Helsetilsynet

Fylkesmannen gjennomførte tilsyn med Tinn kommune og besøkte i den forbindelse kommunen 6. - 7. november 2019. Vi undersøkte om kommunen fører tilsyn med barnehager og skoler i samsvar med aktuelle lovkrav slik at inne- og utemiljø i barnehager og skoler fremmer helse og trivsel og forebygger sykdom og skade hos barn i barnehager og skoler.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Fylkesmannens konklusjon:

Tinn kommune har ikke iverksatt nødvendige tiltak for å følge med på arbeidet med tilsyn med miljørettet helsevern i barnehager og skoler da

  • kommunen ikke har sikret at tilsynsorganet har nødvendig kompetanse om saksbehandling,
  • kommunen ikke har iverksatt nødvendige tiltak for å sørge for at tilsynsorganet får informasjon om risikoforhold ved miljøet i den enkelte barnehage og skole slik at tilsynsaktivitetene baseres på risikovurderinger,
  • kommunen ikke sikrer at tilsyn systematisk følges opp der det er avdekket lovbrudd

Dette er brudd på folkehelseloven § 30, jf. § 9.

Fylkesmannen ber om at kommunen vurderer hvilke forhold som har medvirket til brudd på folkehelseloven og bruker denne vurderingen som del av grunnlaget for iverksetting av tiltak for å rette lovbruddet.

Vi ber om å få tilsendt en konkret plan innen 1. mars 2020 der det også går fram hvordan kommunens ledelse vil følge med på at tiltakene fungerer.

1. Tilsynets tema og omfang

Det landsomfattende tilsynet med folkehelseloven i 2019 er rettet mot kommunens arbeid med tilsyn med miljørettet helsevern i barnehager og skoler.

Tilsynet har som formål å bidra til at kommunen oppfyller plikten til å føre tilsyn med at barnehagenes og skolenes inne- og utemiljø fremmer barnehagebarns og elevers helse og trivsel og forebygger sykdom og skade.

Barnehagers og skolers inne- og utemiljø er av stor betydning for helse, trivsel og prestasjoner blant barn og unge. Mange barnehager og skoler har for eksempel et dårlig inneklima. Problemene har ofte vist seg å være knyttet til sviktende forvaltning, drift og vedlikehold. Varierende og mangelfull tilsynspraksis kan også medvirke til at barnehager og skoler over tid utvikler dårlig inneklima og andre miljømessige problemer etter at godkjenning ble gitt. Kartlegginger fra statlig hold av kommunenes ti lsyn med miljørettet helsevern i barnehager og skoler har påvist store forskjeller kommunene imellom når det gjelder omfang av tilsyn og oppfølging av tilsyn der det er blitt påvist brudd på regelverket.

Fylkesmannen har ført tilsyn med om kommunen ivaretar sitt tilsynsansvar ved å sørge for:

  • klar fordeling av myndighet og oppgaver, nødvendig uavhengighet og kompetanse og oversikt over godkjenningspliktige skoler og barnehager
  • at risikoforhold i miljøet i den enkelte barnehage og skole følges opp og at det føres regelmessig tilsyn med barnehager og skoler i kommunen
  • at tilsyn systematisk følges opp der det er avdekket lovbrudd

Fylkesmannen har undersøkt og vurdert om det er klart hvem som er delegert tilsynsmyndighet og tilhørende oppgaver og at de som skal ivareta tilsynsoppgaven (videre omtalt som tilsynsorganet) er tilstrekkelig uavhengig av virksomhetene det skal føres tilsyn med. Dette er særlig aktuelt ved tilsyn med kommunale barnehager og skoler. Fylkesmannens tilsyn har også omfattet om kommunen har sørget for at tilsynsorganet har nødvendig kompetanse om miljørettet helsevern, tilsynsmetodikk og saks behan dling. Det er også undersøkt om kommunen har dokumentert hvordan de ovennevnte forholdene blir ivaretatt.

Kommunens tilsyn er et viktig virkemiddel for å sikre at barnehager og skoler ikke drives uten godkjenning. Å ha oversikt over godkjenningspliktige barnehager og skoler og deres godkjenningsstatus er blant annet nødvendig når tilsynsorganet skal prioritere hvilke barnehager og skoler det skal føres tilsyn med. Fylkesmannen har derfor undersøkt og vurdert om kommunen sørger for å ha nødvendig oversikt over disse forholdene og at dette er dokumentert.

Kommunens tilsynsoppgaver omfatter både å følge opp risikoforhold i miljøet i den enkelte barnehage og skole og å føre regelmessig tilsyn med barnehager og skoler i kommunen.

Fylkesmannen har undersøkt og vurdert om kommunen sørger for at tilsynsorganet får tilstrekkelig informasjon om risikoforhold ved miljøet i skoler og barnehager og at tilsynsaktivitetene baseres på risikovurderinger. Dette er nødvendig både i forbindelse med oppfølging av forhold med mulig helserisiko i miljøet i enkeltbarnehager og - skoler og i forbindelse med den regelmessige tilsynsvirksomheten. Fylkesmannen har også undersøkt om kommunen sørger for å følge med på at tilsynsoppgavene gjennomføres som forutsatt og at det er dokumentert hvordan tilsynsoppgavene planlegges og gjennomføres.

For at tilsyn som virkemiddel skal fungere etter sin hensikt, må tilsyn der det er påvist lovbrudd følges opp slik at tilsynet kan avsluttes. Fylkesmannen har undersøkt om kommunen sørger for at oppfølgingen av tilsyn foregår på en systematisk måte og at det er dokumentert hvordan dette arbeidet skal gjøres.

Informasjon om tilsynet
På miljørettet helsevernområdet er fylkesmannens tilsyn begrenset til å føre tilsyn med om kommunene oppfyller sine plikter som tilsynsmyndighet. Fylkesmannen fører altså «tilsyn med kommunens tilsyn». Fylkesmannens tilsyn omfatter derfor ikke om kommunen som eier sørger for å oppfylle kravene til miljørettet helsevern i sine barnehager og skoler.

Mange kommuner har delegert tilsynsmyndighet og -oppgaver til et interkommunalt selskap (IKS) eller til en vertskommune i et interkommunalt samar beid. Kommuner kan også kjøpe miljørettet helseverntjenester fra andre kommuner. Fylkesmannens tilsyn er rettet mot kommunen, uavhengig av hvordan miljørettet helseverntjenesten er organisert.

Fylkesmannens tilsyn omfatter kommunens tilsyn med miljørettet helsevern i private og offentlige barnehager, grunnskoler og videregående skoler innenfor kommunens geografiske område som omfattes av virkeområdet forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler gjelder for (definert i § 2).

Fylkesmannens tilsyn gjennomføres som systemrevisjon. Det innebærer at fylkesmannen fører tilsyn med hvordan kommunen styrer og leder arbeidet med tilsyn og ved dette sørger for at tilsynsvirksomheten oppfyller de aktuelle lovkravene.

2. Aktuelt lovgrunnlag for tilsynet

Et tilsyn er kontroll av om virksomhetenes praksis er i samsvar med gjeldende regler i lov og forskrift. Vi gir derfor her en oversikt over kravene som legges til grunn i tilsynet.

Rettslig grunnlag for fylkesmannens tilsyn
Fylkesmannen er gitt myndighet til å føre tilsyn med kommunenes folkehelsearbeid etter lov 24. juni 2011 om folkehelsearbeid (folkehelseloven}, jf. folkehelseloven § 31. Fylkesmannens myndighet på området miljørettet helsevern (MHV) gjelder folkehelseloven §§ 8 og 9, og§ 30 om internkontroll, jf. lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) kapittel 10 A.

Rettslig grunnlag for kommunens tilsyn
Ifølge kapittel 3 Miljørettet helsevern i folkehelseloven har kommunen blant annet som oppgave å føre tilsyn med faktorer i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen, uavhengig av sektor. Kommunen har virkemidler både overfor privat og offentlig virksomhet og eiendom. Kommunens tilsynsansvar med miljørettet helsevern fremgår av folkehelseloven § 9.

Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler mv. oppstiller en rekke krav til blant annet internkontroll, uteområder, inneklima, renhold, vedlikehold, smittevern, måltider mv., som er rettet mot eier/leder av virksomheten. Kommunen skal føre tilsyn med at forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler overholdes, noe som er presisert i forskriftens § 25.

Tilsyn med kommunens arbeid med tilsyn
Kommunens plikt til internkontroll
Kommunen har plikt til å føre internkontroll for å sikre at krav fastsatt i folkehelseloven eller i medhold av folkehelseloven overholdes, jf. folkehelseloven § 30. Det er ikke gitt en egen forskrift som utdyper kravene til internkontroll. Kommunens plikt til internkontroll med tilsynsoppgaven bygger på det alminnelige systemet for internkontroll i kommuneloven § 23 nr. 2.

Kommunen har en særskilt plikt til å dokumentere tilsyn med miliørettet helsevern
Folkehelseloven § 30 annet ledd, bestemmer at kommunenes tilsyn etter § 9 skal dokumenteres særskilt. Det er presisert i folkehelseloven § 30 annet ledd, at uavhengighet og likebehandling i tilsynet skal dokumenteres, men det forsterkede dokumentasjonskravet gjelder generelt for tilsynsoppgaven etter § 9.

Klar fordeling av ansvar. oppgaver og myndighet
Kravet til internkontroll i folkehelseloven § 30 innebærer at kommunen må ha klar fordeling av ansvar, oppgaver og myndighet. Kommunen kan delegere oppgaver og myndighet innen miljørettet helsevern innad i kommunen eller til en vertskommune etter de alminnelige reglene om delegering i kommuneloven eller et interkommunalt selskap (IKS), jf. folkehelseloven § 9 første ledd annet punktum.

Krav til kompetanse
Kommunens plikt til å føre tilsyn med MHV etter folkehelseloven§ 9, forutsetter at kommunen har nødvendig kompetanse til å utføre tilsynsoppgaven forsvarlig, jf. også kravet til internkontroll i lovens § 30. Kommunen må dokumentere at de som har ansvar for å føre tilsyn med MHV har nødvendige forutsetninger, herunder kompetanse.

Krav om et uavhengig tilsyn
Kommunene må organisere seg slik at de personene eller enhetene som ivaretar tilsyn med MHV, er tilstrekkelig uavhengige av underliggende virksomhet som det skal føres tilsyn med. Kommunen må dokumentere tilsynsorganets uavhengighet, jf. folkehelseloven § 30 annet ledd.

Krav om oversikt over godkienningsstatus
Det inngår i kommunens tilsynsansvar i folkehelseloven § 9 å ha oversikt over godkjenningspliktige barnehager og skoler i kommunen. Å ha en oppdatert oversikt over godkjenningsstatus for barnehager og skoler er også å anse som en del av det løpende arbeidet med oversikt over folkehelseutfordringene i kommunen som kommunen skal foreta etter § 4 i forskrift om oversikt over folkehelsen.

Risikobasert tilsyn
Kommunens tilsyn etter § 9 i folkehelseloven skal vært basert på risikovurderinger. Kommunen må følge opp forhold som kan tilsi at miljøet i barnehager og skoler er uforsvarlig og ut fra en risikovurdering føre regelmessig tilsyn med skoler og barnehager i kommunen. Forskrift om MHV § 4 annet ledd annet punktum presiserer at kommunen skal prioritere tilsynsvirksomhet etter en vurdering av helserisiko. Kommunens risikovurderinger bør blant annet bygge på kunnskap om folkehelseutfordringer som kommunen skal ha etter § 5 i folkehelseloven.

Opplysnings- og informasionsplikten
Kommunen må som en del av kravet til internkontroll følge med på at kommunens barnehager og skoler etterlever opplysningsplikten i forskrift om MHV i barnehager og skoler § 5 og sørge for at tilsynsorganet mottar opplysningene.

Valg av tilsynsmetode
Kommunens tilsynsmetoder ved tilsyn med MHV må gi tilstrekkelig faktagrunnlag til å kunne konkludere, og må sikre forsvarlig saksbehandling. Når kommunen kan komme til å konkludere med pålegg, må utredningsplikten i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) § 17 overholdes.

Oppfølging og avslutning av tilsyn
Når kommunen har ført tilsyn med en barnehage eller skole, uavhengig av utfall, skal tilsynet alltid avsluttes, jf. også forvaltningsloven § 11 a. Kravet til interkontroll i folkehelseloven § 30 innebærer at kommunen systematisk må følge opp det enkelte tilsyn og alle tilsyn som ikke er avsluttet, herunder ha oversikt over frister, rutiner for purring og ha en plan for videre oppfølging.

Krav til saksbehandlingen
Kommunen er bundet av forvaltningsloven og forvaltningsrettslige prinsipper i sin utøvelse av tilsyn. Kravet ti l internkontroll i folkehelseloven § 30 innebærer at kommunen gjennom sin organisering og styring må sikre at kravene til saksbehandlingen i forvaltningsloven overholdes.

3. Beskrivelse av faktagrunnlaget

Organisering av arbeidet med tilsyn med miliørettet helsevern
Tinn kommune har ca. 5 800 innbyggere. Kommunen har organisert sin virksomhet med 3 kommunalområder - tjenesteområdet Samfunn (plan/landbruk og miljø og Teknisk/Renhold/Brann), tjenesteområdet Levekår (PLO-institusjon, PLO hjemmetjenester, Helse- og familiet jenester og NAV Tinn) og tjenesteområdet Oppvekst og kultur som består av barnehager, skoler, voksenopplæring og kultur. Tjenesteområdene Levekår og Oppvekst og kultur har hver sin kommunalsjef på rådmannsnivå. Hver avdeling innenfor tjenesteområdene har en enhetsleder. Kommuneoverlegen er organisert i enhet Helse- og familietjenester, men vil fra 1. januar 2020 være plassert direkte under rådmannen.

Fordeling av ansvar, oppgaver og myndighet
Enhetsleder for Helse- og familietjenester har ansvar for 6 underavdelinger deriblant kommuneoverlegen og helsestasjonen. Av funksjonsbeskrivelsen til kommuneoverlegen fremgår at han er faglig leder av tilsynsorganet for miljørettet helsevern. Kommuneoverlegestillingen er på ca. 50 % og han er i tillegg ca. 50 % selvstendig næringsdrivende fastlege. Av stilling - og funksjonsbeskrivelsen til ledende helsesykepleier fremgår at 30 o/o av hennes stilling utgjør miljørettet helsevernoppgaver, og at arbeidet skal utføres i samarbeid med kommuneoverlegen.

Nærmere beskrivelse av tilsynsorganets ansvar og oppgaver fremgår av tilsynsplanen.

Av politisk delegasjonsreglement fremgår det at myndighet etter folkehelseloven er delegert til rådmannsnivå. Av eget dokument datert 1. oktober 2018, fremgår videredelegering av myndighet til kommuneoverlegen blant annet etter folkehelseloven.

Det fremkom under intervjuene at fordeling av ansvar, oppgaver og myndighet var kjent i virksomhetene.

Nødvendig kompetanse
Kommuneoverlegen er spesialist i allmennmedisin og under spesialisering i samfunnsmedisin (ca. ¾ gjennomført). Gjennom spesialiseringen i samfunnsmedisin får han kompetanse om blant annet fysiske, kjemiske, biologiske og sosiale miljøfaktorer som kan ha direkte eller indirekte innvirkning på helsen. Han har mange års erfaring med miljørettet helsevern og tilsynsoppgaver, og har deltatt på tilsynskurs og andre kurs innen miljørettet helsevern.

Helsesykepleier har høyskole- og videreutdanning innen helse. Hun har hatt stilling som ledende helsesykepleier siden februar 2017. Hun har ikke tidligere arbeidet med miljørettet helsevern, tilsynsarbeid eller saksbehandling, men leser seg opp på fagområdet og har kontakt med NEMFO (Norsk forening for miljørettet folkehelsearbeid). Kommunen har deltatt på tilsynskampanje i forhold til sykehjem i regi av NEMFO i 2019.

Kommunen har utarbeidet en prosedyre for tilsynsorganet som beskriver ansvar og oppgaver, samarbeid mellom kommuneoverlege og ledende helsesykepleier og hvordan tilsyn skal forberedes og gjennomføres. Av prosedyren fremgår også at det til enhver tid skal foreligge en oppdatert oversikt over tilsynsobjekter og handlingsplan i elektronisk versjon av tilsynsplanen i Compilo.

Tilsynsplanen er behandlet i politisk utvalg som orienteres årlig. I tillegg beskrives forskjellige tilsynsmetoder i tilsynsplanen.

Flere av tilsynsrapportene som er forelagt oss, oppfyller ikke forvaltningslovens krav til begrunnelse, eller om forhåndsvarsel av vedtak ved pålegg av retting.

Uavhengighet til virksomhetene det skal føres tilsyn med
Det fremgår av kommunens organisering og ble bekreftet under intervjuene, at det ikke er noen formelle linjer mellom tilsynsorganet og virksomhetene (barnehager, skoler og Teknisk) da de er organisert i hvert sitt kommunalområde.

Oversikt over godkienningspliktige barnehager og skoler i kommunen
Det fremgår av tilsynsplanen at i Tinn kommune er det fire kommunale og en privat barnehage, fire kommunale grunnskoler og en friskole, samt en videregående skole. I tillegg er det en kombinert skole og barnehage, også denne kommunal.

Videre fremgår det av tilsynsplanen og ble bekreftet under intervjuene, at alle virksomhetene ble godkjent i perioden 1998 - 2000, med unntak av friskolen som ble godkjent i 2016. En av de kommunale barnehagene mistet godkjenningen i 2015 etter taklekkasje med vanninntrenging i eldre del av bygningsmassen. Denne har vært drevet uten godkjenning, men taklekkasjen er nå under utbedring.

Risikovurdering som grunnlag for regelmessig tilsyn med barnehager og skoler
Det fremgår av tilsynsplanen at tilsynsorganet har gjennomført og dokumentert en generell risikovurdering av alle typer virksomheter som kommunen har tilsynsplikt overfor i henhold til lov og forskrifter, herunder barnehager og skoler. Det fremkommer av risikovurderingen at tilsynsfrekvens ved barnehager og skoler skal være hvert 3. - 4. år. Det fremkom under intervjuene at det også ble ført tilsyn på bakgrunn av tidligere funn ved tilsyn eller ved kjennskap til behov for godkjenning.

Hvordan kommunen melder eller opplyser tilsynsorganet om risikoforhold
Barnehager og skoler har rutiner for å melde feil og mangler internt i kommunen via Compilo til nærmeste overordnede, og via Famac til teknisk når det gjelder bygg og uteområder. Det meldes ikke systematisk til tilsynsorganet om forhold av helsemessig risiko for barn eller elever. Dette til tross for at virksomhetene har lav terskel for samarbeid med helsesykepleierne.

Det fremkom under intervjuene at det er høy terskel for å melde om risikoforhold til tilsynsorganet, men at kommuneoverlegen blir kontaktet ved smittsomme sykdommer. Tilsynsorganet har sjelden mottatt opplysninger om risikoforhold i barnehager og skoler. Eksempelvis har det vært problemer med luftkvalitet, høye radonverdier, muggsopp og lydforhold som har vært undersøkt og kartlagt nærmere uten at tilsynsorganet er blitt informert om dette. Det kom fram under intervju at virksomhetene bruker bedriftshelsetjenesten for å melde om de ansattes forhold, men at det mangler et meldesystem for barn/elever.

I forbindelse med vårt tilsyn har kommunalsjef for Oppvekst og kultur utarbeidet utkast til «Prosedyre for varsling av forhold knyttet til miljørettet helsevern i barnehage og grunnskole». Det fremgår av prosedyren at forhold som bør meldes er overordnede forhold ved barnehagen eller skolen som ikke kan rettes omgående og som kan være i strid med forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler eller tydelig avviker fra god praksis. Videre fremgår av prosedyren at forhold som bør meldes, skal sendes skriftlig til ledende helsesykepleier, eventuelt kommuneoverlege , og at avvik knyttet til forskriften skal meldes i kommunens avvikssystem og følges opp av enhetsleder mens avvik knyttet til renhold, bygningsmasse eller uteområde skal varsles til Teknisk.

Giennomføring og oppfølging av tilsyn
Det kom fram under intervjuene at det har vært ført regelmessige tilsyn ca. hvert 5 år. Kommunen har utarbeidet prosedyre for tilsynsorganet som beskriver hvem som kan utføre tilsyn, hvilket er kommuneoverlegen alene, kommuneoverlegen og ledende helsesykepleier eller ledende helsesykepleier alene, eventuelt sammen med annen helsesykepleier som merkantil støtte.

Prosedyren beskriver oppgavene forut for tilsynsbesøket med planlegging og varsling, oppgavene i etterkant med rapportskriving og videre oppfølging av eventuelle avvik.

Det er fremkommet opplysninger og dokumentasjon på at tilsynsorganet må  etterspørre  og purre på opplysninger om tilbakemeldinger om retting av påpekte feil og mangler, og at det har vært uklart hvem som skal følge opp avvik. Furuheim barnehage er et eksempel på dette.

Hvordan kommunens ledelse følger opp tilsynet med miliørettet helsevern i barnehager og skoler
Det fremgår av opplysninger under intervju at kommunens ledelse ikke har rutiner for oppfølging av påpekte avvik ved virksomhetene. Kommunalsjef Oppvekst og kultur får tilsendt kopi av tilsynsrapporter, men ikke kommunalsjef Levekår.

Den 5-årige tilsynsplanen godkjennes av politisk utvalg hvert 5. år og legges fram for årlig orientering.

4. Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt lovgrunnlag

Organisering av tilsynsarbeidet - ansvar, oppgaver og myndighet
På grunnlag av gjennomgått dokumentasjon og opplysninger fra intervjuene, har vi funnet at kommunen har etablert et tilsynsorgan som gjennomfører tilsyn med miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Det er etter vår vurdering klart hvem som har myndighet og oppgavene med tilsynsaktivitetene.

Kompetanse
Vi vurderer at tilsynsorganet har tilstrekkelig fagkompetanse, men på grunnlag av opplysningene som fremkom under intervju og formuleringer i tilsynsrapportene, vurderer vi at kommunen ikke har sørget for at tilsynsorganet har tilstrekkelig saksbehandlingskompetanse.

Nødvendig uavhengighet
Vi fant at det ikke er bindinger mellom barnehagene og skolene og de som gjennomfører tilsynet. Vi vurderer at kommunen har sikret nødvendig uavhengighet mellom tilsynsorganet og tjenesteområdene Samfunn og Oppvekst og kultur.

Oversikt over godkienningspliktige barnehager og skoler
På grunnlag av tilsendt dokumentasjon og opplysninger som framkom under intervju, vurderer vi at tilsynsorganet har oversikt over godkjenningspliktige barnehager og skoler og virksomhetenes godkjenningsstatus.

Risikovurdering som grunnlag for regelmessig tilsvn
Tilsyn gjennomføres primært etter fastsatt tilsynsplan der generelle risikovurderinger for ulike typer virksomheter legges til grunn, men også aktuelle forhold som tilsynsorganet er blitt kjent med, styrer valg av virksomhet og tid for tilsyn.Tilsendt dokumentasjon og opplysninger fremkommet under samtaler og intervju, viser at kommunen mangler praksis for  å melde fra til tilsynsorganet om forhold av helsemessig risiko for barnehagebarn og elever. Vi vurderer at tilsynsaktivitetene ikke i tilstrekkelig grad baserer seg på faktiske og lokale forhold i den enkelte virksomhet.

Vi finner det positivt at kommunen har utarbeidet et utkast til prosedyre for varsling av forhold knyttet til miljørettet helsevern i barnehage og grunnskole, men etter vår vurdering bør plikten til å varsle tilsynsorganet presiseres tydeligere ved at forhold av helsemessig risiko skal og ikke «bør» meldes til tilsynsorganet.

Hvordan kommunen melder eller opplvser tilsvnsorganet om risikoforhold
Vi vurderer at kommunen ikke har tilfredsstillende rutiner for å melde fra om risikoforhold i barnehager og skoler til tilsynsorganet.

Tilsvnsorganets gjennomføring og oppfølging av tilsvn
På grunnlag av gjennomgått dokumentasjon og opplysninger fremkommet i intervju, vurderer vi at tilsynsorganets gjennomføring og oppfølging av tilsyn er tilfredsstillende, men Furuheim barnehage er et eksempel på at virksomhetens leder og Teknisk ikke i tilstrekkelig grad følger med på og sikrer at påviste feil og mangler blir fulgt opp og utbedret.

Hvordan kommunens ledelse følger opp tilsynet
Vi finner ikke at kommunens ledelse systematisk følger opp der det er avdekket lovbrudd slik at forhold som kan innvirke på miljøet i barnehager og skoler blir utbedret innen rimelig tid.

5.  Fylkesmannens konklusjon

Tinn kommune har ikke iverksatt nødvendige tiltak for å følge med på arbeidet med tilsyn med miljørettet helsevern i barnehager og skoler da

  • kommunen ikke har sikret at tilsynsorganet har nødvendig kompetanse om saksbehandling,
  • kommunen ikke har iverksatt nødvendige tiltak for å sørge for at tilsynsorganet får informasjon om risikoforhold ved miljøet i den enkelte barnehage og skole slik at tilsynsaktivitetene baseres på risikovurderinger,
  • kommunen ikke sikrer at tilsyn systematisk følges opp der det er avdekket lovbrudd.

Dette er brudd på folkehelseloven § 30, jf. § 9.

6. Oppfølging av påpekte lovbrudd

Vi har merket oss at Tinn kommune, etter å ha mottatt vårt tilsynsvarsel, iverksatte tiltak ved å lage prosedyre for varsling av forhold av helsemessig betydning i barnehager og skoler. Vi finner dette som et godt utgangspunkt for videre arbeid.

Vi ber Tinn kommune om å utarbeide plan for å sikre at det iverksettes nødvendige tiltak for å følge med på tilsynet med miljørettet helsevern i barnehager og skoler.

Planen skal inneholde disse elementene:

  • Hvilke tiltak som skal gjennomføres
  • Hvordan ledelsen vil følge med på og kontrollere at tiltakene blir iverksatt
  • Hvordan ledelsen vil gjennomgå om tiltakene har virket som planlagt etter at de har fått virket en stund
  • Frister for iverksetting av tiltak og evaluering av om tiltakene virker som planlagt

Frist for å sende planen til Fylkesmannen i Vestfold og Telemark er 1. mars 2020.

Reidun Bergersen Borrebæk
revisjonsleder
 

Roger Jensen
revisor
Benedicte Fosaas Broen
revisor

 

Vedlegg: Gjennomføring

 

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført og hvem som deltok. Varsel om tilsynet ble sendt 29. mai 2019.

Tilsynsbesøket i Tinn kommune ble innledet med et kort informasjonsmøte 6. november 2019. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 7. november 2019.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av og etter tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

  • Oversendelsesbrev datert 19. september 2019
  • Kommunens egenvurdering
  • Funksjonsbeskrivelse kommuneoverlege
  • Funksjonsbeskrivelse ledende helsesøster
  • Organisasjonskart helse- og familietjenester
  • Organisasjonskart Tinn kommunepolitisk delegasjonsreglement
  • Prosedyre for tilsynsorganet miljørettet helsevern
  • Prosedyre for varsling av forhold knyttet til miljørettet helsevern i barnehage og grunnskole, datert 7. november 2019
  • Tilsynsrapport Bøen barnehage datert 7. juni 2013
  • Miljørettet helsevern - tilsyn i Dale Bakhus barnehage 20. mars 2015
  • Miljørettet helsevern - tilsyn på Miland barneskole 20. mars 2015
  • Miljørettet helsevern - tilsyn på Rjukan barneskole 19. mars 2015
  • Miljørettet helsevern - tilsyn på Rjukan ungdomsskole 9. mars 2015
  • Miljørettet helsevern - tilsyn i Øverland barnehage 17. februar 2015
  • Videredelegering av myndighet datert 1. oktober 2018
  • Virksomhetsplan 2019, Rjukan helsestasjon
  • Årsrapport 2018, Rjukan helsestasjon
  • Tilsyn og godkjenning av Furuheim barnehage datert 26. april 2018
  • E-post til Sjur Widme Ohren fra Jørn Hansen datert 22. november 2018
  • Pålegg om retting Furuheim barnehage datert 23. november 2018
  • E-post til Sjur Widme Ohren fra Jan Arvid Gravklev datert 4. juni 2019
  • Krav om retting Furuheim barnehage datert 21. juni 2019
  • Oppfølging av pålegg om retting - Furuheim barnehage datert 5. juli 2019
  • Furuheim barnehage - situasjonsvurdering etter tilsyn datert 11. juni 2019
  • Tilsynsplan for miljørettet helsevern Tinn kommune 2018 - 2022
  • Varsel om tilsyn ved Rjukan barneskole datert 19. august 2019
  • Rjukan barneskole - rapport etter tilsyn datert 24. oktober 2019
  • Varsel om tilsyn Hovin skole og barnehage datert 20. mai 2019
  • Hovin skole og barnehage - rapport etter tilsyn datert 19. august 2019
  • vedtak - tilsynsrapport Furuheim barnehage datert 20. september 2010
  • Adm. vedtak - tilsynsrapport Rjukan videregående skole datert 24. september 2010
  • Kvalitetsutviklingsplan for grunnskolen i Tinn 2018 - 2022

Deltakere på tilsynet

Ikke publisert her

Det var 3 møter med brukerrepresentanter i forbindelse med tilsynet.

Disse deltok fra Fylkesmannen i Vestfold og Telemark:

  • Seniorrådgiver Benedicte Fosaas Broen, r evisor
  • Seniorrådgiver Roger Jensen, revisor
  • Seniorrådgiver Reidun Bergersen Borrebæk , revisjonsleder

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2019 Folkehelseloven. Kommunens tilsyn med miljørettet helsevern i barnehager og skoler

Søk