Tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helseberedskap Oppdal kommune 29.10.2025

Beskrivelse

Tidspunkt for tilsynet	29.10.2025
Tilsynssted	Oppdal kommune
Kontaktperson i kommunen	Thomas Elier Sandvik/Ola Andreas Stavne
Statsforvalterens tilsynsgruppe	Tilsynsleder Dag Otto Skar, samfunnssikkerhet og beredskap Tilsynskoordinator Anette Lie, beredskap Ass. Fylkeslege Kristine Asmervik, helse- og omsorg Juridisk seniorrådgiver, Hanne Dyrstad, helse- og omsorg
Tilsynsrapporten er godkjent av	Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar, samfunnssikkerhet og beredskap Ass. Fylkeslege Kristine Asmervik, helse- og omsorg
Foreløpig rapport sendt	03.12.2025
Endelig rapport sendt	16.01.2026
Kommunens frist for oppfølgingsplan	27.02.2026

1. Sammendrag

Tilsynet er gjennomført med hjemmel i lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) $29, forskrift om kommunal beredskapsplikt §10 og lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m. (helsetilsynsloven) § 2.

Målet med tilsynet var å undersøke om kommunens arbeid med kommunal beredskap og helseberedskap er i samsvar med kravene til kommunal beredskapsplikt og kommunal helseberedskap.

Statsforvalterens hovedinntrykk av kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap og helseberedskap, samt resultater fra tilsynet, er beskrevet under kapitel 4 i rapporten.

Statsforvalteren avdekket 1 avvik under tilsynet i Oppdal kommune.

2. Bakgrunn/Formål

Helseberedskap og kommunal beredskapsplikt er basert på de samme prinsippene og har et felles mål om beskyttelse av befolkningen.

Kommunene har ansvar for å utvikle trygge og robuste lokalsamfunn, og opprettholde nødvendige tjenester også når lokalsamfunnet rammes av uønskede hendelser som utfordrer kommunen, enten de forekommer i fredstid, ved sikkerhetspolitiske kriser eller i væpnet konflikt.

Tilsynet ble gjennomført med hjemmel i Sivilbeskyttelsesloven §29, forskrift om kommunal beredskapsplikt §10 og Helsetilsynsloven §2. I tillegg finnes tilsynshjemler i ulike særlover på helseberedskapsområdet.

Tilsynet skal følge bestemmelsene i kapittel 10 A i Kommuneloven.

Målet med tilsynet var å undersøke om kommunens arbeid med kommunal beredskap og helseberedskap er i samsvar med kravene i sivilbeskyttelsesloven §§14 og 15, forskrift om kommunal beredskapsplikt, helseberedskapsloven, forskrift om krav til beredskapsplanlegging, helse- og omsorgstjenesteloven, smittevernloven, folkehelseloven, forskrift om miljørettet helsevern og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Statsforvalteren ville undersøke om kommunen, i tråd med kravene i lov og forskrift, hadde:

• En beredskapsplanlegging som bygger på risiko- og sårbarhetsanalyser av uønskede hendelser som kan inntreffe i egen kommune
• En forberedt kriseorganisasjon for håndtering av uønskede hendelser, herunder;
  • en forberedt kriseledelse
  • en kriseorganisasjon som kjenner egne beredskapsplaner
  • om kommunen har sikker informasjonsstyring og plan for krisekommunikasjon
  • om alle som har en rolle i beredskapen har fått opplæring
  • om beredskapen er øvet, evaluert og oppdatert

3. Rammer for tilsynet

Tilsynet er gjennomført etter prinsippene for systemrettet tilsyn. Skriftlig revisjonsvarsel ble sendt 02.10.2025.

Tilsynet ble gjennomført iht. plan, med åpningsmøte, intervju med relevante personer i kommunen samt sluttmøte. Foreløpig oppsummering og avvik ble presentert i sluttmøtet.

Denne rapporten omhandler evt. avvik og andre inntrykk som er avdekket under revisjonen.

Avvik er manglende etterleving av krav i lov og forskrifter som kommunen har plikt til å etterleve innenfor kommunal beredskapsplikt og kommunal helseberedskap.

Vi gjør oppmerksom på at Statsforvalteren kun undersøker om kommunens arbeid med kommunal beredskap og kommunal helseberedskap er i tråd med lov og forskrift. Tilsynet gir derfor ikke en fullstendig vurdering av kommunens arbeid med dette.

4. Hovedinntrykk

4.1 Kommunal beredskapsplikt

Hovedfunn

Statsforvalteren opplever at det er et godt samarbeid i kommunen innenfor beredskapsarbeidet, med korte linjer for avgjørelser/tiltak og erfarne medarbeidere. Det er godt samarbeid mellom administrasjonen og det politiske.

Under intervju kommer det frem at det er størst risiko i kommunen blant annet knyttet til klima, Våttåhaugvind, elver/overvann i sentrum, vei/bane, og masseforflytning av mennesker/hyttefolk til/i kommunen.

Kommunen var rammet av uværet AMY kort tid før tilsynet. Det kommer frem av intervju at det er gjort mange gode evalueringer og vurderinger av rekkefølgehendelser ved bortfall av strøm/EKOM. Det er gjort vurderinger ved oppfølgingsarbeidet for blant annet behov for andre muligheter for kommunikasjon/analoge systemer (eks. VHF/jaktradioer), prioritering av nødstrøm til kommunale bygg, og den videre utvikling ved industriområde/forstrekning av bygg. Det er et ønske om tettere dialog med Tensio med hensyn til oversikt over hvor/hvilke områder det er strømforsyning i fylket med hensyn til strømbortfall (eks. EL bil lading).

Det er forhåndsavklarte oppmøtesteder for befolkningen ved strøm/EKOM bortfall, dette er også tatt inn i planverket og kommunisert ut til innbyggerne/ansatte. Kommunen benytter Varsling24 til adressebasert befolkningsvarsling.

Oppdal har en dedikert ressurs til beredskapskoordinator. Kommunen er i en omorganiseringsprosess, hvor det er tiltenkt en ca. 40-50% stilling til beredskapskoordinator.

Kriseledelse - kommunen har avklarte roller, myndighet og fullmakter, men det er ikke skriftlige avtaler med frivilligheten. Statsforvalteren anbefaler at dette utarbeides.

Beredskapsråd - Kommunen er i gang med å opprette et beredskapsråd. Det skal gjennomføres møte i desember hvor revisjon av HROS er satt på agendaen.

Helhetlig og systematisk - Oppdal kommune arbeider helhetlig og systematisk med samfunnssikkerhet og beredskap.

Øvelser og hendelser - Kommunen deltar og evaluerer hendelser og øvelser.

Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse - Oppdal har en HROS vedtatt av kommunestyret 05.05.2022.

Beredskapsplan - Overordnet beredskapsplan er sist revidert oktober 2025, og vedtatt i kommunestyret mai 2023.

Opplæring og krisestøtteverktøy - Kommunen har tatt i bruk krisestøtteverktøyet Rayvn, det er også gjort vurdering på å benytte Rayvn videre ned på enhetsnivå. Opplæring for ansatte med en tiltenkt rolle inn i kriseorganisasjonen er ikke satt i system og skriftliggjort.

Sikkerhetspolitisk - Det har kommet en ny stortingsmelding - Meld. St. 9 (2024-2025) Totalberedskapsmeldingen - Forberedt på kriser og krig. Denne tar for seg den nye sikkerhetspolitiske situasjonen og hvor kommunene nå bør gjøre vurderinger for hvordan denne påvirker kommunene lokalt.

Statsforvalteren anbefaler at helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse tar for seg et scenario med tema for CBRNE - kjemisk, biologisk, radioaktivt, nukleær og eksplosivt). For eksempel at et fartøy havarerer langs kysten og hvor det blir et utslipp av farlig CBRNE- materiale som kan komme til å ramme kommunen og innbyggerne.

Plan for langvarig strømbrudd 7 dager - Det anbefales at kommunen utarbeider en helhetlig plan for langvarig strømbrudd jf. Nye egenberedskapsråd fra DSB 2024.

Hovedkonklusjon samfunnssikkerhet og beredskap

Kommunen jobber helhetlig og systematisk med samfunnssikkerhet og beredskap iht. forskrift om kommunal beredskapsplikt §3.

Oppdal kommune har en oppdatert helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse vedtatt og forankret av kommunestyret 05.05.2022.

Denne innfrir kravene i Sivilbeskyttelsesloven §14 og Forskrift om kommunal beredskapsplikt §2.

Kommunen gjennomfører øvelser og evaluerer hendelser og øvelser iht. forskrift om kommunal beredskapsplikt $7 og §8.

Oppdal kommune har en beredskapsplan, sist revidert oktober 2025, vedtatt i kommunestyret 11.05.2023.

Beredskapsplanen har mangler iht. Sivilbeskyttelsesloven §15 og forskrift om kommunal beredskapsplikt.

Avvik 1

Oppdal kommune har en beredskapsplan, sist revidert oktober 2025, vedtatt i kommunestyret 11.05.2023.

Denne innfrir imidlertid ikke §15 i Sivilbeskyttelsesloven og forskriften §7 andre ledd: "Kommunen skal ha et system for opplæring som sikrer at alle som er tiltenkt en rolle i kommunens krisehåndtering har tilstrekkelige kvalifikasjoner."

Anbefalte oppfølgingspunkt

• Helhetlig plan for langvarig strømbrudd 7 dager jf. Nye egenbredsapsråd 2024.
• Planlegging ned på sektornivå for langvarig strømbrudd.
• Vi anbefaler at det utarbeides skriftlige avtaler med frivilligheten.

4.2 Helseberedskap

Ved forrige tilsyn den 16.06.2021 fikk kommunen 1 avvik.

Kommunen må evaluere og oppdatere plan for helsemessig og sosial beredskap, jf. forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. (23.7.2001 nr. 881) § 2.

4.2.1 Aktuelle lovverk

Både helse- og omsorgstjenesteloven (hol.) og helseberedskapsloven hjemler plikter for kommunen til å ha en forberedt helseberedskap. Folkehelseloven, smittevernloven og forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten er også sentrale regelverk som hjemler kommunens helseberedskapsarbeid. Lovene må ses i tett sammenheng, da de supplerer og utfyller hverandre, også sammen med øvrig lovgivning på området.

4.2.2 Plan for helsemessig - og sosial beredskap

I helse- og omsorgstjenesteloven § 5-2 og helseberedskapsloven § 2-2 fremgår det at enhver kommune plikter å utarbeide en beredskapsplan for sin helse og omsorgstjeneste i samsvar med helseberedskapsloven. Plan for helsemessig og sosial beredskap skal være samordnet kommunens øvrige beredskapsplaner, jf. hol § 5-2. Det fremgår av helseberedskapsloven § 2-2, 1.ledd siste setning, at det i nødvendig utstrekning også skal utarbeides delplaner for aktuelle institusjoner og tjenesteområder.

Aktuelle planer som anses som nødvendig delplan av kommunens planverk når det kommer til helsemessig og sosial beredskap er:

• Smittevernplan, jf. smittevernloven § 7-2, jf. § 7-1, 3.ledd.
• Infeksjonskontrollprogram, jf. smittevernloven § 2-2.
• Plan for miljørettet helsevern, jf. folkehelseloven § 28, 2.ledd og helseberedskapsloven § 2-2.
• Beredskapsplan for psykososial beredskap, inkludert plan for opprettelse og drift av evakuerte og pårørendesenter (EPS).

Det er opp til kommunen å organisere planverket på helseberedskapsområdet. Beredskapsplan for helse- og omsorgstjenestene, miljørettet helsevern og smittevernplan kan fremgå av enkeltvise planer, eller være samlet i en felles plan. De kan også være integrert i overordnet beredskapsplan, men planene må være dekkende for sine områder, være oversiktlige, og lette å finne fram i for alle som trenger det.

Kommunen har følgende planer som er en del av helseberedskapen i Oppdal kommune:

• Helseberedskapsplan for Oppdal kommune revidert i 2025. Vedlegg 2. overordnet rutine for radioaktivt nedfall ses i sammenheng med prosedyre beredskap distribusjon og lagring av jod tabletter.
• Katastrofeplan for helsetjenesten revidert 2025.
• Smittevernplan revidert i 2022, herunder infeksjonskontrollprogram, tuberkuloseplan, massevaksineringsplan (2020) og pandemiplan (2022).
• Kontinuitetsplan 26.11.2020.
• Tilsyn og beredskapsplan for miljørettet helsevern i Oppdal kommune (2019).
• Ros analyse av miljøhendelser i Oppdal kommune 2020).
• Retningslinje for psykososialt kriseteam.

4.2.3 Kommuneoverlegens funksjon

Kommunen skal ha kommuneoverlege jf. folkehelselovens § 27 om kommuneoverlegens myndighet til hastekompetanse på kommunens vegne i saker om miljørettet helsevern, smittevern og helsemessig beredskap.

Oppdal kommune har en kommuneoverlege som er fast medlem i følgende team i prioritert rekkefølge i en krise/katastrofe.

1. Kriseledelsen.
2. Helseberedskapsgruppe.
3. Psykososialt kriseteam.

Alle i kommunal kriseledelse med stedfortredere skal ha tilgang til kommunens kvalitetssystem (Compilo).

Oppdal kommune har kommuneoverlege i 80% stilling med ansvar for legevakten, smittevern og miljørettet helsevern. Kommuneoverlegen er plassert under plan og forvaltning, og har tilgang til RAYVN.

Det er ikke noen stedfortreder for kommuneoverlegen, noe det bør være.

4.2.4 Miljørettet helsevern

Kommunen skal ha en beredskapsplan for sine oppgaver etter folkehelselovens kapittel 3 om miljørettet helsevern, i samsvar med helseberedskapsloven § 2-1, jf. folkehelseloven § 28, 2. ledd.

Kommuneoverlege og fagleder i Folkehelse og miljørettet helsevern utgjør miljørettet helsevern.

Oppdal kommune har en tilsyns- og beredskapsplan for miljørettet helsevern fra 2019. Det er foretatt risikovurderinger av virksomheter. Beredskapsplan for MHV er en del av kommunens overordnede beredskap. Av miljøhendelser er utslipp av kjemikalier, mikrobiell forurensning av drikkevann og ulykker med farlig gods (eksplosiver på veg og jernbane) ROS-analysert i 2020.

Organisering av beredskap ved miljøhendelser er beskrevet og spesialt samarbeidet med brann.

Beredskap tilknyttet CBRNE er imidlertid ikke godt nok samlet i planverket. Ifølge regelverket skal dette være oversiktlig, og lett å finne fram i for alle som trenger det.

4.2.5 Smittevern

Ansvaret for smittevernplan ligger til kommunen jf. Smittevernloven. Kommuneoverlegen er medisinskfaglig rådgiver for kommunen og har smittevernansvaret. Kommuneoverlegen skal også utarbeide forslag til plan for helse- og omsorgstjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer, herunder beredskapsplaner og -tiltak, samt organisere og lede dette arbeidet, jf. smittevernloven § 7-2, 2. ledd.

Smittevernplanen bør være en underordnet del av kommunens overordnede kriseberedskapsplan. Kommunen har utarbeidet en risiko og sårbarhetsanalyse for smittevernhendelser i Oppdal kommune. Oppdal kommune har utarbeidet en smittevernplan revidert i 2022 jf. smittevernloven jf. § 7-1, 3.ledd og § 7-2.

Det er kommuneoverlegen i Oppdal som er fungerende smittevernlege. Kommuneoverlegen, i samarbeid med fagleder i miljørettet helsevern, ivaretar det organisatoriske og praktiske arbeidet med kommunalt smittevern. Smittevernarbeid skal foregå i samtlige av kommunens helsetjenester og andre instanser som er tilknyttet dette gjennom lover og forskrifter. Det skal være samarbeid mellom smittevernlege og det personell som utfører smittevernarbeidet.

Kommuneoverlegen i samarbeid med fagleder miljørettet helsevern, ivaretar det organisatoriske og praktiske arbeidet med kommunalt smittevern. Herunder:

• Vaksinasjonsarbeid - Fagkoordinator MHV med frivillige.
• Tuberkulosekontrollprogram - kommuneoverlege.
• Flyktningehelsetjenesten - egen lege og sykepleier.

Stedfortrederfunksjon er ikke formalisert, noe det bør jf. smittevernloven § 7-2. første ledd.

4.2.6 Infeksjonskontrollprogram

Kommunale sykehjem plikter å ha et infeksjonskontrollprogram, jf. forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten §§ 2-1 og 2-2, jf. smittevernloven § 4-7.

Oppdal helsesenter har et eget infeksjonskontrollprogram som revideres årlig, og ligger i Compilo. Det er ledelsen av institusjonene som har ansvaret for å følge opp smittevernarbeid slik at spredning av smittsomme sykdommer begrenses. Enhetsleder er ansvarlig for at infeksjonskontrollprogrammet utarbeides og godkjenner dette. Det er sykehjemslegen som fungerer som medisinskfaglig rådgiver innen smittevern. Intern revisjon skjer årlig, og det er rutiner for opplæring satt i system. Kommunens smittevernlege bistår institusjonen i håndtering av infeksjonsutbrudd og ved alvorlige infeksjoner.

Statsforvalteren finner at kommunen fyller alle forskriftskrav til infeksjonskontrollprogrammet.

Det er smittevernlegen som er faglig ansvarlig for infeksjonskontrollprogrammet. I tilsynet kom det ikke frem om dette ansvaret var kjent for de ansatte og om ansvaret var delegert fra smittevernlegen til sykehjemslegen.

4.3 Helse og omsorgstjenesten

4.3.1 Brann

Oppdal kommune er tilknyttet TBRT. Det gjennomføres brannøvelser og det er opplæring av alle ansatte. Det er rutiner for evaluering til BOAS ved f. eks brann på sykehjemmet.

4.3.2 Strømbortfall

Oppdal kommune har aggregat på rådhuset og nødstrøm på sykehjem og BOA. Det er ikke aggregat på legevakten. Det gjøres forberedende tiltak i hjemmetjenesten og ved sykehjem ved varslede hendelser som kan føre til strømbortfall.

Kommunen skriver ut lister med sårbare innbyggere, medisinlister etc. Oppdal kommune har kapasitet til evakuering av hjemmeboende på sykehjemmet

Det er EL-biler i hjemmetjenesten. Det opplyses at disse er fulladet til enhver tid. I tillegg har de beholdt en bil med fossilt brensel, og har tilgang til andre biler i kommunen.

Oppdal kommune jobber med egenberedskap i kommunen, statsforvalteren anbefaler å jobbe opp mot hjemmeboende og pårørende med dette også.

4.3.3 Legemiddelberedskap

Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap § 8 som omhandler kommunens ansvar knyttet til forsyningssikkerhet over legemidler, viktig materiell og utstyr.

Helseberedskapsplanen har i vedlegg nr. 4. overordnet rutine for svikt i legemiddelforsyning og smittevernutstyr.

Oppdal kommune har et etablert lager for smittevernutstyr på Oppdal helsesenter som forberedelse til forskriftskravet som trer i kraft 01.01.2026 om tre måneders kommunal lagring av beskyttelsesutstyr.

Kommunen bruker ukesdosett, men er i en prosess med å fase dette over til Multidose. Kommunen har ca. 2 ukers medikamentforsyning til brukere. De har legemiddellager på sykehjem og HDO samt på legekontoret. Det er god dialog med apotek om legemiddelberedskap.

4.3.4 Psykososialt kriseteam (POSOM) og EPS

Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2, 1.ledd pkt. 3 d hjemler kommunens plikt til å tilby hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder psykosisal beredskap og oppfølging. Dette innebærer at kommunen må sørge for et tilbud av psykososiale tiltak, som en del av plikten til å yte nødvendig og forsvarlige helse- og omsorgstjenester. Plan for psykososialt kriseteam må sees i sammenheng med kommunens beredskapsplan for helse- og omsorgstjenestene (helse- og omsorgstjenesteloven § 5- 2).

Kommunen har prosedyre og retningslinje for psykososialt kriseteam i Oppdal kommune. Det psykososialt kriseteam har ca. 14 medlemmer med tverrfaglig helsekompetanse, samt to prester. Det finnes en liste med navn, og telefonnummer på alle medlemmene.

Kommuneoverlegen har det medisinskfaglige ansvaret.

Det foreligger et system for å logge oppdraget på sikker sone og dersom det ytes individuell helsehjelp i hvert enkelt medlems journalsystem.

Det gis opplæring gjennom RVTS og teamet har egne fagmøter for å ivareta opplæring.

Oppdal kommune har plan for evakuerte og pårørendesenter i overordnet beredskapsplan. Rådhuset har reservestrøm og kantina benyttes som pårørende senter. Det går frem av overordnet beredskapsplan hvordan oppgaver og rollefordeling mellom politi og kommune er.

Det er ikke sammenheng mellom overordnet beredskapsplan sin beskrivelse av POSOM teamets rolle i EPS og plan for psykososial omsorg.

POSOM sin rolle ift. oppgaver i EPS er ikke avklart og nedfelt, heller ikke drift av EPS.

Det er ikke skriftlig avtale med frivilligheten om bistand (Røde Kors - andre gjennom Frivillighetssentralen).

Det foreligger en skriftlig avtale på samarbeid med Rennebu kommune om bistand ved større hendelser og inhabilitet.

5. Resultater fra tilsynet

Kommunal beredskapsplikt

Kommunen jobber helhetlig og systematisk med samfunnssikkerhet og beredskap iht. forskrift om kommunal beredskapsplikt §3.

Oppdal kommune har en oppdatert helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse vedtatt og forankret av kommunestyret 05.05.2022.

Denne innfrir kravene i Sivilbeskyttelsesloven §14 og Forskrift om kommunal beredskapsplikt §2.

Kommunen gjennomfører øvelser og evaluerer hendelser og øvelser iht. forskrift om kommunal beredskapsplikt §7 og §8.

Oppdal kommune har en beredskapsplan, sist revidert oktober 2025, vedtatt i kommunestyret 11.05.2023.

Beredskapsplanen har mangler iht. Sivilbeskyttelsesloven §15 og forskrift om kommunal beredskapsplikt.

Avvik 1

Oppdal kommune har en beredskapsplan, sist revidert oktober 2025, vedtatt i kommunestyret 11.05.2023.

Denne innfrir imidlertid ikke §15 i Sivilbeskyttelsesloven og forskriften §7 andre ledd: "Kommunen skal ha et system for opplæring som sikrer at alle som er tiltenkt en rolle i kommunens krisehåndtering har tilstrekkelige kvalifikasjoner."

Anbefalte oppfølgingspunkt

• Plan for langvarig strømbrudd 7 dager jf. Nye egenbredsapsråd 2024.
• Planlegging ned på sektornivå for langvarig strømbrudd.
• Vi anbefaler at det utarbeides skriftlige avtaler med frivilligheten.

Helseberedskap:

Det ble ikke avdekket noen avvik.

Merknader :

• Det foreligger ingen stedfortreder for smittevernlege (bør være jf. Smittevernloven §7-2).
• Beredskap tilknyttet CBRNE er ikke godt nok samlet i planverket. Ifølge regelverket skal dette være oversiktlig, og lett å finne fram i for alle som trener det.
• Infeksjonskontrollprogrammet: uklart hvorvidt det medisinskfaglige ansvaret er delegert fra kommuneoverlegen til tilsynslegen, og at dette er kjent og dokumentert.
• Det er ikke sammenheng mellom overordnet beredskapsplan sin beskrivelse av POSOM teamets rolle i EPS og plan for psykososial omsorg.
• POSOM sin rolle ift. oppgaver i EPS er ikke avklart og nedfelt, heller ikke drift av EPS.
• Det er ikke skriftlig avtaler med frivilligheten om bistand i fra f.eks. Røde Kors.

6. Grunnlagsdokumenter

Plan/dokument

• Skjema for planer, dokumenter og øvelser 2025
• Planstrategi for Oppdal kommune 2024-2027 med vedlegg - vedtatt 29.08.2024
• Overordnet beredskapsplan for Oppdal kommune - Revidert oktober 2025 Offl. § 26 5.ledd
• Prosedyre for krisekommunikasjon - Oppdal kommune - 2025
• Kontinuitetsplan Oppdal kommune
• Helseberedskapsplan for Oppdal 2023 - revidering 2025
• Katastrofeplan revidert 2025 Offl. § 26 5.ledd
• Prosedyre for psykososialt kriseteam i Oppdal kommune
• Retningslinjer for psykososial beredskap og støttetjenester i Oppdal kommune
• Smittevernplan for Oppdal kommune 2022
• Pandemiplan for Oppdal kommune revidert 2022
• Massevaksineringsplan for Oppdal kommune Covid 19 - 2020
• Tilsyns- og beredskapsplan for miljørettet helsevern i Oppdal kommune
• ROS analyse av miljøhendelser i Oppdal kommune 2020
• ROS analyse smittevern i Oppdal kommune
• Evalueringsrapport etter øvelse SODD25 - Øvelse Sodd 2025 Smittevern, varsling og tiltak ved infeksjonsutbrudd - Hjemmetjenestene I Oppdal 2023
• Infeksjonskontrollprogram, tiltak og varsling ved infeksjonsutbrudd - Oppdal helsesenter 2025
• Om infeksjonskontrollprogrammet ved Oppdal helsesenter 2024
• Dokumenter som er tilgjengelig på kommunens nettsider - oppdal.kommune.no
• Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Oppdal kommune
• https://oppdal.kommune.no/om-kommunen/organisasjon/planer- ogstrategier/kommuneplanen/helhetlig-risiko-og-sarbarhetsanalyse-hros/
• Kommuneplanens samfunnsdel for Oppdal kommune 2024-2034
• https://oppdal.kommune.no/om-kommunen/organisasjon/planer- ogstrategier/kommuneplanen/kommuneplanens-samfunnsdel/
• Kommuneplanens arealdel Oppdal kommune 2019-2030
• https://oppdal.kommune.no/om-kommunen/organisasjon/planer- ogstrategier/kommuneplanen/kommuneplanens-arealdel/
• Politisk og administrativt delegeringsreglement for
• Oppdal kommune
• https://oppdal.kommune.no/politikk-organisasjon-ogplaner/reglement-og-delegering/
• Oss i Oppdal - et sammendrag av kunnskapsgrunnlaget «Levekår og folkehelse i Oppdal»
• https://oppdal.kommune.no/_f/p1/id8678d88-f83f-427c-8f66-0ea911b2397e/oss-i- oppdal-med-barekraftsmal.pdf

7. Deltakere

Ikke publisert her