Rapport etter tilsyn kommunal beredskapsplikt og helse- og sosialberedskap Notodden kommune 2025

1. Bakgrunn og gjennomføring

Tabellen nedenfor oppsummerer nøkkelopplysninger om gjennomføringen og videre oppfølging. De videre avsnittene gir utfyllende opplysninger om hjemmelsgrunnlag, grunnlagsdokumentasjon og deltakere.

Nøkkelopplysninger om tilsynet

Opplysning	Innhold
Tidspunkt for tilsynet:	24.09.25 og 25.09.25 (sluttmøte)
Adressen til kommunen:	Teatergata 3, 3674 Notodden
Kommunenummer:	4005
Kontaktperson i kommunen:	Pål Vik
Statsforvalterens tilsynsgruppe:	Ingvild Hoel Rise (tilsynsleder) Merete Lohne Bjørg Klemetsdal Carina Halvorsen
Tilsynsrapporten er skrevet av:	Tilsynsgruppa
Tilsynsrapporten er godkjent av:	Jan W. Jensen Ruud/Sigmund Skei
Foreløpig tilsynsrapport sendt:	09.10.2025
Endelig tilsynsrapport sendt:	31.10.2025
Kommunens frist for oppfølgingsplan:	21.11.2025

1.1 Formål og hjemmelsgrunnlag

Tilsynet er et fellestilsyn som gjennomføres av Beredskapsstaben og Helse- og omsorgsavdelingen hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark. Formålet med tilsynet er å følge opp at Notodden kommunes arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap på overordnet nivå og innenfor helse- og sosialområdet er systematisk og helhetlig og i samsvar med aktuelle lov- og forskriftskrav. Sosialberedskap og beredskap innenfor miljørettet helsevern har et særskilt fokus.

Tilsynet er gjennomført med hjemmel i § 29 i sivilbeskyttelsesloven og § 10 i forskrift om kommunal beredskapsplikt, samt lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten m.m. §§ 1 og 2, lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 12-3, helseberedskapsloven § 6-2, jfr. forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap § 10 og folkehelseloven § 31, sosialtjenesteloven § 16, jfr. kommuneloven kapittel 30.

1.2 Tilsynstema

Sivilbeskyttelsesloven §§ 14 og 15 og kravene i forskrift om kommunal beredskapsplikt.

Beredskapskrav innenfor helse- og omsorg/sosialområdet: Helse- og sosialberedskapsplan/smittevernplan/pandemiplan/kontinuitetsplan/beredskapsplan for miljørettet helsevern og atomberedskapsplan.

1.3 Grunnlagsdokumentasjon

Disse dokumentene ble innhentet i forbindelse med tilsynet:

Grunnlagsdokumentasjon

Nr.	Dokument	Datering
1.	Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse for Notodden kommune (v. 4.0)	24.03.25
2.	Kommuneplanens arealdel 2023-2035	20.08.23
3.	Kommuneplanens samfunnsdel 2022-2034
4.	Kommunal planstrategi 2024-2028
5.	Samordnet plan for oppfølging av samfunnssikkerhet og beredskap 2024-2027
6.	Avtale Notodden kommune og NRRL Notodden
7.	Overordnet beredskapsplan for Notodden kommune	25.06.25
8.	Plan for opprettelse og drift av EPS	20.02.25
9.	Kommunikasjonsplan for beredskap og uønskede hendelser	18.03.24
10.	Samarbeidsavtale om beredskap mellom Notodden kommune og Notodden Røde Kors	20.02.25
11.	Delplan for atomberedskap	29.02.24
12.	Evaluering flom møte 1
13.	Håndtering av flom - Intern evaluering teknisk	30.09.24
14.	Plan for helseberedskap i Notodden kommune	14.11.23
15.	Pandemiplan Notodden kommune
16.	Smittevernplan Notodden kommune
17.	Tiltaksplan for massevaksinasjon etter mal fra FHI (11.11.19)
18.	Kontinuitetsplan legetjenesten Notodden kommune
19.	Kontinuitetsplan 2020 – 2022 Notodden kommune	Mars 20
20.	Beredskapsplan Nav Notodden og Hjartdal	17.06.25
21.	Organisasjonskart	16.01.24
22.	Fullmakt for kriseledelsen i Notodden kommune	23.03.23
23.	Informasjon til foresatte om utdelte jodtabletter	28.03.22
24.	Saksframlegg - fullmakt for kriseledelsen i Notodden kommune	2023
25.	Status jodtabletter – Notodden kommune	06.04.22
26.	Skjema for dokumentasjon av samtykke og utdelte jodtabletter
27.	Tiltakskort: Bruk av jodtabletter	April 22
28.	Tiltakskort: Utdeling av jodtabletter	Mars 22

1.4 Gjennomføring

Som del av tilsynet har kommunen i tillegg til oversending av dokumentasjon fylt ut og oversendt et kartleggingsskjema. Tilsynsdagen med åpningsmøte, øvelse med oppsummering etter øvelsen og intervju ble gjennomført 24.09.25. Sluttmøte ble gjennomført digitalt 25.09.25. Hvem som bidro i arbeidet med utfyllingen av kartleggingsskjemaet og hvem som deltok gjennom tilsynsdagen og på sluttmøtet framgår av tabellen nedenfor.

Ikke publisert her

2. Hovedinntrykk

Statsforvalteren har et godt inntrykk av kommunens håndtering av hendelser som har oppstått de seneste år. Kommunen evaluerer også hendelser. Det er etablert flere gode samarbeid med nabokommuner i ulike grupperinger både i Telemark og i Kongsbergregionen. Samfunnssikkerhet er godt beskrevet i kommuneplanens samfunnsdel og planstrategi, det viser en tydelig forankring og prioritet. Det er etablert et kommunalt beredskapsråd med interne og eksterne aktører.

Sentrale dokumenter som helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse og overordnet beredskapsplan bør likevel gjennomgås for å fungere bedre for kommunen. Det er ved tilsynet gitt to avvik knyttet til minimumskravene til disse dokumentene i forskrift om kommunal beredskapsplikt. Avvikene er beskrevet i denne rapporten. Det ble også identifisert noen andre forbedringspunkter som gjelder både overordnet og sektornivå:

• Dato, neste revidering og ansvarlig for revidering bør framkomme på forsiden av alt planverk.
• Oppfølging av tiltaksplan i risiko- og sårbarhetsanalyser bør ha tydelige tidsfrister.
• Ordninger for stedfortredere bør beskrives i planverket, og stedfortredere må få opplæring og bli kjent med beredskapsplanene.

2.1 Helseberedskap

Det informeres i tilsynet om at kommuneoverlegen organisatorisk er lagt under rådmannen, og dette er en organisering som tilrettelegger for at den samfunnsmedisinske kompetansen blir gjort tilgjengelig for alle tjenesteområdene i kommunen. Kommuneoverlegen er under utdanning i samfunnsmedisin. Kommuneoverlegen sitter i kommunalsjef helse- og omsorg sin stab, og de har et tett samarbeid. Kommuneoverlegen er ansatt i full stilling, noe som tilrettelegger på en god måte for at den samfunnsmedisinske kompetansen kan nyttes inn i utarbeiding og revidering av planverk. Kommuneoverlegen har avtale med kommunen om tilgjengelighet utenfor arbeidstid, og en annen utvalgt lege i kommunen er stedfortreder dersom han reiser bort, noe som sikrer kontinuitet i kommuneoverlegefunksjonen. Ordning med stedfortreder for kommuneoverlegen bør framgå av planverket, kommunen bør sikre at stedfortreder er kjent med oppgavene og at vedkommende har fått opplæring knyttet til beredskap. Kommunalsjef helse- og omsorg har ikke formalisert stedfortreder, men en virksomhetsleder fungerer for henne ved fravær.

Arbeidet med revideringen av planverket innen helse- og omsorg tas jevnlig opp i kommunalsjefens ledergruppe, og kommunen fokuserer nå på at virksomhetene nedover i organisasjonen skal få på plass ROS-analyser. I helhetlig ROS er det i tilhørende tiltaksplan angitt behov for revidering av helseberedskapsplanen, smittevernplanen og plan for massevaksinasjon. Det angis på helseberedskapsplanen at denne skal revideres i 2025, men arbeidet er ikke i gang.

Det er behov for revidering av smittevernplanen, og det angis at den skal revideres i 2025. I smittevernplanen lenkes det til aktuelle nettsider, noe som krever oppfølging for å kontrollere at lenkene fungerer over tid. Kommunen har infeksjonskontrollprogram på sine institusjoner, noe som bør framgå i smittevernplanen. I tiltaksplanen til helhetlig ROS angis det at kommunen skal ha beredskap av smittevernutstyr for minst 6 måneders varighet, og lageret skal etableres før forskriftens iverksettelse 1.1.26. Lageret bør rulleres for å unngå kassasjon, og ansvar for lageret bør innskrives i smittevernplanen.

Massevaksinasjonsplanen som del av pandemiplanen kunne med fordel vært noe mer utfyllende med praktiske erfaringer fra gjennomført massevaksinasjon under covid-19 pandemien. Kommunen bør vurdere å bruke årshjul for revidering av planverk for å skaffe bedre oversikt over revideringsplaner.

Kommunen utarbeidet «Kontinuitetsplan 2020 – 2022», denne er hovedsakelig rettet mot helse- og omsorgstjenestene, men også andre samfunnskritiske funksjoner i kommunen omtales kortfattet. Kontinuitetsplanen bør revideres og forsterkes slik at den også tar høyde for hendelser utover fem uker, og kommunens erfaringer fra pandemien bør hensyntas ved revidering. Tilgang til helsepersonell ved behov for oppskalering av sengekapasitet vil være en utfordring, og kommunen bør ha oversikt over personell utenfor egen organisasjon for å kunne oppskalere kapasitet. Kommunen bør skaffe seg oversikt over personell som er rulleført i Forsvaret eller Sivilforsvaret, samt gjøre vurderinger av hvilket personell kommunen ikke kan avgi i en gitt situasjon. Det øves på beredskap årlig i virksomhetene, og kommunen hadde god erfaring med innsatsvilje og omstillingsevne av helse- og omsorgstjenesten under flomhendelse.

Kommunen har tilgjengelige lokaler dersom det blir behov for oppskalering av sengekapasitet, for eksempel knyttet til en krise i øvre krisespekter. Kommunen har imidlertid få ekstra senger tilgjengelig, og kommunen bør vurdere om antallet skal økes.

Fastlegetjenesten er viktige i helseberedskapen i kommunen, og fastlegesituasjonen er relativt god i kommunen nå. Det er positivt at kommunen har utarbeidet en kontinuitetsplan for fastlegene. Et element om beredskap bør vurderes inkludert i kommunens avtaler med fastlegene, både de som er kommunalt ansatt og de som er næringsdrivende med avtale med kommunen.

Miljørettet helsevern omfatter de faktorene i miljøet som til enhver tid direkte eller indirekte kan ha innvirkning på helsen. Kommuneoverlegen deltar regelmessig i samarbeidsmøter med miljøhygienisk avdeling lokalisert i Notodden. Den oversendte interkommunale beredskapsplanen for miljørettet helsevern, som er innbakt i helseberedskapsplanen, tar ikke høyde for hendelser utenfor vanlig åpningstid, men kommuneoverlegen har da det samfunnsmedisinske ansvaret slik at beredskapen er ivaretatt. Tiltakskortene i planen for miljørettet helsevern er i hovedsak rettet mot det løpende arbeidet og ikke mot mer akutte hendelser, og tiltakskort med mer akutte hendelser bør vurderes innarbeidet, eventuelt i samarbeid med brannvesenet og kommuneoverlegen. Kommuneoverlegen og miljøhygienisk avdeling har ikke møter med brannvesenet, som innehar viktig kompetanse innenfor miljørettet helsevern, og slik møtearena bør vurderes etablert.

Kommunen har lager av de mest brukte legemidlene på sine institusjoner for 3-6 ukers normalforbruk av legemidler, noe som reduserer sårbarheten ved en legemiddelmangelsituasjon.

Kommunen har sikret fastmonterte nødstrømsaggregat på begge sine institusjoner, og de har rutiner for testing av disse. Det er usikkerhet knyttet til kapasiteten til nødstrømsaggregatene og om denne er tilstrekkelig for også å sikre oppvarming. Den interkommunale legevakten i kommunen representerer en ressurs, og kommunen har mulighet for å koble opp et mobilt nødstrømsaggregat for å kunne drifte legevakten ved strømutfall.

Hjemmetjenesten har oversikt over pasienter som bruker medisinskteknisk utstyr som er livsviktig for å opprettholde livet, og i en strømmangelsituasjon vil disse pasientene bli prioritert innlagt i institusjon. Kommunen har oversikt over pasienter med hjemmesykepleie som ikke har alternativ varmekilde til strøm.

Kommunen har lager av jodtabletter i skoler, barnehager og på helsestasjonen. Det er behov for å oppdatere plangrunnlaget for atomberedskap til ny planmal fra 2022. Det anbefales at detaljering med tiltakskort, samtykkeskjema, registreringsskjema og informasjonsark legges som vedlegg til plangrunnlaget slik at planverket for atomberedskap er samlet. Tiltakskort bør angi dosering da jodtabletter finnes i to forskjellige styrker. Lager og ansvar for atomberedskapen bør framkomme av planverket, samt ansvar for organisering og utdeling. Kommunen har verneutstyr for egne ansatte dersom det skulle komme innemelding knyttet til en atomhendelse, men kommunen bør utarbeide en plan for hvordan de nødvendige helsetjenestene kan driftes dersom det skulle komme beskjed om innemelding. Det er positivt at kommunen har lagt ut informasjon om jodtabletter på sine nettsider.

Kommunen har de siste to årene tatt aktivt i bruk velferdsteknologi, noe som skjer i samarbeid med Kongsbergregionen. Notodden kommune har vært pilotkommune for digitalt tilsyn, og det gjøres ROS analyser før velferdsteknologi tas i bruk.

2.2 Sosialberedskap

Kommunale tjenester i Nav er organisert direkte under rådmannen. Nav-leder (virksomhetsleder) sitter i rådmannens ledergruppe. Nav-leder er ikke en del av den faste kriseledelsen, men blir innkalt ved behov. Nav-leder er med i beredskapsutvalget. Nav er også representert i kommunens psykososiale kriseteam. Vi fikk informasjon på tilsynsdagen om at Nav-leder vil være delaktig i neste revidering av kommunens overordnede ROS-analyse.

Ansvaret for Nav til å yte tjenester etter sosialtjenesteloven, gjelder også i ekstraordinære krisesituasjoner. For å sikre at Nav-kontoret er tilstrekkelig forberedt på uforutsette hendelser som kan oppstå, er kommunen pålagt å utarbeide beredskapsplan for sosiale tjenester i Nav-kontoret. Beredskapsplanen skal utarbeides i samsvar med lov om helsemessig og sosial beredskap. Sosialberedskapsplanen skal samordnes med kommunens øvrige beredskapsplaner.

Notodden og Hjartdal har felles Nav-kontor, og har utarbeidet en felles lokal beredskapsplan, sist oppdatert i juni 2025. Beredskapsplanen inneholder tiltak for å kunne opprettholde de sosiale tjenestene i en krisesituasjon. Det er beskrevet i den lokale beredskapsplanen hvordan Nav er involvert i kommunens øvrige beredskapsarbeid. Sosiale tjenester i Nav er lite synlig i kommunens øvrige beredskapsplaner, men er for eksempel nevnt i helseberedskapsplanen der det vises til Nav-kontorets beredskapsplan. Nav sin lokale beredskapsplan viser en viss samordning av planarbeidet.

Vi ser det som positivt at beredskapsplanen for Nav-kontoret bl.a. inneholder:

• rutine for Nav sin rolle i det kommunale beredskapsarbeidet
• instruks for å ivareta sårbare grupper ved kriser
• instruks ved strømbrudd og/eller svikt i IKT m.m.

2.3 Erfaringer fra øvelsen under tilsynet

Kommunen viste at de var proaktive i å varsle bredt til alle deltakere i kommunens kriseledelse ved innkalling til første møte i kriseledelsen. Det nevnes at det finnes en mal for gjennomføring av førstemøte, og det blir prioritert å få i gang informasjonsarbeidet og vurdering av hvilke sektorer som er berørt av hendelsen. Det etableres også møtehjul for kommende møter i kriseledelsen.

Kommunen har en bredt sammensatt kriseledelse blant annet med kommuneoverlege, brannsjef og Nav-leder ved behov. Det blir også gjort en vurdering av om det er nyttig å kalle inn eksterne med fagkompetanse knyttet til situasjonen. Det blir også vurdert om det er behov/mulig å be om støtte fra Sivilforsvaret.

Oppmøtesteder hvor innbyggerne kan møte noen som kan opprette kontakt med nødetatene ved EKOM-utfall er kommunisert ut til innbyggerne.

Kriseledelsen viser at kommunen er gode på å sikre kontinuitet, bl.a. ved å ha:

• alternativ lokasjon for kriseledelse og sentralbord
• god tilgang til biler med fossilt drivstoff
• nødstrøm/aggregater som kan drifte legevakt/rådhus/sykehjem/bensinstasjon++
• legemiddellager
• lager for smittevernmateriell
• avtaler med NRRL/sikringsradio
• lokaler for oppskalering/alternativ lokasjon for sykehjem og NAV
• kritisk pasientinformasjon på papir
• oversikt over hjemmeboende pasienter med alternative oppvarmingsmuligheter
• bruk av pårørende og frivillige
• oversikt over pårørende som ressurs

Noen læringspunkter

• Det er behov for å gjennomgå planverket og gjøre endringer slik at det blir et godt verktøy.
• Kommunen bør vurdere å bruke det kommunale beredskapsrådet under hendelser.
• Forberede evakuering av institusjonspasienter
• transport av evakuerte
• vurdere senger i beredskap for flytting/oppskalering av institusjonsplasser
• Sykehuset Telemark HF, avdeling Notodden er en viktig samarbeidspartner, og kommunen bør vurdere om de bør inkluderes i kommunalt beredskapsråd.
• Politikontakten kan være en god samarbeidspartner for å samordne planer med politiets planer for evakuering og EPS.
• Legge til rette for å forberede frivillige organisasjoner til å kunne være en god ressurs.
• øve etablering og drift av evakuerte- og pårørendesenter (EPS)
• tydeliggjøre koblingen mellom kommunen og Røde Kors
• avklare forventninger når det gjelder responstid og hva evt. kommunen må iverksette av tiltak før Røde Kors kan stille med tilstrekkelige ressurser

3. Tilsynsfunn

Tilsynet avdekket to avvik. Se også kommentar til helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse.

3.1 Avvik

Avvik er definert som manglende oppfølging av krav fastsatt i sivilbeskyttelsesloven §§ 14 og 15 og/eller i forskrift om kommunal beredskapsplikt, eller i andre beredskapsrelaterte lover/forskrifter som har vært omfattet av tilsynet.

Avvik nr. 1

Kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse mangler tilstrekkelige vurderinger.

Regelverkstilvising:

Sivilbeskyttelsesloven § 14 risiko- og sårbarhetsanalyse. Forskrift om kommunal beredskapsplikt § 2 c) og f).

Utdypende kommentar:

Kommunens helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) mangler tilstrekkelige vurderinger innen punkt c) og f) som forskriften krever at analysen skal omfatte.

Forskriftens § 2 lister opp minimumskravene som følger:

• eksisterende og fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer i kommunen
• risiko og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område som kan ha betydning for kommunen
• hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre
• særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur
• kommunens evne til å opprettholde sin virksomhet når den utsettes for en uønsket hendelse og evnen til å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet
• behovet for befolkningsvarsling og evakuering

Hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre, (veileder til helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse i kommunen), samt behovet for befolkningsvarslig og evakuering (veileder for kommunens arbeid med evakueringsplanverk) er områder som må vurderes grundigere i hver enkeltanalyse. Grundigere vurderinger av dette vil gi bedre grunnlag til for eksempel å planlegge hvordan man skal gjennomføre befolkningsvarsling til ulike deler av befolkningen under ulike forutsetninger (ved bortfall av EKOM, strøm o.l.) For eksempel vil en vurdering som omfatter bosettingsstrukturen i kommunen og hvordan varsling og evakuering i praksis kan gjennomføres, gjøre kommunen bedre forberedt til å varsle effektivt når behovet melder seg.

Kommunen må:

• revidere helhetlig ROS
• på bakgrunn av helhetlig ROS oppdatere oppfølgingsplanen med frister
• forankre arbeidet godt internt i kommunen og eksternt, gjennom å inkludere hele beredskapsorganisasjonen og eksterne aktører, for eksempel gjennom det kommunale beredskapsrådet og andre relevante samarbeidsaktører

Avvik nr. 2

Kommunens overordnede beredskapsplan inneholder ikke opplysninger om medlemmene i kommunens kriseledelse sine enkelte roller og ansvar.

Regelverkshenvisning

Sivilbeskyttelsesloven §15 beredskapsplan. Forskrift om kommunal beredskapsplikt §4 a).

Utdypende kommentar:

Den overordnede beredskapsplanen beskriver ikke medlemmene av kommunens kriseledelse sine roller og ansvar. Vi ser at det er et behov for å beskrive roller og ansvar for medlemmene av kriseledelsen i den overordnede beredskapsplanen for å sikre forutsigbarhet og kjennskap for medlemmene og ikke minst deres stedfortredere. Det vil også gjøre det enklere å være den som skal lede kriseledelsen, ved å gi bedre oversikt over at alle nødvendige roller og ansvar blir fulgt opp i hver enkelt hendelse.

3.2 Kommentarer

Kommentarene er rettet mot forhold som ikke oppfyller definisjonen av avvik, men som Statsforvalteren mener det er grunn til å påpeke for å sikre god oppfølging av beredskapsplikten.

Kommentar til helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse

Etter vår vurdering har analysen som er fremlagt behov for å gå mer i dybden for å bli et godt verktøy for kommunen i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Det har skjedd en utvikling innen metode siden den opprinnelige analysen ble utarbeidet i 2015. Det kom en ny veileder fra DSB i 2022. Dagens analyse har potensiale til å bli løftet på flere av minimumskravene som stilles i forskriften. Vi har under avvik påpekt enkelte punkter, og anbefaler dere å legge den oppdaterte veilederen til grunn for videre arbeid med hele den helhetlig ROS-analysen.

Hensikten med ROS-analysen er at den skal være kunnskapsgrunnlaget som kommunen kan bruke for å bygge resten av beredskapssystemet på. Som DSB skriver i forordet til veilederen er den «[…] et strategisk virkemiddel for å få et samlet grep om kommunens ansvar og roller innen samfunnssikkerhet og beredskap». ROS-analysen skal danne et tverrfaglig plan- og kunnskapsgrunnlag for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet.

Som følge av at dagens ROS-analyse fremstår som mindre utdypende, ser vi ikke at den kan brukes til dette formålet eller være det verktøyet det er ment å være. Vi har inntrykk av at det har vært lite involvering både av interne og eksterne i revisjonene.

4. Videre oppfølging

Vi takker for tilbakemelding på foreløpig rapport.

Statsforvalteren ber kommunen om å lage en plan for når og hvordan de avdekte avvikene skal følges opp. Planen skal sendes til Statsforvalteren innen tre uker etter at endelig tilsynsrapport er mottatt.

Med utgangspunkt i kommunens plan, vurderer Statsforvalteren om tilsynssaken kan avsluttes. Kommunen får tilbakemelding om dette senest to uker etter at Statsforvalteren har mottatt kommunens oppfølgingsplan.

Dersom kommunen har spørsmål om tilsynsrapporten eller oppfølgingen kan Statsforvalterens tilsynsleder kontaktes:

Ingvild Hoel Rise, , 95 85 65 50.