Rapport tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helseberedskap Hitra kommune 2025

Tidspunkt for tilsynet 29.01.2025

Tilsynssted Hitra kommune

Kontaktperson i kommunen Kjell Roar Sæther

Statsforvalterens tilsynsgruppe Tilsynsleder Knut Bakstad, samfunnssikkerhet og beredskap, Tilsynskoordinator Anette Askeland Lie, beredskap Fagdirektør Marit Dypdal Kverkild, helse- og omsorg, Juridisk seniorrådgiver Guro M. B. Knipenberg, helse- og omsorg

Tilsynsrapporten er godkjent av Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar, samfunnssikkerhet og beredskap og Fagdirektør Marit Dypdal Kverkild, helse- og omsorg

Foreløpig rapport sendt 28.02.2025

Endelig rapport sendt 13.06.2025

Kommunens frist for oppfølgingsplan 25.07.2025

1. Sammendrag

Tilsynet er gjennomført med hjemmel i lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) §29, forskrift om kommunal beredskapsplikt §10 og lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m. (helsetilsynsloven) §2.

Målet med tilsynet var å undersøke om kommunens arbeid med kommunal beredskap og helseberedskap er i samsvar med kravene til kommunal beredskapsplikt og kommunal helseberedskap.

Statsforvalterens hovedinntrykk av kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap og helseberedskap, samt resultater fra tilsynet, er beskrevet under kapitel 4 i rapporten.

Det ble avdekket 2 avvik under tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helseberedskap i Hitra kommune.

2. Bakgrunn/formål

Helseberedskap og kommunal beredskapsplikt er basert på de samme prinsippene og har et felles mål om beskyttelse av befolkningen.

Kommunene har ansvar for å utvikle trygge og robuste lokalsamfunn, og opprettholde nødvendige tjenester også når lokalsamfunnet rammes av uønskede hendelser som utfordrer kommunen, enten de forekommer i fredstid, ved sikkerhetspolitiske kriser eller i væpnet konflikt.

Tilsynet ble gjennomført med hjemmel i Sivilbeskyttelsesloven §29, forskrift om kommunal beredskapsplikt §10 og Helsetilsynsloven §2. I tillegg finnes tilsynshjemler i ulike særlover på helseberedskapsområdet.

Tilsynet skal følge bestemmelsene i kapittel 10 A i Kommuneloven.

Målet med tilsynet var å undersøke om kommunens arbeid med kommunal beredskap og helseberedskap er i samsvar med kravene i sivilbeskyttelsesloven §§14 og 15, forskrift om kommunal beredskapsplikt, helseberedskapsloven, forskrift om krav til beredskapsplanlegging, helse- og omsorgstjenesteloven, smittevernloven, folkehelseloven, forskrift om miljørettet helsevern og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Statsforvalteren ville undersøke om kommunen, i tråd med kravene i lov og forskrift, hadde:

• En beredskapsplanlegging som bygger på risiko- og sårbarhetsanalyser av uønskede hendelser som kan inntreffe i egen kommune
• En forberedt kriseorganisasjon for håndtering av uønskede hendelser, herunder;
  • en forberedt kriseledelse
  • en kriseorganisasjon som kjenner egne beredskapsplaner
  • om kommunen har sikker informasjonsstyring og plan for krisekommunikasjon
  • om alle som har en rolle i beredskapen har fått opplæring
  • om beredskapen er øvet, evaluert og oppdatert

3. Rammer for tilsynet

Tilsynet er gjennomført etter prinsippene for systemrettet tilsyn. Skriftlig revisjonsvarsel ble sendt 23.07.2024. Tilsynet var planlagt høsten 2024 men grunnet oppdukkende hinder ble det av Statsforvalteren utsatt til januar 2025.

Tilsynet ble gjennomført iht. plan, med åpningsmøte, intervju med relevante personer i kommunen samt sluttmøte. Foreløpig oppsummering og avvik ble presentert i sluttmøtet.

Denne rapporten omhandler evt. avvik og andre inntrykk som er avdekket under revisjonen.

Avvik er manglende etterleving av krav i lov og forskrifter som kommunen har plikt til å etterleve innenfor kommunal beredskapsplikt og kommunal helseberedskap.

Vi gjør oppmerksom på at Statsforvalteren kun undersøker om kommunens arbeid med kommunal beredskap og kommunal helseberedskap er i tråd med lov og forskrift. Tilsynet gir derfor ikke en fullstendig vurdering av kommunens arbeid med dette.

4. Hovedinntrykk

4.1 Kommunal beredskapsplikt

4.1.1 Hovedfunn

Hitra kommune arbeider helhetlig og systematisk med samfunnssikkerhet og beredskap. Samfunnssikkerhet og beredskap er gjennomgående i kommunens overordnede planverk.

Kommunen har avsatte midler til beredskapskoordinator, men denne rollen skal gjennom en omorganisering, og hvor kommunikasjons- og beredskapssjef skal få ha et større fokus på samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i kommunen.

Statsforvalteren opplever at det er et godt samarbeid i kommunen innenfor beredskapsarbeidet, med korte linjer for avgjørelser/tiltak, erfarne medarbeidere og en generell god egenberedskap blant innbyggerne. Kommunedirektøren har gitt uttrykk for et større fokus på hverdagsberedskapen i kommunen.

Det er gjort evaluering etter uværet forrige helg.

Hitra tunellen er av flere av intervjukandidatene kommunisert som den største risikofaktoren for kommunen, i tillegg til Dolmøysund broa og generell infrastruktur i kommunen.

Kommunen deltar ved og evaluerer øvelser og uønskede hendelser.

Hitra har ikke et beredskapsråd, men det er kommet frem under intervjuene at dette skal revitaliseres med en avklaring rundt bruk, rolle og sammensetning.

Plan for EPS – evakuert og pårørendesenter, er under revidering og det er opprettet et samarbeid med Orkland kommune for videre utvikling av rutiner og prosedyrer som skal sammenstilles i en egen plan.

Kommunen har tatt i bruk Rayvn som loggføringssystem og krisestøtteverktøy ved uønskede hendelser. Flere i organisasjonen er godt fornøyd med dette systemet.

Det har kommet en ny stortingsmelding – Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldingen — Forberedt på kriser og krig.

Denne tar for seg den nye sikkerhetspolitiske situasjonen, og hvor kommunene nå bør gjøre vurderinger for hvordan denne påvirker kommunene. Statsforvalteren anbefaler at helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse tar for seg et scenario med tema for CBRNE - kjemisk, biologisk, radioaktivt, nukleær og eksplosivt). For eksempel at et fartøy havarerer langs kysten og hvor det blir et utslipp av farlig CBRNE-materiale som kan komme til å ramme kommunen og innbyggerne.

Det ble også kommunisert fra kommunedirektøren at etter utvidelse av kommunegrensen, så skal det gjøres en oppdatering av den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen med hensyn til blant annet grunnforhold/skred/naturfare for området som nå er innlemmet i kommunen. Den nye Totalberedskapsmeldingen åpner også for muligheter for samarbeid mellom kommuner, som kan gjøre det formålstjenlig for arbeid med ny helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (HROS). Det kommer frem fra intervjuene at Hitra har et godt samarbeid med Frøya kommune ved flere områder.

Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse – Det skal utarbeides en oppfølgingsplan for etterarbeidet med helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, og Statsforvalteren anbefaler en oppdatering av Beredskapsplan(er) i etterkant av dette arbeidet. Det legges for øvrig merke til at det blandes det tidligere krisehåndteringsverktøyet CIM og det nye krisestøtteverktøyet Rayvn i planene, samt bruk av Fylkesmann/Statsforvalter.

Kommunikasjons- og beredskapssjef er ansvarlig for opplæring og introduksjon til beredskapsplaner og beredskapsarbeidet i kommunen.

Statsforvalteren anbefaler at det skriftliggjøres en intro-plan/pakke for nyansatte eller andre som er tiltenkt en rolle i beredskapsorganiseringen i beredskapsplan.

Per nå er det ingen som er sikkerhetsklarert i kommunen. Statsforvalteren anbefaler at 2-3 blir dette i løpet av kort tid. Det ble avklart under intervjuet med kommunedirektøren at kommunedirektør, beredskapssjef og assisterende kommunedirektør skal sikkerhetsklareres.

Statsforvalteren anbefaler at det lages en Plan for langvarig strømbrudd (7 dager), som et tiltak/oppfølging etter risiko i helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. Et tiltak kan også være at det besluttes, og lages en plan for oppmøtesteder med informasjon for befolkningen ved langvarig strømbrudd/e-kom brudd. Kommunedirektøren opplyser at det skal gjennomføres et møte med Telenor angående digital infrastruktur.

Det opplyses i intervjuene at Hitra kommune har en stor andel av befolkningen med utenlandsk bakgrunn, som gjør at det varsles på flere ulike språk ved bruk av befolkningsvarling i kommunen.  

Kommunen bruker Compilo som kvalitetssystem, som gir oversikt over hvem som er ansvarlig for hvilke planer, og hvor det varsles når revisjons- og oppdateringsdatoer nærmer seg.

4.1.2 Hovedkonklusjon samfunnssikkerhet og beredskap

Hitra kommune har en oppdatert helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse oppdatert sist desember 2022, og vedtatt av formannskapet 13.12.22. Denne innfrir kravene i Sivilbeskyttelsesloven §14 og Forskrift om kommunal beredskapsplikt §2. 

Hitra kommune har en overordnet beredskapsplan vedtatt i kommunestyre den 27. april 2023, jfr. Sivilbeskyttelsesloven §15 og Forskrift om kommunal beredskapsplikt §4.

Kommunen jobber helhetlig og systematisk med samfunnssikkerhet og beredskap iht. forskrift om kommunal beredskapsplikt §3.

Kommunen gjennomfører øvelser og evaluerer hendelser og øvelser iht. forskrift om kommunal beredskapsplikt §7 og §8.

Ingen avvik.

Merknader

I lys av Totalberedskapskommisjonens rapport og Totalberedskapsmeldingen ble følgende tema/scenario diskutert for oppfølging ved revidering av Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse:  

• Stengning av Hitra tunellen.
• Strøm/EKOM plan for langvarig strømbrudd - rekkefølgekonsekvenser.
• Sikkerhetspolitisk krise/krig, (regionalt samarbeid).
• Nukleær båter/fartøy som strander/forulykker.
• Cruiseskip som strander - masseevakuering.

Oppfølgingspunkt

Statsforvalteren anbefaler at det lages en Plan for langvarig strømbrudd (7 dager), og at det lages en plan/oversikt over oppmøtesteder med informasjon for befolkningen ved langvarig strømbrudd/e-kom brudd.

Statsforvalteren anbefaler at det skriftliggjøres en intro-plan/pakke for nyansatte eller andre som er tiltenkt en rolle i beredskapsorganiseringen i beredskapsplan.

4.2  Helseberedskap

4.2.1 Aktuelle lovverk

Både helse- og omsorgstjenesteloven (hol.) og helseberedskapsloven hjemler plikter for kommunen til å ha en forberedt helseberedskap. Folkehelseloven, smittevernloven og forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten er også sentrale regelverk som hjemler kommunens helseberedskapsarbeid. Lovene må ses i tett sammenheng, da de supplerer og utfyller hverandre, også sammen med øvrig lovgivning på området.

4.2.2 Plan for helsemessig- og sosial beredskap​ 

I helse- og omsorgstjenesteloven § 5-2 og helseberedskapsloven § 2-2 fremgår det at enhver kommune plikter å utarbeide en beredskapsplan for sin helse og omsorgstjeneste i samsvar med helseberedskapsloven. Hitra kommune har en plan for helsemessig og sosial beredskap fra 2019, og den er sist revidert i januar 2025. 

Plan for helsemessig og sosial beredskap skal være samordnet kommunens øvrige beredskapsplaner, jf. hol § 5-2. Det fremgår av helseberedskapsloven § 2-2, 1.ledd siste setning, at det i nødvendig utstrekning også skal utarbeides delplaner for aktuelle institusjoner og tjenesteområder. Aktuelle planer som anses som nødvendig delplan av kommunens planverk når det kommer til helsemessig og sosial beredskap er: 

• Smittevernplan, jf. smittevernloven § 7-2, jf. § 7-1, 3.ledd.
• Infeksjonskontrollprogram, jf. smittevernloven § 2-2.
• Plan for miljørettet helsevern, jf. folkehelseloven § 28, 2.ledd og helseberedskapsloven § 2-2.
• Beredskapsplan for psykososial beredskap, inkludert plan for opprettelse og drift av evakuerte og pårørendesenter (EPS).

Det er opp til kommunen å organisere planverket på helseberedskapsområdet. Beredskapsplan for helse- og omsorgstjenestene, miljørettet helsevern og smittevernplan kan fremgå av enkeltvise planer eller være samlet i én felles plan. De kan også være integrert i overordnet beredskapsplan, men planene må være dekkende for sine områder, være oversiktlige, og lette å finne fram i for alle som trenger det.

4.2.3 Kommuneoverlegens funksjon 

Kommunen skal ha kommuneoverlege jf. folkehelselovens § 27 om kommuneoverlegens myndighet til hastekompetanse på kommunens vegne i saker om miljørettet helsevern, smittevern og helsemessig beredskap. I Hitra kommune er kommuneoverlegen organisatorisk plassert i Enhet helse og omsorg, og han er kommunens medisinskfaglige rådgiver, også i krisesituasjoner.

Kommuneoverlegen i Hitra har 50% stilling som kommuneoverlege og smittevernlege, i tillegg er han også fastlege og tilsynslege i kommunen.

Kommuneoverlegen er også medlem i psykososialt kriseteam. Han er ikke medlem av kriseledelsen.   

4.2.4 Smittevern

Ansvaret for smittevernplan ligger til kommunen jf. Smittevernloven §7-2.  Kommuneoverlegen er medisinskfaglig rådgiver for kommunen og har smittevernansvaret. Kommuneoverlegen skal også utarbeide forslag til plan for helse- og omsorgstjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer, herunder beredskapsplaner og -tiltak, samt organisere og lede dette arbeidet, jf. smittevernloven § 7-2, 2.ledd.

Smittevernplanen bør være en underordnet del av kommunens overordnede kriseberedskapsplan. Kommunen har utarbeidet en pandemiplan, men det er ved tilsynsdato ikke fremlagt en egen smittevernplan.

Det opplyses i intervju at smittevernlegen ikke har stedfortredende lege ved ferie og fravær, jf. smittevernloven § 7-2.

Statsforvalteren har gjennom manglende plan og opplysninger i intervju kommet til at kommunen ikke har et tilstrekkelig smittevernarbeid satt i system med avklarte roller.

4.2.5 Merknad til smittevernplan 2019:

Kommunen har i ettertid av gjennomført tilsyn oversendt smittevernplan fra 2019. Statsforvalteren legger til grunn at smittevernplanen ikke er kjent eller implementert i kommunen, særlig vises det til at ingen intervjuobjekt kjente til denne ved tilsynet.

Statsforvalteren forutsetter at smittevernplanen, før lukking av avvik, revideres og implementeres godt blant ansatte i kommunen.

Statsforvalteren vil for øvrig gjøre oppmerksom på at det ved aktuelle smittevernplan fra 2019 fremgår informasjon om stedfortredende smittevernlege. Nåværende kommuneoverlege og med smittevernansvar var ikke gjort kjent med dette. Vi gjør oppmerksom på at stedfortredende smittevernlege ikke kan være lagt til legevaktsordningen, men skal være en avklart navngitt lege.

4.2.6 Infeksjonskontrollprogram

Kommunale sykehjem plikter å ha et infeksjonskontrollprogram, jf. forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten §§ 2-1 og 2-2, jf. smittevernloven § 4-7. Hitra kommune har et infeksjonskontrollprogram sist godkjent av smittevernlegen i 2017.  Det opplyses i intervju at infeksjonskontrollprogrammet ligger i kommunens kvalitetssystem «Compilo». Det opplyses også om at det er planlagt evaluering og revidering av infeksjonskontrollprogrammet, da det oppleves noe utdatert og brukes lite av ansatte. Ansatte bruker istedenfor oppdaterte prosedyrer som ligger i VAR i Helseplattformen.

Ansvar for vedlikehold, oppdatering og godkjenning av infeksjonskontrollprogrammet ligger til smittevernoverlege.

Flyktningehelsetjenesten har ansvar for asylsøkere og flyktninger.  Kommunen har tilrettelagt for helseundersøkelse av flyktninger i samsvar med smittevernloven med bla. sykepleier.

4.2.7 Pandemiplan

Kommunens pandemiplan er sist revidert i mars 2020. Kommunen har tilrettelagt for organisering av vaksinering av befolkningen, både i normalsituasjon og pandemi.

4.2.8 Miljørettet helsevern

Ifølge folkehelselovens § 28, andre ledd plikter kommunen å utarbeide en beredskapsplan for sine oppgaver etter lovens kapittel 3 knyttet til miljørettet helsevern, jf. folkehelseloven kapittel 3 og helseberedskapsloven § 2-2.

Kommunen har ikke utarbeidet en plan for miljørettet helsevern.

Kommunen har heller ikke utarbeidet en plan for tiltak ved CBRNE- hendelser (kjemisk, biologisk, radioaktiv, nukleær og eksplosiver).

Vi gjør oppmerksom på at det er opp til kommunen å organisere planverket på helseberedskapsområdet, også når det gjelder plan for miljørettet helsevern kan denne utarbeides som en egen plan, eller fremgå av en annen felles plan.

4.3   Helse og omsorgstjenesten

4.3.1 Brann

Hitra kommune har brannordning i samarbeid med «Brann og redning Orkland». «Brann og redning Orkland» har bistått med brannforebyggende brannopplæring i helse- og omsorgstjenesten.

På Helsetunet har de egen handlingsplan, og det er brannvernleder ved helsetunet som har ansvar for at det gjennomføres intern opplæring av ansatte og nyansatte. Det gjennomføres en varslet øvelse i året, samt at det også gjennomføres en ikke-varslet øvelse i året.

Brannberedskap ved Hitra helsetun sikres også med at det gis opplæring i brannvern til alle nyansatte, i tillegg har nattvaktene ekstra opplæring. 

Statsforvalteren vurderer at Hitra helsetun har brannøvelser og opplæring satt i system og at beredskapsarbeidet på brannvernområdet er oversiktlig.

4.3.2 Strømbortfall

Trygghetsalarmene er knyttet til Kristiansund, og kommunen får automatisk varsel ved strømbortfall på enhetene.  

Det beskrives i intervju at Hitra helsetun har tilgjengelig aggregat.

Hjemmesykepleien har 8 elbiler og 2 hybride biler. Kommunen har ved ny risikovurdering avklart at de har to aggregater for el-bil ladere som hjemmesykepleien skal få tilgang til ved langvarig bortfall av strøm. Av intervju fremkommer det at det er gjort en helhetlig, fullstendig og god vurdering knyttet til evt. strømbortfall knyttet til transportmidler i hjemmetjenesten.

Statsforvalteren vurderer at kommunen har god praksis vedrørende kortvarige strømbortfall, vi vurderer derimot at det er en ufullstendig helhetlig vurdering av langvarig strømbortfall (5-7 dager). Vi anbefaler kommunen å utarbeide en bedre helhetlig vurdering av langvarig strømbortfall i sitt beredskapsplanverk, helt ned på enhetsnivå, særlig knyttet til konsekvenser av langvarig strømbortfall, også når det gjelder elektronisk kommunikasjon og nødnett, samt samtidige hendelser ved strømbortfall.

4.3.3 Legemiddelberedskap

Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid m.v. etter lov om helsemessig og sosial beredskap § 8 som omhandler kommunens ansvar knyttet til forsyningssikkerhet over legemidler, viktig materiell og utstyr.

Hjemmesykepleietjenesten i kommunen benytter multidose til flere hjemmeboende, statsforvalteren vil gjøre oppmerksom på at dette kan utgjøre en sårbarhet knyttet til egenberedskap for hjemmeboende når det gjelder legemidler.

Det beskrives i intervju at Hitra helsetun har et visst beredskapslager av medikamenter, og at legemiddelberedskapen vil kunne vare inntil to uker.

Statsforvalteren anbefaler kommunen å ta en gjennomgang av kommunal legemiddelberedskap, da det er en økende utfordring med legemiddelmangel og det arbeides nasjonalt med gode fremtidige løsninger.

4.3.4 Psykososialt kriseteam (POSOM)

Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2, 1.ledd pkt. 3 d hjemler kommunens plikt til å tilby hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder psykosisal beredskap og oppfølging. Dette innebærer at kommunen må sørge for et tilbud av psykososiale tiltak, som en del av plikten til å yte nødvendig og forsvarlige helse- og omsorgstjenester.

Plan for psykososialt kriseteam må sees i sammenheng med kommunens beredskapsplan for helse- og omsorgstjenestene (helse- og omsorgstjenesteloven § 5-2).

Kommunens plan for psykososialt kriseteam er fra 2019, den er senest revidert våren 2024, og det opplyses at den fortsatt er under revidering. Denne inneholder bl.a. hvilke saker kriseteamet skal håndtere, hvordan de aktiveres og hvordan de skal rapportere. Planen evalueres av teamet hvert fjerde år, kommuneoverlege og representant fra den kommunale beredskapsgruppen bistår med kvalitetssikring og forbedring ved evaluering.

Kommunen har et psykososialt kriseteam. Teamet er tverrfaglig og består av ansatte innen legekontor, oppvekst, psykisk helsetjeneste og NAV. Kommuneoverlege er også medlem av kriseteamet. Teamet består av 8 medlemmer som har tverrfaglig kompetanse, og har opplæring i å hjelpe mennesker som er i krisesituasjoner.

Medlemmer i kriseteamet kalles ut via RAYVN. Ved ferieavviklinger og fravær, har leder oversikt med lister over tilgjengelige medlemmer. 

Kriseteamet har en delvis avklart rolle og ansvarsavklaring ved opprettelse av evakuerte og pårørendesenter (EPS). Det er avklart at de kan bidra ved å drifte et EPS, men en helhetlig plan for opprettelse av EPS er under utarbeidelse og vil inneholde nærmere avklaring av roller og ansvar. 

Leder av Psykososialt kriseteam er representert i den kommunale kriseledelsen og forholder seg da til instruks fra kriseledelsen.

Medlemmene i kommunens psykososiale kriseteam får månedlig beredskapsgodtgjørelse.

Teamet har i gjennomsnitt 5-10 hendelser per år. Hendelsene håndteres etter gjeldende retningslinjer for kriseteamet og det tilstrebes å være minimum to ved hendelser som aktiverer teamet. Det gjennomføres evalueringsmøter i ettertid av en hendelse.

Det psykososiale kriseteamet har 4 møter i året. Det er sikret kompetansehevende tiltak i teamet, både ved intern og ekstern oppæring. Det er også samarbeid med nabokommunen Frøya, særlig knyttet til felles kompetansehevende tiltak.

4.3.5 Evakuerte og pårørende senter (EPS)

Kommunen jobber med utarbeidelse av plan for opprettelse av evakuerte og pårørendesenter (EPS). I kommunens øvrige planverk og beskrivelser i ROS-analyser fremgår det at det er påbegynt et arbeid med utarbeidelse av en slik plan.

Psykososialt kriseteam skal være en ressurs for beredskapsledelsen ved opprettelse av EPS, men de har ikke en tydelig avklart rolle knyttet til opprettelse av EPS.

5. Resultater fra tilsynet

Kommunal beredskapsplikt

Ingen avvik innenfor kommunal beredskapsplikt.

Helseberedskap

2 avvik innenfor kommunal beredskapsplikt.

• Hitra kommune har ikke utarbeidet en smittevernplan. ​
• Det mangler stedfortreder for kommuneoverlegen, jf. Smittevernloven §§ 7-1 og 7-2.

6. Grunnlagsdokumenter

Grunnlagsdokumenter

Plan/dokument​	Gyldig fra​	Gyldig til​
Pandemiplan	30.03.20	-
Helhetlig ros 2020-2024	Oppdatert 12.2022	-
Vedlegg til helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ros) 2020-2024	Oppdatert 12.2022	-
Plan for samfunnssikkerhet og beredskaps, strategisk del – vedtatt i Hitra kommunestyre den 27. april 2023	27.04.23	-
Manuelt loggskjema Ekstremværet "Ingunn"	30.01.24	-
Brev - Evaluering ekstremværet Ingunn	14.02.24	-
plan for helsemessig og sosial beredskap 2019	Sist revidert 27.05.2024	-
Plan for Psykososialt kriseteam (Utkast)	Revidert vår 2024	-
Plan for samfunnssikkerhet og beredskap operativ del - Vedtatt i Hitra kommunestyre 27. april 2023	Siste revisjon 31.01.24	-
Pandemiplan	Sist revidert 30.03.20	-
Infeksjonskontrollprogram	01.10.07	-
Plan for Psykososialt kriseteam - Vedtatt i HOK 07.03.19	Revidert våren 2024	-
Plan for helsemessig og sosial beredskap 2019	Sist revidert 22.01.2025	-
Infeksjonskontrollprogram del 2	-	-
Infeksjonskontrollprogram del 3	-	-
Infeksjonskontrollprogram del 4	-	-
Planstrategi	2020	2024 (revidert den 25.11.2021)
Kommuneplanens samfunnsdel	2014	2026
Kommuneplanenes arealdel	2022	2034
Informasjonsbrosjyre kriseteam - Psykososialt kriseteam - Velkommen til Hitra kommune	-	-
Utviklingsplan for organisasjonen 2023-2036	-	-
ROS-analyser for helse- og omsorg, folkehelseområdet og miljørettet helsevern, s.94-116	-	-

7. Deltakere

Ikke publiert her

10. juni, Steinkjer, 2025

Dag Otto Skar
Fylkesberedskapssjef
Kommunal- og justisavdelingen

Marit Dypdal Kverkild
Fagdirektør helse- og samfunn
Helse- og omsorgsavdelingen