Tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helseberedskap Nærøysund kommune 2025

Opplysninger om tilsynet

Opplysning	Innhold
Tidspunkt for tilsynet	01.12.25
Tilsynssted	Rørvik, Nærøysund
Kontaktperson i kommunen	Ivar Kvalø
Statsforvalterens tilsynsgruppe	Tilsynsleder Knut Bakstad, beredskap Tilsynskoordinator Anette Lie, beredskap Fagdirektør Marit Kverkild, helse- og omsorg Juridisk seniorrådgiver Guro M. B. Knipenberg, helse- og omsorg
Tilsynsrapporten er godkjent av	Fagdirektør Marit Kverkild, helse- og omsorg Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar, beredskap
Foreløpig rapport sendt	16.12.2025
Endelig rapport sendt	30.01.26
Kommunens frist for oppfølgingsplan	13.03.2026

1. Sammendrag

Tilsynet er gjennomført med hjemmel i lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) §29, forskrift om kommunal beredskapsplikt §10 og lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m. (helsetilsynsloven) §2.

Målet med tilsynet var å undersøke om kommunens arbeid med kommunal beredskap og helseberedskap er i samsvar med kravene til kommunal beredskapsplikt og kommunal helseberedskap.

Statsforvalterens hovedinntrykk av kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap og helseberedskap, samt resultater fra tilsynet, er beskrevet under kapitel 4 i rapporten.

Statsforvalteren avdekket 1 avvik under tilsynet i Nærøysund kommune.

2. Bakgrunn/Formål

Helseberedskap og kommunal beredskapsplikt er basert på de samme prinsippene og har et felles mål om beskyttelse av befolkningen.

Kommunene har ansvar for å utvikle trygge og robuste lokalsamfunn, og opprettholde nødvendige tjenester også når lokalsamfunnet rammes av uønskede hendelser som utfordrer kommunen, enten de forekommer i fredstid, ved sikkerhetspolitiske kriser eller i væpnet konflikt.

Tilsynet ble gjennomført med hjemmel i Sivilbeskyttelsesloven §29, forskrift om kommunal beredskapsplikt §10 og Helsetilsynsloven §2. I tillegg finnes tilsynshjemler i ulike særlover på helseberedskapsområdet.

Tilsynet skal følge bestemmelsene i kapittel 10 A i Kommuneloven.

Målet med tilsynet var å undersøke om kommunens arbeid med kommunal beredskap og helseberedskap er i samsvar med kravene i sivilbeskyttelsesloven §§14 og 15, forskrift om kommunal beredskapsplikt, helseberedskapsloven, forskrift om krav til beredskapsplanlegging, helse- og omsorgstjenesteloven, smittevernloven, folkehelseloven, forskrift om miljørettet helsevern og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Statsforvalteren ville undersøke om kommunen, i tråd med kravene i lov og forskrift, hadde:

• En beredskapsplanlegging som bygger på risiko- og sårbarhetsanalyser av uønskede hendelser som kan inntreffe i egen kommune
• En forberedt kriseorganisasjon for håndtering av uønskede hendelser, herunder;
  • en forberedt kriseledelse
  • en kriseorganisasjon som kjenner egne beredskapsplaner
  • om kommunen har sikker informasjonsstyring og plan for krisekommunikasjon
  • om alle som har en rolle i beredskapen har fått opplæring
  • om beredskapen er øvet, evaluert og oppdatert

3. Rammer for tilsynet

Tilsynet er gjennomført etter prinsippene for systemrettet tilsyn. Skriftlig revisjonsvarsel ble sendt 11.08.25.

Tilsynet ble gjennomført iht. plan, med åpningsmøte, intervju med relevante personer i kommunen samt sluttmøte. Foreløpig oppsummering og avvik ble presentert i sluttmøtet.

Denne rapporten omhandler evt. avvik og andre inntrykk som er avdekket under revisjonen.

Avvik er manglende etterleving av krav i lov og forskrifter som kommunen har plikt til å etterleve innenfor kommunal beredskapsplikt og kommunal helseberedskap.

Vi gjør oppmerksom på at Statsforvalteren kun undersøker om kommunens arbeid med kommunal beredskap og kommunal helseberedskap er i tråd med lov og forskrift.

Tilsynet gir derfor ikke en fullstendig vurdering av kommunens arbeid med dette.

4. Hovedinntrykk

4.1 Kommunal beredskapsplikt

Hovedkonklusjon samfunnssikkerhet og beredskap

Nærøysund kommune arbeider helhetlig og systematisk med samfunnssikkerhet og beredskap. Kommunen har avsatt ressurs 30% stilling for beredskapskoordinator. Det kommer frem av intervju at størst risiko i kommunen er knyttet til langvarig strømbortfall/EKOM med rekkefølgehendelser. Det er forhåndsavklarte oppmøtesteder for befolkningen. Det skal videreutvikles flere punkt for mindre grender ved Merkurbutikker ved neste revisjon av varslingsbrosjyre til innbyggerne. Det kommer frem av intervju at kommunen skal ha en bred involvering ved neste revisjon av kommunens HROS, da den ved siste oppdatering i 2025 bare innebar en ren administrativ oppdatering. Det ønskes også involvering av næringslivet ved revisjon av neste HROS. Det er utarbeidet en plan for prosess av revisjon av HROS. Det kommer frem av intervju at det er ønske om bedre dialog med fylkeskommunen med hensyn til stenging av ferjer ved hendelser som uvær o.l.

Helhetlig og systematisk - Nærøysund kommune arbeider helhetlig og systematisk med samfunnssikkerhet og beredskap. Samfunnssikkerhet og beredskap går som en rød tråd gjennom kommunens overordnede planverk. Kommunen har en god rigg på planverket, og beredskapskoordinator har bidratt svært godt inn i dette arbeidet. Vi vil spesielt trekke frem styringsdokument for samfunnssikkerhet og beredskap med årshjul som et nyttig overordnet verktøy. Kommunen har et oppdatert beredskapsplanverk for krisehåndtering. Statsforvalteren opplever at det arbeides godt i kommunen innenfor beredskap.

Kriseledelse - Kommunen har avklarte roller, myndighet og fullmakter/ressursoversikt. Det er lav terskel for å sette kriseledelse. Det er erfarne medarbeidere og korte linjer mellom ressursene. Kommunen har medarbeidere som er sikkerhetsklarert.

Beredskapsråd - Kommunen har beredskapsråd med et klart mandat, og hvor det møtes minimum 2 ganger i året. Beredskapsrådet er tiltenkt en større rolle ved neste HROS arbeid. Det er god dialog og skriftlige avtaler med deler av frivilligheten, med blant annet Saniteten og Røde Kors.

Øvelser og hendelser - Kommunen deltar og evaluerer hendelser og øvelser.

Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse - Nærøysund kommune har en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sist oppdatert 04.09.2025, og som er vedtatt i kommunestyret 16.06.2021.

Beredskapsplan – Nærøysund kommune har en overordnet beredskapsplan, sist oppdatert 01.09.2025, og forankret i kommunestyrets møte 14.06.2021.

Opplæring og krisestøtteverktøy - Kommunen har tatt i bruk RAYVN som loggføringssystem og krisestøtteverktøy ved uønskede hendelser. Opplæring for nye ansatte med rolle i kriseledelsen er formelt satt i system.

Sikkerhetspolitisk - Det har kommet en ny stortingsmelding – Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldingen — Forberedt på kriser og krig. Denne tar for seg den nye sikkerhetspolitiske situasjonen og hvor kommunene nå bør gjøre vurderinger for hvordan denne påvirker kommunene lokalt.

Statsforvalteren anbefaler at helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse tar for seg et scenario med tema for CBRNE - kjemisk, biologisk, radioaktivt, nukleær og eksplosivt). For eksempel at et fartøy havarerer langs kysten og hvor det blir et utslipp av farlig CBRNE- materiale som kan komme til å ramme kommunen og innbyggerne.

Plan for langvarig strømbrudd 7 dager - Det anbefales at kommunen utarbeider en helhetlig plan for langvarig strømbrudd, jf. Nye egenberedskapsråd fra DSB 2024.

Hovedkonklusjon samfunnssikkerhet og beredskap

Kommunen jobber helhetlig og systematisk med samfunnssikkerhet og beredskap iht. forskrift om kommunal beredskapsplikt §3.

Nærøysund kommune har en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sist oppdatert 04.09.2025, og som er vedtatt i kommunestyret 16.06.2021.

Denne innfrir ikke kravene i Sivilbeskyttelsesloven §14 og Forskrift om kommunal beredskapsplikt §2.

Nærøysund kommune har en overordnet beredskapsplan, sist oppdatert 01.09.2025, og forankret i kommunestyrets møte 14.06.2021, jfr. Sivilbeskyttelsesloven §15 og Forskrift om kommunal beredskapsplikt §4.

Kommunen gjennomfører øvelser og evaluerer hendelser og øvelser iht. forskrift om kommunal beredskapsplikt §7 og §8.

1 Avvik

Nærøysund kommune har en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sist oppdatert 04.09.2025, og som er vedtatt i kommunestyret 16.06.2021.

Denne innfrir ikke kravene i Sivilbeskyttelsesloven §14 og Forskrift om kommunal beredskapsplikt §2.

Utfyllende kommentar: HROS er utdatert og oppfyller ikke forskriftens §2, 4.ledd "Kommunen skal påse at relevante offentlige og private aktører inviteres med i arbeidet med utarbeidelse av risiko- og sårbarhetsanalysen."

Oppfølgingspunkt

• Helhetlig plan for langvarig strømbrudd 7 dager jf. Nye Egenbredsapsråd 2024. (HROS).
• Sikkerhetspolitisk scenario/blant annet masse evakuering/krigsutflytting og CBRNE hendelse(r) i HROS.
• Sikkerhetsloven innarbeidedes i styringsdokumentet for samfunnssikkerhet og beredskap.

4.2 Helseberedskap

Aktuelle lovverk

Både helse- og omsorgstjenesteloven (hol.) og helseberedskapsloven hjemler plikter for kommunen til å ha en forberedt helseberedskap. Folkehelseloven, smittevernloven og forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten er også sentrale regelverk som hjemler kommunens helseberedskapsarbeid. Lovene må ses i tett sammenheng, da de supplerer og utfyller hverandre, også sammen med øvrig lovgivning på området.

Plan for helsemessig og sosial beredskap

I helse- og omsorgstjenesteloven § 5-2 og helseberedskapsloven § 2-2 fremgår det at enhver kommune plikter å utarbeide en beredskapsplan for sin helse og omsorgstjeneste i samsvar med helseberedskapsloven.

Plan for helsemessig og sosial beredskap skal være samordnet kommunens øvrige beredskapsplaner, jf. hol § 5-2.

• Smittevernplan, jf. smittevernloven § 7-2, jf. § 7-1, 3.ledd.
• Infeksjonskontrollprogram, jf. smittevernloven § 2-2.
• Plan for miljørettet helsevern, jf. folkehelseloven § 28, 2.ledd og helseberedskapsloven § 2-2.
• Beredskapsplan for psykososial beredskap, inkludert plan for opprettelse og drift av evakuerte og pårørendesenter (EPS).

Det er opp til kommunen å organisere planverket sitt på helseberedskapsområdet. Beredskapsplan for helse- og omsorgstjenestene, miljørettet helsevern og smittevernplan kan fremgå av enkeltvise planer, eller være samlet i én felles plan. De kan også være integrert i overordnet beredskapsplan, men planene må være dekkende for sine områder, være oversiktlige og lette å finne fram i for alle som trenger det.

Nærøysund kommune har plan for helsemessig og sosial beredskap fra september 2025. Planen inngår som delplan i kommunens operative plan for kommunal kriseledelse.

Planen inneholder oppdaterte varslingslister med nummer til kontaktpersoner ved eventuell krise.

Kommuneoverlegens funksjon

Kommunen skal ha en kommuneoverlege jf. folkehelselovens § 27 om kommuneoverlegens myndighet til hastekompetanse på kommunens vegne i saker om miljørettet helsevern, smittevern og helsemessig beredskap. Kommuneoverlegen er kommunens medisinskfaglige rådgiver, også i krisesituasjoner, da hun er medlem i staben til den kommunale kriseledelsen. Kommuneoverlegen er også kommunens smittevernlege.

Kommuneoverlegen i Nærøysund har 100 % stilling som kommuneoverlege, men kommuneoverlegen har også kommuneoverlegeansvaret i Grong, Namsskogan, Røyrvik og Lierne etter et interkommunalt samarbeid.

Kommuneoverlegen er ikke medlem, eller rådgiver til kommunens psykososiale kriseteam.

Smittevern

Smittevernplan

Ansvaret for smittevernplan ligger til kommunen jf. Smittevernloven § 7-2. Kommuneoverlegen i Nærøysund har smittevernansvaret.

Kommunen har en overordnet smittevernplan for perioden 2022-2026. Smittevernplanen er en del av kommunens overordnede beredskapsplan. Hovedansvarlig for smittevernplanen og revidering av denne er kommuneoverlegen.

Det fremgår av planen at smittevernlegen har stedfortredende lege ved ferie og fravær, jf. smittevernloven § 7-2. Den utnevnte stedfortredende legen er sykehjemslege i Nærøysund kommune.

Kommunen har også tilrettelagt for helseundersøkelse av flyktninger i samsvar med smittevernloven med bla. sykepleier. Helsestasjon har ansvar for vaksinering av flyktninger og asylsøkere. Kommuneoverlegen har det overordnede ansvar, men helsestasjon gjennomfører det praktiske.

Statsforvalteren har etter gjennomgang av plan og opplysninger i intervju, kommet til at kommunen har et godt smittevernarbeid satt i system.

Pandemiplan

Kommunen har utarbeidet egen pandemiplan, og denne er sist oppdatert 01.09.25. Kommunen har tilrettelagt for organisering av vaksinering av befolkningen, både i normalsituasjon og pandemi.

Infeksjonskontrollprogram

Kommunale sykehjem plikter å ha et infeksjonskontrollprogram, jf. forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten §§ 2-1 og 2-2, jf. smittevernloven § 4-7. Nærøysund kommune har utarbeidet et infeksjonskontrollprogram som ligger i kommunens kvalitetssystem Compilo.

Infeksjonskontrollprogrammet er utformet og revidert av kommunens kommuneoverlege, som også er kommunens smittevernlege. Tilsynslege har det praktiske ansvaret på sykehjemmet, men tar kontakt med kommuneoverlege ved behov.

Miljørettet helsevern

Ifølge folkehelselovens § 28, andre ledd plikter kommunen å utarbeide en beredskapsplan for sine oppgaver etter lovens kapittel 3 knyttet til miljørettet helsevern, jf. Folkehelseloven kapittel 3 og helseberedskapsloven § 2-2.

Kommunen har fremlagt en egen plan for miljørettet helsevern i barnehage og skole. Det er kommuneoverlegen som har revidering og godkjenningsansvar for denne.

Kommunen har en egen plan for distribusjon av jod-tabletter, med tiltakskort for CBRNE- hendelser (kjemisk, biologisk, radioaktiv, nukleær og eksplosiver), inkludert kontakt- og varslingslister i tilfelle aktuelt scenario skulle inntreffe.

Helse og omsorgstjenesten

Nærøysund kommune har to helseinstitusjoner, Næring bo- og behandlingssenter i Kolvereid og Rørvik sykestue. Institusjonene har både korttids og langtidsplasser.

Brann

Nærøysund brannvesen består av to utrykningsstasjoner, en på Rørvik og en på Kolvereid.

Kommunens helseinstitusjon har egen branntavle og branninstruks. Kommunen har også direktevarsling på brann i institusjon og omsorgsboligene.

Brannberedskapen sikres også med årlig opplæring og brannøvelser. Det er utpekt egne ansvarssykepleiere på avdelingene som har brannansvar på helseinstitusjonen, og ved hver vakt er det utpekt ansatte med egne fargekoder som angir hvem som er brannleder, evakuerings leder og leder for evakueringsplassen.

Statsforvalteren vurderer at Nærøysund kommune har brannøvelser og opplæring satt i system, og at beredskapsarbeidet på brannvernområdet er oversiktlig.

Strømbortfall

Statsforvalteren har merket seg at kommunens ledelse har fokus på at langvarig strømbrudd er et risikoområde, dette fremgår både av intervju og i kommunens planarbeid.

Det beskrives i intervju at kommunens sykehjem har tilgjengelige aggregater. Av intervju og oversendte opplysninger (inkludert eget oversiktsskjema for kommunens aggregater) fremgår det også at kommunens ledelse har tilstrekkelig oversikt over kommunens aggregater.

Kommunen har både el-biler og dieseldrevne biler i hjemmetjenesten.

Kommunens trygghetsalarmer til hjemmeboende er knyttet til helsepersonell i hjemmetjenesten. Kommunen er tilknyttet Værnes respons, men ikke tilknyttet Værnes respons sitt responssenter. Kommunen har også utarbeidet en egen plan med egne rutiner for langvarig strømbortfall knyttet til sine trygghetsalarmer «Beredskapsplan trygghetsalarm for hjemmesykepleien», dette ble utarbeidet på bakgrunn av tidligere erfaring som tilsa behov for en slik plan.

Statsforvalteren har på bakgrunn av ovenfornevnte vurdert at kommunen har fokus på området knyttet til langvarig strømbortfall.

Legemiddelberedskap

Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid m.v. etter lov om helsemessig og sosial beredskap § 8, omhandler kommunens ansvar knyttet til forsyningssikkerhet over legemidler, viktig materiell og utstyr.

Hjemmesykepleietjenesten i Nærøysund kommune benytter multidose til flesteparten av kommunens hjemmeboende pasienter, kommunen benytter også multidose til flere av pasientene i institusjon.

Det beskrives i intervju at Nærøysund kommune ikke har et forbrukslager av medikamenter. Statsforvalteren anbefaler kommunen å ta en gjennomgang av kommunal legemiddelberedskap, da dette er en økende utfordring med legemiddelmangel og det arbeides nasjonalt med gode løsninger og vil bli et satsningsområde nasjonalt.

I intervju opplyses det om at kommunen har planer om å gjennomgå smittevernutstyr- lageret sitt med tanke på regelverksendringer som trer i kraft 01.01.26.

Psykososialt kriseteam (POSOM)

Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2, 1.ledd pkt. 3 d, hjemler kommunens plikt til å tilby hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder psykosisal beredskap og oppfølging. Dette innebærer at kommunen må sørge for et tilbud av psykososiale tiltak, som en del av plikten til å yte nødvendig og forsvarlige helse- og omsorgstjenester.

Plan for psykososialt kriseteam (heretter kalt kriseteam) må sees i sammenheng med kommunens beredskapsplan for helse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 5-2.

Kommunens Plan for psykososialt kriseteam har en planperiode fra 2024 – 2026. Planen inneholder bla. hvilke saker kriseteamet skal håndtere, hvordan de aktiveres og hvordan de skal rapportere. Leder av kriseteamet har en koordineringsfunksjon og administrativt ansvar for teamet. Det er leder for kriseteamet som har ansvar for utarbeidelse av retningslinjene, men revidering skjer samlet i teamet.

Kommunens kriseteam er organisert under beredskapskoordinator i kommunen. Leder for kriseteamet rapporterer til kommunedirektøren og beredskapskoordinator.

Politi eller AMK kan aktivere kriseteamet. Kommunens kriseledelse har også myndighet til å kalle ut teamet, gjennom RAYVN.

Kriseteamet består av 6 medlemmer som er fagfolk, og har kompetanse i psykososialt arbeid, krisehåndtering og det å hjelpe mennesker som er i krisesituasjoner. Det gjennomføres fire faste møter i løpet av året, hvor medlemmene samles, også politikontakt i kommunen deltar på disse møtene.

Kriseteamet har vaktberedskap, med årlig godtgjøring og lønn ved utrykning og overtid. Kriseteamet har eget kø-nummer, med ett telefonnummer inn til tjenesten, dette nummeret er alltid betjent. Vakttelefon er bemannet av teamets medlemmer, og de skal være tilgjengelig døgnet rundt, og hvis ingen svarer overføres anropet til vakt-telefonen til hjemmesykepleien. Den som mottar telefonhenvendelsen beslutter hvem som skal rykke ut på oppdrag, leder i kriseteamet orienteres ved aktivering av teamet. Kriseteamet rykker også ut på nattestid.

Ved ferieavviklinger og fravær, er det leder sitt ansvar å sikre tilstrekkelig beredskap med oppdaterte tilgjengelige arbeidslister, dette opplyses å være satt i system. Slike arbeidslister settes opp sammen med samlet team.

Kriseteamet har i gjennomsnitt 6 hendelser per år. Hendelsene håndteres etter gjeldende retningslinjer for kriseteamet og ved hendelse som aktiverer teamet drar teamet alltid ut med minst to medlemmer.

Beredskapskoordinator har ansvar for oppfølging og gjennomføring av debrifing/evalueringsmøter av aktivert kriseteam etter hendelse.

Kriseteamet gjennomfører kompetansehevende tiltak, dette sikres både med intern og ekstern oppæring.

Det er i intervju også opplyst om at kriseteamet inngår i kommunens operative beredskapsplan og involveres i kommunens beredskapsøvelser, det er satt en målsetting om at kriseteamet skal øves 2 ganger årlig.

Statsforvalteren vil anbefale kommunen å ha et skriftlig samarbeid med nabo kommune(r) om bistand ved eventuelt større hendelser og inhabilitet.

Evakuerte og pårørende senter (EPS)

Kommunen har ikke en egen plan for opprettelse og drift av evakuerte og pårørendesenter (EPS). Nærøysund kommune har derimot et avsnitt i sin Plan for helsemessig og sosial beredskap som omhandler dette.

I denne planen er det avklart mottakssenter for pårørende og lettere skadde og etablering av evakuering og pårørendesenter (EPS).

Det er i planen avklart hvor mottakssenter skal opprettes ut ifra hvor hendelsen oppstår.

Det er også avklart flere alternative EPS i kommunen, ved blant annet samtidighetskonflikt eller ved behov for å etablere flere EPS.

Senterets oppgaver fremgår også av planen, og det er oppdaterte kontaktlister til fast personell som skal kunne bemanne senteret, samt at det er avklart hvem som skal være senterets koordinator.

Senteret kan etablere seg selv, dersom AMK eller Politi tar kontakt.

Kommunens kriseledelse kan også opprette EPS og kaller ut kriseteamet ved behov, og det er kriseteamet som organiserer Evakuerte og pårørende senteret.

Kriseteamet har en avklart faglig rolle knyttet til opprettelse og drift av EPS.

Resultater fra tilsynet

Helseberedskap

• Ingen avvik innenfor kommunal helseberedskapsplikt.

5. Resultater fra tilsynet

Kommunal beredskapsplikt

Hovedkonklusjon samfunnssikkerhet og beredskap

Kommunen jobber helhetlig og systematisk med samfunnssikkerhet og beredskap iht. forskrift om kommunal beredskapsplikt §3.

Nærøysund kommune har en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sist oppdatert 04.09.2025, og som er vedtatt i kommunestyret 16.06.2021.

Denne innfrir ikke kravene i Sivilbeskyttelsesloven §14 og Forskrift om kommunal beredskapsplikt §2.

Nærøysund kommune har en overordnet beredskapsplan, sist oppdatert 01.09.2025, og forankret i kommunestyrets møte 14.06.2021, jfr. Sivilbeskyttelsesloven §15 og Forskrift om kommunal beredskapsplikt §4.

Kommunen gjennomfører øvelser og evaluerer hendelser og øvelser iht. forskrift om kommunal beredskapsplikt §7 og §8.

1 Avvik

Nærøysund kommune har en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sist oppdatert 04.09.2025, og som er vedtatt i kommunestyret 16.06.2021.

Denne innfrir ikke kravene i Sivilbeskyttelsesloven §14 og Forskrift om kommunal beredskapsplikt §2.

Utfyllende kommentar: HROS er utdatert og oppfyller ikke forskriftens §2, 4.ledd \"Kommunen skal påse at relevante offentlige og private aktører inviteres med i arbeidet med utarbeidelse av risiko- og sårbarhetsanalysen.\"

Oppfølgingspunkt

• Helhetlig plan for langvarig strømbrudd 7 dager jf. Nye Egenbredsapsråd 2024. (HROS).
• Sikkerhetspolitisk scenario/blant annet masse evakuering/krigsutflytting og CBRNE hendelse(r) i HROS.
• Sikkerhetsloven innarbeidedes i styringsdokumentet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Helseberedskap

• Ingen avvik innenfor kommunal helseberedskapsplikt.

6. Grunnlagsdokumenter

Plan/dokument  

• Brosjyre – Ansatte – Varslingsplan beredskap
• CBRNE – Distribusjon av jod - tabletter med tiltakskost
• Helhetlig ROS – analyse
• Prosessplan for revisjon av helhetlig ROS – analyse 2025/2026
• Helhetlig ROS – analyse – GANTT – diagram for revisjonsarbeidet
• Innbyggerbrosjyre – Når krisen inntreffer
• Kommuneplanens samfunnsdel 2021 – 2033
• Kontinuitetsplan pandemisk influensa/epidemisk fravær
• Operativ plan for kommunens kriseledelse
• Overordnet beredskapsplan
• Plan for helsemessig og sosial beredskap
• Plan for miljørettet helsevern for barnehager og skoler
• Plan for psykososialt kriseteam
• Smittevernplan
• Styringsdokument samfunnssikkerhet og beredskap
• Varslingsplan beredskap
• Samarbeidsavtale – Røde kors (revidert, signeres medio november)
• Samarbeidsavtale – Sanitetens omsorgsberedskapsgruppe
• Kartlegging av viktige samfunnskritiske funksjoner, jfr plan for kraftrasjonering
• Nærøysund kommune anslagsplan
• HROS analyseskjema
• Innholdsfortegnelse Infeksjonskontrollprogram/m lenke
• Beredskapsplan trygghetsalarm for hjemmesykepleien inkludert Soltoppen og Sjøs iden

7. Deltakere

Ikke publisert her

Dag Otto Skar
Fylkesberedskapssjef
Kommunal- og justisavdelingen

Marit Dypdal Kverkild
Fagdirektør helse- og samfunn
Helse- og omsorgsavdelingen