Tilsynsrapport – tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helseberedskap Verdal kommune 2025

1. Sammendrag

Tilsynet er gjennomført med hjemmel i lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) §29, forskrift om kommunal beredskapsplikt §10 og lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m. (helsetilsynsloven) §2. Målet med tilsynet var å undersøke om kommunens arbeid med kommunal beredskap og helseberedskap er i samsvar med kravene til kommunal beredskapsplikt og kommunal helseberedskap. Statsforvalterens hovedinntrykk av kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap og helseberedskap, samt resultater fra tilsynet, er beskrevet under kapitel 4 i rapporten. Det ble ikke avdekket avvik under tilsyn med kommunal beredskapsplikt og helseberedskap i Verdal kommune.

2. Bakgrunn/Formål

Helseberedskap og kommunal beredskapsplikt er basert på de samme prinsippene og har et felles mål om beskyttelse av befolkningen. Kommunene har ansvar for å utvikle trygge og robuste lokalsamfunn, og opprettholde nødvendige tjenester også når lokalsamfunnet rammes av uønskede hendelser som utfordrer kommunen, enten de forekommer i fredstid, ved sikkerhetspolitiske kriser eller i væpnet konflikt. Tilsynet ble gjennomført med hjemmel i Sivilbeskyttelsesloven §29, forskrift om kommunal beredskapsplikt §10 og Helsetilsynsloven §2. I tillegg finnes tilsynshjemler i ulike særlover på helseberedskapsområdet. Tilsynet skal følge bestemmelsene i kapittel 10 A i Kommuneloven. Målet med tilsynet var å undersøke om kommunens arbeid med kommunal beredskap og helseberedskap er i samsvar med kravene i sivilbeskyttelsesloven §§14 og 15, forskrift om kommunal beredskapsplikt, helseberedskapsloven, forskrift om krav til beredskapsplanlegging, helse- og omsorgstjenesteloven, smittevernloven, folkehelseloven, forskrift om miljørettet helsevern og forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten.

Statsforvalteren ville undersøke om kommunen, i tråd med kravene i lov og forskrift, hadde:

• En beredskapsplanlegging som bygger på risiko- og sårbarhetsanalyser av uønskede hendelser som kan inntreffe i egen kommune
• En forberedt kriseorganisasjon for håndtering av uønskede hendelser, herunder;
  • en forberedt kriseledelse
  • en kriseorganisasjon som kjenner egne beredskapsplaner
  • om kommunen har sikker informasjonsstyring og plan for krisekommunikasjon
  • om alle som har en rolle i beredskapen har fått opplæring
  • om beredskapen er øvet, evaluert og oppdatert

3. Rammer for tilsynet

Tilsynet er gjennomført etter prinsippene for systemrettet tilsyn. Skriftlig revisjonsvarsel ble sendt 09.01.25.

Tilsynet ble gjennomført iht. plan, med åpningsmøte, intervju med relevante personer i kommunen samt sluttmøte. Foreløpig oppsummering og avvik ble presentert i sluttmøtet.

Denne rapporten omhandler evt. avvik og andre inntrykk som er avdekket under revisjonen.

Avvik er manglende etterleving av krav i lov og forskrifter som kommunen har plikt til å etterleve innenfor kommunal beredskapsplikt og kommunal helseberedskap.

Vi gjør oppmerksom på at Statsforvalteren kun undersøker om kommunens arbeid med kommunal beredskap og kommunal helseberedskap er i tråd med lov og forskrift. Tilsynet gir derfor ikke en fullstendig vurdering av kommunens arbeid med dette.

4. Hovedinntrykk

4.1 Kommunal beredskapsplikt

Hovedfunn

Verdal kommune arbeider helhetlig og systematisk med samfunnssikkerhet og beredskap. Samfunnssikkerhet og beredskap går som en rød tråd gjennom kommunens overordnede planverk.

Kommunen har avsatte midler til beredskapskoordinator, hun bidrar sterkt inn i dette arbeidet, med hensyn til organisering, oversikt og utvikling av planarbeidet innenfor samfunnssikkerhet og beredskap i kommunen.

Statsforvalteren opplever at det er et godt samarbeid i kommunen innenfor beredskapsarbeidet, med korte linjer for avgjørelser/tiltak, og erfarne medarbeidere. I kriseledelsen er det avklarte roller, myndighet og fullmakter med ressursoversikt. Opplæring for nye ansatte med en rolle i kriseledelsen er satt i system. Kommunen har beredskapsråd hvor det gjennomføres møter minimum 1 gang i året. Gjennom intervjuer kommer det frem at det er godt samarbeid med næringslivet, og hvor kommunen har en egen representant med inn i beredskapsforumet. Det gjennomføres også øvelser med næringslivet, og det opplyses om at det er planlagt utbedringsarbeid av beredskapsveien ved industriområdet.

Kommunen har medarbeidere som er sikkerhetsklarerte og autoriserte.

Det ble gjennomført evaluering av uværet 17.01.25 og delt evalueringsrapport med statsforvalteren via krisestøtteverktøyet Rayvn 12.02.25. Det ble blant annet gjort vurderinger rundt innkjøp av aggregat, og tilgang på generell informasjon til innbyggerne med hensyn til strøm/EKOM bortfall.

Verdal har deltatt og evaluert øvelse SODD24 i regi av statsforvalteren. Kommunen har øvd på langvarig strømbortfall (7-9) dager. Kommunen deltar og evaluerer hendelser og øvelser, og har øvd evakuert- og pårørendesenter (EPS). Det opplyses også om i intervjuene at det er god dialog og samarbeid med frivilligheten og politiet/blålysetater i kommunen.

Befolkningsvarsling i Verdal kommune består av Varsling24 og nasjonalt varslingssystem. I tillegg har kommunen tatt i bruk krisestøtteverktøyet Rayvn ved uønskede hendelser og for varsling internt i organisasjonen i kommunen, samt i dialogen/samarbeid med andre kommuner og statsforvalter.

Under intervjuene ble det gitt uttrykk for at det er størst risiko innenfor områdene grunnforhold/vassdrag, militær aktivitet, samferdsel og langvarig bortfall av strøm/EKOM.

Det fremstår for statsforvalteren som at alle intervjukandidatene har god oversikt over beredskapsarbeidet som gjøres i kommunen, og blir inkludert i det videre utviklingsarbeidet med hensyn til samfunnssikkerhet og beredskap i kommunen.

Det har kommet en ny stortingsmelding – Meld. St. 9 (2024–2025) Totalberedskapsmeldingen — Forberedt på kriser og krig. Denne tar for seg den nye sikkerhetspolitiske situasjonen og hvor kommunene nå bør gjøre vurderinger for hvordan denne påvirker kommunene. Statsforvalteren anbefaler at helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse tar for seg et scenario med tema for CBRNE - kjemisk, biologisk, radioaktivt, nukleær og eksplosivt). For eksempel at et fartøy havarerer langs kysten og hvor det blir et utslipp av farlig CBRNE-materiale som kan komme til å ramme kommunen og innbyggerne.

Hovedkonklusjon samfunnssikkerhet og beredskap

• Verdal kommune har en oppdatert helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sist revidert 28.02.2024. Revidert analyse tatt til orientering av kommunestyret 02.april 2024. (Første utgave vedtatt av kommunestyret 24.feb. 2014). Denne innfrir kravene i Sivilbeskyttelsesloven §14 og Forskrift om kommunal beredskapsplikt §2.
• Verdal kommune har en oppdatert beredskapsplan, sist revidert 03.01.25 og som er politisk forankret og vedtatt i kommunestyret, jfr. Sivilbeskyttelsesloven §15 og Forskrift om kommunal beredskapsplikt §4.
• Kommunen jobber helhetlig og systematisk med samfunnssikkerhet og beredskap iht. forskrift om kommunal beredskapsplikt §3.
• Kommunen gjennomfører øvelser og evaluerer hendelser og øvelser iht. forskrift om kommunal beredskapsplikt §7 og 8.

Ingen avvik.

Merknader

• Statsforvalteren anbefaler at det gjøres avtaler om fastsatte informasjonspunkt/oppmøtesteder for innbyggerne ved bortfall av strøm/EKOM.
• Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse er dekkende, men utgangspunktet er fra 2014. Statsforvalteren anbefaler at ny helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse startes på nytt.

Oppfølgingspunkt

• Forhåndsdefinerte oppmøteplasser for befolkning – informasjon, lys og varme, satellittelefon.
• Det anbefales at øvelse langvarig strømbrudd utvikles til en plan for langvarig strømbrudd.

4.2 Helseberedskap

Aktuelle lovverk

Både helse- og omsorgstjenesteloven (hol.) og helseberedskapsloven hjemler plikter for kommunen til å ha en forberedt helseberedskap. Folkehelseloven, smittevernloven og forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten er også sentrale regelverk som hjemler kommunens helseberedskapsarbeid. Lovene må ses i tett sammenheng, da de supplerer og utfyller hverandre, også sammen med øvrig lovgivning på området.

Plan for helsemessig og sosial beredskap

I helse- og omsorgstjenesteloven § 5-2 og helseberedskapsloven § 2-2 fremgår det at enhver kommune plikter å utarbeide en beredskapsplan for sin helse og omsorgstjeneste i samsvar med helseberedskapsloven. Plan for helsemessig og sosial beredskap skal være samordnet kommunens øvrige beredskapsplaner, jf. hol § 5-2. Det fremgår av helseberedskapsloven § 2-2, 1.ledd siste setning at det i nødvendig utstrekning også skal utarbeides delplaner for aktuelle institusjoner og tjenesteområder. Aktuelle planer som anses som nødvendig delplan av kommunens planverk når det kommer til helsemessig og sosial beredskap er:

• Smittevernplan, jf. smittevernloven § 7-2, jf. § 7-1, 3.ledd.
• Infeksjonskontrollprogram, jf. smittevernloven § 2-2.
• Plan for miljørettet helsevern, jf. folkehelseloven § 28, 2.ledd og helseberedskapsloven § 2-2.
• Beredskapsplan for psykososial beredskap, inkludert plan for opprettelse og drift av evakuerte og pårørendesenter (EPS).

Det er opp til kommunen å organisere planverket sitt på helseberedskapsområdet. Beredskapsplan for helse- og omsorgstjenestene, miljørettet helsevern og smittevernplan kan fremgå av enkeltvise planer eller være samlet i én felles plan. De kan også være integrert i overordnet beredskapsplan, men planene må være dekkende for sine områder, være oversiktlige og lette å finne fram i for alle som trenger det. Verdal kommune har en plan for helsemessig og sosial beredskap, som omtales som «Helseberedskapsplan del A: Administrativ del». Planen har tilknyttet flere vedlegg som inneholder store deler av kommunens planverk på helseberedskapsområdet. Denne er sist revidert i januar 2025.

Kommuneoverlegens funksjon

Kommunen skal ha en kommuneoverlege jf. folkehelselovens § 27 om kommuneoverlegens myndighet til hastekompetanse på kommunens vegne i saker om miljørettet helsevern, smittevern og helsemessig beredskap. I Verdal kommune er kommuneoverlegen organisatorisk plassert i kommunedirektørens fagstab og hun er kommunens medisinskfaglige rådgiver, også i krisesituasjoner, da hun er medlem av kriseledelsen. Kommuneoverlegen i Verdal har 100% stilling som kommuneoverlege og er også kommunens smittevernlege. Kommuneoverlegen er ikke fast medlem i kommunens kriseteam (POSOM), men kan tilkalles ved behov ved utkalling av et «utvidet» POSOM.

Smittevern

Smittevernplan
Ansvaret for smittevernplan ligger til kommunen jf. Smittevernloven §7-2. Kommuneoverlege i Verdal har smittevernansvaret. Kommunens smittevernplan er sist oppdatert januar 2025, som «Del E» til kommunes overordnede helseberedskapsplan. Hovedansvarlig for smittevernplanen og revidering av denne er kommuneoverlegen, men planen godkjennes av kommunalsjef helse. Eksisterende plan har tiltak knyttet til beredskap og større smitteutbrudd. Det opplyses i intervju at smittevernlegen har stedfortredende lege ved ferie og fravær, jf. smittevernloven § 7-2. Stedfortredende leger er en fastlege og tilsynslege i kommunen. Kommunen har også tilrettelagt for helseundersøkelse av flyktninger i samsvar med smittevernloven med bla. sykepleier. Flyktningehelsetjenesten har ansvar for asylsøkere og flyktninger. Helsestasjon har ansvar for vaksinering av flyktninger og asylsøkere. Statsforvalteren har etter gjennomgang av plan og opplysninger i intervju kommet til at kommunen har et godt smittevernarbeid satt i system med avklarte roller. Statsforvalteren har også merket seg at Verdal kommune har gjennomført to øvelser på smittevernområdet siden forrige tilsyn i 2020.

Pandemiplan
Kommunens helseberedskapsplan inneholder også del F «Pandemiplan». Denne er også sist oppdatert i januar 2025. Kommunen har tilrettelagt for organisering av vaksinering av befolkningen, både i normalsituasjon og pandemi.

Infeksjonskontrollprogram
Kommunale sykehjem plikter å ha et infeksjonskontrollprogram, jf. forskrift om smittevern i helse- og omsorgstjenesten §§ 2-1 og 2-2, jf. smittevernloven § 4-7. Verdal kommune har utarbeidet et infeksjonskontrollprogram som ligger i kommunens kvalitetssystem Compilo. Fagsykepleiere ved institusjonen bidrar til utforming og revidering av infeksjonskontrollprogrammet, men endelig godkjenning gjøres av tilsynslegene. Det er også tilsynslegene som er tillagt ansvaret for at ansatte blir kjent med programmets innhold og at det gis grunnleggende opplæring og undervisning i smittevern.

Miljørettet helsevern
Ifølge folkehelselovens § 28, andre ledd plikter kommunen å utarbeide en beredskapsplan for sine oppgaver etter lovens kapittel 3 knyttet til miljørettet helsevern, jf. Folkehelseloven kapittel 3 og helseberedskapsloven § 2-2. Kommunen har ikke fremlagt en egen plan for miljørettet helsevern, men flere sentrale forhold finnes spredt i kommunens øvrige beredskapsplanverk. Som «Del G» til kommunens overordnede helseberedskapsplan har kommunen blant annet utarbeidet en plan for tiltak ved CBRNE- hendelser (kjemisk, biologisk, radioaktiv, nukleær og eksplosiver). Statsforvalteren anbefaler kommunen å videre utarbeide denne med mulige scenariobeskrivelser. Videre har helseberedskapsplanen også en «Del H» knyttet til atomhendelser.

Helse og omsorgstjenesten

Brann
Verdal kommune er en del av «Brann Midt», som er et interkommunalt selskap som eies av kommunen Verdal, Inderøy, Snåsa, Steinkjer, Lierne, Røyrvik og Osen kommune. På Verdal bo og behandlingssenter har de egen branntavle og branninstruks. Brannberedskap ved Verdal bo og behandlingssenter sikres også med årlig opplæring fra Brann Midt for alle ansatte innenfor helsesektoren i kommunen. I tillegg gjennomføres det også vernerunde ved Verdal bo- og behandlingssenter fire ganger i året. Det opplyses også om at kommunen har gjennomført en storskala brannøvelse på Verdal bo- og behandlingssenter, noe som igjen skal gjennomføres i løpet av våren 2025. Statsforvalteren vurderer at Verdal kommune har brannøvelser og opplæring satt i system, og at beredskapsarbeidet på brannvernområdet er oversiktlig.

Strømbortfall
Statsforvalteren har merket seg at kommunens ledelse har fokus på at langvarig strømbrudd er et risikoområde, det er også avdekt som et risikoområde i kommunens helhetlige ROS.

Det beskrives i intervju at Verdal bo- og helsetun har tilgjengelig aggregat, det er også tilgjengelig aggregat ved Ørmelen- og Vuku bo- og helsetun. Av intervju fremgår det også at kommunens ledelse har tilstrekkelig oversikt over kommunens aktuelle tilgjengelige aggregater.

Kommunens trygghetsalarmer til hjemmeboende pasienter er knyttet til Værnes-respons og kommunen får automatisk varsel ved strømbortfall på enhetene.

Statsforvalteren har bakgrunn av ovenfornevnte vurdert at kommunen har er en oversiktlig vurdering og fokus på området knyttet til langvarig strømbortfall (5-7 dager). Det er i intervju opplyst om at det er planlagt øvelse på området tilknyttet konsekvenser for helsetjenestene i kommunen. Vi anbefaler kommunen, i ettertid av øvelse å utarbeide en plan for langvarig strømbortfall i sitt beredskapsplanverk, helt ned på enhetsnivå.

Legemiddelberedskap
Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid m.v. etter lov om helsemessig og sosial beredskap § 8 omhandler kommunens ansvar knyttet til forsyningssikkerhet over legemidler, viktig materiell og utstyr.

Hjemmesykepleietjenesten i Verdal kommune benytter multidose til storparten av kommunens hjemmeboende pasienter, kommunen benytter også multidose til enkelte beboere i kommunens omsorgsboliger og institusjon.

Statsforvalteren ønsker å bevisstgjøre kommunens ledelse om at dette kan utgjøre en sårbarhet knyttet til egenberedskap for hjemmeboende når det gjelder legemidler.

Det beskrives i intervju at Verdal bo- og behandlingssenter har et visst forbrukslager av medikamenter, men at det er en dialog med apotek i kommunen for videre arbeid med dette. Statsforvalteren anbefaler kommunen å ta en gjennomgang av kommunal legemiddelberedskap, da dette er en økende utfordring med legemiddelmangel og det arbeides nasjonalt med gode løsninger.

Psykososialt kriseteam (POSOM)
Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2, 1.ledd pkt. 3 d hjemler kommunens plikt til å tilby hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder psykosisal beredskap og oppfølging. Dette innebærer at kommunen må sørge for et tilbud av psykososiale tiltak, som en del av plikten til å yte nødvendig og forsvarlige helse- og omsorgstjenester.

Plan for psykososialt kriseteam (POSOM-team) må sees i sammenheng med kommunens beredskapsplan for helse- og omsorgstjenestene, jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 5-2.

Kommunens rutine for oppfølging av psykososiale kriser (POSOM) er sist revidert januar 2025, og oppdateres jevnlig en gang i året. Denne inneholder bla hvilke saker kriseteamet skal håndtere, hvordan de aktiveres og hvordan de skal rapportere. Leder av POSOM-team har ansvar for revidering av prosedyrene, og dette skal skje minimum årlig. Rutinene har oppdaterte kontaktlister til medlemmer, også til aktuelle samarbeidspartnere.

Kommunens kriseteam er organisert under avdeling rus- og psykisk helse. Leder for kriseteamet (POSOM) er avdelingsleder for avdeling rus- og psykisk helse.

Teamet består av 6 medlemmer som er fagfolk, og har kompetanse i psykososialt arbeid, krisehåndtering og det å hjelpe mennesker som er i krisesituasjoner.

Teamet kan kalles ut av legevakt, og det er også avklart at kommunens kriseledelse kan kalle ut POSOM-teamet.

Kriseteamet har ikke vaktberedskap, men har en årlig godtgjøring, samt lønn ved utrykning. Medlemmene kan tilkalles dersom leder finner det nødvendig. Ved ferieavviklinger og fravær, er det leder sitt ansvar å sikre tilstrekkelig beredskap med oppdaterte tilgjengelige arbeidslister, dette opplyses å være satt i system.

Kriseteamet har en avklart rolle og ansvar ved opprettelse av evakuerte og pårørendesenter (EPS).

Teamet har i gjennomsnitt 5- 9 hendelser per år. Hendelsene håndteres etter gjeldende retningslinjer for kriseteamet og ved hendelse som aktiverer teamet drar teamet alltid ut med minst to medlemmer, og i tillegg en helsesykepleier der det er naturlig og nødvendig.

Det fremgår av plan at det skal gjennomføres debrifing/evalueringsmøter av aktivert team første virkedag etter hendelse. Leder for teamet er tillagt ansvar for at dette gjennomføres.

Det er sikret kompetansehevende tiltak i teamet, både ved intern og ekstern oppæring. Det er også utarbeidet et samarbeid med nabokommuner, særlig knyttet til felles kompetansehevende tiltak og ved eventuelle hendelser som fører til inhabilitet i teamet.

Statsforvalteren har også merket seg at kriseteamet har vært involvert i kommunens beredskapsøvelser, dette støttes videreført i det videre beredskapsarbeidet i kommunen.

Evakuerte og pårørende senter (EPS)
Kommunen har en overordnet plan for opprettelse og drift av evakuerte og pårørendesenter (EPS), senest revidert mai 2024. Det er avklart flere alternative EPS i kommunen, ved blant annet samtidighetskonflikt eller behov for flere. Kommunens aktuelle EPS’er er Verdal bo- og behandlingssenter (VBB), Verdal hotell og idrettshall nærmest tilknyttet hendelse. Kriseteamet (POSOM) har en avklart rolle knyttet til opprettelse og drift av EPS, men det anbefales enda flere konkrete avklaringer, som f.eks. gjelder informasjon om dødsbudskap til pårørende, og oppfølging av psykisk ustabile og utagerende personer.

5. Resultater fra tilsynet

Kommunal beredskapsplikt

• Ingen avvik innenfor kommunal beredskapsplikt.

Helseberedskap

• Ingen avvik innenfor kommunal helseberedskapsplikt.

6. Grunnlagsdokumenter

Grunnlagsdokumenter

Plan/dokument	Gyldig fra	Gyldig til
Planstrategi – Planstrategi 2020-2024	2024	2027
Kommuneplanens samfunnsdel - (Gjeldende revideres 2024/2025) Kommuneplanens samfunnsdel 2021-2030	2021	2030
Kommuneplanens samfunnsdel - (På høring) forslag_kommuneplanens_samfunnsdel_2025_2030.pdf	(2025?)	(2030?)
Kommuneplanens arealdel - (Gjeldende/utgående) Kommuneplanens arealdel - Verdal kommune	2010	2020
Kommuneplanens areal del - (På høring) Nytt offentlig ettersyn - Kommuneplanens arealdel 2025-2030 - Verdal kommune	(2025)	(2030)
Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse - (Politisk behandlet i kommunestyrets PS32/2023 - 02.2024) Revidert ROS 2024 OFFENTLIG utgave (1).PDF Gradert ROS vedlegg 1	2024	2027
(Revideres hvert 4. år, arbeid med ny ROS starter 2026/2027)
Beredskapsplan - (Plan for kriseledelse)	03.01.25	(Revideres årlig)
Overordnet beredskapsplan (Utkast)
Helse- og sosial beredskapsplan (Helseberedskapsplan) A – Administrativ del (U.off.) B – Operativ del (U.off.)	28.01.25 28.01.25	(Revideres minimum årlig)
Pandemiplan (U.off.)	28.01.25	(Revideres minimum årlig)
Smittevernplan (U.off.)	28.01.25	(Revideres minimum årlig)
Infeksjonskontrollprogram tilhørende institusjoner i kommunen (U.off.)	20.01.25
Beredskapsplan miljørettet helsevern (CBRNE) Atomberedskapsplan (U.off.) Plan for CBRNE hendelser (U.off.)	15.08.24 28.01.25	(Revideres minimum årlig)
Handlingsplan/dokumenter som beskriver psykososiale kriseteam: roller, myndighet og ansvar (U.off.)	23.04.24 og 06.01.25	(Revideres minimum årlig)
Evakueringsplan - (Ligger som del av plan for kriseledelse vedlegg 2) Mulige evakueringsruter Verdal Industripark (Vedlegg 27)	10.01.25
Plan for evakuerte og pårørende senter – Masseskade/masseevakuering (Overordnet plan for opprettelse og drift av evakuert- og pårørende senter EPS) (U.off.)	13.05.24	(Revideres minimum årlig)
Evt. Samarbeidsavtaler mellom kommune og helseforetak ved større hendelser Utvalgsmøter 17/04-24 Politisk sak 142/2024 Revisjon av samarbeidsavtale mellom kommunene og Helse Nord-Trøndelag (Gjeldende avtale vedlegg 28)	Gjeldende avtale fra 2020/21, ny avtale revideres nå	(Revideres/gjennomgås minimum hvert 4. år)
Kontinuitetsplan helse/samfunnskritiske oppgaver i kommunen – Beredskapsplan veldferdsteknologi i helse (U.off.)
Evt. ROS analyser for helse- og omsorgstjenestene, smittevern, folkehelse og MVH ROS-analyse velferdsteknologi i helse (U.off.)
Rutiner for krise kommunikasjon – Informasjonsberedskapsplan (U.off.) - (Ny plan under utarbeidelse)	20.08.24	(Revideres minimum årlig)
Folkehelseoversikt vedlegg til planstrategi - Microsoft Word - Alle kapitler samlet (Statistikkbildet folkehelse Verdal 2024)	04.2024	Oppdateres hvert 4. år
Hendelser
Helikopterulykke Stiklestad - (Kriseledelse ikke satt) Logg i Rayvn (U.off.)	01.11.22	Evaluert 14.11.22
RV72 stengt p.g.a. flom (Kriseledelse ikke satt) Logg i Rayvn (U.off.)	10.04.24	Evaluert 26.06.24
Ekstremværet Ingunn (Kriseledelse ikke satt) Logg i Rayvn (U.off.)	30.01.24	Evaluert 26.06.24
Kvikkleireras Leksdal-Forbregd (Kriseledelse ikke satt) Logg i Rayvn (U.off.)	29.09.24	Evaluert 02.10.24
Farevarsel oransje nivå: Ekstreme vindkast (Kriseledelse ikke satt) (Rapporteringsfrist 14.02.25, delt 12.02.14)		Evaluert 05.02.24
Øvelser siden tilsyn 2020
Deltagelse i SODD –21,-22,-23 og –24, vedlagt evaluering etter øvelse i 2024, andre er delt med Statsforvalteren tidligere (U.off.)
Masseskadeøvelse 2022 – Fergeulykke (Verdal kommune kun representert med observatør i kriseledelsen til Levanger kommune, ikke egen evaluering)
Masseskadeøvelse 2023 – Bussulykke med mange døde/skadede (U.off.)	01.06.23	19.06.24
Masseskadeøvelse 2024 – Storulykke AKER-kranvelt (U.off.)	06.06.24	22.08.24
Masseskadeøvelse 2025 – Storulykke Fiborgtangen (Under planlegging)
Skrivebordsøvelse for kriseledelse, stedfortredere og virksomhetsledere (Evaluering ikke ferdigstilt før tilsynet, scenario vedlagt)	29.01.25
Div. Små øvelser for beredskapsansvarlig/kriseledelsen - Varsling og respons på varsel for kriseledelsen	06.12.23	06.12.23
Smittevernøvelse under pandemien - Funksjonsøvelse for smittesporing og tiltak i tjenestene ved smittesituasjon i hjemmetjenesten og bustad for personer med funksjonsnedsettelse (U.off.)	06.05.20	06.05.20
Øvelse smittesporing Lystgård (U.off.)	11.06.20
Samarbeid med storulykkebedrifter: Beredskapskontakt

7. Deltakere

Ikke publisert her.

Steinkjer, 23.04.2025

Dag Otto Skar
Seniorrådgiver/tilsynsleder
Kommunal- og justisavdelingen

Marit Dypdal Kverkild
Fagdirektør helse- og samfunn
Helse- og omsorgsavdelingen