2. Oppsummering av saken

Vår informasjon bygger på mottatt skriftlig dokumentasjon, informasjon fra sykehusets presentasjoner i møter, samtaler med helsepersonell og ledere ved det stedlige tilsynet, og etterfølgende digitale samtaler og fysisk dialogmøter med ledere og helsepersonell. Vi har mottatt tilbakemelding til foreløpig rapport fra UNN  2. mai 2025, samt egen tilbakemelding fra klinikerne 15. april 2025.

Om røntgenavdelingen, UNN Tromsø

Røntgenavdelingen, UNN Tromsø, har funksjon som både lokalsykehus, regionsykehus og universitetssykehus. Avdelingen diagnostiserer og behandler både inneliggende pasienter, polikliniske pasienter og ivaretar øyeblikkelig hjelp funksjon. Legeseksjonen ved avdelingen i Tromsø er organisert i fem subspesialiserte organgrupper; thorax, abdomen, nevro, muskel/skjelett og barn.

Overlegegruppen i røntgenavdelingen hadde på tidspunktet for første tilsynsbesøk i september 2024, ingen formelle ledere mellom seg og klinikksjef. Organgruppene består av overleger, og har hver sin organgruppeleder, men disse er ikke formelle ledere. De er overleger med spesielt ansvar for noen oppgaver som mellomledd mellom seksjonsleder og organgruppen. Røntgenavdelingen har etablert en stillingsbeskrivelse for organgruppeleder for å tydeliggjøre rollen som organgruppeleder. Denne ble oversendt Helsetilsynet 31. januar 2025 og presiserer blant annet organisatorisk plassering og rapporteringslinje, ansvar, herunder hovedarbeidsoppgaver og funksjonsområder, samt kvalifikasjonskrav.

Legene som arbeider i røngenavdelingen i Tromsø er leger i spesialisering (LIS 3) og overleger. LIS 3 har egen seksjonsleder.

Røntgenavdelingen har også en avdelingslederstilling som ved tilsynsbesøket i september 2024 hadde vært ubesatt siden januar 2024. Ny avdelingsleder ble fast ansatt fra 1. oktober 2024. Klinikksjef har derfor i praksis også fungert som avdelingsleder og seksjonsleder for overlegene over tid.

Avdelingen hadde på tidspunktet for tilsynsbesøket høsten 2024 en radiolog i 20 % stilling som fungerte som medisinskfaglig rådgiver. Ved oppfølgingsbesøket i juni 2025 fikk vi informasjon om at stillingsprosenten skal øke til 40 %.

Informasjon fra samtaler og presentasjoner fra ledelsen

Gjennom samtalene og presentasjonene fra UNN i september 2024 fikk vi informasjon om at det var betydelige opphopninger av henvisninger som ventet på prioritering. Helsetilsynet fikk se oversikter som viste utviklingen i antall henvisninger «på vent» i de ulike organgruppene. Det var spesielt kritisk i en organgruppe, "abdomengruppen". De andre organgruppene klarte i hovedsak å håndtere arbeidsoppgavene fortløpende, men også der hadde det tidligere vært utfordringer med opphopning av henvisninger.

Mange av legene vi snakket med hadde utviklet sine egne metoder for å håndtere oppgavene, og prioritering av arbeidsoppgaver ble i liten grad styrt av ledelsen. Arbeidsdagen ble i stor grad preget av akutte løsninger og "brannslukking" på organgruppene med stor arbeidsbelastning. Det var også en stor mengde undersøkelser som var gjennomført, men som ventet på å bli beskrevet og besvart, og kontrasignert der det var nødvendig. Undersøkelser kunne ligge i uker til måneder i påvente av kontrasignering. Legene fortalte at oppgaven med kontrasignering av undersøkelser ofte ble nedprioritert på grunn av andre hasteoppgaver som måtte tas først. Forsinkelsen medførte at primærbeskrivelsene i flere tilfeller ble brukt som grunnlag for klinisk behandling. Dette gjelder organgrupper som i perioder har opplevd stort arbeidspress, spesielt abdomengruppen.

I samtaler uttrykte ledelsen bekymring for at overlegene i den ene organgruppen ikke samarbeidet optimalt om å finne løsninger. Dette gjaldt for eksempel håndtering av henvisninger og beskrivelser som samlet seg opp. De påpekte også at det ble rapportert mange avvik om samme tema, og at en organgruppe var spesielt kritisk til bruk av vikarer. Vi fikk beskrevet et høyt konfliktnivå og samarbeidsutfordringer mellom ledelsen og deler av fagmiljøet. Flere leger var bekymret for at ledelsen undervurderte viktigheten av kvaliteten på tjenestene som vikarene skulle levere. Det gjaldt enkelte typer undersøkelser, for eksempel CT eller MR som skulle brukes i vurderinger av behandlingsalternativer ved kreft i tykk- og endetarm. Legene informerte om at vikarene ofte hadde generell radiologisk kompetanse, og flere undersøkelser krever særskilt spisskompetanse.

UNN har opplyst at flere av legene har vært sykmeldt og har opplyst at fraværet har vært arbeidsrelatert. Videre har de opplyst at det er en generell underbemanning som spesielt gjelder overlegegruppen i alle organgruppene.

Underbemanningen i overlegegruppen har også påvirket spesialistutdanningen i avdelingen. Spesialitetskomitéen i radiologi har derfor fulgt med på avdelingen i Tromsø og uttrykt bekymring for kvaliteten på utdanningen. Dette gjelder mulighet for overføring av kunnskap i det daglige arbeidet fra erfarne radiologer til LIS, i kravet til regelmessig internundervisning, opplæring og deltakelse i faglige møter med mer. Dette går igjen utover muligheten til å rekruttere og beholde LIS. Røntgenavdelingen har behov for flere LIS-leger enn de som er tilsatt i dag, men har ikke klart å rekruttere og stabilisere tilstrekkelig med leger til å fylle stillingene. For å håndtere kapasitetsutfordringer benyttes overlegevikarer og private aktører til å utføre undersøkelser.

Alle legene og lederne vi snakket med var enige om at vikarbruk var nødvendig. Innleide vikarer kommer enten fra vikarbyrå eller som ansatt i 0 %-stilling. For å sette vikarer i arbeid ved oppstart, tas de imot av en vikarkonsulent som viser dem rundt på avdelingen og tildeler arbeidslister. Flere av legene opplyste på tilsynsbesøket høsten 2024 at det i praksis også hvilte en del ansvar på de faste ansatte legene, spesielt for å sette nye vikarer inn i systemer og apparater, og det oppleves belastende å håndtere dette i en hektisk hverdag. I organgrupper med mindre belastning fungerte dette bedre. Videre opplyste flere at ikke alle vikarer kjente lokale rutiner godt nok.

På tidspunktet for tilsynsbesøket høsten 2024 forelå det ikke noe system for å kvalitetssikre arbeidet som utføres av vikarer. Ledelsen foretok ikke stikkprøver eller internrevisjoner av vikarenes arbeid. Kvalitetssikring av vikarers arbeid ble beskrevet å fungere bedre ved tilsynsbesøket i juni 2025, noe som dels ble tilskrevet endringer i prosessen med å skaffe vikarer, og dels tett oppfølgning fra avdelingsleder i tett samarbeid med de fast ansatte radiologene.

Det er et løpende tiltak med rekruttering av nye overleger for å styrke det medisinske teamet. En stillingsannonse ligger ute kontinuerlig, men på tidspunkt for tilsynsbesøket var det få eller ingen søkere til stillingene. Samtidig ble det opplyst at samarbeidet med OUS var under innføring. Vi fikk i juni 2025 også opplyst at UNN vil fortsette å benytte kjente og kvalifiserte vikarer for å opprettholde kontinuitet i tjenestene.

Det er også et mål å øke bruken av private aktører for ulike undersøkelser, bl.a. teleradiologi, for å avlaste interne ressurser. Videre er det planlagt samarbeid med andre helseforetak (HF) om røntgenbeskrivelser og MDT-møter (multidisiplinære teammøter). Under tilsynsbesøket høsten 2024 ble deler av MDT-møtene midlertidig utført av St. Olavs hospital. Ved oppfølgingsbesøket i juni 2025 ble vi informert av ledelsen om at alle MDT-møter nå ble gjennomført av avdelingens fast ansatte radiologer. Helsetilsynet mottok imidlertid et varsel 12. september 2025 fra seksjon for gynekologisk kreft, som opplyser at det ikke var noen radiolog tilstede under MDT- møtene i ukene 30, 31 og 32. Det er beskrevet som en alvorlig situasjon som førte til at både utredning og behandling stoppet opp da beslutninger måtte avvente.

For å optimalisere ressursbruken, fikk vi opplyst at ledelsen vurderer om andre seksjoner kan overta deler av intervensjonsdriften, som for eksempel angiointervensjon. Oppgaveglidning er også et tiltak, hvor radiografer kan prioritere enkelte enkle henvisninger. Til slutt vurderes det om flere kjente vikarer kan prioritere henvisninger for å sikre stabil drift.

På tidspunktet for tilsynsbesøket høsten 2024 fikk vi opplyst at det ikke er et tilstrekkelig fungerende avvikssystem. Det er rapportert mange avvik i røntgenavdelingen, med flere hundre tilfeller de siste årene. Mens noen ansatte melder mange avvik, er det andre som melder få eller ingen. De som har meldt avvik opplyste at de ble lite involvert i etterkant, og tilbakemeldingene de mottok var ofte standardiserte. Høsten 2024 opplyste flere ansatte at de ikke så nytten av å melde avvik, og noen brukte alternative kanaler som e-post i stedet for helseforetakets avvikssystem. Ledelsen hadde ikke systematisert avvikene, og det var uklare roller og ansvar når det gjelder å gjennomgå alvorlige hendelser og vurdere konsekvenser for pasientene. Avvikssystemet har blitt benyttet i liten grad, i den forstand at avviksmeldingene ikke har vært gjenstand for behandling i lederlinjen. Kvalitetsutvalgene (KVAM utvalg) i avdelingen hadde ikke hatt møter på en stund under tilsynsbesøket i 2024, men det hadde kommet i gang igjen ved oppfølgningsbesøket i juni 2025. Ved samme besøket i juni 2025 fikk vi demonstrert et nytt avvikssystem, KVIKK, hvor avviksmeldingene blir kategorisert etter type hendelse. Kategoriene er utviklet nasjonalt og benyttes av alle foretak i spesialisthelsetjenesten.

Etter at det ble avdekket at den innleide vikaren (ref. «Vikarlegesaken») hadde brukt uforsvarlig kort tid på å kvalitetssikre røntgensvar ble det gjennomført en regranskning av ca. 1000 pasienter, både undersøkelser han hadde kontrasignert og undersøkelser han hadde beskrevet og signert. Regranskningen omfattet undersøkelser tilbake til 2017. Rapporten viser at det ble avdekket flere tilfeller i kategorien «alvorlig grad av feil». Der man i regranskningen har vurdert at oppfølging av feil kan ha høy hastegrad, har UNN blitt varslet fortløpende. For noen av de eldste undersøkelsene er det gjort funn under regranskningen som kunne tilsi kontroll, men der det ikke anses nødvendig. Det fordi pasienten i ettertid allerede er avklart eller fulgt opp på annen måte , inkludert i forbindelse med kontrollundersøkelse, demonstrasjon eller regranskning lokalt eller ved UNN. Det fremgår ikke av rapporten hvordan de enkelte pasientene er fulgt opp, eller hvilken informasjon de har fått om feil.

I samme rapport har UNN gitt sin vurdering av fem pasienter som var døde på tidspunkt for regranskningen og hvor det ble avdekket alvorlig grad av feil. For fire av disse pasientene ble ikke pårørende informert om at det hadde skjedd svikt i helsehjelpen. UNN har begrunnet dette med at informasjon til pårørende er utelatt da det kunne føre til økt belastning og forvirring ettersom det var stor usikkerhet rundt konsekvensene av feilene. For en pasient ble det radiologiske avviket gjort kjent for pasienten før pasienten døde.

Helsetilsynet fikk på tilsynsbesøket høsten 2024 informasjon om at arbeidsmiljøet utgjør en risiko for kvaliteten på tjenestene og at det har konsekvenser for pasientsikkerheten. Det ble også opplyst at disse utfordringene har vært til stede over lengre tid. Overleger og LIS har høy arbeidsbelastning både på dagtid og i vaktsammenheng. Videre rapporterte både ledere og leger om utfordringer knyttet til samarbeid og kommunikasjon, og en gjensidig tillitssvikt.

På tidspunkt for tilsynsbesøket høsten 2024 var det få arenaer for dialog og kommunikasjonen, men etter at avdelingsleder tiltrådte ble flere arenaer for dialog og samarbeid etablert. Det synes å være en mer stabil arbeidssituasjon da Helsetilsynet var på oppfølgningsbesøk i juni 2025, da flere har kommet tilbake fra sykemeldinger, noe som oppleves positivt for avdelingen.

I forbindelse med tilsynsbesøket i juni 2025 fikk vi informasjon om at maskinparken utgjør en flaskehals for gjennomføring av undersøkelser og prosedyrer. I tillegg var det problemer med en konkret CT- maskin som tidvis stoppet opp uten forvarsel under pågående undersøkelser. Helsetilsynet vurderte at risikoen for alvorlig pasientskade kunne være høy i situasjoner der maskiner stopper uventet. Vi ba derfor i brev 24. juni 2024 om en skriftlig tilbakemelding fra UNN om hvilke risikovurderinger som var gjort knyttet til videre bruk av maskinen, og en konkret plan for oppgradering og investering i maskinparken generelt.

UNN har i brev 8. juli 2025 redegjort for maskinparken og opplyser at mye av utstyret har driftstid over det som kan forventes av modalitetene. UNN har gjort en risikovurdering av deres modaliteter på CT, ultralyd og MR. Her fremgår at CT lab 7, hvor de har fått kassasjonsvarsel, må skiftes ut. De vurderer at det kan oppstå en svært alvorlig pasientskade dersom utstyret stopper under en intervensjonsprosedyre, og risikoen vurderes som moderat. Prosess for anskaffelse av ny CT-maskin er igangsatt, og vil bli presentert på neste styremøte i september/oktober 2025. På lab 7 er annen aktivitet på maskinen redusert for å minimere risiko for nedetid under intervensjon. Risikoen for pasientskader knyttet til nedetid på maskinparken generelt anser UNN også som moderat, ettersom de har flere modaliteter av samme type. Det forberedes en styresak til UNN styret i oktober, der det vil bli presentert en samlet oversikt over utstyr som har blitt gammelt og der det er behov for å starte en utskiftning. Det er iverksatt prosess for innkjøp av ny MR-maskin i Harstad.