Rapport - tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helseberedskap Snåsa kommune, 20.03 2024

Tidspunkt for tilsynet 20.03.2024

Tilsynssted Snåsa kommune

Kontaktperson i kommunen Beredskapskontakt Åge Eriksen

Statsforvalterens tilsynsgruppe Tilsynsleder Tore Brønstad, samfunnssikkerhet og beredskap

Tilsynskoordinator Anette Askeland Lie, beredskap

Fagdirektør Marit Dypdal Kverkild, helse- og omsorg

Juridisk seniorrådgiver Guro M. B. Knipenberg, helse- og omsorg

Tilsynsrapporten er godkjent av Seniorrådgiver Tore Brønstad, samfunnssikkerhet og beredskap og Fagdirektør Marit Dypdal Kverkild, helse- og omsorg

Foreløpig rapport sendt 05.04.2024

Endelig rapport sendt 03.05.2024

1. Sammendrag

Tilsynet er gjennomført med hjemmel i lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) §29, forskrift om kommunal beredskapsplikt §10 og lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m. (helsetilsynsloven) §2.

Målet med tilsynet var å undersøke om kommunens arbeid med kommunal beredskap og helseberedskap er i samsvar med kravene til kommunal beredskapsplikt og kommunal helseberedskap.

Statsforvalterens hovedinntrykk av kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap og helseberedskap, samt resultater fra tilsynet, er beskrevet under kapitel 4 i rapporten.

Det ble ikke avdekket avvik under tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helseberedskap i Snåsa kommune.

2. Bakgrunn/Formål

Helseberedskap og kommunal beredskapsplikt er basert på de samme prinsippene og har et felles mål om beskyttelse av befolkningen.

Kommunene har ansvar for å utvikle trygge og robuste lokalsamfunn, og opprettholde nødvendige tjenester også når lokalsamfunnet rammes av uønskede hendelser som utfordrer kommunen, enten de forekommer i fredstid, ved sikkerhetspolitiske kriser eller i væpnet konflikt.

Tilsynet ble gjennomført med hjemmel i Sivilbeskyttelsesloven §29, forskrift om kommunal beredskapsplikt §10 og Helsetilsynsloven §2. I tillegg finnes tilsynshjemler i ulike særlover på helseberedskapsområdet.

Tilsynet skal følge bestemmelsene i kapittel 10 A i Kommuneloven.

Målet med tilsynet var å undersøke om kommunens arbeid med kommunal beredskap og helseberedskap er i samsvar med kravene i sivilbeskyttelsesloven §§14 og 15, forskrift om kommunal beredskapsplikt, helseberedskapsloven, forskrift om krav til beredskapsplanlegging, helse- og omsorgstjenesteloven, smittevernloven, folkehelseloven, forskrift om miljørettet helsevern og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Statsforvalteren ville undersøke om kommunen, i tråd med kravene i lov og forskrift, hadde:

• En beredskapsplanlegging som bygger på risiko- og sårbarhetsanalyser av uønskede hendelser som kan inntreffe i egen kommune
• En forberedt kriseorganisasjon for håndtering av uønskede hendelser, herunder;
  • en forberedt kriseledelse
  • en kriseorganisasjon som kjenner egne beredskapsplaner
  • om kommunen har sikker informasjonsstyring og plan for krisekommunikasjon
  • om alle som har en rolle i beredskapen har fått opplæring
  • om beredskapen er øvet, evaluert og oppdatert

3. Rammer for tilsynet

Tilsynet er gjennomført etter prinsippene for systemrettet tilsyn. Skriftlig revisjonsvarsel ble sendt 25.01.2023.

Tilsynet ble gjennomført iht. plan, med åpningsmøte, intervju med relevante personer i kommunen samt sluttmøte. Foreløpig oppsummering og avvik ble presentert i sluttmøtet.

Denne rapporten omhandler evt. avvik og andre inntrykk som er avdekket under revisjonen.

Avvik er manglende etterleving av krav i lov og forskrifter som kommunen har plikt til å etterleve innenfor kommunal beredskapsplikt og kommunal helseberedskap.

Vi gjør oppmerksom på at Statsforvalteren kun undersøker om kommunens arbeid med kommunal beredskap og kommunal helseberedskap er i tråd med lov og forskrift. Tilsynet gir derfor ikke en fullstendig vurdering av kommunens arbeid med dette.

4. Hovedinntrykk

4.1   Kommunal beredskapsplikt

Hovedfunn

• Snåsa kommune arbeider helhetlig og systematisk med samfunnssikkerhet og beredskap. Samfunnssikkerhet og beredskap går som en rød tråd gjennom kommunens overordnede planverk. Beredskapskoordinator er blitt invitert og har bidratt inn i dette i arbeidet. 
• Kommunen har de siste årene gjort en god og grundig jobb med oppdatering av overordnet planverk hvor planstrategi, kommuneplanens samfunnsdel, helhetlig ROS, overordnet beredskapsplan, plan for helsemessig og sosial beredskap, plan for EPS og smittevernplan er utarbeidet på nytt eller revidert. Reviderte planer er politisk forankret.  Arbeidet med ny versjon av kommuneplanens arealdel er nå i sluttfasen og forventes politisk behandlet etter sommeren 2024.
• Ny helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse inneholder mange anbefalte oppfølgings-tiltak. Alle enheter er gitt en frist frem til sommeren for å utarbeide planer for hvordan disse tiltakene skal følges opp. 
• Kommunen har egne lokaler til kriseledelsen som benyttes ved uønskede hendelser. Ved strømbrudd er det satt av reservelokale for kriseledelsen ved Snåsa helsehus hvor det er nødstrømsaggregat. 
• Kommunen har adressebasert befolkningsvarsling gjennom varsling24.
• Kommunen har beredskapsråd med både interne og eksterne medlemmer. Det gjennomføres to faste årlige møter i beredskapsrådet.
• Det er godt samarbeid med eksterne ressurser som HV, Sivilforsvaret og Røde Kors og sanitetsforeningen i kommunen.
• Snåsa kommune har ikke avsatte egne ressurser til oppfølging av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap, men kommunalsjef oppvekst har dette som en del av sin oppgaveportefølje.
• Kommunen deltar jevnlig i øvelse SODD i regi av Statsforvalteren i Trøndelag. Kommunen har de senere år ikke gjennomført øvelser ut over dette, men har et ønske om å gjennomføre LRS-øvelse med temaet PLIVO.
• Snåsa kommune har tatt i bruk krisehåndteringsverktøyet RAYVN på overordnet nivå og vil på sikt vurdere å implementere dette verktøyet i avdelingene.
• Snåsa kommunes kriseledelse disponerer satellittelefon, men ikke nødnettradio.

Hovedkonklusjon samfunnssikkerhet og beredskap

• Snåsa kommunen har en oppdatert helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse vedtatt av kommunestyret 08.02.2024. Denne innfrir kravene i Sivilbeskyttelsesloven §14 og Forskrift om kommunal beredskapsplikt §2.​
• Snåsa kommune har overordnet beredskapsplan vedtatt av kommunestyret 08.02.2024, jfr. Sivilbeskyttelsesloven §15 og Forskrift om kommunal beredskapsplikt §4​.
• Kommunen jobber helhetlig og systematisk med samfunnssikkerhet og beredskap iht. forskrift om kommunal beredskapsplikt §3
• Kommunen gjennomfører øvelser og evaluerer hendelser og øvelser iht. forskrift om kommunal beredskapsplikt §7 og 8.

4.2 Helseberedskap

Plan for helsemessig- og sosial beredskap​ 

Kommunens plan for helsemessig og sosial beredskap er revidert i januar 2024 og vedtatt i kommunestyret 08.02.24.  

Scenario ved atomulykke fremgår av planen, men det er ikke plan for tiltak ved CBRNE-hendelser. Dette bør ved fremtidig revisjon omtales i planen med henvisninger til nødetatenes roller og ansvar, samt nasjonale faglige retningslinjer for håndtering av CBRNE-hendelser, jf. § 28 folkehelseloven etter helseberedskapsloven, og folkehelseloven kapittel 3 om miljørettet helsevern.

Snåsa kommune har avtale med Brann Midt. Brannberedskapen er god. Brann ved helsehus/større bygg er godt beskrevet med tiltak i planen. Det øves ved helseinstitusjon hvert år.

Kommunen har kjøpt strømaggregat som er plassert ved helsehuset. Teknisk etat har vedlikeholdsansvaret aggregatet. Statsforvalteren ber kommunen vurdere om det er flere aktuelle tiltak ved strømbrudd som gjelder for flere dager. 

Kommuneoverlegens funksjon 

Kommunen skal ha kommuneoverlege jf. folkehelselovens §27 om kommuneoverlegens myndighet til hastekompetanse på kommunens vegne i saker om miljørettet helsevern, smittevern og helsemessig beredskap. Kommuneoverlegen er medisinskfaglig rådgiver for helse-, pleie og omsorgstjenesten, også i krisesituasjoner.

Kommuneoverlegen i Snåsa har 20% stilling som kommuneoverlege. Kommuneoverlegen har smittevernansvar, han er deltagende i psykososialt kriseteam og kan kalles inn til kriseledelsen ved behov. 

Smittevern

Ansvaret for smittevernplan ligger til kommunen jf. Smittevernloven §7-2. Kommuneoverlege har ansvaret for å utarbeide og revidere planen.  

Kommunens smittevernplan er revidert senest i august 2023, og er oppdatert med tanke på kontaktlister og lovverk. Planen er utarbeidet i samråd med kommuneoverlege, men den er ikke formelt godkjent av kommuneoverlege og det mangler opplysninger om stedfortredende smittevernlege.

Eksisterende plan har tiltak knyttet til beredskap og større utbrudd.

Kommunen har tilrettelagt for helseundersøkelse av flyktninger i samsvar med smittevernloven.   

Kommunale sykehjem plikter å ha et infeksjonskontrollprogram, jf. forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten § 2-2, jf. forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon §§ 1 d og e.  Snåsa kommune sitt infeksjonskontrollprogram er ikke fremlagt ved tilsynsdato, men opplyses å være under revidering. Statsforvalteren anbefaler at kommunen setter dato for sluttføring av revisjonen.

Psykososialt kriseteam (POSOM)

Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2, 1.ledd pkt. 3 d hjemler kommunens plikt til å tilby hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder psykosisal beredskap og oppfølging.  

Kommunen har et velfungerende og godt etablert psykososialt kriseteam. Kommunens psykososiale kriseteam består av 8 medlemmer som er fagfolk med opplæring i å hjelpe mennesker som er i krisesituasjoner. Leder for kriseteamet er psykiatrisk sykepleier.

Rutinebeskrivelse for POSOM er senest oppdatert 22.09.23. og forankret i kommunestyret.

Denne inneholder bla hvilke saker kriseteamet skal håndtere, hvordan medlemmene aktiveres og hvordan de skal rapportere.

Det er beskrevet praksis for sårbarheter som ferieavviklinger og fravær, og i ferietider opprettes det egne arbeidslister. Kriseteamet har ikke skriftlige samarbeidsavtaler med nabokommuner ved eventuell inhabilitet. Statsforvalteren anbefaler kommunen å vurdere om det er behov for å ha skriftlige samarbeidsavtaler med nabokommunene. 

Kriseteamet har avklart rolle og ansvar ved opprettelse av evakuerte- og pårørendesenter (EPS). Kriseteamet ønsker øvelser hvor etablering av EPS er en del av øvelsen.

4. Resultater fra tilsynet

Kommunal beredskapsplikt

Ingen avvik innenfor kommunal beredskapsplikt

Helseberedskap

Ingen avvik innenfor kommunal beredskapsplikt

5. Grunnlagsdokumenter

6. Deltakere

Ikke publisert her

Steinkjer, 03. mai 2024

Tore Brønstad
Seniorrådgiver/tilsynsleder
Kommunal- og justisavdelingen   

Marit Dypdal Kverkild
Fagdirektør helse- og samfunn
Helse- og omsorgsavdelingen