Rapport - Tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helseberedskap Trondheim kommune 19.–21.11.2024

Tidspunkt og tilsynssted 19.–21.11.2024 – Trondheim kommune

Kontaktperson i kommunen Sikkerhets- og beredskapssjef, Camilla S. Moe

Statsforvalterens tilsynsgruppe

• Tilsynsleder Dag Otto Skar, samfunnssikkerhet og beredskap
• Tilsynskoordinator Anette Lie, beredskap
• Fagdirektør Marit Dypdal Kverkild, helse- og omsorg
• Ass. fylkeslege Kristine Asmervik, helse- og omsorg
• Juridisk seniorrådgiver Guro M. B. Knipenberg, helse- og omsorg

Tilsynsrapporten er godkjent av

• Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar, samfunnssikkerhet og beredskap
• Fagdirektør Marit Dypdal Kverkild, helse- og omsorg

Foreløpig rapport sendt 08.01.2025

Endelig rapport sendt 21.03.2025

Kommunens frist for oppfølgingsplan 02.05.2025

1. Sammendrag

Tilsynet er gjennomført med hjemmel i lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) § 29, forskrift om kommunal beredskapsplikt § 10 og lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m. (helsetilsynsloven) § 2.

Målet med tilsynet var å undersøke om kommunens arbeid med kommunal beredskap og helseberedskap er i samsvar med kravene til kommunal beredskapsplikt og kommunal helseberedskap.

Statsforvalterens hovedinntrykk av kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap og helseberedskap, samt resultater fra tilsynet, er beskrevet under kapittel 4 i rapporten.

Det ble avdekket 2 avvik under tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helseberedskap i Trondheim kommune.

2. Bakgrunn/Formål

Helseberedskap og kommunal beredskapsplikt er basert på de samme prinsippene og har et felles mål om beskyttelse av befolkningen.

Kommunene har ansvar for å utvikle trygge og robuste lokalsamfunn, og opprettholde nødvendige tjenester også når lokalsamfunnet rammes av uønskede hendelser som utfordrer kommunen, enten de forekommer i fredstid, ved sikkerhetspolitiske kriser eller i væpnet konflikt.

Tilsynet ble gjennomført med hjemmel i sivilbeskyttelsesloven § 29, forskrift om kommunal beredskapsplikt § 10 og helsetilsynsloven § 2. I tillegg finnes tilsynshjemler i ulike særlover på helseberedskapsområdet.

Tilsynet skal følge bestemmelsene i kapittel 10 A i kommuneloven.

Målet med tilsynet var å undersøke om kommunens arbeid med kommunal beredskap og helseberedskap er i samsvar med kravene i sivilbeskyttelsesloven §§ 14 og 15, forskrift om kommunal beredskapsplikt, helseberedskapsloven, forskrift om krav til beredskapsplanlegging, helse- og omsorgstjenesteloven, smittevernloven, folkehelseloven, forskrift om miljørettet helsevern og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Statsforvalteren ville undersøke om kommunen, i tråd med kravene i lov og forskrift, hadde:

• en beredskapsplanlegging som bygger på risiko- og sårbarhetsanalyser av uønskede hendelser som kan inntreffe i egen kommune
• en forberedt kriseorganisasjon for håndtering av uønskede hendelser, herunder:
  • en forberedt kriseledelse
  • en kriseorganisasjon som kjenner egne beredskapsplaner
  • sikker informasjonsstyring og plan for krisekommunikasjon
  • opplæring til alle som har en rolle i beredskapen
  • en beredskap som er øvet, evaluert og oppdatert

3. Rammer for tilsynet

Tilsynet er gjennomført etter prinsippene for systemrettet tilsyn. Skriftlig revisjonsvarsel ble sendt 20.09.2024.

Tilsynet ble gjennomført i henhold til plan, med åpningsmøte, intervju med relevante personer i kommunen samt sluttmøte. Foreløpig oppsummering og avvik ble presentert i sluttmøtet.

Denne rapporten omhandler avvik og andre inntrykk som er avdekket under revisjonen.

Avvik er manglende etterleving av krav i lov og forskrifter som kommunen har plikt til å etterleve innenfor kommunal beredskapsplikt og kommunal helseberedskap.

Vi gjør oppmerksom på at Statsforvalteren kun undersøker om kommunens arbeid med kommunal beredskap og kommunal helseberedskap er i tråd med lov og forskrift. Tilsynet gir derfor ikke en fullstendig vurdering av kommunens arbeid med dette.

4. Hovedinntrykk

4.1 Kommunal beredskapsplikt

Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid

Trondheim kommune har i overkant av 210 000 innbyggere og vokser med nesten 3000 nye innbyggere hvert år. Kommunen har ca. 15 000 ansatte. Det bor omtrent 50 000 studenter i kommunen og 30 000 pendler inn til byen daglig. Kommunen har også i overkant av 1 million kommersielle gjestedøgn i løpet av et år, og innenfor kommunegrensen finnes det ca. 120 000 arbeidsplasser.

Trondheim kommune har også en stor betydning i beredskapssammenheng grunnet at de blant annet har et stort regionalt sykehus, en stor havn og store aktører innen utdanning, forskning, utvikling, næringsliv og industri. Det går også både jernbane og Europavei (E6) gjennom kommunen med store mengder gods- og persontrafikk.

Hovedfunn

Helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid

Trondheim kommune er en stor organisasjon hvor det arbeides godt med samfunnssikkerhet og beredskap. Enhet for samfunnssikkerhet og beredskap (ESB) i byrådsleders avdeling har et virksomhetsovergripende ansvar og skal være pådriver for at kommunen arbeider planmessig og risiko- og kunnskapsbasert for å forebygge og være forberedt på å kunne håndtere uønskede hendelser, kriser og katastrofer. ESB ivaretar trening og opplæring av byrådet, og enheten er faglig rådgiver innenfor samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i kommunen. På grunn av ny styringsmodell, parlamentarisme, er roller og ansvar fortsatt under utvikling ved noen av enhetene i kommunen. Beredskapsarbeidet i kommunen følger de nasjonale beredskapsprinsippene ansvar, nærhet, likhet og samvirke.

Kommunikasjonsenheten virker å samhandle godt, og understøtter enhetene i Trondheim kommune med deres strategiske og akutte kommunikasjonsbehov. Det har kommet frem at det er mye kompetanse, erfaring og engasjement i alle de intervjuede enhetene og avdelingene gjennom tilsynet.

Helhetlig ROS

Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (HROS) ble sist revidert i 2022, og denne er godkjent i henhold til krav i lov og forskrift. HROS 2022 er forankret i bystyret. Relevante offentlige og private aktører ble invitert inn i HROS-arbeidet gjennom workshops.

Analysen er oppdatert med scenarioer tilpasset den nye sikkerhetspolitiske situasjonen, samt hvordan de ulike risiko- og sårbarhetsfaktorene kan påvirke hverandre.

Gjennom scenarioene er det gjort vurderinger på befolkningsvarsling og evakuering, samt kommunens evne til å opprettholde sin virksomhet under en uønsket hendelse og gjenoppretting etter en hendelse.

Ny HROS er ferdigstilt og skal til politisk behandling på nyåret. Kommuneoverlegene er involvert i ulikt omfang.

Beredskapsplan for kommunen

Overordnet beredskapsplan – administrativ del er sist revidert 05.02.2022. Denne er ikke i tråd med lov og forskrift. Den har mangler i forhold til skriftliggjøring av plan for opplæring, jf. merknad fra tilsyn i 2019.

Overordnet beredskapsplan – operativ del er sist revidert 24.10.2024.

Ny beredskapsplan er under arbeid.

Kommunen planlegger, deltar og evaluerer øvelser for sin egen organisasjon og med samarbeidspartnere.

Kommunen bruker CIM som varslingssystem og krisestøtteverktøy. Dette synes godt innarbeidet og håndtert gjennom ESB sin enhet.

Krisekommunikasjon synes godt ivaretatt i kommunen med ny organisering.

Andre observasjoner/funn

Vann og avløp ved bydrift har god beredskap for uønskede hendelser, samt fått tilsatt en ny sikkerhets- og beredskapskoordinator som er sikkerhetsklarert. Enheten har tatt grep for å tilpasse driften til den nye sikkerhetspolitiske situasjonen.

Det kommer en anbefaling fra vann og avløp ved bydrift om at helseinstitusjoner i kommunen registrerer tjenestetelefoner til Varslemeg.no med hensyn til blant annet kokevarsel og vannbortfall. Samme anbefaling gis til pårørende i kommunen.

Ny KPA er ikke rettskraftig enda (innsigelser foreligger). Det er fortsatt KPA fra 2012–2024 som er gjeldende. Det er gjennomført en god ROS i forbindelse med utarbeidelsen av ny KPA.

Tilsynsteamet fikk fremvist gode kartløsninger.

Hovedkonklusjon samfunnssikkerhet og beredskap

Trondheim kommune har en oppdatert HROS som oppfyller krav i lov og forskrift.

Trondheim kommune arbeider helhetlig og systematisk med samfunnssikkerhet og beredskap i organisasjonen.

Trondheim kommune har en overordnet beredskapsplan som ikke oppfyller krav i henhold til lov og forskrift.

1 avvik innenfor kommunal beredskapsplikt

Trondheim kommune sin overordnede beredskapsplan (administrativ del) oppfyller ikke sivilbeskyttelsesloven § 15 og forskrift om kommunal beredskap § 6 med hensyn til årlig oppdatering og revisjon.

Merknad

Trondheim kommune sin overordnede beredskapsplan (administrativ del) har ikke oppdatert plan med hensyn til skriftliggjøring av systematisk plan for opplæring, jf. tilsyn i 2019.

4.2 Helseberedskap

Helseberedskap – organisering

Trondheim kommune er i en større omstillingsprosess etter at det ble innført ny styringsform i form av parlamentarisme fra 14. juni 2024. Ny styringsform påvirker administrasjonen organisatorisk. Planer, rutiner og retningslinjer er derfor på mange virksomhetsområder under endring og revidering.

Etter at ny styringsform ble innført, har helse- og velferd blitt delt opp til byrådsområde helse- og omsorg og byrådsområde sosiale tjenester. Miljørettet helsevern ligger under byrådsområde miljø, næring og samferdsel. Kommunen har 23 helse- og velferdssentre, som består av både institusjoner, omsorgsboliger og boliger for psykisk utviklingshemmede. I tillegg har kommunen 38 legekontor.

Aktuelle lovverk

Både helse- og omsorgstjenesteloven og helseberedskapsloven hjemler plikter for kommunen til å ha en forberedt helseberedskap. Folkehelseloven, smittevernloven og forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten er også sentrale regelverk som hjemler kommunens helseberedskapsarbeid. Lovene må ses i tett sammenheng, da de supplerer og utfyller hverandre, også sammen med øvrig lovgivning på området.

Planverk

Det pågår en omfattende revisjon og utvikling av planverket knyttet til kommunens ansvar for helsemessig og sosial beredskap.

Plan for helsemessig og sosial beredskap

I helse- og omsorgstjenesteloven § 5-2 og helseberedskapsloven § 2-2 fremgår det at enhver kommune plikter å utarbeide en beredskapsplan for sin helse- og omsorgstjeneste i samsvar med helseberedskapsloven.

Kommunen har en plan for helsemessig og sosial beredskap som ble ferdigstilt i mai 2019. Av intervju og skriftlig tilbakemelding fra Trondheim kommune fremgår det informasjon om at gjeldende plan for helsemessig og sosial beredskap (gyldig fra 2019–2022) ikke er oppdatert i tråd med dagens praksis. Det er fremlagt utkast til ny plan for helsemessig og sosial beredskap som er under revisjon ved tilsynsdato.

Plan for helsemessig og sosial beredskap skal være samordnet kommunens øvrige beredskapsplaner, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 5-2. Det fremgår av helseberedskapsloven § 2-2, første ledd siste setning at det i nødvendig utstrekning også skal utarbeides delplaner for aktuelle institusjoner og tjenesteområder. Aktuelle planer som anses som nødvendige delplaner av kommunens planverk når det gjelder helsemessig og sosial beredskap er:

• smittevernplan, jf. smittevernloven § 7-2, jf. § 7-1, tredje ledd
• infeksjonskontrollprogram, jf. smittevernloven § 2-2
• plan for miljørettet helsevern, jf. folkehelseloven § 28, annet ledd og helseberedskapsloven § 2-2
• beredskapsplan for psykososial beredskap, inkludert plan for opprettelse og drift av evakuerte- og pårørendesenter (EPS)

Kommuneoverlegens funksjon

Kommunen skal ha kommuneoverlege jf. folkehelseloven § 27 om kommuneoverlegens myndighet til hastekompetanse på kommunens vegne i saker om miljørettet helsevern, smittevern og helsemessig beredskap. I Trondheim kommune er kommuneoverlegene plassert i ulike enheter og er kommunens medisinskfaglige rådgiver i sin enhet, også i krisesituasjoner.

Trondheim kommune har fire kommuneoverleger (i tillegg har de også en utdanningskandidat i samfunnsmedisin). Kommuneoverlegene har ansvarsområder knyttet til barn, unge, voksne, eldre og miljørettet helsevern. Kommunen har også egen smittevernoverlege.

Noen av kommuneoverlegene har vært involvert i kommunens helhetlige ROS, men det beskrives at involveringen har vært i ulikt omfang. Kommuneoverlege, administrativ leder helse og omsorg og legevaktsoverlege har også bidratt og bistår fortsatt i utarbeidelsen av kommunens «Plan for helsemessig og sosial beredskap» og «Plan for psykososial oppfølging».

Etter innføring av styringsformen parlamentarisme i Trondheim kommune opplyses det om at kommuneoverlegene ikke opplever å ha en avklart rolle og/eller ansvar knyttet til kriseledelsen. Tilsynsteamet kan heller ikke se at det foreligger noen skrevne rutiner og/eller beskrivelser for hvordan kommuneoverlegenes fagkompetanse skal benyttes i kommunens beredskapsarbeid. Statsforvalteren anbefaler at dette bør avklares og tydeliggjøres i aktuelle planer.

Smittevern

Smittevernplan

Kommunens smittevernplan er nylig oppdatert ved tilsynsdato, november 2024. Planen er utarbeidet av kommuneoverlege med smittevernansvar (smittevernoverlege).

Ansvaret for smittevernplan ligger til kommunen, jf. smittevernloven § 7-2. Kommuneoverlege har smittevernansvaret. Smittevernlegen fungerer i beredskap hele døgnet, unntatt ved ferie og fravær. Dette utgjør en sårbarhet fordi ansvaret og arbeidsbelastningen blir for stor for én person.

Det opplyses om at smittevernlege har stedfortreder ved ferie og fravær, jf. smittevernloven § 7-2. Dette gjennomføres ved at kommuneoverlegene gjør interne avtaler seg imellom.

Ved smitteutbrudd er det ikke beskrevet når enhet for sikkerhet og beredskap (ESB) skal varsles, eller når kriseledelse skal etableres. Statsforvalteren anbefaler at dette avklares og tydeliggjøres i aktuelle planer.

Statsforvalteren har merket seg at kommunen for øvrig har et godt smittevernarbeid satt i system med avklarte roller i egen enhet.

Infeksjonskontrollprogram

Kommunale sykehjem plikter å ha et infeksjonskontrollprogram, jf. forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten §§ 2-1 og 2-2, jf. smittevernloven § 4-7. Kommunen har et overordnet infeksjonskontrollprogram i kommunens kvalitetsprogram Kvaliteket. Tilsynsteamet har fått se og delvis gjennomgått kommunens infeksjonskontrollprogram ved tilsyn.

Endelig godkjenning av infeksjonskontrollprogrammet ligger til smittevernoverlege, og smittevernoverlege har også ansvar for at programmet holdes oppdatert. Ansatte ved kommunens vaksinasjons- og smittevernkontor bistår smittevernoverlegen i dette arbeidet.

Enhetsleder har ansvar for å sørge for at ansatte blir kjent med programmets innhold og at det gis grunnleggende undervisning i smittevern. Det er opprettet egne ressurspersoner per enhet, som også har bidratt i gruppe med intern opplæringspakke på området. Ressurspersonene skal igjen kunne bistå med å veilede andre ansatte i enheten.

Kommunen har tilrettelagt for helseundersøkelse av flyktninger i samsvar med smittevernloven. Flyktningehelsetjenesten har ansvar for asylsøkere og flyktninger. Enhet for legetjenester og smittevern har ansvar for studenter og arbeidsinnvandrere.

Pandemiplan

Pandemiplan er sist oppdatert i 2019, og er ved tilsynsdato under revisjon. Kommunen har tilrettelagt for organisering av vaksinering av befolkningen, i normalsituasjon og pandemi.

Miljørettet helsevern

Ifølge folkehelseloven § 28, andre ledd, plikter kommunen å utarbeide en beredskapsplan for sine oppgaver etter lovens kapittel 3 knyttet til miljørettet helsevern, jf. folkehelseloven kapittel 3 og helseberedskapsloven § 2-2.

Kommunen har utarbeidet en plan for atomberedskap, og denne er utarbeidet i samarbeid mellom enhet for miljø og folkehelse og enhet for sikkerhet og beredskap (ESB).

CBRNE (kjemisk, biologisk, radioaktiv, nukleær og eksplosiver) er omtalt i ulike deler av kommunens beredskapsplanverk. Statsforvalteren vurderer at det er en manglende helhetlig beskrivelse av dette beredskapsområdet.

Helse og omsorgstjenesten

Brann

Det beskrives i intervju og fremgår spredt i kommunens beredskapsplanverk at kommunen har en god brannberedskap satt i et styringssystem. Brannberedskap ved kommunens helse- og velferdssentre er godt beskrevet i enhetsplanene og kjent i tjenestene. Det bekreftes i intervju at brannøvelse og opplæring av ansatte er satt i et godt styringssystem.

Strømbortfall

Strømbortfall i hjemmetjeneste og institusjoner er beskrevet i gjeldende plan for helsemessig og sosial beredskap. Tilsynsteamet anbefaler derimot kommunen å utarbeide en bedre helhetlig vurdering av langvarig strømbortfall (3–5 dager) i sitt beredskapsplanverk, helt ned på enhetsnivå. Dette ble også kommentert i rapport ved forrige tilsyn i 2019.

Det beskrives i intervju at et fåtall av kommunens helse- og velferdssentre har tilgjengelige aggregat, men at kommunen har tilgjengelige mobile aggregater. Det fremkommer informasjon i intervju at det ikke foreligger en helhetlig oversikt over antall aggregater og/eller kapasitet for disse. Statsforvalteren vil anbefale kommunen å utarbeide en bedre systematisk oversikt over tilgjengelige strømforsyninger.

Statsforvalteren har også merket seg at det er en sårbarhet at kommunens hjemmetjeneste bare har el-biler, uten at det foreligger en helhetlig vurdering ved et eventuelt langvarig strømbortfall.

Legemiddelberedskap

Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid m.v. etter lov om helsemessig og sosial beredskap § 8 omhandler kommunens ansvar knyttet til forsyningssikkerhet for legemidler, viktig materiell og utstyr.

Hjemmesykepleietjenesten i kommunen benytter multidose for hjemmeboende. Dette kan utgjøre en sårbarhet knyttet til egenberedskap for hjemmeboende når det gjelder legemidler.

Det beskrives i intervju at kommunens helse- og velferdssentre har et visst beredskapslager av medikamenter, og kan stille opp for hverandre ved behov.

Statsforvalteren anbefaler kommunen å ta en gjennomgang av kommunal legemiddelberedskap, da dette er en økende utfordring med legemiddelmangel og det arbeides nasjonalt med gode løsninger.

Psykososialt kriseteam (POSOM)

Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2, første ledd punkt 3 bokstav d hjemler kommunens plikt til å tilby hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder psykososial beredskap og oppfølging. Dette innebærer at kommunen må sørge for et tilbud av psykososiale tiltak, som en del av plikten til å yte nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester.

Plan for psykososialt kriseteam må sees i sammenheng med kommunens beredskapsplan for helse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 5-2. Trondheim kommune er en stor kommune, med mange årlige hendelser og flere samarbeidsaktører i den psykososiale beredskapen. Dette nødvendiggjør at kommunen har en tilstrekkelig plan for psykososial beredskap og oppfølging.

Helsedirektoratet har utarbeidet en egen veileder knyttet til kommunens psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer (IS-2428). Det fremgår blant annet følgende i veilederen:

«Kommunens lovpålagte ansvar omfatter forebyggende og helsefremmende tjenester, hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, utredning, diagnostisering og behandling, sosial, psykososial og medisinsk rehabilitering/habilitering og andre helse- og omsorgstjenester (helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-2 flg). Psykososiale tiltak er en integrert del av dette ansvaret. Det innebærer at kommunen må sørge for et helhetlig og tilrettelagt tilbud av psykososiale tiltak, som en del av nødvendige og forsvarlige tjenester.»

«Innenfor de relativt vide rammene som lovgivningen oppstiller, har kommunen stor grad av frihet til selv å organisere og utvikle det psykososiale tjenestetilbudet. Dette gir seg utslag i mange lokale variasjoner og tilpasninger hva gjelder organiseringen av hjelpen som gis. En premiss for enhver organisering er at den er innrettet på en faglig forsvarlig måte som sikrer forsvarlige tjenester.

Det må alltid sikres tilstrekkelig fagkompetanse i tjenestene. Den psykososiale oppfølgingen må inneha både en helsefaglig og en sosialfaglig tilnærming»

«Teamene bør ha en tverrfaglig sammensetning. Helsefaglig kompetanse må inkluderes, og barnefaglig kompetanse bør inngå.»

«Beredskapsplanen skal dekke alle deler av kommunens helse- og omsorgstjenester, herunder psykososial oppfølging.»

Videre fremgår det følgende vedrørende forholdet til akuttmedisinske tjenester:

«Nødvendig psykososial støtte må alltid inngå i akuttmedisinske tjenester som en del av forsvarlig tjenesteutøvelse. Psykososialt kriseteam er ikke en del av de akuttmedisinske tjenestene.»

Fylkesmannen i Trøndelag (nå Statsforvalteren i Trøndelag) gjennomførte tilsyn i 2019 med samme revisjonstema, og det ble den gang gitt lovbrudd om at Trondheim kommune ikke hadde utarbeidet en skriftlig plan for psykososial beredskap, samt at kommunen ikke sikret at kommunens psykososiale kriseteam hadde tilstrekkelig helsefaglig kompetanse. I Trondheim kommune sin plan for å lukke lovbruddet, datert 26.08.2019, ble Fylkesmannen informert om at kommunen skulle utarbeide en plan for psykososial beredskap og få denne godkjent innen fjerde kvartal i 2019.

Ved nåværende tilsyn ble det fremlagt forslag til utarbeidet plan for psykososialt kriseteam. Det er inneværende år nedsatt en arbeidsgruppe for utarbeidelse av planen, og her er blant annet kommuneoverlege representert, leder av Trondheimshjelpa og representanter fra legevakta i kommunen. Planen er ved tilsynsdato under revidering, og mangler fortsatt noen tiltakskort og godkjenning.

Trondheim kommune har et psykososialt kriseteam ved kriser, ulykker og katastrofer. Teamet har en vaktberedskap via legevakt og barnevernsvakta. Kriseteamet er organisert som en del av barnevernsvakta, og det beskrives i forslag til ny plan at teamet skal samarbeide med legevakt for å tilknytte seg helsefaglig kompetanse. Vaktordningen ved barnevernsvakt og kriseteam er tilknyttet i hovedsak ansatte med sosialfaglig og barnevernsfaglig kompetanse.

Tjenesten består av 10 faste ansatte med 100 % stilling og 5 ansatte i 20 % fast stilling, som samlet utgjør en 100 % stilling. En av disse er vernepleier, de 9 øvrige ansatte har grunnutdanning enten innen barnevern eller sosialfaglig kompetanse. De har også tilknyttet 3 tilkallingsvikarer, hvor det er én sykepleier. Det opplyses om at samtlige ansatte har videreutdanning innen sorg og krise. Statsforvalteren vurderer at barne- og sosialfaglig kompetanse er en viktig kompetanse i et kriseteam, men helsefaglig kompetanse må inngå i et kriseteam i større grad enn hva som er tilfelle per dags dato, jf. Helsedirektoratets veileder knyttet til kommunens psykososiale tiltak ved kriser, ulykker og katastrofer hvor det fremgår blant annet følgende: «Den psykososiale oppfølgingen må inneha både en helsefaglig og en sosialfaglig tilnærming.»

Barnevernsvakta og kriseteam har to ulike roller de skiller mellom. I intervju fremgår det at ansatte har et klart og bevisst forhold til sine to ulike roller. De er barnevernsvakt for Trondheim kommune, i tillegg til at de også er barnevernsvakt for 22 andre kommuner. Den andre rollen de har er å være psykososialt kriseteam. Trondheim kommune har også vaktordning med funksjon å være psykososialt kriseteam for Malvik kommune ved kveld, natt og helligdager.

Det er to ansatte som til enhver tid har vakt ved barnevernsvakta og kriseteamet. Det er i årsrapport beskrevet at kriseteamet hadde 87 hendelser i 2023 (2022 = 63 og 2021 = 59), noe som viser en økende forekomst av hendelser.

Vedrørende bruk av legevakt som helsefaglig kompetanse inn i psykososialt kriseteam, vises det til Helsedirektoratets veileder, hvor det fremgår blant annet følgende: «Psykososialt kriseteam er ikke en del av de akuttmedisinske tjenestene». Legevakt er en akuttmedisinsk tjeneste og skal kunne bistå i akutte situasjoner med medisinsk behandling og vurdering, herunder også akutt psykososial helsehjelp og vurderinger, uten å være en del av kommunens psykososiale kriseteam. Legevakt vil derimot kunne vurdere om det er behov for å kontakte psykososialt kriseteam. Dette innebærer at kommunens legevakt ikke kan være en del av kommunens psykososiale kriseteam.

EPS

Trondheim kommune har en rutine med etablert tiltakskort for opprettelse av EPS. Tiltakskort er ved tilsynsdato under utarbeidelse, men er godt beskrevet i kommunens beredskapsplanverk, blant annet i rutine for opprettelse av EPS og i forslag til rutine for psykososialt kriseteam hvor det foreligger avtaler om beredskapshotell for Trondheim og Malvik (hotell i Stjørdal).

Kommunen har store helse- og velferdssentre, og tre helsehus kan ta imot og fungere som evakueringssenter for personer med pleie- og omsorgsbehov. Enhetene skal ha lister over ansatte med tanke på mobilisering av ressurser.

Egen beredskapsplan for masseskadehendelser er lagt til ansvar på legevakta.

Lovbrudd

Kommunen har ikke skriftlig plan for psykososial beredskap. Kommunen sikrer ikke at kriseteamet har tilstrekkelig helsefaglig kompetanse. Det foreligger brudd på helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1, jf. § 3-2, punkt 3 bokstav d.

Merknad

Ingen merknader gitt.

5. Resultater fra tilsynet

Kommunal beredskapsplikt

1 avvik innenfor kommunal beredskapsplikt

Trondheim kommune sin overordnede beredskapsplan (administrativ del) oppfyller ikke sivilbeskyttelsesloven § 15 og forskrift om kommunal beredskap § 6 med hensyn til årlig oppdatering og revisjon.

Helseberedskap

1 avvik innenfor helseberedskap

Kommunen har ikke skriftlig plan for psykososial beredskap. Kommunen sikrer ikke at kriseteamet har tilstrekkelig helsefaglig kompetanse. Det foreligger brudd på helse- og omsorgstjenesteloven § 3-1, jf. § 3-2, punkt 3 bokstav d.

6. Grunnlagsdokumenter

Planer og dokumenter som ligger til grunn for tilsynet

Plan/dokument	Gyldig fra	Gyldig til
Trondheim kommune organisasjonskart	2024
Smittevernplan Trondheim kommune	04.11.2024
EPS rutine til KT perm	22.08.24
Plan for helsemessig og sosial beredskap (under revisjon)	28.05.2019	31.12.2022
Pandemiplan	29.03.2019
Psykososialt kriseteam	08.07.2024
Følgenotat til utkast til planer	15.11.2024
Utkast til plan for psykososial oppfølging	2024
Utkast nov. 2024 plan for helsemessig og sosial beredskap (under arbeid)	14.11.2024
Beredskapsplan ved fare for dårlig luftkvalitet Trondheim kommune oktober 2024	29.10.2024
Intern rutine KME ved akuttforurensings-hendelser	12.02.2024
Luftkvalitet i Trondheim – vurdering av situasjon og tiltak 2023	2023
Miljørisikoanalyse akuttforurensning Trondheim kommune 2020	2020
Oversikt over ROS-analyser og beredskapsplaner MHV	10.2024
Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) – forebygging og håndtering av Legionella	24.10.2024
Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) – overvåking av forurenset badevann	24.10.2024
ROS-analyse – nedsatt luftkvalitet KME	24.10.2024
Rutine for oppfølging av avvik badevannskvalitet	31.08.2023
Rutine for oppfølging av melding om legionellasykdom	19.12.2023
Planstrategi for Trondheim kommune 2020–2023	2020	2023
Kommuneplanens samfunnsdel 2020–2032 Trondheimssamfunnet vedtatt versjon	2020	2032
Logg for gjennomgang – ID 2126 i TQM
Risikovurdering (ID 1440 i TQM) – avløpsnett – teknisk – inklusive pumpeledninger	07.11.2023
Risikovurdering (ID 1457 i TQM) – vanndistribusjon – inklusive pumpeledninger, overføringsledninger	16.11.2022
Risikovurdering (ID 1500 i TQM) – LARA og HØRA – overordnet	31.08.2023
Risikovurdering (ID 1531 i TQM) – vannbehandling ved Benna, VIVA og Fremo	25.09.2024
Risikovurdering (ID 2712 i TQM) – IKT-sikkerhet for vannbehandling – Kolstad VPS, kummer Metro, VIVA, Benna	23.01.2024
Risikovurdering (ID 2126 i TQM) – hovedplan avløp og vannmiljø 2020–2032	29.10.2024
Utgår – scenario ID: 2126	13.05.2024
2024 tilsyn oversikt over program og dokumenter	2024
Info til statsforvalteren	2024
Plan for krisekommunikasjon	12.2023
Statkart – risiko- og krisekommunikasjon samt mediehåndtering	07.08.2024
Evalueringsrapporter: Ekstremværet Ingunn 2024, trusselsituasjon Eberg og skolebuss fra Trondheim veltet i Rennebu	2024
HROS 2022 revisjon av helhetlig ROS-analyse	2022
HROS 2024 høringsutkast Trondheim kommune (til høring)	01.04.2024
Kommuneplanens arealdel 2012–2024 – overordnet ROS-analyse	04.12.2012	2024
KPA 2022–2034 – gjennomgang av ROS-analysen ift. vedtak i bystyret 26.09.2024	2022	2034
KPA 2022–2034 – overordnet ROS-analyse 07.05.24	2022	2034
Overordnet beredskapsplan – administrativ del (versjon 22.2)	10.2017	31.12.2022
Overordnet beredskapsplan – operativ del	24.10.2024
Evalueringer etter øvelser: SODD2024, Engage 2023	2024/2023
Oversikt over øvelser og opplæring	2023
Samling for byrådene 22.05.24 – Google Presentasjoner	22.05.24
Orientering til ordfører 8. november 2023 – Google Presentasjoner	08.11.2023
Orientering byrådsleder 7. mai 2024 – Google Presentasjoner	07.05.2024
Opplæring byrådet 21.06.24 – Google Presentasjoner	05.09.2024
Utfylt kopi av 2024_Tilsyn_ Oversikt over program og dokumenter	2024
Atomberedskapsplan	23.10.2022

7. Deltakere

Ikke publisert her

Steinkjer, 21.03.2025

Dag Otto Skar
Fylkesberedskapssjef/tilsynsleder
Kommunal- og justisavdelingen

Marit Dypdal Kverkild
Fagdirektør helse- og samfunn
Helse- og omsorgsavdelingen