Rapport og pålegg om retting av lovbrudd - tilsyn etter sosialtjenesteloven - økonomisk rådgivning i Nav - Midtre Gauldal kommune 2025

1. Tilsynets tema og hvordan vi har gjennomført tilsynet

1.1 Tema

Vi har undersøkt og vurdert om tjenesten økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon, er forsvarlig. Mer konkret har vi undersøkt om

• Nav-kontoret gjør tjenesten økonomisk rådgivning tilgjengelig
• Nav-kontoret fatter skriftlig vedtak om tjenesten, og starter opp tjenesten til riktig tid
• Nav-kontoret sørger for en forsvarlig oppfølging av tjenesten økonomisk rådgivning

1.2 Hvordan vi har gjennomført tilsynet

Tilsynet er en del av et landsomfattende tilsyn, som er initiert av Statens helsetilsyn.

Vi har gjennomført tilsynet som en systemrevisjon. Det betyr at vi har ført tilsyn med hvordan kommunen, gjennom styring og ledelse, oppfyller kravene til forsvarlig økonomisk rådgivning.

Vi har samlet informasjon ved å

• gå gjennom styringsdokumenter, som plandokumenter og rutiner/arbeidsbeskrivelser
• gå gjennom resultatdokumenter, som vedtak, journalnoter og annen dokumentasjon som viser hvordan Nav-kontoret har gitt tjenesten til rådsøkerne
• intervjue ansatte og ledere

Rådsøkerne sine meninger om, og erfaringer med, tjenestetilbudet i kommunen, er viktig informasjon for tilsynsmyndighetene. Vi har derfor snakket med et utvalg rådsøkere i dette tilsynet.

2. Aktuelt rettslig grunnlag for tilsynet

Vi har myndighet til å føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven), se sosialtjenesteloven § 9. Vi kan også føre tilsyn med kommunens internkontroll med plikter etter sosialtjenesteloven kapittel 4, se lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 25-1.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Nedenfor beskriver vi lovkravene vi har lagt til grunn i tilsynet.

Økonomisk rådgivning er en del av tjenesten opplysning, råd og veiledning, som er hjemlet i sosialtjenesteloven § 17. Ifølge sosialtjenesteloven § 4 skal tjenesten være forsvarlig. For å kontrollere om tjenesten er forsvarlig, har vi undersøkt punktene nedenfor.

2.1 Krav til forsvarlig tilgjengelighet til tjenesten

Nav-kontoret gjør tjenesten økonomisk rådgivning tilgjengelig.

Kravet betyr at kommunen, ved Nav-kontoret,

• identifiserer personer som kan ha behov for økonomisk rådgivning
• ikke avviser personer som kan ha behov for økonomisk rådgivning ved å henvise til Økonomi- og gjeldsveiledningstelefonen i Nav eller andre aktører
• gir personer som kan ha behov for økonomisk rådgivning, tilpasset informasjon ut fra personens forutsetninger og behov, slik at de blir i stand til å søke om tjenesten
• nedtegner og dokumenterer muntlige søknader om økonomisk rådgivning

Relevante hjemler er sosialtjenesteloven §§ 17 og 4, forvaltningsloven § 11 og kommuneloven § 25-1.

2.2 Krav til forsvarlig beslutning og oppstart av tjenesten

Nav-kontoret fatter skriftlig vedtak om tjenesten og starter opp tjenesten i riktig tid.

Kravet betyr at kommunen, ved Nav-kontoret,

• gir rådsøkeren mulighet til samtale om sitt behov før det fattes vedtak
• fatter skriftlige vedtak om økonomisk rådgivning
• setter frist for oppstart av tjenesten i vedtaket, ut fra rådsøkeren sitt behov og om saken haster
• starter tjenesten ut fra rådsøkeren sitt behov og om saken haster

Relevante hjemler er sosialtjenesteloven §§ 17, 4, 41, 42 og 43, forvaltningsloven §§ 17 og 23, og kommuneloven § 25-1.

2.3 Krav til forsvarlig oppfølging

Nav-kontoret sørger for en forsvarlig oppfølging av tjenesten økonomisk rådgivning.

Kravet betyr at kommunen, ved Nav-kontoret,

• gir rådsøkeren tilbud om samtaler under oppfølgingen
• kartlegger rådsøkeren sine økonomiske forhold, det vil si inntekter, utgifter, formue og gjeld, og om rådsøkeren har prioritert bort nødvendige utgifter
• kartlegger særskilte utgifter til barn, når rådsøkeren har forsørgeransvar
• kartlegger om andre forhold i rådsøkeren sin livssituasjon kan påvirke valg av tiltak i den økonomiske rådgivningen
• kartlegger i samarbeid med rådsøkeren
• utformer tiltakene i samarbeid med rådsøkeren
• tilbyr økonomisk rådgivning for ulike typer av økonomiske problemer med ulik alvorlighetsgrad
• dokumenterer opplysninger som kommer fram i oppfølgingen, slik at opplysningene kan kontrolleres og etterprøves, og for å sikre kontinuitet i tjenesten

Relevante hjemler er sosialtjenesteloven §§ 17, 4 og 42 og kommuneloven § 25-1.

2.4 Krav til styring og ledelse

Krav til ledelse, organisering og styring er viktige elementer i kommunen sitt ansvar for å tilby og gi forsvarlige tjenester. God styring og ledelse bidrar til at rådsøkerne får oppfylt rettighetene sine. Det kan derfor være en stor risiko for svikt i tjenesteytingen, hvis kommunen ikke har tilstrekkelig styring med kvaliteten på tjenestene. Svikten kan få store konsekvenser for den enkelte rådsøkeren.

Sosialtjenesteloven § 5 viser til at kommunen skal ha en internkontroll etter reglene i kommuneloven § 25-1. Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og ha det omfanget som er nødvendig.

2.5 Vedtak om å pålegge retting av lovbrudd

Ved brudd på bestemmelsene som vi fører tilsyn med, har vi myndighet til å fatte vedtak om å pålegge retting av lovbrudd. Det følger av kommuneloven § 30-4 første ledd.

2.6 Veilederen til tilsynet

For mer utfyllende informasjon, se Veileder for landsomfattende tilsyn 2024-25 Nav-kontorenes ansvar for tjenesten økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon.

3. Bakgrunnsinformasjon om kommunen og Nav-kontoret

3.1 Fakta om kommunen og Nav-kontoret

Midtre Gauldal kommune er en mellomstor trøndersk kommune, med 6 094 innbyggere (per 2. kvartal 2025). Kommunen er organisert i tre tjenesteområder: Oppvekst, helse og mestring og organisasjon og samfunn. Nav-kontoret er organisert i området helse og mestring.

Nav Midtre Gauldal har 22 ansatte og 1 Nav-leder. Nav-kontoret er organisert i fire team: Flyktningteam, Arbeid og helse, Arbeid og marked, og Velferd og gjeld. Kontoret har 1 gjeldsrådgiver i 80 prosent stilling.

Nav-kontoret bruker Velferd som fagsystem for de sosiale tjenestene, og har en samarbeidsavtale med Kompetansesenter for gjeldsrådgivning.

3.2 Statistikk om økonomisk rådgivning og økonomisk sosialhjelp

Statistikk om økonomisk rådgivning og økonomisk sosialhjelp

Sakstype	2023	2024
Økonomisk rådgivning	8 saker	18 saker
Økonomisk sosialhjelp	1 168 saker	1 235 saker

3.3 Styring og ledelse

Nav-lederen og kommunalsjefen for helse og mestring har ukentlige statusmøter. Nav-lederen deltar videre i månedlige nettverksmøter i tjenesteområdet Helse og mestring, og i ett til to årlige dialogmøter med partene i Nav.

Nav-kontoret har kontormøter og ledermøter annenhver uke, mens team Velferd og gjeld har teammøter hver uke.

Avvik meldes i kommunens avvikssystem (Compilo). Avvikssystemet beskrives som godt kjent blant de ansatte. Det er ikke meldt avvik om økonomisk rådgivning.

4. Faktagrunnlag, vurdering opp mot rettslig grunnlag og delkonklusjon

4.1 Forsvarlig tilgjengelig tjeneste

4.1.1 Faktagrunnlag (beskrivelse av praksis og styring og ledelse)

Målepunkt 1: Identifiserer mulige behov for tjenesten

Ansatte og ledere har beskrevet en forventning om at alle veiledere ved Nav-kontoret skal identifisere mulige behov for økonomisk rådgivning. Nav-kontoret har et felles kartleggingsskjema for førstegangssamtale, som skal brukes av alle veiledere som et utgangspunkt for en kartleggingssamtale/bli kjent-samtale. Skjemaet inneholder blant annet spørsmål om økonomi.

Vi har sett at Nav-kontoret har identifisert et behov for økonomisk rådgivning i flere av de ti brukersakene vi har lest om økonomisk sosialhjelp. I én sak (ID 3108) inviterer for eksempel Nav-kontoret til en oppfølgingssamtale, og begrunner det slik: «Bakgrunnen er at dere flere ganger den siste tiden har søkt om krisehjelp til mat. Vi ønsker å bistå for å gjøre dere økonomisk selvhjulpen og kartlegge om hva som kan gjøres for at dere skal få en mer håndterbar økonomi.»

Målepunkt 2: Ikke avviser rådsøkere ved å henvise til andre

Ansatte beskriver at de ikke henviser rådsøkere til Økonomi- og gjeldsveiledningstelefonen.

Vi har ikke sett Økonomi- og gjeldsveiledningstelefonen omtalt i de femten brukersakene eller ti vedtakene vi har lest.

Målepunkt 3: Informerer om tjenesten til personer med mulig behov for tjenesten

Kommunen informerer om økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning på nettsidene sine.

Nav-kontoret informerer om økonomisk rådgivning i alle vedtakene vi har lest om økonomisk sosialhjelp.

Kartleggingsskjemaet for førstegangssamtaler inneholder et spørsmål om personen trenger opplysning, råd og veiledning eller gjeldsrådgivning. Skjemaet presiserer at veilederen skal informere om tjenesten.

Flere av rådsøkerne vi snakket med, hadde fått informasjon om tjenesten fra en Nav-veileder i forbindelse med annen oppfølging. Noen hadde også fått informasjon om tjenesten fra andre kilder, som kreditorer og behandlere.

Målepunkt 4: Skriver ned og dokumenterer muntlige søknader

Ansatte forteller at de skriver ned muntlige søknader som journalnotat i Velferd, eller ved å fylle ut fysiske søknadsskjema.

Vi har sett eksempler på begge deler i brukersakene vi har lest. I én sak (ID 3274) skriver for eksempel Nav-veilederen dette i et journalnotat: «Registrerer dette som en muntlig søknad om økonomisk råd og veiledning etter § 17.»

I de fleste brukersakene vi har lest om økonomisk rådgivning, er det levert en skriftlig søknad, også der søkeren først søker muntlig.

4.1.2 Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt rettslig grunnlag

Vi har ikke funnet brudd på kravene om å identifisere behov for tjenesten, og å informere om tjenesten. Det er positivt at Nav-kontoret informerer om tjenesten i alle vedtak om økonomisk sosialhjelp, og følger opp konkrete observasjoner om mulige behov for tjenesten med å informere om den. Det er også positivt at Nav-kontoret har et godt samarbeid mellom ansatte som jobber med kommunale oppgaver og ansatte som jobber med statlige oppgaver, siden det øker sannsynligheten for å fange opp behov hos personer som ikke mottar andre sosiale tjenester.

Vi har heller ikke sett noe som tyder på at Nav-kontoret avviser rådsøkere ved å henvise dem til andre, for eksempel Økonomi- og gjeldsveiledningstelefonen.

Til slutt har vi sett at Nav-kontoret tar imot både muntlige og skriftlige søknader, og at det sørger for å skrive ned de muntlige søknadene. Vi merker oss samtidig et mulig forbedringspotensial her, siden noen muntlige søknader gjentas som en skriftlig søknad senere. Det er ikke nødvendig, og kan gi en økt risiko for at Nav-kontoret tar utgangspunkt i feil søknadsdato, for eksempel når Nav-kontoret skal prioritere mellom saker eller vurdere når det skal sende et foreløpig svar.

4.1.3 Delkonklusjon

Vi har ikke funnet brudd på noen av målepunktene.

5. Statsforvalterens konklusjon

5.1 Statsforvalterens konklusjon

Midtre Gauldal kommune v/Nav Midtre Gauldal har ikke en fast og riktig praksis for å skrive vedtak som inneholder en reell frist for oppstart.

Det er brudd på sosialtjenesteloven § 17 og § 41, se forvaltningsloven § 23 (skrive enkeltvedtak om økonomisk rådgivning) og kommuneloven § 25-1 (internkontroll i kommunen).

5.2 Konsekvenser av lovbruddet

Mangelen på en fast og riktig praksis for å skrive en frist for oppstart av den økonomiske rådgivningen, gir en risiko for at innbyggere som har søkt om økonomisk rådgivning ikke får rådgivningen til riktig tid og ikke får muligheten til å klage på at rådgivningen starter for sent.

5.3 Sammenhengen mellom lovbruddene og styringen og ledelsen av tjenesten

Vi mener at lovbruddene helt eller delvis kan skyldes disse forholdene:

• Uklar, ulik og/eller feil forståelse av når Nav-kontoret tar avgjørelsen om å tildele økonomisk rådgivning, eller når tjenesten begynner.
• Uklar, ulik og/eller feil forståelse av hva et enkeltvedtak etter sosialtjenesteloven § 17 skal inneholde.

6. Vedtak om å pålegge retting av lovbrudd

6.1 Forholdene som kommunen må rette

Kommunen må velge og sette i verk tiltak, slik at tjenestene er i tråd med disse lovkravene:

• Nav-kontoret skriver ned alle avgjørelser om å gi eller ikke gi tjenesten, og tidspunktet tjenesten (senest) skal starte.

Tiltakene må sikre en endring i praksisen (tjenesteutøvelsen) og styringen og ledelsen av tjenesten (internkontrollen).

6.2 Dokumentasjonen som kommunen må sende til oss

Dokumentasjon og frister

Dokumentasjon	Frist
Plan for hvordan pålegget skal oppfylles	13.02.2026
Dokumentasjon på at pålegget er oppfylt	27.02.2026

6.3 Fristen for retting

Lovbruddene skal være rettet senest i løpet av 27.02.2026.

6.4 Informasjon om klagerett

Kommunen kan klage på dette pålegget, se forvaltningsloven § 28. Klagefristen er tre – 3 – uker fra kommunen mottok dette pålegget.

En eventuell klage må sendes til Statsforvalteren i Trøndelag. Statens helsetilsyn er klageinstans.

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget beskriver vi hvordan vi gjennomførte tilsynet, og hvem som deltok.

Vi sendte et varsel om tilsynet 26.09.2025. Vi gjennomførte tilsynsbesøket ved Nav Midtre Gauldal sine lokaler. Vi startet med et informasjonsmøte 18.11.2025. Vi presenterte funnene våre og de foreløpige vurderingene og konklusjonene våre i et oppsummerende møte 19.11.2025.

Vi har gått gjennom disse relevante dokumentene før eller under tilsynsbesøket:

• Utfylt skjema for egenrapportering
• De fem siste vedtakene om økonomisk rådgivning
• De fem siste vedtakene om økonomisk sosialhjelp
• Disse skjemaene og malene:
  • kartleggingsskjema for førstegangssamtale
• Disse rutinene og styringsdokumentene:
  • rutine for økonomisk råd og veiledning
  • rutine for gjeldsrådgivning
  • rutine for stikkprøver for å kontrollere kvaliteten på vedtak
  • rutiner for vaktdag, remittering, søknad, vedtak og vedtaksskriving
  • rutiner for mottak av skriftlige og muntlige søknader
  • rutiner for overføring av saker mellom Nav-kontoret og Kompetansesenteret (oppdatert 28.02.2025)
  • samarbeidsavtale med Kompetansesenter for gjeldsrådgivning + tilleggsavtale
• Disse oversiktene:
  • organiseringen av kommunen og Nav-kontoret
  • møtestrukturen i kommunen og i Nav-kontoret
  • ansatte i Nav-kontoret
  • fagsystemene som Nav-kontoret bruker
  • antall personer med økonomisk rådgivning og økonomisk sosialhjelp i 2023 og 2024
  • ROS-analyse for Nav-kontoret

Vi har gått gjennom dokumenter i 15 brukersaker, fordelt slik:

• 5 saker som gjelder en person som kun har fått økonomisk rådgivning.
• 5 saker som gjelder en person som kun har fått økonomisk sosialhjelp.
• 5 saker som gjelder en person som har fått både økonomisk rådgivning og økonomisk sosialhjelp.

Brukersakene ble valgt etter disse kriteriene:

• Personene har fått tjenestene i løpet av det siste året (regnet fra datoen for varselbrevet).
• Noen av sakene om økonomisk rådgivning må
  • gjelde personer med forsørgeransvar
  • gjelde personer under 30 år
• Noen av sakene om økonomisk sosialhjelp bør
  • handle om strøm/husleierestanse
  • handle om nødhjelp

Her er en oversikt over hvem vi intervjuet, og hvem som deltok på det oppsummerende møtet:

Ikke publisert her.

Vi intervjuet åtte rådsøkere i forbindelse med tilsynet.

Her er en oversikt over hvem som deltok fra Statsforvalteren:

Daniel Bergamelli, juridisk seniorrådgiver og revisjonsleder
Anne Mette Apeland, juridisk seniorrådgiver og revisor
Petter Olden, sosialfaglig seniorrådgiver og revisor

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2024-2025 Nav – økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig livssituasjon

Søk etter tilsynsrapporter

Søk