Rapport - tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helseberedskap Namsos kommune 11.04 2025

Statsforvalteren i Trøndelag har gjennomført tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helseberedskap i Namsos kommune 11. april 2025.

Tidspunkt for tilsynet: 11.04.2025

Tilsynssted: Namsos kommune

Kontaktperson i kommunen: Beredskapskontakt Håvard Sæther

Statsforvalterens tilsynsgruppe:

• Tilsynsleder Knut Bakstad, samfunnssikkerhet og beredskap
• Tilsynskoordinator Anette Lie, beredskap
• Fagdirektør Marit Dypdal Kverkild, helse- og omsorg
• Juridisk seniorrådgiver Guro M. B. Knipenberg, helse- og omsorg
• Juridisk seniorrådgiver Hanne Dyrstad, helse- og omsorg

Tilsynsrapporten er godkjent av:

• Seniorrådgiver Knut Bakstad, samfunnssikkerhet og beredskap
• Fagdirektør Marit Dypdal Kverkild, helse- og omsorg

Foreløpig rapport sendt: 07.06.2025

Endelig rapport sendt: 14.07.2025

Kommunens frist for oppfølgingsplan: Ikke oppgitt

1. Sammendrag

Tilsynet er gjennomført med hjemmel i lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) § 29, forskrift om kommunal beredskapsplikt § 10 og lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m. (helsetilsynsloven) § 2.

Målet med tilsynet var å undersøke om kommunens arbeid med kommunal beredskap og helseberedskap er i samsvar med kravene til kommunal beredskapsplikt og kommunal helseberedskap.

Statsforvalterens hovedinntrykk av kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap og helseberedskap, samt resultater fra tilsynet, er beskrevet under kapittel 4 i rapporten.

Det ble ikke avdekket avvik under tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helseberedskap i Namsos kommune.

2. Bakgrunn/Formål

Helseberedskap og kommunal beredskapsplikt er basert på de samme prinsippene og har et felles mål om beskyttelse av befolkningen.

Kommunene har ansvar for å utvikle trygge og robuste lokalsamfunn, og opprettholde nødvendige tjenester også når lokalsamfunnet rammes av uønskede hendelser som utfordrer kommunen, enten de forekommer i fredstid, ved sikkerhetspolitiske kriser eller i væpnet konflikt.

Tilsynet ble gjennomført med hjemmel i sivilbeskyttelsesloven § 29, forskrift om kommunal beredskapsplikt § 10 og helsetilsynsloven § 2. I tillegg finnes tilsynshjemler i ulike særlover på helseberedskapsområdet.

Tilsynet skal følge bestemmelsene i kapittel 10 A i kommuneloven.

Målet med tilsynet var å undersøke om kommunens arbeid med kommunal beredskap og helseberedskap er i samsvar med kravene i sivilbeskyttelsesloven §§ 14 og 15, forskrift om kommunal beredskapsplikt, helseberedskapsloven, forskrift om krav til beredskapsplanlegging, helse- og omsorgstjenesteloven, smittevernloven, folkehelseloven, forskrift om miljørettet helsevern og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Statsforvalteren ville undersøke om kommunen, i tråd med kravene i lov og forskrift, hadde:

• En beredskapsplanlegging som bygger på risiko- og sårbarhetsanalyser av uønskede hendelser som kan inntreffe i egen kommune
• En forberedt kriseorganisasjon for håndtering av uønskede hendelser, herunder:
  • en forberedt kriseledelse
  • en kriseorganisasjon som kjenner egne beredskapsplaner
  • at kommunen har sikker informasjonsstyring og plan for krisekommunikasjon
  • at alle som har en rolle i beredskapen har fått opplæring
  • at beredskapen er øvd, evaluert og oppdatert

3. Rammer for tilsynet

Tilsynet er gjennomført etter prinsippene for systemrettet tilsyn. Skriftlig revisjonsvarsel ble sendt 10.03.2025.

Tilsynet ble gjennomført i henhold til plan, med åpningsmøte, intervju med relevante personer i kommunen samt sluttmøte. Foreløpig oppsummering og eventuelle avvik ble presentert i sluttmøtet.

Denne rapporten omhandler eventuelle avvik og andre inntrykk som er avdekket under revisjonen.

Avvik er manglende etterleving av krav i lov og forskrifter som kommunen har plikt til å etterleve innenfor kommunal beredskapsplikt og kommunal helseberedskap.

Vi gjør oppmerksom på at Statsforvalteren kun undersøker om kommunens arbeid med kommunal beredskap og kommunal helseberedskap er i tråd med lov og forskrift. Tilsynet gir derfor ikke en fullstendig vurdering av kommunens arbeid med dette.

4. Hovedinntrykk

4.1 Kommunal beredskapsplikt

Hovedfunn

Namsos kommune arbeider helhetlig og systematisk med samfunnssikkerhet og beredskap. Samfunnssikkerhet og beredskap går som en rød tråd gjennom kommunens overordnede planverk.

Kommunen har noe avsatte midler til beredskapskoordinator i om lag 20 prosent stilling, men denne stillingsprosenten kan skaleres opp ved behov, slik som ved uforutsette hendelser. Beredskapskoordinatoren bidrar sterkt inn i arbeidet med forebygging og samfunnssikkerhet, med hensyn til organisering, oversikt og utviklingen av planarbeidet innenfor samfunnssikkerhet og beredskapsfeltet i kommunen.

Statsforvalteren opplever at det er et godt samarbeid i kommunen innenfor beredskapsarbeidet, med korte linjer for avgjørelser og tiltak og erfarne medarbeidere. Administrasjonen leder beredskapsarbeidet i kommunen, hvor det er muligheter for at politikken kan komme med innspill. Alle politiske parti blir hørt gjennom Folk og planutvalget. Planer som utarbeides skal gjennom politisk behandling (politisk forankring). Ordføreren virker å være godt involvert og orientert om beredskapsarbeidet i kommunen.

Namsos er en forsvarskommune, og Statsforvalteren oppfordrer derfor til en tettere dialog med Forsvaret i tiden fremover.

Det er gjort evaluering etter uværet i januar i år. Der kom det fram noen punkter til forbedring, blant annet knyttet til forhåndsdefinerte oppmøtesteder for befolkningen ved strøm- og EKOM-brudd. Oppmøtesteder for befolkningen er nå forhåndsdefinert og satt i system i planverket. Øyene i kommunen er mer sårbare for hendelser som strømbrudd og EKOM-utfall enn selve sentrumskjernen. Det arbeides med å få eller sjekke mulighet for nødstrøm til flere kommunale bygg i kommunen.

Etter denne hendelsen har flere av innbyggerne fått øynene opp for egenberedskapsrådene fra DSB og tatt grep. Namsos planlegger, gjennomfører og evaluerer øvelser og hendelser i kommunen. Kommunen har også deltatt og evaluert egen innsats ved Statsforvalterens årlige SODD-øvelse for 2025.

Det vurderes av flere under intervjuene at de største risikoene for kommunen ligger innenfor strømutfall og EKOM-brudd med rekkefølge¬hendelser, naturfare som kvikkleire og flom, og drikkevannsbrudd.

Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (HROS) er revidert og gyldig til 2027. Det er laget en oppfølgingsplan for HROS, som følges opp av beredskapskoordinatoren.

Namsos kommune har beredskapsråd, hvor det gjennomføres møter minst en gang årlig. Kommunen har avtaler med Næringsforeningen og sanitetslagene. Det gjøres vurderinger om man skal utvide rådet med nye medlemmer.

Det planlegges for en større evakueringsøvelse i kommunen, hvor det er ønskelig med deltagere fra andre kommuner for å trene på blant annet samhandling og samarbeid mellom kommuner.

Kommunen har tatt i bruk krisestøtteverktøyet Rayvn. Beredskapskoordinatoren er ansvarlig for opplæring for ansatte som er tiltenkt en rolle i beredskapsorganisasjonen. Opplæringen er satt i system med blant annet gjennomgang av HROS, Rayvn og beredskapsplaner.

Kommunen har ansatte som er sikkerhetsklarert.

Det har kommet en ny stortingsmelding – Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldingen — Forberedt på kriser og krig. Denne tar for seg den nye sikkerhetspolitiske situasjonen og hvor kommunene nå bør gjøre vurderinger for hvordan denne påvirker kommunene.

Statsforvalteren anbefaler at helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse tar for seg et scenario med tema CBRNE (kjemisk, biologisk, radioaktivt, nukleær og eksplosivt). For eksempel at et fartøy havarerer langs kysten og hvor det blir et utslipp av farlig CBRNE-materiale som kan komme til å ramme kommunen og innbyggerne.

Hovedkonklusjon samfunnssikkerhet og beredskap

Namsos kommune har en oppdatert helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse fra 2024–2027. Denne innfrir kravene i sivilbeskyttelsesloven § 14 og forskrift om kommunal beredskapsplikt § 2.

Namsos kommune har en oppdatert beredskapsplan som er politisk forankret, jf. sivilbeskyttelsesloven § 15 og forskrift om kommunal beredskapsplikt § 4.

Kommunen jobber helhetlig og systematisk med samfunnssikkerhet og beredskap i henhold til forskrift om kommunal beredskapsplikt § 3.

Kommunen gjennomfører øvelser og evaluerer hendelser og øvelser i henhold til forskrift om kommunal beredskapsplikt §§ 7 og 8.

Ingen avvik.

Merknader

I lys av Totalberedskapskommisjonens rapport og Totalberedskapsmeldingen ble tema knyttet til sikkerhetspolitisk situasjon diskutert.

Oppfølgingspunkt

Statsforvalteren oppfordrer til tettere dialog med Forsvaret/Forsvarsbygg med tanke på at Namsos er en forsvarskommune.

4.2 Helseberedskap

Aktuelle lovverk

Både helse- og omsorgstjenesteloven (hol.) og helseberedskapsloven hjemler plikter for kommunen til å ha en forberedt helseberedskap. Folkehelseloven, smittevernloven og forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten er også sentrale regelverk som hjemler kommunens helseberedskapsarbeid. Lovene må ses i tett sammenheng, da de supplerer og utfyller hverandre, også sammen med øvrig lovgivning på området.

Plan for helsemessig og sosial beredskap

I helse- og omsorgstjenesteloven § 5-2 og helseberedskapsloven § 2-2 fremgår det at enhver kommune plikter å utarbeide en beredskapsplan for sin helse- og omsorgstjeneste i samsvar med helseberedskapsloven.

Plan for helsemessig og sosial beredskap skal være samordnet kommunens øvrige beredskapsplaner, jf. hol. § 5-2. Det fremgår av helseberedskapsloven § 2-2, første ledd siste setning at det i nødvendig utstrekning også skal utarbeides delplaner for aktuelle institusjoner og tjenesteområder. Aktuelle planer som anses som nødvendig delplan av kommunens planverk når det kommer til helsemessig og sosial beredskap er:

• Smittevernplan, jf. smittevernloven § 7-2, jf. § 7-1, tredje ledd
• Infeksjonskontrollprogram, jf. smittevernloven § 2-2
• Plan for miljørettet helsevern, jf. folkehelseloven § 28, andre ledd og helseberedskapsloven § 2-2
• Beredskapsplan for psykososial beredskap, inkludert plan for opprettelse og drift av evakuerte og pårørendesenter (EPS)

Det er opp til kommunen å organisere planverket sitt på helseberedskapsområdet. Beredskapsplan for helse- og omsorgstjenestene, miljørettet helsevern og smittevernplan kan fremgå av enkeltvise planer eller være samlet i én felles plan. De kan også være integrert i overordnet beredskapsplan, men planene må være dekkende for sine områder, være oversiktlige og lette å finne fram i for alle som trenger det.

Namsos kommune har plan for helsemessig og sosial beredskap i perioden 2025–2029. Denne ble sist godkjent i mars 2025. Planen har tilknyttet flere vedlegg i form av tiltakskort som inneholder store deler av kommunens planverk på helseberedskapsområdet.

Av kommunens egen plan fremgår det følgende: «Igjennom kommunens helhetlige risiko og sårbarhetsanalyse og ROS for helse og velferd er det pekt på flere hendelsestyper som kan få alvorlige konsekvenser for Namsos kommune. Med denne som utgangspunkt er det utarbeidet 11 tiltakskort på fagområdet helse og velferd.»

Planen inneholder oppdaterte varslingslister med nummer til kontaktpersoner ved eventuell krise.

Kommuneoverlegens funksjon

Kommunen skal ha en kommuneoverlege, jf. folkehelselovens § 27 om kommuneoverlegens myndighet til hastekompetanse på kommunens vegne i saker om miljørettet helsevern, smittevern og helsemessig beredskap. I Namsos kommune er kommuneoverlegen organisatorisk plassert under helse- og velferdssjefen, og hun er kommunens medisinskfaglige rådgiver, også i krisesituasjoner, da hun er medlem av kriseledelsen.

Kommuneoverlegen i Namsos har 80 prosent stilling som kommuneoverlege og 20 prosent som fagansvarlig for legevakten. Kommuneoverlegen er også kommunens smittevernlege.

Kommuneoverlegen er ikke medlem eller rådgiver til kommunens psykososiale kriseteam.

Smittevern

Smittevernplan

Ansvaret for smittevernplan ligger til kommunen, jf. smittevernloven § 7-2. Kommuneoverlegen i Namsos har smittevernansvaret. Kommuneoverlegen har også kommuneoverlegeansvaret i Osen, Flatanger og Overhalla etter et interkommunalt samarbeid.

Kommunen har en egen smittevernplan sist oppdatert september 2024. Det er også et eget tiltakskort til kommunens overordnede plan for helsemessig og sosial beredskap som gjelder utbrudd av smittsom sykdom. Denne inneholder også oppdaterte kontakt- og ansvarslister. Hovedansvarlig for smittevernplanen og revidering av denne er kommuneoverlegen, men planen godkjennes av kommunedirektør.

Det opplyses i intervju at smittevernlegen har stedfortredende lege ved ferie og fravær, jf. smittevernloven § 7-2. Stedfortredende lege er en navngitt fastlege i kommunen. Kommunen har også utarbeidet en egen prosedyre for stedfortredende smittevernoverlege.

Kommunen har også tilrettelagt for helseundersøkelse av flyktninger i samsvar med smittevernloven med blant annet sykepleier. Flyktningehelsetjenesten har ansvar for asylsøkere og flyktninger. Helsestasjon har ansvar for vaksinering av flyktninger og asylsøkere. Kommuneoverlegen har det overordnede ansvaret, men helsestasjon gjennomfører det praktiske.

Statsforvalteren har etter gjennomgang av plan og opplysninger i intervju kommet til at kommunen har et godt smittevernarbeid satt i system med avklarte roller.

Pandemiplan

Kommunen har utarbeidet egen pandemiplan som sist er oppdatert i august 2024. Kommunen har tilrettelagt for organisering av vaksinering av befolkningen, både i normalsituasjon og pandemi.

Infeksjonskontrollprogram

Kommunale sykehjem plikter å ha et infeksjonskontrollprogram, jf. forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten §§ 2-1 og 2-2, jf. smittevernloven § 4-7. Namsos kommune har utarbeidet et infeksjonskontrollprogram som ligger i kommunens kvalitetssystem Netpower.

Hver institusjon i kommunen har sitt eget infeksjonskontrollprogram. Fagsykepleiere ved institusjonen bidrar til utforming og revidering av infeksjonskontrollprogrammet og ansvaret for dem ligger hos tilsynslege. Endelig godkjenning av infeksjonskontrollprogrammene gjøres av kommuneoverlegen og virksomhetsleder ved institusjon.

Miljørettet helsevern

Ifølge folkehelselovens § 28, andre ledd, plikter kommunen å utarbeide en beredskapsplan for sine oppgaver etter lovens kapittel 3 knyttet til miljørettet helsevern, jf. folkehelseloven kapittel 3 og helseberedskapsloven § 2-2.

Kommunen har fremlagt en egen plan for miljørettet helsevern som et eget tiltakskort til overordnet plan for helsemessig og sosial beredskap. Kommunen har blant annet utarbeidet en plan for tiltak ved CBRNE-hendelser (kjemisk, biologisk, radioaktiv, nukleær og eksplosiver), inkludert oppdaterte kontakt- og varslingslister i tilfelle aktuelt scenario skulle inntreffe. Statsforvalteren anbefaler kommunen å utarbeide mer fullstendige scenariobeskrivelser.

Helse og omsorgstjenesten

Brann

Namsos kommune har flere brannstasjoner. Namsos brannstasjon er fulltidsbemannet, de andre er deltidsbemannet.

Ved kommunens helseinstitusjoner har de egne branntavler og branninstrukser. Brannberedskapen sikres også med årlig opplæring og brannøvelser fra Namsos brannvesen og avdelingsledere for alle ansatte innenfor helsesektoren i kommunen. På Jøa er det brannøvelser to ganger i året.

Statsforvalteren vurderer at Namsos kommune har brannøvelser og opplæring satt i system, og at beredskapsarbeidet på brannvernområdet er oversiktlig.

Strømbortfall

Statsforvalteren har merket seg at kommunens ledelse har fokus på at langvarig strømbrudd er et risikoområde. Det er også avdekt som et risikoområde i kommunens helhetlige ROS.

Det beskrives i intervju at kommunens sykehjem har tilgjengelig aggregat. Av intervju fremgår det også at kommunens ledelse har tilstrekkelig oversikt over kommunens aktuelle tilgjengelige aggregater.

Kommunens trygghetsalarmer til hjemmeboende pasienter er knyttet til respons-sentral, og kommunen er nå i ferd med å knytte seg til Værnes-respons som ny respons-sentral. Dette vil sikre at kommunen får automatisk varsel ved strømbortfall på enhetene.

Statsforvalteren har på bakgrunn av ovenfornevnte vurdert at kommunen har en oversiktlig vurdering og fokus på området knyttet til langvarig strømbortfall (mer enn 3 dager). Kommunen har egen plan og egne rutiner for langvarig strømbortfall i sitt beredskapsplanverk, helt ned på enhetsnivå.

Kommunen har planlagt evakueringsøvelse i nær framtid og opplyser at det skal jobbes med aktuelle scenarioer i løpet av sommeren 2025.

Legemiddelberedskap

Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid m.v. etter lov om helsemessig og sosial beredskap § 8 omhandler kommunens ansvar knyttet til forsyningssikkerhet over legemidler, viktig materiell og utstyr.

Hjemmesykepleietjenesten i Namsos kommune benytter multidose til storparten av kommunens hjemmeboende pasienter. Kommunen benytter også multidose til de fleste pasientene i institusjon. Statsforvalteren ønsker å bevisstgjøre kommunens ledelse om at dette kan utgjøre en sårbarhet knyttet til egenberedskap for kommunens hjemmeboende og institusjonspasienter når det gjelder legemidler.

Det beskrives i intervju at Namsos kommune har et visst forbrukslager av medikamenter (3 måneder).

Statsforvalteren anbefaler kommunen å ta en gjennomgang av kommunal legemiddelberedskap, da dette er en økende utfordring med legemiddelmangel. Det arbeides nasjonalt med gode løsninger, og området blir et satsingsområde nasjonalt.

Psykososialt kriseteam (POSOM)

Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2, første ledd punkt 3 d hjemler kommunens plikt til å tilby hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder psykososial beredskap og oppfølging. Dette innebærer at kommunen må sørge for et tilbud av psykososiale tiltak, som en del av plikten til å yte nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester.

Plan for psykososialt kriseteam (POSOM-team) må sees i sammenheng med kommunens beredskapsplan for helse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 5-2.

Kommunens plan for psykososialt kriseteam er sist revidert februar 2025. Denne inneholder blant annet hvilke saker kriseteamet skal håndtere, hvordan de aktiveres og hvordan de skal rapportere. Leder av POSOM-team har ansvar for revidering av prosedyrene, og disse godkjennes av virksomhetsleder.

Kommunens kriseteam er organisert under helse og velferd. Leder for kriseteamet rapporterer til kommunalsjef helse og velferd.

Teamet består av 10 medlemmer (9 medlemmer + 1 prest) som er fagfolk og har kompetanse i psykososialt arbeid, krisehåndtering og det å hjelpe mennesker som er i krisesituasjoner.

Teamet kan kalles ut av primærkontakt (legevakt, politi, ambulanse, prest), og det er også avklart at kommunens kriseledelse kan kalle ut POSOM-teamet.

Kriseteamet har vaktberedskap, med årlig godtgjøring samt lønn ved utrykning. Medlemmene kan tilkalles dersom leder finner det nødvendig. Teamet rykker også ut på nattestid. Ved ferieavviklinger og fravær er det leder sitt ansvar å sikre tilstrekkelig beredskap med oppdaterte tilgjengelige arbeidslister. Dette opplyses å være satt i system.

Kriseteamet har ikke en avklart rolle og ansvar ved opprettelse av evakuerte og pårørendesenter (EPS).

Teamet har i gjennomsnitt 4–14 hendelser per år. Hendelsene håndteres etter gjeldende retningslinjer for kriseteamet, og ved hendelse som aktiverer teamet drar teamet alltid ut med minst to medlemmer.

Leder av teamet gjennomfører debrifing og evalueringsmøter av aktivert team etter hendelse.

Statsforvalteren anbefaler kommunen å utrede behov for kompetansehevende tiltak i teamet, både når det gjelder intern og ekstern opplæring.

Statsforvalteren oppfordrer også kommunen til å invitere teamet inn i kommunens beredskapsøvelser for viktige avklaringer knyttet til ansvar og roller ved blant annet opprettelse av EPS.

Evakuerte og pårørendesenter (EPS)

Namsos kommune har i sin overordnede beredskapsplan et vedlegg D som omhandler «Etablering av evakuerte og pårørendesenter (EPS)». Denne er sist revidert i mars 2025. Av intervju fremkommer det at det er avklart flere alternative EPS i kommunen, ved blant annet samtidighetskonflikt eller behov for flere.

Kriseteamet (POSOM) har derimot ikke en avklart faglig rolle knyttet til opprettelse og drift av EPS. Det anbefales derfor flere konkrete avklaringer, som for eksempel plassering i EPS, ansvar for informasjon om dødsbudskap til pårørende, og oppfølging av psykisk ustabile og utagerende personer.

Resultater fra tilsynet

Helseberedskap

• Ingen avvik innenfor kommunal helseberedskapsplikt.

5. Resultater fra tilsynet

Helseberedskap

Ingen avvik innenfor kommunal helseberedskapsplikt.

Kommunal beredskapsplikt

Ingen avvik innenfor kommunal beredskapsplikt.

6. Grunnlagsdokumenter

Oversikt over sentrale planer og dokumenter i Namsos kommune

Plan/dokument	Gyldig fra	Gyldig til
Planstrategi	2024	2027
Kommuneplanens samfunnsdel	2020	2032
Kommuneplanens arealdel (4 forskjellige)	-	Est. 2025
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse	2024	2027
Beredskapsplan	2025	2026
Rutiner for krisekommunikasjon	2025	2026
Plan for helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsplan)	2025	-
Smittevernplan	2024	-
Pandemiplan	2025	-
Retningslinjer for kriseteam	Styrt dokument	Intervall
Infeksjonskontrollprogram tilhørende institusjoner i kommunen	Styrt dokument	Intervall
Beredskapsplan miljørettet helsevern (CBRNE)	2025	-
Evakueringsplan – plan for evakuerte og pårørendesenter (EPS). Masseskade/masseevakuering (i overordnet beredskapsplan)	-	-
Samarbeidsavtaler mellom kommunen og helseforetak ved større hendelser	-	-
Kontinuitetsplan helse/samfunnskritiske oppgaver i kommunen (i helseberedskapsplan)	-	-
ROS-analyser for helse- og omsorgstjenestene, smittevern, folkehelse og miljørettet helsevern	-	-
Folkehelseoversikt tilhørende planstrategi (revideres hvert fjerde år)	-	-
Annet relevant planverk/samarbeidsavtaler innen helseberedskap (for eksempel vaksinasjonsplan)	-	-

Dokumentasjon av øvelser og hendelser

• SODD 2024 – evaluering
• Evaluering etter veistegning Amlia 2024
• Evaluering etter storm, strømbrudd og EKOM-utfall uke 3 2025
• Evaluering etter storm og strømbrudd uke 10 2025

7. Deltakere

Ikke publisert her.

Steinkjer, 14.07.2025

Dag Otto Skar
fylkesberedskapssjef
Kommunal- og justisavdelingen

Marit Dypdal Kverkild
fagdirektør helse og samfunn
Helse- og omsorgsavdeling