Helsetilsynet

Fylkesmannen gjennomførte tilsyn med Bamble kommune og besøkte i den forbindelse barneverntjenesten og Nav-kontoret fra 23.04.2019 til 29.04.2019. Vi undersøkte om kommunen sørger for at ettervern og samarbeid mellom barneverntjenesten og sosiale tjenester i Nav blir utført i samsvar med aktuelle lovkrav slik at tjenestemottakerne får trygge og gode tjenester.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Fylkesmannens konklusjon:

Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet. Tilsynet er derfor avsluttet.

1. Tilsynets tema og omfang

Fylkesmannen har undersøkt og vurdert om kommunen sikrer at unge som trenger det får et forsvarlig ettervern fra barneverntjenesten og forsvarlige sosiale tjenester fra Nav, med vekt på brukermedvirkning, samarbeid og koordinering.

I barneverntjenesten er det ført tilsyn med tilbud om ettervern fra 18 år, inkludert informasjon og veiledning om overgangen til voksenlivet i god tid før fylte 18 år. I Nav-kontoret er det undersøkt om unge som har eller har hatt barneverntiltak blir tilstrekkelig ivaretatt og får de tjenestene de har behov for. I begge tjenestene er det fasen med informasjon, kartlegging/utredning og vurderinger om tiltak og tjenester som har vært tema.

Fylkesmannen har undersøkt om kommunen legger til rette for og følger opp at ungdommene mottar individuelt tilpassede, koordinerte og forsvarlige barneverntjenester og sosiale tjenester, ved at barneverntjenesten og sosiale tjenester i Nav:

  • innhenter informasjon om ungdommens helhetlige situasjon og mulige behov for tjenester
  • legger til rette for og gjennomfører løpende samarbeid mellom kommunale enheter som yter barneverntjenester og sosiale tjenester, og andre kommuner
  • koordinerer tjenestene ungdommen mottar fra kommunale enheter
  • tilbyr og yter individuelt tilpassede og forsvarlige barneverntjenester og sosiale tjenester i overgangen til voksenlivet
  • tilrettelegger for og følger opp at brukermedvirkning blir ivaretatt ved alle temaene som skal undersøkes

Fylkesmannens tilsyn er gjennomført som systemrevisjon. Det innebærer at fylkesmannen har ført tilsyn med hvordan kommunen styrer og leder arbeidet med barneverntjenester og sosiale tjenester i Nav og oppfyller de aktuelle lovkravene.

Ungdommenes meninger om og erfaringer med tjenestetilbudet i kommunen er viktig informasjon for tilsynsmyndigheten, både når det gjelder kvaliteten på tjenestene og kommunens praksis når det gjelder brukermedvirkning. Fylkesmannen hadde i forkant av tilsynet samtale med tre ungdommer som har eller har hatt tiltak fra barneverntjenesten. Hensikten med samtalene var å få innsikt i ungdommenes erfaringer og opplevelser av barnevernets arbeid med ettervern og eventuelt samarbeid med Nav. Informasjon fra ungdommene ble brukt i samtalene med ledere og ansatte, og tatt med i vår vurdering av tjenestene.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Barnevernloven og sosialtjenesteloven regulerer kravene til kommunens arbeid med unge i dette tilsynet. I tillegg gjelder forvaltningsloven.

Fylkesmannens tilsynsansvar følger av barnevernloven § 2-3 b og sosialtjenesteloven § 10.

Rett til tiltak og tjenester

Barnevernloven
Tiltak etter barnevernloven kan treffes overfor barn under 18 år etter § 1-3 første ledd. Bestemmelsens andre ledd regulerer adgang til å videreføre tiltak også etter at barnet har fylt 18 år og inntil barnet har fylt 23 år.Barn har rett til tiltak etter loven når vilkårene for tiltaket er oppfylt, jf. § 1-5.

Prinsippet om barnets beste er nedfelt i § 4-1; det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til det beste for barnet. Prinsippet følger også av Grunnlovens § 104 andre ledd og FNs barnekonvensjon artikkel 3, jf. menneskerettighetsloven § 3.

Hva som er barnets beste må sees i sammenheng med ungdommens rett til å bli hørt og medvirke, jf. § 1-6 om brukermedvirkning, § 1-7 om barnevernets plikt til å samarbeide med barn og foreldre, § 6-3 om barns rettigheter under saksbehandlingen og § 6-3 a. om krav til begrunnelse.

Sosialtjenesteloven
Tjenesten opplysning, råd og veiledning følger av § 17 og skal tilpasses den enkeltes behov og baseres på aktiv involvering og deltakelse. For unge voksne med barnevernserfaring er overgangsfasen fra barn til voksen, bolig, utdanning, arbeid, helse, økonomihåndtering og støttepersoner og nettverk aktuelle temaer for veiledningen.

Rett til stønad til livsopphold reguleres av § 18. Et forsvarlig livsopphold skal gis etter en individuell behovsprøving. Hvis stønad innvilges i samsvar med en sats, må det begrunnes individuelt.

Stønad i særlige tilfeller etter § 19 kan innvilges etter en konkret og individuell vurdering for å fange opp ulike behov som ikke dekkes gjennom § 18. For unge med barnevernserfaring kan det være aktuelt å dekke særskilte utgifter i en overgangsfase før annen inntekt er på plass.

Vilkår om aktivitet skal stilles med mindre tungtveiende grunner taler mot det, jf. § 20a. Nav-kontoret må foreta en konkret, individuell vurdering av hvilke aktiviteter som er hensiktsmessig for den enkelte. Den unges behov, synspunkter og ønsker skal tas med i vurderinger.Brukermedvirkning er en forutsetning for individuelle vurderinger, jf. § 42.

Forsvarlighetskravet

Barnevernloven § 1-4 og sosialtjenesteloven § 4 slår fast at kommunen er forpliktet til å sørge for at tiltak og tjenester er forsvarlige. Tjenestene må ha tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i et tilstrekkelig omfang.

Kravet er rettet mot både tjenester og tiltak, og innebærer krav til ledelse, organisering og styring. Det er en nær sammenheng mellom kravet til forsvarlighet og kravet om internkontroll for å sikre at oppgavene blir utført i samsvar med krav fastsatt i medhold av lov, jf. barnevernloven § 2-3 tredje ledd og sosialtjenesteloven § 5. Forsvarlighetskravet har et helhetlig utgangspunkt og innholdet må tolkes i sammenheng med de øvrige bestemmelsene i barnevernloven og sosialtjenesteloven.

Kommunen kan innenfor lovens rammer organisere virksomhetene og tjenestene ut fra lokale forutsetninger og behov, så lenge kravet til faglig forsvarlighet overholdes.

Samarbeid og koordinering Barneverntjenesten og sosiale tjenester i Nav er forpliktet til å samarbeide med andre tjenesteenheter og sektorer. Samarbeid og koordinering av tjenester er avgjørende for at unge i målgruppa skal få et forsvarlige tjenestetilbud. Kommunens generelle plikt til å samarbeide er presisert i barnevernloven § 3-2 og sosialtjenesteloven § 13. Plikten til å samarbeide på individnivå følger av bestemmelsene om tiltak og tjenester, som i reglene om individuell plan i barnevernloven § 3-2 a. og sosialtjenesteloven § 28.

Taushetsplikten er i utgangspunktet til hinder for at opplysninger om en ungdom som ansatte i barneverntjenesten eller på Nav-kontoret får kjennskap til gjennom sitt arbeid, gis videre eller gjøres tilgjengelig for uvedkommende. Bestemmelsene som regulerer samarbeid gir ikke hjemmel til å fravike taushetspliktsreglene i barnevernloven § 6-7 og sosialtjenesteloven § § 43 og 44, jf. forvaltningsloven § 13 til § 13 e. Samtykke fra den unge er derfor nødvendig for at tjenestene skal kunne utveksle informasjon i enkeltsaker.

Krav til skriftlighet

Etter forvaltningsloven § 11 d skal muntlige opplysninger av betydning for saken så vidt mulig nedtegnes eller protokolleres. Videre forutsetter §§ 17 og 18 indirekte skriftlighet ved at partene skal kunne gjøre seg kjent med sakens opplysninger og sakens dokumenter. Barneverntjenesten og Nav-kontoret skal dokumentere sentrale og relevante opplysninger om ungdommen i den løpende tjenesteytingen. Det skal være synlig hva tjenestene har gjort for den enkelte og hvorfor det er gjort. Dokumentasjonsplikten er en naturlig følge av forsvarlighetskravet og plikten til internkontroll.

Krav til enkeltvedtak
Avgjørelser som gjelder tiltak og tjenester etter barnevernloven skal regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven, jf. barnevernloven § 6-1 andre ledd. Alle tildelinger, avslag og endringer av sosiale tjenester og fastsetting, endringer og konsekvenser av vilkår regnes for enkeltvedtak, jf. sosialtjenesteloven § 41 andre ledd.

I barnevernloven § 1-3 er det presisert at barneverntjenesten plikter å begrunne opphør av tiltak etter fylte 18 år eller avslag på søknad om tiltak etter fylte 18 år ut fra hensynet til barnets beste.

Styring og ledelse

Krav til ledelse, organisering og styring er viktige elementer i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. Kommunens plikt til å føre internkontroll følger av barnevernloven § 2-1 andre ledd, med forskrift om internkontroll etter barnevernloven, og sosialtjenesteloven § 5, med forskrift om internkontroll i kommunalt Nav.

Internkontrollplikten innebærer at kommunen skal ha systematiske tiltak som sikrer at aktiviteter knyttet til å tilby og yte tiltak og tjenester til unge planlegges, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med de lov- og forskriftskrav som regulerer aktivitetene. Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold og ha det omfang som er nødvendig.

Det følger av barnevernloven § 2-1 syvende ledd og sosialtjenesteloven § 6 at kommunen skal sørge for at ansatte som yter tjenester etter loven har tilstrekkelig kompetanse til å utføre arbeidet på en forsvarlig måte. Kommunen har ansvaret for å gi nødvendig opplæring ved behov.

Kontaktpersoner/veiledere som jobber med ungdom må ha kunnskap om de særlige utfordringene unge som har ettervern eller har hatt barneverntiltak kan ha. De ansatte vil også ha behov for kunnskap om det øvrige hjelpeapparatet som det vil være naturlig å samarbeide med ved bistand og oppfølging av unge.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Her gjøres det rede for hvordan virksomhetens aktuelle tjenester fungerer, inkludert virksomhetens tiltak for å sørge for at kravene til kvalitet og sikkerhet for tjenestemottakerne blir overholdt.

Bamble kommune

Organisering, styring og ledelse

Bamble kommune har ca. 14100 innbyggere, hvorav ca. 4100 er i aldersgruppen 0-24 år. Siste halvår i 2018 mottok 125 barn og unge tiltak fra barnverntjenesten. Av disse mottok 27 ungdommer mellom 18 og 23 år ettervern.

Kommunen har en administrativ organisasjon med flat struktur. Administrasjonen er organisert i fire kommunalområder og to stabsfunksjoner underlagt rådmannen. Hvert kommunalområde blir ledet av en kommunalsjef som representerer rådmannen. Barneverntjenesten og sosiale tjenester i Nav er organisert under kommunalområde for kultur og oppvekst. Dette kommunalområdet er inndelt i fem virksomhetsområder, som ledes av hver sin virksomhetsleder.

Virksomhetsområdet barne- og familievern omfatter barneverntjenesten og familieteam, samt boliger for enslige mindreårige flyktninger. Barnevernleder er leder for barneverntjenesten og familieteam. Boliger for enslige mindreårige flyktninger har egen leder.

Virksomhetsområdet barne- og familievern har fra 1. februar 2019 vært uten virksomhetsleder. Tidligere virksomhetsleder er konstituert kommunalsjef for kultur og oppvekst i en periode på to år. Det foregår en omstrukturering i virksomheten som en følge av at Bamble kommune ikke bosetter noen enslige mindreårige flyktninger i 2019. Oppgavene tilhørende stillingen som virksomhetsleder for barne- og familievern blir i dag ivaretatt av kommunalsjefen og barnevernleder. Barnevernleder er stedfortreder for virksomhetsleder for oppgaver som gjelder barneverntjenesten og familieteam. Kommunalsjefen ivaretar virksomhetsleders ansvar for boliger for enslige mindreårige flyktninger.

Sosiale tjenester i Nav er organisert et eget virksomhetsområde – virksomhet Nav. Nav-leder er virksomhetsleder.

Kommunalsjef for kultur og oppvekst deltar på ukentlig møter i rådmannens ledergruppe. Kommunalsjefen har møte med virksomhetslederne hver 14. dag der virksomhetsleder for virksomhet Nav og barnevernleder møtes. Barnevernleder møter som stedfortreder for virksomhetsleder for barne- og familievern. Nav-leder og barnevernleder rapporterer til kommunalsjefen på bestemte mål- og styringsparametere.

Barneverntjenesten og kommunalsjef for kultur og oppvekst er lokalisert i samme bygg og etasje, og har tett dialog ut over de formelle møtepunktene. Kommunalsjefen og Nav-leder møtes ved behov utenom de faste møtene. Kommunalsjefen sitter i kommunens styringsgruppe for barn og unge sammen med Nav.

Bamble kommune har en overgripende plan for kompetanseutvikling som går på tvers av enhetene og gjelder for ett år av gangen.

Kommunen har ikke et felles fungerende system for å melde avvik i tjenestene.

Barneverntjenestens arbeid med ettervern

Organisering, styring og ledelse

Barneverntjenesten har 11 ansatte, og er organisert med leder og nestleder. Ansatte i barneverntjenesten arbeider etter generalistmodellen, der alle saksbehandlerne arbeider med alle typer saker og følger en sak fra mottak av melding til avslutning. Arbeidet med ettervern utføres følgelig av alle saksbehandlerne. Tre av saksbehandlerne følger opp ungdom i boliger for enslige mindreårige flyktninger i samarbeid med ansatte i boligene.

Arbeidet med ettervern for enslige mindreårige flykninger er nedfelt i skriftlige rutiner. På tilsynstidspunktet forelå det ikke skriftlige rutiner for arbeidet med ettervern for de øvrige ungdommene. Utarbeidelse av interne rutiner var under planlegging på tilsynstidspunktet. Det ble opplyst i intervjuer at de ansatte aktivt bruker offentlige rundskriv i sitt arbeid, som saksbehandlingsrundskrivet til barnevernloven, rundskriv til barnevernloven § 1-3 og andre veiledere. Det ble opplyst i intervjuer at nyansatte får utdelt lov, rundskriv og veiledere.

Saker om ettervern drøftes i fagmøter og direkte med barnevernleder. Barneverntjenesten har ukentlige fagmøter som ledes av barnevernleder. Det gjennomføres også ukentlige tiltaksmøter med kommunes familieteam. Her drøftes blant annet saker som omhandler ungdom i etterverntiltak. Tiltaksmøtene ledes av barnevernleder. I tillegg har barnevernleder jevnlige saksgjennomgang med hver enkelt saksbehandler. Her går barnevernleder og saksbehandler gjennom alle saksbehandlers saker og det rapporteres til barnevernleder på status, videre planer og tiltak for den enkelte unge. Alle vedtak som saksbehandlerne fatter godkjennes av barnevernleder før utsendelse.

Det er et uttalt mål for barneverntjenesten at alle skal ha høyskoleutdanning med videreutdanning. Tjenesten har en plan for internopplæring av ansatte. Planen revideres årlig. For 2019 består opplæringen i hovedsak av deltakelse i tjenestestøtteprogrammet, som er en del av statens satsing på kompetanseheving for ansatte i barnevernet. For nyansatte er det etablert en ordning som innebærer at 1-2 erfarne saksbehandlere har ansvar for opplæring, og å være med på samtaler det første året. Leder har i tillegg en fast månedlig oppfølging av den enkelte nyansatte.

Barneverntjenesten har ikke praksis for å gjennomføre regelmessige risiko -og sårbarhetsvurderinger som en del av sitt forbedringsarbeid, men det framkom i intervjuer at det har blitt foretatt en vurdering av at det er sårbart å ikke ha en felles skriftlig rutine for arbeidet med ettervern. Som følge av dette er utarbeidelse av rutiner under planlegging.

Barneverntjenesten har ikke innarbeidet et skriftlig avvikssystem for tjenesten. Det framkom i intervjuer at avvik i tjenesteytingen blir tatt opp muntlig med barnevernleder eller i fellesskap på fagmøtene med barnevernleder tilstede. Forbedringsarbeid er fast tema på fagmøtene.

Leder og ansatte viser til aktiv bruk av saksbehandlingsprogrammet Familia som et styringsverktøy. Saksbehandlere bruker Familia til planlegging og oppfølging av egne oppgaver. Barnevernleder bruker Familia til å aktivt til å følge med på – og kontrollere saksbehandlingen og overholdelse av oppgaver og tidsfrister. Barnevernleder går jevnlig gjennom rapporter fra Familia og bruker disse til å kontrollere og eventuelt igangsette korrigerende tiltak.

Forberedelse av ettervern

Det ble opplyst i intervjuer at saksbehandlerne av eget tiltak tar opp med ungdommen retten til å opprettholde eller iverksette nye tiltak etter fylte 18 år (ettervern). Informasjonen gis på et tidspunkt som blir ansett som naturlig – fra 16,5 år til 17,5 år. Tidspunktet varierer i forhold til ungdommens situasjon og hvilke tiltak ungdommen har fra barneverntjenesten. Behov for tolk blir vurdert.

Samtykke til etterverntiltak, jf. barnevernloven § 1-3 andre ledd, ble opplyst innhentet, men det er ikke rutine for at samtykket må være skriftlig, eller etter en bestemt mal. Ansatte opplyste videre om at dersom det ikke foreligger et skriftlig samtykke, skal det nedtegnes i ungdommens journal at ungdommen har samtykket til videre tiltak fra barneverntjenesten.

I tilsynet ble det gjennomgått saksmapper for 14 ungdommer som hadde, hadde hatt, eller kunne hatt rett til, etterverntiltak. Mappegjennomgangen viste at det i halvparten av sakene var nedtegnet at ungdommen har fått informasjon om retten til å opprettholde eller iverksette nye tiltak etter fylte 18 år. I de øvrige mappene framgikk det indirekte av referater og journalnotater at ungdommen har fått informasjon om dette. Ansatte opplyste i intervjuer at planlegging av tiltak etter fylte 18 år kan være et naturlig tema over en lang periode, uten at det omtales som samtaler om ettervern i ungdommens journal. Det forelå skriftlig samtykke kun i et fåtall av sakene, men det er i referater fra samtaler vist til at ungdommen har gitt muntlig samtykke til videre tiltak/ettervern.

Utredning og vurdering av behovet for ettervern

Barneverntjenesten har ikke kartleggingsskjemaer eller egne utarbeidede sjekklister til bruk i kartleggingen av behovet for ettervern. Det ble i intervjuer vist til bruk av saksbehandlingsrundskrivet til barnevernloven og rundskriv til barnevernloven § 1-3 om ettervern. Det ble videre opplyst i intervjuer at den enkelte saksbehandler som har fulgt en ungdom over tid kjenner ungdommen godt, og at behovet for tjenester naturlig kartlegges i en kontinuerlig prosess som nedtegnes i journal. Det ble videre opplyst at alle ungdommer tilbys ettervern og at de som ikke ønsker ettervern blir forsøkt motivert til å likevel ta imot tilbud om ettervern. Det ble opplyst om at det gis rom for individuelt tilpassede og kreative tiltak, og at innholdet i ettervernet utformes sammen med ungdommen. Alle ungdommene i de gjennomgått saksmappene hadde, eller hadde hatt, etterverntiltak. Ved mappegjennomgangen ble det ikke funnet vedtak om avslag på søknader om etterverntiltak.

Ungdommens stemme i kartleggingsprosessen og ved utforming av tiltaket er ikke referert direkte i journal i de gjennomgåtte saksmappene, men framkommer indirekte i referater fra samtaler og i utformingen av tiltaksplanene. Det forelå tiltaksplaner for alle ungdommene i de gjennomgåtte saksmappene.

Mappegjennomgangen viste at barneverntjenesten i liten grad fatter egne vedtak etter barnevernloven § 1-3 når ungdommen fyller 18 år, men det fattes vedtak om videreføring av eksisterende tiltak.

Evaluering og avslutning av etterverntiltak

Det framkom av intervjuer og mappegjennomgang at det utarbeides tiltaksplaner for ungdommer som mottar ettervern. Planene har hovedmål og delmål, og blir oppgitt evaluert 4 ganger pr. år. Mappegjennomgangen viste at tiltaksplanene blir evaluert og signert av ungdommen, men det framkommer ikke klart på hvilken måte ungdommene har medvirket i egen evaluering. Ungdommens ønsker framkommer indirekte i utformingen av tiltaksplanen og i tilhørende referater. Det fattes avslutningsvedtak når ettervernet opphører.

Oppfølging av unge som takker nei til ettervern

Det er ikke utarbeidet en rutine/praksis som sikrer at ungdom som takker nei til ettervern blir kontaktet etter ett år. Det ble opplyst i intervjuer at barneverntjenesten ikke har erfaring med at ungdommer takker nei til en form for ettervern. Alle fortalte imidlertid at de var godt kjent med at ungdom som takker nei til ettervern skal informeres om adgangen til å kunne ombestemme seg. Det ble påpekt av flere at det på dette området er behov for tiltak som sikrer at dette blir fulgt opp, som for eksempel en påminnelse i saksbehandlersystemet.

Sosiale tjenester i Nav

Organisering, styring og ledelse

Nav Bamble har 31 ansatte, og er organisert i tre team under Nav-leder; markedsteam, serviceteam og prosjektteam. Hver av teamene ledes av en teamleder. Arbeid med unge i målgruppen for tilsynet utføres hovedsakelig i serviceteam og markedsteam. Serviceteam gir råd og veiledning, og tildeler økonomisk stønad med vilkår om aktivitet. Markedsteam har egne veiledere som følger opp unge under 30 år ut mot arbeid og aktivitet. Nav-kontoret har i tillegg en egen ressurskoordinator for barn og familier, og en egen gjeldsrådgiver for unge.

Serviceteam består av 11 medarbeidere. Tre av veilederne i serviceteam fatter vedtak om tjenester etter sosialtjenesteloven. Vedtakene signeres av to veiledere i fellesskap. Serviceteam har en egen fagansvarlig for de sosiale tjenestene. Fagansvarlig følger med på innkomne saker, fordeler saker og følger med på om de enkelte veilederne overholder kravet til forsvarlig saksbehandlingstid. Det følger av skriftlig rutine for sosialhjelp at det skal foretas en gjennomgang av saker hver tredje måned der fagansvarlig har ansvar for gjennomføring av møtene.

For arbeidet med tildeling av tjenester etter sosialtjenesteloven er det utarbeidet en rutinehåndbok kalt «Rutinehåndbok for lov om sosiale tjenester i Nav». Rutinehåndboken omtaler sentrale bestemmelser i sosialtjenesteloven og blir utdelt til nyansatte. Rutinen er ikke datert utarbeidet, og inneholder ikke dato for revidering. Det ble informert om i intervjuer at rutinehåndboken er planlagt revidert. I tillegg til rutinehåndboken er det utarbeidet en skriftlig rutine for førstegangssamtale og en rutine for behandling av søknader om økonomisk stønad. Ansvar for oppdatering av rutiner ble opplyst å ligge til fagansvarlig, i samarbeid med avdelingsleder og de øvrige veilederne på sosialområdet. Det ble på tilsynstidspunktet opplyst at det skulle avholdes en felles fagsamling med gjennomgang av gjeldende rutiner som tema.

Nav sosiale tjenester har ukentlige fagmøter der nye saker, tiltak og aktiviteter drøftes. Saker som overføres fra barneverntjenesten tas opp her. Fagmøtene ledes av fagansvarlig. Avdelingsleder er tilstede på fagmøtene. Kommunens boligkoordinator deltar på fagmøtene ved behov. Gjeldsrådgiver er fast deltaker. Gjeldsrådgiver har i tillegg en egen drop-in tjeneste en dag i uken.

Avdelingsleder for serviceteam har teammøte med alle 11 veilederne i teamet annenhver uke. Nav-leder har møte med avdelingslederne to ganger per uke der det oppgis å bli rapportert på områder som økonomi, antall unge tjenestemottakere og hvor stor andel som er unge med vilkår om aktivitet. Nav-leder kan også bli tatt med i fagdiskusjoner og i enkeltsaker. Fagansvarlig rapporterer muntlig til avdelingsleder. Det ble opplyst i intervju at unge tjenestemottakere har et spesielt fokus i rapporteringen.

Nav har et opplæringsprogram som inneholder basiskunnskap om Nav. Opplæring av nyansatte i sosialtjenesteloven beskrives i intervjuer som «skulder til skulder», gjennomgang av vedtak og oppfølging fra fagansvarlig. Behov for økt kompetanse meldes til fagansvarlig eller avdelingsleder. Veilederne deltar på nettverkssamlinger, kurs og opplæringer, for eksempel i regi av Fylkesmannen.

Nav har ikke praksis for å gjennomføre regelmessige risiko- og sårbarhetsvurderinger som en del av sitt forbedringsarbeid.

Leder og ansatte viser til bruk av «Nav styringsverktøy» for avviksrapportering. Dette verktøyet teller avvik, for eksempel i forhold til antall tjenestemottakere som Nav ikke har tilbudt et kommunalt eller statlig tiltak til innenfor gjeldene frister. Dette er ikke et system som brukes til å kunne melde fra om faglige avvik. Det framkom i intervjuer at faglige avvik tas opp i fellesskap på fagmøtet, med avdelingsleder, eller direkte med Nav-leder. Avvik som er tatt opp med avdelingsleder rapporteres

videre til Nav-leder. Veilederne får i varierende grad tilbakemelding om hvordan avviket blir håndtert.

Informasjon og kartlegging

Nav har en skriftlig rutine som sier at alle nye tjenestemottakere skal ha en førstegangssamtale. For tjenestemottakere som ikke har vært i kontakt med Nav de siste seks månedene, skal det også gjennomføres en samtale. Ved søknad om nødhjelp skal søker ha en samtale med vakthavende veileder.

Det framgår av skriftlig rutine for førstegangssamtale at det skal gis råd og veiledning i tråd med sosialtjenesteloven og at det skal gis informasjon om aktivitetsplikten og hva som forventes av tjenestemottaker. Rutinene inneholder videre kartleggingspunkter om økonomi, bosituasjonen, utdanning, arbeid, rus, mål, hindringer og tiltak for aktivitetsplikt. Spørsmål om barneverntjenesten er ikke en del av kartleggingspunktene. Det framgår av rutinehåndboken at det skal skrives journalnotat fra kartleggingssamtalene.

Det ble bekreftet i intervjuer at det gjennomføres kartleggingssamtaler i tråd med den skriftlige rutinen, og at ungdommen medvirker i kartleggingen. Det spørres ikke alltid om ungdommen har eller har hatt tiltak fra barneverntjenesten, men det ble opplyst om at det ofte kommer fram ved spørsmål om familie. Kartleggingsskjemaet brukes av enkelte veiledere som en «huskeliste» og tas ikke alltid vare på etter samtalen, men det ble oppgitt at det skrives journalnotat fra kartleggingssamtalen. Ansatte i Nav opplyste at de selv har svært få ungdommer som har eller har hatt tiltak fra barneverntjenesten, men at de er kjent med barnevernlovens bestemmelse om angrerett. Flere gav imidlertid uttrykk for at de ønsket en større kjennskap til innholdet i angreretten.

Det ble opplyst i intervjuer at ungdommene i karteleggingssamtalen blir informert om deres rett til økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven § 18, om hva som er vanlig å få innvilget i boutgifter og hvor stort beløp ungdommen kan forvente å få til dekket til løpende livsoppholdsutgifter. Det ble også opplyst om at Nav og barneverntjenesten har samtaler om hvem som dekker hvilke utgifter dersom ungdommen har tiltak fra barneverntjenesten. Det ble vist til at det ønskes «myke overganger» og at det er ønskelig å unngå at ungdommene kommer over på sosialhjelp.

Tilsynet hadde en gjennomgang av 10 saksmapper for ungdommer. Det ble bekreftet gjennom mappegjennomgangen at det blir foretatt førstegangssamtaler og at det skrives journalnotater fra telefonsamtaler og andre kontaktpunkter, men dette var ikke gjennomgående. Ansatte opplyste i samtaler at det i noen tilfeller blir skrevet inn informasjon fra kartleggingen i vedtak om stønad, uten at det da blir skrevet i journal i tillegg. Det ble videre opplyst om at det nå er bestemt at det skal skrives journalnotater. Tilsynet fant enkelte referater i mappene fra overføringssamtaler med barneverntjenesten.

Opplysning, råd og veiledning

Nav sin rutinehåndbok inneholder en rutine som sier at Nav-veileder skal vurdere å yte tjenesten opplysning, råd og veiledning, og at det i gitte tilfeller skal fattes vedtak om tjenesten. Nav har et eget skjema til utfylling ved behov for økonomisk rådgivning. Skjemaet er utformet som en søknad, men har overskriften «forespørsel om økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning». Ansatte opplyste om at det gis løpende råd og veiledning, men at det ikke fattes vedtak om dette. Det fattes kun vedtak om økonomisk rådgivning hos gjeldsrådgiver.

Mappegjennomgangen viste lite journalnotater om hva som blir gitt av råd og veiledning. I enkeltmapper var det imidlertid skrevet notater der det framgår at ungdommen har fått råd og

veiledning i spesielle situasjoner, som for eksempel om hvordan ungdommen skal gå fram for å inngå en avtale om nedbetaling av ubetalt husleie. Det framkom også en del informasjon i faktabeskrivelsen i vedtak om økonomisk stønad.

Det ble opplyst i intervjuer at ungdommer med ettervern fra barneverntjenesten ofte har med seg sin saksbehandler i første møte med Nav-kontoret og at det i dette møtet gis opplysning, råd og veiledning om hvilke tjenester ungdommen har rett til fra Nav.

Økonomisk stønad med vilkår

Nav-kontorets rutinehåndbok inneholder rutiner for stønad til livsopphold etter sosialtjenesteloven § 18 og stønad i særlige tilfeller etter § 19. I rutinene er det angitt at det skal foretas konkrete og individuelle vurderinger av hjelpebehovet, stønadsbeløp og stønadsform, og at vurderingene skal foretas i samarbeid med tjenestemottakeren så langt det er mulig.

Det foretas en kartlegging av ungdommens behov før det fattes vedtak om økonomisk stønad (se tidligere avsnitt om informasjon og kartlegging). Det ble opplyst i intervjuer at Nav tar utgangspunkt i deres «ungdomssats» ved utmåling av stønad til livsopphold. Ungdomssatsen er på kr 5 000,- per måned og gjelder for unge opp til 25 år. Det ble videre opplyst om at ungdomssatsen brukes i stor grad, men at det kan søkes om ytterligere stønad til nødvendige utgifter. Det ble også opplyst om at det kan ytes ekstra stønad ved behov når en ungdom har tiltak fra barneverntjenesten.

Nav-kontoret har utarbeidet en rutine, «§20 a Vilkår for personer under 30 år». I rutinene er det vist til lovteksten, men beskrivelsen for øvrig er tilpasset vilkår etter sosialtjenesteloven § 20, ikke § 20a.

Det ble opplyst i intervjuer at Talenthuset ofte blir benyttet der det blir stilt vilkår om aktivitet, men at det gjøres en individuell vurdering før det blir satt vilkår om aktivitet. Alternativet til tiltak gjennom Talenthuset er annen type arbeidstrening. Det ble videre opplyst om at vilkår blir/kan bli satt i samarbeid med barneverntjenesten i tilfeller der ungdommen mottar ettervern.

Det kom fram i intervjuer at det blir foretatt individuelle vurderinger ved fastsettelse av vilkår. Det blir vurdert om det foreligger tungtveiende grunner til å ikke sette vilkår. Saker om vilkårssetting blir tatt opp i de ukentlige fagmøtene. Fagansvarlig følger med på at det blir satt vilkår om aktivitet. Nav-leder følger med på aktivitetsplikten gjennom føring av statistikk.

Samarbeid mellom barnverntjenesten og Nav

Det er utarbeidet en samarbeidsavtale mellom barneverntjenesten og Nav. Avtalen ble utarbeidet i 2011 og inneholder felles mål og strategi for tjenester og samarbeidsområder. Det er i avtalen beskrevet hvordan samarbeidet skal utøves på systemnivå og i enkeltsaker. Det er blant annet forutsatt i avtalen at barneverntjenesten og Nav skal avholde fire faste samarbeidsmøter per år, etablere et koordinerende forum og avholde en samarbeidskonferanse hvert år.

Evaluering av samarbeidsavtalen har vist at avtalen ikke tilfredsstiller behovet til tjenestene. Det foreligger derfor planer om en revisjon av avtalen for å tilpasse innholdet til tjenestene. Det ble opplyst om at samarbeid på saksbehandlernivå vil bli vektlagt i større grad i den nye avtalen.

Barnevernleder, nestleder i barneverntjenesten, Nav-leder og to avdelingsledere i Nav møtes to ganger i året. Barnevernleder deltar i tillegg på kontormøter ved Nav for å informere ansatte om barneverntjenesten.

Saksbehandlerne i barneverntjenesten og Nav-veilederne har direkte telefonnummer og e-post til hverandre. Barneverntjenesten og Nav deltar i ansvarsgruppemøter og har andre samarbeidsmøter rundt ungdom i ettervern. Det bekreftes i intervjuer at det er lett å få kontakt og å opprette et samarbeid i enkeltsaker. Det avholdes overføringsmøter med Nav for den enkelte ungdom etter ungdommens ønske og behov. Ansvar for kontakt med Nav og gjennomføring av overføringsmøte er lagt til ungdommens saksbehandler hos barneverntjenesten. Samarbeid med barneverntjenesten i enkeltsaker er tema på fagmøter hos Nav.

Ungdommer som tilsynet hadde samtale med i forkant av tilsynsdagene bekreftet at det hadde blitt avholdt overføringsmøte mellom tjenestene, og at det i perioder ble mottatt parallelle tjenester/tiltak og avholdt samarbeidsmøter.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot lovgrunnlaget

Ettervern fra barneverntjenesten

Formålet med å gi etterverntiltak etter barnevernloven § 1-3 for personer i aldersgruppen 18-23 år, er at ungdommene skal få nødvendig hjelp og støtte i overgangsfasen til selvstendige liv som voksne. Kommunen skal sikre at unge som trenger det får et forsvarlig ettervern fra barneverntjenesten. Dette innebærer at kommunen må organisere sitt arbeid med ettervern på en slik måte at kravene til forberedelse, utredning, vurdering, evaluering og avslutningen av etterverntiltak blir ivaretatt.

Forberedelse av ettervern

Mappegjennomgangen viser at det ikke alltid dokumenteres at det er gitt informasjon om ettervern og at tiltak er utarbeidet sammen med ungdommen. Det fremkommer likevel indirekte gjennom informasjon i referater og evalueringer av tiltaksplaner at ungdommene har fått informasjon og vært med på å planlegge videre tiltak. Det bekreftes i intervjuer at det ikke alltid dokumenteres direkte i journal når informasjonen er gitt og hvordan ungdommen har medvirket. Dette begrunnes imidlertid med at planleggingen av videre tiltak kan skje gradvis og over en lang periode før fylte 18 år.

Barneverntjenesten har etter Fylkesmannens vurdering en felles praksis og forståelse for at den enkelte ungdom skal informeres om ettervern i god tid før fylte 18 år, og at tiltak skal utformes med bakgrunn i ungdommens egne ønsker. Ulike tidspunkter for når den enkelte ungdom får informasjon om ettervern og når arbeidet med videre tiltak starter, er begrunnet i individuelle forskjeller.

Det er Fylkesmannens vurdering at barneverntjenesten forbereder, informerer og planlegger ettervernet i samarbeid med ungdommen.

Utredning og vurdering av behovet for ettervern
Selv om det ikke er utarbeidet egne skriftlige rutiner forettervern er det en godt innarbeidet praksis og forståelse for at alle ungdommer skal kunne fortsette å motta tiltak fra barneverntjenesten etter fylte 18 år.

Barneverntjenesten har ikke praksis for å foreta en systematisk kartlegging av ungdommens ønsker og behov for videre tiltak, men kartleggingen av hvilke etterverntiltak ungdommen skal tilbys blir foretatt i en lengre prosess sammen med den enkelte ungdom. Planleggingen ivaretas som en del av

barneverntjenestens løpende oppfølging av ungdommen før fylte 18 år ved evaluering av hjelpetiltak, eller gjennom oppfølging i fosterhjemmet for barn under omsorg. Det er en felles oppfatning blant saksbehandlerne at det er ungdommens ønsker og behov som ligger til grunn når barneverntjenesten skal vurdere videre tiltak etter fylte 18 år. Dette bekreftes også av barnevernleder, som sammen med saksbehandlerne vurderer hvilke tiltak som er mest hensiktsmessig for ungdommen.

En mer systematisk kartlegging og dokumentasjon av ungdommens behov for ettervern vil kunne bidra til at ungdommens ønsker og behov kommer tydeligere fram i saken. Fylkesmannen vurderer likevel at barneverntjenesten legger til rette for en forsvarlig utredning og vurdering av behovet for ettervern. Vi legger vekt på at alle ungdommene tilbys ettervern og at det er et mål for barneverntjenesten at det skal utformes tiltak som gjør at den enkelte ungdom velger å ta imot tilbudet om ettervern.

Evaluering og avslutning av etterverntiltak

Barnverntjenesten har ikke utarbeidet skriftlige retningslinjer for evaluering av tiltakene. Det er heller ikke klart dokumentert i alle de gjennomgåtte sakene hvordan ungdommene har medvirket i evalueringen av tiltaket. Det er imidlertid gjort endringer og tilpasninger i ungdommenes tiltaksplaner som viser at endringene er foretatt ut fra behov som er kommet fram i dialog med den unge. Tilsynet finner derfor ikke grunn til å konkludere med at tjenesten ikke ivaretar kravet til evaluering. I vår vurdering legger vi vekt på at alle ungdommene i de gjennomgåtte saksmappene har tiltaksplaner, og at det er en innarbeidet praksis blant saksbehandlerne å evaluere tiltaksplanene fire ganger i året. Det er i tillegg en innarbeidet praksis for at barnevernleder jevnlig har saksgjennomgang sammen med den enkelte saksbehandler der evaluering av tiltak er en del av oppfølgingen. Ved avslutning av etterverntiltaket fattes det vedtak.

Oppfølging av unge som takker nei til ettervern

Det framkom i intervjuer at de ansatte ikke kjenner til tilfeller der ungdom har takket nei til ettervern. Fylkesmannen forstår det slik at dette er et resultat av at barneverntjenesten forsøker å utforme etterverntiltak i tråd med ungdommens ønsker slik at ungdommen velger å ta imot ettervern.

Ved at det ikke er noen ungdommer som har takket nei til ettervern, er det heller ikke innarbeidet en praksis for hvordan ungdom som takker nei skal følges opp. Interne skriftlige rutiner vil kunne bidra til at ungdom som i fremtiden takker nei til ettervern, blir oppmerksom på at de kan angre seg, og at de kontaktes etter ett år for å undersøke om de likevel ønsker å motta tiltak.

Oppsummering, ettervern

Tilsynets undersøkelser viser at barneverntjenesten har noen mangler knyttet til sitt arbeid med ettervern. Arbeidet med ettervern er i liten grad skriftliggjort i form av felles rutinebeskrivelser, ut over arbeidet med ettervern for enslige mindreårige. Vi vurderer også at barnverntjenesten har et forbedringspotensial når det gjelder å dokumentere ungdommens ønsker og behov, og barnevernets vurderinger. Vi vurderer det likevel ikke som tvilsomt at alle ungdommer får ettervern og at tiltakene er utformet i samarbeid med ungdommen.

Fylkesmannen registrerer at arbeidet med å utvikle interne skriftlige rutiner var under planlegging på tilsynstidspunktet og at dette har blitt besluttet etter en vurdering av risiko for svikt i tjenesten. Interne skriftlige rutiner vil kunne forhindre at det utvikler seg ulik praksis og forståelse blant de ansatte i deres arbeid med ettervern.

Selv om det mangler rutinebeskrivelser, har de ansatte i barneverntjenesten en felles forståelse og praksis for hvordan det arbeides med ettervern – fra forberedelse til evaluering og avslutning av tiltak. Ansvar og oppgaver er tydelig fordelt og kjent blant de ansatte. Det er også iverksatt en rekke styringstiltak som reduserer risikoen for svikt i ettervernet. Barnevernleder har oversikt og kontroll over barneverntjenestens samlede oppgaver. Kommunalsjefen, som deler kontorkorridor med barneverntjenesten, har også oversikt over hvordan barneverntjenestens oppgaver løses. Barnevernleder følger opp og kontrollerer enkeltsaker gjennom drøftinger i fagmøter og ved saksgjennomgang med hver enkelt saksbehandler.

På tross av påpekte forbedringsområder, vurderer vi at kommunen gjennom sin styring og ledelse ivaretar arbeidet med ettervern på en forsvarlig måte. Vi har i vår vurdering lagt vekt på at det gjennomføres hyppige møter, er tett dialog mellom barnevernleder og kommunalsjef, og at barnevernleder følger opp alle saker om ettervern. Vi har også lagt vekt på kommunens størrelse, antall ungdommer i ettervern og at kommunen tilbyr ettervern til alle i målgruppen.

Sosiale tjenester i Nav

Kommunen i Nav skal sikre at unge som har eller har hatt tiltak fra barneverntjenesten får tilpassede individuelle tjenester etter sosialtjenesteloven. Dette innebærer at kommunen og Nav-kontoret må organisere sitt arbeid med sosiale tjenester på en slik måte at unge får sin situasjon og sine behov kartlagt, at de medvirker i denne kartleggingen, og at tjenestene tildeles skjønnsmessig etter en individuell vurdering.

Nav-kontoret hadde på tilsynstidspunktet et lite antall kjente unge i overgangsfasen fra barneverntjenesten eller unge med etterverntiltak. Tilsynets vurderinger knytter seg således i stor grad til hvordan Nav håndterer henvendelser fra unge som kan være i målgruppen.

Informasjon og kartlegging

Nav legger til rette for at unge får informasjon om retten til sosiale tjenester ved at alle nye tjenestemottakere har en samtale med en veileder som har relevant kompetanse om de sosiale tjenestene. Det legges til rette for tidlig kartlegging av ungdommens behov ved at alle veiledere bruker en mal for førstegangssamtale som inneholder relevante punkter om ungdommens situasjon.

Selv om det ble opplyst i intervjuer at alle veiledere gjennomfører førstegangssamtaler og foretar kartlegginger, fant ikke tilsynet dette gjennomgående dokumentert i ungdomsmappene som ble gjennomgått ved Nav. Skjema for kartlegging benyttes på forskjellig måte av de ansatte. Noen benytter det som en huskeliste og noterer fra kartleggingen i vedtak, mens andre legger punktene fra skjemaet inn i et journalnotat. Det er også ulik praksis for videre oppbevaring av skjemaet. En felles rutine og mer systematisk nedtegnelse av informasjon og kartlegging vil kunne bidra til å sikre lik praksis og dokumentasjon. Tilsynet merket seg at det på tilsynstidspunktet ble opplyst om at det blant annet skulle innføres en fast rutine for nedtegnelse av opplysninger i journal.

Opplysning, råd og veiledning

Nav legger til rette for at de unge skal få råd og veiledning ut fra sitt behov ved at det alltid skal gjennomføres en førstegangssamtale der den unges situasjon skal kartlegges. For ungdommer som har eller har hatt tiltak fra barneverntjenesten, er saksbehandler fra barneverntjenesten ofte med i det første møtet med Nav. Dette styrker muligheten for at de unge får opplysning, råd og veiledning tilpasset sitt behov. Felles møte mellom ungdommen, barneverntjenesten og Nav, legger også til rette for medvirkning fra ungdommen og et samarbeid mellom tjenestene om hvordan tjenestene skal gis og hvem som er nærmest til å gi tjenesten. Ut over førstegangssamtalene er veilederne tilgjengelige for samtaler ved behov, og flere kan kontaktes direkte via mobiltelefon.

Dersom ungdommen skal søke tjenesten råd og veiledning (ut over det som må anses som alminnelig veiledning i medhold av forvaltningsloven § 11), er det ingen søknadsskjemaer som naturlig ivaretar dette. Skjemaet «Forespørsel om økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning» gjenspeiler ikke at råd og veiledning er en rettighet, eller at det kan søkes om annen type råd og veiledning enn om økonomi.

Nav-kontoret fatter kun vedtak om økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning som ytes av gjeldsrådgiver, men vi har sett at det er en praksis for at det ytes løpende opplysning, råd og veiledning i samtale med de unge. Dette er dokumentert i noen av ungdommenes mapper, fragmentert i journalnotater og i faktabeskrivelsen i vedtak om økonomisk stønad.

Selv om Nav-kontoret har et forbedringspotensial når det gjelder å fatte vedtak og å dokumentere på hvilken måte tjenesten er gitt, vurderer Fylkesmannen at Nav-kontoret foretar en konkret og individuell vurdering av behovet for informasjon, råd og veiledning.

Økonomisk stønad med vilkår

Nav har et utgangspunkt med en fastsatt sats for livsopphold til ungdom som er lavere enn de statlig veiledende satsene for enslige. Det framkommer imidlertid ikke av Nav-kontorets skriftlige rutine for stønad til livsopphold at «ungdomssatsen» skal benyttes.

Veiledende satser for livsopphold skal kun brukes som et utgangspunkt for en individuell vurdering, og skal ikke automatisk legges til grunn i utmålingen.Bruk av reduserte satser skal begrunnes i den enkelte tjenestemottakers forhold. Selv om Nav-kontoret har et utgangspunkt med en egen livsoppholdssats for unge, vurderer tilsynet at utmålingen skjer etter en individuell vurdering. Det legges vekt på informasjon i intervjuer om at ikke alle får samme satsen og at det blir innvilget ekstra ytelser. Det legges også vekt på at barneverntjenesten og Nav-kontoret har felles overføringsmøte med ungdommen tilstede, der behovet for tjenester blir avklart og ansvar fordelt. Vedtakene som ble gjennomgått fra ungdommenes mapper inneholdt informasjon om ungdommens situasjon og tildelingen av økonomisk stønad var begrunnet ut fra dette.

Overføringsmøter mellom barneverntjenesten og Nav sammen med ungdommen, legger også til rette for at det blir satt vilkår om aktivitet som er tilpasset den enkelte ungdom. Selv om den skriftlige rutinen for vilkår om aktivitet ikke er tilpasset bestemmelsen i sosialtjenesteloven § 20a, viser ansatte til en praksis for at vilkår blir individuelt utformet, ofte etter en nærmere kartlegging ved Talenthuset.

Oppsummering, sosiale tjenester

Tilsynet viser at Nav-kontoret har noen forbedringspunkter knyttet til å dokumenter sitt arbeid og fatte vedtak om opplysning, råd og veiledning. I tillegg mangler Nav en felles praksis/et system for melding av avvik. Tilsynet har merket seg at det er besluttet å føre journalnotater etter hver samtale, sikre lik dokumentasjon, og at en oppdatering av rutiner er under planlegging.

Arbeidet med de sosiale tjenestene i Nav er tydelig plassert, oppgaver og ansvar er kjent og det er iverksatt styringstiltak som reduserer risikoen for svikt i tjenesten. Det er klare styringslinjer, hyppige møter med rapporteringer fra avdelingsleder til Nav-leder og fra Nav-leder til kommunalsjef. Det er utarbeidet skriftlige rutiner og det avholdes regelmessige møter med saksdrøftinger som legger til rette for en felles praksis. Det er i tillegg ansatt en fagansvarlig med relevant kompetanse og lang erfaring. Fagansvarlig fordeler saker, følger opp saksbehandlingen og har ansvar for opplæring.

Samlet vurderer vi at kommunen legger til rette for en forsvarlig kartlegging, individuell vurdering og brukermedvirkning for unge som har, eller har hatt, tiltak fra barneverntjenesten.

Samarbeid mellom barnverntjenesten og Nav

Kommunen skal sikre at barneverntjenesten og sosialtjenesten i Nav samarbeider med hverandre, og eventuelt andre kommuner i den grad det er nødvendig, for å kunne gi de unge et forsvarlig tjenestetilbud.

Gjennom tilsynet har vi sett at det er etablert et samarbeid mellom barneverntjenesten og Nav både på systemnivå og i enkeltsaker, og det er inngått en samarbeidsavtale. Vi har også sett at tjenestene vurderer hvordan de best kan ivareta et samarbeid ut fra ungdommenes behov, og at det er planlagt en revisjon av avtalen for å tilpasse innholdet bedre til tjenestene.

Barneverntjenesten og Nav-kontoret ønsker begge mer informasjon om hverandres tjenester, men ansatte har kjennskap til tjenestene og det er en lav terskel for samarbeid i enkeltsaker. Vi vurderer det slik at samarbeidet mellom barneverntjenesten og sosiale tjenester i Nav legger til rette for at unge får et forsvarlig tjenestetilbud. Vi har i vår vurdering lagt vekt på at det er en lav terskel for å ta kontakt, det gjennomføres overføringsmøter, og tjenestene deltar i felles møter og i ansvarsgrupper. Det legges også vekt på at ungdommer som tilsynet hadde samtale med bekreftet dette.

5. Fylkesmannens konklusjon

Det er vår vurdering av kommunens styringstiltak at det ikke er grunnlag for å fastslå lovbrudd på det undersøkte området. Vår konklusjon bygger på gjennomgang av dokumentasjon og samtaler med ungdom, ansatte og ledere.

Det ble ikke avdekket lovbrudd under tilsynet. Tilsynet er derfor avsluttet.

Med hilsen

Inger Tveit Espeland (e.f.)
assisterende direktør i helse- og omsorgsavdelingen

Merete Lohne
fagsjef

 

Dokumentet er elektronisk godkjent

Kopi til:

Barneverntjenesten i Bamble kommune

Postboks 80 3993 LANGESUND

NAV Bamble Postboks 64 3995 STATHELLE

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

Varsel om tilsynet ble sendt 6. mars 2019. Samtale med tre ungdommer ble gjennomført 15. og 16. april 2019. Tilsynsbesøket ble gjennomført ved barneverntjenesten og Nav-kontoret, og innledet med et kort informasjonsmøte 23. april 2019. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 29. april 2019.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

Fra barneverntjenesten:

  1. Organisasjonskart
  2. Delegasjonsreglement
  3. Oversikt over ansatte med stillingsbeskrivelse
  4. Beskrivelse av møtestruktur
  5. Samarbeidsavtale mellom Nav og barneverntjenesten
  6. Mal for tiltaksplan
  7. Samtykkeskjema
  8. Samarbeidsmodell og samarbeidsrutiner – Tverrfaglig samarbeid for barn og unge
  9. Rutiner for oppfølging av enslige mindreårige
  10. Opplæringsplaner
  11. Oversikt over ungdom i målgruppen
  12. Årsrapport 2018 for Bamble kommune

Fra sosiale tjenester i Nav

  1. Organisasjonskart
  2. Delegasjonsreglement
  3. Oversikt over ansatte med stillingsbeskrivelse
  4. Beskrivelse av møtestruktur
  5. Samarbeidsavtale mellom Nav og barneverntjenesten
  6. Samarbeidsmodell og samarbeidsrutiner – Tverrfaglig samarbeid for barn og unge
  7. Opplæringsplan for nyansatte
  8. Søknadsskjema for økonomisk sosialhjelp
  9. Kartleggingsskjema
  10. Rutine ved søknad om sosialhjelp
  11. Skjema for forespørsel om økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning
  12. Rutinehåndbok
  13. Brukerundersøkelse
  14. Avvik
  15. Oversikt over ungdom i målgruppen

Det ble valgt ut 24 mapper (14 fra barneverntjenesten og 10 fra Nav) etter følgende kriterier:

  • Fra barneverntjenesten: Ungdom som mottar, eller har mottatt barneverntiltak i løpet av de siste to årene
  • Fra Nav: Ungdom som mottar, eller har mottatt, sosiale tjenester fra Nav de siste to årene, og som har, har hatt, eller kan ha rett til barneverntiltak.

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

Tre ungdommer ble intervjuet i forbindelse med tilsynet.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

  • seniorrådgiver, Merete Haugen, Fylkesmannen i Vestfold og Telemark, revisor
  • seniorrådgiver, Ingrid Lundin, Fylkesmannen i Vestfold og Telemark, revisor
  • seniorrådgiver, Ellen Roberg, Fylkesmannen i Vestfold og Telemark, revisor
  • fagsjef, Merete Lohne, Fylkesmannen i Vestfold og Telemark, revisjonsleder

 


Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2019 Barneverntjenestens tilbud om ettervern og samhandling med sosiale tjenester i Nav

Søk