Tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helseberedskap Rennebu kommune 28.10.2025

Beskrivelse

Opplysning	Innhold
Tidspunkt for tilsynet	28.10.2025
Tilsynssted	Rennebu kommune
Kontaktperson i kommunen	Per Ivar Wold
Statsforvalterens tilsynsgruppe	Tilsynsleder Dag Otto Skar, samfunnssikkerhet og beredskap Tilsynskoordinator Anette Lie, beredskap Ass. Fylkeslege Kristine Asmervik, helse- og omsorg Juridisk seniorrådgiver Hanne Dyrstad, helse- og omsorg
Tilsynsrapporten er godkjent av	Fylkesberedskapssjef Dag Otto Skar, samfunnssikkerhet og beredskap Ass. Fylkeslege Kristine Asmervik, helse- og omsorg
Foreløpig rapport sendt	28.11.2025
Endelig rapport sendt	23.01.2026
Kommunens frist for oppfølgingsplan	06.03.2026

1. Sammendrag

Tilsynet er gjennomført med hjemmel i lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) §29, forskrift om kommunal beredskapsplikt §10 og lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m. (helsetilsynsloven) §2.

Målet med tilsynet var å undersøke om kommunens arbeid med kommunal beredskap og helseberedskap er i samsvar med kravene til kommunal beredskapsplikt og kommunal helseberedskap.

Statsforvalterens hovedinntrykk av kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap og helseberedskap, samt resultater fra tilsynet, er beskrevet under kapitel 4 i rapporten.

Statsforvalteren avdekket 2 avvik under tilsynet i Rennebu kommune.

2. Bakgrunn/Formål

Helseberedskap og kommunal beredskapsplikt er basert på de samme prinsippene og har et felles mål om beskyttelse av befolkningen.

Kommunene har ansvar for å utvikle trygge og robuste lokalsamfunn, og opprettholde nødvendige tjenester også når lokalsamfunnet rammes av uønskede hendelser som utfordrer kommunen, enten de forekommer i fredstid, ved sikkerhetspolitiske kriser eller i væpnet konflikt.

Tilsynet ble gjennomført med hjemmel i Sivilbeskyttelsesloven §29, forskrift om kommunal beredskapsplikt §10 og Helsetilsynsloven §2. I tillegg finnes tilsynshjemler i ulike særlover på helseberedskapsområdet.

Tilsynet skal følge bestemmelsene i kapittel 10 A i Kommuneloven.

Målet med tilsynet var å undersøke om kommunens arbeid med kommunal beredskap og helseberedskap er i samsvar med kravene i sivilbeskyttelsesloven §§14 og 15, forskrift om kommunal beredskapsplikt, helseberedskapsloven, forskrift om krav til beredskapsplanlegging, helse- og omsorgstjenesteloven, smittevernloven, folkehelseloven, forskrift om miljørettet helsevern og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Statsforvalteren ville undersøke om kommunen, i tråd med kravene i lov og forskrift, hadde:

• En beredskapsplanlegging som bygger på risiko- og sårbarhetsanalyser av uønskede hendelser som kan inntreffe i egen kommune
• En forberedt kriseorganisasjon for håndtering av uønskede hendelser, herunder;
  • en forberedt kriseledelse
  • en kriseorganisasjon som kjenner egne beredskapsplaner
  • om kommunen har sikker informasjonsstyring og plan for krisekommunikasjon
  • om alle som har en rolle i beredskapen har fått opplæring
  • om beredskapen er øvet, evaluert og oppdatert

3. Rammer for tilsynet

Tilsynet er gjennomført etter prinsippene for systemrettet tilsyn. Skriftlig revisjonsvarsel ble sendt 03.10.2025.

Tilsynet ble gjennomført iht. plan, med åpningsmøte, intervju med relevante personer i kommunen samt sluttmøte. Foreløpig oppsummering og avvik ble presentert i sluttmøtet.

Denne rapporten omhandler evt. avvik og andre inntrykk som er avdekket under revisjonen.

Avvik er manglende etterleving av krav i lov og forskrifter som kommunen har plikt til å etterleve innenfor kommunal beredskapsplikt og kommunal helseberedskap.

Vi gjør oppmerksom på at Statsforvalteren kun undersøker om kommunens arbeid med kommunal beredskap og kommunal helseberedskap er i tråd med lov og forskrift. Tilsynet gir derfor ikke en fullstendig vurdering av kommunens arbeid med dette.

4. Hovedinntrykk

4.1 Kommunal beredskapsplikt

Hovedfunn

Statsforvalteren opplever at det er et godt samarbeid i kommunen innenfor beredskapsarbeidet, med korte linjer for avgjørelser/tiltak og erfarne medarbeidere. Det er godt samarbeid mellom administrasjonen og det politiske. Kommunen har høstet god lærdom av uværet Amy som rammet kommunen kort tid før tilsynet. Det kommer frem av intervju at kommunen er godt i gang med evaluering og forberedelser for å være enda bedre rustet ved neste uværshendelse. Det er gjort vurderinger rundt utfordringer ved strømbortfall, hvor tilgang på vann, varme og adgang til bygg er trukket frem som de største utfordringene. Kommunen opplevde en del EL-bil “flyktninger” som følge av strømbortfallet ved AMY. Det er gjort vurderinger rundt utarbeidelsen av en analog sambandsplan for hendelser som innebærer at strøm og EKOM er utilgjengelig. Det gjøres også vurderinger på om det skal utarbeides tiltakskort for lokal myndighet ved en blackout, etter erfaringer fra uværet AMY. Det kommer frem av intervju at det er et ønske om at det gjennomføres folkevalgte-opplæring med nytt kommunestyre hvor beredskap settes på agendaen.

Kriseledelse

Kommunen har avklarte roller, myndighet og fullmakter, men statsforvalteren anbefaler at ressursoversikten utbedres i beredskapsplanen.

Beredskapsråd

Kommunen har beredskapsråd hvor det gjennomføres møter to ganger i året. Bondelaget har hatt møte med beredskapsrådet hvor det gjøres kartlegging av utstyr på gårder, samt at det er planlagt å gjennomføre møte med småbruker- og sauelaget også. Veterinær og frivilligheten som Røde Kors er medlemmer av beredskapsrådet. Det er noe usikkerhet rundt skriftlige avtaler med frivilligheten i kommunen. Det anbefales at det utarbeides slike avtaler.

Helhetlig og systematisk

Kommunen bruker Compilo som kvalitetssystem, og det blir opplyst i intervju at alle planer skal legges inn der i løpet av 2025. Kommunen har laget plan for nødstrøm og har forhåndsavklarte oppmøtesteder for bortfall av strøm, disse er også kommunisert ut til innbyggerne. Det er lagt inn i budsjettet for 2025 at kommunen skal gå til anskaffelse av nødstrømsaggregat til den nye delen av sykehjemmet, men p.t. ikke kjøpt enda. Det er gjort vurderinger på å inngå avtaler med næringslivet for tilgang på diesel og mat ved uventede hendelser. Kommunen har et befolkningsvarslingssystem og har satellittelefon.

Øvelser og hendelser

Kommunen deltar og evaluerer ved øvelser og hendelser.

Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse

HROS - Rennebu kommune har en oppdatert helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sist revidert 01.01.25, HROS-analysen er forankret i kommunestyret.

Beredskapsplan

Rennebu kommune har en beredskapsplan fra 01.01.25 som også er forankret i kommunestyret 03.04.25.

Opplæring og krisestøtteverktøy

Det kommer frem av intervju at det er beredskapskoordinator som har ansvaret for opplæringen i beredskapsarbeidet og krisestøtteverktøyet Rayvn. Det mangler derimot skriftliggjøring av system for opplæring for nyansatte/ansatte som er tiltenkt en rolle i kommunens krisehåndtering. Det er også gjort vurderinger rundt muligheten for tilgang på loggførere i sentrum av kommunen etter erfaring fra uværet AMY.

Sikkerhetspolitisk. Det har kommet en ny stortingsmelding – Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldingen — Forberedt på kriser og krig. Denne tar for seg den nye sikkerhetspolitiske situasjonen og hvor kommunene nå bør gjøre vurderinger for hvordan denne påvirker kommunene lokalt.

Statsforvalteren anbefaler at helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse tar for seg et scenario med tema for CBRNE - kjemisk, biologisk, radioaktivt, nukleær og eksplosivt). For eksempel at et fartøy havarerer langs kysten og hvor det blir et utslipp av farlig CBRNE-materiale som kan komme til å ramme kommunen og innbyggerne.

Plan for langvarig strømbrudd 7 dager. Det anbefales at kommunen utarbeider en helhetlig plan for langvarig strømbrudd jf. Nye egenberedskapsråd fra DSB 2024.

Hovedkonklusjon samfunnssikkerhet og beredskap

Kommunen jobber helhetlig og systematisk med samfunnssikkerhet og beredskap iht. forskrift om kommunal beredskapsplikt §3.

Rennebu kommune har en oppdatert helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sist revidert 01.01.25, HROS-analysen er forankret i kommunestyret.

Denne innfrir kravene i Sivilbeskyttelsesloven §14 og Forskrift om kommunal beredskapsplikt §2.

Kommunen gjennomfører øvelser og evaluerer hendelser og øvelser iht. forskrift om kommunal beredskapsplikt §7 og §8.

Rennebu kommune har en beredskapsplan, sist revidert 01.01.25, og som er politisk forankret.

Beredskapsplanen har mangler iht. Sivilbeskyttelsesloven §15 og forskrift om kommunal beredskapsplikt.

Avvik 1

Rennebu kommune har en beredskapsplan, sist revidert 01.01.25, og som er politisk forankret.

Denne innfrir imidlertid ikke §15 i Sivilbeskyttelsesloven, eller §4 d i forskriften: "Beredskapsplanen skal som minimum inneholde evakueringsplaner og plan for befolkningsvarsling basert på den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen".

Beredskapsplanen innfrir heller ikke forskriften §7 andre ledd: "Kommunen skal ha et system for opplæring som sikrer at alle som er tiltenkt en rolle i kommunens krisehåndtering har tilstrekkelige kvalifikasjoner."

Oppfølgingspunkt

• Helhetlig plan for langvarig strømbrudd 7 dager jf. Nye egenbredsapsråd 2024.
• Planlegging ned på sektornivå for langvarig strømbrudd.
• Statsforvalteren anbefaler at ressursoversikten utbedres i beredskapsplanen.
• Vi anbefaler at det utarbeides skriftlige avtaler med frivilligheten.

4.2 Helseberedskap

Ved forrige tilsyn gjennomført 30.09.20, ble det avdekket følgende avvik:

Kommunens smittevernplan er av 2009. Planen må evalueres og oppdateres.

Avvik fra følgende lov- og forskriftskrav:

Smittevernloven § 7-1 og § 7-2.

Kommunen må evaluere og oppdatere plan for helsemessig og sosial beredskap.

Avvik fra følgende lov- og forskriftskrav:

Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. (23.7.2001 nr. 881) § 2.

4.2.1 Aktuelle lovverk

Både helse- og omsorgstjenesteloven (hol.) og helseberedskapsloven hjemler plikter for kommunen til å ha en forberedt helseberedskap. Folkehelseloven, smittevernloven og forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten er også sentrale regelverk som hjemler kommunens helseberedskapsarbeid. Lovene må ses i tett sammenheng, da de supplerer og utfyller hverandre, også sammen med øvrig lovgivning på området.

4.2.2 Plan for helsemessig- og sosial beredskap

I helse- og omsorgstjenesteloven § 5-2 og helseberedskapsloven § 2-2 fremgår det at enhver kommune plikter å utarbeide en beredskapsplan for sin helse og omsorgstjeneste i samsvar med helseberedskapsloven. Plan for helsemessig og sosial beredskap skal være samordnet kommunens øvrige beredskapsplaner, jf. hol § 5-2. Det fremgår av helseberedskapsloven § 2-2, 1.ledd siste setning, at det i nødvendig utstrekning også skal utarbeides delplaner for aktuelle institusjoner og tjenesteområder.

Aktuelle planer som anses som nødvendig delplan av kommunens planverk når det kommer til helsemessig og sosial beredskap er:

• Smittevernplan, jf. smittevernloven § 7-2, jf. § 7-1, 3.ledd.
• Infeksjonskontrollprogram, jf. smittevernloven § 2-2.
• Plan for miljørettet helsevern, jf. folkehelseloven § 28, 2.ledd og helseberedskapsloven § 2-2.
• Beredskapsplan for psykososial beredskap, inkludert plan for opprettelse og drift av evakuerte og pårørendesenter (EPS).

Det er opp til kommunen å organisere planverket på helseberedskapsområdet. Beredskapsplan for helse- og omsorgstjenestene, miljørettet helsevern og smittevernplan kan fremgå av enkeltvise planer eller være samlet i en felles plan. De kan også være integrert i overordnet beredskapsplan, men planene må være dekkende for sine områder, være oversiktlige, og lette å finne fram i for alle som trenger det.

Rennebu kommune har en overordnet plan for helsemessig og sosial beredskap fra 2025. I tillegg har vi fått tilsendt:

• Felles retningslinje store arrangementer 2022
• Handlingsplan folkehelse Rennebu 2025
• Miljørettet helsevern 2025
• Folkehelsestatistikk 2025
• Folkehelseplan for Rennebu for 2022-2026.
• Helseberedskapsplan 2025
• Evakueringsplan for Rennebu helsesenter fra april 2025
• Smittevernplan 2025
• Pandemiplan 2025
• Plan for massevaksinering og voksenvaksineringsprogram i Rennebu 2025
• Plan for psykososialt kriseteam fra 2019, sist revidert oktober 2024 med tiltakskort

4.2.3 Kommuneoverlegens funksjon

Kommunen skal ha kommuneoverlege jf. folkehelselovens § 27 om kommuneoverlegens myndighet til hastekompetanse på kommunens vegne i saker om miljørettet helsevern, smittevern og helsemessig beredskap.

I Rennebu kommune er kommuneoverlegen ansvarlig for utarbeidelse av ROS, beredskapsplaner, og er kommunens medisinskfaglige rådgiver.

Kommuneoverlegen har 50 % stilling som skal fordeles på flere samfunnsmedisinske områder.

Kommuneoverlegen er medlem av kriseledelsen, psykososialt kriseteam og fungerer som et bindeledd mellom disse, samt i helseberedskapsgruppen.

Kommunelegen er også bindeledd mot fastlegene, avdelingsleder helse og familie og legekontorets medhjelpere.

Det er ikke stedfortreder for kommuneoverlegen, eller i hennes smittevernlege funksjon.

4.2.4 Miljørettet helsevern

Kommunen skal ha en beredskapsplan for sine oppgaver etter folkehelselovens kapittel 3 om miljørettet helsevern, i samsvar med helseberedskapsloven § 2-1, jf. folkehelseloven § 28, 2.ledd.

Rennebu kommune har en handlingsplan for folkehelse fra 2025 som beskriver hvordan kommunen har organisert folkehelsearbeidet og en politisk behandlet folkehelseplan for Rennebu for 2022-2026.

Miljørettet helsevern fra 2025 beskriver hvordan kommunen har organisert sitt arbeid innen miljørettet helsevern, herunder godkjenninger og tilsynsplan etter forskriften.

Kapittel «Beredskap innen miljørettet helsevern» viser til beredskapshendelser som CBRNE og tiltak i øvrig beredskapsplanverk. Kapittelet omtaler interne og eksterne ressurser, utarbeidet av kommuneoverlegen.

Hendelser som omfatter CBRNE er ROS analysert i kommunens helhetlige ROS.

Beredskap knyttet til CBRNE kan godt tydeliggjøres mer i planverket.

Kommuneoverlegen har utarbeidet utkast til beredskap ift. CBRNE. Statsforvalteren anbefaler at dette arbeidet ferdigstilles og inkorporeres i planverket.

4.2.5 Smittevern

Ansvaret for smittevernplan ligger til kommunen jf. Smittevernloven §7-2. Kommuneoverlegen er medisinskfaglig rådgiver for kommunen og har smittevernansvaret. Kommuneoverlegen skal også utarbeide forslag til plan for helse- og omsorgstjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer, herunder beredskapsplaner og -tiltak, samt organisere og lede dette arbeidet, jf. smittevernloven § 7-2, 2.ledd.

Smittevernplanen bør være en underordnet del av kommunens overordnede kriseberedskapsplan. Rennebu kommunen med kommuneoverlegen har utarbeidet en smittevernplan 2025-2029, revidert sist august 2025, jf. smittevernloven jf. § 7-1, 3.ledd og § 7-2.

I tillegg har kommunen pandemiplan 2025 og en plan for massevaksinering og voksenvaksineringsprogram. Kommunen har organisert helsetjeneste for flyktninger og ivaretakelse av tuberkulosekontrollprogram i samarbeid med helsestasjon og kommuneoverlegen.

Kommuneoverlegen har smittevernansvaret, herunder også ansvaret ved pandemi,

Stedfortrederfunksjon smittevernlege er ikke formalisert noe det bør jf. smittevernloven § 7-2. første ledd.

4.2.6 Infeksjonskontrollprogram

Kommunale sykehjem plikter å ha et infeksjonskontrollprogram, jf. forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten §§ 2-1 og 2-2, jf. smittevernloven § 4-7.

Rennebu kommune har ikke et infeksjonskontrollprogram. Sykehjemmet gjennomfører prevalensundersøkelser og infeksjonsovervåkning. Kommunen opplyser at den har prosedyrer for smittevern ført i pennen av fagkoordinator.

Statsforvalteren finner at det ikke går tydelig frem hvem som har det medisinskfaglige ansvaret for infeksjonskontrollprogrammet. Det går heller ikke tydelig frem om smittevernlegen har delegert ansvaret til tilsynslegen.

4.3 Helse og omsorgstjenesten

Rennebu kommune sykehjem med 3 avdelinger, HOD boliger og omsorgsboliger.

4.3.1 Brann

Brannberedskap i hjemmetjeneste og institusjoner er satt i system. Beredskapsarbeid på brannområdet er oversiktlig. Rennebu kommune, er tilknyttet TBRT. Det er rutiner for brannvakt og opplæring av ansatte. Det gjennomføres en praktisk øvelse årlig. Det foreligger en evakueringsplan for Rennebu helsesenter. Statsforvalteren finner at kommunen har satt brannvern i system i sine helse og omsorgstjenester.

4.3.2 Strømbortfall

Kommunen har ikke aggregat knyttet til sykehjem hvilket kan påvirke liv og helse både ved kortvarig og langvarig strømbrudd. Forsyningssikkerhet vann/mat/storkjøkken/drivstoff til biler påvirkes også.

Sykehjemmet/enheter har tiltakskort ved bortfall av strøm/IKT l, forsyningssikkerhet (mat, medisiner,). Sykehjemmet har beredskapskasser med lommelykter, batteri, liste over legemidlene til pasientene, nødpc. Sykehjemmet har kapasitet til å ta imot evakuerte hjemmeboende og en eldre fløy som kan benyttes.

Hjemmetjenesten benytter dieselbiler, det er oversikt over brukere av hjemmetjeneste og trygghetsalarm. Kommunen har fokus på å øke egenberedskap til hjemmeboende.

Statsforvalteren vurderer at kommunen ikke har god praksis vedrørende kortvarige og langvarige strømbortfall. (5-7 dager). Vi anbefaler kommunen å utarbeide en bedre helhetlig vurdering av langvarig strømbortfall i sitt beredskapsplanverk, helt ned på enhetsnivå, særlig knyttet til konsekvenser av langvarig strømbortfall, også når det gjelder elektronisk kommunikasjon og nødnett, samt samtidige hendelser ved strømbortfall.

4.3.3 Legemiddelberedskap

Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap § 8 som omhandler kommunens ansvar knyttet til forsyningssikkerhet over legemidler, viktig materiell og utstyr.

På sykehjemmet er det et lager for de mest brukte legemidler, samt på legekontoret hvor det også er lager av akuttmedisin.

Hjemmeboende som har hjemmetjenester får ukesdosett der neste uke er lagt opp ved utdeling og medikamenter etterbestilles. I praksis har kommunen opp til 3 ukers legemiddelberedskap for hjemmeboende.

Kommuneoverlegen har forberedt for plikt lagring av beskyttelsesutstyr (1.1.2026).

Statsforvalteren anbefaler kommunen å ta en gjennomgang av kommunal legemiddelberedskap, da det er en økende utfordring med legemiddelmangel. Det arbeides nasjonalt med gode fremtidige løsninger.

4.3.4 Psykososialt kriseteam (POSOM) og EPS

Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2, 1.ledd pkt. 3 d hjemler kommunens plikt til å tilby hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder psykosisal beredskap og oppfølging. Dette innebærer at kommunen må sørge for et tilbud av psykososiale tiltak, som en del av plikten til å yte nødvendig og forsvarlige helse- og omsorgstjenester.

Plan for psykososialt kriseteam må sees i sammenheng med kommunens beredskapsplan for helse- og omsorgstjenestene (helse- og omsorgstjenesteloven § 5-2).

Rennebu kommune har en plan for psykososialt kriseteam, sist revidert i 2024. Teamet ledes av enhetsleder helse og familie. Teamet består av helsesykepleiere, prest, kommuneoverlege, og sykepleier psykisk helse. Temaet har ansvaret for opprettelse av evakuerte pårørende senter (EPS) hvis det er inntil 10 berørte. Over dette er EPS ansvaret under kommunens kriseledelse.

Psykososialt kriseteam har avtale om samarbeid/avlastning med psykososialt kriseteam i Oppdal ved behov.

Leder av teamet har ansvaret for opplæringer av medlemmer i kriseteamet. Må minst ta e- læringskurs som ligger på nettsiden.

Planen for kriseteamet skal revurderes årlig.

Skriftlige rutiner for samarbeid med frivillige er ikke utarbeidet

Statsforvalteren finner at ansvar, roller og myndighet ved etablering av EPS kan tydeliggjøres inkludert samarbeid med politi og deres ansvar ved EPS.

5. Resultater fra tilsynet

Kommunal beredskapsplikt

Avvik 1

Rennebu kommune har en beredskapsplan, sist revidert 01.01.25, og som er politisk forankret.

Denne innfrir imidlertid ikke §15 i Sivilbeskyttelsesloven, eller §4 d i forskriften: "Beredskapsplanen skal som minimum inneholde evakueringsplaner og plan for befolkningsvarsling basert på den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen".

Beredskapsplanen innfrir heller ikke forskriften §7 andre ledd: "Kommunen skal ha et system for opplæring som sikrer at alle som er tiltenkt en rolle i kommunens krisehåndtering har tilstrekkelige kvalifikasjoner."

Oppfølgingspunkt

• Helhetlig plan for langvarig strømbrudd 7 dager jf. Nye egenbredsapsråd 2024.
• Planlegging ned på sektornivå for langvarig strømbrudd.
• Statsforvalteren anbefaler at ressursoversikten utbedres i beredskapsplanen.
• Vi anbefaler at det utarbeides skriftlige avtaler med frivilligheten.

Helseberedskap

Avvik1:

Rennebu kommune har ikke et infeksjonskontrollprogram. Det er også uklart hvem som har det medisinskfaglige ansvaret for infeksjonsprogrammet.

Dette er et avvik i fra forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten §§ 2-1 og 2-2, jf. smittevernloven § 4-7.

Merknader:

1. Rennebu kommune har ikke stedfortreder for smittevernlege og kommuneoverlege, men det er i tilbakemelding av 19.12.25 på foreløpig rapport gitt opplysninger om at det er igangsatt et arbeid med å utarbeide en samarbeidsavtale for stedfortrederfunksjon kommuneoverlege.
2. CBRNE hendelser kan være mer utfyllende sammenfattet. Det er 19.12.25 oversendt egen plan for CBRNE Rennebu kommune datert 01.12.2025 som sammenfatter og tydeliggjør beredskap på dette området.
3. Kommunen mangler aggregat på sykehjem, strøm i institusjonen er en samfunnskritisk funksjon som påvirker liv og helse. Dette er analysert og lagt inn i budsjett, men ikke gjennomført enda. Statsforvalteren anbefaler at dette utføres i henhold til kommunens vedtak om å skaffe aggregat.

6. Grunnlagsdokumenter

Plan/dokument

• Helhetlig ROS-analyse for Rennebu kommune 2025 - 2028
• Handlingsplan folkehelse Rennebu 2025
• Miljørettet helsevern
• Arealdel
• Arealplan
• Samfunnsdel 2023-2033
• Planstrategi 2024-2027
• Delegasjonsreglementet - lenke
• Overordnet beredskapsplan for Rennebu kommune gjeldende fra 2025
• Evakueringsplan - Rennebu helsesenter sist revidert 07.10.25
• Folkehelse statistikk
• Helseberedskapsplan Rennebu kommune 2025 (1)
• Massevaksinering Rennebu 2025
• Smittevernplan
• Pandemiplan Rennebu kommune 2025
• Politisk behandlet folkehelseplan 2022-2026
• Retningslinjer for forebygging og håndtering av vold og trusler mot ansatte. Revidert 0
• 4.02.15
• Vertskommuneavtale om legevaktsamarbeid- utkast til gjennomgang
• Plan for psykososialt kriseteam Rennebu kommune rev. 2024
• Plan for ulykker skadested
• Felles retningslinje store arrangement
• EPS 1. Leder EPS kommune - ansvar og oppgaver
• EPS 2. Rutine ved opprettelse av EPS
• EPS 3. Prosedyre ansvar evakuerte rom EPS
• EPS 4. Prosedyre ansvar gjenforenings-rom
• EPS 5. Prosedyre ansvar pårørenderom EPS
• EPS 6. Prosedyre og tiltakskort ved overbringelse av dødsbudskap i EPS
• Overordnet vurdering av helhetlig Ros- analyse 2025-2028 Rennebu kommune

7. Deltakere

Ikke publisert her

Dag Otto Skar
Fylkesberedskapsjef
Kommunal- og justisavdelingen

Kristine Asmervik,
Ass. Fylkeslege 
Helse- og omsorgsavdelingen