Rapport etter tilsyn med Nav-kontoret i Drangedal kommune – økonomisk rådgivning 2025

Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har gjennomført tilsyn med Nav-kontoret i Drangedal kommune. Vi undersøkte Nav-kontorets ansvar for tjenesten økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon.

Tilsynet er gjennomført som del av et landsomfattende tilsyn iverksatt av Statens helsetilsyn.

Tidsrom for tilsynsbesøket var 17. til 19. november, med oppsummerende møte 24. november 2025.

Vi har konkludert med at Nav-kontoret ikke gir forsvarlig økonomisk rådgivning.

Kommunen er i foreløpig rapport datert 2. februar 2026 varslet om vedtak om å pålegge retting av lovbrudd, og har fått mulighet til å gi innsigelser. 

Vi mottok tilbakemelding fra kommunen den 13. februar 2026. Tilbakemeldingen gjelder korrigeringer i faktabeskrivelsen av Nav-kontoret i kapittel 3 og beskrivelse av faktagrunnlaget i kapittel 4.1.1. Rapporten er korrigert i tråd med tilbakemeldingene.

Kommunen vurderer at den oppsatte fristen for retting av lovbruddene er gjennomførbar.

Vi har vedtatt pålegg om å rette lovbrudd, med hjemmel i kommuneloven § 30-4. Innholdet i pålegget og informasjon om klageretten står i kapittel 6.

1 Tilsynets tema og hvordan vi har gjennomført tilsynet

1.1 Tema

Statsforvalteren har undersøkt og vurdert om tjenesten økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig økonomisk situasjon er forsvarlig. 

Statsforvalteren har undersøkt om:

• Nav-kontoret gjør tjenesten økonomisk rådgivning tilgjengelig
• Nav-kontoret fatter skriftlig vedtak om tjenesten og starter opp tjenesten til riktig tid
• Nav-kontoret sørger for en forsvarlig oppfølging av tjenesten økonomisk rådgivning

1.2 Hvordan vi har gjennomført tilsynet

Vi har gjennomført tilsynet som en systemrevisjon. Det betyr at vi har ført tilsyn med hvordan kommunen gjennom styring og ledelse oppfyller kravene til forsvarlig økonomisk rådgivning.

Vi har samlet informasjon ved å gå gjennom styringsdokumenter som plandokumenter og rutiner/arbeidsbeskrivelser, og resultatdokumenter som vedtak, journalnoter og annen dokumentasjon som viser hvordan Nav-kontoret har gitt tjenesten til brukerne. Vi har også intervjuet ansatte og ledere.

Brukerens meninger om og erfaringer med tjenestetilbudet i kommunen er viktig informasjon for tilsynsmyndighetene. Statsforvalteren har derfor hatt samtale med et utvalg brukere i dette tilsynet. 

2 Aktuelt rettslig grunnlag for tilsynet

Statsforvalteren har myndighet til å føre tilsyn med kommunens oppfyllelse av plikter etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenesteloven), jf. sosialtjenesteloven § 9. Etter bestemmelsen kan det også føres tilsyn med kommunens internkontroll med plikter etter kapittel 4, jf. lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) § 25-1.

Et tilsyn er en kontroll av om virksomheten er i samsvar med lov- og forskriftsbestemmelser. Nedenfor gis det en beskrivelse av lovkravene som ble lagt til grunn i tilsynet.

Økonomisk rådgivning er en del av tjenesten opplysning, råd og veiledning som er hjemlet i sosialtjenesteloven § 17. I følge § 4 skal tjenesten skal være forsvarlig. For å kontrollere om tjenesten er forsvarlig har statsforvalteren undersøkt:

Krav til forsvarlig tilgjengelighet til tjenesten

Nav-kontoret gjør tjenesten økonomisk rådgivning tilgjengelig, se sosialtjenesteloven §§ 17, 4, forvaltningsloven § 11 og kommuneloven § 25-1.

Kravet innebærer at kommunen ved Nav-kontoret

• identifiserer personers mulige behov for økonomisk rådgivning
• ikke avviser personer med mulig behov for økonomisk rådgivning ved å henvise til Økonomi- og gjeldsrådgivningstelefonen i Nav eller andre aktører
• gir personer med mulig behov for økonomisk rådgivning tilpasset informasjon ut fra personens forutsetninger og behov, slik at de blir i stand til å søke om tjenesten
• nedtegner og dokumenterer muntlige søknader om økonomisk rådgivning

Krav til forsvarlig beslutning og oppstart av tjenesten 

Nav-kontoret fatter skriftlig vedtak om tjenesten og starter opp tjenesten i riktig tid, se
Sosialtjenesteloven §§ 17, 4, 41, 42, 43 forvaltningsloven §§ 17 og 23, og kommuneloven § 25-1.

Kravet innebærer at kommunen ved Nav-kontoret

• gir brukeren mulighet til samtale om sitt behov før det fattes vedtak
• fatter skriftlige vedtak om økonomisk rådgivning
• setter frist for oppstart av tjenesten i vedtaket, ut fra brukerens behov og om saken haster
• starter tjenesten ut fra brukerens behov og om saken haster

Krav til forsvarlig oppfølging

Nav-kontoret sørger for en forsvarlig oppfølging av tjenesten økonomisk rådgivning., Sosialtjenesteloven §§, 17, 4 og 42, kommuneloven § 25-1 forvaltningsloven §§ 17.

Kravet innebærer at kommunen ved Nav-kontoret

• gir brukeren tilbud om samtaler under oppfølgingen
• kartlegger brukerens økonomiske forhold, det vil si inntekter, utgifter, eiendeler/ og gjeld, og om brukeren har prioritert bort nødvendige utgifter 
• kartlegger særskilte utgifter til barn, når brukeren har forsørgeransvar
• kartlegger om andre forhold i brukerens livssituasjon kan påvirke valg av tiltak i den økonomiske rådgivningen
• kartlegger i samarbeid med brukeren
• utformer tiltakene i samarbeid med brukeren
• tilbyr økonomisk rådgivning for ulike typer av økonomiske problemer med ulik alvorlighetsgrad
• dokumenterer opplysninger som kommer fram i oppfølgingen, slik at opplysningene kan kontrolleres og etterprøves, og for å sikre kontinuitet i tjenesten 

Krav til styring og ledelse

Krav til ledelse, organisering og styring er viktige elementer i kommunens ansvar for å tilby og yte forsvarlige tjenester. God styring og ledelse bidrar til at brukerne får oppfylt sine rettigheter. Det kan derfor være stor risiko for svikt i tjenesteytingen hvis kommunen ikke har tilstrekkelig styring med kvaliteten på tjenestene. Svikten kan få store konsekvenser for den enkelte bruker.

I sosialtjenesteloven § 5 vises det til at kommunen skal ha internkontroll etter reglene i kommuneloven § 25-1. Styringssystemet skal tilpasses virksomhetens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold, og ha det omfang som er nødvendig.

Vedtak om å pålegge retting av lovbrudd                                                                                

Ved brudd på bestemmelsene vi fører tilsyn med, har vi myndighet til å fatte vedtak om å pålegge retting av lovbrudd. Dette står i kommuneloven § 30-4 første ledd. Et pålegg om retting innebærer at vi fatter et vedtak med et krav om retting av lovbruddet.

For mer utfyllende informasjon, se https://losen.helsetilsynet.no/publikasjoner/internserien/2024/2024-2/

3 Bakgrunnsinformasjon om kommunen og Nav-kontoret

Drangedal kommune har 4 067 innbyggere (2025). Nav Drangedal er organisert direkte under kommunedirektøren i Drangedal kommune.

Åpningstidene ved Nav Drangedal er mandag, tirsdag, torsdag og fredag kl. 12-14. Onsdager stengt for drop-in, men tilgjengelig for avtaler.

Nav-kontoret har syv ansatte, inkludert Nav-leder, fordelt på fire statlige stillinger og tre kommunalt ansatte i 2,7 årsverk. Kontoret har ansvar for bostøtteordningen.

Gjeldsrådgiver er ansatt i en 30 % stilling som del av et interkommunalt samarbeid med Nav Kragerø, og er til stede tirsdager i oddetallsuker og tirsdager og onsdager i partallsuker. Gjeldrådgiver bistår personer med økonomiske utfordringer knyttet til gjeld, økonomistyring, budsjettering, og gir veiledning til unge, opplæring i nettbank og jobber med offentlig frivillig og tvungen forvaltning.

Nav-kontoret har etablert faste møteplasser for faglig utvikling og kvalitetssikring:

• Leder- og statusmøter med kommunen hver uke og månedlig, for å sikre rapportering ved uønskede hendelser eller svikt.
• Inkluderingsmøter med Nav Kragerø hver uke, der alle ansatte deltar.
• Ukentlige kontormøter med alle ansatte.
• Saks- og drøftingsmøter hver tirsdag og ved behov på torsdager, med deltakelse fra alle kommunalt ansatte og Nav-leder. Her drøftes enkeltsaker, lovtolkning, kvalifiseringsprogram, referater fra samarbeidsmøter og eventuelle endringer i praksis og rutiner. Gjeldsrådgiver deltar fast.

Nav Drangedal deltar også i tverrfaglige samarbeidsfora som: Ambulant team, boligforum, BTI-samarbeid og Knutepunktgruppa (samarbeidsgruppe som jobber for å gi et særskilt tilbud til barn i varige lavinntektsfamilie).

Nav-kontoret benytter saksbehandlingssystemet Velferd for sosiale tjenester.

4 Faktagrunnlag, vurdering opp mot rettslig grunnlag og delkonklusjoner

4.1 Forsvarlig tilgjengelig tjeneste

4.1.1 Faktagrunnlag

På kommunens hjemmeside har Nav-kontoret en fane for tjenesten økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning. Der gis det generell informasjon om hva tjenesten kan inneholde, hvem som kan få tilbud om tjenesten og hvordan innbyggere kan få denne. Det er informasjon om direktenummer til Nav-kontoret ved behov for sosiale tjenester eller andre henvendelser.

Vi får opplyst at Nav Drangedal har en kvalitetshåndbok for sosiale tjenester som er under utarbeiding.

Under tilsynet fant vi ikke at Nav-kontoret har utarbeidet felles kartleggingsskjemaer som kan brukes ved kartlegging av behov for økonomisk rådgivning. Noen ansatte viser til en felles statlig mal som brukes i kartleggingssamtaler med nye brukere, men at skjemaet ikke alltid oppleves som relevant, og at spørsmålene må tilpasses brukeren. I tilbakemeldingen fra Nav-kontoret på den foreløpige rapporten, opplyser Nav-kontoret at de har et kartleggingsskjema, men at dette ikke er gjennomgått i fellesskap eller nedfelt i rutine.

De ansatte oppgir at de snakker med brukere om økonomi, og vi får opplyst at Nav-kontoret tilbyr tjenesten økonomisk rådgivning på alle tre nivåer. Nav-kontoret avviser ikke noen ved å henvise til Økonomi- og gjeldsveiledningstelefonen. Brukere vi snakket med oppgir at de har fått informasjon om at de kan søke om gjeldsrådgivning. Gjeldsrådgiver forteller at en del personer tar direkte kontakt selv. Brukere bekreftet at gjeldsrådgiver er tilgjengelig. De vi snakket med har direktenummer til gjeldsrådgiver og kommuniserer både på telefonen, SMS og e-post.

Det brukes tolk ved behov.

Ansatte forteller at de ved behov kan rådføre seg med gjeldsrådgiver om saker, og at de opplever gjeldsrådgiver som tilgjengelig og på tilbudssiden.

Av samtalene med de ansatte får vi vite at samarbeidsinstanser i kommunen kan henvende seg dersom de har personer som har behov for bistand fra Nav.

Det er uttalt fra ledelsen at alle ansatte skal kjenne til tjenesten økonomisk råd og veiledning, og at kartleggingssamtaler med brukere skal inneholde spørsmål om økonomi. Det er imidlertid ingen felles rutine, praksis eller forståelse for hvordan behovet for tjenesten skal identifiseres og hvilken informasjon som skal gis om tjenesten. Det er ikke klart for alle ansatte hva som hører til deres ansvarsområde, og hva de er forventet å gjøre knyttet til identifisering av behov for tjenesten. Kartleggingen av økonomiske forhold og samtaler rundt økonomi er i stor grad knyttet til behovet for og retten til økonomisk stønad, og disponering av innvilget økonomisk stønad.

Muntlige søknader og henvendelser fra brukere der behov for eller ønske om økonomisk rådgivning uttales, nedtegnes ikke alltid. Brukere får informasjon om hvordan de kan søke om tjenesten på søknadsskjema.

4.1.2 Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt rettslig grunnlag

Personer med behov for økonomisk rådgivning er ofte i vanskelige livssituasjoner. Det er derfor viktig at tjenesten er tilgjengelig. Økonomisk rådgivning er et lavterskeltilbud, og skal bidra til å forebygge økonomiske problemer så tidlig som mulig. Nav skal avdekke behov for rådgivning så tidlig som mulig.

Vi finner at Nav Drangedal gjør det kjent for brukere med omfattende gjeldsproblematikk at det er mulig å søke om å få gjeldsrådgivning. Gjeldsrådgiver er tilgjengelig, både for brukere og for andre ansatte på Nav-kontoret.

Det er imidlertid ikke skriftlige rutiner som følges for hvordan behovet for økonomisk rådgivning skal identifiseres, hvordan informasjon skal gis, eller hvordan muntlige søknader skal dokumenteres. Det er i stor grad opp til den enkelte ansatte hvordan kartlegging gjøres og informasjon gis, og hvordan inngangen til tjenesten dokumenteres.

Personer med kjent omfattende gjeldsproblematikk informeres om muligheten til å søke om gjeldsrådgivning, men vi kan ikke se at det er en omforent praksis knyttet til å gi informasjon om økonomisk veiledning på de andre nivåene. I tilsynet fant vi at de ansatte ikke har en felles forståelse av hva tjenesten økonomisk rådgivning innebærer, hvordan behov skal avdekkes og hva slags økonomisk rådgivning Nav-kontoret eller den enkelte ansatte skal kunne tilby.

Når brukere som henvender seg med behov for økonomisk rådgivning, ikke får nedtegnet søknaden, men får beskjed om å søke på eget skjema, kan dette gjøre terskelen høyere for å søke for personer i sårbare situasjoner.

4.1.3 Delkonklusjon

Nav-kontorets praksis knyttet til tilgjengelig tjeneste er ikke forsvarlig.

4.2 Forsvarlig beslutning og oppstart av tjenesten

4.2.1 Faktagrunnlag

Det er veileder ved Nav Drangedal som fatter vedtak om tjenesten opplysning, råd og veiledning etter sosialtjenesteloven § 17, også ved søknader om gjeldsrådgivning. Gjeldsrådgiver gir selve tjenesten, men fatter ikke vedtak.

Det er ingen venteliste hos gjeldsrådgiver, og brukere får raskt samtale.

Vi fikk informasjon om at ansatte utover gjeldsrådgiver i noen tilfeller gir økonomisk rådgivning. Dette kan dreie seg om å sette opp enkle budsjett eller bistå i kontakt med en kreditor. De som får tjenesten fra andre enn gjeldsrådgiver, får ikke vedtak.

Det er fattet syv vedtak om økonomisk rådgivning hos gjeldsrådgiver i 2025. Vedtakene er tidsbegrenset, selv om det i flere av sakene kommer fram at behovet for tjenesten strekker seg over tid. Gjeldsrådgiver opplyser å følge opp flere personer enn det antallet vedtak viser.

Noen av brukerne vi snakket med var usikre på om de hadde fått vedtak eller ikke.

Ikke alle vedtak har fastsatt dato for oppstart av tjenesten. Vurderingen av hastegraden kommer ikke fram i vedtaket. Dette kommer heller ikke fram ellers i fagsystemet. Ansatte forteller oss at de gjør en vurdering av hastegraden. Det er ingen venteliste, og tjenesten starter generelt raskt opp når den gis. I noen tilfeller har brukerne vært i samtale hos gjeldsrådgiver når vedtaket fattes.

Det er ikke rutiner eller omforent praksis som sier noe om når vedtak skal fattes og hva innholdet i vedtakene skal være.

4.2.2 Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt rettslig grunnlag

Nav skal fatte skriftlige vedtak, og det skal settes en frist for oppstart av tjenesten. Fristen skal være forsvarlig slik at brukeren mottar tjenesten i tide. Det er derfor viktig at Nav vurderer hvor mye saken haster før oppstart av økonomisk rådgivning. Manglende vurdering av hastegrad kan påvirke når tjenesten faktisk tilbys og om den tilbys i tide. Oppstart av tjenesten må alltid være i samsvar med brukerens behov.

Det er fattet sju vedtak om tjenesten i 2025. Det er kun de som mottar tjenesten fra gjeldsrådgiver som får vedtak, og basert på antall vedtak som er fattet og antallet brukere gjeldsrådgiver følger opp, er det flere som mottar gjeldsrådgivning uten vedtak. I flere vedtak mangler tidspunkt for oppstart, og det kommer ikke fram at hastegraden er vurdert ut ifra brukerens behov. Vedtakene er tidsbegrenset, gjerne for kortere perioder, selv om brukerens hjelpebehov varer utover dette.

Det framstår for oss at det ikke er klart for de ansatte hva tjenesten går ut på, og at det ikke er en felles forståelse av dette. De ansatte gir råd og veiledning i vedtak om økonomisk stønad, for

eksempel knyttet til å søke bostøtte fra Husbanken. Det framstår imidlertid som uklart for flere når det skal fattes vedtak om tjenesten ved behov for veiledning og oppfølging over tid.

4.2.3 Delkonklusjon

Nav-kontorets praksis knyttet til beslutning og oppstart av tjenesten er ikke forsvarlig.

4.3 Forsvarlig oppfølging

4.3.1 Faktagrunnlag

Brukere opplyser at de får tilbud om samtaler, og opplever gjeldsrådgiver som tilgjengelig.

Flere ansatte opplyser at de bruker en felles statlig mal for å kartlegge helse- og familieforhold. I saksgjennomgangen finner vi likevel ikke dokumenterte rutiner eller en omforent praksis for hva som skal kartlegges. Det framkommer heller ikke i sakene at kartlagte utgifter til barn systematisk tas inn og brukes i vurderinger knyttet til økonomisk rådgivning. I mange av sakene der personer mottar tjenesten, er nedtegnelsene av kartlegging og oppfølging mangelfulle.

Vi får opplyst at Nav Drangedal tilbyr rådgivning på alle nivåer, fra enkle budsjett til arbeid med gjeldsordning. Det er imidlertid ingen felles praksis for oppfølgingen av brukere som mottar tjenesten, eller hva som skal nedtegnes. Det framstår for oss som at oppfølgingen i stor grad gjøres ad hoc, gjerne i sammenheng med videre søknad om økonomisk stønad og knyttet opp mot denne.

Gjeldsrådgiver kartlegger brukernes økonomiske forhold, men dette er i liten grad nedtegnet i fagsystemet. Vi får opplyst at nedtegningen om oppfølgingen i stor grad gjøres utenfor Navs fagsystemer. Vi har unntaksvis sett at det er lagt inn referat eller spor av oppfølgingen i fagsystemet.

For de brukerne som får økonomisk rådgivning, men ikke har vedtak om tjenesten, er det svært lite nedtegninger av oppfølgingen.

Det er ingen lett tilgjengelig oversikt over gjeldende vedtak om tjenesten, eller hvor mange aktive saker det er.

4.3.2 Vurdering av faktagrunnlaget opp mot aktuelt rettslig grunnlag

Ansvar og oppgaver i Nav-kontoret må være tydelig definert og kommunisert. Det skal være klart for alle ansatte hvem som har ansvar for hvilke oppgaver, og hvordan samhandling skal skje for å sikre helhetlig og forsvarlig oppfølging.

Dokumentasjon er avgjørende. Opplysninger som kommer fram i oppfølgingen må nedtegnes slik at de kan kontrolleres, etterprøves og sikre kontinuitet i tjenesten.

Dersom en ansatt slutter, skal den som overtar saken ha tilgang til nødvendig informasjon og dokumentasjon for å ivareta kontinuiteten. Opplysninger som kun ligger i ansattes e-post, eller er nedtegnet på andre måter utenfor Navs fagsystemer og ikke er tilgjengelige, oppfyller ikke disse kravene.

Tilsynet viser at Nav i mange tilfeller gir god og konkret oppfølging, og at flere brukere mottar tett og langvarig bistand. Samtaler med brukere bekrefter at de får hjelp med økonomiske utfordringer, opplever å bli fulgt opp og er fornøyde med tjenesten de mottar fra gjeldsrådgiver.

Gjennomgangen av saksmappene og journalene viser imidlertid at dokumentasjonen av tjenesten økonomisk rådgivning i fagsystemet i mange tilfeller er mangelfull. Det er stor variasjon i hvordan oppfølgingen dokumenteres. I flere saker finner vi få eller ingen spor av den oppfølgingen som er gitt, mens det i enkelte saker er gjort grundige og utfyllende nedtegninger.

Når opplysninger ikke er registrert i fagsystemet, risikerer brukerne at viktige opplysninger går tapt. Mangelfull journalføring av oppfølging i tjenesten gir også manglende rettssikkerhet. Brukerne har rett til en tjeneste som er etterprøvbar. Når dokumentasjonen er mangelfull, kan de ikke enkelt få innsyn i egen sak eller klage på svikt i tjenesten. Når oppfølgingen ikke dokumenteres og brukerne ikke følges opp systematisk, kan det bli tilfeldig om tjenesten som gis er forsvarlig. For at ledelsen skal kunne styre, kontrollere og etterprøve oppfølgingen, må opplysninger systematisk dokumenteres i fagsystemet og være tilgjengelige.

4.3.3 Delkonklusjon

Nav-kontorets praksis knyttet til oppfølging i tjenesten er ikke forsvarlig.

5 Statsforvalterens konklusjon

På bakgrunn av funnene i tilsynet har Statsforvalteren konkludert med at Nav Drangedal på tidspunktet for tilsynet ikke har sikret forsvarlig tilgjengelighet, beslutning, oppstart og oppfølging av tjenesten økonomisk rådgivning etter sosialtjenesteloven § 17.

Nav Drangedal ved ledelsen har ikke et system som sikrer at

• tjenesten økonomisk rådgivning er tilgjengelig for alle brukere som har behov for tjenesten
• tjenesten økonomisk rådgivning alltid besluttes og starter opp på en forsvarlig måte
• alle som mottar tjenesten økonomisk rådgivning får en systematisk og dokumentert oppfølging

Dette er brudd på

• sosialtjenesteloven § 17, jf. §§ 4, 42 og 43
• forvaltningsloven §§ 17 og 23
• kommuneloven § 25-1

Lovbruddene som er avdekket ved Nav Drangedal medfører en risiko for brukernes rettssikkerhet og kvaliteten på tjenesten. Når det ikke fattes vedtak, eller når vedtak mangler nødvendig informasjon om oppstart, innhold og vurdering av hastegrad, mister brukerne viktig informasjon om sine rettigheter, herunder om klageadgang og forutsigbarhet i tjenesteforløpet.

Mangelfull dokumentasjon og fravær av faste rutiner for kartlegging, oppfølging, evaluering og avslutning av tjenesten kan føre til tilfeldig og ulik praksis, der det blir opp til den enkelte ansatte hvordan behov identifiseres, besluttes og følges opp. Dette gir risiko for at brukere med rett til tjenesten ikke får et forsvarlig og tilpasset tilbud. I tillegg svekkes Nav-kontorets mulighet for intern styring, kontroll og systematisk kvalitetsforbedring.

Samlet sett innebærer lovbruddene at tjenesten økonomisk rådgivning ikke ytes i tråd med kravene til forsvarlighet, forutsigbarhet og etterprøvbarhet, og det er nødvendig med tiltak for å rette opp forholdene.

6 Pålegg om å rette lovbrudd

Vi har vurdert virkningene som dette pålegget vil ha for kommunens øvrige virksomhet, i samsvar med kommuneloven § 30-4 andre ledd. Vi kan ikke se at hensynet til kommunens øvrige virksomhet hindrer oss fra å pålegge kommunen å rette lovbruddene som vi har funnet i dette tilsynet. Kommunen har heller ikke gitt opplysninger som tilsier et annet resultat.

Vi pålegger derfor kommunen å rette lovbruddene i dette tilsynet med hjemmel i kommuneloven § 30-4.

Forholdene kommunen må rette

Kommunen må sette i verk tiltak for å sørge for at tjenestene er i tråd med disse lovkravene:

• Nav-kontoret gjør tjenesten økonomisk rådgivning tilgjengelig
• Nav-kontoret fatter skriftlig vedtak om tjenesten og starter opp tjenesten til riktig tid
• Nav-kontoret sørger for en forsvarlig oppfølging av tjenesten økonomisk rådgivning

Frist for retting

Lovbruddene skal være rettet innen 1. juni 2026.

Krav til dokumentasjon

Kommunen skal legge en plan for forbedringsarbeidet med egne frister, og oversende denne til oss.

Planen skal inneholde en beskrivelse av hvordan kommunen vil følge med på om de iverksatte tiltakene fører til endring.

Kommunen må selv kontrollere at forbedringstiltakene har ført til at tjenesten oppfyller lovkravene.

Innen fristen for å rette lovbruddene må kommunen sende inn dokumentasjon på at lovbruddene er rettet. Dokumentasjonen skal vise resultatet av kommunens egenkontroll og en beskrivelse av hvordan kommunen skal følge med på at tjenesten framover er i tråd med lovkrav.

Klagerett

Det er klagerett på vedtaket, jf. forvaltningsloven § 28. Klagefristen er tre – 3 – uker fra mottak av vedtaket. En eventuell klage sendes til Statsforvalteren i Vestfold og Telemark. Statens helsetilsyn er klageinstans.

Statsforvalterens oppfølging av pålegget

Vi vil vurdere dokumentasjonen kommunen sender, og ta stilling til når tilsynet kan avsluttes.

Vi ber om tilbakemelding på status for arbeidet med å rette lovbruddene innen 1. april 2026.

Det vil bli satt opp tidspunkter for dialogmøter.

Med hilsen

Sigmund Skei
avdelingsdirektør

Hilde Godstad
seniorrådgiver

 

 

Dokumentet er elektronisk godkjent

 

Kopi til:

NAV DRANGEDAL Strandgata 7 3750 DRANGEDAL

Vedlegg: Gjennomføring av tilsynet

I dette vedlegget omtaler vi hvordan tilsynet ble gjennomført, og hvem som deltok.

Varsel om tilsynet ble sendt 15.09.2025.

Forberedende møte med virksomheten ble gjennomført 17.10.2025.

Tilsynsbesøket ble gjennomført ved Nav Drangedal, og innledet med et kort informasjonsmøte 17.11.2025. Oppsummerende møte med gjennomgang av funn ble avholdt 24.11.2025.

En del dokumenter var tilsendt og gjennomgått på forhånd, mens andre dokumenter ble mottatt og gjennomgått i løpet av tilsynsbesøket. Følgende dokumenter ble gjennomgått og vurdert som relevante for tilsynet:

• Egenrapportering Nav Drangedal
• Oversikt over medarbeidere ved Nav Drangedal
• Årsmelding 2024 Nav Drangedal med nøkkeltall
• Organisasjonskart 2025
• Signert partnerskapsavtale – Nav
• Kvalitetshåndbok sosiale tjenester Nav Drangedal
• Virksomhetsplan 2025
• De 5 siste vedtakene om økonomisk rådgivning fattet før 15. september 2025

Det ble valgt 15 brukermapper etter følgende kriterier:

• Brukere som har fått vedtak om økonomisk rådgivning
• Brukere som har fått vedtak om økonomisk stønad
• Brukere som har saker som handler om strøm- eller husleierestanse og nødhjelp
• Brukere som har fått vedtak om både økonomisk rådgivning og økonomisk stønad

I tabellen under gir vi en oversikt over hvem som ble intervjuet, og hvem som deltok på oppsummerende møte ved tilsynsbesøket.

Fire brukere ble intervjuet i forbindelse med tilsynet.

Ikke publisert her.

Disse deltok fra tilsynsmyndigheten:

• seniorrådgiver, Lise Jebsen, revisor
• seniorrådgiver, Hanne Vogsland, revisor
• seniorrådgiver, Hilde Gogstad, revisjonsleder

Alle tilsynsrapporter fra dette landsomfattende tilsynet

2024-2025 Nav – økonomisk rådgivning til personer i en vanskelig livssituasjon

Søk etter tilsynsrapporter

Søk