Tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helseberedskap i Lierne kommune 2025

Opplysninger

Tidspunkt for tilsynet	01.10.2025
Tilsynssted	Lierne kommune
Kontaktperson i kommunen	Beredskapskontakt Patrik Lundgren
Statsforvalterens tilsynsgruppe	Tilsynsleder Knut Bakstad samfunnssikkerhet og beredskap Tilsynskoordinator Anette Lie, beredskap Fagdirektør Marit Dypdal Kverkild, helse- og omsorg Juridisk seniorrådgiver Guro M. B. Knipenberg, helse- og omsorg
Tilsynsrapporten er godkjent av	Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar, samfunnssikkerhet og beredskap og Fagdirektør Marit Dypdal Kverkild, helse- og omsorg
Foreløpig rapport sendt	28.11.2025.
Endelig rapport sendt	16.01.2026.
Kommunens frist for oppfølgingsplan	27.02.2026.

1. Sammendrag

Tilsynet er gjennomført med hjemmel i lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) §29, forskrift om kommunal beredskapsplikt §10 og lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m. (helsetilsynsloven) §2.

Målet med tilsynet var å undersøke om kommunens arbeid med kommunal beredskap og helseberedskap er i samsvar med kravene til kommunal beredskapsplikt og kommunal helseberedskap.

Statsforvalterens hovedinntrykk av kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap og helseberedskap, samt resultater fra tilsynet, er beskrevet under kapitel 4 i rapporten.

Det ble avdekket 4 avvik under tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helseberedskap i Lierne kommune.

2. Bakgrunn/Formål

Helseberedskap og kommunal beredskapsplikt er basert på de samme prinsippene og har et felles mål om beskyttelse av befolkningen.

Kommunene har ansvar for å utvikle trygge og robuste lokalsamfunn, og opprettholde nødvendige tjenester også når lokalsamfunnet rammes av uønskede hendelser som utfordrer kommunen, enten de forekommer i fredstid, ved sikkerhetspolitiske kriser eller i væpnet konflikt.

Tilsynet ble gjennomført med hjemmel i Sivilbeskyttelsesloven §29, forskrift om kommunal beredskapsplikt §10 og Helsetilsynsloven §2. I tillegg finnes tilsynshjemler i ulike særlover på helseberedskapsområdet.

Tilsynet skal følge bestemmelsene i kapittel 10 A i Kommuneloven.

Målet med tilsynet var å undersøke om kommunens arbeid med kommunal beredskap og helseberedskap er i samsvar med kravene i sivilbeskyttelsesloven §§14 og 15, forskrift om kommunal beredskapsplikt, helseberedskapsloven, forskrift om krav til beredskapsplanlegging, helse- og omsorgstjenesteloven, smittevernloven, folkehelseloven, forskrift om miljørettet helsevern og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Statsforvalteren ville undersøke om kommunen, i tråd med kravene i lov og forskrift, hadde:

• En beredskapsplanlegging som bygger på risiko- og sårbarhetsanalyser av uønskede hendelser som kan inntreffe i egen kommune
• En forberedt kriseorganisasjon for håndtering av uønskede hendelser, herunder;
  • en forberedt kriseledelse
  • en kriseorganisasjon som kjenner egne beredskapsplaner
  • om kommunen har sikker informasjonsstyring og plan for krisekommunikasjon
  • om alle som har en rolle i beredskapen har fått opplæring
  • om beredskapen er øvet, evaluert og oppdatert

3. Rammer for tilsynet

Tilsynet er gjennomført etter prinsippene for systemrettet tilsyn. Skriftlig revisjonsvarsel ble sendt 29.08.2025.

Tilsynet ble gjennomført iht. plan, med åpningsmøte, intervju med relevante personer i kommunen samt sluttmøte. Foreløpig oppsummering og avvik ble presentert i sluttmøtet.

Denne rapporten omhandler evt. avvik og andre inntrykk som er avdekket under revisjonen.

Avvik er manglende etterleving av krav i lov og forskrifter som kommunen har plikt til å etterleve innenfor kommunal beredskapsplikt og kommunal helseberedskap.

Vi gjør oppmerksom på at Statsforvalteren kun undersøker om kommunens arbeid med kommunal beredskap og kommunal helseberedskap er i tråd med lov og forskrift. Tilsynet gir derfor ikke en fullstendig vurdering av kommunens arbeid med dette.

4. Hovedinntrykk

4.1 Kommunal beredskapsplikt

Hovedfunn

Statsforvalteren opplever at det er et godt samarbeid i kommunen innenfor beredskapsarbeidet, med korte linjer for avgjørelser/tiltak og erfarne medarbeidere. Det er godt samarbeid mellom administrasjonen og det politiske.

Kriseledelse – kommunen har avklarte roller, myndighet og fullmakter/ressursoversikt. Kommunedirektøren er også beredskapskontakt. Det kommer frem av intervju at det skal ses på organiseringen av beredskapsarbeidet med hensyn til kommunedirektørens dobbeltfunksjon, og at det er sårbarheter tilknyttet en slik dobbeltrolle under en hendelse. Dette skal prioriteres i 2026, og er til diskusjon som en mulighet å løses gjennom interkommunalt samarbeid, (IN4).

Beredskapsråd - Kommunen har beredskapsråd, hvor det møtes minimum 1 gang i året. Kommunen har ikke medarbeidere som er sikkerhetsklarert eller autorisert.

Befolkningsvarsling er p.t. Varsling 24, og kommunen benytter også Friskus app som generell infokanal til innbyggerne. Det er forhåndsavklarte oppmøtesteder for befolkningen ved hendelser. Kommunen har også en beredskapskoffert som kan koble seg på flere nett/systemer. Det er god dialog og skriftlige avtaler med deler av frivilligheten.

Helhetlig og systematisk - Planverket i Lierne kommune er noe fragmentert og bærer preg av å være utdatert. Det kommer frem i intervju at det legges opp til bred involvering ved utarbeidelse av nytt overordnet planverk i kommunen.

Det kommer frem av intervju at størst risiko i kommunen innebærer langvarig strømbortfall/EKOM, pandemi og mangel/rekruttering av bemanningsressurser. I Lierne kommune er innbyggerne vant til å måtte klare seg selv over visse perioder på grunn av vær og vindforhold som blant annet fører til stengte veier o.l., dette gjøre at egenberedskapen hos innbyggerne generelt er over landsgjennomsnittet i kommunen. Det gjøres vurdering på anskaffelse av flere nødstrømsaggregat.

Øvelser og hendelser - Kommunen deltar og evaluerer hendelser og øvelser. Kommunen har gjennomført en stor øvelse i regi av LRS Nord 3.-4.november 2025. Det redegjøres i intervju for det videre arbeidet for å revidere kommunens overordnede planverk, som til dels er utdatert og derav må oppdateres.

Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse - Lierne kommune har en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse som er vedtatt i kommunestyret 13.12.2018.

Beredskapsplan - Lierne kommune har en kriseplan vedtatt av kommunestyret 27.06.00, sist revidert av kommunedirektør 20.02.25.

Opplæring og krisestøtteverktøy - Kommunen har tatt i bruk RAYVN som loggføringssystem og krisestøtteverktøy ved uønskede hendelser.

Opplæring for nye ansatte med rolle i kriseledelsen er ikke formelt satt i system. Det kommer også frem av intervju at det er ønskelig med mer opplæring for varaordfører som innehar en 10% stilling, som et ledd i å styrke beredskaps- og kommunikasjonsarbeidet i kommunen.

Sikkerhetspolitisk. Det har kommet en ny stortingsmelding – Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldingen — Forberedt på kriser og krig. Denne tar for seg den nye sikkerhetspolitiske situasjonen og hvor kommunene nå bør gjøre vurderinger for hvordan denne påvirker kommunene lokalt.

Statsforvalteren anbefaler at helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse tar for seg et scenario med tema for CBRNE - kjemisk, biologisk, radioaktivt, nukleær og eksplosivt). For eksempel at et fartøy havarerer langs kysten og hvor det blir et utslipp av farlig CBRNE-materiale som kan komme til å ramme kommunen og innbyggerne.

Plan for langvarig strømbrudd 7 dager. Det anbefales at kommunen utarbeider en helhetlig plan for langvarig strømbrudd jf. Nye egenberedskapsråd fra DSB 2024.

Hovedkonklusjon samfunnssikkerhet og beredskap

Lierne kommune har en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse som er vedtatt i kommunestyret 13.12.2018.

Denne innfrir ikke kravene i Sivilbeskyttelsesloven §14 og Forskrift om kommunal beredskapsplikt §6.

Lierne kommune har en kriseplan vedtatt av kommunestyret 27.06.00, sist revidert av kommunedirektør 20.02.25, jfr. Sivilbeskyttelsesloven §15 og Forskrift om kommunal beredskapsplikt §4.

Kommunen jobber helhetlig og systematisk med samfunnssikkerhet og beredskap iht. forskrift om kommunal beredskapsplikt §3.

Kommunen gjennomfører øvelser og evaluerer hendelser og øvelser iht. forskrift om kommunal beredskapsplikt §7 og §8.

Kommen har ikke satt i system opplæring for nyansatte/rolle inn i kriseledelsen.

Avvik 1

HROS - Lierne kommune har en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse som er vedtatt i kommunestyret 13.12.2018.

Denne innfrir ikke kravene i Sivilbeskyttelsesloven §14 og Forskrift om kommunal beredskapsplikt §6.

Utfyllende kommentar: HROS er utdatert, og endring av HROS medfører at også beredskapsplanen må revideres.

Avvik 2

Lierne kommune har en kriseplan vedtatt av kommunestyret 27.06.00, sist revidert av kommunedirektør 20.02.25 Denne innfrir imidlertid ikke §15 i Sivilbeskyttelsesloven og Forskrift og kommunal beredskapsplikt §7 andre ledd: "kommunen skal ha et system for opplæring som sikrer at alle som er tiltenkt en rolle i kommunens krisehåndtering har tilstrekkelige kvalifikasjoner."

Utfyllende kommentar: Det mangler skriftliggjøring av system for opplæring for nye ansatte/ansatte som er tiltenkt en rolle inn i kriseledelsen.

4.2 Helseberedskap

Aktuelle lovverk

Både helse- og omsorgstjenesteloven (hol.) og helseberedskapsloven hjemler plikter for kommunen til å ha en forberedt helseberedskap. Folkehelseloven, smittevernloven og forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten er også sentrale regelverk som hjemler kommunens helseberedskapsarbeid. Lovene må ses i tett sammenheng, da de supplerer og utfyller hverandre, også sammen med øvrig lovgivning på området.

Plan for helsemessig og sosial beredskap

I helse- og omsorgstjenesteloven § 5-2 og helseberedskapsloven § 2-2 fremgår det at enhver kommune plikter å utarbeide en beredskapsplan for sin helse og omsorgstjeneste i samsvar med helseberedskapsloven.

Plan for helsemessig og sosial beredskap skal være samordnet kommunens øvrige beredskapsplaner, jf. hol § 5-2. Det fremgår av helseberedskapsloven § 2-2, 1.ledd siste setning at det i nødvendig utstrekning også skal utarbeides delplaner for aktuelle institusjoner og tjenesteområder. Aktuelle planer som anses som nødvendig delplan av kommunens planverk når det kommer til helsemessig og sosial beredskap er:

• Smittevernplan, jf. smittevernloven § 7-2, jf. § 7-1, 3.ledd.
• Infeksjonskontrollprogram, jf. smittevernloven § 2-2.
• Plan for miljørettet helsevern, jf. folkehelseloven § 28, 2.ledd og helseberedskapsloven § 2-2.
• Beredskapsplan for psykososial beredskap, inkludert plan for opprettelse og drift av evakuerte og pårørendesenter (EPS).

Det er opp til kommunen å organisere planverket sitt på helseberedskapsområdet. Beredskapsplan for helse- og omsorgstjenestene, miljørettet helsevern og smittevernplan kan fremgå av enkeltvise planer eller være samlet i én felles plan. De kan også være integrert i overordnet beredskapsplan, men planene må være dekkende for sine områder, være oversiktlige og lette å finne fram i for alle som trenger det.

Lierne kommune har plan for helsemessig og sosial beredskap fra 2004, denne er ikke revidert og oppdatert etter denne dato. Planen inneholder således heller ikke oppdaterte varslingslister med nummer til kontaktpersoner ved eventuell krise. Det ble i Statsforvalterens tilsyn med kommunen i 2021 gitt avvik på manglende evaluering og oppdatering av planen fra 2004. I tilbakemelding til Statsforvalteren med plan for lukking av avviket, fremgikk det at kommunen skulle rette avviket innen september 2021. Dette er ikke gjort.

Kommuneoverlegens funksjon

Kommunen skal ha en kommuneoverlege jf. folkehelselovens § 27 om kommuneoverlegens myndighet til hastekompetanse på kommunens vegne i saker om miljørettet helsevern, smittevern og helsemessig beredskap. I Lierne kommune er det per tiden ikke avklart hvor kommuneoverlegen er organisatorisk plassert.

Kommuneoverlegen er kommunens medisinskfaglige rådgiver og også kommunens smittevernlege. Hun er ikke medlem av kriseledelsen.

Kommuneoverlegen i Lierne har 100 % stilling som kommuneoverlege, men hun har også kommuneoverlegeansvaret i Nærøysund, Namsskogan, Røyrvik og Grong etter et interkommunalt samarbeid.

Kommuneoverlegen er ikke medlem, eller rådgiver til kommunens psykososiale kriseteam.

Smittevern

Smittevernplan

Ansvaret for smittevernplan ligger til kommunen, jf. smittevernloven § 7-2. Kommuneoverlegen i Lierne har smittevernansvaret.

Kommunens smittevernplan ble sist revidert i september 2025 og gjelder for både Grong, Lierne, Namsskogan og Røyrvik (heretter kalt IN4-kommuner). Hovedansvarlig for smittevernplanen og revidering av denne er kommuneoverlegen.

Det opplyses i intervju at smittevernlegen ikke har stedfortredende lege ved ferie og fravær, jf. smittevernloven § 7-2. Det skal ha vært utnevnt stedfortredende lege i tidligere ferie, men det fremgår ikke navn og kontaktinfo til hvem dette er. Tilsynet anbefaler kommunen å avklare dette og la det fremgå av kommunens planverk.

Kommunen har også tilrettelagt for helseundersøkelse av flyktninger i samsvar med smittevernloven med bla. sykepleier. Helsestasjon har ansvar for vaksinering av flyktninger og asylsøkere. Kommuneoverlegen har det overordnede ansvar, men helsestasjon gjennomfører det praktiske.

Statsforvalteren har etter gjennomgang av plan og opplysninger i intervju kommet til at kommunen har et godt smittevernarbeid satt i system. Statsforvalteren har også merket seg et kommunen har et eget system med «Aktiv forsyning» vedrørende smittevernutstyr, og intervjuobjekter beskriver at dette er system som fungerer godt. Det opplyses om at det i fremtiden er ønskelig å ta i bruk dette systemet knyttet til legemiddel-lager beholdning.

Pandemiplan

Kommunens har utarbeidet egen pandemiplan og denne er sist oppdatert i mars 2024. Kommunen har tilrettelagt for organisering av vaksinering av befolkningen, både i normalsituasjon og pandemi.

Infeksjonskontrollprogram

Kommunale sykehjem plikter å ha et infeksjonskontrollprogram, jf. forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten §§ 2-1 og 2-2, jf. smittevernloven § 4-7. Lierne kommune har et infeksjonskontrollprogram som er utarbeidet av tidligere kommuneoverlege i Grong, dette er sist oppdatert i mars 2023.

Infeksjonskontrollprogrammet er utformet og revidert av kommunens tidligere kommuneoverlege, som også en kommunens smittevernlege. Tilsynslege har det praktiske ansvaret på sykehjemmet, men tar kontakt med kommuneoverlege ved behov.

Miljørettet helsevern

Ifølge folkehelselovens § 28, andre ledd, plikter kommunen å utarbeide en beredskapsplan for sine oppgaver etter lovens kapittel 3 knyttet til miljørettet helsevern, jf. Folkehelseloven kapittel 3 og helseberedskapsloven § 2-2.

Kommunen har ikke fremlagt en egen plan for miljørettet helsevern. Kommunen har heller ikke utarbeidet en plan for tiltak ved CBRNE- hendelser (kjemisk, biologisk, radioaktiv, nukleær og eksplosiver). Vi anbefaler kommunen å vurdere behovet for utarbeidelse av en slik plan, som bør inneholde flere scenario-beskriver og inkluderer oppdaterte kontakt- og varslingslister i tilfelle aktuelt scenario skulle inntreffe.

Helse og omsorgstjenesten

Kommunen jobber for tiden med prosjektet «Felles legetjenester», som innebærer et mer utvidet legesamarbeid med Røyrvik, Namsskogan og Grong. Planen og målet er at dette samarbeidet skal tre i kraft fra januar 2026.

Brann

Lierne kommune er del av et interkommunalt brannsamarbeid med Brann Midt som har seks eier kommuner. Eierkommunene består av Steinkjer, Inderøy, Verdal, Snåsa, Lierne, Røyrvik og Osen.

Lierne kommune har to brannstasjoner, disse er ikke bemannet, men er fullt ut utstyrt.

Kommunens helseinstitusjoner har egen branntavle og branninstruks. Det er ansvarlig sykepleier på vakt som har brannansvar på helseinstitusjonen.

Det er i løpet av våren 2025 installert sprinkelanlegg på kommunens helseinstitusjon og brannberedskapen sikres også med årlig opplæring og brannøvelser, dette gjelder også nytilsatte og vikarer.

Statsforvalteren vurderer at Lierne kommune har brannøvelser og opplæring satt i system, og at beredskapsarbeidet på brannvernområdet er oversiktlig.

Strømbortfall

Det beskrives i intervju at kommunens sykehjem har tilgjengelig aggregat. Av intervju fremgår det også at kommunens ledelse har tilstrekkelig oversikt over kommunens aktuelle tilgjengelige aggregater.

Kommunen har hybridbiler i hjemmetjenesten.

Kommunens trygghetsalarmer til hjemmeboende er knyttet til sykehjemmet.

Statsforvalteren har merket seg at kommunens ledelse har fokus på at langvarig strømbrudd er et risikoområde. Vi har på bakgrunn av ovenfornevnte vurdert at kommunen har fokus på området knyttet til langvarig strømbortfall. Tilsynet anbefaler derimot at det utarbeides en egen plan og egne rutiner for langvarig strømbortfall (mer enn 7 dager) i sitt beredskapas planverk, helt ned på enhetsnivå.

Legemiddelberedskap

Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid m.v. etter lov om helsemessig og sosial beredskap § 8 omhandler kommunens ansvar knyttet til forsyningssikkerhet over legemidler, viktig materiell og utstyr.

Hjemmeboende pasienter i Lierne kommune benytter multidose, kommunen benytter ikke multidose til pasientene i institusjon.

Det beskrives i intervju at Lierne kommune har et visst forbrukslager av medikamenter. Av intervju fremgår det at kommunen har avtale med nabokommunen ved eventuell legemiddelmangel.

Statsforvalteren anbefaler kommunen å ta en gjennomgang av kommunal legemiddelberedskap, da dette er en økende utfordring med legemiddelmangel og det arbeides nasjonalt med gode løsninger og blir et satsningsområde nasjonalt.

Psykososialt kriseteam (POSOM)

Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2, 1.ledd pkt. 3 d hjemler kommunens plikt til å tilby hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder psykosisal beredskap og oppfølging. Dette innebærer at kommunen må sørge for et tilbud av psykososiale tiltak, som en del av plikten til å yte nødvendig og forsvarlige helse- og omsorgstjenester.

Plan for psykososialt kriseteam (POSOM-team) må sees i sammenheng med kommunens beredskapsplan for helse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 5-2.

Kommunens instruks for psykososialt kriseteam er sist revidert 2021. Denne inneholder bla. hvilke saker det psykososiale kriseteamet skal håndtere, hvordan de aktiveres og hvordan de skal rapportere.

Leder for det psykososiale kriseteamet rapporterer til Kommunalsjef oppvekst og velferd, som også er administrativ leder av teamet. Det faglige ansvaret for teamet er ansatt i tjeneste for psykisk helse og rus, og jobber i det daglige i Familieenheten i kommunen. Teamet består av 5 medlemmer som er fagfolk, og har kompetanse i psykososialt arbeid, krisehåndtering og det å hjelpe mennesker som er i krisesituasjoner.

Kriseteamet har ikke stående vaktberedskap, men vil kunne aktiveres og være operative ved behov, de er også tilgjengelige på natt og helg. Medlemmene i teamet har månedlig godtgjøring og lønn ved utrykning. Teamet blir i hovedsak aktivert ved at administrativ leder blir kontaktet av AMK eller Politi, men også kommunens kriseledelse kan kalle ut POSOM-teamet.

Teamet rykker også ut på nattestid. Ved ferieavviklinger og fravær, er det administrativ leder sitt ansvar å sikre tilstrekkelig beredskap med oppdaterte tilgjengelige arbeidslister, dette opplyses å være satt i system.

Teamet har i gjennomsnitt 1-2 hendelser per år. (siste år har de hatt unormal høy aktivitet med 6-8 år hendelser). Hendelsene håndteres etter gjeldende retningslinjer for det psykososiale kriseteamet, og ved hendelse som aktiverer teamet drar teamet alltid ut med minst to medlemmer.

Teamet får kompetansehevende tiltak, både når det gjelder intern og ekstern oppæring. Hver tredje måned har teamet eget POSOM-møte, som er et fast møte på 2-3 timer for å sikre intern opplæring, og teamet kan også delta på eksterne samlinger.

Teamet inviteres enkelte ganger inn i kommunens beredskapsøvelser. Statsforvalteren poengterer viktigheten av dette for viktige avklaringer knyttet til ansvar og roller ved blant annet opprettelse av Evakuerte og pårørendesenter (EPS). Det er planlagt øvelse i november 2025 hvor teamet skal øve på opprettelse og drift av EPS.

Evakuerte og pårørende senter (EPS)

I kommunens plan for psykososialt kriseteam, fremgår også plan for etablering og drift av evakuerte og pårørendesenter (EPS).

Av denne planen og intervju fremkommer det at det er avklart flere alternative EPS i kommunen ved blant annet samtidighetskonflikt, eller behov for flere alternative lokasjoner. Kriseledelsen/politi har ansvar for opprettelse av EPS og kaller ut det psykososiale kriseteamet ved behov, og det er kriseteamet som organiserer EPS.

Det er også flere tiltakskort knyttet til EPS vedlagt i planen. Det er også avklart at faglig leder for det psykososiale kriseteamet, også er leder for EPS. Leder for teamet har hovedansvaret for pårørende, og nestleder har hovedansvar for evakuerte.

Statsforvalteren vurderer at kommunens psykososiale kriseteam har en avklart faglig rolle knyttet til opprettelse og drift av EPS.

Hovedkonklusjon Helseberedskap

Lierne kommune har ikke en oppdatert overordnet plan for helsemessig og sosial beredskap, denne må evalueres og oppdateres, jf. Helse- og omsorgstjenesteloven § 5-2 og helseberedskapsloven § 2-2.

Kommunen har ikke en plan for miljørettet helsevern, jf. folkehelseloven § 28, 2.ledd og helseberedskapsloven § 2-2.

5. Resultater fra tilsynet

Kommunal beredskapsplikt

2 avvik innenfor kommunal beredskapsplikt.

Avvik 1

HROS - Lierne kommune har en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse som er vedtatt i kommunestyret 13.12.2018.

Denne innfrir ikke kravene i Sivilbeskyttelsesloven §14 og Forskrift om kommunal beredskapsplikt §6.

Utfyllende kommentar: HROS er utdatert, og endring av HROS medfører at også beredskapsplanen må revideres.

Avvik 2

Lierne kommune har en kriseplan vedtatt av kommunestyret 27.06.00, sist revidert av kommunedirektør 20.02.25 Denne innfrir imidlertid ikke §15 i Sivilbeskyttelsesloven og Forskrift og kommunal beredskapsplikt §7 andre ledd: "kommunen skal ha et system for opplæring som sikrer at alle som er tiltenkt en rolle i kommunens krisehåndtering har tilstrekkelige kvalifikasjoner."

Utfyllende kommentar: Det mangler skriftliggjøring av plan for opplæring for nye ansatte/ansatte som er tiltenkt en rolle inn i kriseledelsen.

Helseberedskap

2 avvik innenfor helseberedskap

Avvik 1

Lierne kommune har ikke en oppdatert overordnet plan for helsemessig og sosial beredskap, denne må evalueres og oppdateres, jf. Helse- og omsorgstjenesteloven § 5-2 og helseberedskapsloven § 2-2.

Avvik 2

Kommunen har ikke en plan for miljørettet helsevern, jf. folkehelseloven § 28, 2.ledd og helseberedskapsloven § 2-2.

6. Grunnlagsdokumenter

Grunnlagsdokumenter

Plan/dokument	Gyldig fra
Kriseplan for Lierne kommune	Revidert 20.02.25
Kommuneplanens arealdel – 2017-2025 Planbeskrivelse med bestemmelser og retningslinjer	Vedtatt av kommunestyret 13.2.2018
Infeksjonskontrollprogram For sykehjem og langtidsinstitusjon	Omarbeidet til Grong av Martin Width Kielland – Mars 2023.
Oversikt folkehelse - kunnskapsgrunnlag 2025	2025
OVERSIKTSDOKUMENT FOLKEHELSE	2020-2024
Pandemiplan	Omarbeidet for kommuner i Indre Namdal av Martin Width Kielland februar 2024.
Plan for helsemessig og sosial beredskap	Vedtatt I Lierne beredskapsråd 02.07.04
Plan for psykososialt kriseteam i Lierne kommune	Revidert og vedtatt i Utvalg for Folk og Livskvalitet 12.06.2018, gjeldende fra 01.07.2018
Kommunal planstrategi 2025-2027	Vedtatt av Lierne kommunestyre 6.2.2025 2025-2027 Vedtatt av Lierne kommunestyre 6.2.2025
Helhetlig risiko – og sårbarhetsanalyse	Vedtatt av Lierne kommunestyre 13.12.18
Kommuneplanens samfunnsdel	2024-2032
Smittevernplan og infeksjonskontrollprogram
Varslingsplan for psykososialt kriseteam i Lierne kommune	Varslingsplan revidert 06.02.2025
Plan for psykososialt kriseteam del 2	Plan for psykososialt kriseteam revidert 13.11.2018, Vedlegg og lister over personell rettet 07.07.2021
DELEGERINGSREGLEMENT FOR LIERNE KOMMUNE	Vedtatt i kommunestyret 12. desember 2024

7. Deltakere

Ikke publisert her

Dag Otto Skar
Fylkesberedskapssjef
Fagdirektør helse- og samfunn

Marit Dypdal Kverkild
Kommunal- og justisavdelingen
Helse- og omsorgsavdelingen