Tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helseberedskap Grong kommune 2025

Opplysninger om tilsynet

Opplysning	Innhold
Tidspunkt for tilsynet	30.09.25
Tilsynssted	Grong kommune
Kontaktperson i kommunen	Beredskapskontakt Tore Kirkedam
Statsforvalterens tilsynsgruppe	Tilsynsleder Knut Bakstad, samfunnssikkerhet og beredskap Tilsynskoordinator Anette Lie, beredskap Fagdirektør Marit Dypdal Kverkild, helse- og omsorg Juridisk seniorrådgiver Guro M. B. Knipenberg, helse- og omsorg
Tilsynsrapporten er godkjent av	Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar, samfunnssikkerhet og beredskap Fagdirektør Marit Dypdal Kverkild, helse- og omsorg
Foreløpig rapport sendt	14.11.2025
Endelig rapport sendt	15.12.25
Kommunens frist for oppfølgingsplan	xx

1. Sammendrag

Tilsynet er gjennomført med hjemmel i lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) §29, forskrift om kommunal beredskapsplikt §10 og lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m. (helsetilsynsloven) §2.

Målet med tilsynet var å undersøke om kommunens arbeid med kommunal beredskap og helseberedskap er i samsvar med kravene til kommunal beredskapsplikt og kommunal helseberedskap.

Statsforvalterens hovedinntrykk av kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap og helseberedskap, samt resultater fra tilsynet, er beskrevet under kapitel 4 i rapporten.

Det ble avdekket 1 avvik under tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helseberedskap i Grong kommune.

2. Bakgrunn/Formål

Helseberedskap og kommunal beredskapsplikt er basert på de samme prinsippene og har et felles mål om beskyttelse av befolkningen.

Kommunene har ansvar for å utvikle trygge og robuste lokalsamfunn, og opprettholde nødvendige tjenester også når lokalsamfunnet rammes av uønskede hendelser som utfordrer kommunen, enten de forekommer i fredstid, ved sikkerhetspolitiske kriser eller i væpnet konflikt.

Tilsynet ble gjennomført med hjemmel i Sivilbeskyttelsesloven §29, forskrift om kommunal beredskapsplikt §10 og Helsetilsynsloven §2. I tillegg finnes tilsynshjemler i ulike særlover på helseberedskapsområdet.

Tilsynet skal følge bestemmelsene i kapittel 10 A i Kommuneloven.

Målet med tilsynet var å undersøke om kommunens arbeid med kommunal beredskap og helseberedskap er i samsvar med kravene i sivilbeskyttelsesloven §§14 og 15, forskrift om kommunal beredskapsplikt, helseberedskapsloven, forskrift om krav til beredskapsplanlegging, helse- og omsorgstjenesteloven, smittevernloven, folkehelseloven, forskrift om miljørettet helsevern og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Statsforvalteren ville undersøke om kommunen, i tråd med kravene i lov og forskrift, hadde:

• En beredskapsplanlegging som bygger på risiko- og sårbarhetsanalyser av uønskede hendelser som kan inntreffe i egen kommune
• En forberedt kriseorganisasjon for håndtering av uønskede hendelser, herunder;
  • en forberedt kriseledelse
  • en kriseorganisasjon som kjenner egne beredskapsplaner
  • om kommunen har sikker informasjonsstyring og plan for krisekommunikasjon
  • om alle som har en rolle i beredskapen har fått opplæring
  • om beredskapen er øvet, evaluert og oppdatert

3. Rammer for tilsynet

Tilsynet er gjennomført etter prinsippene for systemrettet tilsyn. Skriftlig revisjonsvarsel ble sendt 28.08.25.

Tilsynet ble gjennomført iht. plan, med åpningsmøte, intervju med relevante personer i kommunen samt sluttmøte. Foreløpig oppsummering og avvik ble presentert i sluttmøtet.

Denne rapporten omhandler evt. avvik og andre inntrykk som er avdekket under revisjonen.

Avvik er manglende etterleving av krav i lov og forskrifter som kommunen har plikt til å etterleve innenfor kommunal beredskapsplikt og kommunal helseberedskap.

Vi gjør oppmerksom på at Statsforvalteren kun undersøker om kommunens arbeid med kommunal beredskap og kommunal helseberedskap er i tråd med lov og forskrift.

Tilsynet gir derfor ikke en fullstendig vurdering av kommunens arbeid med dette.

4. Hovedinntrykk

4.1   Kommunal beredskapsplikt

Hovedfunn

Helhetlig og systematisk. Grong kommune arbeider helhetlig og systematisk med samfunnssikkerhet og beredskap. Samfunnssikkerhet og beredskap går som en rød tråd gjennom kommunens overordnede planverk. Beredskapskoordinator har bidratt svært godt inn i dette arbeidet.

Statsforvalteren opplever at det er et godt samarbeid i kommunen innenfor beredskapsarbeidet, med korte linjer for avgjørelser/tiltak og erfarne medarbeidere. Det er godt samarbeid mellom administrasjonen og det politiske.

Kriseledelse og fullmakter. Kommunen har vært igjennom en omorganisering fra høsten 2025, hvor det har vært byttet/intern rokkering av oppgaver blant de ansatte. I Grong kommune så er det ordføreren som er lederen av kriseledelsen, mens det er kommunedirektøren som har det operative arbeidet. Det er skriftliggjort fullmakter til kriseledelsen i planverket. Kommunen har avklarte roller, myndighet og ressursoversikt. Befolkningsvarsling er p.t. Varsling 24. Kommunen har medarbeidere som er sikkerhetsklarert og autorisert.

Grong kommune er en del av et interkommunalt politisk råd. Kommunen har også et beredskapsråd. Det kommer frem av intervju at beredskapsrådet er et nyttig organ for å vite om hvilke ressurser som finnes lokalt, og for å sørge for at disse finner hverandre ved en hendelse, samt for å kunne diskutere planverket til kommunen. Det er bred involvering ved utarbeidelse av planverk i kommunen. Det er god dialog og skriftlige avtaler med deler av frivilligheten, men det ønskes også formalisering av avtaler med Saniteten.

Det er forhåndsavklarte oppmøtesteder for befolkningen. Det gjøres vurdering på anskaffelse av enda flere nødstrømsaggregat. Det ønskes tettere dialog med Telenor med hensyn til nødstrømkapasitet.

Øvelser og hendelser. Kommunen har jevnlig deltatt i øvelse SODD i regi av Statsforvalteren i Trøndelag. Kommunen deltar og evaluerer øvelser i regi av Statsforvalteren, eller andre samarbeidsparter.

Grong kommune har tatt i bruk krisehåndteringsverktøyet RAYVN. Det kommer frem i intervju at det er beredskapskoordinatoren som er ansvarlig for at ansatte får opplæring i krisestøtteverktøyet Rayvn. Beredskapskoordinatoren har også ansvar for å opprette leseliste for nyansatte. Opplæring for nye ansatte med rolle i kriseledelsen er ikke formelt satt i system, det mangler skriftlig gjøring av plan for opplæring.

Gjennom intervju kommer det frem at alle avdelinger skal levere ROS analyser for sin avdeling. Dette for å kunne øve på å lage slike analyser, og for å sikre en god internkontroll og god styring. Kommunen bruker Compilo som kvalitetsverktøy. Gjennom denne metoden spres beredskapstankegangen i organisasjonen, og man får avdekt hvor man finner sårbarheter for deretter å følge disse opp med tiltak. Dette synes Statsforvalteren er en god arbeidsmetode for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap i kommunen.

Grong kommune er en del av Bygdevekstsamarbeidet, og opplyser i intervju at det er et godt samarbeid, hvor det diskuteres nye områder for hensiktsmessig samarbeid.

Under intervjuene blir langvarig strømbortfall/EKOM, pandemi og mangel/rekruttering av bemanningsressurser, men også dårlige grunnforhold trukket frem som de største risikoene i kommunen.

Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. Grong kommune har en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sist revidert 26.07.2024, og som er vedtatt i kommunestyret 19.09.2024.

Beredskapsplan. Grong kommune har en beredskapsplan, sist revidert og forankret i kommunestyrets møte 19. september 2024,

Sikkerhetspolitisk. Det har kommet en ny stortingsmelding – Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldingen — Forberedt på kriser og krig. Denne tar for seg den nye sikkerhetspolitiske situasjonen og hvor kommunene nå bør gjøre vurderinger for hvordan denne påvirker kommunene lokalt.

Statsforvalteren anbefaler at helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse tar for seg et scenario med tema for CBRNE - kjemisk, biologisk, radioaktivt, nukleær og eksplosivt). For eksempel at et fartøy havarerer langs kysten og hvor det blir et utslipp av farlig CBRNE- materiale som kan komme til å ramme kommunen og innbyggerne.

Plan for langvarig strømbrudd 7 dager. Det anbefales at kommunen utarbeider en plan for langvarig strømbrudd jf. Nye egenberedskapsråd fra DSB 2024.

Hovedkonklusjon samfunnssikkerhet og beredskap

Grong kommune har en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sist revidert 26.07.2024, og som er vedtatt i kommunestyret 19.09.2024.

Denne innfrir kravene i Sivilbeskyttelsesloven §14 og Forskrift om kommunal beredskapsplikt §2.

Grong kommune har en beredskapsplan, sist revidert og forankret i kommunestyrets møte 19. september 2024, jfr. Sivilbeskyttelsesloven §15 og Forskrift om kommunal beredskapsplikt §4.

Kommunen jobber helhetlig og systematisk med samfunnssikkerhet og beredskap iht. forskrift om kommunal beredskapsplikt §3.

Kommunen gjennomfører øvelser og evaluerer hendelser og øvelser iht. forskrift om kommunal beredskapsplikt §7 og §8.

Kommunen har ikke satt i system opplæring for nyansatte/rolle inn i kriseledelsen.

1 Avvik

Grong kommune har en beredskapsplan, sist revidert og forankret i kommunestyrets møte 19. september 2024. Denne innfrir imidlertid ikke §15 i Sivilbeskyttelsesloven og Forskrift og kommunal beredskapsplikt §7 andre ledd: "kommunen skal ha et system for opplæring som sikrer at alle som er tiltenkt en rolle i kommunens krisehåndtering har tilstrekkelige kvalifikasjoner."

Utfyllende kommentar: Det mangler skriftliggjøring av plan for opplæring for nye ansatte/ansatte som er tiltenkt en rolle inni kriseledelsen.

4.2  Helseberedskap

Aktuelle lovverk

Både helse- og omsorgstjenesteloven (hol.) og helseberedskapsloven hjemler plikter for kommunen til å ha en forberedt helseberedskap. Folkehelseloven, Smittevernloven og forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten er også sentrale regelverk som hjemler kommunens helseberedskapsarbeid. Lovene må ses i tett sammenheng, da de supplerer og utfyller hverandre, også sammen med øvrig lovgivning på området.

Plan for helsemessig og sosial beredskap

I helse- og omsorgstjenesteloven § 5-2 og helseberedskapsloven § 2-2 fremgår det at enhver kommune plikter å utarbeide en beredskapsplan for sin helse og omsorgstjeneste i samsvar med helseberedskapsloven.

Plan for helsemessig og sosial beredskap skal være samordnet kommunens øvrige beredskapsplaner, jf. hol § 5-2. Det fremgår av helseberedskapsloven § 2-2, 1.ledd siste setning at det i nødvendig utstrekning også skal utarbeides delplaner for aktuelle institusjoner og tjenesteområder. Aktuelle planer som anses som nødvendig delplan av kommunens planverk når det kommer til helsemessig og sosial beredskap er:

• Smittevernplan, smittevernloven § 7-2, jf. § 7-1, 3.ledd.
• Infeksjonskontrollprogram, smittevernloven § 2-2.
• Plan for miljørettet helsevern, folkehelseloven § 28, 2.ledd og helseberedskapsloven § 2-2.
• Beredskapsplan for psykososial beredskap, inkludert plan for opprettelse og drift av evakuerte og pårørendesenter (EPS).

Det er opp til kommunen å organisere planverket sitt på helseberedskapsområdet. Beredskapsplan for helse- og omsorgstjenestene, miljørettet helsevern og smittevernplan kan fremgå av enkeltvise planer eller være samlet i én felles plan. De kan også være integrert i overordnet beredskapsplan, men planene må være dekkende for sine områder, være oversiktlige og lette å finne fram i for alle som trenger det.

Grong kommune har plan for helsemessig og sosial beredskap fra 2014, denne ble sist revidert i mars 2025 og skal revideres/oppdateres hvert år.

Planen inneholder oppdaterte varslingslister med nummer til kontaktpersoner ved eventuell krise.

Grong kommune er en del av et interkommunalt samarbeid på helseområdet sammen med Lierne, Røyrvik og Namsskogan (heretter kalt IN4-kommuner).

Kommuneoverlegens funksjon

Kommunen skal ha en kommuneoverlege jf. folkehelselovens § 27 om kommuneoverlegens myndighet til hastekompetanse på kommunens vegne i saker om miljørettet helsevern, smittevern og helsemessig beredskap. I Grong kommune er kommuneoverlegen organisatorisk plassert under kommunalsjef helse og infrastruktur og hun er kommunens medisinskfaglige rådgiver, også i krisesituasjoner, da hun er medlem av kriseledelsen. Kommuneoverlegen er også kommunens smittevernlege.

Kommuneoverlegen i Grong har 100 % stilling som kommuneoverlege, men kommuneoverlegen har også kommuneoverlegeansvaret i Nærøysund, Namsskogan, Røyrvik og Lierne etter et interkommunalt samarbeid.

Kommuneoverlegen er ikke medlem eller rådgiver til kommunens psykososiale kriseteam.

Smittevern

Smittevernplan

Ansvaret for smittevernplan ligger til kommunen jf. Smittevernloven § 7-2. Kommuneoverlegen i Grong har smittevernansvaret.

Kommunen har en overordnet smittevernplan for IN4-kommunene, samt infeksjonskontrollprogram for IN4-kommunene. Disse ble sist revidert i september 2025 og gjelder for både Grong, Lierne, Røyrvik og Namsskogan. Hovedansvarlig for smittevernplanen og revidering av denne er kommuneoverlegen, men planen godkjennes av kommunalsjef helse og infrastruktur.

Det opplyses i intervju at smittevernlegen har stedfortredende lege ved ferie og fravær, jf. smittevernloven § 7-2. Den utnevnte stedfortredende legen er en navngitt fastlege i Grong kommune, men det fremgår ikke navn og kontaktinfo til hvem dette er. Tilsynet anbefaler kommunen å avklare dette og la det fremgå av kommunens planverk.

Kommunen har også tilrettelagt for helseundersøkelse av flyktninger i samsvar med smittevernloven med bla. sykepleier. Helsestasjon har ansvar for vaksinering av flyktninger og asylsøkere. Kommuneoverlegen har det overordnede ansvar, men helsestasjon gjennomfører det praktiske.

Statsforvalteren har etter gjennomgang av plan og opplysninger i intervju kommet til at kommunen har et godt smittevernarbeid satt i system.

Pandemiplan

Kommunens har utarbeidet egen pandemiplan og denne er sist oppdatert i mars 2024. Kommunen har tilrettelagt for organisering av vaksinering av befolkningen, både i normalsituasjon og pandemi.

Infeksjonskontrollprogram

Kommunale sykehjem plikter å ha et infeksjonskontrollprogram, jf. forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten §§ 2-1 og 2-2, jf. smittevernloven § 4-7. Grong kommune har utarbeidet et infeksjonskontrollprogram som ligger i kommunens kvalitetssystem Compilo.

Infeksjonskontrollprogrammet er utformet og revidert av kommunens kommuneoverlege, som også er kommunens smittevernlege. Tilsynslege har det praktiske ansvaret på sykehjemmet, men tar kontakt med kommuneoverlege ved behov.

Miljørettet helsevern

Ifølge folkehelselovens § 28, andre ledd plikter kommunen å utarbeide en beredskapsplan for sine oppgaver etter lovens kapittel 3 knyttet til miljørettet helsevern, jf. Folkehelseloven kapittel 3 og helseberedskapsloven § 2-2.

Kommunen har fremlagt en egen plan for miljørettet helsevern som kommuneoverlege har revidering og godkjenningsansvar for. Kommunen har også en egen beredskapsplan for miljørettet helsevern, revideringsansvar ligger hos kommuneoverlege og godkjenningsansvar hos Kommunalsjef helse – og infrastruktur.

Kommunen har ikke utarbeidet en plan for tiltak ved CBRNE- hendelser (kjemisk, biologisk, radioaktiv, nukleær og eksplosiver). Vi anbefaler kommunen å vurdere behovet for utarbeidelse av en slik plan, som bør inneholde flere scenario beskriver og inkluderer oppdaterte kontakt- og varslingslister i tilfelle aktuelt scenario skulle inntreffe.

Helse og omsorgstjenesten

Grong kommune har et omsorgssenter nært kommuneadministrasjonssenteret med 38 sykehjemsplasser fordelt på 3 avdelinger. Omsorgssenteret har både korttids og langtidsplasser.

Kommunen jobber for tiden med prosjektet «Felles legetjenester», som innebærer et mer utvidet legesamarbeid med Røyrvik, Namsskogan og Lierne. Planen og målet er at dette samarbeidet skal tre i kraft fra januar 2026.

Brann

Grong kommune er del av et interkommunalt brannsamarbeid med Overhalla og Høylandet ved Namdal Brann og Redningsvesen.

Namdal Brann og Redningsvesen er lokalisert i et eget Blålysbygg sammen med ambulanse og politi. Bygget ligger sentralt ved kommunesenteret i Grong.

Kommunens helseinstitusjon har egen branntavle og branninstruks. Brannberedskapen sikres også med årlig opplæring og brannøvelser fra brannvesenet. Det er utpekt egne ansvarssykepleiere på avdelingene som har brannansvar på helseinstitusjonen, disse kurses 2 ganger årlig.

Statsforvalteren vurderer at Grong kommune har brannøvelser og opplæring satt i system, og at beredskapsarbeidet på brannvernområdet er oversiktlig.

Strømbortfall

Statsforvalteren har merket seg at kommunens ledelse har fokus på at langvarig strømbrudd er et risikoområde, det er også avdekt som et risikoområde i kommunens helhetlige ROS.

Det beskrives i intervju at kommunens sykehjem har tilgjengelig aggregat. Av intervju fremgår det også at kommunens ledelse har tilstrekkelig oversikt over kommunens aggregater.

Kommunen har bare el-biler i hjemmetjenesten, men kommunen har tilgang på dieselbiler ved behov.

Kommunens trygghetsalarmer til hjemmeboende er knyttet til sykehjemmet.

Statsforvalteren har på bakgrunn av ovenfornevnte vurdert at kommunen har fokus på området knyttet til langvarig strømbortfall. Tilsynet anbefaler derimot at det utarbeides en egen plan og egne rutiner for langvarig strømbortfall (opp til 7 dager) i sitt beredskapas planverk, helt ned på enhetsnivå.

Legemiddelberedskap

Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid m.v. etter lov om helsemessig og sosial beredskap § 8 omhandler kommunens ansvar knyttet til forsyningssikkerhet over legemidler, viktig materiell og utstyr.

Hjemmesykepleietjenesten i Grong kommune er i startfase med multidose til kommunens hjemmeboende pasienter, kommunen benytter ikke multidose til pasientene i institusjon.

Det beskrives i intervju at Grong kommune har et visst forbrukslager av medikamenter (omtrent beholdning for 1 måned). Av intervju fremgår det at kommunen har avtale med nabokommuner ved eventuell legemiddelmangel.

Statsforvalteren anbefaler kommunen å ta en gjennomgang av kommunal legemiddelberedskap, da dette er en økende utfordring med legemiddelmangel og det arbeides nasjonalt med gode løsninger og vil bli et satsningsområde nasjonalt.

I intervju opplyses det om at kommunen har planer om å gjennomgå smittevernutstyr- lageret sitt med tanke på regelverksendringer som trår i kraft 01.01.26.

Psykososialt kriseteam (POSOM)

Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2, 1.ledd pkt. 3 d hjemler kommunens plikt til å tilby hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder psykosisal beredskap og oppfølging. Dette innebærer at kommunen må sørge for et tilbud av psykososiale tiltak, som en del av plikten til å yte nødvendig og forsvarlige helse- og omsorgstjenester.

Plan for psykososialt kriseteam (POSOM-team) må sees i sammenheng med kommunens beredskapsplan for helse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 5- 2.

Kommunens instruks for psykososialt kriseteam er oppdatert siste år og inneholder bla hvilke saker kriseteamet skal håndtere, hvordan de aktiveres og hvordan de skal rapportere. Det er fagleder på psykisk helseteam som reviderer og utarbeider retningslinjene, hun er klinisk sosionom.

Kommunens kriseteam er organisert under Helse- og velferd. Leder for kriseteamet rapporterer til Kommunalsjef helse og infrastruktur. Kommunens kriseledelse har også myndighet til å kalle ut POSOM-teamet.

Teamet består av 8 medlemmer (+ 1 prest) som er fagfolk, og har kompetanse i psykososialt arbeid, krisehåndtering og det å hjelpe mennesker som er i krisesituasjoner.

Kriseteamet har vaktberedskap, med årlig godtgjøring og lønn ved utrykning. Vakttelefon som er bemannet døgnet rundt. Teamet tar ofte en rask samling på Teams ved motatt henvendelse, for så å beslutte hvem som skal rykke ut på oppdrag. Teamet rykker også ut på nattestid.

Ved ferieavviklinger og fravær, er det leder og fagleder sitt ansvar å sikre tilstrekkelig beredskap med oppdaterte tilgjengelige arbeidslister, dette opplyses å være satt i system.

Teamet har i gjennomsnitt 2 hendelser per år. Hendelsene håndteres etter gjeldende retningslinjer for kriseteamet og ved hendelse som aktiverer teamet drar teamet alltid ut med minst to medlemmer.

Leder av teamet gjennomfører debrifing/evalueringsmøter av aktivert team etter hendelse.

Leder har også Koordineringstolle og kommunikasjon til medlemmer som ikke blir aktivert.

Teamet får kompetansehevende tiltak i teamet, både når det gjelder intern og ekstern oppæring.

Teamet inviteres enkelte ganger inn i kommunens beredskapsøvelser. Statsforvalteren poengterer viktigheten av dette for avklaringer knyttet til ansvar og roller ved blant annet opprettelse av EPS.

Evakuerte og pårørende senter (EPS)

Kommunen har ikke en egen plan for opprettelse og drift ev evakuerte og pårørendesenter (EPS). Grong kommune har derimot avsnitt i sin helseberedskapsplan som omhandler dette. Av denne planen og intervju fremkommer det at det er avklart flere alternative EPS i kommunen, ved blant annet samtidighetskonflikt eller ved behov for å etablere flere EPS.

Kriseledelsen oppretter EPS og kaller ut POSOM-team ved behov, og det er POSOM som organiserer Evakuerte og pårørende senteret.

Kriseteamet (POSOM) har ikke en avklart faglig rolle knyttet til opprettelse og drift av EPS. Det anbefales derfor flere konkrete avklaringer, som f.eks. plassering i EPS, ansvar for informasjon om dødsbudskap til pårørende, og oppfølging av psykisk ustabile og utagerende personer.

5. Resultater fra tilsynet

Kommunal beredskapsplikt

1 avvik innenfor kommunal beredskapsplikt

Grong kommune har en beredskapsplan, sist revidert og forankret i kommunestyrets møte 19. september 2024. Denne innfrir imidlertid ikke §15 i Sivilbeskyttelsesloven og Forskrift og kommunal beredskapsplikt §7 andre ledd: "kommunen skal ha et system for opplæring som sikrer at alle som er tiltenkt en rolle i kommunens krisehåndtering har tilstrekkelige kvalifikasjoner."

Utfyllende kommentar: Det mangler skriftliggjøring av plan for opplæring for nye ansatte/ansatte som er tiltenkt en rolle inni kriseledelsen.

Helseberedskap

Ingen avvik innenfor kommunal beredskapsplikt

6. Grunnlagsdokumenter

STATUS PLANER – oversendte dokumenter Grong Kommune

Plan/dokument	Gyldig fra	Gyldig til
Planstrategi (finnes også på arealplaner.no)	2024	2027
Kommuneplanens samfunnsdel (finnes også på arealplaner.no)	2022	2030
Kommuneplanens arealdel (finnes også på arealplaner.no)	2015	2030
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse	2024	2028
Beredskapsplan - Overordnet beredskapsplan	2024	Kontinuerlig/årlig rev.
Rutiner for krisekommunikasjon - Se Overordnet beredskapsplan kap. 4	2024	Kontinuerlig/årlig rev.
Plan for helsemessig og sosial beredskap – (Helseberedskapsplan)	2025	Kontinuerlig/årlig rev.
Smittevernplan - Overordnet smittevernplan for IN4-kommuner samt smittevernplan og infeksjonskontrollprogram for IN4-kommunr	2025	Kontinuerlig/årlig rev.
Pandemiplan	2024	Kontinuerlig/årlig rev.
Retningslinjer for kriseteam – (POSOM team)	2024	Kontinuerlig/årlig rev.
Infeksjonskontrollprogram tilhørende institusjoner i kommunen	2023	Kontinuerlig/årlig rev.
Beredskapsplan miljørettet helsevern (CBRNE) -	2021/2025	Kontinuerlig/årlig rev.
Evakueringsplan (en del av plan for helsemessig og sosial beredskap kap. 1.4)	2025	Kontinuerlig/årlig rev.
Plan for evakuerte og pårørendesenter (EPS). Masseskade/masseevakuering. Se punkt over om evakueringsplan
Evt. samarbeidsavtaler mellom kommunen og helseforetak ved større hendelser.	2025	Kontinuerlig/årlig rev.
Kontinuitetsplan helse/samfunnskritiske oppgaver i kommunen (en del av bl.a. Pandemiplan)

7. Deltakere

Ikke publisert her

Dag Otto Skar
Fylkesberedskapssjef
Kommunal- og justisavdelingen

Marit Dypdal Kverkild
Fagdirektør helse- og samfunn
Helse- og omsorgsavdelingen