Rapport fra tilsyn med Nav-kontorets ansvar for tjenesten økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon ved Nav Bamble 2025

Statsforvalteren gjennomførte tilsyn med Bamble kommune og besøkte i den forbindelse Nav Bamble fra 18. mars 2025 til 20. mars 2025. Vi undersøkte om Bamble kommune ved Nav-kontoret gir tjenesten økonomisk rådgivning til personer i krevende økonomiske situasjoner med behov for tjenesten.

Tilsynet ble gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn initiert av Statens helsetilsyn.

Foreløpig rapport ble sendt til kommunen 9. april 2025 med frist for eventuelle innsigelser innen 8. mai 2025. Kommunen har ikke hatt innsigelser til rapporten.

Vi har ikke avdekket lovbrudd i dette tilsynet. Tilsynet er derfor avsluttet.

Tilsynets tema og hvordan vi har gjennomført tilsynet

Tema

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om tjenesten økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon er forsvarlig.

Statsforvalteren har undersøkt om:

• Nav-kontoret gjør tjenesten økonomisk rådgivning tilgjengelig
• Nav-kontoret fatter skriftlig vedtak om tjenesten og starter opp tjenesten til riktig tid
• Nav-kontoret sørger for en forsvarlig oppfølging av tjenesten økonomisk rådgivning

Hvordan vi har gjennomført tilsynet

Vi har gjennomført tilsynet som en systemrevisjon. Det betyr at vi har ført tilsyn med hvordan kommunen gjennom styring og ledelse oppfyller kravene til forsvarlig økonomisk rådgivning.

Vi har samlet informasjon ved å gå gjennom styringsdokumenter som plandokumenter og rutiner/arbeidsbeskrivelser, og resultatdokumenter som vedtak, journalnoter og annen dokumentasjon som viser hvordan Nav-kontoret har gitt tjenesten til brukerne. Vi har også intervjuet ansatte og ledere.

Brukerens meninger om og erfaringer med tjenestetilbudet i kommunen er viktig informasjon for tilsynsmyndighetene. Statsforvalteren har derfor hatt samtale med et utvalg brukere i dette tilsynet.

Aktuelt rettslig grunnlag for tilsynet

Statsforvalteren har myndighet til å føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven), jf. sosialtjenesteloven § 9. Etter bestemmelsen kan det også føres tilsyn med kommunens internkontroll med plikter etter kapittel 4, jf. lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 25-1.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Nedenfor gis det en beskrivelse av lovkravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Økonomisk rådgivning er en del av tjenesten opplysning, råd og veiledning som er hjemlet i sosialtjenesteloven § 17. Formålet med tjenesten økonomisk rådgivning er tredelt: å forebygge økonomiske problemer, å søke å løse akutte økonomiske problemer og å bidra til å finne helhetlige og varige løsninger for brukere med behov for økonomisk bistand. Økonomisk rådgivning er et lavterskeltilbud og det er avgjørende at tjenesten blir gitt til riktig tid.

Nav-kontoret må tilpasse den økonomiske rådgivningen til den enkelte tjenestemottakers forutsetninger og behov. Ut fra det som kommer frem under kartleggingen, må Nav-kontoret vurdere på hvilket nivå rådgivningen skal gis. Aktuelle tiltak kan være opplæring i økonomistyring og budsjettering, konkrete økonomiske råd, kontakt med kreditorer i enklere saker og tyngre rådgivningsoppgaver, herunder å utarbeide utenrettslige gjeldsordninger.

Økonomisk rådgivning kan deles i ulike tiltaksnivåer. De ulike tiltaksnivåene i krever ulik grad av kompetanse. De mest kompliserte sakene med omfattende gjeldsproblematikk krever spesialistkompetanse, mens generell rådgivning og midlertidige betalingsproblemer kan ivaretas av flere. Økonomisk rådgivning er likevel én tjenesten, og det er opp til kommunen hvordan den skal organiseres.

Det er et lovkrav å fatte vedtak etter sosialtjenesteloven § 17. Vedtaket er bestemmende for rettigheter eller plikter til enkeltpersoner, og er derfor en sentral del av tildelingen av tjenestene. Vedtaket er et enkeltvedtak etter sosialtjenesteloven § 41. Det betyr at forvaltningslovens regler om enkeltvedtak i kapittel 4, 5 og 6 gjelder og får betydning for hvordan Nav-kontoret skal behandle søknader om økonomisk rådgivning.

Ifølge sosialtjenesteloven § 4 skal tjenesten være forsvarlig. For å kontrollere om tjenesten er forsvarlig har statsforvalteren undersøkt:

Krav til forsvarlig tilgjengelighet til tjenesten

Nav-kontoret gjør tjenesten økonomisk rådgivning tilgjengelig, se sosialtjenesteloven §§ 17, 4, forvaltningsloven § 11 og kommuneloven § 25-1.

Kravet innebærer at kommunen ved Nav-kontoret

• identifiserer personers mulige behov for økonomisk rådgivning
• ikke avviser personer med mulig behov for økonomisk rådgivning ved å henvise til Økonomi- og gjeldsrådgivningstelefonen i Nav eller andre aktører
• gir personer med mulig behov for økonomisk rådgivning tilpasset informasjon ut fra personens forutsetninger og behov, slik at de blir i stand til å søke om tjenesten
• nedtegner og dokumenterer muntlige søknader om økonomisk rådgivning

Krav til forsvarlig beslutning og oppstart av tjenesten 

Nav-kontoret fatter skriftlig vedtak om tjenesten og starter opp tjenesten i riktig tid, se sosialtjenesteloven §§ 17, 4, 41, 42, 43 forvaltningsloven §§ 17 og 23, og kommuneloven § 25-1.

Kravet innebærer at kommunen ved Nav-kontoret

• gir brukeren mulighet til samtale om sitt behov før det fattes vedtak
• fatter skriftlige vedtak om økonomisk rådgivning
• setter frist for oppstart av tjenesten i vedtaket, ut fra brukerens behov og om saken haster 
• starter tjenesten ut fra brukerens behov og om saken haster

Krav til forsvarlig oppfølging

Nav-kontoret sørger for en forsvarlig oppfølging av tjenesten økonomisk rådgivning, se sosialtjenesteloven §§, 17, 4 og 42, kommuneloven § 25-1 og forvaltningsloven §§ 17.

Kravet innebærer at kommunen ved Nav-kontoret

• gir brukeren tilbud om samtaler under oppfølgingen
• kartlegger brukerens økonomiske forhold, det vil si inntekter, utgifter, eiendeler og gjeld, og om brukeren har prioritert bort nødvendige utgifter 
• kartlegger særskilte utgifter til barn, når brukeren har forsørgeransvar
• kartlegger om andre forhold i brukerens livssituasjon kan påvirke valg av tiltak i den økonomiske rådgivningen
• kartlegger i samarbeid med brukeren
• utformer tiltakene i samarbeid med brukeren
• tilbyr økonomisk rådgivning for ulike typer av økonomiske problemer med ulik alvorlighetsgrad
• dokumenterer opplysninger som kommer fram i oppfølgingen, slik at opplysningene kan kontrolleres og etterprøves, og for å sikre kontinuitet i tjenesten 

Krav til styring og ledelse

Krav til ledelse, organisering og styring er viktige elementer i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. God styring og ledelse bidrar til at brukerne får oppfylt sine rettigheter. Det kan derfor være stor risiko for svikt i tjenesteytingen hvis kommunen ikke har tilstrekkelig styring med kvaliteten på tjenestene. Svikten kan få store konsekvenser for den enkelte bruker.

I sosialtjenesteloven § 5 vises det til at kommunen skal ha internkontroll etter reglene i kommuneloven § 25-1. Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og ha det omfang som er nødvendig.

Bakgrunnsinformasjon om kommunen og Nav-kontoret

Bamble kommune har 14 310 innbyggere (2024). Administrasjonen i kommunen er organisert i fire virksomhetsområder: oppvekst, velferd, samfunn og støtte og utvikling. Kommunedirektøren er kommunens øverste administrative leder. Alle virksomhetene ledes av en kommunalsjef som representerer kommunedirektøren. Nav-kontoret er organisert inn under virksomhetsområdet velferd.

Nav-leder deltar på møte i kommunestyret og formannskapet en gang i halvåret. Nav-leder rapporterer jevnlig om status på de sosiale tjenestene i virksomhetsledermøtene. Der inngår også tjenesten økonomisk rådgivning.

Nav Bamble har i 2024 hatt en økning på 25 % i utbetalt sosialhjelp sammenlignet med 2023. Halvparten av økningen har gått til gruppen flyktninger. Det er også registrert en økning som skyldes økt husleie, strøm og levekostnader.

Nav-kontoret har 66 ansatte, og er organisert med Nav-leder og fire fagavdelinger: marked, serviceteam, flyktningetjenesten og kvalifiseringsteamet. Kontoret har i tillegg en avdeling for controller og administrasjon.

I avdeling serviceteam er det 15 ansatte, hvorav 6 ansatte har oppgaver knyttet til sosialtjenesteloven. To ansatte har stilling som gjeldsrådgiver.

Sosialfaglig team har ukentlige fagmøter, hvor også gjeldsrådgiverne deltar. I tillegg har gjeldsrådgiverne og avdelingsleder drøftingsmøter hver 14. dag. Nav-kontoret har også møter knyttet til kvalitetsarbeid og internkontroll to ganger i året.

Alle saksbehandlere som har oppgaver knyttet til sosialtjenesteloven, kan godkjenne vedtak fattet av andre saksbehandlere. Kontoret bruker saksbehandlingssystemet Velferd, herunder Gjeldsråd. 

Nav-kontoret har under «Rutine økonomisk råd og veiledning» gitt en beskrivelse av ulike rutiner og aktuelle henvisninger for mer informasjon.

Statistikk over økonomisk rådgivning i perioden 1. januar 2024 – 31. desember 2024 viser 103 saker overført fra 2023, 54 nye saker i 2024 og 66 saker avsluttet i 2024. Statistikken viser både saker hvor det er fattet vedtak, og saker hvor det er gitt økonomisk rådgivning uten vedtak.

Faktagrunnlag, vurdering opp mot rettslig grunnlag og delkonklusjon

Forsvarlig tilgjengelig tjeneste

Faktagrunnlag

På kommunens hjemmeside har Nav-kontoret en fane for tjenesten økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning. Der gis det generell informasjon om at personer som har betalings- eller gjeldsproblemer kan få råd og veiledning på Nav-kontoret. Det er lenker til aktuell informasjon om økonomisk rådgivning, blant annet nav.no, og et skjema for søknad om gjeldsrådgivning som kan fylles ut og leveres til Nav Bamble. Skjemaet gir tjenestemottaker mulighet for å krysse av på opplysninger som kan være relevante for å få oversikt over den økonomiske situasjonen. 

I veiledningssenteret på Nav-kontoret er det tilgjengelig informasjon og søknadsskjema om tjenesten. Det er også mulig å få informasjon om tjenesten ved henvendelse på Servicetorget, Talenthuset og Bamblehjelpen. 

I rutinen «Rutine økonomisk råd og veileding» står det at alle ansatte skal indentifisere de som står i fare for å få økonomiske problemer. Det er gitt eksempler på aktuelle situasjoner hvor brukere kan få behov for tjenesten. Det står også at alle ansatte skal informere om muligheten til å søke om økonomisk råd og veiledning.

Vi har fått bekreftet at det blir spurt om økonomi, og at det blir gitt informasjon til brukere om tjenesten de kan få. Alle ansatte er oppfordret til å tørre å snakke med brukere om økonomi. Det er lav terskel for å henvise videre til gjeldrådgiverne. Ansatte opplyser at det ved behov blir brukt tolk.

Vi har sett i brukermapper at økonomi er en del av kartleggingen, og at det i møter med brukere blir gitt informasjon om tjenesten. Ansatte gir hjelp med å søke om tjenesten.

Ingen ansatte svarer at de avviser noen ved å henvise til økonomi- og gjeldsveiledningstelefonen. Både mappegjennomgang og brukerintervjuer bekrefter dette. Der det har vært gitt informasjon om økonomi- og gjeldsveiledningstelefonen, har det vært gitt som et supplement til tjenesten som brukere kan få på Nav-kontoret og til brukere som ikke ønsker tjenesten på Nav-kontoret.

I rutinen for muntlig søknad, står det at veileder skal opprette en oppgave i Gosys, som sendes til en av gjeldsrådgiverne. Det framgår av rutinen at ønske om tjenesten kan komme i samtale, på telefon, i veiledningssenteret, gjennom samarbeidspartnere eller på annen måte. Når gjeldsrådgiver, etter samtale med bruker, fatter vedtak om tjenesten, blir det i vedtaket vist til tidspunktet da den muntlige søknaden ble fremmet.

Brukerne vi snakket med, var kjent med tjenesten de kan få på Nav-kontoret, og opplever at den er tilgjengelig.

Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt rettslig grunnlag

Nav Bamble informerer om tjenesten økonomisk rådgivning i mange ulike kanaler og på ulike måter. Dette bidrar til at tjeneste er kjent for personer som trenger den, og gjør dem i stand til å kunne søke om tjenesten.

Brukere som ønsker tjenesten, kan enten få enkel råd og veiledning av veileder/saksbehandler, eller blir formidlet videre for tilbud om tjenesten hos en gjeldsrådgiver.

Hvor det er behov for og ønske om råd og veiledning hos gjeldsrådgiver, blir muntlige søknader nedtegnet som en oppgave i Gosys og fulgt opp videre av en av gjeldsrådgiverne. Ved behov for tjenesten framover, blir tidspunktet for den muntlige søknaden lagt til grunn når vedtaket fattes.

Brukere blir ikke henvist til andre aktører, istedenfor å få tjenesten ved Nav Bamble.

De skriftlige rutinene beskriver i liten grad hvem som skal ivareta de ulike delene av tjenesten. Det kommer heller ikke fram når de ble besluttet, hvem som har godkjent dem eller når de skal revideres.  Disse manglende gir ikke i seg selv grunnlag for å konkludere med at tjenesten ikke er tilgjengelig, men rutinene kan forbedres.

Delkonklusjon

Vi har konkludert med at Nav Bamble gjør tjenesten økonomisk rådgivning tilgjengelig.

Forsvarlig beslutning og oppstart av tjenesten

Faktagrunnlag

Ansatte opplyser at det er lav terskel for å få tjenesten, enten som enkel råd og veiledning hos veileder/saksbehandler eller som mer omfattende rådgivning hos gjeldsrådgiverne. De forteller at de snakker om økonomi og fanger opp om saker haster.

Når veiledere/saksbehandlere henviser bruker til gjeldsrådgiverne, har de erfart at gjeldsrådgiverne er raske til å følge opp. Gjeldrådgiverne oppleves også tilgjengelige når ansatte har behov for å rådføre seg om tjenesten de gir. Som regel får bruker time innen 2-3 uker, og raskere dersom saken haster. I vedtak om tjenesten vises det enten til tidspunkt for ny time, eller at det er avtalt at bruker tar kontakt. Dersom bruker ikke tar kontakt, følger gjeldsrådgiver opp.

I rutinen for muntlig søknad, hvor søknad er registrert i Gosys, står det at gjeldsrådgiveren skal kartlegge på hvilket nivå bruker skal følges opp. Ansatte og brukermapper bekrefter at det i disse sakene har vært samtale før det fattes vedtak om tjenesten.

Det er i 2024 registrert 103 saker, hvor 54 saker er nye saker om økonomisk rådgivning. I mange av disse sakene er det fattet vedtak. Det er gjeldsrådgiverne som fatter vedtakene om tjenesten. Ut over rutinen for muntlig søknad i Gosys, er det ingen skriftlig rutine for når det skal fattes vedtak. I samtalene med ansatte, ble det opplyst at det ikke kun er gjeldrådgiverne som gir økonomisk rådgivning. Også veiledere/saksbehandlere gir råd og veiledning som kan gå over flere samtaler. Vi fant ingen vedtak om økonomisk rådgivning som er fattet i disse tilfellene.

Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt rettslig grunnlag

Det er lav terskel for å få tjenesten, både enkel økonomisk rådgivning av veiledere/saksbehandlere og hos gjeldsrådgiverne. Bruker kan få samtale om behovet sitt før det fattes vedtak, og ansatte fanger opp om saken haster.  Det er generelt kort ventetid for å få time hos gjeldsrådgiver. 

Tjenesten gis enten av veiledere/saksbehandlere eller gjeldsrådgivere, men det er kun tjenesten som gis av gjeldsrådgiverne det er fattet vedtak om. Fravær av rutine for når det skal fattes vedtak, enten skriftlig eller som felles praksis, kan innebære en risiko for at det ikke blir fattet vedtak om tjenesten når den gis av veiledere/saksbehandlere.

Det kommer ikke fram når de skriftlige rutinene ble besluttet, hvem som har godkjent dem eller når de skal revideres. Disse manglende gir ikke i seg selv grunnlag for å konkludere med at tjenesten ikke starter opp i tide, men rutinene kan forbedres.

Delkonklusjon

Vi har konkludert med at beslutning og oppstart av tjenesten er forsvarlig.

Forsvarlig oppfølging

Faktagrunnlag

Ansatte opplyser at de er tilgjengelig for samtaler. Brukermapper bekrefter at brukere får tilbud om samtale i starten og underveis i oppfølgingen.

Gjeldrådgiver kartlegger relevante økonomiopplysninger i samarbeid med bruker. Opplysningene dokumenteres i Gjeldsråd og i Excel-skjema. Opplysningene i Excel-skjema er kun tilgjengelig for gjeldsrådgiveren. Det er besluttet at disse skjemaene framover skal scannes inn og lagres tilgjengelig i saksbehandlingssystemet Velferd. Også saksbehandlere som behandler søknader om sosialhjelp, innhenter og nedtegner opplysninger om den økonomiske situasjonen til brukerne.

Ifølge de skriftlige rutinene skal alle ansatte kartlegge barnas behov. Det er nylig laget et kartleggingsskjema som blant annet omhandler opplysninger om barna. Det var få nedtegninger av barnas behov i sakene vi gjennomgikk.

I brukermapper så vi at ansatte kartlegger om bruker har andre utfordringer, som kan ha betydning for hvilke tiltak som kan være aktuelle for å løse de økonomiske problemene. Vedtakene om økonomisk rådgivning beskriver hva brukerne ønsker hjelp til.

Rutinene beskriver at rådgivningen deles inn i nivåer for ulike tiltak. Det står at alle veiledere med ansvar for sosiale tjenester skal kunne gi rådgiving på nivå 0, 1 og delvis på nivå 2. Ansatte forteller at gjeldsrådgiverne tilbyr rådgiving på alle nivåene, og at det ikke er forventet at alle ansatte skal kunne gi rådgivning på de nivåene som er beskrevet i rutinen.

Brukermapper viser at det blir gitt rådgivning for ulike økonomiske problemer. Der hvor brukere har behov for rådgivning ut over det saksbehandler gir, blir bruker henvist til gjeldsrådgiverne. Det er lav terskel for å henvise til gjeldsrådgiverne og ventetiden for time er kort. Oppfølgingen som gjeldsrådgiverne gir dokumenteres i Gjeldsråd i Velferd. Der nedtegnes det også når bruker ikke har møtt og forsøk på å komme i kontakt med bruker.

Brukere vi snakket med opplever at de får oppfølging.

Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt rettslig grunnlag

Samtaler med ansatte og gjennomgang av brukermapper, viser at Nav-kontoret gjør en tilstrekkelig kartlegging for å kunne få oversikt over brukerens økonomiske situasjon. Kartleggingen gir grunnlag for å kunne vurdere hvilke tiltak som kan være riktige. Skjema som brukes av gjeldsrådgiverne er imidlertid ikke tilgjengelig for andre ansatte. Det ble opplyst dette vil det bli gjort endring på.

De nye kartleggingsskjemaene som skal brukes av alle veilederne/saksbehandlerne, vil kunne ivareta kravet om at også relevante opplysninger om barna blir kartlagt og nedtegnet.

Brukere får mulighet gjennom samtaler til å uttale seg om egne behov.

Skriftlige rutiner som det ikke er meningen at skal følges, mister verdi og kan skape uklarhet om hva som skal være kontorets praksis. Manglende samsvar mellom hva rutinen beskriver om de ulike nivåene som saksbehandlere skal tilby av rådgivning, og hva de faktisk tilbyr, kan vi imidlertid ikke se har ført til at brukere ikke får tjenesten de har behov for.

Delkonklusjon

Vi har konkludert med at brukere får forsvarlig oppfølging av tjenesten økonomisk rådgiving.

Samlet vurdering

Vi har konkludert med at tjenesten økonomisk rådgivning er tilgjengelig, og at den besluttes og følges opp på en forsvarlig måte ved Nav Bamble.

Statsforvalterens konklusjon

Ved dette tilsynet ble det ikke avdekket lovbrudd.

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

Varsel om tilsynet ble sendt 16. januar 2025.

Forberedende møte med virksomheten ble gjennomført 10. februar 2025.

Tilsynsbesøket ble gjennomført ved Nav Bamble, og innledet med et kort informasjonsmøte 18. mars 2025. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 25. mars 2025.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

• Organisasjonskart for Nav Bamble
• Oversikt over ansatte – med navn, ansvarsområde, stillingsprosent og avdeling
• Siste årsmelding for Nav-kontoret hente fra Framsikt
• Partnerskapsavtale mellom Bamble kommune og Nav Vestfold og Telemark, datert 28. februar 2024
• Virksomhetsplan for Nav Bamble 2024
• Oversikt over møtestruktur i Nav-kontoret og kommunen hvor sosiale tjenester er tema
• Risiko- og sårbarhetsanalyse/-vurderinger datert 1. mars 2025
• Delegasjonsvedtak – som viser hvem som har myndighet til å godkjenne vedtak
• Rutine og sjekkliste ved vedtaksgodkjenning og stikkprøvekontroll
• Oversikt over fagsystemene som brukes
• Aktuelle prosedyrer/rutiner/retningslinjer og kartleggingsskjema knyttet til tema for tilsynet
• Tiltak/prosedyrer som virksomheten bruker i sitt arbeid for evaluering og forbedring av tjenestene
• Rutiner for avvikshåndtering (ikke HMS), avviksskjema og eventuelle avviksmeldinger
• Serviceklager som gjelder økonomisk rådgivning
• Brukerundersøkelser som gjelder sosiale tjenester
• Statistikk over saker om økonomisk rådgivning/gjeldsrådgivning mottatt i 2024
• De 10 siste vedtakene om økonomisk rådgivning fattet før 17. januar 2025
• De 10 siste vedtakene om økonomisk stønad fattet før 17. januar 2025 som ikke kun gjelder stønad til strøm

Det ble valgt ut 20 mapper med søknader, vedtak og journalnotater etter følgende kriterier:

• Brukere som har fått vedtak om økonomisk rådgivning
• Brukere som har fått vedtak om økonomisk stønad
• Brukere som har saker som handler om strøm- eller husleierestanse og nødhjelp
• Brukere som har fått vedtak om både økonomisk rådgivning og økonomisk stønad

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Ikke publisert her

4 brukere ble intervjuet i forbindelse med tilsynet.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

• seniorrådgiver, Hilde Gogstad, Vestfold og Telemark, revisor
• seniorrådgiver, Hanne Vogsland, Vestfold og Telemark, revisor
• seniorrådgiver, Lise Jebsen, Vestfold og Telemark, revisjonsleder

Med hilsen

Sigmund Skei
avdelingsdirektør

Merete Lohne
fagsjef

Alle rapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2024-2025 Nav – økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig livssituasjon

Søk etter tilsynsrapporter

Søk