Gjennomgående svikt i oppfølging av nevrokirurgiske pasienter – lege fikk begrenset autorisasjon

Vedtak om begrenset autorisasjon

Statens helsetilsyn har vedtatt å begrense din autorisasjon som lege i medhold av helsepersonelloven § 59. Vi har, til tross for at vilkårene for tilbakekall av din autorisasjon er oppfylt, kommet til at du anses skikket til å utøve virksomhet som lege på nærmere bestemte vilkår.

XXXX må innen to – 2 – uker bekrefte at de er kjent med og aksepterer vilkårene for din begrensede autorisasjon.

Du kan klage på vedtaket innen tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet.

Saksbehandlingen hos Statens helsetilsyn

Statens helsetilsyn viser til tilsynssak oversendt fra Fylkesmannen i XXXX ved brev av XXXX XXXX XXXX.

Vi beklager lang saksbehandlingstid.

Tilsynssaken ble opprettet etter klage av XXXX fra advokat XXXX på vegne av XXXX XXXX født XXXX (heretter kalt pasient 1). For ordens skyld opplyser vi at advokat XXXX har overtatt etter advokat XXXX som pasientens advokat. Klagen gjelder mangelfull vurdering og behandling mens pasienten var innlagt ved XXXX HF, XXXX (XXXX) og du hadde behandlingsansvar for ham fredag XXXX til mandag XXXX.

Statens helsetilsyn utvidet tilsynssaken til å gjelde ytterligere to pasienter som var innlagt den samme helgen: XXXX født XXXX (heretter kalt pasient 2) og XXXX, født XXXX. Etter en gjennomgang av saksdokumentene legger vi nå til grunn at du ikke hadde behandlingsansvar for XXXX. Behandlingen av ham er derfor ikke del av tilsynssaken.

Den XXXX mottok vi uttalelse fra avdelingsoverlege XXXX og avdelingssjef XXXX, XXXX. Vedlagt fulgte pasientjournaler samt virksomhetens rutiner for oppfølging av pasienter som er innlagt til overvåkning ved XXXX intensiv avdeling XXXX (heretter kalt XXXX). Vedlagt fulgte også to rapporter fra avvikssystemet Synergi, hvor det var meldt avvik knyttet til din oppfølging av XXXX (heretter kalt pasient 3) etter operasjon den XXXX og din avslutning av behandlingen til XXXX (heretter kalt pasient 4) den XXXX. Den XXXX mottok vi pasientjournaler for pasient 3 og 4 fra adm. konsulent XXXX, XXXX.

Ved Fylkesmannens oversendelse fikk vi i tillegg tilsendt en tilsynssak som ble avsluttet av Fylkesmannen i XXXX XXXX (Fylkesmannens saksnr. XXXX). Fylkesmannen kom til at du brøt forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4 i forbindelse med vurdering og behandling av XXXX født XXXX.

Vi orienterte deg i brev av XXXX om at vi ville vurdere om din autorisasjon som lege skal tilbakekalles, eventuelt om din autorisasjon skal begrenses. Du uttalte deg til saken XXXX. Den XXXX var du i møte med Statens helsetilsyn, hvor du fikk forelagt de innhentede opplysningene fra XXXX HF. Du har ikke kommet med ytterligere merknader til saken.

Vi har også opprettet tilsynssak mot XXXX, XXXX HF. Vi har kommet til at helseforetaket har brutt kravet til forsvarlighet i spesialisthelsetjenesteloven § 2-2 og viser til vår vurdering i vedlagte brev av d.d. til helseforetaket.

Saksforholdet

Du er utdannet i XXXX og fikk autorisasjon som lege i Norge den XXXX. Du er født den XXXX og ditt helsepersonellnummer er XXXX. Du er ikke registrert med spesialistgodkjenning i det norske helsepersonellregisteret. På tidspunktet for de aktuelle hendelsene hadde du et ansettelsesforhold ved Helse XXXX HF, XXXX universitetssjukehus i en stillingsprosent på ca. 45 %. Ditt arbeidssted var imidlertid nevrokirurgisk avdeling XXXX, hvor du arbeidet som overlege. Ettersom din funksjon ved sykehuset i forbindelse med de aktuelle hendelsene var nevrokirurg, har vi valgt å omtale deg med denne tittelen, selv om du ikke har spesialistgodkjenning i Norge.

Fra XXXX ble du overført til nevrokirurgisk avdeling ved XXXX universitetssjukehus hvor du arbeider i en 25% stilling. Du jobber hver fjerde uke og har bare dagtidsarbeid uten vakter. Dine arbeidsoppgaver er hovedsakelig knyttet til gammakniv behandling og poliklinisk vurdering av pasienter. Du inngår ikke i vaktsystemet. I tillegg arbeider du ved nevrokirurgisk avdeling ved XXXX.

Statens helsetilsyn har vurdert saken på grunnlag av dine uttalelser og dokumentene du har fått oversendt tidligere i saksbehandlingen. Under gjør vi rede for de forholdene som har hatt betydning for vår vurdering.

Tidligere tilsynssak hos Fylkesmannen i XXXX (Fylkesmannens saksnr. XXXX)

Saken gjaldt en pasient med mangeårige ensidige nakke/skuldersmerter som XXXX kom til vurdering i akuttmottaket ved XXXX med henblikk på innleggelse på nevrokirurgisk avdeling. Du ble konsultert av turnuslegen som undersøkte pasienten, men du vurderte ikke pasienten selv i akuttmottaket. Pasienten hadde noen dager tidligere fått tatt MR bilder på Curato Røntgen som viste kompresjonsfraktur i C7, noe som er svært uvanlig. Selv om bildene var tilgjengelige på sykehuset, vurderte du heller ikke disse selv, men stolte på beskrivelsen fra radiolog som ble formidlet til deg av turnuslegen. Du hadde tidligere samme dag blitt oppringt av pasientens fastlege mens pasienten befant seg på legekontoret. Fastlegen beskrev XXXX da med sterke smerter fra nakke og ønsket en bekreftelse på at tidligere sendt henvisning til Nevrokirurgisk avdeling var mottatt, samt en vurdering av behov for innleggelse. Du fant likevel ikke indikasjon for øyeblikkelig hjelp-innleggelse da pasienten kom til vurdering i akuttmottaket. Det viste seg senere at MR bildene var tolket feil og at pasienten hadde metastasesuspekte forandringer i området som var beskrevet som kompresjonsfraktur.

Fylkesmannen fant at du, da du ble konsultert av turnuslege den XXXX, burde ha gjennomført en grundig anamnese og klinisk undersøkelse. Du burde ha vurdert røntgenbildene på nytt og kvalitetssikret diagnosen, noe som ble gjort av vakthavende nevrokirurg dagen etter. Ut fra pasientens klinikk og smerteproblem burde du tvilt på diagnosen kompresjonsbrudd og vurdert andre årsaker til smerteproblematikk som infeksjoner eller svulst.

Fylkesmannen konkluderte den XXXX med at du hadde brutt forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4. Fylkesmannen la til grunn at du ville endre din praksis etter tilbakemeldingene du fikk i tilsynssaken, slik at den ble i samsvar med gjeldende regelverk. Det ble dermed ikke funnet grunnlag for oversendelse til Statens helsetilsyn for vurdering av administrativ reaksjon.

Det ble anført fra Fylkesmannen at saken kunne få betydning ved eventuelle nye tilsynssaker mot deg.

Pasient 1 og 2 - helgevakten fredag XXXX til mandag XXXX

Du var vakthavende nevrokirurgisk overlege ved XXXX fra kl. 08 fredag XXXX til kl. 08 XXXX. Dette betyr ifølge din arbeidsgiver at du hadde aktiv tjeneste fredag fra kl. 08 til kl. 17, og lørdag og søndag fra kl. 09 til kl. 13. I passive perioder hadde du utrykning som bakvakt.

I det følgende gjennomgår vi hendelsesforløpet for pasient 1 som var innlagt ved XXXX den aktuelle helgen. Fremstillingen bygger på klagen, pasientens journal, innhentede uttalelser samt hendelsesanalyse utarbeidet av XXXX i XXXX.

Pasient 2 var også innlagt ved avdelingen samme helg, og du hadde også ansvaret for å følge opp eventuelle nevrokirurgiske komplikasjoner som kunne oppstå hos ham.

Ettersom XXXX var innlagt for respiratoriske problemer, og det ikke oppsto nevrokirurgiske komplikasjoner i løpet av helgen, har vi ikke funnet grunn til å redegjøre nærmere for hendelsesforløpet for pasient 2. Ditt behandlingsansvar for ham som inneliggende pasient med potensiell nevrokirurgisk komplikasjon er imidlertid tatt med i vår vurdering av den helsehjelpen du ga den aktuelle helgen.

Pasient 1 - hendelsesforløpet

Pasient 1 ble den XXXX utsatt for en trafikkulykke hvor XXXX pådro seg en alvorlig hodeskade som omfattet åpen fraktur frontalt i høyre side av kraniet med stort epiduralt hematom og mindre kontusjonsskade av hjernevev, skallebasisfraktur samt omfattende bruddskade i ansiktsskjelettet. Samme dag ble pasienten operert på XXXX for det epidurale hematomet. Den XXXX ble det påvist økende intrakranielt trykk som følge av ødem og kontusjonsblødninger. På grunn av truende herniering ble det tatt ut en benlapp for å senke det intrakranielle trykket. Det tilkom langsom klinisk bedring, og det ble planlagt reinnleggelse av benlappen XXXX som en del av forberedelsene for overflytting fra XXXX til sengepost.

Det fremgår videre av journalen at pasienten den XXXX fikk reimplantert benlappen etter standard teknikk. Det var du som utførte inngrepet. Etter operasjonen ble XXXX som tidligere lagt på XXXX. Av hendelsesanalysen fremgår at du tilså pasienten to timer etter operasjonen, og intensivsykepleieren på kveldsvakt har i den forbindelse opplyst at XXXX spurte deg om eventuelle forventede komplikasjoner etter operasjonen, og om det skulle utføres CT-undersøkelse av hodet. Sykepleieren skal ikke ha fått noe tydelig svar på dette. Pasientens XXXX som kom på besøk senere på dagen, påpekte overfor sykepleieren at pasienten var mye slappere enn tidligere og at XXXX svettet mye mer. Sykepleieren svarte da at dette trolig skyldtes operasjonen og at pasienten ville være bedre neste dag.

Det fremgår videre av hendelsesanalysen at pasienten ble vurdert som stabil av intensivsykepleier på nattevakt natt til den XXXX, men det var vanskeligheter med å holde blodtrykket under 160 systolisk, på tross av medisinering. I forbindelse med visitten den XXXX spurte sykepleier på vakt visittgående anestesilege om det høye blodtrykket kunne være uttrykk for forhøyet intrakranielt trykk. Ifølge journalen sto pasienten da på maksimal dose Norvasc og Amlodipin, og fikk Nifedipine ved behov. Anestesilegen kontaktet deg med spørsmål om det forhøyete blodtrykket. Du vurderte at det var akseptabelt at den øvre grensen for blodtrykket skulle være under 180 mm Hg. Du tilså ikke pasienten i forbindelse med dette, og pasientens øvrige tilstand ble ifølge hendelsesanalysen ikke diskutert. Anestesilegen ba ikke om tilsyn, idet XXXX ikke oppfattet pasientens tilstand som kritisk.

I hendelsesanalysen fremkommer også at XXXX utover dagen observerte at pasienten ikke viste noen tegn til bedring. Pasienten ble imidlertid, bortsett fra det høye blodtrykket, oppfattet som stabil av sykepleier på kveldsvakt, intensivsykepleier på nattevakt natt til den XXXX og intensivsykepleier på dagvakt søndag den  XXXX. Pasientens XXXX har opplyst at XXXX opplevde at pasienten svettet veldig mye denne dagen og etterlyste legevisitten. Vakthavende anestesilege, som ikke kjente pasienten fra før, diskuterte pasienten med medisinsk bakvakt/infeksjonsmedisiner på grunn av at pasienten hadde stigende infeksjonsparametere under antibiotikabehandling, men de ble enige om å se situasjonen an. Du ble ikke kontaktet. Pasienten ble også oppfattet som sirkulatorisk stabil av intensivsykepleier på kveldsvakt og intensivsykepleier på nattevakt natt til den XXXX.

Av uttalelsen XXXX fra avdelingsoverlegen ved nevrokirurgisk avdeling til Fylkesmannen i XXXX fremgår det at du på morgenmøte XXXX, ved overlevering av vakten, ikke kunne gi noen rapport vedrørende status for de nevrokirurgiske pasientene på intensiv avdeling fordi du ikke hadde sett pasientene siden fredag den XXXX. De andre nevrokirurgene gikk visitt uten deg og fant at pasienten var betydelig dårligere enn før helgen. XXXX hadde ikke lenger noen motorisk respons på smertestimuli og pupillene var reaksjonsløse. Før operasjonen hadde XXXX reagert med ansiktsgrimaser, adekvat fleksjon i venstre arm og bevegelser i begge underekstremitetene og XXXX hadde svak lysreaksjon på det venstre øyet.

Pasienten fikk foretatt ny CT av hodet som viste ny hernieringstilstand. Av journalen fremgår at CT-undersøkelsen viste luft og nytilkommet hematom under benlappen med 14 mm midtlinjeforskyvning. Det ble gjort ytterligere operativ behandling med drenasje av luft og hematom samt innleggelse av epiduralt dren.

I sykehusets hendelsesanalyse anslås det at pasientens rehabilitering ble forsinket med 6 uker på grunn av hendelsen og at pasienten fikk mer følger etter skaden enn om XXXX hadde fått adekvat behandling.

Nevrokirurgisk avdelings praksis ved oppfølging av pasienter etter reimplantasjon av kraniedel

Avdelingsoverlege XXXX ved nevrokirurgisk avdeling XXXX har i brev av XXXX  uttalt at det er velkjent at opp mot 30% av pasientene utvikler epiduralt hematom som en komplikasjon til operasjon med tilbakelegging av beinlapp på kraniet. En stor del av disse pasientene må reopereres, og de overvåkes derfor nøye med tanke på klinisk forverring det første døgn. Det er ifølge avdelingsoverlegen i tråd med vanlig medisinsk praksis å ta CT kontroll av hodet i løpet av første døgn etter implantasjonen for å evaluere postoperative forhold og vurdere videre behandlingsplan. Det er særlig påkrevet på de pasientene som er bevisstløse.

Videre opplyser avdelingsoverlegen at det ved kliniske tegn som for eksempel fallende bevissthetsscore, økende blodtrykk og lignende, er veletablert praksis at man tar CT kontroll for å utelukke at komplikasjoner til inngrepet kan forklare forverringen i klinikken.

I XXXX sin retningslinje «Reimplantasjon av kraniedel oppbevart på buken» (ID: XXXX, gyldig fra XXXX) står at pasienten skal være på nevro-overvåkningen første døgn, og at CT hode kontroll skal tas innen første postoperative døgn. Epiduralt postoperativt hematom er særskilt nevnt som en komplikasjon som kan oppstå.

Prosedyren hadde vært i klinisk bruk siden 2002.

Beskrivelse av ansvarsfordeling mellom nevrokirurg og intensiv avdeling

Opererende leges ansvar er beskrevet i informasjonsskriv til nytilsatte ved nevrokirurgisk avdeling, XXXX (org dok. XXXX) under avsnittet «Visitt/oppfølging av nevrokirurgiske pasienter». Her står det at opererende overlege/overlege som har ansvar for pasienter som observeres, har pasientansvaret under hele oppholdet.

Ansvaret innebærer blant annet å gå visitt til pasientene og sørge for oppfølgingsplan. Vakthavende overlege skal ifølge informasjonsskrivet gå visitt på alle nevrokirurgiske pasienter i helgene, uansett hvilken post de ligger på.

I brev av XXXX fra XXXX til Statens helsetilsyn opplyses at det alltid har vært full enighet mellom nevrokirurgene og intensivavdelingen om at nevrokirurgene er ansvarlige for behandlingen i tett samarbeid med intensivavdelingen. Nevrokirurgene bestemmer behandlingsstrategi og behandlingsmål som intensivlegene arbeider mot. Videre uttales at «det er selvfølgelig i den nevrokirurgiske utdannelsen at man følger avdelingens pasienter tett med tanke på å optimalisere forholdene for best mulig klinisk resultat. Det er ikke ansvar og arbeidsoppgave som kan overlates til andre spesialiteter eller til sykepleierne.»

Uttalelse fra XXXX om din fungering

Avdelingsoverlegen ved nevrokirurgisk avdeling har i brev av XXXX uttalt seg om din fungering. Ifølge ham er det i strid med vanlig arbeidsoppgaver for bakvakter, vanlig legepraksis og etablerte rutiner ved avdelingen at du som vakthavende lege den aktuelle helgen valgte å ikke gå visitt på de nevrokirurgiske pasientene på intensiv avdeling. Avdelingsoverlegen skriver at det ikke er første gang dette har skjedd, noe som skal ha blitt påpekt muntlig fra avdelingsledelsen ved flere anledninger tidligere. På dine vakter skal det ha vært utsatte tilsyn, manglende visitt og utsettelse av operasjoner til over helgen. Dette skal ha blitt tatt opp med deg fortløpende.

Videre opplyser avdelingsoverlegen at den måten du har utført ditt arbeid på overfor kolleger i avdelingen, kolleger i andre akuttavdelinger på XXXX og samarbeidende/ henvisende sykehus, over tid har vært en utfordring for avdelingsledelsen.

Utfordringene har vært med tanke på tilliten og anseelsen til nevrokirurgene, ved at det har vært økende usikkerhet knyttet til om pasientene får den rette behandlingen når du har vært vakthavende lege. Avdelingen har derfor etablert en uformell ordning der avdelingsoverlegen har vært i «bakvakt» for deg når det innlegges pasienter med avanserte spinale tilstander og andre tilstander som krever rask behandling, for å forsikre seg om at avgjørelser ikke blir utsatt til «over helgen».

Avdelingsoverlegen uttaler at avdelingsledelsen, klinikkleder samt kvalitetsutvalg, fant det riktig å ta deg ut av vakttjeneste mens saken ble vurdert av Fylkesmannen. Dette er begrunnet i aktuelle hendelse, samt tidligere hendelser og tiltak som ikke har medført tydelig endret praksis.

Dine uttalelser til hendelsene den aktuelle helgen

Du har uttalt deg til saken i et udatert brev til Fylkesmannen i XXXX, mottatt XXXX. Du opplyser at håndteringen av pasient 1 etter din mening ikke hadde blitt annerledes om du hadde gått visitt på XXXX den aktuelle helgen. Grunnen til at du ikke gikk visitt var en eksplisitt uttalelse fra overlegen på XXXX der XXXX takket for operasjonen og sa: «Nå tar vi over». Du uttaler videre at du går ut fra at du hadde blitt oppringt og bedt om å komme til XXXX hvis man hadde savnet din tilstedeværelse der, og du anfører at dette er den normale prosedyren. I uttalelse oversendt til Statens helsetilsyn i e-post XXXX skriver du at du etter 25 års tjeneste som nevrokirurg selvfølgelig er klar over at vakthavende nevrokirurg normalt går visitt på nyopererte neurokirurgiske pasienter. Du syns derfor at uttalelsen fra overlegen på XXXX var litt merkelig og derfor husker du den så godt. Din tolkning var at ytterligere oppfølgning fra din side på dette tidspunktet ikke var nødvendig. Pasientens tilstand var dårlig, men stabil. XXXX skulle i løpet av helgen observeres på XXXX under kontinuerlig tilsyn av profesjonelt personale og du regnet med at man ville ringe etter deg hvis status skulle endres. Ved oppsummering av journalen mener du at denne kjennetegnes ved at man oppfatter pasienten som stabil til mandag morgen.

Hovedproblemet under den aktuelle helgen, synes å ha vært pasientens infeksjon med stigende leukocytter og stigende CRP.

Du uttaler videre at det ikke finnes noen støtte i den internasjonale litteraturen for avdelingsoverlegens påstand om at det er «i tråd med god medisinsk praksis» å gjøre CT kontroll etter denne type inngrep. Ifølge deg er det tvert imot konsensus om at CT kontroll ikke har noen verdi hvis pasienten ikke får en forverring av sin nevrologiske tilstand. Du viser i den forbindelse til fire internasjonale artikler.

I uttalelse av XXXX til Statens helsetilsyn uttaler du at pasient 2 var «formellt skriven som neurokirurgisk patient» men at det siden to uker tilbake ikke hadde vært nevrokirurgiske problem. Pasienten ble behandlet på XXXX på grunn av respiratoriske problem og infeksjonsproblem. En visitt fra deg ville ifølge din uttalelse ha vært av «ren artighetskaraktär».

I møte med Statens helsetilsyn den XXXX oppga du at du har jobbet mange år i XXXX, men at du aldri tidligere har fått kritikk for ikke å ha gått visitt eller gjennomført tilsyn. Du er én blant flere leger som innimellom ikke har skrevet journalnotat og det er kun dette problemet som har blitt tatt opp med deg fortløpende. Når det gjelder påstanden om at du «utsetter operasjoner», opplyser du at du kom til XXXX universitetssjukehus for å utføre «funksjonell nevrokirurgi» og at du ikke har kompetanse til å operere tilstander som medfører kompresjon mot medulla/nerverøtter (sette pedikkelskruer). Hvis det kom pasienter med denne problemstillingen inn i din vakt, pleide du derfor å ringe til avdelingsoverlegen som eventuelt selv kom inn og opererte pasienten. Ellers hevder du at du har operert de pasienter som det var nødvendig å operere.

Pasient 3 - oppfølging etter operasjon den XXXX

Hendelsesforløpet

Det fremgår av avviksmelding av XXXX at pasienten var en XXXX på XXXX år med hydrocephalus, som hadde fått foretatt multiple shuntrevisjoner.

Pasienten hadde tracheostomi. XXXX ble operert akutt ved XXXX den XXXX på grunn av shuntsvikt og du var operatør.

I operasjonsbeskrivelsen skriver du blant annet. «(…) Ansluttes over en rett connector som legeres med Ethibond. Såret lukkes siden med Vicryl i Galea og Ethilon i huden. Ukomplisert prosedyre.»

Av avviksmeldingen fremgår at pasientens XXXX noen tid etter operasjonen så at det presset seg sting ut gjennom huden i tinningen. XXXX traff deg i kantinen et par uker etter operasjonen, og da spurte XXXX deg om dette. Du skal ha svart at stingene ville falle ut av seg selv og at XXXX eventuelt kunne klippe dem ned hvis de var i veien.

XXXX tok samme problematikk opp med barnelege på poliklinisk kontroll den XXXX, og barnelegen ringte deg og spurte om stingene. Av notatet fra konsultasjonen framgår: «Ser ut som to interne suturer på vei ut, konf. for ordens skyld nevrokirurg som er enig i at dette skal få gå i fred og at de sannsynligvis faller av av seg selv, men en er obs på infeksjon i dette og prøver å hindre at XXXX klorer i det.». XXXX tok saken opp igjen under innleggelse (vi legger til grunn at innleggelsen var på barneavdelingen) i XXXX, men legen på barneavdelingen gjorde ikke noe mer med saken fordi du var blitt konsultert tidligere.

XXXX nevnte problemet på nytt for samme lege under poliklinisk kontroll XXXX. Stingene var da veldig tydelige og satt godt fast. Legen tilkalte en annen nevrokirurg som umiddelbart kom og så på pasienten, og konstaterte at dette ikke var hudsuturer men ligaturer til konnektor mellom ventil og ventrikkeldren. Det ble anbefalt snarlig/halv-ØH revisjon og denne ble planlagt til fire dager senere. Imidlertid hadde pasienten oppvekst av Pseudomonas i trachealsekret og det var behov for preoperativ antibiotikabehandling som ble startet XXXX. Det hadde da begynt å lekke fra operasjonsarret/stingene i tinningen, og pasienten utviklet shuntsvikt og CNS- infeksjon og ble akutt overflyttet til XXXX til revisjon natt til XXXX. Shunten ble eksternalisert til XXXX og det ble påvist både Stafylococcus epidermidis og Candida i spinalvæske. Det var behov for langvarig antibiotikabehandling.

Din uttalelse til behandlingen av pasient 3

Du har i uttalelse av XXXX til Statens helsetilsyn skrevet at såret åpenbart må ha sett fint ut da du ble kontaktet den XXXX, ettersom legen var tilfreds med et telefonsvar og ikke ba deg komme for å se på pasienten. Da pasienten var innlagt på barneavdelingen igjen i XXXX og hadde samme problem, ble du ikke kontaktet, og ifølge synergirapporten var grunnen til dette at du hadde blitt kontaktet tidligere om problemstillingen. Du påpeker at den tidligere kontakten imidlertid lå flere måneder tilbake og at det burde vært åpenbart for hvilken som helst lege eller sykepleier at noe var galt ved innleggelsen i XXXX. Du angir at du, sett retrospektivt, burde ha vurdert pasienten etter møtet med XXXX eller ved telefonsamtalen med barnelegen, selv om din antagelse om at det dreide seg om subkutane suturer var det mest sannsynlige. Trolig ville du ha forstått at det var konnektorligaturer og ikke subkutane suturer ettersom disse som regel har forskjellig farge. Ifølge deg er det anmerkningsverdig, på grensen til utrolig, at pasienten ble sett av et flertall andre leger og sykepleiere i løpet av denne femmåneders perioden uten at man hadde bedt om tilsyn av nevrokirurg. Hvis du skal lastes for denne hendelsen anser du at det er flere enn deg som har forsømt sitt ansvar.

Pasient 4 - avslutning av behandling den XXXX

Hendelsesforløpet

Av avviksmelding av XXXX fremgår det at pasient 4 hadde vært fulgt av deg noen måneder med henblikk på mulig operasjon for trigeminale smerter i ansiktet. På siste kontroll den XXXX besluttet du at operasjon ikke var aktuelt likevel. Du skal ikke ha gitt noen begrunnelse for dette. Pasienten hadde tatt med nye MR bilder til konsultasjonen, men selv om XXXX beskrev forverring av symptomene, vurderte du ikke de nye bildene. I journalen anførte du: «Smertene har nå forflyttet seg over til venstre side. Oppleves som meget vanskelige. Samtidig har de høyresidige smertene delvis blitt mindre, men dette kan jo selvsagt være en relativisering.» Som diagnose skrev du «G50.1 Atypisk ansiktssmerte». Du avsluttet med å henvise pasienten videre til nevrolog. Nevrologisk avdeling hadde imidlertid tidligere beskrevet at de ikke kunne bidra med mer i forhold til pasientens tilstand og pasienten fikk avslag på henvisningen.

Pasienten ringte deretter til seksjonsoverlegen på nevrologisk avdeling, og opplyste at det forelå nye bilder. Seksjonsoverlegen vurderte disse, og så at de viste funn forenlig med AVM (arteriovenøs malformasjon) ved pons, og ischemirelaterte forandringer i pons, som er tilstander som krever videre oppfølging.

Din uttalelse om aktuelle hendelse

I din uttalelse av XXXX viser du til din erfaring med pasienter med ansiktssmerter. Du oppgir at MR- eller CT-bilder ikke har noen relevans for diagnosen trigeminusneuralgi hvis ikke en operasjon aktualiseres. Dette er forklaringen på at du ikke diskuterte de nye bildene med pasienten. Du viser til at den som henviste pasienten til MR-undersøkelse naturligvis ville bli underrettet om svaret for å kunne iverksette nødvendige tiltak.

Rettslig grunnlag for vurderingen

Statens helsetilsyn har på bakgrunn av opplysningene i saken vurdert om det er grunnlag for å tilbakekalle din autorisasjon som lege. Vilkårene for tilbakekall følger av helsepersonelloven § 57 første ledd, som lyder:

«Statens helsetilsyn kan kalle tilbake autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning dersom innehaveren er uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig på grunn av alvorlig sinnslidelse, psykisk eller fysisk svekkelse, langt fravær fra yrket, bruk av alkohol, narkotika eller midler med lignende virkning, grov mangel på faglig innsikt, uforsvarlig virksomhet, grove pliktbrudd etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, eller på grunn av atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen.»

De sentrale vurderingstemaene er om du er uegnet til å utøve ditt yrke som lege forsvarlig på grunn av grov mangel på faglig innsikt og/eller uforsvarlig virksomhet.

En viktig bestemmelse i denne vurderingen er helsepersonelloven § 4 første og andre ledd som lyder:

«Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.

Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Helsepersonell har plikt til å delta i arbeid med individuell plan når en pasient eller bruker har rett til slik plan etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5.»

Dersom vilkårene for å tilbakekalle din autorisasjon som lege er oppfylt, vil vi vurdere om du kan gis en begrenset autorisasjon etter helsepersonelloven § 59 første og andre ledd, som lyder:

«Statens helsetilsyn kan begrense autorisasjonen til å gjelde utøvelse av bestemt virksomhet under bestemte vilkår.

Slik begrensning kan fastsettes i tilfeller der helsepersonell, til tross for at vilkårene for tilbakekall er oppfylt, anses skikket til å utøve virksomhet på et begrenset felt under tilsyn og veiledning.»

Statens helsetilsyns vurdering

Statens helsetilsyn har først tatt stilling til om du har handlet i strid med kravet til faglig forsvarlighet i helsepersonelloven § 4. I den forbindelse har vi vurdert

• helsehjelpen du ga pasient 1 og 2 i løpet av helgevakten fredag XXXX til mandag XXXX,
• din oppfølging av pasient 3 etter operasjon XXXX samt
• din avslutning av behandling til pasient 4 den XXXX.

Helsepersonelloven § 4 stiller krav til faglig forsvarlighet, omsorgsfull hjelp og til det enkelte helsepersonells profesjonsutøvelse. Forsvarlighetskravet innebærer en plikt til å opptre i samsvar med de til enhver tid gjeldende faglige normer. Hva som er forsvarlig avgjøres på bakgrunn av en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle, og ikke etter hvordan helsepersonellet ideelt burde ha opptrådt.

I saker der Statens helsetilsyn vurderer å gi en administrativ reaksjon har Statens helsetilsyn bevisbyrden. Dette innebærer at vi må sannsynliggjøre at vilkårene for å gi en advarsel er oppfylt før vi kan treffe vedtak. Alminnelig sannsynlighetsovervekt er som hovedregel tilstrekkelig. Det vil si at vi legger til grunn det saksforholdet vi mener er mest sannsynlig.

Vurdering av helsehjelpen du ga til pasient 1 og 2 helgevakten fredag XXXX til mandag XXXX

Vakthavende nevrokirurgs ansvar for pasienter innlagt på intensiv avdeling

Vakthavende nevrokirurg må alltid ha oversikt over hvilke nevrokirurgiske pasienter som ligger på intensiv avdeling, herunder hvilke problemstillinger som er aktuelle i overvåkingen og hvilken plan som er lagt for behandlingen. Dersom det ikke er lagt en plan for overvåking og behandling er det vakthavende nevrokirurgs ansvar å sørge for at det blir etablert. Videre skal vakthavende nevrokirurg gi råd og veiledning til helsepersonell på intensiv avdelingen om problemstillinger knyttet til det nevrokirurgiske fagfeltet. Endelig skal vakthavende nevrokirurg sørge for at nevrokirurgisk behandling iverksettes når det er nødvendig. Oppfølging og behandling av de nevrokirurgiske pasientene på intensiv avdeling forutsetter at helsepersonellet fortløpende holder seg orientert om pasientens helsetilstand, går regelmessig visitt og diskuterer pasientens tilstand med andre kollegaer. Dette gjelder også for vakthavende nevrokirurg.

Vakthavende nevrokirurg skal ivareta de komplikasjoner pasienten får som muligens kan stamme fra pasientens nevrokirurgiske sykdom, skade eller behandling.

Nevrokirurgens oppgave i forbindelse med visitten er å forholde seg aktivt til de opplysninger som blir presentert om pasienten fra intensivlege og intensivsykepleier, gjøre kliniske vurderinger av pasienten, oppdatere planen for den nevrokirurgiske overvåking og behandling, samt å dokumentere dette i journalen. Det skal tydelig fremgå av planen for overvåking når det er nødvendig å tilkalle vakthavende nevrokirurg.

God praksis for oppfølging av pasienter etter kranioplastikk

Kranioplastikk er tidligere ansett som en nevrokirurgisk «lavrisiko» operasjon. Imidlertid har det vist seg at komplikasjonsraten er høyere enn inngrepets omfang skulle tilsi, og varierer i litteraturen fra noen få prosent til over 35%. Inngrepet er også forbundet med en ikke ubetydelig mortalitet. De mest alminnelige komplikasjonene som oppstår umiddelbart etter operasjonen er infeksjon, kramper og epiduralt hematom, men cerebralt ødem og intracerebral blødning har også blitt rapportert.

I den umiddelbare postoperative fasen er det viktig å følge våkne pasienter med hyppige nevrologiske undersøkelser og det er i litteraturen beskrevet at nøye klinisk/nevrologisk monitorering kan erstatte rutine postoperativ CT undersøkelse hos disse pasientene. Hos pasienter som postoperativt er komatøse/sederte og ikke kan samarbeide ved den nevrologiske undersøkelsen, anbefales fremdeles postoperativ rutinemessig CT-undersøkelse. Tidspunktet for når undersøkelsen skal utføres varierer i litteraturen fra ganske umiddelbart postoperativt til innenfor det første døgnet.

Postoperative komplikasjoner som ekstra- eller intrakraniell blødning eller ødem, eller intrakraniell infeksjon kan gi seg uttrykk i nevrologisk forverring, men også i andre mere uspesifikke symptomer. Eksempler på dette er BT stigning som, spesielt hvis det er kombinert med pulsfall, kan være et uttrykk for forhøyet intrakranielt trykk, og CRP- og leukocyttstigning kan være forbundet med intrakraniell infeksjon. Begge deler må vurderes av nevrokirurg og eventuelt utredes nærmere.

Vår vurdering av helsehjelpen du ga pasient 1

Du var vakthavende nevrokirurg XXXX. Vi legger til grunn at du som vakthavende nevrokirurg og opererende overlege, hadde pasientansvaret for denne pasienten da XXXX lå på intensiv etter en kranioplastikk.

Da du tilså pasient 1, to timer etter operasjonen, ordinerte du ingen CT kontroll av hodet, noe som er rutine på avdelingen. Vi vurderer at du ved å ikke ordinere CT undersøkelse og/eller undersøke pasienten nøye klinisk på visitt, ikke innhentet informasjon som var nødvendig for å sikre forsvarlig behandling av pasienten. Vi slutter oss i den forbindelse til uttalelsen fra avdelingsoverlegen ved nevrokirurgisk avdeling på XXXX om at det hos bevisstløse pasienter er i tråd med god medisinsk praksis å foreta postoperativ CT kontroll av hodet, pga. ofte usikre og sent tilkomne kliniske symptomer når det er alvorlige komplikasjoner.

Du laget heller ingen plan for oppfølging av pasienten som personalet på XXXX kunne forholde seg til.

Da du fikk henvendelse om at pasienten hadde et forhøyet blodtrykk på tross av massiv antihypertensiv behandling, gjorde du ingen selvstendig vurdering av pasienten, men svarte på henvendelsen over telefonen uten å diskutere pasientens øvrige tilstand. Vi kan ikke se at du gjorde deg noen refleksjoner om pasientens forhøyede blodtrykk, og du avsto fra å avklare om det var en bakenforliggende nevrokirurgisk årsak til dette til tross for at du visste at pasientens tilstand var forverret. Du har uttalt at hovedproblemet med pasienten denne helgen var infeksjon med stigende leukocytter og CRP, men denne informasjonen, som kunne være relatert til pasientens operasjon, gikk du glipp av fordi du ikke gikk visitt. Vi kan ikke se at du i ettertid har gjort deg noen refleksjoner om at pasientens symptomer kunne være forenlig med en alvorlig komplikasjon etter inngrepet.

Du har opplyst at du på grunn av en uttalelse fra avdelingsoverlegen på XXXX oppfattet at du ikke lenger hadde ansvar for pasienten, og du avsto derfor fra å gå visitt på pasienten den aktuelle helgen. Dette til tross for at du oppfattet pasientens tilstand som dårlig («dårlig, men stabil»). Vi vil påpeke at ut fra hva som er ordinær ansvarsfordeling mellom stamavdeling og intensivavdeling, hadde du ansvar for å gå visitt på den aktuelle pasienten, hvilket også fremgår av avdelingens skriftlige arbeidsrutiner. Etter vår vurdering hadde du ingen gode grunner for hverken å fraskrive deg ansvaret for pasienten eller unnlate visitt.

Fordi du ikke gikk visitt på pasienten, gikk du glipp av viktig informasjon om XXXX kliniske tilstand som kunne gitt deg opplysning om eventuelle komplikasjoner i det postoperative forløpet som trengte ytterligere utredning og/eller behandling. Du forordnet heller ingen bildediagnostikk, noe som også kunne ha gitt deg informasjon om pasientens tilstand. Av to vanlige oppfølgende/kontrollerende tiltak gjorde du ingen.

Vi finner at du med XXXX års tjeneste som nevrokirurg burde forstå at det å unnlate å gå visitt på en nyoperert nevrokirurgisk pasient som også har symptomer og funn forenlig med komplikasjoner, utgjør en stor risiko for at nødvendig behandling ikke blir iverksatt. Det kan føre til fatale konsekvenser for pasienten.

Samlet vurdering av din helsehjelp til pasient 1 og 2

Du unnlot å gå visitt på intensiv avdeling den aktuelle helgen, selv om du visste at det lå to nevrokirurgiske pasienter i avdelingen. Dermed brøt du med avdelingens rutiner som tilsa at det skulle gås daglig visitt. Videre fikk du informasjon om at pasient 1 hadde symptomer og funn forenlig med en mulig komplikasjon etter det nevrokirurgiske inngrepet, men du foretok ingen undersøkelse eller nærmere vurdering av pasienten. Din manglende oppfølging av pasientene på intensiv medførte også at du i liten grad kunne gi en oppdatert rapport til legene som skulle overta vakten etter deg.

Etter Statens helsetilsyns vurdering var det flere avvik fra god praksis, men vi ser særlig alvorlig på at du ikke gjorde en selvstendig vurdering/undersøkelse av pasient 1 som kunne ha alvorlige komplikasjoner etter operasjon. Samlet sett er behandlingen du ga uforsvarlig og et brudd på helsepersonelloven § 4.

Vurdering av din oppfølging av pasient 3 etter operasjon den XXXX

Angivelse av god praksis for forebygging av kirurgiske sårinfeksjoner

Huden er kroppens barriere for inntrenging av bakterier. En defekt i barriere medfører at bakteriene kan trenge inn og starte en infeksjon. Postoperative sår er alltid kolonisert med bakterier, men ved vanlig sårheling lukkes huden uten at bakteriene får innpass. Ved inngangsporter i huden som for eksempel suturer som «presser seg ut gjennom huden» øker risikoen for infeksjon i såret. Når i tillegg fremmedlegemer, som for eksempel suturer (tråder), sitter i såret er risikoen for infeksjon ytterligere øket. En utenfra kommende infeksjon kan jobbe seg ned i dypet, og en infeksjon som i utgangspunktet er overfladisk og lett å behandle, kan utvikle seg til dype infeksjoner og etter hvert livstruende systemiske infeksjoner. Defekter i huden postoperativt må derfor håndteres med en gang de oppdages.

Vicryl er en myk resorberbar sutur som bare holder sin strekkefasthet i to til tre uker og er fullstendig resorbert etter et par måneder. Ethibond derimot er en polyester sutur som ikke er resorberbar og som er fastere på grunn av materialet den er laget av.

Ethibond er farget grønn for synlighetens skyld.

De pasientene som har implantert et fremmedlegeme, for eksempel en ventrikulo- abdominell shunt, bør unngå infeksjon i området rundt shunten. En eventuell infeksjon der kan føre til at shunten går tett eller at infeksjonen blir svært alvorlig.

Vår vurdering av oppfølgingen du ga pasient 3.

Pasienten hadde en alvorlig nevrokirurgisk grunnlidelse med innlagt shunt på grunn av hydrocefalus. Det var du som hadde operert pasienten før problemene med suturene oppstod og du burde derfor fulgt opp pasienten når du fikk henvendelse om sårproblemer etter operasjonen. Alternativt burde du ha sørget for at noen andre med nevrokirurgisk kompetanse tilså pasienten.

Du unnlot å se på pasienten ved to anledninger og din begrunnelse for dette var at du antok at det var de subkutane suturene som kom ut av såret. Vi vurderer at det er lite hold i denne antagelsen, da Vicryl suturen allerede på tidspunktet for samtalen med moren ca. to uker postoperativt, på grunn av mykheten i materialet, ikke ville presset seg ut gjennom huden. Hvis suturene på dette tidspunktet var synlige ville det skyldes en defekt i suturlinjen.

Ved tidspunktet for den andre henvendelsen, over to måneder etter operasjonen måtte du, på grunn av tiden som var gått, forvente at Vicryl suturene var fullstendig resorbert, og at det derfor var Ethibond suturene som kom ut gjennom huden.

Uavhengig av tiden som var gått etter operasjonen burde du etter vår vurdering, ved denne type henvendelse, ha forstått alvoret i problemstillingen og vurdert pasienten selv. Uansett hvilke suturer som kommer ut gjennom såret gir denne tilstanden en inngangsport for bakterier og medfører en risiko for infeksjon i og omkring shunten. Vi viser også til at du ikke kunne forvente at helsepersonell fra andre spesialiteter kunne gjøre en adekvat vurdering av tilstanden. Det var stor risiko for infeksjon i en inneliggende shunt og du, som hadde nevrokirurgisk kompetanse, burde ha fulgt pasienten opp ved å undersøke XXXX. Det kunne du ha gjort ved å ta XXXX inn til en undersøkelse på nevrokirurgisk poliklinikk eller ved å tilse pasienten når du ble kontaktet.

Statens helsetilsyn har vurdert at det var utenfor god praksis at du ikke sørget for at helsepersonell med nevrokirurgisk kompetanse vurderte såret og om det var grunnlag for å revidere såret slik at det kunne lukke seg. Da du ikke sørget for en slik vurdering utsatte du også pasienten for en økt risiko. Avviket fra god praksis vurderes å være av en slik alvorlighetsgrad at behandlingen var uforsvarlig og et brudd på helsepersonelloven § 4.

Vurdering av din avslutning av behandlingen til pasient 4 den XXXX

Angivelse av god praksis for behandling av trigeminusnevralgi og atypiske ansiktssmerter

Trigeminusnevralgi er anfall med intense, korte, skarpe, lynende eller gjennomborende smerter i deler av ansiktet som får nerveforsyningen fra ansiktets følenerve, trigeminusnerven. Trigeminusnerven består av tre grener, og smertene ved trigeminusnevralgi er vanligvis lokalisert til de grenene som forsyner områdene i midtre eller nedre del av ansiktet med følenerver (sensoriske grener). Tilstanden er vanligvis ensidig, men tre til fem prosent har smerter på begge sider.

Vår vurdering av behandlingen du ga pasient 4

Du har anført i journalen at pasientens smerter hadde forflyttet seg til venstre side. Din diagnose var ikke trigeminusnevralgi, men atypiske ansiktssmerter. Du burde derfor tenkt at det måtte være andre årsaker til pasientens smerte, og du burde ha vurdert de siste MR bildene som var tatt på XXXX dagen i forveien, men som var oversendt til XXXX med beskrivelse og forelå i systemet den XXXX. Da du ikke vurderte pasientens bilder, utsatte du XXXX for ytterligere forsinkelse med usikkerhet og ventetid. Du kunne heller ikke vite om pasienten hadde en alvorlig lidelse, da nye symptomer var tilkommet og det kliniske bildet derfor var annerledes.

Vi legger til grunn at det var ditt ansvar i den gitte situasjonen å vurdere all informasjon om pasientens tilstand før du henviste XXXX videre til en annen instans.

Undersøkelsen var mangelfull fordi du ikke orienterte deg om funn som var gjort på MR undersøkelsen. Tilstanden var uavklart. Henvisning til nevrolog var heller ikke i tråd med god praksis så lenge du ikke hadde orientert deg om de undersøkelser som allerede var utført.

Etter Statens helsetilsyns vurdering var din undersøkelse av pasienten utenfor god praksis fordi du ikke orienterte deg om relevante undersøkelser som var utført. Vi har imidlertid ikke funnet at den var uforsvarlig.

Oppsummering

Vi har kommet til at din virksomhet som lege ved gjentatte anledninger har vært uforsvarlig og i strid med kravet til faglig forsvarlighet i helsepersonelloven § 4. Oppsummert finner vi at din legevirksomhet har vært sviktende eller uforsvarlig på følgende områder:

• Du har unnlatt å undersøke pasienter som hadde tegn på alvorlige komplikasjoner eller sykdom.
• Du fulgte ikke avdelingens innarbeidede rutiner, prosedyrer og praksis.
• Du har ikke endret egen praksis til tross for at du har fått tilbakemeldinger fra tilsynsmyndighet og arbeidsgiver
• Du sørget ikke for å vurdere røntgenbilder som var tatt som ledd i utredning av mulig nevrokirurgisk lidelse.
• Du har utsatt tilsyn uten grunn.
• Du har manglende forståelse for betydningen av nevrokirurgisk kompetanse i utredning og behandling av pasienter.
• Du var ikke i stand til å videreformidle eller rapportere viktig informasjon om pasienter innlagt på intensiv avdelingen til dine kollegaer som skulle overta behandlingsansvaret.

Uforsvarlig virksomhet og grov mangel på faglig innsikt

Grov mangel på faglig innsikt kan foreligge om helsepersonell i vesentlig grad svikter i forhold til grunnleggende krav til yrkesutøvelse. I forarbeidene til helsepersonelloven (Ot. prp. Nr. 13 (1998-1999) pkt. 21.1.3.6) angis at det må stilles et krav til at helsepersonell utøver virksomhet som holder et visst faglig nivå innenfor forsvarlige rammer. Kravet er ikke nærmere spesifisert, men det uttales at det vil være av betydning for vurderingen hvor korrigerbar vedkommende er, om det dreier seg om alvorlig brist i den enkeltes kunnskap og hvilken risiko den manglende faglige innsikt utsetter pasientene for.

Uforsvarlig virksomhet beskrives i forarbeidene som et vidt begrep som forutsetter virksomhet som strider med de til enhver tid gjeldende faglige og etiske krav og regler. Videre uttales: «I mange tilfeller gjør helsepersonell seg skyldig i forhold som hver for seg ikke vil kvalifisere til tilbakekall av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning, men som sett i sammenheng vil kunne anses å være så alvorlig at tilbakekall bør vurderes. For at uforsvarlig virksomhet skal medføre tilbakekall av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning må den ha ført til uskikkethet. Det vil være aktuelt i situasjoner hvor en kan se et mønster i at et enkelt helsepersonell gjør større eller mindre feil eller hvor helsepersonell vedvarende driver virksomhet i strid med gjeldende lovgivning. Uforsvarlig virksomhet vil ofte også kunne forekomme i kombinasjon med andre tapsgrunner som f.eks. grov mangel på faglig innsikt […]».

Samlet har vi ovenfor funnet at du har sviktet på områder som er helt grunnleggende å ivareta for en lege som arbeider i spesialisthelsetjenesten. Når du unnlater å gå visitt til pasienter du har behandlingsansvar for, eller tilse pasienter du blir forespurt om, er det stor risiko for at alvorlige tilstander ikke avdekkes og at pasienter ikke får den behandlingen som er nødvendig.

Statens helsetilsyn vurderer at du i flere tilfeller har unnlatt å undersøke nevrokirurgiske pasienter som har symptomer og funn som gir mistanke om en alvorlig tilstand der det er viktig med rask utredning. Det er alvorlig når du unnlater å sørge for nødvendig utredning av disse pasientene.

Svikten er etter vår vurdering gjennomgående i din oppfølging av inneliggende og polikliniske pasienter. Vi har ved denne vurderingen lagt vekt på både de aktuelle pasienthendelsene i denne tilsynssaken, samt den tidligere tilsynssaken fra Fylkesmannen. Vi påpeker at Fylkesmannen i sin vurdering la til grunn at du, på bakgrunn av tilbakemeldingene i den aktuelle tilsynssaken, ville endre din praksis, slik at den ble i samsvar med gjeldende regelverk. Den nye tilsynssaken viser imidlertid at du ikke har endret praksis.

Vi har også sett hen til uttalelse fra avdelingsoverlegen på nevrokirurgisk avdeling ved XXXX. XXXX opplyser at du også ved tidligere anledninger har unnlatt å gå visitt. Måten du har utført ditt arbeid på overfor kolleger i avdelingen, kolleger i andre akuttavdelinger på XXXX og samarbeidende/henvisende sykehus, har over tid vært en utfordring for avdelingsledelsen.

Etter en totalvurdering finner vi at du over tid, og til tross for flere tilbakemeldinger, har sviktet på flere områder som er helt grunnleggende for å kunne utøve forsvarlig legevirksomhet. Dette har pågått gjennom flere år. Svikten viser alvorlig brist i grunnleggende legefaglig kompetanse, og pasientene risikerer å bli feilbehandlet. Vi finner at du er uegnet til å utøve ditt yrke som lege, jf. helsepersonelloven § 57 første ledd.

Vurdering av administrativ reaksjon

Vi har kommet til at vilkårene for å tilbakekalle din autorisasjon som lege er oppfylt. Vi må likevel foreta en samlet vurdering av om din autorisasjon skal tilbakekalles.

Formålet med å tilbakekalle en autorisasjon er å sikre kvalitet i og tillit til helsetjenesten. Tilbakekall skal også beskytte nåværende og fremtidige pasienter mot helsepersonell hvis yrkesutøvelse utgjør en risiko.

Statens helsetilsyn har vurdert om det er en forholdsmessig reaksjon å tilbakekalle din autorisasjon som lege.

Din nåværende arbeidsgiver har opplyst at du utfører arbeidsoppgavene knyttet til gammakniv behandling og poliklinisk vurdering av pasienter tilfredsstillende. Det har ikke vært observert uregelmessigheter og det er heller ikke kommet noen pasientklager vedrørende din yrkesutøvelse på nevrokirurgisk avdeling, XXXX Universitetssykehus. Tilbakemeldingene tilsier at du fungerer godt innenfor disse rammene. Vi vurderer at pasientsikkerheten er tilstrekkelig ivaretatt ved arbeidsordningen du har per i dag.

Statens helsetilsyn har derfor kommet til at du vil være skikket til å utøve virksomhet som lege på bestemte vilkår.

Vilkår som fastsettes for din yrkesutøvelse som lege

Statens helsetilsyn har kommet til at du kan gis en begrenset autorisasjon til å arbeide som lege ved Helse XXXX HF, XXXX universitetssjukehus, nevrokirurgisk avdeling på følgende vilkår:

• Du kan bare arbeide som underordnet leg.
• Du kan ikke gå vakter.
• Arbeidsgiver må være kjent med vilkårene for begrensningen av autorisasjonen.
• Arbeidsgiver må umiddelbart rapportere til Statens helsetilsyn ved eventuelle uregelmessigheter i din yrkesutøvelse.
• Arbeidsgiver må melde fra til Statens helsetilsyn dersom arbeidsforholdet opphører.

En forutsetning for den begrensede autorisasjonen er at Helse XXXX HF innen to – 2 – uker må bekrefte til Statens helsetilsyn at de er kjent med vilkårene for din begrensede autorisasjon, og er villige til å påta seg rapporteringsansvaret slik det fremgår av vilkårene. Dersom arbeidsgiver ikke aksepterer vilkårene eller gir slik bekreftelse innen to uker, bortfaller den begrensede autorisasjonen. Dette innebærer i så tilfelle at din autorisasjon som lege tilbakekalles.

Vi gjør særskilt oppmerksom på at den begrensede autorisasjonen er knyttet til ditt arbeidsforhold ved Helse XXXX HF, XXXX universitetssjukehus, nevrokirurgisk avdeling. Dersom arbeidsforholdet opphører, bortfaller den begrensede autorisasjonen. Du må altså søke Statens helsetilsyn om ny begrenset autorisasjon ved eventuelt bytte av arbeidsgiver.

Vi gjør videre oppmerksom på at brudd på de øvrige vilkårene også kan medføre at den begrensede autorisasjonen bortfaller, uavhengig av om det er du eller arbeidsgiver som har brutt vilkårene. Du har selv ansvaret for at vilkårene blir etterlevd.

Vedtak

Statens helsetilsyn begrenser din autorisasjon som lege i medhold av helsepersonelloven § 59. Vi har, til tross for at vilkårene for tilbakekall av din autorisasjon er oppfylt, kommet til at du anses skikket til å utøve virksomhet som lege på nærmere bestemte vilkår.

Helse XXXX HF må innen to – 2 – uker bekrefte at de er kjent med og aksepterer vilkårene for din begrensede autorisasjon.

Vi sender informasjon om vedtaket til din arbeidsgiver, og til aktuelle instanser. Se vedlagte kopi.

Klagerett

Du har rett til å klage på vedtaket, jf. forvaltningsloven § 28. Klagefristen er tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet. Vi viser til vedlagte informasjonsskriv som har nærmere opplysninger om reglene for klage.

En eventuell klage sender du til Statens helsetilsyn. Det er Statens helsepersonell- nemnd som er klageinstans, jf. helsepersonelloven § 68 andre ledd.

Vedlagt følger rundskriv IK-2/2017 «Informasjon til deg som har mistet din autorisasjon eller som har gitt frivillig avkall på den», til din informasjon.

Med hilsen

XXXX
assisterende direktør

XXXX
seniorrådgiver

 

Brevet er godkjent elektronisk og sendes derfor uten underskrift

Vedlegg:
Melding om rett til å klage over forvaltningsvedtak Rundskriv IK-2/2017
Melding om vedtak til aktuelle instanser
Brev av d.d. til XXXX HF, XXXX universitetssjukehus

Kopi til:
XXXX Fylkesmannen i XXXX

Sladdet kopi til:
Advokat XXXX
Helse XXXX HF

Juridisk saksbehandler: XXXX
Helsefaglig saksbehandler: XXXX
Helsefaglig saksbehandler: XXXX