  
• Oversiktsdokument folkehelse fra 2017 bør oppdateres   

6. Grunnlagsdokumenter 

 

Grunnlagsdokumenter

Plan/dokument​	Gyldig fra​	Gyldig til​
Kommunens helhetlige ROS-analyse	2023	2026
Overordnet beredskapsplan	​2024	2025
Planstrategi	​2024	2027
Kommuneplan samfunnsdel	​2023	2037
Kommuneplan arealdel	​2013	2025
Plan for helsemessig og sosial beredskap	​2022	2023
Overordnet smittevernplan	​2016	2025
EPS-plan	​2024	2025
​Vertskommuneavtale om miljørettet helsevern mellom Trondheim, Malvik, Melhus og Midtre Gauldal	​       2020	​
Samarbeidsavtale om miljørettet helsevern (vedlegg til vertskommuneavtale)	​2020	​
Folkehelse – Organisering av Melhus kommunes folkehelsearbeid	​2021	​
Smittevernplan	2020	2023
Beredskapsplan ved stort fravær i Melhus kommune
STATUS øvelser – navn/beskrivelse av øvelse	​	Evaluering etter øvelse
Evaluering beredskapsøvelse teknisk drift	​	​27.02.23
Evaluering øvelse EPS 22		22.11.22
Evaluering øvelse SODD 2023		2023
Evaluering øvelse SODD 2024		2024
Evaluering pandemi		2022
ROS-analyser fra helse og omsorg
ROS-analyse akutte uønskede hendelser med pasient
ROS-analyse bruk av frivillige
ROS-analyse bruk av tvang og makt
ROS-analyse bruker- og pårørendemedvirkning
ROS-analyse ernæring
ROS-analyse kompetanse og opplæring
ROS-analyse legemiddelhåndtering
ROS-analyse Mosegrinda bofellesskap
ROS-analyse smittevern
ROS-analyse vold og trusler hjemmetjenesten 2018
ROS-analyse vold og trusler hjemmetjenesten 2019

7. Deltakere 

Ikke publisert her.

 

Steinkjer, 04.10.2024 

 

Dag Otto Skar 
Fylkesberedskapssjef/tilsynsleder
Kommunal- og justisavdelingen 

Kristine Asmervik 
Ass. fylkeslege 
Helse- og omsorgsavdelingen