Rapport etter tilsyn kommunal beredskapsplikt og helse- og sosialberedskap Tinn kommune 2024

1. Bakgrunn og gjennomføring

Tabellen nedenfor oppsummerer nøkkelopplysninger om gjennomføringen og videre oppfølging. De videre avsnittene gir utfyllende opplysninger om hjemmelsgrunnlag, grunnlagsdokumentasjon og deltakere.

Tabell 1: Nøkkelopplysninger om tilsynet

Opplysning	Innhold
Tidspunkt for tilsynet:	23.10.2024 og 24.10.2024 (dig. sluttmøte)
Adressen til kommunen:	Storgata 16, 3660 Rjukan
Kommunenummer:	4026
Kontaktperson i kommunen:	Hanne Graaberg
Statsforvalterens tilsynsgruppe:	Live Andersson Borrebæk (tilsynsleder) Inger Tveit Espeland Bjørg Klemetsdal
Tilsynsrapporten er skrevet av:	Tilsynsgruppa
Tilsynsrapporten er godkjent av:	Jan W. Jensen Ruud/Sigmund Skei
Foreløpig tilsynsrapport sendt:	30.10.2024
Endelig tilsynsrapport sendt:	25.11.2024
Kommunens frist for oppfølgingsplan:	Ikke aktuelt

1.1 Formål og hjemmelsgrunnlag

Tilsynet er et fellestilsyn som gjennomføres av Beredskapsstaben og Helse- og omsorgsavdelingen hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark. Formålet med tilsynet er å følge opp at Tinn kommunes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap på overordnet nivå og innenfor helse- og sosialområdet er systematisk og helhetlig og i samsvar med aktuelle lov- og forskriftskrav. Sosialberedskap og beredskap innenfor miljørettet helsevern har et særskilt fokus.

Tilsynet er gjennomført med hjemmel i § 29 i sivilbeskyttelsesloven og § 10 i forskrift om kommunal beredskapsplikt, samt lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m. §§ 1 og 2, lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 12-3, helseberedskapsloven § 6-2, jfr. forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap § 10 og folkehelseloven § 31, sosialtjenesteloven § 16, jfr. kommuneloven kapittel 30.

1.2 Tilsynstema

Sivilbeskyttelsesloven §§ 14 og 15 og kravene i forskrift om kommunal beredskapsplikt.

Beredskapskrav innenfor helse- og omsorg/sosialområdet: Helse- og sosialberedskapsplan/smittevernplan/pandemiplan/kontinuitetsplan/beredskapsplan for miljørettet helsevern og atomberedskapsplan.

1.3 Grunnlagsdokumentasjon

Disse dokumentene ble innhentet i forbindelse med tilsynet:

Tabell 2: Grunnlagsdokumentasjon

Nr.	Dokument	Datering
1.	Helhetlig ROS	13.06.2019
2.	Arealdel til kommuneplan	Udatert
3.	Kommuneplanens samfunnsdel 2017-2029	22.06.2017
4.	Kommuneplan – arealdelen – plankart og planbestemmelser	24.06.1999
5.	Planstrategi 2024-2027	Udatert
6.	Tinn kommune plan for samfunnssikkerhet og beredskap 2023-2025	Udatert
7.	Tinn kommune operativ overordnet beredskapsplan 2023-25	01.12.2023
8.	Tinn kommune administrativ overordnet beredskapsplan 2023-2025	01.12.2023
9.	Atomberedskapsplan 2024-2026 Tinn kommune	18.10.2024
10.	Aksjonskort for skoler og barnehager ved utdeling av jodtabletter	Udatert
11.	Prosedyre for helsestasjonen ved utlevering av jodtabletter	Udatert
12.	Operativ plan og ROS analyse akutte CBRNE-hendelser versjon 5.0	Udatert
13.	Evaluering etter uværet 2. september 2024	Udatert
14.	Oppsummering øvelsen 7.9 2023	07.09.2023
15.	Helseberedskapsplan administrativ del rev september 2024	20.09.2024
16.	Helseberedskapsplan operativ del revidert september 2024	20.09.2024
17.	Smittevernplan og pandemiplan vedtatt 2024	30.01.2024
18.	Kontinuitetsplan lønn, personal, post, arkiv, servicetorg	Udatert
19.	Kontinuitetsplan 2024	17.09.2024
20.	Kontinuitetsplaner Tinn brannvesen	Udatert
21.	Beredskapsplan miljørettet helsevern	28.08.2024
22.	Beredskapsplan for sosiale tjenester	Udatert
23.	Organisasjonskart	01.09.2024
24.	Etablering av evakuerte- og pårørendesenter - EPS	Udatert
25.	Evakuerte- og pårørendesenter EPS - registrering	Udatert
26.	Registrertliste EPS	Udatert
27.	Kommunikasjonsplan	Feb. 2020
28.	Beredskapsplan IUA Telemark	2011

1.4 Gjennomføring

Som del av tilsynet har kommunen i tillegg til oversending av dokumentasjon fylt ut og oversendt et kartleggingsskjema. Tilsynsdagen med åpningsmøte, øvelse med oppsummering etter øvelsen og intervju ble gjennomført 23.10.2024 Sluttmøte ble gjennomført digitalt 24.10.2024. Hvem som bidro i arbeidet med utfyllingen av kartleggingsskjemaet og hvem som deltok gjennom tilsynsdagen og på sluttmøtet framgår av tabellen nedenfor.

Ikke publisert her

2. Hovedinntrykk

Kommunen jobber godt med samfunnssikkerhet og beredskap, men det mangler noe systematikk i det daglige arbeidet, i tillegg til at det finnes et etterslep i revisjonen av planer.

Kommunens arealdel er gammel og bør revideres. Den tar ikke hensyn til blant annet klimaendringer og hvordan disse påvirker kommunen. Dette ble påpekt også ved forrige tilsyn, og tilsynsgruppa anbefaler at kommunen får dette på plass snarlig.

Helhetlig ROS fra 2019 er for gammel, og den møter ikke kravet om revisjon hvert fjerde år. Under utarbeidelsen av ROS ble det heller ikke laget noen oppfølgingsplan. Kommunens planverk beskriver at helhetlig ROS skal revideres i 2025, og tilsynsgruppa anbefaler at dette gjøres. En oppfølgingsplan må lages i forbindelse med revisjonsarbeidet, og den må forankres internt i kommunen og eksternt i kommunalt beredskapsråd. I oppfølgingsplanen bør kommunen beskrive hvordan den skal jobbe med tiltak fra helhetlig ROS og tiltak fra evalueringer etter øvelser og hendelser. Oppfølgingsplanen kan gjerne inngå i plan for samfunnssikkerhet og beredskap.

Det kom frem under intervju at kommunen har tatt tak i etterslepet på revisjon og oppdatering av planverk, og tilsynsgruppa håper dette arbeidet vil prioriteres.

Beredskapsplanen er fin og utfyllende og med gode funksjons- og aksjonskort til bruk ved hendelser. Enkelte av rollene i kriseledelsen mangler stedfortredere, som kommunedirektør, beredskapskoordinator, kommuneoverlege og leder for servicetorg. Dette vil være viktig å ha avklart under en langvarig hendelse, og tilsynsgruppa anbefaler at dette kommer på plass.

Kommunen har utarbeidet en plan for samfunnssikkerhet og beredskap, som beskriver ulike momenter av arbeidet. Planen er tynn, og kunne med fordel inneholdt mer informasjon om oppfølgingstiltak etter helhetlig ROS og evalueringer, kompetanse- og opplæringsplan, plan for øvelser, samt et årshjul for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Tilsynsgruppa anbefaler at årshjulet beskriver en plan for øvelser, møter i kommunalt beredskapsråd, samt når beredskap skal settes på dagsorden på møter i ledergruppe og politisk ledelse.

Kommunen gjennomfører øvelser, og evaluerer både disse og hendelser, noe som er bra. Det finnes likevel ingen plan for øvelser, og tilsynsgruppa anbefaler at dette kommer på plass, da en godt planlagt øvelse gir bedre utbytte. I tillegg styrker en øvingsplan sannsynligheten for at det ikke meldes forfall på grunn av andre avtaler, og den styrker muligheten for øvingssamarbeid. Tilsynsgruppa anbefaler også at tiltak fra gjennomførte evalueringer registreres i Plan for samfunnssikkerhet og beredskap, slik at de ikke glemmes i det videre arbeidet.

Kommunen har fine kontinuitetsplaner for brannvesen, lønn/personal, servicetorg og arkiv, NAV kommune, barnevern og VA-avdeling.

Kommunen har et kommunalt beredskapsråd, men under intervju kom det frem at det ikke har vært noen systematikk i hvor ofte rådet har møttes. Dette kan med fordel framkomme av Plan for samfunnssikkerhet og beredskap og inngå i et årshjul. Her kan kommunen også med fordel omtale felles beredskapsrådsmøter i Øst-Telemark, og øvrige samarbeidsråd. Tilsynsgruppa anbefaler også at dette rådet, og/eller andre samarbeidsråd i kommunen, involveres aktivt i utarbeidelsen av ny helhetlig ROS i 2025.

De samlede dokumentene for atomberedskapen er detaljerte og vil være en god støtte ved en atomhendelse. Kommunen har sikret jodtabletter og beskyttelsesutstyr for egne ansatte, som er bra. Opprettholdelse av drift ved innemelding kan likevel med fordel skriftliggjøres. Fordi beredskapskoordinator og kommuneoverlege har ansvar for forskjellige deler av planen ligger den ikke samlet, og tilsynsgruppa anbefaler at planverket samles som én plan.

Helseberedskap

Kommunen har over år strevd med å få god kontinuitet i fastlegetjenesten. Alle fastlegelistene er nå dekt opp, og det er langtidsvikarer knyttet til tre av listene. Kommunen har ansatt tre «Nordsjøleger» som dekker legevaktene, og de har et felles ansvar for en liten fastlegeliste. Denne ordningen avlaster de øvrige fastlegene og er iverksatt for å bedre rekrutteringen av fastleger. Kommunen har vært fremoverlent og arbeidet konstruktivt for å bedre fastlegesituasjonen i kommunen. Det er også svært positivt at kommunen har innarbeidet et beredskapselement i fastlegeavtalene.

Den endrede organiseringen der kommuneoverlegen er plassert i nær linje til kommunedirektør, ivaretar på en god måte at samfunnsmedisinsk rådgivning gjøres tilgjengelig for alle tjenesteområdene i kommunen. Kommuneoverlegen har 65 prosent stilling som kommuneoverlege, noe som vurderes tilstrekkelig for at den samfunnsmedisinske kompetansen kan nyttes inn i utarbeiding av planverk. Kommunalsjef levekår og kommuneoverlege samarbeider godt ved utarbeiding og revisjon av planverk, og det framkommer også et godt samarbeid mellom kommuneoverlegen, brannsjef, beredskapskoordinator og teknisk sektor. Kommuneoverlegen har en stedfortreder for smittevernfunksjonen, men ikke for de andre oppgavene som kommuneoverlege. Tilgjengelighet og beredskap inngår ikke i kommuneoverlegens avtale med kommunen. Det bør utarbeides kontinuitetsplan for kommuneoverlegefunksjonen, og en kan eventuelt vurdere å løse dette med ved samarbeid med nabokommuner.

Miljørettet helsevern omfatter de faktorene i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer, og det er ofte mange myndighetsaktører som må samhandle ved akutte hendelser innenfor miljørettet helsevern. Det kan gjerne framkomme tydeligere i kommunens miljørettede helsevernplan at beredskapsansvaret ligger på kommuneoverlegefunksjonen selv om flere aktører deltar i håndtering av en akutt miljørettet hendelse. Kommuneoverlegen samarbeider godt med brannsjef om miljørettet helsevern, og de har felles utarbeidet Plan for operativ håndtering av akutte CBRNE-hendelser, og det er utarbeidet egne ROS. ROS kan med fordel inntas i ny helhetlig ROS, samtidig som planen med fordel kan slås sammen med beredskapsplan miljørettet helsevern.

Smittevernplanen med tuberkuloseplan, utbruddsplan og pandemiplan er nylig revidert og er omfattende og god. Den er laget i samarbeid med flere nabokommuner, kan nyttes som oppslagsverk og vil kunne være en god støtte for helse- og omsorgstjenestene. Den inneholder erfaringer fra pandemien, og forventet ressursbehov ved ny pandemi er inkludert. Smittevernplanen gir klare anbefalinger om beredskap, og den inneholder en grundig og praktisk gjennomgang av behov for kommunalt lager av beskyttelsesutstyr for å kunne være forberedt ved en eventuell ny pandemi. Kommunen har sikret svært god beredskap for beskyttelsesutstyr med lager av forskjellig beskyttelsesutstyr for 6 måneder til 1,5 år, noe som er svært robust og utgjør mer enn det nytt forskriftskrav fra 01.01.2026 krever av kommunen. Smittevernplanen er også politisk behandlet, noe som er svært positivt.

Kommunen har medikamentlager for pasienter i institusjon på to til tre uker og har noen legemidler også i hjemmesykepleien. Antall mangelsituasjoner knyttet til legemidler øker fra år til år, og kommunen bør forbedre sin legemiddelberedskap.

Kommunen har et samarbeid med Vestre Viken om infeksjonskontrollprogram, noe som de opplever fungerer godt.

Kommunen er godt i gang med bruk av velferdsteknologi i tjenestene, og de har utarbeidet ROS før medikamentdispensere ble tatt i bruk.

Kontinuitetsplan 2024 – 2026 er noe mangelfull knyttet til konkretisering av ikke-kritiske oppgaver innenfor helse og omsorg som kan skaleres ned ved en krise, og kommunen anbefales å ha en ressursliste over personell som kan aktiveres i en beredskapssituasjon. Kontinuitet er også omtalt i smittevernplanen under pandemi, og kontinuitetsplanen bør gjennomgås slik at den ikke er i motstrid med smittevernplanen.

Sosialberedskap

NAV-kontoret har utarbeidet en beredskapsplan for opprettholdelse av sosiale tjenester i krisesituasjoner og sosialberedskap i Tinn. Beredskapsplanen beskriver varsling av ansatte, katastrofeledelse og oppgaver ved akutte kriser. Blant annet vises det til mulighet for manuelle utbetalinger ved strømutfall. Det er også utarbeidet en kontinuitetsplan for NAV.

NAV-leder er organisatorisk plassert under kommunalsjef for oppvekst, kultur og inkludering og deltar i ledermøtene under sitt kommunalområde. Dette innebærer at NAV-leder ikke deltar på møter i kriseledelse/beredskapsråd.

Det kom fram i intervjuene at det ikke er gjensidige tilganger til planverk mellom NAV-kontoret og kommunen. Dette vil kunne bli en utfordring med tanke på samordning med kommunens øvrige planverk og krisehåndtering.

Vi vil trekke fram som positivt:

• Det er gjort en svært grundig jobb ved utfyllingen av kartleggingsskjemaet som ble oversendt i forbindelse med tilsynet
• Veldig fin informasjon på kommunens nettside, om kommunens krisehåndtering, egenberedskap (NB: må oppdateres til 7 dager), oppmøteplasser og flott info om jodtabletter
• Kommuneoverlegen har fast plass i kriseledelsen
• Legevakten er viktig for kommunens beredskap
• Brannvesenet har god rigging med 24/7 beredskap og egen kontinuitetsplan
• Gode funksjonskort med ansvar beskrevet i overordnet beredskapsplan - operativ del
• Kommunen har tatt avtale om beredskap inn i fastlegeavtalene
• Kommunen har avtale om tilgang til geologisk kompetanse ved hendelser
• Fint med aksjonskort demobilisering med tydelige føringer på framgangsmåte

Noen utfordringer:

• Det er behov for oppdatering av telefonliste eksterne ressurser i helseberedskapsplan

Erfaringer fra øvelsen under tilsynet

Øvelsen viste at kriseledelsen jobber godt sammen. Måten de håndterte scenarioene på viste tydelig at de både har øvd sammen og håndtert hendelser tidligere. De spilte godt på hverandre og kjente sitt planverk. De ulike kommunalområdene var raskt på sine oppgaver og så fremover mot hvilke utfordringer som ville komme (evakuering, transportkapasitet, mv). Politisk ledelse deltok konstruktivt.

Kommunen identifiserte lærings- og forbedringspunkter underveis i øvelsen, og viste vilje til å jobbe med disse, for eksempel planer for drift av barnehager og skoler under hendelser, samt fokus på egenberedskap rettet mot unge.

Positive momenter som kom frem under øvelsen:

• Kommunen har godt fokus på beredskap knyttet til strømutfall og har gjort mye læring etter uværet i 2021
• Kommunen har tilgjengelig planverk i papirformat
• Det er et godt samarbeid mellom kriseledelsen og brann, både i forebyggende arbeid og ved hendelser
• Kommunen har god oversikt over pasienter med hjemmetjenester og har gode planer for å levere tjenester til disse også ved hendelser
• Kommunen har god beredskap i sin bilpark, ved at den ikke er helt elektrifisert
• Kommunen tenkte bredt rundt å mobilisere lokale nettverk og grendelag som ressurser ved en hendelse
• Kommunen har aggregat på legevakta og en løsning der kriseledelsen kan få tilgang til nødstrøm
• Kommunen har tilgang til manuell pumpe ved bensinstasjon på Rjukan, som vil gi tilgang til drivstoff også ved strømbrudd

Forbedringsmuligheter som kom frem under øvelsen:

• Kommunen kunne hatt nytte av å formalisere avtaler med Stannum AS om lån av nødstrømsaggregat, og kan med fordel lage en oversikt over nødstrømsaggregat som finnes i kommunen (også privat/landbruk). Kommunen bør for eksempel sikre seg nødaggregat på begge sykehjem
• Kommunen bør planlegge for drift av sentralbord i en hendelse med stort informasjonsbehov og/eller der sentralbordet må flyttes
• Kommunen bør forbedre sitt planverk for evakuering (tydeliggjøre ansvar, se på alternative lokasjoner for EPS og kriseledelse, EPS ved større hendelse)
• Kommunen bør utarbeide kontinuitetsplaner for alle funksjonene i kriseledelsen
• Kommunen har gode planer for å ivareta mottakere av hjemmesykepleie under hendelser, men hadde lite fokus på øvrige sårbare grupper som flyktninger, rusavhengige og fremmedspråklige. For eksempel kunne det vært nyttig med en plan for befolkningsvarsling på flere språk
• Kommunen kunne med fordel kommunisert med næringsliv og landbruk under hendelsene, både for å varsle og for å kunne nyttiggjøre seg av deres ressurser
• Kommunen bør vurdere å bruke kommunalt beredskapsråd (og/eller andre tilsvarende råd) som arena for å diskutere ulike hendelser som strømutfall med landbruk og lokal næringsvirksomhet
• Tilsynsgruppa savnet at HR så hvilken rolle og nytte de kunne spille i scenarioene, for eksempel oppbemanning av ulike kommunalområder under krevende hendelser

Øvelsen synliggjorde at NAV og kriseledelsen var gjensidig lite kjent og hadde lite kjennskap til hverandres beredskapsplaner. Øvelsen viste også at sårbare grupper som ikke mottar helsetjenester fra kommunen, men som NAV har kjennskap til (for eksempel flyktninger, fremmedspråklige og rusavhengige), ikke så lett fanges opp av kommunens kriseledelse. Ved alvorlige hendelser bør kriseledelsen sikre seg informasjon om alle de sårbare gruppene.

3. Tilsynsfunn

Tilsynet avdekket ett avvik. Se også kommentarene.

3.1 Avvik

Avvik er definert som manglende oppfølging av krav fastsatt i sivilbeskyttelsesloven §§ 14 og 15 og/eller i forskrift om kommunal beredskapsplikt, eller i andre beredskapsrelaterte lover/forskrifter som har vært omfattet av tilsynet.

Avvik nr. 1

Tinn kommune har ikke en oppdatert helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse.

Regelverkstilvising:

Sivilbeskyttelseslova § 14, 2. ledd og forskrift om kommunal beredskapsplikt § 6, ledd, 1. punktum

Utdypende kommentar:

Helhetlig ROS skal oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner. Det vil si at kommunen hvert 4. år skal vurdere* om helhetlig ROS skal revideres. Samtidig er det krav om at analysen skal oppdateres når risiko- og sårbarhetsbildet endres og/eller en gjennom evalueringer av hendelser og øvinger finner grunnlag for endringer.

* Vurderingene og konklusjonen som kommer fra revisjon av helhetlig ROS skal gå fram i planstrategien.

Kommunen må:

• revidere helhetlig ROS snarest mulig
• utarbeide oppfølgingsplan på bakgrunn av helhetlig ROS i forbindelse med revisjonsarbeidet
• forankre arbeidet godt internt og eksternt, gjennom å inkludere hele beredskapsorganisasjonen inkl. kommuneoverlege og kommunalt beredskapsråd/andre tilsvarende råd

3.2 Kommentarer

Kommentarene er rettet mot forhold som ikke oppfyller definisjonen av avvik, men som

Statsforvalteren mener det er grunn til å påpeke for å sikre god oppfølging av

beredskapsplikten.

Revisjon av beredskapsplan

Kommunen reviderte i 2023 sin beredskapsplan uten å revidere varslingslistene. Disse er ferskvare og skal oppdateres ved endringer, og som et minimum revideres i takt med resten av planen (minimum årlig).

Kommunen bør:

• revidere varslingslista minimum ved årlig revisjon av beredskapsplanen (planen skal til enhver tid være oppdatert, jf. forskriftens § 6, 2. ledd)

Opplæring

De som er tiltenkt en rolle i kommunens krisehåndtering må ha tilstrekkelige kunnskaper for å ivareta rolle og ansvar på en god måte, og det stilles derfor krav om at kommunen har et system for opplæring av disse. Kommunen skriver i Plan for samfunnssikkerhet og beredskap at personer som inngår i beredskapsorganisasjonen skal sette seg inn i de overordnede planene og delta på øvelsene. Tilsynsgruppas vurdering er at dette er for lite konkret og legger for mye ansvar over på den enkelte. Intervjuene viste dessuten at flere viktige roller i kriseledelsen ikke har fått opplæring. Tilsynsgruppa mener kommunen bør konkretisere kompetansekrav og -ønsker for spesifikke roller i kriseledelse og status for de som er planlagt å bekle disse rollene. Intern og ekstern kursing, trening og øvelser kan alle være opplæringstiltak som inngår i et slikt system for å dekke kompetansebehovet og vedlikeholde/videreutvikle dette.

Kommunen bør:

• beskrive kompetansebehov for de ulike rollene i kriseledelsen
• kartlegge kompetansen til de som dekker disse rollene (og gjerne deres stedfortredere også, så langt det er relevant) og legge en plan for opplæring som vil tette eventuelle kompetansehull

Statsforvalteren kan vise til Porsgrunn kommune sin plan Samfunnssikkerhet: Oppfølgings- og kompetanseutviklingsplan, som et godt eksempel på en plan for opplæring.

Dokumentasjon på oppdatering

Flere av de oversendte dokumentene (ROS-analyse, Plan for samfunnssikkerhet og beredskap, Sosialberedskapsplan, Smittevernplan) mangler informasjon om når de er utarbeidet, når de skal oppdateres, og/eller hvem som har ansvaret for at dette blir gjort.

Kommunen har en oversikt over dette i dokumentet Plan for samfunnssikkerhet og beredskap. I tillegg gir Compilo denne typen informasjon. Tilsynsgruppa anbefaler likevel at alle dokumenter markeres. En del planer kan/bør deles med eksterne som ikke har tilgang i Compilo, og for disse er det fint å kunne se om de sitter med en utdatert utgave av planen. I tillegg mener tilsynsgruppa at det generelt ikke bør være nødvendig å sjekke i et referansedokument for å finne denne type informasjon om viktige dokumenter.

Kommunen bør:

• merke alle planer, prosedyrer, tiltakskort mv. med når de er oppdatert, når de skal oppdateres neste gang, og hvem som har ansvaret for at dette blir gjort

4. Videre oppfølging

Kommunen skriver i sin tilbakemelding på foreløpig tilsynsrapport at helhetlig ROS skal revideres våren 2025, og at det i forbindelse med arbeidet skal utarbeides en tiltaksoversikt. Statsforvalteren ber om at disse dokumentene oversendes når de er klare.

Med utgangspunkt i kommunens plan, vurderer Statsforvalteren at tilsynet er avsluttet.

Dersom kommunen har spørsmål om tilsynsrapporten eller oppfølgingen kan Statsforvalterens tilsynsleder kontaktes:

Live Andersson Borrebæk, live.borrebak@statsforvalteren.no, 33 37 23 19 / 980 95 984