Rapport etter tilsyn kommunal beredskapsplikt og helse- og sosialberedskap Kragerø kommune 2025

1. Bakgrunn og gjennomføring

Tabellen nedenfor oppsummerer nøkkelopplysninger om gjennomføringen og videre oppfølging. De videre avsnittene gir utfyllende opplysninger om hjemmelsgrunnlag, grunnlagsdokumentasjon og deltakere.

Nøkkelopplysninger om tilsynet

Opplysning	Innhold
Tidspunkt for tilsynet:	30.04.2025 og 05.05.2025 (dig. sluttmøte)
Adressen til kommunen:	Rådhusgata 5, 3770 Kragerø
Kommunenummer:	4014
Kontaktperson i kommunen:	Anne Lise Lønne
Statsforvalterens tilsynsgruppe:	Jan W. Jensen Ruud (tilsynsleder) Merete Lohne Bjørg Klemetsdal
Tilsynsrapporten er skrevet av:	Tilsynsgruppa
Tilsynsrapporten er godkjent av:	Jan W. Jensen Ruud/Sigmund Skei
Foreløpig tilsynsrapport sendt:	05.05.2025
Endelig tilsynsrapport sendt:	07.06.2025
Kommunens frist for oppfølgingsplan:	Se pkt. 4 - Videre oppfølging

1.1 Formål og hjemmelsgrunnlag

Tilsynet er et fellestilsyn som gjennomføres av Beredskapsstaben og Helse- og omsorgsavdelingen hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark. Formålet med tilsynet er å følge opp at Kragerø kommunes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap på overordnet nivå og innenfor helse- og sosialområdet er systematisk og helhetlig og i samsvar med aktuelle lov- og forskriftskrav. Sosialberedskap og beredskap innenfor miljørettet helsevern har et særskilt fokus.

Tilsynet er gjennomført med hjemmel i § 29 i sivilbeskyttelsesloven og § 10 i forskrift om kommunal beredskapsplikt, samt lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m. §§ 1 og 2, lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 12-3, helseberedskapsloven § 6-2, jfr. forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap § 10 og folkehelseloven § 31, sosialtjenesteloven § 16, jfr. kommuneloven kapittel 30.

1.2 Tilsynstema

Sivilbeskyttelsesloven §§ 14 og 15 og kravene i forskrift om kommunal beredskapsplikt.

Beredskapskrav innenfor helse- og omsorg/sosialområdet: Helse- og sosialberedskapsplan/smittevernplan/pandemiplan/kontinuitetsplan/beredskapsplan for miljørettet helsevern og atomberedskapsplan.

1.3 Grunnlagsdokumentasjon

Disse dokumentene ble innhentet i forbindelse med tilsynet:

Grunnlagsdokumentasjon

Nr.	Dokument	Datering
1.	Utfylt kartleggingsskjema	Udatert
2.	E-post med lenker til kommuneplan, planstrategi og organisasjonskart	13.03.2025
3.	ROS 2021. Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse	17.06.2021
4.	Samfunnssikkerhet – Oppfølgings- og kompetanseutviklingsplan	10.03.2025
5.	Overordnet beredskapsplan – Administrativ del	14.03.2024
6.	Overordnet beredskapsplan – Operativ del	19.03.2025
7.	Evaluering etter brann i sentrum	25.02.2023
8.	Helse-, sosial- og smittevernberedskapsplan	15.10.2021
9.	Utkast til pandemiplan 2025-2029	Udatert
10.	Beredskapsplan for Miljørettet helsevern i Grenland	06.03.2025
11.	Kontinuitetsplan – VAR ved atomulykke	2025
12.	MAL beredskapsplan – Nav Kragerø	23.09.2023
13.	Organisasjonskart – Kragerø kommune	Nett
14.	Aktivering av psykososialt kriseteam. Tiltakskort nr 5 i Beredskapshåndbok for kriseledelsen	19.03.2025
15.	Kontinuitetsplan legevakt og legesenter	Udatert
16.	Plan for opprettelse og drift av EPS	11.03.2025
17.	Varslingsliste	07.02.2025
18.	Kommunal atomberedskap – Plangrunnlag (DSA)	2022

1.4 Gjennomføring

Som del av tilsynet har kommunen i tillegg til oversending av dokumentasjon fylt ut og oversendt et kartleggingsskjema. Tilsynsdagen med åpningsmøte, øvelse med oppsummering etter øvelsen og intervju ble gjennomført 30.04.2025. Sluttmøte ble gjennomført digitalt 05.05.2025. Hvem som bidro i arbeidet med utfyllingen av kartleggingsskjemaet og hvem som deltok gjennom tilsynsdagen og på sluttmøtet framgår av tabellen nedenfor.

Ikke publisert her

2. Hovedinntrykk

Kragerø kommune jobber jevnt over godt på beredskapsområdet. Utfordringen er samordning mellom overordnede planer og sektorplanverket. Kommunen har erfaring fra flere beredskapshendelser og det er mye godt potensiale i organisasjonen, men utskifting og konstituering i ledergruppa medfører at det trengs noe tid og øving for at beredskapsledelsen skal «sette seg». Dette med å få øvd førte kommunen også opp i kartleggingsskjemaet som en av sine tre hovedutfordringer i beredskapsarbeidet.

Beredskapsledelsen hadde gode refleksjoner rundt utfordringene som ble avdekket underveis i øvelsen, og det var god og aktiv deltakelse «rundt bordet». Det blir viktig framover å sikre at stedfortredere er avklart og også blir gjort kjent med oppgavene i beredskapsledelsen.

Det samarbeides godt på en rekke områder med andre kommuner innenfor rammene av Grenlandssamarbeidet. Dette inkluderer det overordnede beredskapsarbeidet gjennom Beredskapsnettverket i Grenland, felles brann- og redningstjeneste, miljørettet helsevern mv.

Kommunal beredskapsplikt

Den helhetlige ROS-analysen er utarbeidet med grunnlag i siste veileder fra DSB og er godt dekkende med sine 19 analyserte hendelser. Den skal oppdateres inneværende år, og dette arbeidet er startet opp ved møtet i beredskapsrådet i mars. Handlingsplanen på side 62-66 er en opplisting av tiltak som er innarbeidet i dokumentet nedenfor.

Samfunnssikkerhet: Oppfølgings- og kompetanseutviklingsplan er oppdatert 10.03.25. Den er et godt utgangspunkt for å sikre oppfølging av kravene i den kommunale beredskapsplikten om helhetlig og systematisk arbeid med samfunnssikkerhet, noe som beskrives i innledningen, men trenger mer oppfølging og en bredere forankring.

Del 1 beskriver mål og tiltak for beredskapskoordinator

Del 2 er tiltak etter helhetlig ROS 2021. Her er det ikke spor etter oppfølging av tiltak. Tiltakene er tatt inn slik de er formulert i helhetlig ROS, og mangler konkretisering ift. ansvar og frister for å sikre den nødvendige oppfølgingen

Del 3 er oppfølging etter øvelser. Det er ingen registrerte gjennomførte øvelser og tilhørende oppfølgingstiltak i planen, selv om dette etter del 5 er obligatorisk årlig både for «beredskapsorganisasjonen» og for alle virksomhetene

Del 4 er oppfølging etter hendelser. Her er det ikke registrert noen hendelser som følges opp

Del 5 er kompetanseplaner. Her er det listet opp mange aktiviteter som er aktuelle for deltakelse, samt hvem (roller) det er aktuelt for. Kravet i forskriften §7 2. ledd er at «Kommunen skal ha et system for opplæring som sikrer at alle som er tiltenkt en rolle i kommunens krisehåndtering har tilstrekkelige kvalifikasjoner». Dette innebærer at utover å beskrive kompetanse- og trenings-/aktivitetskrav til rollene så trengs det en oversikt over status på kompetanse for de som konkret bekler disse rollene, inkludert stedfortredere

Del 6 er en oversikt over oppgaver og ansvar som godt beskriver dette for nøkkelrollene i det overordnede beredskapsarbeidet

For å sikre involvering og forankring så kan planen med fordel stå på dagsorden i ledergruppe/beredskapsledelse oftere enn årlig, og det kan også fremgå når den skal være på dagsorden i Beredskapsutvalget. Når dette skal skje kan gjerne avklares ifm. årlig revisjon – da forplikter det mer. Et årshjul kan være en måte å vise dette på.

Kommuneplanens samfunnsdel 2022-2034 beskriver under innsatsområdet «Attraktivt bosted» et «Vi skal»-område: Sørge for at sikkerhets- og beredskapsarbeidet i Kragerø gir innbyggerne nødvendig trygghet og sikkerhet i hverdag og krise. Dette er godt formulert, og sammen med beskrivelser under andre innsatsområder som listes opp nedenfor gir dette godt grunnlag for å si at kommunen har utarbeidet «langsiktige mål, strategier og prioriteringer» for samfunnssikkerhetsarbeidet, jf. § 3 i forskriften.

Under innsatsområdet Aktiv alderdom: Sikre de eldres trygghet for helse og velferd gjennom digitalisering og velferdsteknologi

Under innsatsområdet God oppvekst: Legge til rette for trygge bomiljøer, lekeområder og trafikksikkerhet

Under Arealstrategier: Klimatilpassing: Utbygging skal tilpasses fremtidig klima, og dette skal gjenspeiles i måten fremtidige bygninger og infrastruktur utformes, og hvordan landskapet bearbeides. Bygninger og infrastruktur skal sikres mot uønskede hendelser, blant annet gjennom en helhetlig planlegging og håndtering av overvann.

Overordnet beredskapsplan er delt i en administrativ del som er vedtatt 14.03.2024 og en operativ del (unntatt offentlighet § 24). Oversendt operativ del var udatert (krav i forskriften § 6, 2. ledd, 2. setning: «Av planen skal det fremgå hvem som har ansvaret for oppdatering av planen og når planen sist er oppdatert». I tilbakemeldingen på foreløpig rapport er vi informert om at planen er godkjent i kommunedirektørens ledergruppe 19.03.25. Planen bygger på felles mal utviklet i samarbeid i Beredskapsnettverket i Grenland og er et meget godt grunnlag for håndtering av beredskapshendelser. Øvelsen og intervjuene gjennom tilsynsdagen viste at det nå trengs samordning av overordnet beredskapsplan med planene i sektorene.

Helseberedskap

Det angis i overordnet beredskapsplan administrativ del at alle som har en funksjon i beredskapsledelsen skal utpeke en stedfortreder, og dette er nå på plass for kommunalsjef helse- og omsorgstjenester. For kommuneoverlegefunksjonen er det kun definert stedfortreder knyttet til beredskapsledelse. Sykehjemslegen er kommuneoverlegens stedfortreder i beredskapsledelse, denne stillingen er midlertidig dekket av vikarer, men fra august 2025 starter ny lege i stillingen. Kommuneoverlegen har ikke avtale med kommunen om beredskap, og det vil være tilfeldig om vedkommende er tilgjengelig ved en akutt hendelse der beredskapsledelse settes. Kommunen bør i samarbeid med nabokommunene vurdere å sikre kontinuitet for kommuneoverlegefunksjonen, noe som er viktig for helseberedskapen. Det er positivt at kommuneoverlegen er spesialist i samfunnsmedisin.

Kommuneoverlegen er organisatorisk plassert under kommunalsjef Helse og omsorg og deltar ukentlig i hennes ledermøter. Kommuneoverlegefunksjonen samarbeider godt med helse- og omsorgssektoren og på oppvekstsektoren, men det mangler noe på at kommunen utnytter den samfunnsmedisinske kompetansen tilstrekkelig tverrsektorielt som funksjonen er tiltenkt. Stillingen som kommuneoverlege ble økt under pandemien, og det blir viktig å utnytte denne kompetansen utover det å være medisinskfaglig rådgiver. Kommuneoverlegen bør delta ved revidering av planverk. Kommunen bør vurdere å knytte kommuneoverlegen nærmere til beredskapsledelsen, og en fast møtestruktur kan bidra til dette.

Miljørettet helsevern omfatter de faktorene i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Disse omfatter blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer, og det er ofte mange myndighetsaktører som må samhandle ved akutte hendelser innenfor miljørettet helsevern. Kommunen inngår i samarbeidet om en felles beredskapsplan for miljørettet helsevern i Grenland. I overordnet beredskapsplan administrativ del er det angitt at miljørettet helsevern er delegert til Miljørettet helsevern i Grenland, mens beredskapsplanen for miljørettet helsevern er tydelig på kommuneoverlegens rolle i miljørettet helsevern og at det ved større hendelser vil være beredskapsledelsen ved kommuneoverlegen som innhenter bistand fra Miljørettet helsevern i Grenland. Da Miljørettet helsevern i Grenland ikke har vaktberedskap, burde det i overordnet beredskapsplan kommet tydeligere fram at beredskapsansvaret 24/7 tilligger beredskapsledelsen i kommunen. Kommuneoverlegen deltar i faste møter med miljørettet helsevern i Grenland, og det er et godt samarbeid. Kommuneoverlegen er godt kjent med sin rolle og ansvar for miljørettet helsevern.

Kommuneoverlegen har utarbeidet utkast til smittevernplan, og det er tenkt at den skal tilpasses malen fra Grenlandsamarbeidet som snart ferdigstilles. Smittevernet har fått økende fokus de siste årene, og kommunen deltar i smittevernarbeidet som har sitt utgangspunkt i Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Porsgrunn.

Utkast til pandemiplan 2025-2029 inneholder verdifulle erfaringer fra korona-pandemien, og planen peker på mange hensyn en må ta ved ny pandemi. Noen av disse erfaringene, som behov for å frigjøre kapasitet i sykehjem, ha beredskap for oksygen og respirasjonsstøtte bør vurderes iverksatt. Kommuneoverlegen har utarbeidet et utkast til massevaksinasjonsplan, men denne ble ikke oversendt oss før tilsynet. Det ble etter pandemien gjennomført en evaluering av massevaksinasjonen. Pandemiplanen viser til kommunens kontinuitetsplaner og overordnet beredskapsplan når det gjelder å beskrive hvordan kommunen skal kunne greie å yte de nødvendig helsetjenester ved en pandemi. Det er utarbeidet beredskapsplaner med tiltakskort og kontinuitetsplaner i alle avdelingene/virksomhetene i Helse og omsorg, basert på overordnet ROS. Det er planlagt at det skal være gjennomgang i virksomhetene av ROS og tiltakskort en gang årlig. Det blir gjennomført brannøvelse på sykehjemmet årlig, men andre øvelser har ikke vært gjennomført.

Kommunen har nylig åpnet en ny sykehjemsavdeling i Kragerø sykehus. Kommunen disponerer ytterligere arealer i sykehuset som kan tas i bruk dersom det skulle bli behov for raskt å ta imot mange pasienter i kommunen, for eks. i en situasjon der sykehuset raskt må skrive ut mange pasienter, men kommunen har kun et begrenset antall ekstra senger.

Kommunen har i forkant av iverksettelse av endring i planforskrift til lov om helsemessig og sosial beredskap etablert et rullerende lager av personlig beskyttelsesutstyr (iverksettelse 1.1.2026). Det rullerende lageret av personlig beskyttelsesutstyr er lokalisert i en omsorgsbolig, og dimensjoneringen på tre måneders normalforbruk er tilstrekkelig for å dekke opp forskriftskravet. I utkastet til pandemiplan er det anbefalt et lager for 6 måneders normalforbruk. Informasjon om lager av personlig beskyttelsesutstyr kan med fordel inntas i ny pandemiplan, alternativt i ny smittevernplan. Det bør framkomme hvor beskyttelsesutstyret er lagret og hvem som har ansvar for dette.

Kommunen er pliktig til å sikre legemiddelberedskapen for sine institusjonspasienter, men har kun et begrenset lager av et fåtall legemidler på sykehjemmet. Kommunens legemiddelberedskap for pasientene som bor på institusjon framstår mangelfull. Antall legemiddelmangler har de senere årene økt mye, og vi anbefaler at kommunen øker lageret for de vanligst brukte legemidlene for pasientene på sykehjemmet.

Det er fortjenestefullt at kommunen har planer om å ta inn i fastlegeavtalene et element om beredskap. Dette er viktig da fastlegene er viktige i kommunens helseberedskap.

I Plan for opprettelse av og drift av EPS angis det at det er leder av psykososialt kriseteam som skal opprette EPS, men i Aktivering av psykososialt kriseteam angis det at etablering er tillagt beredskapskoordinator, og at leder av psykososialt kriseteam har ansvar for driften. Planverket bør revideres slik at det er samordnet. Lokasjoner for EPS er angitt i Varslingslisten, men kan med fordel også inntas i Plan for opprettelse og drift av EPS slik som overordnet beredskapsplan angir.

Atomberedskapsplanen ble revidert etter ny planmal i 2022. Det angis i overordnet beredskapsplan administrativ del at atomberedskapsplanen skal revideres årlig. Kommunen har jodtabletter utplassert på legevakt, skoler og barnehager. Rutiner for innhenting av samtykke, ansvar for loggføring og utdeling av jodtabletter for barnehager og skoler ligger i qm+ under virksomhet Oppvekst. Lagerbeholdningen av jodtabletter bør framgå i atomberedskapsplanen, samt planverk knyttet til innemelding og bruk av beskyttelsesutstyr for helse- og omsorgstjenesten. Vi anbefaler at all dokumentasjon knyttet til atomberedskap samles (plan og relevante vedlegg). Ved en hendelse vil det kreve rask og stor innsats fra flere kommunalområder ikke bare fra virksomhet Oppvekst, men også fra Helse og omsorg, beredskapskoordinator og de forskjellige virksomhetene. Kommunen bør vurdere å tilgjengeliggjøre på sine nettsider informasjon om kommunens atomberedskap og jodtabletter.

Både sykehjemmet og hjemmetjenesten har viktig informasjon om pasientene på papir.

Kommunen har tatt i bruk velferdsteknologi i helsetjenesten. Kommunen har bl.a. tatt i bruk medikamentdispensere og RoomMate trygghetssensor, og Statsforvalteren legger til grunn at ROS gjennomføres før slik teknologi blir tatt i bruk.

Sosialberedskap

Nav er organisert under kommunalområdet samfunn. Nav-leder og kommunalsjefen har ukentlige møter, i tillegg til driftsmøter med kommunedirektøren. Beredskap er ikke tema i møtene. Sett i sammenheng med at Nav-leder ikke har plass i kommunens beredskapsledelse, beredskapsutvalget eller beredskapsrådet, så mangler den nødvendige koblingen for å sikre sosialberedskapen i kommunen.

Nav-kontoret har utarbeidet en beredskapsplan etter en generell mal for beredskapsplaner for Nav-kontorer. Beredskapsplanen er opprettet i oktober 2022, og den skal oppdateres minst en gang i året. Planen er sist oppdatert i september 2023.

Beredskapsplanen omfatter i hovedsak håndtering av situasjoner som kan oppstå i Nav-kontorets lokaler. Ivaretakelsen av sikkerheten i felles bygg bør koordineres.

Nav-kontoret har ikke en beredskapsplan som er rettet mot brukernes behov, andre sårbare grupper og samfunnsberedskapen generelt. Nav-kontoret mangler for eksempel reserveløsninger for å sikre utbetaling til de som trenger det. Nav-kontoret har ikke avtale med noen lokale matbutikker om kjøp av varer på rekvisisjon.

Ivaretakelse av de sosiale tjenestene i Nav er i svært liten grad tatt inn i kommunens beredskapsplaner.

Vi vil trekke fram som positivt:

• Godt sammensatt kommunalt beredskapsråd med potensiale for god aktivitet og involvering
• Gode planer på sektornivå på de to områdene som vi kom inn på i intervjuene under tilsynet (Helse og omsorg og Oppvekst)
• Hjemmesykepleien har god oversikt over brukerne sine
• Gode planer/tanker om bruk av samarbeidet i Grenland
• Rullerende lager for personlig beskyttelsesutstyr er på plass før forskriftskravet har tredd i kraft
• Utkastet til pandemiplan inneholder viktige erfaringer fra pandemien og påpeker tiltak som bør vurderes iverksatt for å stå bedre rustet for en eventuell ny pandemi
• Fin informasjon på kommunens nettsider om egenberedskap

Noen utfordringer:

• Beredskapsutvalget er et godt verktøy som kan og bør brukes mer aktivt for å styrke forankringen og fremdriften i det løpende beredskapsarbeidet
• Datering av planer er mangelfull. Tid for neste revisjon/oppdatering og hvem som har ansvar for dette bør også påføres alt planverk. En liten revisjonslogg i dokumentene kan også være hensiktsmessig
• Avklare tilgang på og mulighet for oppkobling av nødstrømsaggregat for sentrale bygg/funksjoner, f. eks sykehjem, legevakt, lokaliteter for beredskapsledelsen
• Få på plass stedfortredere i alle sentrale funksjoner i beredskapsledelse/stab
• Avklare og formidle til innbyggere oppmøtesteder ved f.eks. ekomutfall
• Dialog med næringslivet om roller/ansvar ved beredskapshendelser, f. eks salg/distribusjon av matvarer ved strømbortfall/rasjonering
• Vurdere beredskapsavtale med lokalradioen
• Vurdere involvering/påkobling av Nav i kommunens beredskapsarbeid i beredskapsråd, beredskapsledelse og beredskapsutvalg, da sårbare grupper vil få økte utfordringer ved store hendelser
• Sikre at sosialberedskap får sin plass i ny helse- og sosialberedskapsplan når denne utarbeides
• Ansvaret for etablering av EPS (EPS-leder) bør avklares og fremgå i plan og i ressursliste. Oppgaven bør ikke ligge hos leder av psykososialt kriseteam

Erfaringer fra øvelsen under tilsynet

Det var god felles deltakelse fra medlemmene i beredskapsledelsen under øvelsen. Relevante tiltak ble løftet fram underveis. Ny operativ beredskapsplan basert på felles mal for Grenlandssamarbeidet etter metodikken proaktiv krise- og beredskapsledelse er nylig kommet på plass, og medlemmene i beredskapsledelsen hadde dette med til øvelsen. Gjennom øvelsen var det variabelt/lite fokus på bruk av dette planverket, og det vurderes at det trengs mer trening/øving for å sikre at beredskapsledelsen samlet sett får et godt eierskap til operativ beredskapsplan og roller/ansvar.

Neste gode mulighet for trening kommer allerede 13. mai, med Øvelse Mimisbrunnr, der både Nav og beredskapsledelsen i kommunen planlegger å delta aktivt.

Varslingsveier inn til kommunen bør avklares og formidles til alle. Under øvelsen opplevdes det å være noe usikkerhet rundt dette.

Ansvar og roller knyttet til transport ved evakuering og oversikt over alternative lokaliteter for opphold/innkvartering av evakuerte bør være avklart på forhånd.

Liaison/bindeledd ved hendelser opp mot politi (operasjonssentralen) og eventuelt skadestedsleder/nødetater ble diskutert, men ikke helt avklart, under øvelsen. Dette er det viktig å ha fokus på, for å sikre god samhandling. At en ekstern liaison tiltrer beredskapsledelsen kan være en god løsning. Dette er et viktig punkt å avklare før/i et førstemøte for beredskapsledelsen.

3. Tilsynsfunn

Tilsynet avdekket ett avvik. Se også kommentarene.

3.1 Avvik

Avvik er definert som manglende oppfølging av krav fastsatt i sivilbeskyttelsesloven §§ 14 og 15 og/eller i forskrift om kommunal beredskapsplikt, eller i andre beredskapsrelaterte lover/forskrifter som har vært omfattet av tilsynet.

Avvik nr. 1

Kommunens plan for helse-, sosial- og smittevernberedskap er ikke oppdatert og samordnet med kommunens øvrige beredskapsplaner.

Regelverkstilvising:

Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap § 2, 1. ledd.

Utdypende kommentar:

Kommunen plikter i lov om helse- og omsorgstjenester mm. § 5-2 å utarbeide en beredskapsplan for sin helse- og omsorgstjeneste i samsvar med helseberedskapsloven. Planen skal samordnes med kommunens øvrige beredskapsplaner. Planen ble utarbeidet i 2017, og noen av tiltakskortene ble revidert i 2021. Kommunen har ikke fulgt opp egen plan for årlig revidering, og den er ikke oppdatert og samordnet med øvrig beredskapsplanverk. For eksempel har kommunen i 2025 utarbeidet plan for opprettelse og drift av EPS, og tiltakskortet evakuering, innkvartering og forpleining i helse-, sosial- og smittevernberedskap er ikke samordnet med den nye planen for EPS. Mange av lenkene knyttet til smitteverndelen av planen fungerte ikke.

Kommunen har planer om å tilpasse helse- og sosialberedskapsplan til malen som snart blir ferdigstilt fra Grenlandsamarbeidet, og da bør kommunen sikre at ny plan også beskriver ivaretakelse av sosialt sårbare grupper. Det er krav om at helse- og sosialberedskapsplan skal fastsettes i kommunestyret.

Kommunen må:

• revidere plan for helse-, sosial- og smittevernberedskap slik at den er oppdatert og samordnet med øvrig beredskapsplanverk.

3.2 Kommentarer

Kommentarene er rettet mot forhold som ikke oppfyller definisjonen av avvik, men som

Statsforvalteren mener det er grunn til å påpeke for å sikre god oppfølging av

beredskapsplikten.

System for opplæring

Kommunen skal ha et system for opplæring som sikrer at alle som er tiltenkt en rolle i kommunens krisehåndtering har tilstrekkelige kvalifikasjoner. Kommunen definerer selv hvem som skal inngå i krise-/beredskapsledelsen og sentrale støttefunksjoner samt deres stedfortredere.

Kommunen bør:

• Revidere del 5 av dokumentet Samfunnssikkerhet: Oppfølgings- og kompetanseutviklingsplan slik at den:
  • beskriver de ulike rollene i kommunens krisehåndteringsorganisasjon og kompetansekrav knyttet til disse (grunnopplæring og vedlikeholdstrening)
  • viser status for de som skal bekle rollene, inkludert stedfortredere, og hvordan nødvendige ferdigheter skal bygges og vedlikeholdes

Oppfølgingsplan for helhetlig ROS

På bakgrunn av den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal kommunen utarbeide plan for oppfølging av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet. Oppfølgingsplanen trenger å bli mer konkret på tiltakene, tid for gjennomføring og ansvaret for at det blir gjort. Planen bør forankres i det kommunale beredskapsrådet, der de eksterne medlemmene sammen med kommunen har et felles ansvar for både forebyggende og skadeavgrensende tiltak.

Kommunen bør:

• Gjennomgå oppfølgingsplanen og sammen med Beredskapsrådets medlemmer avklare tid og ansvar for gjennomføring av tiltakene i planen

4. Videre oppfølging

Statsforvalteren ber om at kommunen innen to uker etter mottak av tilsynsrapporten kort redegjør for når og hvordan det avdekte avviket skal følges opp, slik at en dato kan registreres for vår oppfølging.

Dersom kommunen har spørsmål om tilsynsrapporten eller oppfølgingen kan Statsforvalterens tilsynsleder kontaktes:

Jan W. Jensen Ruud, , 33 37 10 22 / 995 31 261